.
På årsmøtet i Troms Nei til EU tidligere i høst ble det valgt nytt fylkesstyre. I dag ble det holdt konstituerende styremøte der oppgavene ble fordelt. På bildet ser vi fra venstre kasserer Eli Berg, styremedlem Arne Overrein, styremedlem Marilyn Putney, nestleder Arnhild Lindholm, webansvarlig Tore Ruud, leder Olav Flaate og kvinnekontakt Anne-Lise Isaksen. Klikk her for å finne kontaktinformasjon til styremedlemmene.

I år deltok Troms Nei til EU med stand på landbruksmessa på Storsteinnes. Med seg hadde de rikelig med løpesedler om aktuelle tema som EØS og TTIP/Tisa, og ikke minst jubileumsboka, praktverket Folket sa Nei, ført i pennen av Dag Seierstad. Messa var godt besøkt, og de aller fleste satte stor pris på å få møte Nei til EU på stand, og ikke minst motta litt materiell og få slå av en prat om aktuelle tema. Landbruksmessa på Storsteinnes tar sikte på å tiltrekke både barn og voksne, og hadde en mengde forskjellige utstillere og aktiviteter. Blant annet hesteridning for barn. Messa tar også sikte på å være et lærerikt arrangement som skal gi innsikt i hvordan matproduksjon til bønder faktisk fungerer. Her var også de politiske partiene Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti tilstede. Der Troms Nei til EU også er opptatt av norsk mat og norske arbeidsplasser, fant også de det naturlig å være tilstede. Senere på dagen var det klart for styremøte, der høstens aktiviteter ble planlagt, blant mye annet en EØS-konferanse med El & IT Forbundets leder Jan Olav Andersen, som vil bli en av innlederne, og et seminar om solidaritet med Europas fattige. En uttalelse til støtte for de streikende havnearbeiderne ble også vedtatt. Troms Nei til EU tar sikte på å være tilstede der de kan treffe mennesker for å spre sitt budskap, dele sin kunnskap og treffe Nei-alliansen og stå på for fortsatt å holde Norge utenfor EU. Neste gang kan de treffes på Husøydagan 21-23 august.

Det åpne møtet var et samarbeid mellom Troms Nei til EU og Attac Norge og fant sted på Olsborg, Høgtun torsdag 21. Mai. Til å innlede hadde vi fått tidligere leder av Spire, aktiv i Handelskampanjen og medlem av SVs internasjonale utvalg Harald Sakarias Hansen. Initativtaker og primus motor i Målselv var Attacs Jan-Åge Evenstad, som skal ha stor takk for grundig forarbeid slik at dette møtet kunne finne sted. Tema for det åpne møtet var TTIP og TISA- avtalene – truer de vårt lokaldemokrati? For EU og USA forhandler nå om en handels- og investeringsavtale (TTIP) som kan bety utrygge matfat og dårligere arbeidsforhold, også for Norge gjennom EØS-avtalen. Og forhandlingene om internasjonal handel med tjenester (TISA) kan overstyre blant annet norske helse- og sosialtjenester og kulturpolitikken. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap – TTIP, kalles avtalen EU og USA nå forhandler om, og som kanskje er ferdig i løpet av 2015. Usikre kalkyler for økonomisk vekst brukes for å begrunne behovet for den. Avtalen kan også ses som et forsøk på å beholde den vestlige dominansen i verdensøkonomien. Forbrukerbeskyttelsen, arbeidsforhold, miljøvernet og demokratiet er under press. USA krever for eksempel at matvarer med GMO og klorvasket kyllingkjøtt skal være tillatt på begge sider av Atlanteren. Der lovene før ble til i Brussel, vil vi nå få de fra Washington. Den foreslåtte avtalen om internasjonal handel med tjenester – TISA – trenger inn i forhold som tradisjonelt har vært ansett som innenrikspolitikk: helse- og sosialtjenestene, utdanningsvesenet og kulturpolitikken. Så vi stilte spørsmålet; skal handelsregler overstyre demokratiet? Hansen ledet oss godt og opplysende gjennom nesten 2 timer med foredrag og diskusjoner. De 15 oppmøtte hadde mange spørsmål og var svært engasjerte, naturlig nok, med et så skremmende tema.

Ønsker du at din kommune skal ha et lignende møte? Eller bare mer informasjon? Ta kontakt med fylkessekretær Wibeke Bergheim på e-post: wibeke.bergheim@neitileu.no eller mobil: 99 55 85 48

Leder i Tromsø Nei til EU Anna Margrete Flåm, avtroppende nestleder Bendik Strorvik Nilsen, leder i Nei til EU Kathrine Kleveland og styremedlem Peter Ørebech.
.

2014-05-18 Av: Eli Berg §1-foreninga deltok i 17.-maitoget i Tromsø . . § 1-foreninga blei stifta i 1992 og hadde som eneste formål å verne om Grunnlovens § 1, første ledd med ordlyden: «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændelig Rige». § 1-foreninga deltok med egen fane i Folketoget i Tromsø ved flere 17. mai-feiringer på 1990-tallet, fram til1994. I anledning 200-årsjubileet for Grunnloven og 20-årsjubileet for folkeavstemminga mot EU deltok § 1-foreninga i årets 17.mai-feiring i Tromsø. . 2014-02-22 Kilde: ABCnyheter Island dropper EU-søknaden Regjeringen på Island vil trekke tilbake søknaden om islandsk EU-medlemskap uten å holde noen ny folkeavstemning om saken. Partiene i den borgerlige koalisjonsregjeringen er blitt enige om at søknaden skal droppes, ifølge nyhetsbyrået AFP. Utenriksminister Gunnar Bragi Sveinsson sier til rikskringkasteren RUV at han formelt vil legge fram forslaget om å trekke søknaden, som ble oversendt EU i 2010. – Det var den daværende utenriksministeren som la fram forslaget om en søknad, så det er naturlig at jeg legger fram forslaget om å trekke det tilbake, sier Sveinsson. Beslutningen var ikke uventet, og allerede i august i fjor opplyste regjeringen at den vurderte å oppløse Islands forhandlingsdelegasjon. Forhandlingene med EU ble stanset for over ett år siden. Valget i april i fjor ble vunnet av Framskrittspartiet, som har mange likhetstrekk med Senterpartiet i Norge, og det konservative Selvstendighetspartiet. Da de ble enige om å danne regjering, erklærte de at medlemskapsforhandlingene kun ville bli tatt opp igjen hvis det ble flertall for dette i en folkeavstemning. 2013-12-24 Av: Tore Ruud GOD JUL - med kanel .

. I følge EUs kanelforordning er det bare lov å innta en halv teskje kanel per dag. Men på risgrøten på julaften skal det være mye kanel - uten sideblikk til hva reguleringskåte EU-byråkrater finner på. Selv statsminister Erna Solberg har kritisert forordningen siden den også truer hennes kjære bergenske skillingsboller.

2013-10-14 Av: Tore Ruud EØS-foredrag på Troms Nei til EUs årsmøte .
	I etterkant av årsmøtet i Troms Nei til EU sist lørdag holdt nestleder i Ungdom mot EU, Pål Trautmann Olerud, et interessant foredrag med tittel "EØS - utfordringer og handlingsrom". Innledningsvis slo han fast at EØS-avtalen har et klart politisk tilsnitt. Den er også disproporsjonal da den ensidig bygger på EUs fire friheter, og det er EU-retten som legges til grunn for tolkning og
omtolkning av regelverket. Politikken utformes derfor i stor grad av EU-domstolen, ikke av politikerne. EØS-avtalen er også blitt mer omfattende enn hva som ble framforhandlet i 1992. Det er imidlertid et handlingsrom innenfor EØS-avtalen som EU-medlemmene ikke har. Vi kan avvise direktiver som ikke er EØS-relevant, og vi kan avvise endringer i regelverket. Og sist, men ikke minst, kan vi bruke den avtalefestede reservasjonsretten. Det eksterne handlingsrommet går ut på å si opp hele EØS-avtalen og falle tilbake på frihandelsavtalen som Norge fikk med daværende EF i 1973, og som automatisk trer i kraft idet EØS-avtalen sies opp. Det er heller ikke mulig for EU å innføre store restriksjoner i handelsvilkårene med Norge om EØS-avtalen opphører, da verdens handelsorganisasjon WTO forbyr oppbygging av nye handelsbarrierer.

Lørdag holdt Troms Nei til EU sitt årsmøte i Tromsø. Der ble Tore Ruud fra Harstad gjenvalgt som leder, mens Anne-Linn Lernes Høiseth og Eli Berg fra Tromsø, Olav Flaate fra Sørreisa og Jens-Olav Løvlid fra Balsfjord ble gjenvalgt som styremedlemmer. Nye styremedlemmer ble Aud Jektvik og Anne Lise Isaksen fra Tromsø og Eivind Ditlevsen fra Finnsnes. I tillegg til godkjenning av årsmelding, regnskap og budsjett ble det også vedtatt en arbeidsplan der hovedastsingsområdene for kommende år er EØS, Grunnlovsjubileet og medlemsverving. Årsmøtet vedtok også en uttalelse der man påpeker manglende sammenheng mellom den påtroppende regjeringens uttalte mål om å føre en mer aktiv politikk overfor EU for å ivareta Norges interesser og det faktum at man starter dette arbeidet med å gi etter på områder der selv Stoltenberg-regjeringen satte ned forten.

Kilde: Vett 3 2013.pdf Trenger fiskeri-Norge EØS-avtalen? .
	Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles med en kyststats råderett. Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene,
EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, virkelig positiv dersom utviklingen ikke kan registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser til EUs fiskemarked. Betydningen av denne tollen er sterkt overdrevet. EU får en ny felles fiskeripolitikk fra 1. januar 2014. Det mye omtalte utkastforbudet er kraftig begrenset. Selv om offentlig støtte i utgangspunktet er forbudt etter EU/EØS-reglene, ser vi at EU i praksis subsidierer sine fiskerier og kjøper kvoteandeler i andre farvann. Slik opprettholder EU unionens overdimensjonerte fiskeflåte. Last ned Vett-heftet om Fiskeri og fiskfakseri ved å klikke her.

Det tyske rederiet Deutsche Fischfang Union ble før jul dømt i Nord-Troms tingrettdømt for tyvfiske. Saken kom for retten etter at rederiet nektet å godta en bot for ulovlig fiske i vernesonen ved Hopen i september i fjor. Tidligere har rederiets forsvarer, Hallvard Østgård, sagt at de vil ta saken hele veien til Høyesterett. Målet er å tvinge norske myndigheter til å ta nok en prinsipiell, juridisk vurdering av den omstridte norske fiskevernsonen rundt Svalbard. Svalbardtraktaten gir lik rett til fangst og fiske på Svalbard for borgere fra alle land som har skrevet under traktaten. Den norske stat mener imidlertid at denne friheten stopper ved territorialgrensen, altså 12 nautiske mil fra land. Det synet er flere nasjoner sterkt uenige i. Denne argumentasjonen ble også presentert i tingretten og lagmannsretten, men lagmannsretten avviser dette synet og forkastet dermed anken. Lagmannsretten mener Svalbardtraktaten kun gjelder på land og i territorialfarvannet. Tross utfallet i lagmannsretten, kan rederiet likevel anke saken videre til Høyesterett.

Nettutbyggingen i og mellom EU-landene går altfor tregt til å ta imot all den fornybare kraften som EU-landene planlegger å bygge ut. Blant annet derfor har EU-kommisjonen utarbeidet nye retningslinjer for såkalt transeuropeisk infrastruktur . Retningslinjene gir kriterier for å finne fram til prosjekter av felles europeisk interesse, altså prosjekter som er positive for to eller flere land. Kostnadsfordelingen, for eksempel ved byggingen av en ny kabel eller en annen nettforsterkning, skal i utgangspunktet beregnes ut fra hvem som får nytte av investeringen. Dersom de involverte landene ikke blir enige om kostnadsfordelingen på et infrastrukturprosjekt, skal sammenslutningen av europeiske energiregulatorer (Acer) ta endelig beslutning og pålegge nasjonale tariffer i henhold til dette. Problemet er bare at Norges energiregulator, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ikke er med i Acer, og det er ennå ikke avklart hvordan Norge skal forholde seg til byrået. Det sitter nemlig langt inne for den rødgrønne regjeringen, og spesielt Senterpartiet, å underkaste seg Acer og andre lignende byråer i Brussel. I et høringsinnspill til Olje- og energidepartementet (OED) advarer NVE mot at Norge kan bli sittende igjen med en for stor del av regningen. «Acer har myndighet til å avgjøre kostnadsallokeringen mellom berørte land som skal legges til grunn for investering i en PCI [prosjekt av felles interesse, journ. anm.] Acer kan treffe vedtak om det dersom nasjonale reguleringsmyndigheter ber om det eller ikke blir enige om kostnadsallokeringen mellom landene. Dette er problematisk for Norge, og må eventuelt løses av EØS-komiteen dersom forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen», skriver NVE.

Her er et utdrag av den talen som Islands statsminister, Sigmundur David Gunnlaugsson, holdt til folket under feiringen av selvstendighetsdagen 17. juni:
- Islendingene, vikingenes etterkommere, er svært individualistiske og har problemer med å akseptere autoriteter, for ikke å snakke om undertrykkelse. Dette ble klart demonstrert i Icesave-saken der folket forkastet en avtale det så på som urimelig. Denne avgjørelsen ble senere opprettholdt av en internasjonal domstol, som viste at folks rettsfølelse var en pålitelig rettesnor. Uten å nøle inntok Island den holdningen at gjelden til insolvente banker ikke kunne pålegges folket, og lot seg ikke skremme av trusler fra ulike hold. Som et resultat av dette ser mennesker i hele Europa på Island som modell i kampen mot konsekvensene av den økonomiske tilbakegangen som mange land i Europa nå opplever. De følger med på hva vi gjør her, og vi vil forsøke å være et godt forbilde. Vi islendinger ønsker å delta i internasjonalt samarbeid i hele verden, dele vår erfaring, kunnskap og styrke, men samtidig lære av andre og dra nytte av deres sterke sider. På den annen side vil vi ikke la en internasjonal institusjon fortelle oss at det ikke er mulig å gjøre mer for islandske familier samtidig som det minner oss om viktigheten av å løse problemene etter det økonomiske sammenbruddet. Det var gjennom selvtillit at det islandske folket skapte sin velferd. Lederne i kampen for selvstendighet henviste til vår historie for å vise islendingene at de har god grunn til å tro på seg selv. De visste at for å oppnå resultater, må du tro at målene kan nås. Island har nådd langt ved vår tro på oss selv. Og suksesshistorien vil fortsette om vi ikke mister denne troen. I de senere årene har noen sagt at det ikke er bra å vektlegge Islands sterke sider, og at man bør tone ned vår historie og tidligere prestasjoner. Det blir hevdet at alt som skjedde var mer eller mindre uunngåelig. At for mye vekt er lagt på våre suksesser og for lite på ting som ikke har fungert bra. Dette har blitt fulgt opp ved å så tvil om verdien av suverenitet. Suverenitet innebærer at islendingene tror at det vil være best hvis de er ansvarlige for sine egne saker og har full kontroll over sine ressurser og ansvar for sin skjebne. Det er ikke mulig å si "Selvfølgelig støtter jeg Islands suverenitet, men verden er blitt så komplisert for en liten nasjon, den internasjonale handelen har blitt så stor, og overnasjonale forbund har blitt så sterke ..." Hva med å legge til at vi kanskje ikke kan styre oss selv likevel? Kanskje det beste ville være å overlate det til en fremmed makt? Islendingene visste alle disse tingene da de kjempet for sin uavhengighet. Forskjellen er at forholdene den gang på alle måter var vanskeligere enn de er nå. I det 19. århundre, da en håndfull land hersket over praktisk talt hele verden, mente et folk på bare 50.000 mennesker på ei øy i Nord-Atlanteren at det ville være uavhengig med rettigheter på linje med land der befolkningen ble regnet i millioner, og der koloni-og militærmakt styrte verden. Denne overbevisningen er noe vi aldri må miste.

Slik er demokratiet, sa utenriksminister Gunnar Bragi Sveinsson da han ga EU-kommisjonen beskjed om at Island ikke vil fortsette forhandlingen om medlemskap i EU. Avgjørelsen om å sette bom for forhandlingene om EU-medlemskap har vært ventet siden det konservative Selvstendighetspartiet og Senterpartiet vant valget og inngikk regjeringssamarbeid. De to partiene er EU-motstandere, i motsetning til Sosialdemokratene som ledet den forrige regjeringskoalisjonen. Turen til Brüssel var Sveinssons første utenlandsreise etter at han ble utnevnt til utenriksminister for tre uker siden. I samtalen med Stefan Fule, EUs ansvarlige for forhandlinger om medlemsskap, fastslo han først at hensikten med turen var å gi beskjed om at Islands nye regjering har besluttet å ta en pause i forhandlingen. Men vi er en del av Europa og vil styrke våre forbindelser på andre måter, sa Sveinsson videre. Alltinget skal behandle landets standpunkt til videre forhandlinger med EU. Fule innrømmet på en pressekonferanse at Islands avgjørelse var et hardt slag for ham personlig. Han oppfordrer Island til å ta en rask avgjørelse på om regjeringen har til hensikt å gjenoppta forhandlingene eller ikke. Etter Fules mening er ingen tjent med forhandlingspause på ubestemt tid. Den nylig avgåtte regjeringen på Island innledet samtalene om medlemskap i 2010. På det tidspunkt var landet i dyp økonomisk krise etter at landets tre største banker hadde gått overende i 2008. Umiddelbart etter bankkrakket viste meningsmålinger et lite flertall for EU-tilslutning, men stemningen snudde fort og allerede før forhandlingene startet mente 56 prosent av islendingene at søknaden burde trekkes.

Den nye regjeringen vil stoppe medlemskapsforhandlingene med EU, bekrefter påtroppende politisk rådgiver for den nye statsministeren på Island. Regjeringen vil ta en pause i forhandlingene om EU-medlemskap. De vil bare komme i gang igjen dersom et klart flertall i en folkeavstemning ønsker det. Det bekrefter Johannes Skulason, som blir politisk rådgiver for Islands statsminister fra i morgen av. Ett av de punktene som vil vekke internasjonal oppsikt, er at den nye regjeringen vil stoppe de pågående og langdryge forhandlingene om EU-medlemskap, som Islands tapende sosialdemokrater fikk i gang. Tidspunkt for en folkeavstemning om å gjenoppta EU-forhandlingene, er ikke fastlagt, forteller Skulason. Torsdag klokka 17 norsk tid skal den nye koalisjonsregjeringen presentere seg for president Ólafur Ragnar Grímsson. Ny statsminister blir Sigmundur David Gunnlaugsson, som er partileder for Fremskrittspartiet. Med sine 38 år blir han tidenes yngste statsminister på Island. Selvstendighetspartiets leder Bjarni Benediktsson blir finansminister.

Det ble en lang middag før Arktisk Råd hadde avgjort hvem som skulle få observatørroller i rådet. EU slipper ikke inn som fullverdig observatør i Arktisk Råd før striden med Canada om selfangst er løst. «No seal, no deal» var det som ble sagt i korridorene under møtet i Kiruna. For urbefolkninga på Grønland, er selfangst et viktig livsgrunnlag, og selfangsten begeistrer ikke EU. I går overtok Canada stafettpinnen som leder av rådet, og det ble en lang middag for rådsmedlemmene før avgjørelsen falt for EU. Til lenge etter hovedretten var det uklart om vi i det hele tatt ville få en beslutning. Det kunne rett og slett blitt en blokkering slik at vi måtte utsette hele spørsmålet til et senere ministermøte, sa utenriksminister Espen Barth-Eide like etter at beslutningen hadde falt. Nordisk råd slapp likevel å vente før de fikk svar. Heldigvis, det tror jeg var bra både for oss som er medlemmer i Arktisk Råd, og jeg tror det var bra for observatørene at dette ble oppklart nå. Interessen er stor for å følge arbeidet i rådet. Kina ble innvilget observatørstatus, det samme ble Japan, India, Sør-Korea, Italia og Singapore. EU innvilges altså ikke en fullverdig observatørrolle før selstriden er løst. Å gi landene en observatørrolle er viktig. Det bekrefter også Arktisk råds rang når det gjelder håndteringen av Arktis. Samtidig må observatørene underskrive grunnprinsippene rådet deler. Det går blant annet på at vi skal ta vare på miljøet, samarbeide med urfolksorganisasjonene, og at vi rett og slett har en ansvarlig forvaltning av Arktis, sier Barth-Eide.

EU-motstanden er kraftig styrket i Alltinget etter lørdagens valg på Island. Sosialdemokratene, som er det eneste partiet som ønsker at Island skal bli medlem av EU, gikk tilbake fra 29,8 prosents oppslutning ved forrige valg til bare 12,9 prosent. Mandatfordelingen er som følger (forklaring i parentes): Selvstendighetspartiet (Høyre) 19 plasser, Framskrittspartiet (Senterpartiet) 19 plasser, Sosialdemokratene 9 plasser, Venstre Grønne (SV) 7 plasser, Lys Framtid (nytt parti) 6 plasser, Piratpartiet (nytt parti) 3 plasser.

EU har tatt et skritt i retning forbud mot utkast av fisk etter en avstemning i EU-parlamentet onsdag. EU jobber med en reform av fiskeripolitikken sin der et viktig punkt er utkast av fisk, en praksis som tærer på allerede pressede fiskebestander. Etter EUs regler har det vært påbudt å kaste ut fisk man ikke har hatt kvote på. Norge har i 25 år hatt forbud mot utkast og plikt til å ta i land all fanget fisk. I henhold til forslaget som Parlamentet stemte for onsdag, skal det innføres utkastforbud i EU fra 2014. Forslaget setter også bindende mål for å stoppe overfiske. Fiskerikommissær Maria Damanaki ønsker vedtaket velkommen og sier Parlamentet nå har banet vei for forhandlinger med fiskeriministrene i EUs råd så ny praksis kan vedtas. Irland har uttalt at de håper på en endelig avtale før de avslutter formannskapet i EU til sommeren. Damanaki kaller praksisen med å dumpe fangst for sløseri «vi ikke lenger har råd til».

Kinas ambassadør talte flammende for Arktisk råds arbeid med forskning og miljøvern da han gjestet Kirkeneskonferansen tirsdag. De nye fraktrutene til Europa peker seg ut som den viktigste grunnen til at landet vil ha fast observatørstatus i rådet. Zhao Jun framhevet at en bærekraftig utvikling i Arktis er i interessen til hele det internasjonale samfunnet, og at den beste løsningen er å samarbeide om å sikre bærekraftig utvikling når isen gradvis smelter. Ambassadøren nevnte også olje- og gassreserver, men brukte mest tid på å snakke om Kinas interesser for de nye sjørutene. I desember leverte landet sin nye søknad om permanent status i Arktisk råd. Som en stat nær Arktis, og en potensiell bruker av denne vannveien, er det naturlig og rimelig at Kina deltar i de arktiske spørsmålene. Vi vil gi våre bidrag som en konstruktiv partner, sa Zhao Jun under sitt innlegg i konferansen. Ambassadøren berømmet rådets innsats, og forsikret at Kina også vil gjøre sitt for forskning og miljøvern. Han framhevet også at de vil lytte sterkt til de forskjellige urfolkene i de arktiske landene. Samarbeidet må være grunnlagt på en lovfestet respekt for hverandres rettigheter. Dette vil binde landene til fred, stabilitet og bærekraftig utvikling i regionen, sa Zhao Jun.

Den store internasjonale konferansen Arctic Frontiers som begynte i Tromsø i dag fokuserer på utviklingen i nordområdene. Det er spesielt viktig å ta vare på urfolkssamfunn, sa Aqlukkaq under åpningen. Hun er også historisk, var den første fra Inuk-tribe, som ble utnevnt som minister i Canada. I mai overtar hun lederskapet i Arktisk Råd etter den svenske utenriksministeren Carl Bildt. Urfolk vil bo i tradisjonelle områder og de vil livnære seg slik forfedrene har gjort det gjennom flere generasjoner, sier Aglukkaq. Hun forventer at urfolk får delta aktivt i prosessene for å få en positiv utvikling i nord. Samer, inuitter og mange andre urfolk lever av det naturen gir oss. Vi er jegere og fiskere, men det er også viktig å skape levedyktige og stabile arbeidsplasser, sier helseministeren. Hun forventer at dialogen mellom Arktisk Råd og urfolk styrkes, og at de tradisjonelle stemmene fra mange urfolkssamfunn kan være med på å påvirke utviklingen i Arktis. Utenriksminister Espen Barth Eide sier at interessemotsetningene er store, men det viktigste er å respektere konvensjoner og lover i de ulike land, som ivaretar utviklingen i arktiske urfolkssamfunn. Han skjønner bekymringen blant urfolk og sier at det er viktig å utnytte det potensialet for verdiskapning og arbeidsplasser – som ligger i store mengder i nordområdene. Prinsipielt så er dette ikke et nytt problem og dette er vekst og vern problematikken som vi har holdt på med i mange år. Vi er et land som ønsker å ta vare på miljø og samtidig lever vi av å utnytte naturressurser, sier utenriksminister Barth Eide.

Etter flere runder med forhandlinger er Norge blitt enig med EU om årets fiskekvoter i Nordsjøen og Skagerrak. Avtalen om forvaltningen av fellesbestandene ble undertegnet klokken 6.30 fredag morgen i Irland, sier Norges forhandlingsleder Ann Kristin Westberg. EU er en viktig partner for oss på fiskeriområdet, og vi har i fellesskap tatt nye steg for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i en pressemelding. Fiskeriforhandlingene med EU omfatter flere vanskelige elementer, men det har i år vært et godt samarbeidsklima, og vi har fra begge parter vist stor vilje til å finne løsninger, sier Berg-Hansen. Ett av punktene som kompliserte forhandlingene, er en ordning med bytte av kvoter. Norge tilbyr EU torskekvoter i Barentshavet som EU kompenserer med kvoter til norske fiskere i Unionens farvann. Byttebalansen er en utfordring på grunn av rekordhøy torskekvote i Barentshavet, og det har vært vanskelig å finne tilstrekkelige og reelle kvoter for norske fiskere i EUs farvann. Vi har likevel klart å finne en akseptabel balanse, mener Berg-Hansen.

Island har lagt samtalene om et mulig EU-medlemskap på is fram til valget i april. Det opplyser utenriksminister Ossur Skarphedinsson mandag, ifølge kringkastingsselskapet RUV. Vi har besluttet å bremse diskusjonen om EU-medlemskap til etter valget. Det er mest praktisk siden det er vanlig at en ny regjering setter sitt preg på en så viktig sak, sier Skarphedinsson videre. At samtalene legges på is, innebærer blant annet at koalisjonsregjeringen, der sosialdemokratene samarbeider med miljøpartiet, ikke kommer til å ta opp nye medlemskapsspørsmål før etter valget. Det vil heller ikke blitt tatt avgjørende beslutninger i spørsmål som fortsatt er oppe til diskusjon. Koalisjonsregjeringen til statsminister Jóhanna Sigurdardóttir tok initiativ til å søke EU-medlemskap i 2009 etter at den islandske banksektoren brøt sammen som følge av den globale finanskrisen.

Norge og EU møtes denne uka til en ny runde om fiskekvotene for 2013. Så lenge kvoteavtalen ikke er på plass, kan ikke EU-fiskere fiske i norsk sone, og omvendt. De årlige kvoteforhandlingene mellom Norge og EU om fellesbestander i Nordsjøen ble avsluttet uten enighet i desember. De gjenopptas i den irske småbyen Clonakilty tirsdag og skal etter planen avsluttes torsdag. Norges forhandlingsleder Ann Kristin Westberg har god tro på at de nå skal få kvoteavtalen i havn. Så lenge avtalen ikke er på plass, kan vi ikke fiske i hverandres soner, bortsett fra i Skagerrak. Dersom denne situasjonen vedvarer, skaper det problemer. Mange EU-fartøy fisker til vanlig i norsk sone, sier hun. EU og Norge skal fastsette kvoter på flere fiskebestander i Nordsjøen, som torsk, nordsjøsild, sei og blåkveite. Norge og EU skal også bli enige om bytteforholdet på EUs andel av den rekordstore torskekvoten i norsk økonomisk sone. Her er problemet at EU ikke har tilsvarende sterke fiskebestander å bytte med. Partene skal også bli enige om et forvaltningsregimer for sild og sei. Westberg ser likevel ikke noen uoverstigelige hindre i forhandlingene. Når det ikke ble enighet i Bergen i desember, var det på grunn av manglende intern avklaring i EU, sier hun. EUs fiskeriministre ble like før jul enige om midlertidige kvoter for 2013, slik at fiskerne ikke skulle tvinges til landligge etter nyttår. De midlertidige kvotene er 35 prosent lavere enn fjorårets. Norge har også fastsatt midlertidige kvoter, inntil en avtale med EU er på plass. EU og Norge skal også bli enige om et felles utgangspunkt i de vanskelige forhandlingene om et felles forvaltningsregime for makrell. Etter at makrellen endret vandringsmønster, har Island og Færøyene etter norsk syn mangedoblet sitt uttak av makrell, uten at det er avtalt med Norge og EU. Det er ennå ikke fastsatt noen dato for nye makrellforhandlinger med Island og Færøyene, opplyser Westberg.

En tilsynelatende oppsiktsvekkende og krystallklar uttalelse fra statsminister Stoltenberg, viser seg trolig et mesterstykke i tåketale. I forbindelse med NHOs energikonferanse den 9. januar, kom det et par sterke, og nesten sensasjonelle, uttalelser som tilsynelatene sto i sterk kontrast til NHOs forhåndsannonserte budskap om å satse på mer krafteksport og flere utenlandskabler. LO-sjef Roar Flåthen startet og ble fulgt opp av statsminister Jens Stoltenberg. Begge fryktet betydelig høyere strømpriser til industri og forbrukere om eksportnettet styrkes ytterligere. Ifølge NRK uttalte Flåthen at det ikke var aktuelt med flere utenlandskabler så lenge det er norske forbrukere som må betale prisen. Statsminisereren var mindre klar – han advarte mot ”storstilt eksport av vannkraft” og mot ”frislepp av krafteksport”, samtidig som han viste til de (3) kablene som er under bygging/prosjektering og som han ikke hadde motforestillinger mot (bortsett fra at utenlandskabler normalt vil føre til ”dyrere strømregning” og at de vil ”svekke forsyningssikkerheten”). Har Flåthen og Stoltenberg endret oppfatning av utenlandskablene, slik Bellona hevder i en pressemelding, eller er uttalelsene ledd i valgkampen, altså at de sier det motsatte av hva de egentlig mener? Roar Flåthens uttalelse virker troverdig, selv om han for et drøyt år siden skrev under på en ”felles plattform” med NHO, der LO og NHO gikk inn for ”samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser”. Nå er Flåthens minimumsforslag at ”dette må vi konsekvensutrede, det er ikke gitt at dette vil være bra for Norge”. Med Stoltenberg er det verre. Han akseperer de 3 nye kablene som er under bygging/prosjektering. Så seint som i fjor sommer var Stoltenberg ens ærend i Tyskland og England og forhandlet fram avtaler om nye kabler til de to landene. Og det er nettopp disse kablene (og eventuelt ytterligere to kabler som ligger på vent) som er problemet. Med den kabelen til Danmark som er under ”utrulling”, vil eksportkapasiteten komme opp i over 40 TWh (mens vårt overskudd normalt er 4 TWh pr. år – det kan trolig stige litt de nærmeste årene). Med ytterligere to kabler blir eksportkapasiteten omtrent halvparten av den norske vannkraftproduksjonen på ca. 140 TWh, noe som vil gjøre det mulig langt på vei å tømme de norske magasinene før jul. Det er dette kraftbransjen kaller ”tørrår”. Denne formen for galskap vil koste det norske folk milliardbeløp, og bli en av de største feilinvesteringer i Norge gjennom tidene.

Færøyene var den første nasjonen som ga en hjelpende hånd til Island da økonomien kollapset i oktober 2008 ved å gi et nødlån på 300 millioner danske kroner. Forrige uke annonserte den islandske regjeringen at den hadde betalt tilbake lånet i sin helhet. I 2008 uttalte tidligere statsminister på Island Geir Haarde at lånet var et tegn på ekte vennskap. Finans- og økonomiminister Katrín Júlíusdóttir møtte Færøyenes finansminister Jørgen Niclasen i forrige uke for å diskutere videre utvikling og samarbeid mellom de to landene.

Flertallet i utenrikskomitéen i det islandske parlamentet la i går fram forslag om at Islands søknad om å bli medlem i EU legges til side. Saken skal heller ikke tas opp igjen uten at dette er akseptert i en folkeavstemning. Flertallet ble dannet av representanter for Selvstendighetspartiet, Framskrittspartiet, som er i opposisjon, og Jón Bjarnason, alltingsmedlem for Venstre Grønne og tidligere fiskeri- og landbruksminister, samtidig som hans parti er en del av den styrende koalisjonen. Forslaget vil bli fremmet for Alltinget for å finne ut om flertallet av parlamentsmedlemmene vil støtte det. Tidligere denne måneden sa Árni Þór Sigurðsson, alltingsrepresentant for Venstre Grønne og leder for utenrikskomitéen, at han ønsket å bremse Islands tiltredelsesprosess til EU fram til valget som er planlagt i april neste år. En ny regjering vil da få oppgaven med å beslutte om forhandlingene skal fortsette eller ikke. Det er imidlertid ikke forventet at han vil støtte forslaget fra flertallet i utenrikskomitéen.

Den svenske landsbygda kan miste en femdel av støtten. Det siste forslaget til EUs langtidsbudsjett inneholder en reduksjon på 22 prosent av Sveriges bygdeutviklingprogram. For første gang sirkulerer tallene utenfor de innerste kretser i Brüssel om hvordan landsbygdsstøtten skal fordeles mellom medlemslandene. Informasjonen finnes i de mindre offisielle delene av rådspresident Herman van Rompuys nyeste forslag til langtidsbudsjett. I de helt offisielle delene av forslaget ble den totale støtten til landsbygdsprogrammet skåret ned, og de lekkede tallene viser hvordan kuttene vil slå ut for det enkelte land. Sverige tilhører dem som taper mest, med en nedgang på 22 prosent i forhold til dagens budsjettperiode. LRFs styreleder Helena Jonsson har ikke sett tallene før, men konstaterer at en så stor reduksjon av landsbygdsstøtten vil være svært merkbar for svenske bønder. Og for en regjering som har framhevet landsbygdsstøtten som den gode delen av EUs landbrukspolitikk, vil det være en fiasko. Helena Jonsson trekker paralleller til mobiliseringen som har skjedd blant ministrene til støtte for snusen. Ingen snakker om full krig for å forsvare landbruksstøtten.

De skotske kommunene har fått tilbakebetalt storparten av investeringene de tapte i 2008 under den islandske bankkollapsen. En gruppe skotske kommuner investerte nesten 47 millioner pund i det islandske banksystemet i et forsøk på å tjene penger på den eksepsjonelt høye renten. Flere kommuner i gruppen fortsatte også med disse investeringene, selv etter at internasjonale byråer begynte en raskt nedgradering av kredittratingen av islandske banker. Da systemet brøt sammen i oktober 2008, fryktet kommunene og utallige andre investorer, at pengene deres hadde gått tapt. Nå rapporteres det at storparten av pengene er tilbakebetalt, og gjenreisingen av den islandske økonomien fortsetter å imponere utenforstående. Tidligere i år ble det hevdet at islandske finansinstitusjoner fortsatt skyldte om lag 26 millioner pund til skotske kommuner. Imidlertid har betydelige tilbakebetalinger de siste månedene kuttet det skyldige beløpet med nesten 50 prosent. Cameron Buchanan, den skotskefødte lederen av den islandske konsulatet i Edinburgh, sier i en kommentar: "De har løftet seg opp etter håret. Oppgangen er virkelig bemerkelsesverdig. Bankkrisen har gjort dem mer og mer bestemt på å betale alt tilbake."

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov roser Finland for landets positive holdning til å utstede visa. Ikke alle er like glade for Finlands visumpolitikk. 1,2 millioner Schengen-visa ble utstedt av Finland til russiske borgere i fjor. I år vil tallet bli enda høyere. Finland står nå for en tredel av alle Schengen-visa som blir utstedt i Russland. De 150 ansatte ved det finske visumsenteret i St. Petersburg jobber to skift, og ingen andre sentre i verden utsteder flere visa. Finland øker også antall visa til russerne i nord, en økning på 23 prosent i fjor. Antallet finske visa til russerne økte med 25 prosent i første halvår i år sammenlignet med samme periode i 2011. "Jeg vil gjerne takke Finland for landets positive holdning til å gi visum," sa utenriksminister Lavrov da han besøkte Helsinki i august. Russlands ønsker full visum-frihet med EU. Det vil ikke skje i morgen. Saken er fortsatt et kjernepunkt i forholdet mellom Russland og EU. Blant russere er Finland sett på som det enkleste av de 26 Schengen-landene å få visum til. Med visum til Finland kan russerne reise fritt til alle andre Schengen land så lenge Finland er det første og viktigste landet de besøker. I praksis får mange russere et finsk Schengen-visum, krysser grensen til Finland for shopping og reiser deretter videre til andre europeiske land. Det er god butikk for Finland. I fjor brukte russiske besøkende rundt en milliard euro i Finland. Mange andre Schengen-land er kritiske til den liberale finske visumpolitikk. En tidligere diplomat, Heikki Talvitie, ønsker velkommen strømmen av russiske kjøpere til Finland, men foreslår en bedre samordning av reglene. "Det kan ikke fortsette mye lenger slik som nå. Vi trenger samordning mellom Schengen-landene", sier Talvities.

Arbeidsledighetstallene i eurosonen fortsetter å stige. I oktober var 11,7 prosent av befolkningen uten jobb, viser tall fra Eurostat. Det betyr at nærmere 19 millioner mennesker i eurosonen er arbeidsledige. Fra måneden før, da ledigheten lå på 11,6 prosent, har ytterligere 170.000 arbeidsplasser gått tapt. Den høyeste arbeidsledigheten blant medlemslandene var i Spania, hvor den ligger på 26,2 prosent. Østerrike har de laveste tallene. Der er 4,3 prosent uten arbeid. I Tyskland og Nederland ligger ledigheten på henholdsvis 5,4 og 5,5 prosent.

Erkebiskop Desmond Tutu og to andre fredsprisvinnere protesterer mot at Nobels fredspris i år ble tildelt EU. «EU er åpenbart ikke den forkjemperen for fred som Alfred Nobel hadde i tankene da han skrev sitt testamente», heter det i et åpent brev fra sørafrikanske Desmond Tutu, Mairead Maguire fra Nord-Irland og Adolfo Perez Esquivel fra Argentina. De tre mottok Nobels fredspris henholdsvis i 1984, 1976 og 1980. I brevet hevder de at Nobelkomiteen har foretatt en ulovlig redefinering av fredsprisens innhold og ber om at Nobelkomiteen må respektere de opprinnelige ønskene i Alfred Nobels testamente. De ber også om at EU ikke må få utbetalt de rundt 6,8 millioner kronene som fredsprisen innebærer.

Danmarks utenriksminister Villy Søvndal skal 29. november til Canada for å forhandle om grensen mellom Grønland og Canada. Den danske utenriksministeren skal møte sin canadiske kollega John Baird. Og den danske utenriksministeren ser fram til å løse grensekonflikten. Vi beveger oss framover i en god prosess om disse avtalene. Jeg skal til Canada med henblikk på å komme enda videre i forhandlingene, men jeg tror at det er for tidlig å konkludere i prosessen. Vi har ikke kommet til veis ende ennå, sier utenriksminister Villy Søvndal etter et møte i Folketingets utenrikspolitiske nemnd. Han tilføyer at det i denne omgang ikke kan forventes resultater i forhandlingene om Tartupaluk/Hans Ø, men at sakene om sjøgrensen og Tartupaluk kan påvirke hverandre. Det er to atskilte prosesser, men selvfølgelig påvirker de hverandre på den måten at når den ene lykkes godt, så spiller det også over på den andre, sier Villy Søvndal. Striden om øya Tartupaluk startet i 1973. Det har vært forhandlinger mellom Danmark/Grønland og Canada i årevis. Medlem av Folketingets utenrikspolitiske nemnd, Sara Olsvig, ser fram til grenseforhandlingene. Det er mitt inntrykk at det er god kontakt mellom de grønlandske selvstyremyndighetene og utenriksministeren. I første omgang skal sjøgrensen mellom Grønland og Canada på plass, og så kommer det spennende om Tartupaluk. Det har tidligere vært meldt om at man selvfølgelig vil forhandle på bakgrunn av internationale avtaler. Det gjelder generelt for hele Arktis, og her er det i alles interesse å bevare et godt samarbeid, især når vi står overfor store felles utfordringer, framhever Sara Olsvig.

Flertallet av islendingene ønsker å trekke landets søknad om å bli EU-medlem. Dette ifølge en ny meningsmåling som ble offentliggjort nylig. Målingen er produsert av Capacent Gallup for Heimssýn, den islandske bevegelsen mot EU-medlemskap. 53,5 prosent ønsker å skrote EU-søknaden ifølge målingen mens 36,4 prosent ønsker å opprettholde den. Resten var usikker. Hvis bare de som har besteemt seg telles med, er det 59,5 prosent som vil at søknaden skrotes mens 40,5 prosent ønsker å fortsette forhandlingene. En lignende måling ble gjennomført av Capacent Gallup for Heimssýn i juni 2011 der 51 prosent ønsket å trekke EU-søknaden mens 38,5 prosent var imot det. Støtten til å trekke søknaden har dermed vokst, mens støtten til medlemskapsforhandlingene har gått ned. Forskjellen mellom dette resultatet og meningsmålinger om hvorvidt islendingene ønsker å bli med i EU skyldes at en liten del av dem som er imot medlemskap ønsker at saken går til en eventuell folkeavstemning for å bli forkastet av folket.

Håndheving av et EU-direktiv kan skape enda mer trafikkaos enn det er i dag på norske vinterveier. Det blir total stillstand med all transport i Norge dersom EU-direktivet innføres, advarer sjåførlærer Kjell Kristian Krane i Buss-og vogntogskolen i Narvik. Det er muligheten til å løfte boogien som er hovedårsaken til at norske vogntog går og går. Mens utenlandske vogntog står på nordnorske vinterveier. Med et enkelt knappetrykk heves det bakerste hjulparet. Og vekten på drivhjulene økes med hele ni tonn. Når det blir glatt oppover og gjerne også nedover bakker, så gjør vi ei vektoverføring med noen små tastetrykk. Fordelen er at vi får mer marktrykk, det vil si at vi får større mulighet til å trekke oss framover. De vogntogene som ikke har denne kombinasjonen har ingenting på norske vinterveier å gjøre, mener Krane. Men Vegdirektoratet vil ha slutt på denne muligheten. I følge direktoratet ble EU-direktivet innført allerede i 1998. Men det er først nå gjennom ei ny forskrift at det kan bli håndhevet. Nå har det vært en praksis over år at man har kjørt i strid med EUs regelverk. Og det kan ikke myndighetene lenger bare sitte og se på, sier avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, Jon Motnes. Samtidig har over 100 vogntog, de aller fleste utenlandske, skapt trafikkaos på norske vinterveger i høst. Som regel har kjøretøyene dårlige dekk, og er ikke ustyrt med boogi-funksjon.

2012-11-12 Av: Tore Ruud Vellykket landsmøte i Nei til EU på Hamar .

. Nei til EU hadde landsmøte på Hamar i helga. I tillegg til vanlige landsmøtesaker var det hilsningstaler fra samarbeidende organisjasjoner og partier i Norge samt våre søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Island. Tiden ble også benyttet til seminarer og plenumsforedrag i tilknytning til krisen i EU og virkningen av påtvungne EU-regelverk i Norge. På bildet sees fra venstre gjenvalgt styremedlem i Nei til EU Aud Jektvik, fylkesleder Tore Ruud, fylkesstyremedlem Eli Berg, fylkesstyremedlem Jens-Olav Løvlid, leder i Harstad/Kvæfjord Ungdom mot EU Ida Rabben Trælnes, fylkesstyremedlem og leder i Sørreisa Nei til EU Olav Flaate og fylkesstyremedlem Anne-Linn Lernes Høiseth. .

Økt norsk ostetoll bryter verken med WTO- eller EØS-avtalen. Det er ingen grunn til ostekrig, sier Danmarks handelsminister etter møte med utenriksminister Espen Barth Eide. Vi har ikke behov for noen krig. Jeg fortsetter å være uenig i Norges skjerpelse av toll på ost. Men det Norge har gjort, er ikke brudd på verken WTO- eller EØS-avtalen, og dette skaper ikke dype skår i forholdet mellom Norge og Danmark. Det sier Danmarks handelsminister Pia Olsen Dyhr. Senest i ABC Nyheter tirsdag reiste den danske parlamentarikeren Kim Andersen tvil om det Norge har gjort, er lovlig innenfor EØS-avtalen. Vi møter Pia Olsen Dyhr i den finske riksdagsbygningen umiddelbart etter et møte hun hadde med utenriksminister Espen Barth Eide - et møte som på forhånd ble karakterisert i dansk presse som «et viktig slag i ostekrigen mot Norge». Vi fikk en konstruktiv diskusjon om hva dette betyr for Danmark. Men den norske ministeren fortalte også hva utfordringene er for norsk landbruk, sier Olsen Dyhr. Er ostekrigen over? Min klare forventning er at Norge ikke fortsetter med tollskjerpelser på andre områder. Jeg mener tollendringene som er vedtatt, vil bety begrensning også av dagens ekskport fra Danmark, men det er avhengig av hvordan de tekniske reglene blir utformet, sier den danske ministeren.

Den norske transportbransjen er i ferd med å utraderes, mener Bjørn Tore Bråten. Han er leder i Polarsirkelen Transportarbeiderforbund. NRK viste på nyhetene i går kveld at et av de store norske transportselskapene ansetter utenlandske sjåfører i stor stil gjennom selskaper i Polen og Slovakia. Selskapet det gjelder er Bring, som ved flere anledninger tidligere har vært i søkelyset. Utenlandske sjåfører ansatt i Øst-Europa lønnes inntil 80–90 prosent lavere enn norske kollegaer, viser en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt. Det er ille at Norge godtar at noen går på luselønn, mens andre har tariff. I byggenæringa har de greid å få på plass et system som garanterer utenlandske bygningsarbeidere minstelønn. Det bør man få til i transportnæringen også, sier Bjørn Tore Bråten. Svein Thomassen, som sitter i Konsernrådet i Norsk Transportarbeiderforbund, forteller at sjåførene som hyres inn får ei lønn på 1200 euro i måneden. Det er betenkelig at et statlig eid selskap ikke tar dette mer alvorlig, sier Thomassen. Forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom liker situasjonen dårlig. Han sier at det er uheldig at Posten og Bring benytter seg av utenlandske sjåfører, og dermed er med på å presse de norske sjåførene ut av bransjen.

Studentorganisasjonen Studenter mot EU ble nektet å stå med informasjonsstand og reklamere for sitt synspunkt av ledelsen for Universitetet i Tromsø, mens Statoil fikk innpass. Hvorfor skal det være så vanskelig å få til politisk debatt på campus, spør Ragni Stene fra Studenter mot EU. Deres arrangement “EU får fredsprisen – fortjent eller ikke?” må nå holdes på rom C-1007 på SVHUM, hvor oppsatte piler må tas i bruk for å lede folk riktig vei. Vi fikk ikke lov til å holde det i Bazinga og føler de aktuelle debattene blir skjøvet helt ut til siden av universitetet, sier hun. Hvorfor i all verden kan ikke UiT tåle å ha politisk debatt på campus? Både hun og Overrein fra Studenter mot EU mener universitetet er det mest naturlig stedet for meningsutveksling. De opplever UiT som et sted som oppfordrer til et politisk- og samfunnsengasjement, og synes det er merkelig at man ikke får promotere det. Det oppleves som å bli satt kjepper i hulene for når det skal være så vanskelig, sier de og poengterer at dette er et debattarrangement hvor også Europeisk ungdom er invitert. De synes også det er merkelig at Statoil får lov til å legge ut reklame for sitt arrangement på alle bordene i kantina når de blir ansett som noen av de mest kommersielle.

«Europas nære framtid er avhengig av de nær 94 millioner europeerne mellom 15 og 29 år. I tillegg til de utfordringene ungdom gjennom generasjoner har møtt ved overgangen til voksenlivet, vil denne generasjonen møte utfordringene ved en fullstendig globalisert økonomi og de må ta ansvaret for en aldrende befolkning. Derfor er det svært bekymringsfullt at disse ungdommene har blitt så hardt rammet av den økonomiske krisa. Bare 34 % av dem var i arbeid i 2011, det laveste nivået Eurostat noensinne har registrert.» Slik innleder en gruppe forskere ved det europeiske arbeidsforskningsinstituttet, Eurofound, sin siste rapport om ungdom som faller utenfor. Eurofound-forskerne har beregnet det økonomiske tapet til 153 milliarder euro. Det tilsvarer vel tusen milliarder norske kroner, eller nesten et norsk statsbudsjett. For sju av de 26 EU-landene utgjør tapet mer enn to prosent av landenes brutto nasjonalprodukt. Forskerne advarer også om de sosiale konsekvensene: Demonstrasjonene i Italia, Spania, og Storbritannia, samt veksten i ekstreme politiske grupper i Skandinavia og Sentral-Europa bør få alarmklokkene til å ringe, heter det i rapporten.

Lørdag hadde Island folkeavstemning der folket ble bedt om å ta stilling til seks ulike spørsmål i forbindelse med utarbeidelsen av ny forfatning. Et vekslende flertall svarte ja på alle spørsmålene som var stilt. Størst oppslutning var det om grunnlovsfesting av nasjonal kontroll over naturressursene. Spørsmålet som ble stilt var dette: "Vil du at naturressursene som ikke er i privat eie, i Grunnloven skal erklæres som nasjonal eiendom?" På dette spørsmålet svarte 82,9 % ja og 17,1 % nei. Et slikt standpunkt er åpenbart i strid med EU-retten. Det er derfor grunn til å merke seg at også mange EU-tilhengere vil sikre islandsk råderett over naturressursene. Du kan lese mer om folkeavstemningen her.

Norsk Transportarbeiderforbund sa onsdag nei til EØS-avtalen. Forbundet vil ha tilbake en frihandelsavtale. Den kraftige EØS-motstanden kom fram under behandling av forslag til LO-kongressen neste år. Representantskapet i Transportarbeiderforbundet vedtok å fremme krav til LO-kongressen om at LO må kreve at EØS-avtalen sies opp. Vedtaket ble gjort med 15 mot 10 stemmer. Mindretallet stemte for et forslag som sier at vetoretten må benyttes der EØS-direktiver angriper norsk arbeidslivspolitikk. Hvis ikke, sier mindretallet, bør EØS-avtalen sies opp. Alle gruppene i Transportarbeiderforbundet føler seg presset av EU-direktiver, sier nestleder i forbundet Lars Johnsen. Havnearbeidernes fortrinnsrett skal bort. Bussektoren har vært utsatt for anbud i mange år og godssjåførene opplever økt kabotasjekjøring som setter arbeidsplassene deres i fare. De norske lønnsvilkårene kan ikke overleve, sier Johnsen. Han nevner også at Vikarbyrådirektivet har ført til flere vikarer som er med på å undergrave kollektivet på arbeidsplassen.

Mattilsynet gjennomgår i disse dager høringsinnspillene til et forslag om å øke grenseverdiene av 22 kjemisk-syntetiske sprøytemidler i mat, blant annet glyfosat som brukes til tvangsmodning. Norge har implementert EUs regelverk for rester av plantevernmidler i næringsmidler og dyrefôr gjennom EØS-avtalen, og det er det er en endring av disse verdiene som nå behandles av Mattilsynet. Både Forbrukerrådet og interesseorganisasjoner er sterkt kritiske og ser med bekymring på muligheten for at grenseverdiene økes. Dersom grenseverdiene økes, kan resultatet bli mer gift i maten på det norske markedet. Forskere frykter at økt bruk av glyfosat kan være kreftfremkallende, gi fosterskader eller være hormonforstyrrende.

Den islandske sentralbanken Sedlabanki har sagt at landets økonomiske opptur i betydelig grad har redusert risikoen forbundet med investeringer i Island. Nyheten kom sent i forrige uke via Sedlabankis stabilitetsrapport, som sa at banken ville fortsette å beskytte landets økonomi også etter at kapitalkontrollen som ble satt i verk etter bankkollapsen i 2008, er fjernet. Imidlertid framgår det av rapporten at den islandske krona fortsatt kan være ustabil i de neste tre årene etter som Island må betale ned på store utenlandslån. Mar Gudmundsson, direktør i Sedlabanki, sier at risikoen forbundet med den forestående fjerning av kontrollen ikke blir vurdert før banken begynner å lette på restriksjonene. Han la til at det er lite sannsynlig at slike skritt vil bli tatt før neste år.

2012-10-14 Av: Tore Ruud EØS-foredrag på Troms Nei til EUs årsmøte .

. I tilknytning til Troms Nei til EUs årsmøte i går holdt leder for faglig utvalg i Nei til EU, Boye Ullmann, et engasjert foredrag om EØS, tilblivelse og utvikling. Han understreket at det er EUs fire friheter som ligger til grunn også for EØS, og han poengterte at EØS nå var mer omfattende enn det Norge sa nei til i 1972. Han viste også hvordan de politiske forsikringene fra den gang EØS ble vedtatt har vist seg å ha liten verdi. Særlig kom han inn på hvordan utviklingen i EU-lovgivningen, og da særlig gjennom domstolavgjørelser i EU-domstolen, har svekket arbeidernes rettigheter. Han viste også hvordan dette var en villet politikk for å bedre EUs konkurransekraft. Et meget interessant og tankevekkende foredrag som alle tillitsvalgte i fagbevegelsen bør bli kjent med innholdet av! .

2012-10-14 Av: Tore Ruud Vellykket årsmøte i Troms Nei til EU .

. Troms Nei til EU hadde årsmøte i Tromsø i går. I tillegg til de vanlige årsmøtesakene ble det vedtatt resolusjoner knyttet til aktuelle saker slik som fredsprisutdelingen, stortingsmeldingen om EØS og EFTA-dommen mot statsstøtten til Hurtigruten ASA. Tore Ruud fra Harstad ble gjenvalgt som leder. Blant styremedlemmene ble Eli Berg fra Tromsø og Olav Flaate fra Sørreisa gjenvalgt. Nye styremedlemmer ble Line Therese Arvesen fra Tromsø, Thomas Johansen fra Kvæfjord, Jens Olav Løvlid fra Balsfjord, Maria Nilsen Aksberg fra Tromsø og Anne-Linn Lernes Høiseth fra Tromsø. .

Troms Nei til EU fikk henvendelser fra nye og gamle medlemmer etter fredspristildelingen. Tildelingen av Nobels fredspris til EU har vakt flere reaksjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Også i Troms merkes tildelingen hos flere, spesielt organisasjonen Nei til EU. Vi har ikke fått tallene for hvert enkelt fylke ennå, men siste beskjed fra medlemsregisteret er at meldingene fortsatt strømmer inn, sier regionsekretær i Troms Nei til EU, Wibeke Bergheim. Både nye og gamle medlemmer henvendte seg til organisasjonen i går, og meldingene har fortsatt å komme i dag. Det er både gamle medlemmer som ønsker å fornye medlemskapet, og nye som sier de har tenkt på dette en stund og at de nå mener det er på tide å engasjere seg, sier Bergheim. Regionsekretæren sier folket som tar kontakt er provoserte og meget engasjerte etter den kontroversielle pristildelingen. Selv kaller hun fredsprisen for «absurd». Om prisen kom på 50-tallet kunne det vært forståelig. Men nå som Europa brenner, for å sette det litt på spissen, med fattigdom, arbeidsledighet og sosial nød, så blir det absurd. Det er rett og slett upassende, sier Bergheim. Fredsprisen har vært et tema på dagens årsmøte i Troms Nei til EU, og Bergheim sier avgjørelsen får en innvirkning på arbeidet de gjør. Dette har skapt en reaksjon, spesielt hos unge og studenter. De engasjerer seg mye mer enn vi har sett tidligere, og det er meget gledelig, konkluderer Bergheim.

Organisasjonen Nei til EU har fått over 100 nye medlemmer bare timer etter at det ble kjent at Den Europeiske Union ble tildelt Nobels fredspris for 2012. Nestleder i Nei til EU, Jens Kihl, kunne i tretiden fredag ettermiddag konstatere at tildelingen av Nobels fredspris til EU kan vise seg å gjøre et lite underverk for medlemstallene i organisasjonen. Dette er et helt annet tempo på innmeldinger enn hva vi opplever på vanlige dager. Vi har mange som ringer, skriver eposter og formidler sin frustrasjon over dette tøvet, sier Kihl. Tøvet han sikter til er EU, som nå har en fredspris å smykke seg med. Det å gi fredsprisen til EU i et år der de kanskje mer enn noensinne har stått for avdemokratisering, militær opprustning og nykolonialistisk handelspolitikk er helt på trynet, sier han. Ifølge nestlederen har Nei til EU hatt en innmeldingsrate på omtrent ni personer hvert andre minutt, og over 100 nye medlemmer har kommet til bare siden fredag klokken 11.00, da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland ytret resultatet som NRK hadde avslørt en time i forveien. Jeg er glad for at man nok en gang ser hva EU-debatten handler om i Norge. Det er en EU-entusiastisk elite mot et svært EU-kritisk folk. Nå ser vanlige folk over hele landet verdien av å organisere seg, sier Kihl.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen frykter ikke at fiskeeksporten vil bli straffet av EU som følge av økte norske tollsatser på ost og kjøtt. EU er avhengig av norsk sjømat, som faktisk sysselsetter mange mennesker. EØS-avtalen angir prosenttoll for fiskeeksport produkt for produkt, og dette er ikke noe EU kan forandre over natta, sa Berg-Hansen i Stortingets spørretime onsdag. Fiskeriministeren ble utfordret av Fremskrittspartiet og Høyre om de nye tollbarrierene for ost og kjøtt, men tilkjennega ingen bekymring for følgene for norsk eksport av fisk. Jeg er overrasket over at statsråden er så ubekymret, sa Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner, som viste til den uro som ledelsen i Norges Fiskarlag har uttrykt. Representantar fra fiskerinæringa, blant annet lederen i Noregs Fiskarlag, Reidar Nilsen, har sagt at ostetoll får konsekvenser for den norske fiskerinæringa. Fiskeriforsker Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø uttalte i september at norsk fiskeeksport ikke blir truet av tollendringen på landbruksprodukter. Jeg er mer bekymret over den økonomiske situasjonen ute i Europa. Det er ikke toll på ost de er bekymret for, men penger til mat, sa Berg-Hansen.

Arktis er det sentrale emnet når det danske Folketinget i morgen, torsdag debatterer arktisk samarbeid. Debatt om Arktis ble innført høsten 2011, og debatten foregår sammen med debatten om samarbeidet i Norden og Baltikum. Folketingsmedlem for Inuit Ataqatigiit, Sara Olsvig, vil delta i debatten med et lederinnlegg. Det er veldig viktig at vi får disse debattene i Folketinget, og jeg er virkelig glad for at også Arktis nå er et fast punkt på programmet. Også i det nordiske samarbeidet Nordisk Råd, har Arktis i det siste tatt mye plass. Det er sikkert at utfordringene i Arktis krever en høy grad av samarbeid, også mellom de nordiske landene. De nordiske landene utgjør fem av de åtte medlemslandene i Arktisk Råd og tre av de nordiske landene har kystlinjer mot havet i Arktis, så vi har mye å være sammen om, sier Sara Olsvig.

EFTA-domstolen opprettholder ESAs vedtak om at Hurtigruten har fått ulovlig statsstøtte. Men det er fortsatt uklart hvor mye Hurtigruten må tilbakebetale til staten. Utgangspunktet for EFTA-dommen er en tilleggsavtale som ble inngått mellom staten og Hurtigruten i 2008 etter at det ble klart at Hurtigruten var i økonomiske problemer. EØS-avtalens tilsynsorgan ESA vedtok i fjor at avtalen innebar ulovlig statsstøtte, og EFTA-domstolen har nå avgjort at dette vedtaket blir stående. Vi er selvsagt skuffet over EFTA-domstolens avgjørelse, sier Hurtigrutens kommunikasjonssjef Ragnar Norum. Men det er fortsatt ikke avgjort hvor mye Hurtigruten må tilbakebetale til staten, påpeker han. Avtalen fra 2008 innebar at Hurtigruten fikk tilbakebetalt en stor del av NOx-utgiften for 2007 og dens bidrag til NOx-fondet fra 2008 og framover. Samtidig fikk Hurtigruten en generell godtgjørelse på 66 millioner kroner for 2008 og framover, og i tillegg fikk selskapet tillatelse til å ta ett av elleve skip ut av drift i vintersesongen uten reduksjon i godtgjørelsene fra staten. Tilleggsavtalen med staten hadde en samlet ramme på 405 millioner kroner, ifølge Norum. Men bare deler av dette er blitt utbetalt av staten, og forhandlingene pågår fortsatt om hvor mye Hurtigruten må tilbakebetale. Det vil bli en ny runde om beløpets størrelse. Saken kan få økonomiske konsekvenser for oss, men de vil likevel bli begrensede i forhold til den totale størrelsen på avtalen med staten, sier Norum.

2012-09-30 Av: Tore Ruud Vellykket nordområdekonferanse i Tromsø .

. Nordland, Troms og Finnmark Nei til EU arrangerte i går en felles nordområdekonferanse i Tromsø. Temaet for konferansen var "EUs appetitt på nordområdene". Innledere var Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk polarinstitutt, Tore Ruud, leder i Troms Nei til EU og Peter Ørebech, professor i rettsvitenskap. Det var satt av god tid til debatt, og en engasjert forsamling på et førtitalls konferansedeltakere benyttet muligheten til å stille spørsmål og kommentere etter hvert foredrag. Spesielt gledelig var det at flere studenter fra Universitetet i Tromsø hadde møtt fram. Vi vil komme tilbake med mer stoff fra konferansen, og etter hvert vil også foredragene bli lagt ut på denne nettsiden. .

EU-kommisjonen mener at Sverige må stoppe testing av storfe for paratuberkulose. Kommisjonen skriver dette i en uttalelse og en advarsel som et siste skritt før en stevning i EU-domstolen. Ifølge EU-kommisjonen finnes det ikke støtte for testene i EUs regler for dyrehelse. Og fordi testene ikke kan motiveres fra et helsemessig synspunkt, er de i strid med EUs regler om fri bevegelighet og utgjør dessuten en handelshindring. Kommisjonen mener at testene avskrekker bøndene fra å kjøpe storfe fra andre land. Sverige har nå to måneder på seg til å avvikle testingen. Hvis ikke, venter det en sak ved EU-domstolen.

Det erfortsatt viktig å utvikle forholdet mellom EU og Grønla nd. EU understreker med intensjonserklæringen fra juni at det er viktig at Grønlands mineralressurser utvinnes med fokus på bærekraft. Det mener forhenværende visestatsminister i Danmark og nåværende medlem av EU-parlamentet for de konservative, Bendt Bendtsen. I denne erklæringen finner jeg det viktig at EU understreker at Grønlands mineralressurser må utvinnes med fokus på bærekraft. Videre er det til alles fordel hvis mineralressursene utnyttet ut fra prinsippene om fri konkurranse. Det er den beste måten å øke Grønlands og EUs økonomiske posisjoner på, sier Bendt Bendtsen. Bent Bendtsen, som sitter i EU-parlamentets komité for industri, forskning og energi, følger Grønlands mineralutvinningsaktiviteter tett. Det er også kinesiske interesser i spill på Grønland. Kinesiske selskaper har mye bedre mulighet til å gjennomføre gruvedrift i Kina, enn europeiske selskaper. Det er først og fremst én grunn: Statsstøtte. Dermed har de kinesiske selskapene bedre vilkår når de skal konkurrere med europeiske selskaper, sier det konservative medlemmet av EU-parlamentet. EU vil fortsette å arbeide for å styrke forholdet mellom Grønland og EU, og i utkastet EU-budsjett for 2014-2020 er avsatt 219 millioner euro til samarbeid med Grønland, sier Bendtsen. I juni besøkte EU-kommisjonens nestleder og kommissær for næringsliv og industri, Antonio Tajani, Grønland. Da ble en intensjonsavtale inngått mellom landene.

Regjeringens forslag om å øke tollen på kjøtt og ost vekker uro innad i EU. Det var en overraskelse å lese om dette i avisen. Jeg er skuffet. Dette er et klart brudd på intensjonen i avtalen som trådte i kraft i januar i år, sier EUs ambassadør til Norge, János Herman. Herman refererer til Artikkel 19 i EØS-avtalen, som ble reforhandlet for to år siden. Avtalen sier at partene skal arbeide for en stadig liberalisering av handelen med landbruksprodukter. Denne avtalen ble fremforhandlet i god tro. Den endringen den norske regjeringen her skisserer, mener vi er strid med intensjon bak avtalen, nemlig å arbeide for liberalisering av handel med landbruksprodukter, sier han. EU er nå i kontakt med de norske myndighetene for å få klarhet i alle detaljene. Begge parter har en forpliktelse om å konsultere hverandre hvis det er vanskeligheter med å gjennomføre avtalen. Hvis de virkelig gjør dette ... ja, det vil bli reaksjoner. Jeg vet ikke hva disse reaksjonene vil bli, men dette tar vi svært seriøst, sier Herman.

Barroso kan glemme sin plan om en føderasjon, sier Tsjekkias president Vaclav Klaus som første leder fra et EU-land. EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso bør ikke regne med støtte fra Tsjekkia til sin plan om å lage en føderasjon i Europa. Tsjekkias president Vaclav Klaus er faktisk alt annet enn fornøyd med ideen om at Tsjekkia bare skal være en delstat i føderasjonen. Han kritiserer derfor som den første leder av et EU-land forslaget. Jeg avviser ideen fra José Barroso. Det eneste jeg setter pris på i forslaget er at tilhengerne av en dypere EU-integrasjon for første gang åpent innrømmer deres virkelige mål, sier Tsjekkias president. EU-kommisjonens president talte onsdag om nødvendigheten av en føderasjon, hvis Europa skal komme ut av krisen, men det er Vaclav Klaus ikke med på. Tsjekkia ble medlem av EU i 2004, men presidenten er opptatt av at provinsene føderasjonen vil bli meningsløse.

EU-parlamentet vedtok onsdag sanksjoner mot Island og Færøyene, som er anklaget for ikke bærekraftig fiske. 659 parlamentsmedlemmer stemte for sanksjonene, 11 mot og 7 avsto. Vedtaket omfatter kvantitative restriksjoner på import av fisk inkludert makrell til EU. Ifølge EU-kommisjonen er makrellfisket anslått til å bli 36 prosent høyere i 2012 enn hva som anses bærekraftig for bestanden.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre garanterer å stå fast på vetoet mot postdirektivet, men er forpliktet til å finne en løsning med EU. Halvannet år etter Postkoms suksessrike kampanje for å få Ap og dermed Norge til å reservere seg mot EUs 3. postdirektiv, var utenriksminister Jonas Gahr Støre på plass på forbundets landsmøte. Situasjonen er at det er en uenighet mellom partene. Vi har utvekslet syn og forklart vår holdning, men har ikke kommet nærmere en løsning. Vi er av avtalen forpliktet til å forsøke å finne en løsning. Det tar vi på alvor, men er ikke rede til å ta direktivet inn i norsk lov, slik det står nå. Det kan dere være trygge på, og det er tydelig kommunisert til EU, sa Støre til landsmøtet. Utenriksministeren sier det er vanskelig å spå hva EU vil velge å gjøre. De har virkemidler å bruke ved en slik uenighet, men Støre vil ikke tippe om disse blir brukt. Dette er en sak som ligger der mellom EU og oss, og vi blir minnet om at det er et problem. Om vi ikke finner en løsning innen 12 måneder, skal deler av avtalen suspenderes. Hva det betyr, kan jeg ikke spekulere på, sier Støre. Støre poengterte at han aldri var uenig med Postkom og leder Odd Christian Øverland om at postdirektiet var dårlig for Norge. Det var strategien de diskuterte, sier han. Vi har sagt til EU at, med vår geografi og behovene til folk og bedrifter, ønsker vi å videreføre den ordningen vi har. Derfor varslet vi EU om at Norge reserverer seg, sier han. Det er imidlertid på det rene at EUs reaksjon på Norges veto ikke har vært verken umiddelbar, eller voldsom: Himmelen falt ikke ned. Jeg har også registrert at EU har en del saker som opptar dem for tida.

SV-statssekretær støtter krav som gjør at Norge hittil har tjent 132 millioner utover ordinære renter på kriselån til Island. - Merkverdig at en rødgrønn regjering tar superprofitt på lån til nær venn og nabo, sier Rødt-leder. Inntektene til Norge på 132 millioner kroner stammer fra en provisjon på 2,75 prosent i tillegg til vanlig rente som kriserammede Island er pålagt å betale Norge. Denne ekstrainntekten fra et naboland i hardt økonomisk vær, begrunner regjeringen med at Norge som utlåner må få betalt for risikoen med lånet. Det er vanlig å få betalt for slik risiko, sier SVs statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva, som stiller seg helt og fullt bak provisjonen. Provisjonen utgjør det mangedobbelte av hva renten for tida ligger på ved statslån, på ca. 0,3 prosent. Schjerva får kraftig motbør fra lederen i partiet Rødt, Bjørnar Moxnes: Det er merkverdig at en rødgrønn regjering ikke kan gi en nær venn og nabo et lån på normale vilkår. Det er ikke snakk om å gi bort penger, man får jo renter. Men nå krever Norge en superprofitt av islandske skattebetalere, sier Moxnes. Er det solidarisk overfor et naboland i krise å ta inn så mye i tillegg til rente, Schjerva? På det tidspunkt fremsto det svært risikabelt å gi Island lån. Ingen andre ville gjøre det. Vårt lån ga støtet til at Island fikk lån også andre steder, svarer Schjerva. Island viste seg å takle finanskrisen best av alle land i Europa. Allerede i vår kunne Island betale tilbake 281 millioner av lånet de fikk av Norge på 480 millioner euro i 2009. Oppfatter regjeringen fortsatt lånet som så risikabelt at Norge fortjener en risikopremie på røft regnet 5 ganger rentefoten? Det spørsmålet ønsker ikke Schjerva å besvare.

Island og Færøyene står fortsatt hardt på sine makrellkvoter, tross press fra Norge og EU i et ministermøte mandag. Forsøket på å framforhandle en avtale strandet. Mandag kveld måtte fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen forlate forhandlingsbordet i London og konstatere at avstanden fortsatt er for stor. Vi er meget skuffet over at det ikke ble et resultat fra dagens ministermøte om forvaltning av makrellen. Vi vil fortsette å arbeide nært sammen om dette og bruke alle nødvendige virkemidler, sier Berg-Hansen og EUs kommissær for maritime saker og fiskeri, Maria Damamaki. FiskeribladetFiskaren skrev tidligere mandag at EU skulle prøve å presse Island og Færøyene til å godta avtalen på 14 prosent de tidligere har avvist. Dette ville i tilfelle innebåret en reduksjon av norsk kvote på rundt 3 prosent. Det var etter at makrellen endret gytemønster og kom inn i islandsk og færøysk sone at det som har blitt kalt makrellkrigen, startet. I mars inngikk Norge og EU en tiårig avtale seg imellom som innebar at for hver prosent Norge avsto fra kvoten, skulle EU gi fra seg 2,14 prosent. Det er bedre å ha en litt mindre kvote av en stor bestand enn en stor andel av en liten bestand. Norge og Færøyene har et utmerket forhold på alle områder, bortsett fra makrell, sa statsminister Jens Stoltenberg om saken i mai.

Fagforbundet Postkom vil på sitt landsmøte som åpner onsdag, stemple EU som en pådriver for å erstatte offentlige monopoler med private selskaper der størst mulig avkastning til eieren skal hentes fra offentlige midler. Organisasjonen vil etter alt å dømme vedta ledelsens forslag til en harsk beskrivelse av EU-systemet: «EU er en pådriver for liberalisering og konkurranseutsetting av tidligere offentlig virksomhet, gjennom prinsippene om fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester. Offentlige monopoler som løser samfunnsoppgaver blir erstattet av private selskaper basert på å skape størst mulig overskudd for eier, der avkastningen hentes fra offentlige midler.»

Den norske stat krever 2,75 prosent på toppen av vanlige renter for kriselånet Island fikk av Norge for tre år siden. Hittil har Norge innkassert 132 millioner - i tillegg til markedsrente. Regjeringen Stoltenberg beregner seg 2,5 prosent i provisjon for lånet på 480 millioner euro (cirka 3,6 milliarder kroner) som Norges Bank utbetalte til kriserammede Island i 2009. Provisjonen kommer i tillegg til selve markedsrenten som Island må ut med. Per i dag har staten i alt mottatt 120 millioner kroner i garantiprovisjon, opplyser kommnikasjonsrådgiver Tor Audun Gram i Finansdepartementet. Provisjonen begrunnes med at staten garanterer for Norges Banks utlån, og dermed tar en risiko. På toppen av dette skal også Norges Bank ha 0,25 prosent i garantiprovisjon. Det utgjør 12 millioner kroner, regnet ut fra statens provisjon på 120 millioner. Og i bunn ligger den egentlige renten Island må ut med; den flytende markedsrenten. For interstatlån har gjennomsnittet i det siste lagt på rundt 0,3 prosent. Island fikk en fryktelig smell da den internasjonale finanskrisen slo ut mesteparten av bankvesenet deres. Da hadde Island sluppet løs enn ellevil liberalisering av bankvesenet sitt. I motsetning til kriserammede euroland har islendingene gjort grep som har ført til vekst. Allerede på våren i år tilbakebetalte Island 281 millioner euro, opplyser Finansdepartementet.

Prosjektet "How to swallow a whale" er en del av det grønlandsk-danske bidraget til Venezia-biennalen 2012, verdens største arkitekturutstilling. Prosjektet er utarbeidet av den grønlandske tegnestuen Tntnuuk og de danske selskapene Elkiær & Ebbeskov Arkitekter og Hausenberg. De skriver blant annet følgende som folk fra hele verden kan lese sammen med illustrasjoner, når den 13. Internasjonale Arkitekturbiennalen åpner i Venezia 29. august: " Store internasjonale selskaper viser interesse for Grønlands undergrunn, og nasjonalstatene oppruster og patruljerer i det arktiske området. Danmark sender i 2012 den tredje vitenskapelige ekspedisjonen av sted for å samle bevis for at Nordpolen er dansk territorium. Kina har oppbemannet kraftig sin ambassade på Island, og både Japan, Kina, Sør-Korea og EU har bedt om observatørstatus i Arktisk Råd. Det er enorme muligheter og rikdomer på spill, og derfor også sterke politiske og økonomiske krefter. Det krever en særlig innsats hvis Grønland skal oppnå kompetanse til å sitte ved bordenden og møte omverdenen ved porten. Vi må utdanne oss, utvikle oss, stille krav og være modige. Hvis det lykkes, kan Grønland oppnå internasjonal anerkjennelse, samfunnsutvikling og selvtillit! Er vi klare? "

2012-08-12 Kilde: Iceland and the European Union Island: Ønsker å revurdere EU-søknaden .

. Ledende personer i regjeringspartiet Venstre Grønne, inkludert nestlederen og flertallet av partiets ministre og parlamentarikere mener landets EU-søknad bør revurderes. Både Katrín Jakobsdóttir, minister for utdanning, vitenskap og kultur og nestleder for Venstre Grønne, og Svandis Svavarsdóttir, minister for miljø, hevder begge at EU-søknaden bør revurderes. Det er også kommet lignende reaksjoner fra de fleste politikerne i partiet. Venstre Grønne er bekymret for at partiet vil lide sterkt hvis de tillater at tiltredelsesprosessen til EU fortsetter slik de har gjort siden 2009 da søknaden ble levert. Fra partiets side hevdes det også at mange ting har endret seg fra tre år tilbake med økonomiske problemer i eurosonen og usikkerhet om hvor EU er på vei. Politikken til Venstre Grønne er motstand mot EU-medlemskap, men de tillot at søknaden ble sendt etter 2009-valget for å danne regjering med Sosialdemokratene, det eneste politiske partiet på Island som er for medlemskap i EU. Ifølge meningsmålingene på Island vil mer enn 2/3 avvise EU-medlemskapet i en folkeavstemning. Meningsmålingene viser også at Venstre Grønne har mistet halvparten av stemmene de fikk i 2009. .

Organiserte kriminelle tjener omkring 50 milliarder euro i året på landbruket. Tusenvis av bønder i Italia kjemper en kamp mot utpressing, åger og tyveri begått av organiserte kriminelle gjenger, ifølge en ny rapport fra den italienske landbruksorganisasjonen CIA. Rapporten avslører omfattende kriminalitet som berører mer enn 350.000 bønder, og har tvunget 25.000 bedrifter til å stenge i løpet av de siste fem årene. Hver dag begås det 240 forbrytelser i landbruket, og de organiserte kriminelle tjener om lag 50 milliarder kroner per år ifølge CIAs president Giuseppe Police, som har kastet seg inn i kampen mot mafiaen. Inntil nylig var fenomenet stort sett begrenset til Sør-Italia, men kriminaliteten sprer seg nå som ild i tørt gress over hele landet. Forbrytelsene spenner fra tyveri av utstyr og landbrukskjøretøyer til betaling av beskyttelsespenger, ansettelse av illegale innvandrere i landbruket og forfalskning av matvarer. Ulovlig slakting, svik mot EU og tyveri av husdyr bidrar også til hva rapporten beskrevet som ulovlig kontroll over hele næringskjeden fra produksjon til distribusjon. Rapporten forklarer at landbruket er en fruktbar grobunn for organiserte kriminelle, som gir dem mulighet til å utvikle en betydelig kjernevirksomhet, som lik en blekksprut sender fangarmer til andre deler av verdikjeden. Mafiaen og andre kriminelle organisasjoner ser i følge rapporten landbruket og matvaresektoren som en måte å bevege seg ut over tradisjonelle mafiaområder som narkotikahandel, gambling, byggevirksomhet og avfallshåndtering.

Dersom EU blir medlem i Arktisk Råd, kan betydningen av av Samerådets stemmer minke. Et medlemskap kan nemlig lede til at EU øver press for å sikre at EU-landene stemmer likt, sier Tom Arnbom, arktisekspert i WWF. Det normale innenfor EU er at EU forsøker å koordinere de ulike landene, slik at de stemmer likt, og det er en risiko for at EU kan koordinere hvordan de vil løse problemene i Arktis mellom Sverige, Finland og Danmark. Tidligere i år søkte EU om en såkalt observatørplass i Arktisk Råd. Rådet består av åtte representanter fra de arktiske landene og seks representanter fra de arktiske urfolkene, inkludert samene. Alle disse har stemmerett, og Tom Arnbom sier at selv om en observatørplass ikke innebærer stemmerett for EU, så er det en overhengende fare for at EU vil prøve å få medlemslandene til å stemme likt. Noe som vil redusere betydningen av Samerådets stemme i Arktisk Råd. Det finnes enorme reserver av gass her oppe, og fiskereurserne som man ikke vet størrelsen på oppe i Arktis. Så det er ikke bare EU, men mange andre land som ønsker å være med i Arktisk Råd nå sier Tom Arnbom. Hva er problemet med dette? Påvirker det Sverige? Det store problemet er at det er stor enighet mellom de arktiske landene, og om EU kommer inn i dette, kan de begynne å bestemme i et mer sørlig europeisk perspektiv, hva som er viktig for dem, for eksempel fiske. Slik at fiskeflåten fra Sør-Europa forsøker å påvirke slik at de får større andel i Arktis enn de nordlige delene av Europa får, sier Tom Arnbom.

Det er EU-direktiv som er skyld i at Alta står i fare for å få svekket flyambulansen. Det hevder foretakstillitsvalgt i arbeidstakerorganisasjonen Delta i Finnmark, Odd Oskarsen. Det blir helt feil av Ivan Olsen (H) i Alta å skyte på helse Nord og Helse Finnmark når det gjelder beslutningen om at ambulanseflyet i Alta også må brukes på Svalbard. Det er et EU-direktiv som er årsaken til at man ikke lenger kan bruke det gamle Beechcraft B200, som har vært brukt på Svalbard i all sin tid. Så her må kritikken gå til Brüssel, er Oskarsens klare beskjed. Hva som er årsaken til at man i Brüssel har kommet frem til at B200-flyene ikke lenger holder mål i arktiske strøk, vet ikke Oskarsen. Men flyene har vært brukt i mange år tidligere, helt til man før jul i fjor plutselig fant ut at de skulle erstattes av en annen flytype.

EU-kommisjonen la tirsdag fram et forslag til felles Arktis-strategi for EU. Kommisjonen legger blant annet opp til kraftig styrking av forskningsaktiviteten i Arktis og skal bidra til utvikling av bærekraftig teknologi for utvinning av olje, gass og mineraler i arktiske områder. EU ønsker også tettere samarbeid med de arktiske landene og gjentar ønsket om permanent observatørstatus i Arktisk råd. Norge har støttet søknaden, men den har møtt motstand fra Russland og Canada. EU-kommisjonens strateginotat tar ikke opp fiskevernsonen rundt Svalbard, som har skapt gnisninger mellom Norge og flere EU-land. Det går heller ikke inn for nye juridiske eller politiske rammer om aktiviteten i Arktis. Arbeidet med en felles EU-strategi for Arktis startet i 2008. Strateginotatet som ble lagt fram tirsdag er en styrking og videreføring av dette arbeidet. EU-kommisjonen viser til at klimaendringene skjer svært raskt i Arktis, med dramatiske konsekvenser for økosystemer og innbyggerne i Arktis. Men mindre havis kan også åpne nye økonomiske muligheter innen skipsfart, fiske, gruvedrift og olje- og gassutvinning. Slik aktivitet i sårbare områder krever varsomhet og strenge miljøkrav. Føre var-prinsippet må også ligge til grunn før det åpnes for ny fiskeriaktivitet, skriver kommisjonen.

Om bare fem til ti år vil Grønland sannsynligvis være uavhengig av Danmark og innlemmet i verdenssamfunnet som en ny, suveren nasjon, mener en tenketank. Grønland vil samtidig ha blitt et selvstendig medlem av NATO og ha inngått frihandelsavtaler med EU og NAFTA (en organisasjon som består av USA, Canada og Mexico). Slik lyder en av de mer overraskende vurderingene i den nettopp offentliggjorte rapporten "Framtidens Arktis" utgitt af den velrenomerte Romaklubben, en internasjonal og tverrpolitisk, ikkestatlig tenketank grunnlagt i Roma i 1968.

EU har i dag offentliggjort tiltak som kan settes i verk mot Island og Færøyene som reaksjon mot det uregulerte makrellfisket de driver. Sanksjonene er aktuelle når EU-parlamentet og Rådet har vedtatt tiltakene i høst. Det som nå blir offentliggjort er hva Rådet og EU-parlamentet er blitt enige om i uformelle samtaler. Handelstiltak som EU ifølge pressemeldingen kan sette i verk mot land som driver ikke-bærekraftig fiske er blant annet:
-Importrestriksjoner på fisk fra disse landene til EU, inkludert fisk fra fellesbestander og/eller tilsvarende arter.
-Havnerestriksjoner i EU for fartøyer fra land som fisker på fellesbestander og/eller tilsvarande arter.
-Restriksjoner på bruk av EU-havner for fartøyer som frakter fisk/eller fiskeprodukter som stammer fra ikke-bærekraftig fiske på fellesbestander og/eller tilsvarende arter, som er fisket av tredjeland eller fartøyer som er lisensiert av disse landene.
-Andre tiltak som tar sikte på å unngå at EUs fiskeflåte eller utstyr fra EU blir brukt av tredjeland til ikke-bærekraftig fiske på fellesbestander.
Etter planen kommer saken om sanksjonsinstrument opp i EU-parlamentet i september og deretter i Rådet. I pressemeldingen blir det sagt at tiltakene kan brukes for å håndtere situasjoner som den som nå truer den nordøstatlantiske makrellbestanden.

Når tiden er inne, ønsker den britiske regjeringen å reforhandle landets forhold til EU. Det kan også bli aktuelt å holde folkeavstemning om EU, sier utenriksminister William Hague. Dersom EUs medlemsstater blir enige om en sterkere union som svar på krisen i eurosonen, vil svært mye tale for en folkeavstemning i Storbritannia, sier Hague i et intervju med BBC. Han påpeker at han ønsker seg et bedre forhold til EU. I en innlegg i avisen The Sunday Telegraph signaliserer også statsminister David Cameron at han vil kunne støtte en folkeavstemning om en reforhandling av Storbritannias forhold til EU. For meg kan de to ordene «Europa» og «folkeavstemning» gå sammen, skrev han, men påpekte at tiden måtte være moden for det.

Ólafur Ragnar Grímsson er gjenvalgt som president på Island for en femte fireårsperiode. Han vant over den nærmeste motkandidaten med nesten 20 prosentpoeng. Grímsson fikk 52,78 prosent av stemmene i lørdagens valg. De endelige valgresultatene ble kunngjort søndag morgen. Thora Arnórsdóttir kom på andre plass med 33,16 prosent, fulgt av Ari Trausti Guðmundsson med 8,64 prosent av stemmene, Herdis Þorgeirsdóttir med 2,63 prosent, Andrea J. Ólafsdóttir med 1,8 prosent og Hannes Bjarnason med 0,98 prosent. Valgdeltakelsen var på bare 69,2 prosent, og det er andre gang i Islands historie at valgdeltakelsen er under 70 prosent i et presidentvalg. Av 236.000 stemmeberettigede, avga cirka 163.000 stemme i lørdagens valg. I 2004 var valgdeltakelsen bare 63 prosent da Baldur Ágústsson og Ástþór Magnússon stilte mot Ólafur Ragnar Grímsson. Island hadde den høyeste valgdeltakelsen i 1980 med 90,5 prosent da Vigdis Finnbogadóttir ble valgt. Ólafur Ragnar Grímsson er den femte presidenten siden Island ble selvstendig. Tradisjonelt har presidentrollen på Island blitt sett på som upolitisk og symbolsk der presidenten har fungert som kulturell ambassadør for landet. Presidenten er verken en del av den lovgivende eller den utøvende makt, selv om presidenten formelt utpeker regjeringer, noe som vanligvis regnes som en formalitet. Imidlertid har rollen som president vært gjenstand for ulike tolkninger. I utkastet til ny grunnlov som islendingene skal ta stilling til i en rådgivende folkeavstemning, blir presidentens funksjon definert nærmere.

Presidentvalget på Island er i gang. Vel en kvart million velgere skal avgjøre om Ólafur Grimsson får fortsette som statssjef, eller om Thora Arnórsdóttir skal ta over. Valglokalene åpnet tidlig lørdag formiddag norsk tid, og skulle stenge sent på kvelden. De første resultatene var ventet omtrent en time etter avslutningen av stemmegivningen ved midnatt norsk tid. De siste meningsmålingene før valget tyder på en klar valgseier for den erfarne 69-åringen Grimsson. Men tilhengere av Arnórsdóttir, en høyt respektert 37 år gammel journalist, lovet kamp til siste slutt. Arnórsdottir er partiløs og gjorde i mai et kort avbrudd i valgkampen for å sette sitt tredje barn til verden. Hennes hovedargument i valgkampen har vært at Island trenger forandring etter 16 år med Grimsson som president. Den islandske presidenten har stort sett symbolske og representative oppgaver, men Òlafur Grimsson sies å ha vært en «uvanlig politisk president». Thora Arnórsdóttir har på sin side lovet å holde seg unna politikken.

EFTAs overvåkingsorgan ESA starter undersøkelser av en støtteordning for charterreiser til Nord-Norge. Støtteordningen skal bidra til utvikling og hindre fraflytting ved å lokke flere charterselskap til flyplasser i Nord-Norge. Landets tre nordligste fylker vil etablere et fond som skal dekke deler av kostnadene for turoperatører som flyr charter til landsdelen hvis flyene har mindre enn 80 prosent belegg. ESA har ansvaret for å kontrollere at Norge følger reglene i EØS-avtalen. De åpner den formelle undersøkelsen fordi det er tvil om ordningen er forenlig med retningslinjene for regional støtte, siden det også åpnes for å støtte turoperatører som holder til utenfor Nord-Norge.

Islands regjering har sendt sitt svar til uttalelsen fra EU-kommisjonen i Icesave-saken ved EFTA-domstolen denne uken. Dette markerer slutten på den skriftlige delen av forhandlingene i saken. En muntlig høring er planlagt holdt i Luxembourg tirsdag 18. september 2012. I EUs uttalelse gis det sterk støtte til argumentene fra EFTAs overvåkningsorgan ESA vedrørende innskuddsgaranti- direktivet og påstått diskriminering. EU avviser også at force majeure er relevant i denne saken. I sitt svar har den islandske regjeringen sterke innvendinger mot kommisjonens argumenter. ESAs opprinnelige påstand var at dersom alt annet mislykkes er staten selv ansvarlig for kompensasjon til innskyterne. Island hevder i sitt svar at ESA søker å distansere seg fra denne posisjonen, og hevder at det ikke er noen forpliktelse for staten til å bruke sine egne midler når en bankkollaps skjer i et slikt omfang at innskuddsgarantiordningen ikke er i stand å kompensere innskytere. EU hevder at det ikke er noen forpliktelse for staten til å finansiere innskuddsgarantiordningen, det er bare en plikt til å sikre at garantiordningen er i stand til å sikre minimum kompensasjon for innskyterne, og at det er et spørsmål om skjønn hvordan man sikrer dette. Island hevder at dette resonnementet viser en manglende forståelse av grensene for en innskuddsgarantiordning. Det er ingen mulighet for å sikre kommersiell finansiering av en innskuddsgarantiordning i tilfelle av storskala bankkrise. Hvis staten er forpliktet til å påse at innskuddsgarantiordningen kan betale erstatning, vil den til slutt bli pålagt å bruke sine egne midler.

I sin årlige rapport til EU-kommisjonen om den nasjonale støtten til bøndene i Nord-Sverige, slår Jordbruksverket fast at støtten har stor økonomisk betydning for melkeprodusentene. I følge myndighetenes analyse ville 26 prosent av melkeprodusentene i nord få et så lavt økonomisk resultat om støtten forsvant at de i det lange løp ville slutte med melkeproduksjon. Anslagsvis ville 20 prosent av melkekyrne i området forsvinne, skriver Jordbruksverket. Dette vil i sin tur føre til mindre åker og eng, noe som vil påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Jordbruksverket nevner blant annet storspove og hortulan som to fuglearter som er i faresonen dersom det åpne jordbrukslandskapet tillates å forsvinne. Generelt viser analysen at de gårdene i nord som allerede i dag avvikler melkeproduksjonen er de med færre enn 75 kyr, mens de med større besetninger i stedet øker produksjonen. Smågårdene i innlandet legger ned produksjonen, mens de kystnære gårdene øker melkeproduksjonen, konstaterer Jordbruksverket.

Økning i innenlandsk forbruk, turisme og eksport har gjort at den islandske økonomien i årets første kvartal vokste raskeste enn noen gang siden bankkrisen i 2008. Den økonomiske veksten for de tre første månedene i 2012 var på 4,5 prosent, mens BNP vokste 2,4 prosent, som er det høyeste nivået siden første kvartal 2008. Veksten i 2011 var 2,7 prosent. Det viser at økonomien vokser ganske raskt, i hvert fall sammenlignet med situasjonen internasjonalt, sier Islandsbankis sjeføkonom Ingolfur Bender. Økningen har en bred basis, drevet av forbruk, investeringer og eksport, la han til. I fjor fullførte Island et IMF-program etter sammenbruddet av landets banksektor, som kom etter konkursen i Lehman Brothers i 2008. Siden har økonomien blitt hjulpet av en kombinasjon av investeringer og en økning i turisttrafikken, som følge av den relative svekkelsen av den islandske valutaen. Ifølge Islandsbanki økte antall utenlandske turister som overnatter på islandske hoteller med 17 prosent fram til april. Investeringene økte også med 9,3 prosent i første kvartal, mens forbruket økte med 4,2 prosent.

Temperaturen var høyere enn vanlig på møtet mellom Norge og EU i EØS-komiteen fredag. Det har vært mer gemyttlig enn det var i dag. Temperaturen har høyere enn den pleier å være, sier nestleder Niels Engelschiøn i Norges EU-delegasjon til NTB etter møtet. EU er misfornøyd med et stort etterslep av EU-regler som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, selv om antallet som er innført hittil i år, er høyere enn vanlig. EU-siden truer nå med at Unionen vurderer å bruke «formelle prosedyrer i EØS-avtalen» dersom ikke en rekke regler blir innlemmet. EU nevner konkret blant annet postdirektivet, som regjeringen i mai i fjor varslet at den vil reservere seg mot. EU-siden ga fredag klar beskjed om at det ikke var grunnlag for å drøfte saken mer på teknisk nivå, og Unionen har dermed strammet til et hakk. De gir et klart signal om at de vil ha en løsning på disse sakene, sier Engelschiøn. Men EU-siden har foreløpig ikke varslet at den starter den såkalte 102-prosessen. Den medfører at en nedtelling på to ganger seks måneder starter. Dersom det i løpet av den perioden ikke blir enighet, blir deler av EØS-avtalen suspendert. Det har ikke skjedd tidligere, og konsekvensene av det er uklare. EU-siden nevnte på møtet fredag konkret også flere andre saker der Norge ikke har tatt inn EU-reglene: En telekom-pakke, der striden dreier seg om Norges deltakelse i en felles reguleringsmyndighet, datalagringsdirektivet, innskuddsgarantien, samt strid om genmodifisert mat og fôr og hvem som skal kunne bøtelegge ved brudd på regelverk for barnemedisin. Også i oktober i fjor fikk Norge klar beskjed om å få opp farten. Hittil i år har Norge innført 274 nye regler fra EU. Vanligvis ligger snittet på rundt 300 i året, men EU er altså fortsatt misfornøyd med tempoet.

Representanter for Norge, Island og Liechtenstein møter i dag EU for å innføre 49 nye EU-regler i EØS-avtalen. Blant reglene som blir innført, er det omstridte direktivet om audiovisuelle medietjenester, som gjør at TV-stasjoner som sender fra utlandet kan sende alkoholreklame i norsk kabel-tv-nett. Med de 49 nye reglene, er det totale antallet EU-regler innført så langt i år oppe i 274, mot vanligvis et snitt på rundt 300 per år. Intensiveringen kommer som en følge av at EU i november krevde fortgang i behandlingen av over 500 store og små vedtak som gjenstod å innføre i EØS-avtalen. Informasjonsrådgiver Tore Grønningsæter ved EFTA-sekretariatet i Brüssel bekrefter at det kan ligge an til en fordobling av EU-regler innført i 2012 sammenlignet med gjennomsnittet for tidligere år. Det ligger an til å ende på langt over 400 - 500 nye rettsakter i år, sier Grønningsæter. Leder Per Sjaastad i EØS-seksjonen i Utenriksdepartementet forklarer etterslepet på 500 saker med at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har en annen prosess for innføring enn EU-landene. De tre landene skal vurdere om det er behov for spesielle tilpasninger i EU-regelene før de skal innføres, og så skal eventuelle tilpasninger diskuteres med EU. Trass i at Norge ikke har fått gjennomslag for et eksplisitt unntak i TV-direktivet som blir innført i dag, er det i følge Sjaastad Norges klare oppfatning at direktivet kan tolkes slik at forbudet mot alkoholreklame i sendinger fra utlandet som er rettet mot Norge, kan opprettholdes. I følge Sjaastad gjenstår det mellom 10 og 15 utfordrende saker, der EFTA-landene ber om større tilpasninger fra EU-reglene. Blant disse er datalagringsdirektivet, som Island har satt ned foten for, bankinnskuddsdirektivet, der Norge jobber for å få noen unntak, og EUs tredje postdirektiv, som Norge har sagt nei til å innføre.

EUs ministerråd stemte onsdag gjennom en uformell avgjørelse om EU framtidige fiskeripolitikk, en avgjørelse Sverige ikke kunne støtte. Etter nesten et døgn med forhandlinger i Luxembourg kom det danske formannskapet onsdag morgen med et forslag til fiskeripolitikk i EU for perioden 2014 - 2020. Men det er ikke et enig ministerråd danskene har i ryggen. Land som Malta, Slovenia og Portugal syntes forslaget gikk for langt, mens Sverige syntes at forslaget ble utvannet. Jeg kunne ikke stille meg bak avtalen om fiskerireformen. Blant annet fordi vi ikke kunne bli enige om alle forhold vedrørende forbud mot utkast av uønsket fisk, sa landsbygdsminister Eskil Erlandsson i en uttalelse etter møtet. En majoritet av landene stilte seg imidlertid bak avgjørelsen, men diskusjonen om flere av de sentrale elementene vil fortsette, spesielt når det såkalte utkastforbudet skal tre i kraft i EUs ulike havområder. For Østersjøen skal utkastforbudet starte i 2015, mens det i andre deler av EU-havet, som Middelhavet og Svartehavet, kan skje så sent som i 2020. Ministerrådet skal senere innlede forhandlinger med EU-parlamentet. Der har Isabella Lövin ansvaret for en av delene i forhandlingene. Også hun var misfornøyd med avgjørelsen. Det er positivt at Sverige stemte imot, og nå håper jeg at Eskil Erlandsson fortsetter å kjempe for en bærekraftig fiskerireform. EU-parlamentet stemmer over reformen i høst og jeg jobber for at Parlamentet skal vedta et sterkt standunkt foran forhandlingene med Ministerrådet, sier Isabella Lövin i en uttalelse. EU-parlamentet ligger imidlertid etter Ministerrådet i tidsskjemaet, og forventes ikke å vedta sin forhandlingsposisjon før utpå høsten. Et endelig vedtak blir altså ikke klart før i 2013.

Kuupik Kleist underskriver i morgen en avtale som sikrer EU at de grønlandske mineralene ikke blir solgt bare til Kina. Den grønlandske selvstyremyndigheten Naalakkersuisut underskriver i morgen en hensiktserklæring med EU som skal sikre at Grønlands mineraler selges på verdensmarkedet og ikke bare ender i Kina. Med avtalen følger et løfte om kontantstøtte til gruvedrift på Grønland for omkring 185 millioner kroner i løpet av de kommende årene. Til gjengjeld lover Grønland å sikre at mineralene kan kjøpes og selges fritt på verdensmarkedet, slik at de monopollignende tilstandene på markedet for sjeldne jordarter utfordres, et marked som Kina i dag stort sett kontrollerer helt alene. Grønland fraskriver seg imidlertid ikke retten til å la kinesiske selskaper utvinne mineraler fra den grønlandske undergrunnen. De mineralene de henter opp skal bare kunne selges til alle på like vilkår. Erklæringen blir underskrevet av leder for Naalakkersuisut, Kuupik Kleist, og EU-kommisæren for næringslivet, Antonio Tajani.

EUs mattilsyn EFSA forbyr det syntetiske fargestoffet allurarød i hundemat og annet dyrefôr, fordi man ikke kan utelukke at det påvirker arvestoffene. Samme myndighet tillater likevel E129 i matvarer, og det er svært utbredt i svensk smågodt. Den svenske EU-parlamentarikeren Åsa Westlund er opprørt og har nå bedt EU-kommisjonen vurdere et totalforbud av fargestoffet. – Selvsagt skal ikke mennesker ha dårligere beskyttelse enn dyr, mener hun. Også i Norge er E129 tillatt, men bare i brennevin, vin, barmikser og stempelmerking av kjøtt. I EU har det lenge pågått en hissig debatt om bruken av E129 og fem andre syntetisk framstilte fargestoffer, og EU-parlamentet har gått inn for totalforbud. Flere EU-land motsatte seg imidlertid forbudet, og som et kompromiss ble det vedtatt å pålegge særlig merking av produkter som inneholdt slike tilsetninger. «Kan ha negativ innvirkning på barns oppførsel og konsentrasjonsevne», lyder advarselen som nå står å lese med liten skrift på innpakningene. Det er en advarsel norske barn og deres foreldre på svenskehandel neppe får med seg, ettersom mesteparten av godisen kjøpes i løsvekt. Også i Norge har det vært debatt om E129 og tilsvarende fargestoffer, blant annet på bakgrunn av en britisk studie fra 2007. Den såkalte Southampton-studien konstaterte at en mulig sammenheng mellom syntetiske fargestoffer og ADHD hos barn. Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderte på oppdrag fra Mattilsynet saken, men fant at bruken av E129 var begrenset i Norge. Fargestoffene var forbudt fram til 2001 her i landet, da EØS-avtalen åpnet for bruk.

Schengen-landene kan få mulighet til å innføre grensekontroll i inntil ett år, dersom svært mange innvandrere ulovlig tar seg over yttergrensene. Det er konsekvensen etter at EUs justisministre torsdag ble enige om rammene for nye regler i Schengen-samarbeidet. Vi skal styrke den ytre grensekontrollen og finne mekanismer for det. Og vi har slått fast at det er medlemslandene selv som bestemmer over de indre grensene, sier Danmarks justisminister, Morgen Bødskov til nyhetsbyrået Ritzau. Enigheten betyr at Schengen-land vil kunne gjeninnføre grensekontroller i inntil ett år under «helt spesielle omstendigheter». Jeg er fornøyd med løsningen, man har funnet et godt kompromiss. Myndigheten blir liggende igjen på nasjonal hånd. Men dette er et virkemiddel som bare skal brukes om andre virkemidler ikke fungerer, sier Norges justis- og beredskapsminister, Grete Faremo, som deltok på møtet. Økt mulighet for grensekontroll har vært et hett tema etter at det under Den arabiske våren i fjor strømmet tusenvis av flyktninger inn i Italia. Mange av dem tok seg videre inn i Frankrike, noe som førte til streng grensekontroll mellom Frankrike og Italia en periode. Samtidig har Hellas grense mot Tyrkia vært under kraftig press lenge. Greske myndigheter har ikke kontroll over grensen, og titusenvis tar seg årlig ulovlig inn i Hellas fra Tyrkia. I fjor var antallet 55.000. Vi har hatt for store hull i de ytre grensene, for eksempel Hellas. Og nå er det laget et system for hvordan dette skal håndteres, sier Bødskov. Schengen-reglene gir i dag mulighet for å innføre midlertidig grensekontroll ved planlagte arrangementer som for eksempel fotball-VM og ved akutte situasjoner som 22. juli-angrepet i fjor. Med de nye reglene kommer en tredje mulighet for grensekontroll i Schengen-området. Det kan skje når EU-kommisjonen via evalueringer kommer fram til at et land svikter sitt ansvar for å kontrollere den ytre grensen, og hvis det utgjør en alvorlig trussel for offentlig sikkerhet i andre land, melder Ritzau. Men selv om Kommisjonen og medlemslandene er involvert, er det hos enkeltlandene selv den endelige beslutningen ligger. EU-kommisjonen og EU-parlamentet har argumentert for at beslutningsmyndigheten skulle ligge i Brüssel.

Dagens regelverk for arbeidstillatelser for personer fra land utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er for rigid. Regelverket må endres for å gjøre det enklere å rekruttere arbeidstakere fra Russland, i følge det lokale næringslivet i Kirkenes. I et møte i Kirkenes i går mellom lokale bedrifter og representanter fra Utlendingsdirektoratet (UDI) ble regelverket for rekruttering av russiske arbeidstakere drøftet. Dagens regelverk gjør det mulig å ansette ufaglærte arbeidere fra de russiske delene av Barentsregionen til arbeid i de tre nordligste fylkene i Norge. Dette er en spesiell regulering bare knyttet til Barentsregionen og er bare mulig så lenge slik arbeidskraft ikke er tilgjengelig i Norge eller fra EØS-området. Russerne kan i henhold til denne forskriften gis oppholdstillatelse i inntil to år, noe lokale forretningsfolk i Kirkenes mener er for kort: To år er en alt for kort periode til å trene folk til å jobbe i gruveindustrien, sier personalsjefen ved Sydvaranger Gruve AS, Trine Rohde, og legger til at språkproblemer og forskjeller i norsk og russisk arbeidskultur også ha en innvirkning på den tiden opplæringen tar. Bedriftene i Kirkenes er også interessert i å dra nytte av den nylig etablerte visumfrie sonen for innbyggerne i det norsk-russiske grenseområdet. Jeg ønsker å se spesielle regler for grensesonen som gjør det mulig å ansette folk direkte fra Russland uten å gå gjennom EØS-systemet, sier leder for Kirkenes Processing, Terje Meyer. For oss ville det være svært praktisk å ansette lokale russere sa han. Kirkenes Processing er en fiskeoppdrettbedrift som produserer laks bare noen få kilometer fra russegrensen.

Nyordningen med grenseboerbevis for nordmenn og russere er lite skritt framover, men en unødvendig mellomstasjon, mener Barentssekretariatet. Innføringen av grenseboerbevis blir markert som en milepæl i det norsk-russiske samarbeidet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er i Kirkenes tirsdag ettermiddag for å delta i en offisiell åpningsmarkering for grenseboerbeviset. Markeringen kommer fire og et halvt år etter at Støre luftet tanken om en spesialordning for grenseboere med daværende guvernør Jurij Jevdokimov under et besøk i Murmansk i januar 2008. Senere har både Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov ved flere anledninger trukket fram grenseboerbeviset som et første, men viktig skritt mot en visumfri grense. Lederen i Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, er utålmodig og mener Norge kunne brukt tiden bedre og gått mye lenger i å åpne grensene og stimulere til mer økonomisk samarbeid. Grenseboerbeviset får positive praktiske følger for noen få. Men i det store bildet kunne mye mer vært gjort med enkle grep. Det er nok å innføre finsk praksis på den norsk-russiske Schengen-grensen, sier Rafaelsen. Han viser til at russere som reiser inn i Finland automatisk blir tilbudt et multivisum for to år ved første innreise. I praksis har de åpnet grensene. Det fører til at 98 prosent av russiske grensepasseringer til Finland skjer med et multivisum. Hele 99 prosent av russerne som reiser til Østerrike gjør det på multivisum. I Norge er det 30 prosent, sier Rafaelsen. Det er en avgjørende forskjell på grenseboerbevis og multivisum. Med et grenseboerbevis er det ikke forbudt å drive næringsvirksomhet under oppholdet. Rafaelsen understreker at grenseboerbeviset er et lite og positivt skritt framover, men at ordningen hadde vært unødvendig med en finsk praksis i Norge.

EFTA-domstolen har fastslått at de muntlige innleggene i saken som ESA har anlagt mot Island i Icesave-tvisten vil finne sted 18. september 2012. De skriftlige prosesskriftene skal være fullført til da. Den tredje og siste runden pågår for tiden med innspill fra en tredje part, heter det i en pressemelding fra det islandske utenriksdepartementet. Den europeiske kommisjonen, som ble gitt tillatelse til å intervenere i saken, har nå levert en rapport. Tidligere har andre stater brukt sin rett til å fremme skriftlige merknader i saken, der Norge og Liechtenstein støtte noen av Islands argumenter.

I morgen, på selveste nasjonaldagen, skal mannskap og offiserer på et russisk krigsskip feire 17. mai i Bodø sammen med det norske forsvaret. Dette ville vært utenkelig for 15 - 20 år tilbake, sier generalmajor Morten Haga Lunde ved Forsvarets operative hovedkvarter. Det russiske flåtebesøket i Bodø markerer avslutningen på den norsk-russiske flåteøvelsen «Pomor», som har funnet sted langs kysten av Nord-Norge den siste tiden og hvor hensikten har vært å fremme militært samarbeid mellom Norge og Russland i nord. En øvelse som er viktig, sier generalmajor Morten Haga Lunde. Det betyr at de bånd vi har knyttet til den russiske nordflåten styrkes, at det profesjonelle samarbeidsnivået økes og at vi i felleskap er i stand til å iverata de verdier og utfordringer vi har sammen i Barentshavet og i nordområdene, sier Lunde. Også nestkommanderende for den russiske nordflåten, viseadmiral Andrej Volozjinski, understreker betydningen av et militært samarbeid med Norge. Norge er et betydningsfullt land, med viktige samfunnsaktører på høyt nivå. Fred og ro er av stor betydning, og at ressursene blir håndert på en best mulig måte. Uten dette har verken Russland eller Norge ei framtid i Barentshavet, sier Volozjinski.

EU står på at Norge bør innføre postdirektivet. Det kom fram da utenriksminister Jonas Gahr Støre sammen med Island og Liechtenstein møtte EU for å diskutere status for EØS-samarbeidet mandag ettermiddag. EU mener fortsatt at postdirektivet hører hjemme i EØS-avtalen og at det bør innføres, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Mandag ettermiddag møtte han det danske EU-formannskapet og EUs utenrikstjeneste sammen med Island og Liechtenstein til det halvårlige EØS-rådsmøtet. Det viktigste formålet med møtet var å diskutere status for EØS-samarbeidet. Postdirektivet stod ikke på dagsordenen fra norsk side, men ble nevnt av EU. EU er opptatt av at vi fortsetter arbeidet med å gjennomføre direktivene som inngår i EØS-avtalen på avtalt vis og raskt. I den sammenhengen ble det referert til postdirektivet, som de mener må innføres, sier Støre. Etter at Støre for et år siden varslet EØS-rådet om at Norge sier nei til direktivet, er det opp til EU å starte den formelle reservasjonsprosessen, som er beskrevet i EØS-avtalen. Så langt har det ikke skjedd. Støre har gjort det klart overfor EU at Norge står på kravet om å ikke ta direktivet inn i EØS-avtalen. Der står saken nå. Jeg har ikke fått nye signaler fra EU om hva som skjer videre, sier Støre etter mandagens møte. Hovedinntrykket til Støre etter møtet er likevel at både EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein i stort er fornøyd med hvordan samarbeidet mellom de to partene fungerer. Støre tok opp ett felt, der Norge ønsker forbedringer. Vi sa fra om at vi har store forventninger om å få større påvirkning på og deltakelse i forskningssamarbeidet i EU. Vi er interessert i å delta mer i de felles tiltakene angående framtidig forskningsinfrastruktur. Det sa også Island fra om, og EU merket seg standpunktene våre, sier Støre.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre varsler at regjeringen skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre og sette tydeligere grenser for hva Norge skal innordne seg. Utenriksministeren holdt tirsdag sin halvårlige redegjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker. I tråd med anbefalinger fra den store Europa-utredningen som ble lagt fram i januar, vil Støre intensivere arbeidet med å komme tidligere med i saker som berører Norge, og dermed påvirke og medvirke i den viktige innledende fasen av ny lovgiving. Men han vil også tydeligere markere skillet mellom det som er norsk nasjonalt myndighetsområde, og det regjeringen må innlemme i lovverket som EØS-medlem. Utenriksministeren presiserer imidlertid at han ikke signaliserer noen kursendring i retning av å gjøre hyppigere bruk av reservasjonsretten.

En omfattende økning av import av løshunder fra EU har nå fått følger. Parasitten Linguatula Serrata er for første gang funnet på en hund i Norge, og det er mistanke om ett tilfelle til. Den 13 centimeter lange parasitten kan også smitte mennesker, og den eneste måten å bli behandlet på er ved hjelp av kirkurgisk inngrep. Den ormelignende parasitten angriper bihuler og nesen på hunder og andre rovdyr. Den er ikke dødelig, men svært plagsom for individet som er smittet. Mattilsynet sier parasitten som nå er påvist viser hvor farlig det er å importere løshunder fra Sør-Europa. I løpet av de siste årene har det i Norge blitt svært populært å redde gatehunder fra land i Øst- og Sør-Europa. Bakgrunnen er et EU-direktiv fra 2003 som fører til svært lemfeldige regler for dyreimport. Bare i løpet av 2011 kom det 6000 kjæledyr til Norge gjennom tollen på Gardermoen.

Marstallene fra EUs statistikkbyrå Eurostat bød ikke på noen oppmuntring. Arbeidsløsheten holdt seg på samme nivå som i februar; 10,2 %. Det siste året har over to millioner flere EU-borgere havnet i gruppen helt arbeidsløse. Hardest rammet er Spania og Hellas med henholdsvis 24,1 og 21,7 % helt arbeidsløse. I Hellas har arbeidsløsheten skutt i været fra 14,7 til 21,7 % det siste året. Lavest arbeidsløshet hadde Østerrike (4,0 %), Nederland (5,0 %) og Luxembourg (5,2 %). Til sammenlikning viste Nav-tallene for mars en arbeidsløshet på 2,6 % i Norge, De som rammes aller hardest av krisen på arbeidsmarkedene i Europa er de unge. I både Hellas og Spania er mer halvparten av alle unge under 25 år nå arbeidsløse. For de 27 EU-landene under ett er ungdomsarbeidsløsheten på 22,6 %.

Det store flertallet av islendingene er motstandere av EU-medlemskap i henhold til en ny meningsmåling utført av Runar Vilhjálmsson, professor i sosiologi ved Háskóla Íslands. I alt 53,8% er motstandere av å bli med i EU i henhold til undersøkelsen, mens 27,5% er tilhengere. 19,7% svarte vet ikke. Hvis bare de som har bestemt seg telles med, er 66% imot å bli med i EU og en tredel for. Et flertall av velgerne i Selvstendighetspartiet, Framskrittspartiet, Venstre - Grønne og Solidaritet er imot å bli med i EU, mens flertallet av sosialdemokratene er tilhengere. I følge Runar Vilhjálmsson har de som er imot å gå inn i EU sterke meninger om saken, så det er derfor mindre sannsynlig at de ombestemmer seg. Spørsmålet som ble stilt var: Er du for eller imot at Island blir medlem av EU? I alt 1.900 personer ble spurt, og svarprosenten var 67.

EUs fiskeri- og landbruksministre vil torsdag og fredag etter all sannsynlighet vedta en rekke mulige straffetiltak som kan brukes mot Færøyene og Island. De skal brukes i makrellkrigen som i lenger tid har rast mellom de to småstatene på den ene siden, EU og Norge på den andre. Fiskerikomitéen i EU-parlamentet sluttet seg tirsdag enstemmig til et forslag om straffetiltak mot land som ikke driver bærekraftig fiske. Mulige straffereaksjoner blir listet opp i et forslag fra EU-kommisjonen om tiltak mot andre land som overbelaster fiskeribestandene, i dette tilfellet makrell. Dermed angriper EU på nok et felt sitt søkerland Island, der motstanden mot EU fra før er svært stor. Nylig ble det kjent at EU-kommisjonen også vil delta i rettssaken mot Island i EFTA-domstolen i Icesavestriden. For landet som styrer EU dette halvåret, Danmark, er saken kinkig. Danmark har det internasjonale ansvaret for Færøyene. Færøyene og Island vil trolig bringe EU-sanksjoner inn for Verdens handelsorganisasjon WTO, dersom straffetiltak blir vedtatt. I så fall blir det EU-medlemmet Danmark som må føre sak i WTO mot EU, på vegne av Færøyene. Den danske regjeringen varsler at den vil stemme avholdende i denne saken. Det danske formannskapet har imidlertid bedt ministerrådets juridiske tjeneste vurdere om straffetiltakene som er listet opp, er i samsvar med reglene i WTO, FNs Havrettskonvensjon og EØS-avtalen. Svaret er unnvikende: Det er avhengig av hvilke tiltak som blir gjennomført, hvordan og hvor godt de blir begrunnet.

Alltinget venter med DLD-implementering. Jonas Gahr Støre vil likevel ikke vente her til lands. To ganger har Island stoppet vedtak om å ta inn Datalagringsdirektivet (DLD) i EØS-avtalen, etter ønske fra eget parlament. Det bekrefter ambassadør Thorir Ibsen ved den islandske ambassade i Brussel. Det er ulike syn i utenrikskomiteen på Alltinget om hvorvidt direktivet er EØS-relevant eller ikke. Det er også de i komiteen som mener vi bør vente på konklusjonen av EUs gjennomgang av direktivet. EU-kommisjonen ventes å legge fram et forslag om endringer i direktivet i løpet av året. Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, mener Islands praksis i saken ikke har noe å si for situasjonen her til lands. «Island vil avvente til EU har gjort sin revisjon. Det er i dag situasjonen. Det mener vi ikke bør være noen spesiell grunn til å vente,» har han fortalt Europautvalget i Stortinget. Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete mener Norge burde følge Islands retning og vente til EUs evaluering og revidering er ferdig. Når Island setter ned foten for å innføre direktivet, så blir det heller ikke innført i EØS-retten. Da bør saken også utsettes fra norsk side, sier hun. Island har trukket DLD fra EØS-komiteens dagsorden i desember og februar. Det er i denne komiteen EFTA-landene møter EU og EUs regelverk, som DLD, vedtas inn i EØS-avtalen. Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup påpeker at DLD uansett er utsatt inntil videre her til lands, om så av praktiske årsaker.

EUs revisorer kritiserer forslaget til ny jordbrukspolitikk for å øke bryderiet både for bøndene og myndighetene. EUs revisionsrett slutter seg dermed til den stadig større gruppen som anser at EU-kommisjonens forslag til ny jordbrukspolitikk gjør vondt verre når det gjelder byråkrati. Kommisjonens uttalte ambisjon om å forenkle ser revisorene få konkrete resultater av. Forslaget om at jordbruksstøtte bare skal gå til aktive bønder tillhører de tingene som revisjonsretten tror kommer å øke problemene til et urimelig nivå både for dem som skal få støtten og for dem som skal administrere den. Revisjonsretten anser også at forslaget til jordbrukspolitikk etter 2013 ikke er tilstrekkelig resultatorientert. Politiken går mer ut på å passe på at regler etterleves enn å nå bestemte mål. Det er i det hele ofte uklart hva som er formålet med ulike støtteordninger, og hvordan man skal kunne se om formålene blir oppfylt, i følge revisjonsretten. Den europeiske revisjonsretten har i oppdrag å granske EUs finanser for å passe på at skattebetalernes penger anvendes og gjøres rede for på en korrekt og effektiv måte.

Island og Sverige får besøk av Kinas statsminister, Wen Jiabao, som ønsker observatørstatus i Arktisk råd. Kina ønsker å spille en større rolle i det arktiske området i forbindelse med statsminister Wen Jiabaos kommende besøk i Island og Sverige. Kina er veldig oppsatt på å få observatørstatus i Arktisk råd, opplyser en høytstående kinesisk politiker. Foruten Island og Sverige får også Tyskland og Polen besøk av den kinesiske regjeringssjefen. Vi håperå kunne samarbeide med relevante land, heriblant Island og Sverige, med å kunne arbeide for fred, stabilitet og bæredyktig utvikling i Arktis, sier viseutenriksminister Song Tao. Kina har allerede Sveriges støtte til å kunne delta som observatørnasjon i Arktisk råd, sier han. Også Danmark og Grønland er positiv til Kina som observatør, mens Norge er vesentlig mer forbeholden. Det norsk-kinesiske forholdet er ennå anspent etter at Kina la Norge på is på grunn av tildelingen av Nobels fredspris til systemkritikeren Liu Xiaobo. Under sitt besøk i Island vil Wen se på muligheten for å knytte tettere bilaterale bånd, herunder samarbeid om geotermisk energi og forskning på nordlys. I Sverige ventes Wen å overvære underskrivingen av en avtale om å etablere en svensk industripark med bæredyktig utvikling som spesialfelt, sier Song. Kina er veldig ivrig etter å spille en mer framtredende rolle i Arktis i takt med at isen smelter på grunn av den globale oppvarmningen.

Den politiske situasjonen i forhold til sjeldne jordarter skal diskuteres på den kommende Geus-konferansen som EU-formannskapet arrangerer. Det regnes med omkring 200 deltakere på den kommende internasjonale konferansen om blant annet Grønlands sjeldne jordarter. I forbindelse med Danmarks formannskapsperiode arrangerer EU og Geus den 21. mai en stor konferanse om sjeldne jordarter. Politikere, offentlige institusjoner og representanter fra råvareindustrien ventes å delta i arrangementet som setter fokus på EUs begrensede adgang til de ettertraktde råstoffene og mineralene.

Jeg tror det blir essensielt i årene som kommer å ha et mer kritisk syn på spørsmålet om hva som er EØS-relevant og ikke. Det tror jeg også er en av konklusjonene vi kommer til i kommunikasjonen vår med Stortinget framover. Det sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da han i går møtte prosjektgruppa «Alternativ til dagens EØS-avtale» til debatt og offisielt fikk overrakt Alternativrapporten. Støre vedgikk at han hadde smugkikket i rapporten allerede, og at han var overrasket over innholdet. Det er et skikkeleg stykke arbeid, som er et grundig og etterrettlig innspill i den norske samfunnsdebatten. Det er viktig at de perspektivene som blir trukket opp i denne rapporten kommer inn i debatten om forholdet vårt til Europa, EØS og EU, sa han. Trass i gode ord om rapporten, står utenriksministeren likevel fast på at han ikke ser noen av alternativene som særlig realistiske. Jeg mener flere av alternativene har en smørbrødbordstilnærming, der en tar det en liker og dropper det en ikke liker. Det tror jeg er lite realistisk gjennomførbart. Jeg tror heller ikke det er ønskelig ut fra hva som tjener norske interesser, sa Støre, og understreket at han også tror det er ganske lite rom i Norge, politisk både i sosiale grupper, fagbevegelsen og på Stortinget, for å vedta å si opp avtalen. Der tror jeg ikke vi er i dag, og jeg tror heller ikke vi kommer dit, sa han. Styreleder Jan Olav Andersen i Alternativ til dagens EØS-avtale understreket at Alternativrapporten ikke kommer med noen konklusjon på hvilket alternativ som er best, men at han håper rapporten vil bidra til en endring. Vi har ikke valgt mellom de åtte alternativene vi presenterer, men jeg ønsker en endring som går i retning av større handlingsrom og større anledning til å styre vår egen samfunnsutvikling på helt sentrale områder, sa han.

58,7 prosent av medlemmene i Islands svar på NHO, Samtök iðnaðarins (Si), er imot islandsk EU-medlemskap. Bare 27,4 prosent av næringslivslederne ønsker at Island slutter seg til EU. Det går fram av en meningsmåling utført blant Si-medlemmene av Capacent Gallup. Si har i lenger tid vært en sterk støttespiller for EU-medlemskap, som bare det sosialdemokratiske partiet i Island går helhjertet inn for. I mellomtida fortsetter den islandske regjeringen forhandlingene i Brussel om EU-medlemskap for fullt. Forrige gang en slik måling ble gjennomført blant næringslivets ledere, var i februar-mars 2007. Da var 43,4 prosent mot, 39,3 prosent for EU, skriver mbl.is. På spørsmålet om hva de ville stemt om det var en folkeavstemning om EU-medlemskap i dag, ville 68,8 prosent puttet en nei-stemme i urnen. Av disse sa 53,1 prosent at de helt sikkert ville stemt nei, resten at de trolig ville det. Meningsmålingen viser også at 45 prosent av de islandske NHO-medlemmene ville gått mot euro som valuta framfor den islandske krona. 36,5 prosent ønsker euro på ett eller annet vis. En tilsvarende måling i 2006 viste at Si-medlemmenes flertall på 61,1 prosent ønsket å gå inn i eurosonen.

Regjeringen vil i aller nærmeste framtid komme med lovforslag som gir de tillitsvalgte innsynsrett i arbeidsvilkårene for innleide arbeidstakere. Det sier Arbeidsdepartementets statssekretær Jan-Erik Støstad. Onsdag advarte han og andre talere på en konferanse arrangert av tankesmia Res Publica om at hele den norske samfunnsmodellen kan stå i fare som følge av sosial dumping. Norge er del av et europeisk arbeidsmarked som er 100 ganger større enn vårt eget, påpekte Støstad overfor forsamlingen. Utvidelsen av EU og EØS-området, kombinert med finanskrise i Europa, gjør at tilstrømningen av råbillig arbeidskraft tar seg opp til Norge. Samtidig har en flora av mer og mindre skandalerammede bemanningsbyråer vokst fram. Sosial dumping går utover den enkelte, men gjør også at seriøse arbeidsgivere taper i konkurransen. Og ikke minst – vår arbeidslivsmodell undergraves hvis sosial dumping brer om seg, advarer statssekretær Støstad. Og denne norske modellen, arbeidslivsmodellen, er grunnlaget for hele den norske velferdsstaten. Derfor er sosial dumping ikke bare et individuelt problem for den enkelte, sier Støstad. Han varsler at en ny tiltakspakke vil komme fra regjeringen. Der vil altså innsynsretten til de tillitsvalgte bli utvidet til å gjelde betingelsene for innleid arbeidskraft. Ottar Brox, professor i sosiologi, ser imidlertid svart på muligheten til å hindre sosial dumping i et gigantisk, internasjonalt arbeidsmarked med fri flyt av arbeidskraft, som det jo er i EØS-avtalen. Det attraktive med folk fra fattige land er at de er villige til å arbeide billig. Når jobbene blir gjort så dårlig betalt at nordmenn ikke vil ta dem, vil det i neste omgang bli brukt som argument for å importere enda mer billig arbeidskraft, sa Brox til konferansen. Det er praktisk talt umulig å unngå sosial dumping. Fri flyt av arbeidskraft innebærer et kappløp mot bunnen, sier Brox og konkluderer: De ansvarlige myndighetene står overfor to muligheter: Enten å oppgradere arbeidet. Eller å hente billig arbeidskraft fra fattige land.

Island fortsetter gjennomgangen av regler og forskrifter i medlemskapsforhandlingene med EU. Forhandlingene forholder seg til 33 kapitler i EUs regelverk, i tillegg til et kapittel om institusjoner og annet. Totalt 11 kapitler er blitt åpnet siden de reelle medlemskapsforhandlingene startet i juni i fjor. Forhandlingene om åtte av kapitlene er fullført. Diskusjoner om de neste kapitlene er planlagt å starte i første halvår i år. Islands forhandlingsposisjoner er klare for flere artikler, blant annet Islands rett til å opprettholde et statlig monopol for alkohol og tobakk samt posisjonene for olje og naturressurser. Island står steinhardt på at EU-medlemskap ikke skal påvirke landets eierskap til naturressursene. Landet er imidlertid interessert i å dra nytte av sosial- og arbeidsmarkeds-politikken i EU gjennom tilgang til European Social Fund. Islands forhandlingsposisjon om utenriks-, sikkerhets-og forsvarsspørsmål forblir den samme som før. Island har alltid holdt seg unna aktiv krigføring, og legger betydelig vekt på å opprettholde sin nåværende politikk som et land uten militærvesen.

Eksportvolumet for laks i februar i år ble det største for en februar-måned noensinne. Det ble eksportert 70 241 tonn laks, som er en vekst på 16 465 tonn eller 31 % mot februar i 2011. Totaleksporten av laks til Russland var i februar 10 766 tonn, en vekst på 88 % sammenlignet med samme måned i fjor. Det gjør at også denne måneden ligger Russland foran Frankrike, både målt i verdi og volum. Volumveksten til Russland er alene større enn den totale eksporten til Norges fjerde største marked som er Danmark. Frankrike som er Norges nest viktigste laksemarked viser også til vekst i februar. Til dette markedet ble det totalt eksportert 9 097 tonn laks, noe som er en oppgang på 1 460 tonn eller 19 % målt mot februar 2011. Det ble i februar eksportert totalt 5 080 tonn ørret, en vekst på 2 375 tonn eller 88 %. Til tross for lavere pris er det en verdiøkning på 37 millioner kroner sammenlignet med februar 2011. Det ble eksportert ørret for 161 millioner kroner. Det er fortsatt Russland som er det viktigste markedet for norsk ørret med Japan og Kina som de neste i rekken.

To grønlandske og et færøysk folketingsmedlem vil ha Danmark til å kjempe for økte makrellkvoter i EU til Færøyene. Skaff oss noen ordentlige makrellkvoter - ellers kan vi bli nødt til å gå imot regjeringen. Slik lyder kravet til statsminister Helle Thorning-Schmidt fra det færøyske folketingsmedlemmet Sjurdur Skaale, Javnadarflokkurin. Han og de to grønlandske folketingsmedlemmene, Sara Olsvig, Inuit, og Doris Jakobsen, Siumut, sikrer i dag, at regjeringen og Enhedslisten til sammen har 92 mandater i Folketinget. Men hvis de tre trekker sin støtte, kan forhenværende statsminister Lars Løkke Rasmussen øyne sjansen til å felle Helle Thorning-Schmidts regjering. Selvstendige Sjurdur Skaale og Doris Jakobsen er begge tilknyttet den sosialdemokratiske folketingsgruppen, mens Sara Olsvig samarbeider med SF. Da vi tre ble valgt ved folketingsvalget i september i fjor, betonet vi at vi generelt ikke vil blande oss inn i dansk innenrikspolitikk. Vi representerer tre selvstendige partier som først og fremst representerer velgerne på Færøyene og Grønland, sier Sjurdur Skaale. Derfor er det maktpåliggende for meg at jeg kjemper for at Færøyene får en pen andel i EUs makrellkvoter. Makrellfisket har de seneste årene gitt en årlig omsetning på 12 milliarder kroner på Færøyene. I tillegg kommer inntektene fra foredling, så dette er en virksomhet som har stor betydning for oss. Da EU i 1999 sammen med Norge innførte kvoter for makrell, fikk Færøyene lov til å fiske 5 prosent, mens det ikke ble gitt noe til Island, da det på det tidspunkt var smått med makrell i farvannet omkring Island. Men makrellen har de senere år begynt å vandre lengre mot nord, og derfor er den blitt en attraktiv fisk for fiskere fra Færøyene og Island. Det har fått land som Norge, Portugal, England, Irland og Holland til å gå imot ekstra kvoter til Færøyene og ikke minst Island for å beskytte sine egne fiskere. Det setter meg og mine to grønlandske kolleger i et stort dilemma, sier Sjurdur Skaale. EU har truet med å innføre sanksjoner mot all eksport fra Færøyene hvis vi ikke gir oss når det gjelder makrellkvotene. Hvis slike sanksjoner kommer, bryter vår økonomi totalt sammen. Derfor har jeg sagt til statsminister Helle Thorning-Schmidt, utenriksminister Villy Søvndal, Europaminister Nicolai Wammen og fiskeriminister Mette Gjerskov, at den danske regjeringen kan komme i den situasjon at den skal innføre sanksjoner mot danske statsborgere - altså alle oss på Færøyene - mens Danmark har formannsposten i EU. Hvis det skjer, kan jeg ikke støtte den danske regjeringen, og jeg tviler på at mine to grønlandske kolleger kan gjøre det, sier Sjurdur Skaale.

En felles nordisk strategi for Arktis kan være underveis. Sju måneder etter at Danmark, Grønland og Færøyene la fram en felles strategi for Arktis og ti måneder etter at Arktis Råd skrev under på en søk- og redningsavtale, ønsker Nordisk Råd at de nordiske landene lager en felles visjon til en strategi for Arktis. En juridisk bindende samarbeidsavtale vil minske sikkerhedsrisikoen ved offshore oljeboring. I kommende uke, 21. og 22. mars, holder Nordisk Råd møte i Reykjavik. Der vil de nordiske parlamentarikerne sette fokus på Arktis. Utover den eksisterende nordiske samarbejdsavtalen om Arktis, som handler mest om forskning og borgerservic, vil Nordisk Råd nå ha en felles nordisk strategi for Arktis. Rådet skal behandle forslag som blant annet omhandler utvinning av olje og råstoffer samt sikkerhet. Offshore oljeboring under arktiske forhold er en stor utfordring med storm og kulde, is og drivis, lange perioder uten dagslys, og stor avstand til tettbefolkede områder preger området, sier Ann-Kristine Johansson, som er leder for rådets miljø- og naturressursutvalg. Hun mener at teknikken må forbedres før sikkerheten er på topp. Å kunne forhindre en ulykke, og hvis en ulykke skulle oppstå, gjennomføre en rednings- og opprydningsaksjon, er en stor teknisk og menneskelig utfordring. De fleste som har ekspertise på området, er enige om at den teknologi som ertilgjengelig, ikke gir et akseptabelt sikkerhedsnivå. Bedre og juridisk bindende samarbeid skal redusere sikkerhedsrisikoen, sier Ann-Kristine Johansson.

I 2006 ble det innført begrensninger på svenskejakten der norske jegere blant annet måtte ha guide for å få lov til å jakte småvilt i Sverige. Året etter ble imidlertid begrensningen opphevet fordi Riksdagen mente utestengelsen var i strid med et EU-direktiv mot diskriminering. Det svenske Jägareförbundet, som organiserer rundt 200.000 svenske jegere, har siden jobbet for å regulere småviltjakten på områder som er eid av den svenske staten. Onsdag 28. mars skal Riksdagen på nytt behandle særregler for svenske jegere, etter at forslaget falt mot én stemme i fjor. Og det svenske Svenske Jägareförbundet har stor tro på at det blir en lovendring. Nå ser det ut som om det kan bli flertall for å forandre reglene for fjelljakt i Sverige, sier Kristina Gustafsson, president i Svenska Jägareförbundets Fjällråd i en pressemelding. Vi har jobbet lenge for at jegere bosatt i Sverige skal ha fortrinnsrett til småviltjakt i våre fjellområder. Vi ser på dette som nødvendig på grunn av det store presset fra jegere bosatt utenfor Sverige, sier Gustafsson.

I dag legges utredningen «Alternativer til EØS» fram. Utredningen skisserer sju alternative tilknytningsformer til EU. Da regjeringen nedsatte sin europautredning fikk den ikke i opppdrag å utrede alternativer til dagens EØS-avtale. Dette var bakgrunnen for at Fagforbundet, EL & IT-Forbundet og Nei til EU satte i gang arbeidet med en egen utredning under overskriften «Alternativer til dagens EØS-avtale» . I dag lanseres rapporten som er utarbeidet av tidligere leder i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik. Han konkluderer med at det finnes sju ulike alternativer til dagens norske tilknytning til EU. Det mest åpenbare er selvfølgelig EU-medlemskap. Det bruker ikke Gjelsvik lang tid på å utrede. Gjelsvik deler opp alternativene i to ulike grupper enten som EØS-medlem eller utenfor EØS. De fleste alternativene vil kreve at Norge sier opp EØS-avtalen. Et alternativ kalles et «Multilateralt handelsregelverk». Det innebærer i hovedsak å bruke den Internasjonale handelsorganisasjonen WTO som alternativ til EØS også når det gjelder forholdet til resten av Europa. WTO har en rekke mekanismer som skal sikre frihandel selv om de ikke er så omfattende som EU-regelverket. I 1973 inngikk Norge en bilateral handelsavtale da det ble klart at Norge ikke ble medlem i det daværende EF. Denne handelsavtalen gjelder fortsatt, og hvis Norge sier opp EØS-avtalen kan denne handelsavtalen ligge til grunn for forholdet mellom EU og Norge. Dette er det som kan kalles den sveitsiske modellen. Sveits har det mest omfattende bilaterale samarbeidet med EU. Landet er ikke med i EØS, men store deler av EØS-avtalen er gjennomført i tosidige avtaler mellom EU og Sveits. Det bør også være et alternativ for Norge, mener utredningen. Det siste alternativet som blir drøftet er at Norge melder seg ut av EØS, men bruker Efta som plattform for å forhandle en regional handelsavtale.

Vi tror at Nord-Norge får beholde redusert arbeidsgiveravgift etter 2013. Det sier fylkesrådsleder Odd Eriksen og viser til at Nordland fylkeskommune og Nord-Norges brüsselkontor har jobbet tett med denne saken i over to år. Vårt kontor har siden årsskiftet 2007-2008 drevet et lobbysamarbeid med Norrbotten, Vesterbotten, Lappland og Øst-Finland. Hensikten er å ta vare på interessene til de nordlige og spredtbygde områdenes interesser, forklarer Eriksen. Våren 2010 fikk vi rapport fra brüsselkontoret om at EU-kommisjonen var i bevegelse på dette spørsmålet, og at det ville bli satt i gang en prosess med gjennomgang av dagens retningslinjer, sier Eriksen. Totalt betyr redusert arbeidsgiveravgift en besparelse på 12 milliarder kroner for næringslivet i Nord-Norge. Det er viktig å jobbe sammen med næringslivet for å skape nye arbeidsplasser. En jobb å gå til er en viktig del av livet til mange. Det gir mening, og bidrar til fellesskapets verdier. Når flere er i arbeid skaper vi mer, og kan bruke mer på helse, skole og eldre, sier Eriksen. Vi har hele tiden hatt tett kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet, den norske EU-delegasjonen i Brüssel, ESA og EU-kommisjonen, og får nå signaler om at dagens ordning kan bli videreført etter 2013. Dette gir håp, men vi må holde trykket oppe og ikke ta noe for gitt, sier fylkesrådsleder Odd Eriksen.

Lørdag 23. juli i fjor kjørte Carl-Robert Larsen vannscooteren sin i Byfjorden utenfor Bergen. Scooteren var av typen Seadoo, delvis produsert i Østerrike. Politibåten svingte opp på siden av Larsens scooter og delte ut en bot på 5000 kroner. En rekke andre ble også bøtelagt. Etter paragraf 40 i småbåtloven er bruk av vannscooter forbudt med mindre kommunen ved forskrift har åpnet for slik kjøring. De senere år har det vært reist spørsmål om det norske regelverket er i samsvar med EØS-retten. Larsen nektet derfor å betalte boten. Jeg sendte i stedet inn brevet fra Riksadvokaten, sier han. Der står det at følgende regler skal gjelde inntil videre: «I saker som gjelder bruk av scooter helt eller delvis produsert i et EØS-land etterforskes forholdet fullt ut, men påtaleavgjørelse utstår inntil det foreligger den nødvendige avklaring av rettstilstanden». En måned etter at han ble bøtelagt fikk han et nytt brev fra politiet. Der skriver det at boten ble gitt ved en feil fra politiets side. «Vi ber Dem derfor om å se bort fra forelegget», skriver politiet. Så går det et halvt år uten at Larsen hører noe. Plutselig dukker det opp et brev i posten fra politiet hvor det står at «forholdet er henlagt fordi det ikke er straffbart». For meg og mange andre betyr dette grønt lys. Nå har vi lov til å kjøre denne typen vannscooter i Hordaland. Det har jeg svart på hvitt, sier Larsen. Ifølge Larsen har de fleste som kjører vannscooter i Bergen Seadoo. Dette brevet har jeg videresendt til en rekke andre som kjører scooter. Neste gang vi blir stoppet, er det bare å vise til dette brevet, sier han.

Finnmark Ap sier nei til vikarbyrådirektivet. Akkurat som Finnmark AUF ville. Vikarbyrådirektivet var blant de mange sakene som var oppe til behandling i løpet av helgas årsmøte for Finnmark Ap. Allerede under de forskjellige kommunelagenes innledninger lørdag gikk det fram at motstanden mot det omstridte direktivet er stor i nord. Både parlamentarisk leder Helga Pedersen og Karl Eirik Schjøtt Pedersen gikk på talerstolen og snakket varmt om direktivet. Men det var innleggene mot innføringen som høstet applaus. Etter en lang og heftig debatt, var det Finnmark AUF sitt forslag som fikk flertall under årsmøtet. De foreslår at regjeringen på vegne av Norge tar i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre innføringen av direktivet.

Den nåværende presidenten på Island, Ólafur Ragnar Grímsson, har erklært at han vil stille til valg for en femte periode i juni. Hans beslutning ble kunngjort i en pressemelding søndag og ikke erklært på en pressekonferanse. Presidentens pressekonferanse sist mandag, da han erklærte at han ville tenke over saken og bestemme seg tidlig denne uken, førte til kritikk for over-dramatisering. Ærklæringen sier at han har omgjort beslutningen om ikke å stille, som han kunngjorde i sin nyttårstale. Han har gjort dette på bakgrunn av den støtte og oppmuntring han har fått, og fordi det er økende usikkerhet om hvordan Island skal styres og definisjonen av presidentens rolle i Grunnloven, det er omveltninger i nasjonale saker og det partipolitiske systemet, samt angrep på islandsk suverenitet. "I lys av alt dette, og etter drøftinger med min kone og familie har jeg besluttet å ære disse forespørslene og sende mitt kandidatur til å forbli Islands president, hvis det er viljen til landets velgere." Presidentens uttalelse gir også en uvanlig bønn om forståelse fra velgerne hvis han bestemmer seg for et tidlig valg når stabilitet er gjenopprettet i landet (i tilfelle han blir gjenvalgt i juni).

Motstanden mot medlemskap i EU vokser på Island ifølge en ny meningsmåling laget av Capacent Gallup for det islandske industriforbundet Samtök iðnaðarins som er tilhenger av islandsk EU-medlemskap. Ifølge målingen er 56,2 prosent imot EU-medlemskap, 26,3 prosent er for og 17,5 prosent er usikre. På spørsmål om hvordan folk ville stemme i en folkeavstemning svarte 67,4 prosent at de ville stemme nei til EU-medlemskap mens 32,6 prosent sa de ville stemme ja. Av dem som var imot islandsk EU-medlemskap, svarte 50 prosent at de helt sikkert ville stemme nei, mens bare 12,4 prosent sa de helt sikkert ville stemme ja. I en tilsvarende meningsmåling fra Capacent Gallup publisert i mars 2011 svarte 61,1 prosent at de ville stemme mot EU-medlemskap i en folkeavstemning, mens 38,9 prosent sa de ville temme for å bli med i EU. Flertallet er imot EU-medlemskap i alle sosiale grupper som er undersøkt i denne målingen, kjønn, alder, bosted, inntekt og utdanning. Det har vært et stort flertall mot EU-medlemskap i alle meningsmålinger på Island helt siden begynnelsen av august 2009, altså i mer enn to og et halvt år. På spørsmålet om de ønsket at EU-søknaden trekkes tilbake svarte 43,6 prosent at de ønsker dette, mens 42,6 prosent er imot det. I en annen meningsmåling produsert av meningsmålingsselskapet MMR som ble publisert 19. januar, sa 52 prosent at de ikke ønsket å innføre euroen på Island, mens 28 prosent sa at de ønsket det. Målingen ble produsert i perioden 12. - 20. januar og publisert 22. februar. Totalt 1350 personer ble spurt med 64,2 prosents deltakelse.

Arbeiderpartiets regjeringstopper vil trumfe gjennom det omstridte vikarbyrådirektivet i løpet av neste uke. Det største regjeringspartiet skal dermed ha bestemt seg for å overkjøre regjeringspartnerne SV og Senterpartiet samt en nær samlet norsk fagbevegelse, melder NRK. Mens SV allerede har varslet at det er aktuelt å ta dissens i regjeringen dersom vikarbyrådirektivet trumfes gjennom, har Senterpartiet ennå ikke tatt stilling til dette. Uten støtte hos SV og Sp må Arbeiderpartiet søke flertall på borgerlig side for å innføre EUs vikarbyrådirektiv i norsk lovgiving. Direktivet slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer, skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i bedriften. I tillegg anerkjennes vikarbyråene som arbeidsgivere. Kritikerne mener direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger.

Norge har unnlatt å innføre bare 0,6 prosent av nye regler for EUs indre marked, mens EU-landene lå etter med 1,2 prosent av lover de egentlig skulle ha innført. Norge forbedrer seg kraftig i innføring av nytt lovverk for EUs indre marked, som landet er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. Det går fram av den halvårlige resultattavla som overvåkingsorganet ESA offentliggjorde mandag. I november 2011 hadde Norge innført alt nytt EU-regelverk landet er forpliktet til, bortsett fra 0,6 prosent. Det er et dobbelt så godt resultat som gjennomsnittet i EU-landene, som fortsatt hadde unnlatt å innføre 1,2 prosent av alle de nye bestemmelsene de egentlig var forpliktet til. Idet stridighetene raser her hjemme om veto mot EUs postdirektiv og vikarbyrådirektiv, oppsummerer ESA at de tre ikke-medlemslandene Island, Liecthenstein og Norge i november oppnådde tidenes beste gjennomføring av reglene for EUs indre marked. Norge senket antallet utestående regler fra 1,0 prosent et halvt år tidligere, til 0,6 prosent. Island halverte fra 1,0 til 0,5. Og vesle Liechtenstein klarte å komme ned på 0,4 prosent. Men ESA bemerker at Norge har økt forsinkelsen på å få gjennomført nye lovregler fra 4,4 til 8,5 måneder. I EU er regelen at ingen land skal ha mer enn 1,0 prosent utestående lovverk. Det oppnår bare 11 av EUs 27 medlemsland. Tregest er Belgia, Italia, Kypros og Polen, som mangler dobbelt så mye - 2,0 prosent.

Det russiske Føderasjonsrådet ratifiserer en avtale om lokale visumfrie reiser med Latvia. Den lokale grensetrafikkavtale vil åpne for visumfrie reiser for lokalbefolkningen som bor inntil 50 km fra grensen. Avtalen vil tre i kraft i juni i år. Dermed kan Latvia bli det første landet til å få en lokal visum-fri sone med Russland. Latvia har fra før en tilsvarende avtale med Hviterussland, som trådtei kraft i februar 2012. De visumfrie tillatelsene vil bli gitt gratis til alle lokale innbyggere, uavhengig av nasjonalitet, så fremt de har oppholdt seg i grensekommunene i mer enn tre år. Som tidligere rapportert, har Russland fra før inngått en avtale om lokal grensetrafikk med Norge. Avtalen ble inngått allerede i 2010, men har ennå ikke trådt i kraft. Russland har også signert lokale grensetrafikkavtaler med Polen og Litauen. Disse avtalene forventes å tre i kraft i juli i år. Den russisk-polske avtalen er historisk, fordi den omfatter hele Kaliningrad oblast og like store områder på den polske siden. Opptil fem millioner mennesker vil kunne få forenklede reisetillatelser. På grunn av det spesielle forholdet til Kaliningrad, fikk Russland og Polen tillatelse fra EU-kommisjonen til å innføre spesielle forhold i sin lokale grensetrafikkavtale. Ellers tillater Schengen-reglene bare etablering av visumfrie soner inntil 30 km fra grensen, og bare unntaksvis 50 km..

Frankrike vil at Monsantos genmodifiserte mais Mon810 blir forbudt i hele EU. Det er den eneste gmo-planten som dyrkes kommersielt i EU i dag, og den har vært forbudt i Frankrike i flere år. Både EU-domstolen og Frankrikes eget rettsvesen har imidlertid avgjort at det franske forbudet er i strid med EUs regler. Nå henviser Frankrike til en rapport fra Efsa, EUs organ for matvaresikkerhet, der det uttrykkes en viss uro for miljøkonsekvensene. Efsa selv anså likevel ikke at denne bekymringen var grunn god nok til ikke å tillate dyrking av Mon810.

Det internasjonale kredittvurderingsbyrået Fitch oppgraderte i går sin rating for Islands langsiktige valutagjeld med ett hakk fra BB+ til BBB-. Ratingen for landets kortsiktige gjeld ble også satt opp fra B til F3. Vedtaket er mer betydningsfullt enn det virker ved første øyekast, fordi det bringer Island ut av gruppen av land med søppelkassestatus og tilbake til gruppen av land hvor det er mulig å investere. Landet ble nedgradert til søppelkassestatusen etter de store bankkonkursene i 2008. Fitch sier i en uttalelse at islendingene har fullført Det internasjonale pengefondets gjenreisningsplan med gode resultater og at landet har sikret seg fornyet tilgang til verdens kredittmarkeder. En økonomisk oppgang i landet er i gang og omstillingsprogrammet i finanssektoren går bra. Fitch bemerker også at Icesave-tvisten er en mindre trussel mot Island enn noensinne, og at Landsbanki allerede har begynt å betale tilbake pengene, men at dette fortsatt kan utgjøre en trussel lenger fram i tid.

Fiskeri- og kystminister Berg-Hansen og EU-kommissær Maria Damanaki uttrykker sin beklagelse og dype bekymring for det resultatløse utfallet av Kyststatsforhandlingene om makrell i Reykjavik denne uka. På tross av fem runder med konsultasjoner på høsten 2011 og tidlig i 2012, der Norge og EU fremla tre sett med forslag, er det særlig skuffende at verken Island eller Færøyene engasjert seg i forhandlingsprosessen. Det er beklagelig at verken Island eller Færøyene la frem forslag som tok hensyn til sonetilhørighetsprinsippene og historisk fiske, slik som Island og Færøyene har lagt til grunn ved tidligere bestandsfordelinger. Fellesforslagene fra EU og Norge som ble lagt fram under forhandlingene, tilgodeså Island og Færøyene med en betydelig økt andel. Disse ville også tillate islandske og færøyske fartøy å fiske en betydelig andel av sin kvote i EU-farvann og norske farvann, hvor verdien av fisk er vesentlig høyere enn i islandske og færøyske farvann. Norge og EU anerkjenner at fiskeriene spiller en nøkkelrolle i islandsk og færøysk økonomi, men Island og Færøyene synes å glemme at mange kystsamfunn i Norge og EU også er avhengige av denne bestanden. Makrellfiske har vært en viktig inntekstkilde gjennom årtier i disse kystsamfunnene, for mange tusener av fiskere innen både hav- og kystflåten. Island er en nykommer i makrellfisket. Norge og EU har bygget opp makrellbestanden til et bærekraftig nivå. Dette blir nå direkte truet ved utvikling av nye og unilaterale fiskerier av Island og Færøyene.

Islands fiskeriminister Steingrímur J. Sigfússon har sagt til media at han er optimistisk når det gjelder utfallet av de nye makrellforhandlingene som startet i Reykjavík i går. Steingrímur sa at han er forsiktig optimistisk om et gjennombrudd i makrellkvoteforhandlinger mellom Island, EU, Norge og Færøyene som til nå har vært fastlåste. I denne ukens forhandlinger i Reykjavik er også Russland til stede, og alle de gjestende landene, unntatt Færøyene, må fortsatt overbevises om at det er store mengder makrell rundt Island som landet bør få lov til å utnytte. Inntil desember i fjor beregnet EU, Norge og Russland at en 3 prosents andel av den totale makrellkvoten til Island var rimelig, men dette tallet har siden blitt presset opp til 6,5 prosent. Island, derimot, mener landet bør tildeles 16 -17 prosent av totalkvoten.

	2012-02-13 Av: Tore Ruud Penge- og finanspolitikken som sporet av .
	Da to av innlederne på EØS-konferansen som Troms Nei til EU arrangerte i Tromsø på lørdag ble syke, steppet Peter Ørebech inn på kort varsel og holdt to interessante foredrag. Det første hadde han kalt "Penge- og finanspolitikken som gikk av sporet" og handlet om den pågående krisen i EU. Han påpekte at EU har traktatfestet at restriksjoner på kapitalbevegelsene er forbudt. Politikerne har dermed gitt fra seg de mest effektive virkemidlene	Peter Ørebech
	for å få skikk på EUs skakkjørte økonomi. Ørebech hadde ikke tro på at det lot seg gjøre å ta tilbake kontrollen over finansmarkedene, da det kreves enstemmighet i EU for å få det til. Ørebech viste også hvor tett Norge er integrert i dette skakkjørte økonomiske systemet gjennom EØS-avtalen. Det andre foredraget hadde overskriften "Er det statistisk signifikans mellom toll og eksportverdi?" og bygde på et større forskningsprosjekt som har vurdert sammenhengen mellom tollsats og utviklingen av norsk fiskeeksport i ulike markeder. Det entydige svaret fra forskerne var at det ikke finnes noen slik sammenheng. Forestillingen om at vi må ha EØS-avtalen for å få solgt fisken vår bygger med andre ord på løse antakelser og ikke på vitenskapelige fakta. Foredragene kan du lese her og her. .

2012-02-12 Av: Tore Ruud Vellykket EØS-konferanse i Tromsø :

. Troms Nei til EU arrangerte i går konferanse i Tromsø om Europameldingen og Norges forhold til EU. I løpet av fredag meldte to av tre innledere om at de var syke og ikke kunne komme, deriblant den profilerte bergensprofessoren Frank Aarebrot som hadde vært medlem av Europautredningen. Vi stod en stund i fare for å måtte avlyse konferansen, men heldigvis var professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø sporty nok til å stille opp på noen timers varsel. I tillegg holdt Kim André Åsheim fra For velferdsstaten sitt innlegg. Til tross for innlederproblemene ble konferansen vellykket, og mange av de 35 deltakerne ga uttrykk for tilfredshet med konferansen og understreket at den hadde vært både lærerik og nyttig. .

Selvfølgelig har revisjonsrapporten rett. Vi har i årevis påpekt den katastrofale svikten i fiskeripolitikken. Det sa den skotske EU-parlamentarikeren Struan Stevenson da rapporten formelt ble overlevert til parlamentet torsdag. Skattebetalerne i EU har siden 2002 betalt 1,7 milliarder euro (13,5 mrd. kroner) for å redusere fiskeflåten slik at skadelig overfiske tar slutt. Men disse 1,7 milliardene har vært forgjeves. Tiltakene for å redusere antall fartøyer har ikke hatt merkbare virkninger, konkluderer en revisjonsrapport EU-parlamentets fiskerikomité fikk torsdag. Fortsatt er 90 prosent av EUs fiskebestander overfisket i forhold til hva som ville vært bærekraftig, rapporterer Den europeiske revisjonrett. Den framtidige bærekraften i fiskeriene kan ikke garanteres, skriver revisjonsretten. I EU er medlemslandenes fiskeriressurser definert som EUs felles ressurser og forvaltningen besluttes i Brussel. Imidlertid har medlemslandene i praksis fått beholde sine tradisjonelle fiskerirettigheter i EUs felles fiskeripolitikk. Fiskeripolitikken er ett av de vanskeligste punktene i Islands forhandlinger om EU-medlemskap. Islendingene kvier seg for å overlate makten over deres fiskeriressursser til EU, slik EUs traktat bestemmer. Problemet med at EU-fiskerne er blitt instruert til å kaste bifangster på havet igjen, er heller ikke blitt løst. Fiaskoen med utkast, en avskyelig sløsing med fisk, er en direkte konsekvens av mangel på kunnskap på EU-nivå, sier den britiske representanten Marta Andreasen fra det EU-kritiske partiet UKIP.

Mange russiske arbeidsvillige får ikke jobbe i Norge, grunnet EØS- og Schengen-regler. De får ofte et «njet» når de ønsker å jobbe i Finnmark. Årsak – Russland tilhører ikke EU eller EØS. Fiskeindustrien i Finnmark får dermed ikke ansette sårt tiltrengt arbeidskraft, som kunne vært hentet fra russisk side. Men det er ikke bare potensielle russiske fiskeindustri-arbeidere som blir rammet av byråkrati og tungvinte regler. Det tradisjonelle samiske bosetningsområde strekker seg som kjent over fire land – hvorav Kola-halvøya på russisk side. Følgelig merker også russiske, arbeidsvillige samer grensehindringene. Jevgenij Jusjkov fra Lovozero er en av dem som synes reglene som hindrer russisk arbeidsinnvandring til Norge, er til besvær. Hva sier du til at dere ikke får jobb i Finnmark, like enkelt som for eksempel estere og litauere? Det rammer spesielt russisk sameungdom som ønsker å jobbe på norsk side. Det blir følgelig svært vanskelig for dem, poengterer han. Men det er ikke bare russiske arbeidsvillige som får merke reglene på kroppen. Direktør Svein Ruud representerer fiskeindustrien. Han kunne trengt russisk arbeidskraft til næringen han representerer og kritiserer myndighetene i sterke ordlag. Det er for meg en overraskelse at man legger fram en stortingsmelding hvor man på første side skriver at det skal bli enklere å få russisk arbeidskraft inn. Og så opplever man i hverdagen at man ikke får det, sier direktør Ruud. Han bemerker at helt fra statsministeren og ned til regionalt nivå, så sies det at utfordringen i Norge – og særlig i Nord-Norge – er å få tak i arbeidskraft. Dette gjør ikke direktøren mindre oppgitt. Vi har tilgjengelig arbeidskraft rett over grensa, men den får vi ikke lov til å bruke, sier fiskeridirektør Svein Ruud. Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, hevder utfordringene med å få russisk arbeidskraft til Finnmark, ville vært løst for lenge siden – dersom russegrensa hadde vært lenger sør i landet. Jeg skal gå så langt å si at jeg innbiller meg at utfordringene hadde vært løst, dersom den norsk-russiske grensa hadde ligget i Akershus og ikke her nord, sier Finnmarks fylkesordfører.

For andre gang prøver EU å få Norge, Island og Liechtenstein til å overta deres omstridte direktiv om lagring av data om alle borgeres telefon- og datatrafikk. På møtet i den såkalte EØS-komiteen kommende fredag står datalagringsdirektivet (DLD) på dagsordenen. I Norge godtok et snaut flertall på Stortinget i april i fjor å godta direktivet. I regjeringen er SV og Sp imot det, mens Høyre og Fremskrittspartiet er splittet. Men i EØS må alle vedtak være samstemte. Og da EØS-komiteen 2. desember i fjor skulle innlemme DLD i EØS, satte islendingene foten ned. Nå bekrefter lederen for utenrikskomiteen i det islandske Alltinget, Arni Thor Sigurdsson, at Island heller ikke denne gangen vil slippe DLD gjennom. Vi er ikke ferdige med behandlingen i utenrikskomiteen og har bedt utenriksdepartementet å sørge for at saken ikke kommer opp nå, sier Sigurdsson. Utenrikskomiteen har forbehold om datalagringdsirektivet DLD er EØS-relevant. Og vårt statlige organ for personvern har bedt om utsettelse for å vurdere virkningene, forteller Sigurdsson, som tilhører regjeringspartiet De venstregrønne. I Norge har stortingsflertallet bestemt at DLD skal innføres i norsk lovverk senest 1. juli 2012. Det skjer samtidig som EU selv gjennomgår direktivet med henblikk på en revisjon av det i løpet av 2012. Vi har funnet ut at det er forbehold i flere EU-land også, sier Sigurdsson. EU gjennomgår jo DLD nå. Det naturlige ville vært å avvente EUs revisjon før vi vurderer å ta DLD inn i EØS-avtalen, sier Arni Thor Sigurdsson. Vi i Alltinget må ta den tid vi trenger for å vurdere dette, legger han til.

Usikkerheten rundt vikarbyrådirektivet fører til at Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) ber regjeringen legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv. Dermed slutter YS seg til både LOs og Unios krav om at regjeringen må ta i bruk reservasjonsretten som EØS-avtalen åpner for, og ikke innlemme vikarbyrådirektivet i norsk lov. Det er skapt såpass mye uro og tvil om direktivet, også blant YS sine medlemmer, at vi anbefaler et veto, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. En utløsende faktor for YS sitt standpunkt er ønsket om en mest mulig samlet fagbevegelse i kampen for ordnede forhold i bemanningsbransjen. Vi vil nå jobbe for å oppnå prinsippet om likebehandling, uten å innføre direktivet, sier Kvalheim. YS som representerer rundt 200.000 medlemmer, er den tredje av de fire store hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden som sier nei til direktivet. Akademikerne er eneste hovedorganisasjon som er positive til direktivet. Sammen med alle opposisjonspartiene vil Ap sikre flertall for direktivet på Stortinget.

EU-domstolen i Luxembourg avga i forrige uke en uttalelse som innebærer full aksept for at arbeidsgivere kan bruke løpende vikariater og midlertidige ansettelser over flere år uten at det utløser rett til fast ansettelse, slik det er fastlagt i den såkalte fireårs-regelen i Arbeidsmiljøloven (paragraf 14-9, 5. ledd). Domstolen, som blant annet behandler prejudisielle spørsmål fra domstoler i medlemsstatene, har behandlet en henvendelse fra Arbeidsretten i Köln etter at en kvinnelig kontoransatt ved Tingretten i Köln krevde fast ansettelse. Etter å ha gjennomgått yrkesutdanning ved Tingretten, arbeidet kvinnen 11 år i 13 ulike, men påfølgende vikariater i Tingretten, i hovedsak i forbindelse med svangerskapspermisjoner. Kvinnen framholdt at det etter 11 år ikke lenger kunne være snakk om et midlertidig eller forbigående bemanningsbehov. Hun hevdet at med svært mange yngre, kvinnelige ansatte måtte Tingretten regne med at det også ville bli hyppige svangerskapspermisjoner, men hennes synspunkt fikk ikke medhold hos dommerne i Luxembourg. Det er nå ventet at Arbeidsretten i Köln avsier en dom etter samme linjer som er trukket opp av EU-domstolen.

Leder for de grønlandske fiskere og fangstfolk, Leif Fontaine, krever erstatning for ødeleggelsen av livsgrunnlaget på Grønland. Salget av selskinn i Europa har siden EUs forbud i 2009 vært lik null. Konsekvensene merkes for de 1500 fangstfolk som lever av å selge selskinn. Det er en katastrofal situasjon for fangstfolkene og deres familier, spesielt i ytterdistriktene. Denne inntekten er avgjørende for deres hverdag, sier lederen for fisker- og fangstfolkforeningen KNAPK, Leif Fontaine. Han er på vei til Brüssel, der han skal holde tale i EU-parlamentets høring om selskinn. EU bryter med WTOs formål, sier Leif Fontaine. Forbudet mot import av selskinn i EU er etter vår oppfatning et klart brudd på WTOs overordnede mål, sier han. Her viser Fontaine blant annet til WTOs mål å heve levestandarden og inntektene til innbyggerne i medlemsstatene og at WTO-medlemmene skal hjelpe utviklingsland til å få større del i den voksende internasjonale handelen. KNAPK mener også at EUs importforbud har ført til at handelen med selskinn på verdensbasis har brutt sammen, og har satt fangstfolkene i Arktis under sterkt press. Selfangerne blir utsatt for tvungen assimilasjon med risiko for ødeleggelse av deres opprinnelige kultur, sier Leif Fontaine, som på vegne av fangstfolkene vil kreve erstatning av EU. Vi har ikke tallfestet hvor mye vi vil kreve av EU, men vi vil arbeide for at fangstfolkene skifter yrke til blant annet turguider, sier Leif Fontaine. Grønlands representasjon i Brüssel vil i samarbeid med EU-parlamentet arrangere høring 7. februar om "virkningen av EUs selskinnforbud for inuittbefolkningen på Grønland".

LO kan ikke anbefale Stortinget å implementere vikarebyrådirektivet, sa LO-leder Roar Flåthen på en pressekonferanse etter mandagens sekretariatsmøte. Med seg hadde han et enstemmig vedtak fra Sekretariatet som foruten LOs ledelse består av forbundslederne i LO. 7. desember 2010 leverte LO sin høringsuttalelse om direktivet. I 2010 støttet de implementering, men nå har de snudd. I 2010 krevde LO en del tiltak for å hindre at vikarbransjen vokser ytterligere. Høringsuttalelsen som sekretariatet vedtok gjelder tiltakene som LO hadde krevd og fått, men som de like fullt ikke mener er godt nok. I realiteten dreier saken seg om Arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig ansettelser vil stå seg hvis vikarbyrådirektivet blir norsk lov. LOs egne jurister mener at Arbeidsmiljøloven vil tåle dette, men i debatten det siste året har det blitt sådd tvil om dette. Og usikkerheten har gjort at Sekretariatet har snudd. Dette er et kraftig signal til regjeringa om å snu i dette spørsmålet, sa Flåthen. Han ville ikke spekulere i hvilken betydning dette ville ha for forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO. Jeg er bare opptatt av saken sa han. Underveis i prosessen rundt vikarbyrådirektivet har usikkerheten rundt virkningen av direktivet økt. Det har vært viktig å sikre en bred forankring i forbundene for vårt standpunkt. Det har vi nå fått, skriver LO-leder Roar Flåthen i en pressemelding. Da selve vikarbyrådirektivet var ute på høring for et års tiden siden vedtok LO en høringsuttalelse der man nøyde seg med å stille en rekke krav som måtte innfris om direktivet skulel gjøres gjeldende i Norge. Siden den gang har en rekke forbund inntatt klare nei-standpunkter, og i dag snudde også LO. Spesielt viktig var den unisone nei-stemningen på Fellesforbundet s landsmøte i september.

Etter fredsprisutdelingen i 2010 har Kina frosset all politisk dialog med Norge. Nå kan det få konsekvenser for Kinas ønske om å bli permanent observatør i Arktisk Råd. Da Nobelkomiteen i oktober 2010 kunngjorde at årets fredspris skulle tildeles den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo, reagerte kinesiske myndigheter prompte. Samtalene om en frihandelsavtale ble avsluttet, den årlige menneskerettighetsdialogen stoppet, og på politisk nivå har situasjonen vært frosset med null dialog siden fredsprisutdelingen. Dette kan nå få konsekvenser også for Kina. Landet ønsker nemlig å få status som permanent observatør i Arktisk Råd, og har søkt om dette. Dette er et ønske Kina, i likhet med både EU, Japan og Sør-Korea, lenge har jobbet aktivt for å få realisert. Men en høytstående kilde i diplomatiet sier at norske myndigheter ikke ønsker å støtte Kinas søknad så lenge kinesiske myndigheter ikke vil snakke med Norge på andre områder. For at Kina skal kunne få plass, må alle de åtte faste medlemmene i Arktisk Råd være enige. Før fredsprisutdelingen førte til et dårligere forhold mellom Oslo og Beijing, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge støttet Kinas ønske om permanent plass i rådet. Norges nye holdning er et tydelig signal til Kina, mener seniorforsker Geir Flikke ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, som har spesialisert seg på nordområdene. Dette er jo i realiteten en utestenging. I den forstand er det oppsiktsvekkende, sier han.

En ny meningsmåling viser voksende islandske motstand mot EU-medlemskap. 63 prosent ville ha stemt nei dersom det hadde vært folkeavstemning i dag på Island om EU-medlemskap. 37 prosent ville ha stemt ja. Det viser en ny meningsmåling utført av Capacent Gallup for den islandske Nei til EU-organisasjonen Heimssýn. En tilsvarende undersøkelse i juni 2011 viste at 57,3 prosent ville stemme nei og 42,7 prosent ville stemme ja dersom det hadde vært folkeavstemning da. Så motstanden har økt med nesten seks prosent i mellomtiden. Studien er basert på 1085 svar og gjennomført i peropden oktober til desember i fjor. Svarene fordelte seg som følger:
- Helt, mye eller ganske mye imot medlemskap: 53,5 %
- Verken for eller imot medlemskap: 15 %
- Helt, mye eller ganske mye for medlemskap: 31,5 %

EU har åpnet et informasjonssenter i den islandske hovedstaden. EU informasjonssenter, kalt Evrópustofan, ble åpnet i Reykjavík for første gang i går. Senteret vil være åpent for publikum seks dager i uken og målet er økt kunnskap og forståelse for EU blant islendinger og å oppmuntre til en aktiv debatt i samfunnet om fordeler og ulemper ved islandsk medlemskap i EU. Besøkende i senteret kan også finne informasjon om EU-prosjekter og fond, og mange bøker og brosjyrer er tilgjengelig for dem med en mer uformell interesse.

Bare litt over 28 prosent av de som deltok i meningsmålingen utført av MMR for Andríki er for at euro skal innføres som valuta på Island i stedet for kroner. Nesten 52 prosent av respondentene er imot dette, mens 20 prosent sier at de verken var for eller imot. Undersøkelsen ble gjennomførte fra 12. til 17. januar. Totalt 855 personer svarte, og utvalget bestod av islendinger i alderen 18 - 67 år. Spørsmålet som ble stilt var: Er du for eller imot at Island tar i bruk euro som landets valuta?

EØS-avtalen har i hovedsak fungert positivt for Norge, men innebærer massiv overføring av makt fra nasjonale organer til overnasjonale europeiske organer. Det er noe av konklusjonene i en 900 sider lang rapport om EØS- og andre avtaler som det regjeringsoppnevnte Europautredningen tirsdag overleverte til utenriksminister Jonas Gahr Støre. «Også for Norges del innebærer tilpasningen til EU gjennom perioden 1992-2011 en massiv overføring av makt fra nasjonalt til overnasjonalt europeisk nivå.», heter det i det oppsummerende kapitel 26 i rapporten Utenfor og innenfor. De siste periodene har vært en veldig god periode for Norge. Så er det vanskelig å si hva som skyldes tilpasningen til EU, hva som skyldes olje og andre forhold, oppsumerte utredningens leder, jusprofessor Fredrik Sejersted. Det et flertall har kommet fram til, er at EØS-avtalen har vært gunstig for Norge, sa Sejersted. Et mindretall bestående av forsker Kate Hansen Bundt, SVs rådgiver Dag Seierstad og Senterparti-politiker og næringslivstopp Liv Monica Stubholt reserverer seg. De skriver at de ikke kan stille seg bak det positive helhetsinntrykket av EØS-avtalen som presenteres i det oppsummerende kapittel 26. Det er ikke noe forskningsmessig belegg for å si at avtalen har hatt en entydig positiv samfunnsøkonomisk betydning, skriver Seierstad. Les utredningen her.

En landsomfattende aksjonsdag mot EUs vikarbyrådirektiv skremmer ikke arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og tilhengerne av direktivet i Ap. Onsdag er det duket for massive protester fra fagbevegelsen landet rundt mot EUs vikarbyrådirektiv. En rekke LO-forbund oppfordrer til politisk streik, mens enda flere stiller seg bak aksjoner og demonstrasjoner i en rekke norske byer. Motstanderne av direktivet håper blant annet å snu Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som før jul sa ja til innføring av direktivet. Det ser det ut til at de bare kan glemme. Jeg deler fullt ut blant andre Fellesforbundets bekymring over økningen i antall midlertidig ansatte. Men diskusjonen om vikarbyrådirektivet handler ikke om å være for eller mot dette, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Regjeringens standpunkt er at faste stillinger skal være hovedregelen, og at vi må snu en uakseptabel utvikling, legger hun til. Bjurstrøm erkjenner at det er ulike syn på om vikarbyrådirektivet vil bedre eller forverre situasjonen, men er selv av den soleklare oppfatning at direktivet vil virke positivt inn. Direktivtilhengerne i NHO håper, og motstanderne i LO frykter, at norske regler og hovedregelen om fast ansettelse vil måtte mykes opp som følge av direktivet. Arbeidsministeren mener imidlertid at NHO kunne ha prøvet dette i EU-systemet for lengst, som direkte følge av EØS-avtalens frie flyt av arbeid og tjenester.

Norges avtaler med EU, i første rekke EØS og Schengen, innebærer mye mer overføring av makt enn det avtalene formelt gir inntrykk av. Dette er én av mange konklusjoner som Europautredningen trekker i den første helhetlige analysen av det mangesidige forholdet mellom Norge og EU på de 18 år EØS-avtalen har virket. Utredningsarbeidet er ledet av professor Fredrik Sejersted ved Institutt for Europarett i Oslo. Den nesten 1.000 sider tykke rapporten, kalt «Utenfor og innenfor», blir tirsdag overlevert utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det to år lange arbeidet beskriver og analyserer avtaleverkets tilblivelse, utvikling og samfunnspåvirkning i Norge. Utvalget har også tatt for seg svakheter i EØS-avtalen og angir forsiktig retningen for noen reformer. Utredningen tar for seg årene 1992-2011, en periode hvor Norge har gjennomgått en markant europeisering. EU griper mer inn i hverdagen enn det de fleste er klar over. Men dette er i all hovedsak ønsket politikk og resultatet av ordninger som ulike regjeringer har bedt om og sluttet seg til. Tilpasningen gjennom overtakelse av rettsakter har skjedd i en nesten ubrutt stigende linje. Skiftende regjeringer syns ikke.

I ei ny meiningsmåling Sentio har gjort på oppdrag for utgreiinga Alternativer til Dagens EØS-avtale svarar 46 prosent av dei spurde at dei ville ha stemt ja til EØS-avtalen viss det var folkerøysting om avtalen i morgon. 34 prosent seier at dei ville ha stemt nei. I same undersøking seier 45 prosent at dei heller vil ha ein handelsavtale med EU enn dagens EØS-avtale. Eg synest ikkje det er så rart at, det har vore mykje merksemd om avtalen i det siste. Det har kome fram at samstundes som avtalen gir visse fordelar for Noreg i marknaden, har han også demokratiske ulemper, seier Hanne Marte Narud, som er professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo og valforskar. Mange meiner at avtalen ikkje er god for Noreg. I tillegg er det ein sterk skepsis til norsk EU-medlemskap, seier Narud. I november i fjor stilte Sentio dei same spørsmåla. Målinga den gongen viste ein endå sterkare skepsis mot EØS-avtalen enn det som kjem fram i denne undersøkinga. Då sa 38 prosent at dei ville seie opp avtalen. 44 prosent støtta avtalen. Samstundes sa over halvparten, 52 prosent, at dei heller ville ha ein annan avtale med EU enn dagens EØS-avtale. Forskjellane mellom denne målinga og den som vart gjort i november er marginal. Det ser ut til å vere ein stabiltet i folk sine haldingar til EØS-avtalen, seier Narud.

To uker før et nytt EU-toppmøte forsøker europeiske ledere å overbevise markedet om at en løsning på gjeldskrisen er innen rekkevidde. Men de sliter med å bli trodd. Fredag den 13. levde opp til sitt dårlige rykte for EU-lederne som strever med å få gjeldskrisen under kontroll. Den økonomiske motbakken ble brått noen grader brattere da Standard & Poor's satte spørsmålstegn ved EU-ledernes innsats og nedgraderte ni lands kredittverdighet. Trøbbel i forhandlingene mellom Hellas og landets private långivere hjelper heller ikke på situasjonen. Beslutningen til Standard & Poor's bekrefter min overbevisning om at vi i Europa ennå har en lang vei å gå før markedets tillit er gjenopprettet, sa Tysklands statsminister Angela Merkel. Hun gjentok at det nå haster med å få iverksatt den nye finanspakten som det ble enighet om på et toppmøte i EU i desember. Vi må iverksette den med fast besluttsomhet, og ikke prøve å svekke den, sa hun. Merkel forsøkte å dempe virkningen av nedgraderingene ved å vise til at det bare er ett av de tre store kredittvurderingsbyråene som har tatt det drastiske skrittet å nedgradere Frankrike. Fitch har sagt at de ikke ser noen problemer med Frankrike om det ikke kommer nye uventede kriser. Standard & Poor's mener at toppmøtet i desember ikke brakte krisen nærmere noen løsning. Møtet viste at de europeiske lederne ennå ikke har innsett hvor dype problemene er, mener kredittvurderingsbyrået.

Statoil har funne store mengder olje i Barents-havet. Men etter press frå Brussel kan ikkje regjeringa garantere nordlendingane baser og arbeidsplassar. Statens oljeselskap Statoil sende i går ut børsmelding om at dei har funne mellom 200 og 300 fat olje og gass i Havis-prosjektet i Barentshavet. Det er jamstort med Skrugard som ligg like attmed, og til saman skal Statoil og partnarane kunne utvinne 400 til 600 millionar fat oljeekvivalentar frå funna. Dimed er dette eit av dei største funna på norsk sokkel dei siste ti åra. Prosjektet er så stort at Stortinget skal behandle saka. Jau, plan for utbygging og drift av Havis og Skrugard vil verte behandla av Stortinget, seier Jannik Lindbæk jr., kommunikasjonsdirektør i Statoil. Etter den gamle petroleumslova kunne regjeringa med petroleumslova i hand tvinge Statoil til å etablere landbaser lokalt, og dimed dirigere jobbane til Nord-Noreg. Stortinget gav frå seg denne retten i fjor, etter hardt press frå EØS sitt overvakingsorgan ESA i Brüssel. Som Aftenposten avslørte i fjor, stod det før i petroleumslova at «Rettighetshaver kan pålegges å bruke baser utpekt av departementet». Etter Stortinget endra lova i juni 2011 står det i staden: «Departementet kan også, dersom hensynet til god ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet tilsier det, pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser». Omsynet til distriktspolitikk og arbeidsplassar er altså ikkje grunn nok. Det enda opp med at vi gav opp krava om å dirigere kor selskapa skal ha base, fortel Oskar Grimstad (FrP) i Stortingets energi- og miljøkomite Jau, vi har avgrensingar på oss gjennom EØS-avtala og konkurranseregelverket der, stadfestar komiteleiar Erling Sande (Sp). Norske styresmakter gav frå seg denne retten etter at ESA i fleire år hadde meint at ho streid mot EØS-avtala og reglane der om fri konkurranse. Dimed vert det opp til Statoil om dei vil nytte basar i Nord-Noreg.

Selbestanden i Grønland er en tikkende bombe for økosystemet. Danmark må gjøre sitt til å implementere urfolksrettighetene, herunder salg av selskinn i EU. Den danske stat hjelper ikke Grønland med å presse EU til å bevare urfolksrettighetene. Det mener Sammenslutningen av fiskere og fangere i Grønland, KNAPK, i en pressemelding der det hevdes at Danmark løper fra ansvaret når det gjelder salg av selskinn i Europa. Selfangst og selskinnproduksjon sikrer sysselsetting overalt i Grønland og spesielt i ytterdistriktene. Utnyttelsen av seler og selskinnproduksjonen i Grønland bidrar til å heve levestandarden og realinntekten til fangstfolkene i landet vårt, skriver Leif Fontaine, leder i KNAPK. Det er derfor vår oppfatning at importforbudet for selskinn i EU er ulovlig, sier Leif Fontaine. Vi er bekymret for at importforbudet mot selprodukter kan skade økosystemet i våre farvann. Alt i dag er den økende bestanden av ulike seler en "tikkende bombe" under den grønlandske fiskerinæringen, og fra Grønlands naturinstitutt er det dokumentert at bestanden på 17,5 millioner sel i Nord-Atlanteren eter 16 millioner tonn fisk per år. Samtidig observeres avmagret sel i hele Arktis. Vi er bekymret og redd for at det kan være hungersnød på gang i selbestanden i Arktis, sier Leif Fontaine.

EU vil ytterligere trappe opp overnasjonal kontroll med medlemslandenes statsbudsjetter. Det går fram av et utkast til en ny avtale medlemslandene fikk utsendt torsdag. Der får EU-kommisjonen og medlemslandene rett til å trekke EU-land inn for EU-domstolen dersom de i framtida får underskudd i statsbudsjettet. I utgangspunket skal statsbudsjettene gjøres opp i null, eller med overskudd. I nødsfall kan enkeltland unntaksvis operere med et underskudd på opptil 1 prosent av brutto nasjonalprodukt. Et slikt inngrep i suvereniteten har vært kontroversielt, og ville normalt krevd en endring av selve EU-traktaten. Det kunne imidlertid utløst langdryge prosesser der også befolkningen i noen land ville få uttalt seg i folkeavstemninger. Løsningen euro-myndighetene prøver å få til, er å lage en egen avtale landene i mellom. EU-president Herman van Rompuy har innkalt til et nytt EU-toppmøte 30. januar i håp om å få banket gjennom den nye traktaten som begrenser medlemslandenes frihet til utforming av egne budsjetter. Utkastet slår fast at medlemslandene har plikt til å innføre reglene for budsjettbalanse i sitt nasjonale lovverk – og ikke minst: Gjør de ikke det, kan de trekkes for EU-domstolen. EU går med dette i sin logiske retning, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Han er en av EU-motstanderne i Arbeiderpartiets rekker. Når man først har laget en felles valuta, må man også ha en felles budsjettpolitikk. Det sa vi jo fra om i EU-debatten i 1994, sier Giske.

Russland har klatret til toppen av den norske fiskeeksportlisten og passerte i 2011 Frankrike. Den samlede eksporten av norsk fisk til Russland var i fjor 650 millioner euro. Russland har i mange år vært blant de viktigste markedene for norsk fiskeeksport. Nå er landet det viktigste markedet. Den samlede eksporten av norsk fisk til Europa var 3,8 milliarder euro, og Frankrike og Russland er de to langt viktigste markedene med mer enn 1,3 milliarder euro av det totale europeiske salget. Likevel hadde den samlede eksporten av norsk sjømat en inntektsnedgang på 80 millioner euro i 2011, som er en nedgang på 1,2 prosent i forhold til eksportrekorden i 2010. Den totale eksporten av norsk sjømat i 2011 var på 6,6 milliarder euro. Hovedårsaken til nedgangen er ikke lavere produksjon. Produksjon og salg har i volum aldri vært høyere enn i 2011. Men senkede markedspriser spesielt for laks, har redusert inntekten. Så mens den tradisjonelle fiskeindustrien hadde en økt eksport på 212 millioner euro, hadde oppdrettsnæringen en nedgang 288 millioner. Med dagens internasjonale markedssituasjon, er den norske sjømatnæringen veldig fornøyd med det samlede resultatet av fiskeeksporten i 2011, sier administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges sjømatråd.

I går demonstrerte titusener av ungarere mot det de oppfatter som regjeringspartiets overgrep mot demokratiet, den nye ungarske grunnloven som trådte i kraft ved nyttår. Oppslutningen om demokratidemonstrasjonen var så stor, at motdemonstrasjonen fra dem som ligger til høyre for Ungarns sterkt høyreorienterte regjering - Den ungarske garde og nazi-leflende elementer - ble fullstendig marginalisert. En levende, folkelig demokratibevegelse er altså hjertelig til stede i landet. Men den eneveldige regjeringen til Viktor Orbán i Ungarn har også pådratt seg internasjonal vrede for sine raske og omfattende lovendringer. Orbán-regimet skal ha fått skarpe reaksjoner fra både EU-kommisjonen og diverse regjeringssjefer i andre EU-land. Men hvilket demokrati-ståsted kritiserer de ut fra? Etter valget i 2010 sikret regjeringspartiet Fidesz seg over 2/3 flertall i parlamentet. Dette har de brukt til fullstendig å overkjøre opposisjonen i sin omforming av landets lover. Blant kritikken som har kommet, er at regjeringspartiet i den nye grunnloven har fastlagt at en rekke bestemmelser bare kan endres med 2/3 flertall i framtida. Dermed har den effektivt låst fast sin politikk også for framtidige regjeringer. Nå er ikke krav om 2/3 flertall for endringer i grunnloven unikt for Ungarn. Men hvis man skal se med kritisk blikk på denne måten å konservere politikk på, hva skal man si til EUs «grunnlov», EU-traktaten? I EU krever grunnlovsendringer 100 prosent oppslutning! Alle 27 medlemsland, enten de har konservative eller venstreradikale regjeringer, må være enige om endringer. Med det i bakhodet kan vi ta for oss et annet kritikkpunkt i stormen mot Budapest: At regjeringen med sin nye sentralbanklov tiltar seg mer innflytelse over sentralbanken. 22. desember 2011 uttrykte EUs sentralbank ECB sin bekymring for lovendringene. ECB er redd omorganisering av ledelsen vil gjøre den ungarske sentralbanken mindre uavhengig av de politiske myndigheter. Og det er sant nok: ECB selv har oppnådd målet om å være helt uavhengig av enhver demokratisk valgt institusjon. Den skal styre etter ett primært mål som er fastslått i EUs traktat: Stabile priser. For øvrig skal banken etterstrebe å bidra til EUs øvrige økonomiske mål. Å endre prioriteringen til EUs sentralbank, for eksempel å prioritere høyere vekst og sysselsetting, krever traktatendring. Som altså er avhengig av enstemmighet blant alle EU-landene. Nå får Orbán altså pepper for en atskillig mildere fastlåsing av framtidig politikk. Er det mest demokratisk med EUs fullstendig uavhengige sentralbank, eller med Ungarns oppnevning av flere vise-sentralbanksjefer?

Presidenten på Island, Ólafur Ragnar Grímsson, kunngjorde til nasjonen i sin nyttårstale at han ikke vil stille til gjenvalg i år. Selv om årene har gått fort, er det likevel lenge siden jeg første gang talte til dere fra dette rommet, sa presidenten. Han fortsatte med å si at han alltid har gjort jobben sin etter beste evne. Avgjørelsene han har måttet ta som president har noen ganger vært svært vanskelige, mens andre har også brakt ham mye glede, sa han. Ólafur Ragnar Grímsson fortalte nasjonen at han nøye har vurderer hvorvidt han bør stille til gjenvalg for femte gang, og om det ville være i hans og landets beste interesse å gjøre det. Til slutt, sa han, har han kommet til den konklusjon at han kan bli bedre i stand til å tjene den islandske nasjonen som en fri agent, uten byrden av ansvarlighet som jobben som president innebærer. Han ser for seg å videreføre sine eksisterende vitenskapelige og miljømessige interesser, for eksempel ved å bli enda mer av en ambassadør for grønn elektrisitet. Min beslutning er ikke et farvel, men heller starten på en ny rolle jeg kan ta fatt på, rikere fra den erfaring som rollen som president har gitt meg, sa presidenten. Han avsluttet med å takke det islandske folket for den tilliten de har vist ham gjennom årene. 69 år gamle Ólafur Ragnar Grímsson har vært president i Island siden 1996. Han er den tredje av landets fem presidenter så langt som har sittet i 16 år. Ingen har sittet i mer enn fire perioder.

Med beslutningen om å sparke landbruks- og fiskeriminister Jón Bjarnason ut av regjeringen, har regjeringskoalisjonen kanskje ikke lenger et fungerende flertall bak seg i Alltinget. Skulle Jón Bjarnason og hans to sterkeste støttespillere i partiet Venstre Grønne støtte et mistillitsvotum, vil regjeringen ha mistet sitt spinkle flertall på 33 mot 30 i Alltinget. I et forsøk på å styrke flertallet, har uformelle diskusjoner blitt holdt med de tre parlamentarikerne fra partiet Bevegelsen. Partiet ble bedt om å støtte regjeringen i bytte mot politikkpåvirkning. Diskusjonene har vært mislykket, og alltingsrepresentant fra Bevegelsen, Thór Saari, sier han tror de er endelig avsluttet. Det uavhengige parlamentsmedlemmet Gudmundur Steingrímsson er også bedt om å støtte regjeringen. Han sier at han verken har lovet noen form for støtte eller å avstå fra å stemme for et mistillitsvotum mot regjeringen.

I dag står matvarer fra EU for nær 40% av det norske matforbruket. Seniorrådgiver Kai Normann Hansen i Norsk landbrukssamvirke peker på at mens den offisielle versjonen er at landbruk er holdt utenfor EØS-avtalen, er realiteten en helt annen. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1993 har EUs eksport av matvarer til Norge økt dramatisk, mens Norges eksport den motsatte veien slett ikke har økt i samme grad. I dag står matvarer fra EU for nær 40% av det norske matforbruket. Den største utfordringen er bearbeidede matvarer. På grunn av stordriftsfordelene kan f.eks. pasta- og pizzafabrikker i EU produsere varene til en langt lavere pris enn tilsvarende norske fabrikker kan gjøre det. Dermed presses norske varer ut av markedet. Det er også en utbredt misforståelse at norsk eksport av fisk er avhengig av at EU får eksportere landbruksprodukter til Norge. Det eksisterer ingen slike koblinger mellom de ulike delene av EØS-avtalen, understreker Kai Normann Hansen.

Fem hundre lastebiler med tysk smør, bestukket italiensk grensepoliti og lyssky nederlandske smørgrossister. EUs revisjonsrett mener de har snublet over en harsk korrupsjonssak med EU-penger som egentlig skulle gå til mat for fattige. Lasten på 1965 tonn tysk smør ble kjørt til den italienske grensen, hvor bestukkede tollere påførte et innreisestempel. Men smøret kom aldri inn i Italia. Lastebilsjåførene satte straks kursen mot Nederland, hvor en mellommann møttes for å selge smøret videre - tilbake til det tyske markedet. Det mener i alle fall EUs revisjonsrett, som har overlevert saken til EUs antikorrupsjonsbyrå. Revisjonsretten foretar stikkprøver hvert år av utbetalinger fra EUs ulike fond. En pikant detalj i den mistenkte smørsvindelen er at det gjelder pengene i EUs matprogram for fattige. Vi har alvorlig mistanke om at dette er en stinkende karusellvirksomhet, et tilsynelatende forsøk på å omgå EUs lover, sier Dirk Pawel, sjef for EUs revisjonsrett til Svenska Dagbladet. Nøyaktig hvor mye alle mellomleddene tjente å kjøre rundt med smøret, verdt 4,3 millioner euro, er uklart.

Strenge EU-krav til vekt kan hindre ambulansefly i å fylle nok drivstoff til å nå Svalbard. En EU-regel gjør at ambulanseflyene ikke får fylle det drivstoffet de trenger under vanskelige værforhold. Det strenge EU-regelverket har ført til diskusjoner mellom helsefagmiljøet og norske og europeiske luftfartsmyndigheter. Jeg synes dette er en sak som burde kunne løses med en dispensasjon. Flyet kan fylle mer drivstoff, men regelverket hindrer oss, sier fagdirektør i Helse Nord, Jan Norum. Under vanskelige værforhold kan ikke tanken fylles helt opp. Det er for å unngå at flyene blir for tunge. I verste fall kan liv og helse på Svalbard settes i fare når ambulanseflyene ikke har nok drivstoff til å nå Svalbard fra fastlandet. Det er Lufttransport som eier og drifter ambulanseflyene. Selskapet sier det haster å få løst denne saken. Den store utfordringen er at det er en marginal operasjon og vi har vektbegrensninger på disse flyene. Vi får rett og slett ikke nok drivstoff med oss under alle værforhold, det er en utfordring, sier Frank Wilhelmsen, driftsdirektør i Lufttransport AS.

Prisen på EUs utslippskvoter er nå så lave at til og med energiselskap og industrien klager. Nå koster det bare 6,50 euro å kjøpe retten til å slippe ut ett tonn karbondioksyd. Prisene har falt 55 prosent på ett år på grunn av gjeldskrisen i EU og bekymring om resesjon. Lederne for flere av Europas største selskaper, inkludert Shell, Alstom, Skanska, Unilever og Vestas, har skrevet brev til EU-kommisjonen der de tar til orde for tiltak for å stabilisere markedet. Slik det er nå, er utslippsrettene for billige, noe som motvirker en overgang fra fossil til fornybar energi og rammer investeringer i for eksempel vindmøller til havs. Selskapene foreslår at kommisjonen skal trekke tilbake utslippsrettigheter i det nye systemet, som begynner i 2013. Ett forslag er å fjerne 1,4 milliarder utslippsrettigheter, og også øke den årlige reduksjonen i utslippsrettighetene fra 1,75 til 2,25 prosent. EU-kommisjonen, som passer seg for å forstyrre markedet, vil diskutere problemet med den lave prisen på kvoter på et møte i EU-parlamentet denne uken.

Leder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, mener det er realistisk at Norge snart melder seg ut av EØS. Uttalelsen må ses i sammenheng med det vendepunktet i norsk EU-debatt som har funnet sted dette året. Mye tyder på at debatten videre mer vil gå på et nei til EØS, nå som motstanden mot EU er rekordstor. Når det fra en partileder tas til orde for en mulig utmeldelse, er det også et signal om politisk evne til å lytte til innspill og slik være i takt med folkemeninga i et stor og viktig sak for landet. Gjennom to folkeavstemninger har det norske folk sagt et klart nei til EU. Det som i ettertid langt på vei framstår som et politisk spill fra EU-tilhengere, resulterte i at Norge ble sittende med EØS-avtalen. En avtale som gang på gang har resultert i at EU-bestemmelser nærmest automatisk er blitt innlemmet i norsk lov. Automatikken i dette har ligget i at regjering og storting har lagt seg på ei svært så Brüssel-vennlig holdning, og ofte har Norge vært raskere enn mange EU-land til å innføre EU-regler. Dette framstår som litt av et paradoks, sett i lys av ei økende nei-holdning i folket. Dette året har motstanden mot EU økt måned for måned. Nå svarer over 80 prosent i meningsmålinger nei til EU, samtidig som det registreres en økende skepsis også til den omstridte EØS-avtalen. EU-tilhengere er for tida totalt feid av banen, men det vil være dumt å ta nei-seieren for gitt. Erfaringene viser at EU-tilhengere ikke gir opp. Tross Eurokrise og eksempler i fleng på at Norge klarer seg bedre utenfor unionen, er det krefter som fortsatt ønsker at Norge skal oppgi sin sjølråderett. I en slik situasjon er det viktig at det lyttes til folkemeninga om EØS. Stadig flere ser seg lei på EU-direktiver som innlemmes i norsk lov, til tross for at de ikke er ønsket eller i pakt med norske interesser. Slik illustreres EU-systemets demokratiske mangler, og at dette også rammer Norge gjennom EØS-avtalen. Slik EU-debatten framstår i dag, er det naturlig at det tas et oppgjør med holdninger som har bidratt til at EØS nærmest har vært ei hellig ku i norsk politikk. Sterke krefter i flere partier sammen med byråkratiet, har lenge klart å latterliggjøre all motstand. Slik har de lyktes i å legge lokk på alle tilløp til debatt om EØS-avtalen. Men med unison EU-motstand og sterkt økende EØS-skepsis i folket, har mye endret seg. EØS-motstand er blitt stuerent, og ut fra demokratiske hensyn er det både viktig og riktig. Ei evaluering av EØS-avtalen er på trappene. Tilhengerne ønsker nok fortsatt å bruke dette til å skaffe seg en plattform for nærmere tilknytting til Brüssel. Men et økende folkeflertall har muligheten til å sette Brüssel på sidelinja en gang for alle, gjennom ei folkelig mobilisering mot EØS. Ei slik mobilisering vil måtte aktualisere spørsmålet om ei folkeavstemning om EØS-avtalen.

Samtidig som Icesave-saken fortsetter, har EFTA-domstolen allerede avsagt dom i en annen islandsk sak og da til fordel for myndighetenei Reykjavik: Islands valutarestriksjoner er ikke brudd på EUs lover. Så alvorlig var krisen på Island da banksektoren kollapset at gjennomføringen av valutarestriksjoner var berettiget. Dette er dommen i EFTA-domstolen i saken anlagt av Palmi Sigmarsson mot den islandske sentralbanken. På slutten av 2009 søkte Palmi om dispensasjon fra reglene slik at han kunne overføre omkring 16 millioner islandske kroner, eller 100.257 euro etter dagens kurs, inn i landet. Dette var islandske kroner som han har kjøpt billig utenlands til uoffisiell valutakurs. Sentralbanken avviste søknaden og 16 millioner kroner ble derfor sittende fast i utlandet uten å kunne brukes. Palmi anket bankens beslutning til Reykjavík tingrett, da han mente at valutarestriksjonene var i strid med en forskrift om fri bevegelse av kapital innenfor EØS. I januar besluttet Reykjavík tingrett å be EFTA-domstolen om juridisk rådgivning og utarbeidet en formell henvendelse om saken. EFTA-domstolen ga sitt svar på spørsmålet forleden, der konklusjon var at en alvorlig krise hadde rammet Island i kjølvannet av den økonomiske kollapsen - en krise så alvorlig at det var rett og rimelig av myndighetene å sette i verk proteksjonistiske tiltak som valutakontroller. Valutarestriksjonene er derfor ikke et brudd på EØS-avtalen.

ESA står på sitt og mener at staten oversubsidierte Hurtigruten i 2008. Ifølge kommunikasjonsdirektør Ragnar Norum i Hurtigruten går avgjørelsen videre til EFTA-domstolen. Etter at ESA har sett på saken enda en gang, etter at både staten og Hurtigruten ASA anket den første avgjørelsen, har de opprettholdt påstanden om at myndighetene må redusere godtgjørelsen til rederiet. Hurtigruten og Samferdselsdepartementet ble i 2008 enige om et ekstra tilskudd i forhold til hurtigruteavtalen fra 2004. Den nye avtalen inneholdt dekning for økte avgifter, anledning til å redusere antall skip fra 11 til 10 om vinteren samt en generell kompensasjon for kostnadsøkninger. Totalt hadde tilleggsavtalen en verdi på 405 millioner kroner for årene 2008 - 2011. Av dette har Hurtigruten fått utbetalt rundt 170 millioner kroner. Det resterende er en fordring i regnskapene, sier Norum. I sommer underkjente ESA tilleggsavtalen og hevdet at staten måtte kreve tilbake den godtgjørelsen som var betalt for mye. Det skjedde uten at summen ble spesifisert. Den oppgaven overførte ESA til Samferdselsdepartementet som ble bedt om å spesifisere hvor mye av beløpet som representerte overkompensasjon og som skulle tilbakebetales. 30. august anket både staten og Hurtigruten avgjørelse inn for EFTA-domstolen og hevdet at ikke noe av tilleggsavtalen på 405 millioner kroner representerer det ESA hevder å være overkompensasjon. Vi har nå fått oversendt tilsvaret hvor ESA opprettholder synet om at deler av tilleggsavtalen er ulovlig statsstøtte. Hurtigruten deler ikke denne oppfatningen og ønsker i likhet med staten at denne saken avgjøres i EFTA-domstolen. Det vil neppe skje før neste år, sier Ragnar Norum som mener at Hurtigruten har en god sak.

Statsministeren på Island Jóhanna Sigurðardóttir og finansminister Steingrímur J. Sigfusson sa at ESAs beslutning om å ta Icesave-tvisten til EFTA-domstolen ikke er overraskende. Nå vil Islands forsvar bli forberedt med siktemål om å vinne saken, sa statsministeren. Steingrímur sa at det er nødvendig å holde hodet kaldt i denne saken, og det er en viktig faktor hvor sterkt Landsbankis konkursbo er. Vi vil forsvare vår sak kraftfullt og bestride at innskuddene skal dekkes av en statsgaranti. Vi vil svare på beskyldningene om diskriminering, og vil bruke informasjonen om at boet vil kunne dekke hoveddelen av prioriterte krav, legger ministeren til. På spørsmål om ESAs avgjørelse var skuffende, svarte Steingrímur: Selvfølgelig er det en skuffelse. Jeg har alltid funnet det mer fornuftig å løse problemet med en akseptabel avtale. Jóhanna sa hun hadde håpet at saken ville bli avvist etter at det ble klart at boet kunne dekke prioritet krav. Men nå er det rettslig usikkerhet, og dermed må saken løses i domstolen. Det er vanskelig å forutsi hva som vil skje, hvor lang tid det vil ta og så videre, men en ting er sikkert, at vi vil sette all vår innsats inn i forsvaret vårt, fortsatte Jóhanna, og legger til at hun er optimistisk. Selvfølgelig forventer vi å vinne. Vi vil håndtere saken slik at vi vil vinne, sa statsminister Jóhanna Sigurðardóttir.

Russland og Polen gir millioner av mennesker i grenseområdene rett til å krysse grensen uten visum. En dag før årets siste EU-Russland-toppmøte undertegnet de to lands utenriksministre en historisk avtale om lokal grensetrafikk, som vil gi hele befolkningen i Kaliningrad oblast og folk i de polske områdene Pomerania og Warmia-Masuria rett til visumfri grensepassering. Den visumfrie sonen vil omfatte ca. 4,5 millioner mennesker. Den polsk-russisk avtalen ble utformet tidligere i høst, og landene har bare ventet på godkjenning fra EU-parlamentet før avtalen kunne underskrives. Nå trenger avtalen bare å bli ratifisert av de to landenes parlamenter før ikrafttredelse. Avtalen er en stor seier for begge land, og spesielt for Polen, som fullfører sin formannskapsperiode i EU med et gjennombrudd i europeiske øst-vest reiser. Begge de to landene har lenge vært sterke tilhengere av full åpning for visumfrie reiser mellom EU og Russland. I en pressemelding utstedt av det russiske utenriksdepartementet, sier Sergei Lavrov at han håper avtalen er et viktig første skritt mot full åpning for visumfrie reiser mellom partene. Avtalen er historisk også fordi den langt overskrider 30 km, og særlig avstanden på 50 km fra grensen, som normalt er tillatt ifølge Schengen-regelverket. Det vil imidlertid neppe skape presedens for andre grenseregioner. På grensedialogforumet i Kaliningrad i november understreket polske og russiske diplomater at Kaliningrad-saken er helt spesiell og at ingen andre europeiske grenseregioner kan forvente lignende grenseområderegimer.

Den russiske regjeringskommisjonen for sikring av landets tilstedeværelse på Svalbard har vedtatt et forslag til en strategi om hvordan man skal øke tilstedværelsen på Svalbard. Dokumentet er ment å sikre Russlands interesser i regionen, og inneholder en analyse av det viktigste grunnlaget for russisk tilstedeværelse. Strategien tar sikte på å sikre russisk tilstedeværelse på Svalbard gjennom optimalisering, effektivisering og diversifisering av landets økonomiske virksomhet, heter det på den russiske regjeringens nettsted. Kommisjonens leder, visestatsminister Viktor Zubkov, understreket at byggingen av en fiskeforedlingsbedrift og et vitenskapelig forskningssenter i Barentsburg er prioriterte tiltak. Forskningssenteret vil være en filial av Polarforskningsinstituttet for marine fiskerier og oseanografi (PINRO). Planen er å modernisere allerede eksisterende bygninger for å huse et nytt senter som skal utvikle prosjekter av geofysisk, hydrologisk og geologisk art, og vil også inneholde en stasjon for mottak av satellittdata. Også bedre levekår for den russiske befolkningen gjennom fokus på helse, transport og telekommunikasjon er en del av strategien. Det er rundt 400 russere bosatt på Svalbard, som har en total befolkning på ca. 2700. De fleste av russerne er ansatt i det statlige kullselskapet Arktikugol. Medlemmene av kommisjonen understreker den strategiske viktigheten av Arktikugols aktivitet på øygruppen, og understreket behovet for å sikre russiske organisasjoner riktig nivå på statlig finansiering.

Hvis Island kommer med i EU, vil matvareprisene falle drastisk. Prisen kan falle til det halve på noen matvarer, hvis Island blir med i EU. Derfor må statsstøtten til bøndene øke massivt dersom islandske bønder skal bli i stand til å konkurrere mot import på det innenlandske markedet, fastslår en rapport fra Universitetet i Island og en islandsk landbruksorganisasjon. I fjor støttet staten jordbruk med 9 milliarder islandske kroner, tilsvarende 439 millioner norske kroner, og ifølge rapporten må støtten økes til mellom 11 og 15 milliarder islandske kroner om inntektsbortfallet skal kompenseres. Det er noe usikkerhet knyttet til støttebehovet, avhengig av den islandske kronas styrke. Jo sterkere den er, jo billigere import. Den islandske landbruksstøtten er fortsatt i høy grad knyttet til produksjonen, og islandske bønder er beskyttet mot importerte varer av meget høy importtoll på næringsmidler som kjøtt, meieriprodukter og ferske grønnsaker. Disse importavgiftene blir avskaffet hvis Island blir med i EU. Hvis de islandske bøndene skal forbli konkurransedyktige, må de senke sine priser til samme nivå som de importerte varene, og det vil bli svært vanskelig uten en økning i landbruksstøtten, fastslår rapporten. Ifølge økonomene kan den frie flyten av varer inn i landet få detaljhandelens priser på kylling, egg og svinekjøtt til å falle med 40-50 prosent og melkeprodukter med 25 prosent. Til gjengjeld vil prisen på lammekjøtt, tomater og agurker neppe endre seg, og prisen på storfekjøtt vil bare synke marginalt.

Konkursboet til Landsbanki har betalt ned mer enn 350 milliarder islandske kroner eller 2,9 milliarder dollar på Icesave-gjelden, som den første store utbetalingen fra boet. Det kan ta noen år å fullføre tilbakebetalingen til bankens fordringshavere. 266 milliarder islandske kroner ble utbetalt til det britiske banksikringsfondet og 88 milliarder til det nederlandske fondet, som er en tredel av Icesave-gjelden. Icesave var Landsbankis filial i Storbritannia og Nederland. Omtrent 75 milliarder kroner ble avsatt til såkalte lagringskontoer fordi ikke alle saker er fullført ennå, og 3 milliarder for å dekke ulike mindre krav. Totalt ble 432 milliarder islandske kroner utbetalt fra Landsbankis konkursbo i går. Vi vil absolutt at disse midlene skal gå til dem som er berettiget, men det vil ta flere år, hvor mange kan vi simpelthen ikke si i øyeblikket, sier Halldór Bachman, som er medlem av Landsbankis bostyre.

Ifølge målingen sier 79,8 prosent nei til norsk EU-medlemskap. 12,6 prosent sier ja. Sentio har aldri målt så lav EU-støtte i Norge. Motstanden viser seg i alle aldersgrupper og det er flertall både i byer og på bygdene. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) mener krisen i Europa er grunnen til den lave oppslutningen rundt EU-prosjektet. Det er vanskelig å tenke noe annet enn at dette har med krisen å gjøre. I tillegg er det ingen partier eller opinionsledere som gir uttrykk for at norsk EU-medlemskap er en viktig sak, sier Petter Haas Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO. Administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri tror også at EU-krisen har påvirket opinionen i Norge. Det er en logisk respons på at folk opplever at Norge går klar av uroen i EU og at vi greier oss godt. Folk oppfatter ikke at dette er noe Norge har interesse av, sier Hansen.

Kostnadene til vedlikehold av norske veier har doblet seg etter at regjeringen i 2003 konkurranseutsatte Statens vegvesen. Målet var å spare penger. Flere konkurrenter som underbyr hverandre skulle gjøre veivedlikeholdet billigere mente den borgerlige regjeringen i 2003. Åtte år senere viser fasiten det stikk motsatte. Kostnadene med fornyelsen av driftskontraktene har ikke bare økt, de har doblet seg. Det er Riksrevisjonens gjennomgang av en rekke kontrakter som avslører kostnadsøkningene. Gjennomgangen viser at kostnadene har økt med hele 87 prosent fra første gang kontraktene ble utlyst i 2003. Riksrevisjonen er heller ikke fornøyd med konkurransesituasjonen og peker på at i 2010 hadde over halvparten av de undersøkte kontraktene bare én eller to anbydere. «Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke har vært truffet tiltak på et tidligere tidspunkt, når det forelå store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter og at konkurransen om driftskontraktene viste seg ikke å være tilfredsstillende», heter det i revisjonens rapport. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) påpeker at de var mot konkurranseutsettingen den gangen det ble vedtatt og vil nå ta opp Riksrevisjonens funn. Det blir i alle fall nødvendig å gå en større runde på dette systemet i forbindelse med neste Nasjonale transportplan. Da må vi vurdere om det er aktuelt å foreta ytterligere endringer, sier hun.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy ønsker en ny vurdering av Schengen-avtalen om åpne grenser mellom europeiske land. Et Europa som praktiserer fri bevegelse innad, men som ikke kontrollerer sine ytre grenser, kan ikke vare. Vi må revurdere Schengen, sa Sarkozy i en tale i Toulon torsdag. Schengen-avtalen ble undertegnet av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i 1990. Norge sluttet seg til Schengen-avtalen i 2001 og avtalen omfatter i dag 26 land.

NRK erfarer at Arbeiderpartiet ikke vil legge ned veto mot EUs direktiv om audiovisuelle tjenester, som Norge inntil nå har hatt fritak fra. Norske tv-kanaler stasjonert i utlandet vil dermed innen kort tid trolig kunne sende reklame for øl, vin og sprit. EU sa i sommer klart fra at Norge må ta inn tv-direktivet. Regjeringen prøvde så å inngå en bilateral avtale med Storbritannia om å opprettholde forbudet mot alkoholreklame på norske TV-skjermer, noe Storbritannia ikke ville være med på. Stortingsgruppene til både Senterpartiet og SV går begge mot EU-direktivet, men etter det NRK erfarer vil ikke Arbeiderpartiet bruke vetoretten. Trolig er det dermed slutt for det 36 år gamle forbudet. Kulturdepartementet ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK før den har vært oppe i statsråd. Vi mener det var fullt mulig for regjeringen å reservere seg mot dette. Det er en liten sak for EU, men en viktig sak for Norge. Det rokker ved alkoholpolitikken vår som var veldig viktig for oss da vi inngikk EØS-avtalen, sier Dagfinn Høybråten (Krf). Når direktivet blir innført, blir det opp til hvert enkelt tv-selskap som sender fra utlandet om de vil sende alkoholreklame på norsk tv eller ikke. Alkoholprodusenter kjøpte reklame for nærmere 400 millioner kroner på svensk tv i fjor, og alkoholreklame kan bli en gullgruve for norske tv-kanaler. Rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis er kritisk til at norske tv-seere skal få servert reklame for alkohol. Er det noe vi ikke trenger, så er det reklame for rusbrus og brennevin på norske TV-skjermer. Om regjeringen nå velger å implementere det nye tv-direktivet bør de snarest legge fram en plan for hvordan det norske reklameforbudet skal forsvares ved landets grenser, både med juridiske og politiske virkemidler, sier generalsekretær i Actis Anne-Karin Kolstad.

LO-leder Roar Flåthen er under sterkt press fra sine egne i den betente direktivstriden som herjer LO. Tirsdag kunne Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) melde at Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal si sin mening om EUs vikarbyrådirektiv allerede onsdag. Det blir altså ingen ny høringsrunde om direktivet, som mange i LO hadde håpet på. I stedet vil det komme en vikartiltakspakke, der noen av fagbevegelsens mange bekymringer tas med, som skal ut på høring. I Ap forholder man seg til LOs ett år gamle høringsuttalelse om selve direktivet, og den gangen ble det et ja fra LO, riktignok med en rekke krav til regjeringen. Men det er på det rene at store deler av LO har snudd i løpet av året som har gått. Blant annet ble det et massivt krav om veto mot direktivet fra Fellesforbundets landmøte i oktober. Fra Roar Flåthens egne kommer nå kravet om at LOs sekretariat snarest må sette seg ned og videreformidle til Arbeiderpartiet og regjeringen at LO har snudd, og at direktivet enten utsettes eller at Norge sier nei til det. Flåthen sier at han avventer hva regjeringen kommer fram til. Det er en prioritert oppgave for LO å styrke kontrollen med og begrense bruken av vikarbyråer, og vi følger opp sekretariatets høringsuttalelse angående vikarbyrådirektivet overfor regjeringen. Høringsuttalelsen inneholder de samme bekymringer for situasjonen og den samme skepsisen til vikarbyrådirektivet som på Fellesforbundets landsmøte, og stiller en rekke krav til regjeringen. Nå avventer vi tilbakemelding fra regjeringen. Når svarene foreligger, vil sekretariatet behandle saken, sier LO-lederen i en e-post til ANB tirsdag ettermiddag. Nestleder i Handel og Kontor, Bjørn Mietinen, slår fast at stemningen har snudd det siste året. Vi er veldig kritisk til vikarbyrådirektivet. En innføring av direktivet vil skape et enda større press på blant annet regelen om faste ansettelser. Vi ber om at LO tar en ny behandling, og det må skje nå, sier Mietinen. Verden har endret seg mye siden i fjor. Fellesforbundet er blant dem som har krevd veto siden den gang. Jeg ønsker å bruke reservasjonsretten, og tilbakemeldingene fra våre medlemmer går i samme retning, sier Mietinen, som mener den varslede vikartiltakspakken høres ut som et forsøk på å «sukre pillen».

Brüssels angrep på den grønlandske kvalfangsten ble avverget på gårsdagens møte i Folketingets Europautvalg. EUs forslag til IWC om at all kvalfangst, både store og små kvaler, kommer under ett forvaltningsområde ble nedstemt. IWC har i den nåværende kovensjonen bare rett til å forvalte de store kvalene, mens de enkelte land har ansvaret for småkvalene. Fungerende utenriksminister Margrethe Vestager var glad for at Europautvalget fastholder riksfelleskapets interesser. EUs forslag har flere vesentlige punkter. En felles holdning fra alle medlemslandene om effektiv beskyttelse og forvaltning av kvaler på de neste tre møtene i IWC, oppretholdelse av forbud mod kommersiell kvalfangst samt forbud mot internasjonalt salg av kvalprodukter, dessuten en endring av konvensjonen, slik at all kvalfangst kommer inn under IWCs kontroll. Dessuten vil EU opprette et kvalreservat og være medlem av IWC. Regjeringen er umiddelbart skeptisk til forslaget, som neppe kan forenes med riksfellesskapets samlede interesser. Forslaget ligner to tidligere holdninger, vedtatt av EUs ministerråd i 2008 og 2009, som Danmark stemte imot, skriver utenriksministeriet blant annet i møtedokumentene.

EU planlegger å snu opp ned på den norske oljereguleringen. Olje- og energidepartementet kaller forslaget «uakseptabelt», men kan ikke endre lovteksten. EU-kommisjonen ble alvorlig skremt av den katastrofale Deepwater Horizon-utblåsingen i USA for halvannet år siden, det største oljeutslippet til havs noen gang. Kommisjonen føler at så lenge Norge og andre oljeland regulerer seg selv, har EU en tikkende bombe i sin egen bakgård. Derfor jobber de på spreng med en lov som skal stå over alle nasjonale regler i EU og i EØS-land. Lovskissen er ute på høring, og de norske reaksjonene er skarpe. Olje- og energidepartementet kaller deler av forslaget «uakseptabelt» og frykter det vil forverre sikkerheten på norsk sokkel. Oljeindustrien mener EU ikke vet hva de driver med og fagbevegelsen mener arbeiderne kan miste makten de har kjempet seg til på plattformene. Verst av alt: Kommisjonen legger ikke fram saken som et direktiv, som Norge kan tilpasse norske regler, men som en lov, som enten må innføres fullt og helt eller bli forkastet av alle EØS-landene. I Olje- og energidepartementets (OED) svar til EU er ordbruken diplomatisk, men hard. Etter norske regler må operatørene stoppe utslipp fra sine installasjoner overalt hvor utslippet måtte dukke opp. EU-loven forplikter dem foreløpig bare til å stoppe utslipp i nærheten av installasjonen. Skulle det for eksempel skje en utblåsning på Gullfaks-feltet med EU-regler, ville Statoil bare måtte rydde opp i nærheten av plattformen og ikke i det enorme havområdet som ville blitt rammet. OED kritiserer også skarpt at EU vil lempe hele sikkerhetsansvaret på operatøren, altså selskapet som driver selve installasjonen. I det norske regelverket er også alle leverandører og underleverandører ansvarlige for å sikre forsvarlig drift. OED mener EU-skissen slik den er i dag innebærer «redusert ansvar», og at «ei slik redusering er ikkje akseptabel for Noreg». I diplomatiske ordelag ber oljeminister Ola Borten Moes departement kommisjonen droppe det hele: EU-forslaget er «ikkje ein god veg framover for Noreg» og «Vår faste overtyding er at tryggleiksregulering vil halde fram med å vere mest effektivt handsama av nasjonalstaten».

Fiskeriministerne fra Norge, Sverige og Danmark signerte i dag i Stockholm en felles erklæring om forbud mot utkast av fisk i Skagerrak. -Utkastforbud i Skagerrak er en milepæl i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av våre felles ressurser, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.Jeg håper dette vil ha effekt også i andre havområder, og at vi nå påvirker reformen i riktig retning. Vi ser at utkast er satt på dagsorden i små og store fora, regionalt og globalt. I denne konteksten ønsker Norge, Sverige og Danmark å være i forkant ved å forby utkast i Skagerrak. Skagerrak er et lite havområde, men det er et viktig område for dem som bor i nærheten og for fiskerne fra disse tre landene, la Berg-Hansen til. Hun fortsatte med å understreke at utkast av fisk er en sløsing med fiskeressursene våre, og er en av de viktigste årsakene til overbeskatning av fiskebestander i Nordsjøen. Norge har arbeidet for å få EU til å endre sin utkastpolitikk. I løpet av de siste årene har Norge innført flere tiltak for å redusere utkast. Sammen deler og forvalter Norge og EU ressursene i Nordsjøen og Skagerrak. Derfor er vi så avhengige av hverandre for å oppnå en bærekraftig beskatning, sier Berg-Hansen. I mange år har den største utfordringen i forvaltningssamarbeidet mellom Norge og EU vært at partene forvalter Nordsjøbestandene på til dels ulik måte. Norge har i sine fiskerireguleringer utkastforbud, og har innført reguleringer for å unngå uønsket bifangst. EUs fiskere er derimot pålagt å kaste ut fisk som de ikke har kvote på eller som er for liten. EU har nå lagt fram et forslag til reform av sin felles fiskeripolitikk. Reformen peker klart i retning av forbud mot utkast av fisk. Arbeidet for å redusere utkast vil derfor prege Norges samarbeid med EU også i tida som kommer.

EU-parlamentet vil den 14. desember stemme over etableringen av en visumfri sone mellom Kaliningrad og Polen. Dette vil ikke bli en vanlig lokal grensetrafikkavtale, sa den polske generalkonsulen i Kaliningrad, Marek Golkowsky, i det europeiske grensediaolgforumet sist torsdag. Alle i Kaliningrad oblast vil bli inkludert sammen med polske byer som Gdansk, Olsztyn og Elblag, la han til. Det polske utenriksdepartementets representant Pawel Cieplak bekreftet under konferansen at EU-parlamentet vil stemme over etableringen av sonen 14. desember. Hvis parlamentet godkjenner initiativet, vil polsk og russisk side signere avtalen 19 desember. Imidlertid er avtalen kontroversiell. Mens dagens Schengen-reglementet åpner for etablering av lokale grensetrafikksoner på bare 30 km, og unntaksvis 50 km, fra grensen, strekker den nye polsk-russisk sonen seg over flere hundre kilometer og omfatter flere millioner mennesker. Likevel, den polsk-russiske avtalen vil ikke skape presedens for andre regioner, hevder Cieplak. Han framholder at en endring vil bli gjort til Schengen-regelverket, som setter Kaliningrad-regionen i en særstilling i hele Europa. Diplomater og eksperter som var til stede på konferansen, bekreftet at den norsk-russiske avtalen om lokal grensetrafikk, undertegnet av landenes utenriksministre i november 2010, fungerte som utkast for den nye avtalen.

Siste EU-måling viser at så mange som 78,3 prosent av de spurte svarer at de ikke ønsker norsk medlemsskap i EU. Med spørsmålet om medlemsskap så til de grader parkert, skjer det også ei endring i den norske EU-debatten. I tillegg til vedvarende økt EU-motstand, øker også motstanden mot EØS-avtalen. Organisasjonen Nei til EU følger denne utviklinga nøye, og varsler intensivert kamp mot EØS-avtalen. Ifølge gjenvalgt leder i Nei til EU, Heming Olaussen, seiler debatten om EØS-avtalen og mulige alternative til den, opp som den store saka for organisasjonen. Etter to folkeavstemninger, i 1972 og i 1994, med klare nei til norsk EU-medlemsskap, har motstanden mot EU bare økt i folket. 2011 framstår både som en bekreftelse på norsk EU-motstand, og et vendepunkt i debatten. EU-motstanden er rekordstor, samtidig som skepsisen til EØS-avtalen øker. Ei meningsmåling nylig viste at hele 52 prosent av de spurte heller ønsker en handelsavtale som alternativ til dagens EØS-avtale. For bare ett år siden svarte 56,2 prosent i ei måling at de støttet EØS-avtalen. Det er altså snakk om ei total holdningsendring, som ikke kan vurderes som annet enn et klart uttrykk for at det norske folk ønsker ei fjernere tilknytning til EU-systemet. Flere forhold kan forklare dette vendepunktet. Krisa i eurosonen spiller nok inn som et forsterkende argument. Men erfaringene med konsekvensene av EØS-avtalen, må tolkes som det vesentlige. I løpet av 2011 har EØS-avtalen aktualisert en rekke direktiver som ikke er ønskelige ut fra norske interesser. Her kan nevnes datalagrings-, tv-, vikarbyrå- og postdirektivet. Direktivene er diskutert og kritisert både fra stortingspolitikere, organisasjoner og privatpersoner. Engasjementet har synliggjort ei endring i folks oppfatning om EØS-avtalen. Gjennom 17 år har EØS-avtalen vært vanskelig å kritisere, på grunn av ei oppfatning av at den er nødvendig for å få solgt norske varer på EU-markedet. Eksporterfaringer og sviktende tillit på grunn av direktiver som pådyttes fra Brüssel, gjør at stadig flere mener Norge vil klare seg utmerket med en handelsavtale i stedet. Rekordstor EU-motstand og et vendepunkt i holdninga til EØS-avtalen i folket, vil måtte prege debatten videre. På nyåret vil ventelig Europautredninga foreligge, i form av en rapport fra regjeringsutvalget ledet av jusprofessor Fredrik Sejersted. Også EØS-tilhengere ønsker en debatt om avtalen, og utenriksminister Jonas Gahr Støre er på kollisjonskurs når han beskriver EØS-avtalen som viktigere enn noen gang. Mye tilsier at den videre debatten bør utløse spørsmålet om ei folkeavstemning om EØS.

I en ny meningsmåling utført av Capacent for ja-kampanjen Sterkara Ísland sier mer enn halvparten av dem som har svart at de ønsker å fortsette EU-forhandlingene, mens en meningsmåling som ble offentliggjort i går viser det motsatte. I MMRs undersøkelse for Andríki, som er EU-motstander, sa 50,5 prosent av dem som har svart at de ønsket å avslutte medlemskapsforhandlingene mens 35,3 prosent av respondentene ønsket å fortsette forhandlingene og deretter stemme over avtalen i en folkeavstemning. Men i Capacent-undersøkelsen for Sterkara Ísland, sa 35,3 prosent av dem som har svart at de ønsker å stanse EU-forhandlingene, mens 53,1 prosent vil at de skal fortsette. Capacent-målingen viste også at 33 prosent av tilhengerne av Selvstendighetspartiet ønsker å fortsette forhandlingene, 20 prosent av Framskrittspartiets støttespillere, 70 prosent av Venstre-Grønnes velgere og 99 prosent av sosialdemokratenes velgere, som er det eneste partiet som er enstemmig i sin støtte til EU-forhandlinger og medlemskap. Ásmundur Einar Daðason, alltingsmedlem og leder av Heimsýn, en annen gruppering av EU-motstandere, sa at nyere undersøkelser tyder på at flertallet av islendingene ønsker å avslutte medlemskapsforhandlingene med EU, og legger til at han mener at spørsmålet i Capacents meningsmåling er ledende. Capacent stilte følgende spørsmål: "Ønsker du å fullføre EU-forhandlingene og kunne stemme over avtalen eller avslutte medlemskapsforhandlingene med EU?"

50,5 prosent av dem som har svart på en undersøkelse utført av Media and Market Research (MMR) for den politiske interessegruppen Andríki sa at de er absolutt for eller mer for enn imot ideen om at Island trekker sin søknad om EU-medlemskap. Omtrent en tredel av respondentene, eller 35,3 prosent, sa de er veldig imot eller mer imot enn for at Island trekker søknaden om EU-medlemskap, mens 14,2 prosent verken er for eller imot ideen. MMR gjennomførte en tilsvarende undersøkelse for Andríki fjor. Da ville 57 prosent trekke Islands EU-søknad og 24 prosent var mot det. Men i en undersøkelse utført av Fréttablaðið i midten av september, sa 37 prosent av respondentene at de ønsket å trekke søknaden, mens 63 prosent mente at de heller vil fortsette forhandlingene og til slutt stemme over medlemskapsavtalen med EU i en nasjonal folkeavstemning. Undersøkelsen ble utført i perioden 10. til 14. november, og 879 personer svarte. De ble spurt: "Hvor mye er du for eller imot at den islandske regjeringen trekker søknaden om EU-medlemskap?"

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjentok Norges motstand på det halvårlige EØS-rådsmøtet i Brüssel. Siden forrige møte i EØS-rådet i mai, der Støre varslet Norges reservasjon mot postdirektivet, har Norge og EU hatt to runder med såkalt uformelle oppklaringssamtaler om direktivet. Vi har ikke hørt ting som beroliger oss når det gjelder enhetsporto og muligheten for at Posten kan gi et likeverdig tilbud i hele landet, som gjør at vi går til innlemmelse av direktivet, sier Støre. Utenriksministeren takket under det halvårlige rådsmøtet i Brüssel tirsdag Kommisjonen for å ha gjennomført de uformelle samtalene «på en skikkelig måte». Men han tror ikke det nå er behov for noen flere uformelle runder. Og etter møtet opplyste Støre at det ikke kom nye initiativ fra EU-siden om postdirektivet. De bare noterte seg at det er et problemdirektiv, sier han. Ballen ligger ifølge regjeringen nå hos EU. Det er Unionen som trolig på et tidspunkt setter i gang en såkalt 102-prosedyre, som betyr at en nedtelling på to ganger seks måneder starter. Dersom det i løpet av den perioden ikke blir enighet, vil deler av EØS-avtalen bli suspendert. Men uansett hva vi går inn i, påligger det oss et ansvar å finne løsninger, sier Støre.

2011-11-15 Av: Tore Ruud Nytt styremedlem i Nei til EU fra Troms .
På landsmøtet i Nei til EU sist helg ble Aud Jektvik fra Tromsø valgt inn i Nei til EUs styre. Hun ble født i 1980 og kommer fra Skaun i Sør-Trøndelag, men har bodd i Tromsø i mange år. Aud er venstrepolitiker og møtende vara i styret til Tromsø Venstre. Tidligere har hun vært tillitsvalgt i Norges Diabetesforbund. Til daglig arbeider hun som butikksjef ved Christiania Glassmagasin i Tromsø.

2011-11-14 Av: Tore Ruud Vellykket landsmøte i Nei til EU i Molde .

. Nei til EU hadde landsmøte i Molde i helgen. Det var på alle måter et vellykket arrangement. Meningsmålingen som ble presentert i forkant av landsmøtet og viste at flertallet av det norske folket vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale med EU bidro selvsagt til at delegatene var fornøyde. Etter landsmøtet er jobben å spre kunnskap om at det finnes fullgode alternativer til dagens EØS-avtale som ivaretar Norges samfunnsmodell og selvstendighet på en bedre måte, og som ikke gjør Norge til et lydrike av EU. På bildet ser vi landsmøtedelegatene fra Troms. Fra venstre: Tore Ruud, Ronja Trolie, Mats Korneliussen, Arnhild Lindholm, Veronika Bakke og Olav Flaate. .

Norge kan si opp EØS-avtalen uten at det vil gå utover norsk sjømateksport. Det er konklusjonen i en større studie ledet av forskningsleder Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø. Vi klarer vi ikke å oppdage noen sammenheng som påstås å være der, mellom tollsatser i og utenfor EØS, og det kvantum vi klarer å eksportere til det enkelte land, sier Ørebech. Fredag la han fram resultatene av et halvt års forskningsarbeid for Nei til EUs landsmøte i Molde. Rapporten «EØS, fisken, tollen og alternativene til EØS» er laget på oppdrag av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale. Den kommer dagen etter meningsmålingen som viser at et stort flertall av befolkningen går nå inn for å forkaste EØS-avtalen. Den voldsomme nei til EU-bølgen på meningsmålingene og målingen som viste at folk flest heller vil ha en handelsavtale enn EØS, vil trolig skjerpe motstanden mot EØS på Nei til EUs landsmøte i helga.

Ny meningsmåling viser at folk flest ikke ønsker seg EU-medlemskap eller EØS-avtale hvis de får et tredje alternativ. Bare 19 prosent av befolkningen ønsker å beholde den omstridte EØS-avtalen Norge har med EU, dersom Norge i stedet kan få en handelsavtale med EU. Et flertall på 52 prosent ønsker seg heller en handelsavtale. Det framgår av en meningsmåling Sentio har gjort hos 1.000 spurte for organisasjonen Nei til EU. Resultatet er stikk i strid med holdningene til stortingsflertallet. 70 prosent av Frp-velgerne foretrekker ifølge meningsmålingen en handelsavtale, 13 prosent EØS. 46 prosent av Ap-velgerne vil ha handelsavtale mot 28 prosent for EØS. Tilsvarende tall for Høyre er 54 - 19, og for velgerne til det mest EØS-vennlige partiet, KrF, 45 - 21. Men i Stortinget er bare SV og Senterpartiet imot EØS-avtalen, som har gitt EU myndighet til å utforme mange lover i Norge. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har i Stortinget stemt ned forslag om å utrede alternative måter å ordne handelsforbindelsene på, enn EØS og EU-medlemskap. Folk ble også spurt hva de ville foretrekke dersom valget sto mellom EU-medlemskap og fortsatt EØS-avtale. Da ville 72 prosent beholdt EØS. Åtte prosent foretrekker EU-medlemskap. Dersom det hadde vært en folkeavstemning for eller imot EØS-avtalen uten det ble nevnt alternativer, ville 44 prosent sagt ja, 38 prosent nei. I en tilsvarende undersøkelse for ett år siden sa 56,2 prosent ja til EØS.

Nordmenn blir stadig mer negative til EØS-avtalen. Hele 38 prosent sier at de ville ha stemt nei hvis det var folkeavstemning om avtalen i morgen. Dermed er motstanden mot avtalen nesten fordoblet på et år. I desember 2010 ville bare 22,3 prosent si opp avtalen. Støttespillerne er likevel fortsatt i flertall. 44 prosent støtter avtalen. Men støtten er fallende. For et år siden sa 56,2 prosent at de støttet avtalen. Den ferske målingen er gjort av meningsmålingsbyrået Sentio på oppdrag for Nei til EU. I meningsmålingen har Sentio også spurt om folk heller vil ha en handelsavtale enn en EØS-avtale. Og de har spurt om hva de helst vil ha: EØS-avtale eller EU-medlemskap. Så mange som 52 prosent sier de heller vil ha en handelsavtale med EU enn dagens EØS-avtale. 72 prosent vil ha EØS-avtalen heller enn et norsk medlemskap i EU. Bare 8 prosent sier at de foretrekker et norsk EU-medlemskap i stedet for EØS-avtalen. Det jeg tror denne målingen først og fremst fanger opp er at folk rent generelt er mer EU-kritiske enn på lenge, sier valgforsker Anders Todal Jensen ved NTNU i Trondheim. Det siste året har meningsmålinger vist en økende motstand mot norsk EU-medlemskap. I juni var motstanden mot norsk EU-medlemskap rekordhøy. Da sa 66,2 prosent nei til norsk medlemskap. I oktober kom en ny rekord. Da sa hele 72 prosent nei til norsk EU-medlemskap.

EUs detaljstyring av kontroller av direktestøtte og miljøtilskudd i landbruket har økt siden Sverige ble medlem av EU i 1995. Den tekniske utviklingen har forenklet gjennomføringen av feltkontroller, men har også ført til større krav til nøyaktighet. Det økende antallet av støtteordninger som skal undersøkes har også økt kompleksiteten i kontrollvirksomheten. Det konstaterer Jordbruksverket etter å ha gransket konsekvensene av Sveriges første 15 år i EU. EUs støttesystem inneholder detaljerte krav til hvordan søknader og utbetalinger skal kontrolleres. Målet er å sikre at alle utbetalinger er basert på korrekt informasjon. Kommisjonens revisorer gransker at medlemslandene oppfyller kravene. I de første årene av Sveriges medlemskap var granskingene av mer rådgivende karakter. Siden 1997 har granskingene utviklet seg til detaljerte revisjoner, i følge Jordbruksverkets rapport. I tillegg til sanksjoner, har det også betydd at vi har måttet innføre mer detaljerte krav til hvordan kontrollene skal gjennomføres, sier Christina Larsson ved Jordbruksverkets kontrollenhet i en pressemelding.

EU og Russland vil i desember presentere en felles plan om innføring av visumfrie reiser. De to sidene vil i det kommende EU-Russland-toppmøtet formelt godkjenne en liste over betingelser for innføring av visumfrihet, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til journalister. Vi har gjennomført harmonisering av de gjensidige krav som trengs for innføring av et visumfritt regime, sa Lavrov. Jeg håper denne listen vil bli vedtatt på toppmøtet mellom Russland og EU i Brüssel i desember, la han til. Veikartet for visumfrihet kommer ett år etter at Russland og EU-lederne kunngjorde at en liste over tiltak ville bli utarbeidet. I toppmøtet mellom EU og Russland i desember 2010 besluttet de politiske lederne å etablere arbeidsgrupper som skulle sortere ut de nødvendige tiltakene for tilrettelegging av grenseoverskridende reiser. Russland har i flere år presset hardt på for innføring av visumfrie reiser med EU og har satt saken høyt på sin agenda i møter med EU-ledere. En rekke EU-land ønsker innføringen av visumfrie reiser velkommen. Andre medlemsland er fortsatt svært skeptiske til ideen, og hevder at Russland er nødt til å reformere sine egne mekanismer for handel over landegrensene og reiser før de kan forvente utvidet visumfrihet.

Cirka 12.000 arbeidsplasser har forsvunnet i næringsmiddelindustriens største selskaper siden Sverige i 1995 ble medlem av EU. Den største nedgangen har vært i meieri- og kjøttindustrien, som mistet markedsandeler på grunn av import og har en betydelig lavere lønnsomhet enn gjennomsnittet i næringsmiddelindustrien. Samtidig som de store produsentene har kuttet antall ansatte, økte antall bedrifter kraftig, fra 2545 til 3200. De fleste er likevel små og har få eller ingen ansatte. Det framgår av en ny rapport om den svenske næringsmiddelindustriens utvikling de siste 15 årene som det svenske Jordbruksverket har utarbeidet. Rapporten som belyser hvordan struktur, handel og lønnsomhet har endret seg, viser også at næringsmiddelindustriens eksportandel har økt sterkt under EU-medlemskapet - fra et gjennomsnitt på 11 prosent fra 1995 til 23 prosent i 2009. Men for slakteriene og kjøttvareindustrien ligger eksportandelen langt under gjennomsnittet. Den svenske produksjonen har i mange tilfeller strengere vilkår enn i andre EU-land, for eksempel når det gjelder dyrevelferd, noe som betyr høyere kostnader for svenske produsenter, konstaterer forfatterne av rapporten. Importen i forhold til netto omsetning i næringsmiddelindustrien har også utviklet seg mot stadig høyere nivåer, fra et gjennomsnitt på 21 prosent i 1995 til 42 prosent i 2009.

Regjeringen fjerner nå kravet om at utlendinger må ha jobbet minst åtte uker i Norge for å opptjene rett til dagpenger. Nå holder det med én dag. Det er etter press fra EU at regjeringen har bøyd av for dette kravet. Arbeidsdepartementet har lenge hatt som tilleggskrav for utlendinger at de må ha jobbet i minst åtte uker innenfor en periode på tolv uker, samt må ha startet i jobben innen tolv uker etter at de først kom til Norge. EFTAs overvåkingsorgan ESA har vært misfornøyd med dette ekstra kravet, og mener det kommer i strid med EØS-avtalens bestemmelser om samordning av velferdsordninger. Nå har altså Norge bøyd av og etterkommet ESAs krav. Forutsetningen for å få dagpenger i Norge er at man har jobbet lenge nok i hjemlandet eller et annet EØS-land for å være kvalifisert for slik trygd. Norske myndigheter har vært redd for at ordningen kan føre til en strøm av utenlandsk arbeidskraft som vil utnytte ordningen, men ifølge ESA har ikke Norge klart å underbygge denne bekymringen tilstrekkelig. Landsorganisasjonen i Norge mener det ikke er mer enn «rett og rimelig» med endringen i reglene, og tror ikke den vil bli utnyttet.

Det går knapt en dag uten nye rundkast i dramaet om Hellas og euroen. Mandag sjokkerte statsminister George Papandreou med å fortelle at han ville legge bistandsavtalen med EU ut på folkeavstemning. Onsdag kom meldingen fra EUs økonomiske tungvektere om at grekerne har et enkelt valg: Enten et ja – eller å bli sparket ut. Luxembourgs Jean-Claude Juncker forklarte at EU har en Plan B, man er forberedt på at det kan skje og forbereder seg på å begrense skadevirkningene. Torsdag motsa finansminister Evangelos Venizelos sin egen sjef og gikk imot folkeavstemning. Med flere avhoppere fra regjeringspartiet Pasok så det ut som om Papandreou ville miste flertallet i nasjonalforsamling. Det ble spådd regjeringskrise og nasjonal samlingsregjering. Den britiske bookmakeren William Hill tilbød samtidig odds på 4/6 for at Hellas er ute av euroen i løpet av 2012. Også fra Brussel kom det uklare beskjeder. Kommisjonen meldte først at ingen kan melde seg ut av euroen uten å gå ut av unionen. Deretter kom en «oppklaring» om at man bare mangler regler for et slikt scenario. Ved en utmelding vil kanskje EØS være et sted å være for grekerne. Ved siden av Norge består denne klubben for øyeblikket av skadeskutte Island og det selverklært reformerte skatteparadiset Liechtenstein. Norge betaler for nesten hele kalaset, og vi vil sikkert også få lov til å betale medlemskontingenten for Hellas. Gitt Norges svært privilegerte stilling, vil både grekere og mange EU-land sannsynligvis finne en slik byrdefordeling både rett og rimelig.

Russland utfordrer ikke Norges suverenitet eller forvaltningsregimet i vernesonen ved Svalbard. Kritikken mot Norge handler om likebehandling. Det er konklusjonen statssekretær i UD, Espen Barth Eide, trekker etter samtaler i Moskva med den russiske viseutenriksministeren Vladimir Titov og møter med utenrikskomiteen i Dumaen. Ett av de sentrale samtaleemnene var fiskeriforvaltning og norsk praksis i Svalbardsonen. Arrestasjonen av den russiske tråleren «Sapfir II» som dumpet fisk i vernesonen i slutten av september, førte til uvanlig sterke russiske reaksjoner. Både offisielt i form av en protestnote til Norge, men også i form av en rekke harde uttalelser fra flere hold. Jeg opplever ikke at det er en konflikt mellom Norge og Russland, slik man kan få inntrykk av i mediene om dagen. Forestillingen som en del nordmenn skriver i avisene nå om at russerne trekker i tvil Norges suverenitet over Svalbard eller retten til å inspisere, kjenner jeg ikke igjen i de møtene jeg har hatt. Det er mer ett spørsmål om Norge i sin forvaltning praktiserer likt eller ikke, sier Espen Barth Eide. Han sier hovedoppdrag hans i samtalene med russerne var å bringe klarhet i om det er slik at Russland har begynt å stille seriøse spørsmål ved selve Norges suverenitet. Det har de ikke i de møtene jeg har hatt. Det er veldig betryggende, sier Espen Barth Eide.

Norge og Russland kan bli pionerer for samarbeid på en ytre Schengengrense. Den raske økningen i grensekryssinger på den den norsk-russiske grensen i nord utløser nye tiltak for å forenkle formalitetene i forbindelse med grensepassering. En arbeidsgruppe vil nå se på mulighetene for å etablere en felles grensestasjon i stedet for to separate stasjoner. Det går mye ekstra tid når man skal krysse grensen fra et Schengen-land til et annet østeuropeiske land. Først inn-og-ut av Schengen-passkontrollen, og så etter noen meter må man gjennom en ny pass-og tollkontroll i det landet man besøker. Slik er det også på den nordligste ytre Schengen-grensen, mellom Norge og Russland. De to eksisterende grensestasjonene er plassert cirka 250 meter fra hverandre. Både Norge og Russland har i lengre tid planlagt å bygge nye grensestasjoner fordi de eksisterende stasjonene er overfylte når pågangen er størst. Ideen om å bygge en felles grensestasjon ble først reist i september på et møte mellom guvernøren i Murmansk, Dmitri Dmitrienko, og fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad. Hovedformålet er å legge til rette for økt kontakt mellom bedrifter og vanlige folk over grensen. En løsning som bør vurderes, er en felles grensestasjon som kan gjøre Storskog/Borisgleb til det mest effektive grenseovergangsstedet mellom øst og vest, sier Rune Rafaelsen i Det norske barentssekretariatet. Problemene vi opplever i dag vil vokse i framtiden, da trafikken over grensen fortsetter å øke. Dette er en utfordring på begge sider, og vi ønsker å finne en langsiktig løsning på dette problemet, sier statssekretær Rikke Lind.

Regjeringen med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen gir oss ikke den hele og fulle sannhet om det som skjer i nord. Da EU-parlamentets visepresident Diana Wallis nylig tok til orde for å utvide Svalbardtraktaten til havområdene rundt øygruppen - noe Unionen ikke offisielt stod bak - reagerte Støre raskt og kontant: Norge fastholder sin suverenitet i disse havområder. Og så tilføyde han at Svalbard er en like selvfølgelig del av Norge som Østfold. Dette må utenriksministeren vite er galt. Traktaten av 1920 gjør ikke øygruppen til norsk territorium, men gir Norge full suverenitet. Det er en viktig nyanse, som ikke bare russerne pokker på. Norge hevder jo også at fiskevernsonen eller den økonomiske sone ut til 200 mil rundt øygruppen omfattes av Svalbardtraktaten. Dette får Norge ingen støtte for internasjonalt, ikke engang fra våre nærmeste allierte, selv om det er enighet om at de arktiske statene har et spesielt ansvar og spesielle rettigheter. Det uenigheten går på er grunnlaget for den jurisdiksjon Norge krever i denne sone, Svalbardtraktaten eller norsk lov om kontinentalsokkel og soner. Det er blitt hevdet at Finland og Canada gir Norge full støtte når det gjelder Svalbard-sonen. Det er ikke riktig. Tidligere president i Finland Urho Kekkonen antydet i sin tid en slik støtte, men det var et ledd i hans machiavelliske stil og er ikke et standpunkt den finske regjering har i dag. At vi står alene ble ikke minst demonstrert da britene arrangerte en Barentshavskonferanse, der Norge ikke var invitert, ja ikke engang informert. Fra norsk side, ikke minst fra en lynende skarp folkerettslig begavelse som Carl Fleischer, er det levert meget sterke argumenter for at Norge kan håndheve full suverenitet i havområdene rundt Svalbard slik vi gjør i våre økonomiske soner. Men det hjelper lite å ha rett, dersom man ikke får rett.

EUs fiskerikommisær Maria Damanaki har fremmet to alternative ideer for fisken som EU-fartøy nå dumper i havet. Gi den til de fattige eller bruk den som fiskefôr. Estimater viser at en million tonn fisk blir kastet ut bare i Nordsjøen hvert år. Vi kan bruke denne fisken til veldedige formål selv om vi må kompensere fiskerne dersom de gir bort fisken sin på denne måten, sa Damanaki til en komité for mat, miljø og landlige saker innen britiske styresmakter. Men Damanaki innser at hennes forslag vil møte sterk motstand fra fiskeriorganisasjoner og enkelte medlemsland. Ilandføring av all fanget fisk, også den som nå blir kastet over bord, vil bety mindre inntekter for fiskerne. Hun innser også at det vil bli vanskelig å innføre god nok kompensasjon for den mindre fisken som fiskerne må bringe inn til land. Vi må gi et visst nivå av penger. Nok til å påvirke flåten til å drive bærekraftig, men ikke for mye – vi vil påvirke dem til å bruke selektivt utstyr slik at den minste fisken blir skilt fra fangstene, sier Damanaki. Hennes forslag er en del av EUs plan for å sikre et mer bærekraftig fiske fra alle EU-land, særlig det å eliminere fangst og utkast av liten fisk. Forslagene vil bli behandlet i EU i løpet av 2012 og kan, om de blir vedtatt, bli gjort til lov innen utgangen av 2012.

Høyesterett på Island dømte i går i en sak vedrørende kriseloven av 6. oktober 2008. Kjennelsen innebærer at loven og tilhørende forskrifter står ved lag. Siden Høyesterett dømmer i siste instans, gjenstår det nå ingen juridisk usikkerhet. Regjeringen på Island ønsker avgjørelsen velkommen, og i en pressemelding fra statsministerens kontor heter det at dette er et avgjørende skritt på veien mot stabil økonomisk framgang. Angående Icesave-tvisten, er dommen fra Høyesterett helt i overensstemmelse med regjeringenes forventninger ettersom det nå synes sikkert at alle innskyterkrav mot boet etter Landsbanki omsider vil bli dekket fullt ut. Kjennelsen fjerner usikkerhet om utdelinger fra boet, som har vært i en ryddig avviklingsprosess i henhold til islandske og europeiske juridiske krav. Ifølge bostyret i Landsbanki, kan utbetalinger forventes å starte i løpet av noen uker.

Søndag 30. oktober stilles kollen tilbake en time - fra klokka 3 til 2. Farvel til sommertiden. Men hvorfor? Den enkle forklaringen er at EØS-avtalen sier at vi skal gjøre det, gjennom et EU-direktiv fra 2001. Alle medlemsstater skal stille klokken en time fram siste søndag i mars, og tilbake siste søndag i oktober.

EU bør engasjere seg mer i Arktis og i Norges forvaltning av ressursene i Svalbard-sonen. Dette er ideer som legges fram i en rapport initiert av en av visepresidentene i Europaparlamentet, Diana Wallis. Hun har hatt navnet Norgesvennen siden hun var den eneste av parlamentets medlemmer som hadde satt seg inn i EØS-avtalen. Med på lasset er Bellona representert ved Pål Frisvold som også er leder av Europabevegelsen i Norge. Med slike venner hvem trenger da fiender? Rapporten foreslår at det bør forhandles om hvilken suverenitet Norge bør ha i området og hvor langt den bør gå. Utenriksminister Støre er heller lite imponert. Han avviser utspillet som et uklokt enkelutstpill.

En svensk forretningsmann er mistenkt for å ha lurt latviske arbeidere til å jobbe gratis på gårder og på byggeplasser i Sverige. Arbeiderne skal være rekruttert gjennom et bemanningsbyrå i Riga og er leid ut til svenske småbedrifter, og flere arbeidstakere sier de ikke har fått betalt. Selskapet heter Arvidsson og Sundling og drives av Henrik Arvidsson. Av selskapets hjemmeside framgår det at man tilbyr kostnadseffektive latviske ansatte til 59 kroner per time. Den latviske ambassaden er kritisk og mener at Henrik Arvidsson tar betalt av sine svenske kunder, mens latvierne jobber gratis. I et brev til politiet og skatteetaten skriver ambassaden: Selskapet lover å stå for de ansattes lønn, skatter og sosiale avgifter som betales i Latvia. Ingen av disse opplysningene er i samsvar med virkeligheten. I virkeligheten betales ikke sosiale avgifter verken i Sverige eller Latvia. Selskapet Arvidsson og Sundling får betalt av arbeidsgiveren, mens arbeiderne i sin tur ikke får lønn av Arvidsson.

EU-parlamentets visepresident tar til orde for at Unionen bør utfordre norsk suverenitet på og rundt Svalbard. Et forsøk på å si at man skal gjenåpne og stille spørsmål ved hvordan de nordlige områdene er regulert etter folkeretten, er et helt uholdbart nytt eksempel på at man vil endre noe som eksisterer og som er dypt forankret i hva som er kyststatenes ansvar, sier Støre. EU-parlamentets visepresident Diana Wallis presenterte nylig en rapport skrevet av flere forskere. Rapporten presenterer konkrete forslag for hvordan EU skal gå fram for å utfordre norsk suverenitet. I rapporten foreslås det blant annet at man bør forhandle om hvilken suverenitet Norge skal ha, og hvor langt den skal gå i havområdet utenfor Svalbard. Wallis synes argumentet om at traktaten også skal gjelde i vernesonen, er interessant. Hun roser Norge for bevaringen av Svalbard, men mener Svalbardtraktaten trenger en oppdatering. Utenriksdepartementet avviser imidlertid at EU kan slutte seg til Svalbardtraktaten. EU kan ikke bli medlem av traktaten. Det er en finurlig vri i denne rapporten at man gjennom en protokoll skal få EU inn, sier polarrådgiver Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet. EU er allerede i høy grad på banen i Arktis, særlig når det gjelder fiskeriforvaltning i vernesonen. Men når det gjelder selve Svalbard, ser ikke vi noen rolle for EU som sådan, legger han til.

Hvert eneste år kastes 850 tonn friske egg. EU-regler gjør at norske egg må kastes for tidlig. Det er salmonellafaren i europeiske egg som er årsaken til de strenge reglene. EUs regler sier at egg må fjernes fra butikkhyllene bare 21 daget etter verpedato. Vi har aldri registrert tilfeller av salmonellasykdom fra norskproduserte egg, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Gjennom EØS-avtalen er likevel norske egg rammet av regelverket. Opplysningskontoret forteller at egg som holdes kjølige i noen tilfeller kan spises månedsvis etter den fastsatte utløpsdatoen. Tall fra matkastingsprosjektet ForMat viser at butikkene kaster 850 tonn friske egg i året, noe som tilsvarer 12,9 millioner egg - 2,5 egg per nordmann. Det er like mye som den årlige produksjonen fra 37 000 høns. I tillegg kommer eggene som forbrukerne kaster. Dette finnes det i dag ingen spesifikk oversikt over. Alle ledd i verdikjeden, fra bonden via matvareindustrien og handelen til forbrukeren, er enige om at dette er unødvendig og et stort problem, sier Kringlebotn. Opplysningskontoret mener det er et feilgrep at Norge er omfattet av EU-lovgivningen på datomerking av egg, og får støtte av ForMat, et prosjekt som jobber for å redusere matsvinnet i Norge, og som arbeider for at norske landbruksmyndigheter skal søke unntak fra reglene.

Nordmenn i Brussel spøker ofte med at oljefondet kan settes inn i å redde situasjonen i EU. Nå kan det bli virkelighet Både det norske oljefondet og kinesiske penger er interessante i en diskusjon om hvem som har ressurser å tilby i EUs gjeldskrise, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt. Det føres en diskusjon om hvem som har ressurser i verden, sier han. Da nevnes både kinesere og oljefondet og alt mulig. Men strukturmessig er det ikke det vi diskuterer nå. Det får bli neste steg, sa Reinfeldt. I helgen har EU-lederne diskutert hvordan de kan styrke eurosonens redningsfond EFSF, også ved å utvide universet av mulige investorer. Oljefondet, Statens pensjonsfond utland, er nesten like stort som EUs redningsfond. Oljefondet har over 3.000 milliarder kroner, rundt 388 milliarder euro, redningsfondet 440 milliarder euro. Norge kunne nok redde ganske mye, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. Men jeg ser ikke helt hvorfor vi skal gjøre det, med mindre det er en lukrativ investering. Da må det stilles store garantier til veie. Jeg tror det er stor fare for tap, sier han.

Bare 18,6 prosent av de spurte i en meningsmåling vil melde Norge inn i EU. Det er ny bunnotering for EU-tilhengerne i Norge. Du verden, det må være vanskelig å drive kampanje for norsk EU-medlemskap om dagen, var den lakoniske kommentaren til Heming Olaussen, leder i Nei til EU, da Nationen ringte for å be om kommentarer til målingen som nok en gang viser en historisk lav oppslutning om et eventuelt norsk medlemskap i EU. I en meningsmåling utført for Nationen og Klassekampen av Sentio sier 18,6 prosent av de spurte at de vil melde Norge inn i EU. 70,8 prosent svarte nei, og 10,6 prosent visste ikke. Andelen som vil melde inn Norge i unionen er den laveste noensinne i EU-barometeret. Nå har det jo vært nei-flertall i seks og et halvt år, men vi ser en tilleggseffekt som skyldes krisa i EU og EUs elendige håndtering av den. De færreste melder seg inn i en klubb hvor det bare er kaos, sier Olaussen. Olaussen sier han har merket i lengre tid at trykket i debatten om et eventuelt norsk EU-medlemskap er borte. Men han mener at Arbeiderpartilandsmøtets avvisning av postdirektivet i våres og motstanden i fagbevegelsen mot vikarbyrådirektivet viser at et nytt trykk er i ferd med å bygge seg opp. Det manifesterer seg i form av en uro og til dels forbannelse over hvordan EØS-avtalen underminerer distriktspolitikken og et anstendig arbeidsliv i Norge. Det kommer til å bli den nye EU-debatten: Hvor mye innflytelse skal vi akseptere at EU har i Norge når vi har valgt å stå utenfor?

I tredje kvartal 2011 var det i gjennomsnitt 10 700 arbeidsledige på Island, noe som er 5,9 prosent av arbeidsstokken. Arbeidsledigheten er på 5,6 prosent for menn og 6,2 prosent for kvinner. Fra tredje kvartal 2010 til andre kvartal 2011 falt antallet arbeidsledige med om lag 1000. Ifølge andre finansnyheter spår Íslandsbankis forskningsavdeling at den årlige inflasjonen vil bli redusert fra 5,7 til 5,4 prosent denne måneden. Hvis dette skjer, vil det være første gang siden januar 2011 at inflasjonen på Island faller fra den ene måneden til den neste. Samtidig er den islandske statens kredittforsikringsrating (CDS) avtakende. 4. oktober var den på 330 poeng, men var i går redusert til 279 poeng. Island har den sjuende høyeste CDS blant vesteuropeiske stater. Men på samme tid i fjor, lå Islands CDS på 343 poeng og fjerde høyest blant vesteuropeiske stater.

Folk i den russiske grensebyen Nikel kan se Norge fra kjøkkenvinduet, men det er likevel mye enklere å søke om visum til Finland. Pomor-visum til Norge krever personlig frammøte ved generalkonsulatet i Murmansk. Tidligere kunne alle i Nikel sende sine søknader om visum til Norge med et lokalt reisebyrå eller en kurer til det norske generalkonsulatet. Med introduksjonen av et såkalt Pomor-visum, et multivisum til Norge uten invitasjon, ble det krav om personlig frammøte på det norske generalkonsulatet i Murmansk. Kjøring fram og tilbake til Murmansk tar en hel dag. Og konsulatet er bare åpent når folk normalt er på jobb. Finland krever ikke at søkere av Schengen-visum selv skal komme til Murmansk for å levere papirene. I løpet av de første åtte månedene av 2011 utstedte Finlands konsulat i Murmansk 25.977 visa, mens det norske generalkonsulatet i Murmansk utstedt mindre enn halvparten, 12.044 visa. I fjor kunngjorde Norge og Russland en avtale om visumfrie reiser for beboere i en 30 kilomters sone på begge sider av grensen. Vi har hørt rykter om visumfrie reiser i 2 - 3 år nå, men så langt har det bare vært prat, ingenting konkret, sier Lena Uksusova ved Barents Travel reisebyrå i Nikel. Norge praktiserer trolig Schengen-regelverket strengest av alle, sier Rune Rafaelsen, leder av det norske Barentssekretariatet. Hvorfor kan vi ikke utstede visa som Finland gjør, spør Rafaelsen. I et brev til justisministeren foreslår Barentssekretariatet at dagens regler om at søkere må møte opp personlig på konsulatet bør fjernes. Vi kan gjøre som Finland. Deres måte å lese Schengen-reguleringene på resulterer ikke i flere ulovlige russere i Finland. De får bare flere kontakter og gjør mer forretning, sier Rune Rafaelsen. Enklere visumsystem vil øke handelen og kontakten mellom Norge og Russland i nord, og det er nøkkelen til suksess i å bygge tillit mellom mennesker og land der grensene tidligere var nesten stengt, slik den var her oppe under den kalde krigen. Enklere visumregime vil være til fordel for begge land, sier Rune Rafaelsen. Statsråden har ennå ikke svart på brevet.

De nye seilingsrutene som er i ferd med å åpne seg nord for Russland og Amerika, er økonomiske og sikkerhetsmessige spørsmål for Kina. En kinesisk forsker utelukker ikke militær konflikt. Kinas polarambisjoner stiger med den økende temperaturen, er tittelen på en artikkel i The China Times, en internettbasert, engelskspråklig avis som sier at den inneholder «nyheter fra Kina om nasjonale og globale spørsmål». Avisen intervjuer blant andre den kinesiske polarforskeren Cheng Baozhi, som i slutten av august hadde en artikkel i det offisielle ukemagasinet Beijing Review der han varslet kinesisk misnøye med blant annet Arktisk Råd. Han mener ikke-arktiske stater ikke kan bruke arktiske sjøveier uten å delta i beslutningsprosessen for området og kommer nå med nye, oppsiktsvekkende uttalelser. Samarbeid er hovedtendensen. Men vi kan ikke si at militær konflikt er utelukket, sier han om de nye sjøveiene i nord der isen nå smelter. Selv om statene ikke har direkte territorial tilknytning til Arktis, påvirker Arktis den sosiale og økonomiske utvikling til stater på den nordlige halvkulen som Kina, Japan og Korea, sier Cheng, som er tilknyttet Shanghai Institute for International Studies. I artikkelen hevdes det også at Kina to ganger er blitt nektet å bli permanent observatør i Arktisk Råd.

Handel med Hellas sikrer arbeidsplasser i resten av Europa. Norge har tjent 7,4 milliarder, Tyskland 240,5 milliarder og hele EU over 1.017 milliarder kroner på vareeksport til grekerne. Hellas blir skjelt ut av tyskere, finner og slovaker for at deres elendige pengestyring kan koste andre lands skattebetaler dyrt og true den økonomiske stabiliteten i eurosonen. Det som ikke har kommet fram, er at grekernes innkjøp fra resten av EU og Norge har sikret store nettoinntekter og mange arbeidsplasser i andre land. EUs statistikkbyrå Eurostat har på spørsmål fra ABC Nyheter lagt fram verdien av eksporten til Hellas fra de øvrige EU-landene og Norge, og importen fra Hellas de siste åtte og et halvt årene. Fra og med 2004 til og med juni 2011 har resten av EU hatt et netto overskudd på varehandelen med Hellas på hele 1.017 milliarder kroner. Norske bedrifter har hatt en nettofortjeneste på 7,4 milliarder kroner i disse årene. Handelstall fra Statistisk sentralbyrå viser at de største eksportartiklene fra Norge til Hellas dreier seg om olje og metaller. Også i kriseåret 2011 har Norge tjent netto cirka 1,7 milliard kroner på varehandelen med Hellas. I striden om å berge bankene fra en gresk bankerott, har klagemålene fra tyske skattebetalere vært i fokus. Tyskland, som den økonomiske stormakten landet er, tar hovedstøyten i krisefondene som bygges opp i EU. Sammenfatning av Eurostat-tallene viser at tyskerne også er blant dem som har høstet størst økonomisk fordel av Hellas. De har tatt for seg nesten en fjerdedel av det EU-landene har tjent på Hellas; 240,5 milliarder kroner. Og tyskerne fortsetter å tjene penger som gress også første halvår i år.

Tidligere direktør for Datatilsynet, Georg Apenes, starter kronerulling til rettssak mot datalagringsdirektivet. Apenes, som gikk av med pensjon i april i fjor, har ikke lagt stridsøksen på hylla. Fredrikstad-mannen er kjent som en innbitt motstander av datalagringsdirektivet og planlegger nå å bruke pensjonisttilværelsen til å fortsette kampen mot en innføring i Norge. Nå skal han lede en ny organisasjon som skal samle inn penger til en rettssak mot direktivet, rett etter innføringen 1. juli neste år. Vi har tenkt å samle inn midler slik at en eller flere kompetente jurister kan prøve et søksmål for norsk rett når direktivet blir implementert. Vi vil få belyst om disse prinsippene er forenlig med norsk konstitusjonell tenkning, sier Apenes. Datalagringsdirektivet ble vedtatt innført av Stortinget etter en lang debatt i april i år. Det var Arbeiderpartiet og et svært splittet Høyre som i samarbeid sørget for flertall for forslaget. Motstanden mot datalagringsdirektivet er imidlertid stor. I praksis vil direktivet bety at teleselskapene blir pålagt å lagre såkalte trafikkdata i seks måneder, det vil si opplysninger om hvor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender e-post eller søker på nettet. Georg Apenes, som lenge har markert sin motstand, ser fram til å lede den nye organisasjonen. Jeg synes formålet er meget interessant. Det synes også halvparten av Stortinget. Og jeg er en av de som mener at friske og raske pensjonister bør bruke tiden til noe de synes er viktig, sier han.

Issmeltingen i polhavet er langt mer dramatisk enn tidligere antatt, viser ny forskning fra Norsk Polarinstitutt. Nye undervannsmålinger viser nå at nedsmeltingen av drivisen i Arktis går langt raskere enn man hittil har visst. Det er Norsk Polarinstitutt som står bak de oppsiktsvekkende målingene. Ved hjelp av et modifisert ekkolodd som står på havbunnen og måler tykkelsen på isen som driver forbi, har forskerne fått presise målinger av isforholdene. Til nå har man trodd at områdene vil være isfri om sommeren om 50 til 100 år. Dette synet må nå revurderes. For resultatene av de nye målingene bekrefter at drivisen smelter i rekordfart, sier oseanograf Edmond Hansen ved Norsk Polarinstitutt. Den virkelig tykke isen har blitt mer eller mindre borte i forhold til 1990-tallet. Ut fra det vi nå ser, vil jeg ikke bli overrasket om drivisen er borte på sommertid om ti år, sier Hansen.

EU-kommisjonen har nå foreslått at EUs ministre fastlegger en felles EU-posisjon til de neste fem møtene i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Kommisjonen foreslår som før at EU skal være medlem av IWC, at EU-landene skal la EU-kommisjonen bestemme hvordan de skal stemme på IWC møtene, og at de skal stemme for alle former for fredningsbestemmelser rundt kvalene. I tillegg vil EU ha småkval inn under IWCs kompetanse, noe de ikke er i dag. EU-kommisjonen begrunner sitt forslag med hensynet til EUs generelle miljøpolitikk. I det danske riket er det Grønland og Færøyene som fanger kval. Ingen av de to landene er EU-medlemmer, og ingen av de to landene får være selvstendige medlemmer av Den internasjonale kvalfangstkommisjonen. Derfor er det viktig for Siumuts folketingsmedlem Doris Jakobsen å understreke at: For oss grønlendere er kvalfangst et yrke på linje med fiske og ikke en miljøspørsmål, som EU ønsker å gjøre det til. Dessuten sier all erfaring med IWC-reguleringer av de store kvalene at det ville være en ulykke om småkvalene også havner under EUs kompetanseområde.

Fri flyt av kapital, oppkjøp av islandske fiskerier, landbrukspolitikk og bygdeutvikling er problematiske i Islands EU-forhandlinger. Det går fram av en framdriftsrapport EU-kommisjonen presenterte i dag av EUs utvidelsesprosesser. Det byr på problemer å bli enige om fri flyt av finansielle tjenester, tilpasningen til EUs regler for matsikkerhet, veterinære forhold, skatt og toll for islendingene. Forhandlingene går tregt, mener EU. Derimot er Island godt forberedt på de politiske områdene der de gjennom EØS-avtalen allerede er innpasset til EUs indre marked. EU noterer seg at uenighetene om EU-medlemskap er store på Islands innenlandske scene. Og ikke minst trekker EU inn striden mellom Island og EU-medlemslandene Nederland og Storbritannia i den betente Icesave-striden. Da den private islandske nettbanken Icesave gikk konkurs, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skulle betale tapet de 350.000 britiske og nederlandske innskyterne led. Den striden står fortsatt uløst. EU - med sine enorme statlige finanskrise-problemer - unnlater ikke å belære Island om håndtering av finanssektoren. Ifølge kommisjonens rapport har den islandske finanssektoren svakheter i form av restriksjoner på fri kapitalbevegelse. Andre observatører har de siste månedene oppsummert at Island har hatt en oppsiktsvekkende rask framgang etter finanskrisen, takket være sin håndtering av situasjonen. EU kritiserer også at Island er for slappe med å gjennomføre kutt i de offentlige budsjettene. Offentlig gjeld ligger nå på 90 prosent av brutto nasjonalprodukt, og striden om statens ansvar for tapene ved Icesave-konkursen, truer i bakgrunnen.

Mot en enslig stemme vedtok Fellesforbundets landsmøte å be regjeringen si nei til EUs vikarbyrådirektiv. Det brøt ut applaus i salen da lederen i redaksjonskomiteen, Anders Skattkjær, leste høyt fra komiteens enstemmige innstilling. Der var konklusjonen at «derfor ber landsmøtet om at Norge reserverer seg mot direktivet». En times tid senere var innstillingen vedtatt av landsmøtet - mot en stemme. I det opprinnelige utkastet til uttalelse fra landsmøtet var det lagt opp til at forbundet skulle nøye seg med å stille opp en serie krav som måtte innfris før direktivet kunne gjøres til norsk lov. Etter debattene på landsmøtet er konklusjonen nå skjerpet til et klart råd til regjeringen om å si nei til direktivet. Direktivet har vært kraftig kritisert under flere debatter på landsmøtet. Kritikerne frykter det vil åpne for enda mer utstrakt bruk av vikarer og midlertidig ansatte. Da statsminister Jens Stoltenberg besøkte landsmøtet tirsdag understreket han at saken ikke er ferdig diskutert innad i regjeringen og lovte å lytte til rådene fra Fellesforbundets landsmøte. Norge har frist til desember i år med å avgjøre om vi skal innlemme direktivet i norsk lov eller benytte reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen. Saken har vært ute på høring, og regjeringen har allerede fått inn mer enn et halvt hundre høringsuttalelser.

Norge, EU, Færøyene og Island er enige om forvaltning av kolmule for 2012. Kyststatene har avtalt en totalkvote for 2012 på 391.000 tonn. Den norske kvoten blir på 94.451 tonn. Totalkvoten for 2012 er nesten tidoblet fra inneværende år. Innenfor totalkvoten vil partene i NEAFC legge til rette for en avsetning for ikke-kyststaters fiske i internasjonalt farvann. Kvotenivået for 2012 er i tråd med forskernes anbefaling og følger av den felles forvaltningsplanen som ble vedtatt i 2008. Forvaltningsplanen skal sikre bærekraftig forvaltning av bestanden, og partene vil, i samsvar med forvaltningsplanens bestemmelser ,foreta en gjennomgang av planen før kyststatsforhandlingene for 2013. Kystsatsavtalen sikrer norske fartøy videreføring av adgangen i EU-sonen og i færøysk sone.

Helse Finnmark vil gi ambulansebåttjenestene i Hammerfest og Måsøy til Redningsselskapet, men det kan være et brudd på EUs konkurranselovgivning. Onsdag denne uka vil Helse Finnmark etter all sannsynlighet tildele Redningsselskapet ambulansebåttjenestene i Måsøy og Hammerfest for de neste to årene. Nå reagerer flere av selskapene som ser ut til å tape anbudet. Konkurrentene mener Redningsselskapet har kunnet bruke offentlige penger til å legge inn et lavere anbud enn dem. Redningsselskapet mottar statsstøtte, både gjennom statsbudsjettet og gjennom tippemidler. Vi mener det blir feil bruk av offentlige penger når pengene blir benyttet til konkurranse, sier daglig leder i selskapet Loppa Legeskyssbåter Mats Martinsen. Martinsen frykter dette kan gi konsekvenser også utover dette konkrete anbudet. Vi i private selskaper vil bli konkurrert ut av redningsselskapet. De offentlige midlene gjør at vi ikke har mulighet for å tilby den samme prisen som dem, sier han. Dersom Redningsselskapet vinner anbudet, vurderer både Martinsen og ledelsen i hammerfestselskapet Arctic Seaworks å melde inn Helse Finnmark til EFTAs overvåkningsorgan ESA for brudd på konkurranselovgivningen. Helse Finnmark sa i forrige uke at de mener de har det juridiske på sin side ved å gi anbudet til Redningsselskapet og har derfor avvist klagene fra de andre selskapene. Redningsselskapet mener slike anbud er helt avgjørende for at de fortsatt skal kunne eksistere. Manglende finansiering fra staten gjør at Redningsselskapet blir tvunget til å ta kommersielle oppdrag som dette, sier kommunikasjonssjef i redningsselskapet Ernst Larsen. Vi har ikke noe uttalt ønske om å operere på det kommersielle markedet, men det er den eneste måten vi kan få driften til å gå rundt.

EU-rådets president trenger en ekstra uke i håp om å få på plass tiltak for å berge eurosonens økonomi. EUs planlagte toppmøte neste uke må utsettes en uke, meddeler presidenten for EUs høyeste organ, Det europeiske råd, Herman van Rompuy. Etter en runde med konsultasjoner i forrige uke og i helga om utviklingen i euro-området, har jeg besluttet å avholde Det europeiske råd og Eurosonens toppmøte en uke senere enn planlagt, sier van Rompuy. Da samsnakket van Rompuy blant annet med EU-kommisjonens mektige president José Manuel Barroso. EU har satt seg fore å komme opp med tiltak for å demme opp mot den gryende finanskrisa i Hellas, Italia, Spania og Portugal - med andre ord for hele EUs pengeunion. Utsettelsen til 23. oktober gir oss mulighet til å sluttføre vår omfattende strategi om eurosonen og statlig gjeldskrise, sier van Rompuy. På EU-toppmøtet skal unionen gjøre enda et forsøk på å demme opp mot finanskrise. Da må tiltakene være kraftige nok til å gi tillit i de globale markedene. På toppmøtet skal EU ha klar en strategi de kan presentere for et møte i den uformelle stormaktsgruppa G20 i begynnelsen av november. Vi har gjort betydelig framgang med hensyn til å gjennomføre tiltakspakka fra juli, hevder van Rompuy i en melding på sin hjemmeside. Prosessen med at medlemslandene ratifiserer Det europeiske finans-stabilitetsfondet EFSF er nesten fullført. Men ytterligere elementer må på plass for å møte situasjonen i Hellas, rekapitalisering av bankene og forsterking av EFSF, fastslår presidenten.

Etter en ny og strengere tolkning av EUs havnesikringsdirektiv, er Norge i gang med å gjennomføre sårbarhetsvurderinger av alle ISPS-havneterminaler i Norge, for siden å implementere nye sikringsplaner for de berørte havnene. EUs havnesikringsdirektiv ble gjennomført i Norge i 2007, og i implementeringen av dette har Norge hittil unntatt de fleste norske havner etter en unntaksregel i direktivet, som innebærer at man i stor grad har kunnet foreta sårbarhetsvurderinger for de enkelte terminalene. ESA godtar ikke lenger denne tolkningen av direktivet, og gav i mai 2011 frist til 1.januar 2012 for å gjennomføre sårbarhetsvurderinger i henhold til direktivet av alle de rundt 600 godkjente ISPS-havneterminalene i Norge, og 1.juli 2012 for implementering av nye sikringsplaner for de berørte havnene. Sårbarhetsvurderingene skal blant annet konkludere med hvilke områder som faller inn under definisjonen av ”havn” i direktivet, og sikringsplaner skal utarbeides for disse. Man skal altså se et større havneområde i sammenheng når det gjelder sårbarhetsvurdering og sikkerhet. Kystverket informerte norske havner og ISPS-terminaler i juli 2011 om den nye og strengere tolkningen av Havnesikringsdirektivet. Dette er fulgt opp med påfølgende dialog med havnene og utsendelse av pålegg og frister for gjennomføring av arbeidet. Kystverket bistår havnene og aktørene som utarbeider sårbarhetsvurderingene med råd og veiledning i det videre arbeidet. EU-direktiv 2005/65 (Havnesikringsdirektivet) har som formål å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havnen som ikke omfattes av ISPS-koden og EU-forordning 725/2004. Havnesikringsdirektivet ble gjennomført i Norge i 2007 ved forskrift av 3. juli 2007 nr 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (havnesikringsforskriften).

Mengden av makrell i farvannet rundt Island, Færøyene og mellom Island og kysten av Norge er anslått til å ha vært 2,7 millioner tonn i sommer, hvorav 1,1 millioner tonn, eller 42 prosent, antas å ha vært i islandske farvann. Dette er konklusjonen etter et felles forskningstokt av islandske, færøyske og norske havforskere. De samme partene gjennomførte et forskningstokt sommeren 2010 der den totale størrelsen på makrellbestanden ble anslått til 4,4 millioner tonn med en tilsvarende mengde i islandsk farvann som i sommer. Forskjellen i den totale bestandsstørrelsen mellom år antas å ligge i det faktum at årets tokt ble gjennomført i et mindre område. Denne sommerens konklusjoner bekrefter at den eldste makrellen drar lengst på jakt etter mat. Undersøkelsene bekrefter også hvor viktig islandske farvann er for makrellens mattilgang om sommeren. Forhandlingene mellom Island, EU og Norge om fordelingen av makrellkvoten blir gjenopptatt 18. oktober. Til tross for den betydelige tilstedeværelsen av makrell i islandsk farvann, mener de andre forhandlingspartene at Island bare har krav på en begrenset andel aav makrellkvoten, et standpunkt de islandske myndighetene ikke har vært villig til å akseptere.

2011-10-09 Ny leder i Troms Nei til EU .
	Troms Nei til EU hadde årsmøte i går. Under valgene ble Tore Ruud valgt som ny fylkesleder. Han har lang erfaring i Nei til EU gjennom styrearbeid i Harstad Nei til EU siden starten i 1991, som styremedlem i fylkeslaget fra 1995 og fylkesvalgt rådsmedlem i Nei til EU fra 1999. Han er også medlem av Nei til EUs sikkerhets- og energipolitiske utvalg. Forøvrig ble alle medlemmene av styret
gjenvalgt. I tillegg ble lederen i Tromsø Nei til EU, Mats Korneliussen, valgt inn som fast styremedlem. Liste over styret og varamedlemmene til styret, samt kontaktinformasjon til alle, finner du her. Etter årsmøtet ble det arrangert et åpent møte der Nei til EUs historiebokforfatter Roar Madsen holdt foredrag over temaet: "EF-striden 1969 - 1972. Eit oversyn med nokre nordnorske smakebitar." Dette er en sak vi kommer tilbake til. .

En koordinert tilførsel av kapital til europeiske banker rykker nærmere. Det kan ses på som en indirekte erkjennelse av at Hellas er konkurs. Fredag kunngjorde EU-kommisjonen at et forslag til rekapitalisering av EUs banker kan komme om noen dager. Lignende uttalelser er hørt fra ulike kilder gjennom hele uken, noe som er en viktig årsak til at børsene har gått så pass sterkt denne uken. Høynivåmøter ble også avholdt hyppig den siste uken, med aktører som IMF, Verdensbanken, EUs sentralbank, Tyskland og Frankrike involvert. Og søndag vil den tyske forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy møtes på tomannshånd. En koordinert styrking av bankenes balanse er velkommen. Stresset i finanssystemet har økt jevnt i løpet av høsten, med frykt for hvordan en gresk betalingsstopp ville slå ut for Europas banker som den viktigste drivkraften. Styrking av bankene vil redusere turbulensen. Nøyaktig hvordan rekapitalisering skal skje er uklart. EU-kommisjonen understreker at det er en sak for hvert enkelt medlemsland, men bør innledes med en evaluering av EBA. EBA er et EU-byrå opprettet under krisen med oppgave å granske bankene. EBA er også ansvarlig for stresstestene som ble gjennomført i fjor og i sommer. Begge testene er blitt kritisert for å være for dårlige. For eksempel ble fransk-belgiske Dexia, som nå er på konkursens rand, sagt å være tilstrekkelig kapitalisert så sent som sist sommer. En viktig kritikk av stresstestene er at de ikke har tatt høyde for at et Euro-land innstiller sine betalinger, sannsynligvis fordi det inntil nylig har vært tabu å snakke om en gresk nasjonal konkurs. At EBA nå vil foreta en ny revisjon og EU-kommisjonen er pådriver for en samordnet styrking av bankene, kan sees på som en indirekte erkjennelse av det de fleste ser på som uunngåelig: Hellas vil innstille betalingene.

Norge eksporterte torskefisk inklusiv klippfisk, saltfisk og tørrfisk for 1,12 milliarder kroner i september. Dette er en økning på 12 % eller 124,5 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende måned i 2010. Målt i volum økte eksporten med 10 % eller 3 591 tonn, til totalt 39 389 tonn viser tall fra Eksportutvalget for fisk. Hittil i år er det eksportert torskefisk for 8,4 milliarder. Økt etterspørsel i kombinasjon med en generell prisoppgang bidrar samlet til den beste september måneden for torskefisk siden rekordårene på slutten av 90-tallet, sier Kjell-Åge Rognli, markedsanalytiker hos Eksportutvalget for fisk. Det ble eksportert klippfisk for 460 millioner kroner i september. Dette er en økning på 23 % eller 85 millioner kroner fra samme måned i fjor. Målt i volum ble det eksportert totalt 11 602 tonn, noe som er det høyeste eksportvolumet noen sinne for en september måned. Klippfisk av torsk hadde en verdiøkning på 13,3 millioner kroner til totalt 239,5 millioner kroner i september. Bakgrunnen for veksten skyldes en gjennomsnittlig prisoppgang på 12 % til totalt 52,78 kr/kg. Klippfisk av sei økte med 49,6 millioner kroner til 162,9 millioner kroner. Eksportvolumet økte i perioden med 32 % og kom på totalt 5 475 tonn. Prisen på klippfisk av sei var i gjennomsnitt 9 % høyere enn samme måned i fjor. Brasil er det største markedet for klippfisk i september med en eksportverdi på 176 millioner kroner, en økning på 56,2 millioner kroner fra september i fjor.

I dag trer den kontroversielle danske fettskatten i kraft. Bornholms andelsmeieri oppgir at de vil fjerne flere produkter fra kjølediskene. Samtidig kommer det opplysninger om at fettskatten bryter EU-lovgivningen. Fløte, flesk og smør rammes av den nye fettskatten. For mettet fett betyr skattepåslaget 16 danske kroner per kilo. Allerede før avgiften trådte i kraft besluttet Bornholm andelsmeieri å fjerne mellom 20 og 25 produkter fra det danske markedet. Det er altfor vanskelig og dyrt for oss administrativt når fettavgiften trer i kraft. Vi har plukket i vårt sortiment og fundert over hva vi ikke lenger ønsker å selge på det danske markedet, sier direktøren ved meieriet, Per Olesen. Blant annet trekker de tilbake noen spesialoster. Han er overbevist om at fettskatten vil redusere mangfoldet av produkter i detaljhandelen. Men den nye avgiften kan bli kortvarig. Den kan nemlig være i strid med EU-loven, det mener i alle fall det danske Håndværksrådet. Vi anser at avgiften minner mer om en toll på varene. Og du kan ikke innføre toll på en vare og kalle det noe annet. Helt konkret hindrer avgifter varenes frie flyt, sier Jeppe Rose Meier, Håndværksrådets EU-jurist. Ifølge han har EU-kommisjonen sagt at de vil se på saken.

Den tyske fagforeningen IG Metall fordømmer Nokias beslutning om å stenge fabrikken i Romania. Det er bare tre år siden at Nokia stengte fabrikken i Bochum og flyttet produksjonen til det billigere Romania. Og nå står Romania overfor det samme. En skandale, sier en talsmann for IG Metall. Nokia kunngjorde torsdag at det relativt nye anlegget nær Cluj i Romania blir stengt ned, og opp til 2200 ansatte blir berørt. Produksjonen vil i stedet bli flyttet til Asia. Beslutningen har betydelige konsekvenser for den rumenske økonomien. Nokia var i fjor nest største eksportør i landet. Ifølge AFP, har Nokia investert rundt 60 millioner euro i Romania. I tillegg sier lokale myndigheter at de har investert 15 millioner euro i infrastruktur rundt anlegget. Hvor store kompensasjoner Nokia vil gi blir klart senere. Da Nokia stengte fabrikken i Bochum i 2008 og i stedet startet opp igjen i billigere Romania, betalte selskapet kompensasjon på i overkant av 30 millioner euro. Tross dette har ikke situasjonen i Bochum normalisert etter nedleggelsen, sier den tyske fagforeningen IG Metalls talsperson Ulrike Kleinebrahm. Hun sier hun og flere andre i Bochum husker godt 2008 og derfor vet hva de nå må gjennomgå i Romania. Av de 2300 som ble arbeidsledige i 2008 har 1900 fått seg ny jobb, mens rundt 400 personer fortsatt er arbeidsledige, påpeker Kleinebrahm. Hun sier det kan være riktig at Nokia har økonomiske problemer, men å stenge hele anlegget er en skandale.

Den private nettbanken Icesave gikk konkurs under finanskrisen. Statsminister Johanna Sigurdardottir avviser i dag ESAs krav i Icesave-striden. Regjeringen sender sitt vedtak til ESA i dag, opplyser Arni Thor Sigurdsson. Han er leder av utenrikskomiteen i Alltinget. I juni fattet ESA sin endelige beslutning i spørsmålet om islandske skattebetaleres ansvar etter at den private Icesave-nettbanken gikk konkurs. ESA er overvåkingsorganet som skal påse at Island, Norge og Liechtenstein overholder EUs regler. Dere må punge ut, var beskjeden fra Brussel. Vedtaket kan gi den islandske staten et stort økonomisk tap. Striden står om den islandske stat er forpliktet til å gi minimumserstatning til alle innskytere i Nederland og Stortbritannia som tapte sparepengene sine ved Icesave-konkursen. Island fikk frist til i dag med å komme med svar på om landet vil føye seg eller ikke. Svaret blir altså «nei». Vi diskuterte saken i utenrikskomiteen med økonomiministeren i begynnelsen av uka. Islands konklusjon er at vi står fast på vårt syn og er uenig i ESAs vurdering fra juni, sier Arni Thor Sigurdsson. Han tilhører partiet De Venstregrønne, som sammen med statsministerens sosialdemokratiske parti sitter i regjering. Vi understreker argumentene vi tidligere har sendt, legger han til. Selv om man er uenig, kan man vurdere å gi seg. Er det aktuelt for Island i denne saken? Det gjør vi ikke. Vi mener at vi har en relativt sterk sak og at våre argumenter holder. Nå er det opp til ESA om våre argumenter er tilstrekkelig til å henlegge saken, om de ber om ytterligere informasjon eller om de bringer saken inn for EFTA-domstolen.

Omtrent 20 islandske rørleggere har jobbet for lønninger man ikke engang ville gitt skoleelever i Norge. De islandske arbeiderne er med på å bygge et stort prestisjebygg med hotell, kontorer og vitenskapssenter, der noen av Norges rikeste menn, det vil si Petter Stordalen, Artur Buchardt og Kjell Inge Røkke, blir leietakere. Vi får ikke betalt etter norsk lov, vi får betalt etter islandsk lov, sier rørlegger Daniel Gunarsson. At islendingene er villige til å jobbe for 54 kroner timen, har sine grunner. 1000 kroner her, er verdt det dobbelte i Island. Det er derfor det er mulig, fordi den islandske økonomien er «dritt», sier Gunarsson. Arbeidstilsynet mener saken kan være et grovt brudd på lønns– og arbeidsvilkår. De var i dag på arbeidsplassen på Fornebu for å snakke med arbeiderne. Vi har vært ute på byggeplassen og innhentet dokumenter og opplysninger som skal være med på å synliggjøre hva som er de faktiske lønns– og arbeidsforhold for en del arbeidsfolk, sier Arne Helge Mikkelborg, seniorinspektør i Arbeidstilsynet Østfold og Akershus. Under besøket på arbeidsplassen kommer det fram at arbeidsgiver den siste tiden har betalt lovlige lønninger til arbeiderne. Arbeidsgiver ser derfor saken som løst. Det gjør ikke Fellesforbundet og Rørleggernes fagforening, som mener de ser en økning av det de kaller «sosial dumping» i Norge. Boye Ullmann, organisasjonsarbeider i Rørleggernes fagforening, mener det er for mange «misforståelser» når det gjelder beregning av lønn i byggebransjen. Det er veldig mye misforståelser, og disse misforståelsene går inn i et system. Det er derfor vi og Fellesforbundet prioriterer sosial dumping, fordi det er mange såkalte «misforståelser» når det gjelder leiefirmaer og bemanningsselskaper. Det er mye sosial dumping. Ullman frykter konsekvensene dersom utviklingen får fortsette. Vi utvikler oss i retning av et «løsarbeidersamfunn» dersom vi ikke sier stopp, og sørger for at vi får faste ansettelser i byggebransjen, sier Ullmann.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har dokumentert flere mangler i den norske grensekontrollen. Blant annet er kjæledyr fra Svalbard tillatt innført til Norge uten opphold i karantene. I rapporten konkluderes det med at den norske grensekontrollen av bysseavfall fra skip og private forsendelser av animalske produkter preges av manglende samordning. At Norge i tillegg tillater import av kjæledyr fra Svalbard er i strid med EØS-regelverket. Rapporten er basert på en inspeksjon som ble gjennomført i mai 2011.

Statsminister Donald Tusk sier at en lokal visumfri sone mellom Polen og Russland vil bli etablert om noen uker. Sonen, som vil inkludere mer enn fire millioner mennesker, vil kreve en revisjon av Schengen-regelverket. Donald Tusk, som stoppet i Warminsko-Masuria provinsen under en valgkampturné, lovet befolkningen i regionen at de om noen uker vil få en lokal visumfri sone med den russiske regionen Kaliningrad. Statsministeren hevdet at byen Gdansk og hele Kaliningrad Oblast vil bli inkludert i sonen. Dersom den blir etablert, vil sonen være den andre i sitt slag mellom Russland og et Schengen-land. I november 2010 ble en lignende avtale om lokal grensetrafikk undertegnet av Russland og Norge, og en lokal sone for visumfrie reiser er på trappene mellom kommunene Sør-Varanger og Petsjenga. Angivelig er den polsk-russiske avtalen allerede godkjent av de to lands regjeringer, så vel som EU-kommisjonen. En bekreftelse er nå bare nødvendig fra EU-parlamentet. Imidlertid er det fortsatt uklart hvordan avtalen vil påvirke Schengen-regelverket. I henhold til dette, kan avtaler om lokal grensetrafikk etableres i soner som strekker seg 30 km, og unntaksvis opp til 50 km, fra grensen. Hvis hele Kaliningrad Oblast samt byen Gdansk skal inngå i sonen, vil det være et alvorlig brudd på regelverket. Mens Gdansk ligger omtrent 100 km fra grensen, er de nordlige delene av Kaliningrad Oblast mer enn 150 km unna. Opprettelsen av sonen vil skape presedens for en rekke andre regioner som ligger langs EUs østlige Schengengrense.

EU-borgerne ble i fjor atskillig mer negative til EUs kjerneprosjekt: Det indre marked. EUs indre marked skal sikre fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidsfolk. Men blant innbyggerne ble synet på dette markedet langt surere fra 2009 til 2010. Det går frem av en ny Eurobarometer-undersøkelse offentliggjort mandag. 26.836 personer i EUs 27 medlemsland ble intervjuet mellom 9. februar og 8. mars. Stadig flere av dem mener at det indre markedet, som også Norge er tilsluttet gjennom EØS-avtalen, bare er til fordel for de store selskapene. 62 prosent av de spurte er helt enig i det, mens 14 prosent protesterer på et slikt syn. I en tilsvarende undersøkelse for ett år siden svarte 55 prosent ja på spørsmålet. På spørsmål om det indre marked har økt levestandarden, sier 39 prosent seg helt enig, mens 47 prosent sier seg helt uenig. 44 prosent av de spurte mener at EUs felles marked har senket nivået på forbrukervern, mot 42 prosent i undersøkelsen i 2009. 41 prosent mener markedet utgjør en trussel mot nasjonal identitet og kultur, mot 36 prosent året før. 51 prosent er helt enig i at markedet har forverret arbeidsforholdene i deres land. Bare 35 prosent mener det motsatte. 55 prosent av innbyggerne (50 prosent i 2009) syns det indre markedet omfatter for mange ulike land. Men et flertall, 52 prosent, mener markedet skaffer flere arbeidsplasser i EU. Men også troen på dette er falt kraftig fra 64 prosent året før. Bare 37 prosent tror det indre markedet har dempet virkningene av finanskrisa. Det er et dramatisk fall fra 52 prosent som mente det i 2009.

Russlands statsminister Vladimir Putin skisserer en lys framtid for nordområdene som en leverandør av nye transportruter og som en arena for internasjonalt samarbeid. I sin tale ved det andre møte i International Arctic Forum påpekte Putin at forumet selv flytter nordover. Det første arrangementet ble holdt i Moskva, og nå er Arkhangelsk vertskap. Putin ser et stort potensial i Den nordlige sjørute (NSR) i årene som kommer. Det er vår intensjon å gjøre NSR til en sentral transportrute av global betydning, sa Putin. Vi tror at ruten har en lysende framtid som internasjonal transportåre, i stand til å være en konkurrent til de mer tradisjonelle rutene, både når det gjelder pris, sikkerhet og kvalitet. For å nå dette målet, iverksetter Russland flere tiltak. Sikkerhet og kommunikasjon langs NSR blir forbedret ved bygging av ti nye baser for søk, rednings-og kommunikasjon, og en ny lov om Den nordlige sjørute er på trappene. Et lovforslag er lagt fram for Statsdumaen og vil trolig bli vedtatt innen utgangen av oktober. Putin mener at samferdselsprosjekter kan fungere som en brekkstang for å forene de arktiske statene: Gjennom denne etableringen av nye transportruter vil vi ikke bare oppnå reell fortjeneste, men også skape universelle mekanismer for samarbeid, sa statsministeren. Transport binder de arktiske statene sammen, la han til.

Drømmen om å dra fra Polen til et land i Vesten og deretter returnere med en stor sum penger, er forbi, ifølge ny forskning utført ved et forskningssenter i Kraków. Prosjektet studerte 18.000 polske familier. Minst en person fra hver familie hadde flyttet utenlands. Den høyeste andelen (23 prosent) av de undersøkte migrantene returnerte til Polen med mellom 1.000 og 2.000 euro i sparepenger, mens en av fire returnerte uten å ha spart noe som helst. Studien viser at utvandring i den hensikt å legge seg opp penger, en forventning mange polakker fortsette har, ikke lenger gir stor avkastning, sier Marta Gruszka, som har ledet forskningsprosjektet.

Lovforslaget åpner for visumfrihet for innbyggerne i en 30 km sone på hver side av grensen. Avtalen vil lette utviklingen av gode naboforhold med Russlands nordlige nabo. Det vil øke kontakten mellom mennesker og ville bidra til å utvikle økonomiske, humanitære og vitenskapelige bånd, sa Valery Yazev, visepresident i Statsdumaen da han torsdag åpnet for diskusjon om ratifiseringen av avtalen med Norge. Dokumentene og tidsplanen for ratifiseringen er publisert på portalen til Statsdumaen. Den geografiske sonen der befolkningen kan krysse grensen uten gyldig visum omfatter den norske byen Kirkenes og de russiske byene Nikel, Zapolyarny, Pechenga og Korzunovo på Kolahalvøya. Gebyret for å skaffe visumfritt ID-kort vil være 20 euro, med unntak for heltidsstudenter, folk eldre enn 60 år og mindreårige. De vil få ID-kortet gratis.

Bulgarerne ble lokket til Sverige med løfter om gull og bærfylte skoger. I stedet ble de behandlet som slaver. Nå tiltales to landsmenn for menneskehandel. De tre bærplukkerne utsattes for vold og trusler. De ble også tvunget til å arbeide uten lønn, ifølge påtalen i Hudiksvalls tingsrett. Da en av gjestearbeiderne forsøkte å rømme, ble han straffet ved at de tiltalte bandt et rep rundt halsen på han og festet det til bilen. Deretter ble han tvunget til å springe etter bilen for ikke å bli slept etter den.

Den nordatlantiske gruppen i det danske folketinget er oppløst, mens en ny gruppe er i ferd med å bli til. Det forventes at samarbeidsavtalen om de nordatlantiske interessene vil bli signert tirsdag. Den store overskriften for det nye samarbeidet vil trolig være uavhengighet. Hvis Grønland eller Færøyene skal få uavhengighet, må Grunnloven fra 1953 også endres. Derfor har den kommende samarbeidsavtalen om nordatlantiske interesser også Grunnloven som eget tema. I tillegg vil emner som Grønlands og Færøyenes råmaterialer, lover og spørsmål knyttet til Arktis være del av den kommende samarbeidsavtalen. Det nyvalgte folketingsmedelemmet fra Færøyene, Sjudur Skaale fra Sambandspartiet, forventer å signere en avtale om de nordatlantiske interessene tirsdag. Det er viktig at vi fra Nord-Atlanteren stå sammen i saker som angår oss, sier Skaale.

EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, har akseptert den islandske regjeringens begrunnelse om at det er riktig å vente på dokumentasjon fra konkursboet til Landsbanki før det fattes beslutning om hvorvidt Icesave-tvisten skal bringes inn for retten. Økonomiminister Árni Páll Árnason møtte lederen for ESA i begynnelsen av september, og islandske myndigheter skal nå svare på ESAs siste brev om Icesave av 10. september. Árnason sa at ESA etterspør statistikker som det nå blir arbeidet med i hans departement. Dette materialet vil bli levert til ESA før utgangen av denne måneden. Jeg tror de siste nyhetene om gjenvinning fra bankens eiendommer har betydelig innvirkning på denne saken, sa ministeren.

Finnmark fylkeskommune sier opp transportkontraktene de har med Boreal Transport Nord. Avgjørelsen om oppsigelsen ble tatt i fylkesutvalget i formiddag. Milliardkontraktene ga Boreal Transport, tidligere Veolia, retten til å drive storparten av kollektivtransporten i fylket fram til 2015. Men i sommer bestemte EFTAs kontrollorgan ESA at kontraktene var ulovlige, fordi de ikke var lyst ut på anbud. ESA-avgjørelsen blir nå tatt til følge av politikerne, forteller Høyres Laila Davidsen som sitter i fylkesutvalget. Det ble vedtatt enstemmig, heldigvis. Vi hadde en klausul i kontrakten som sier at hvis avtalen ble erklært ulovlig, kan den sies opp, sier Davidsen. Arbeidet med å utforme nye anbudspapirer er allerede i gang, men det gjenstår mye arbeid før en ny kontraktør er på plass, sier Davidsen. Hvis jeg skal tippe så vil det være klart i slutten av 2013 eller begynnelsen av 2014. Boreal vil fortsette kontrakten til nye avtaler er på plass. Daglig leder i Boreal Transport, Stig Solheim, vil ikke la seg intervjue i dag, men sier at han tar avgjørelsen til etterretning – og vil nå avvente videre gang i saken før han bestemmer seg for hva han vil gjøre. Solheim har tidligere antydet at et erstatningssøksmål mot fylkeskommunen kunne være aktuelt dersom oppsigelsen ble et faktum. Men Laila Davidsen frykter ikke et søksmål mot fylkeskommunen. Jeg tror at siden det er så klart i kontrakten at vi har mulighet til å si den opp, så vil det ikke komme noe erstatningskrav, sier Davidsen.

Senterpartiet og SV krever at Norge reserverer seg mot det såkalte TV-direktivet, hvis det ikke på annen måte er mulig å hindre alkoholreklame på norske fjernsynsskjermer. Det er ikke noe ønske i Norge om oppmyking av det gjeldende forbudet. Regjeringen må gjøre sitt ytterste for å avverge dette, hvis ikke må den bruke reservasjonsretten, sier Sps Christina Ramsøy. Det samme krever SVs Gina Barstad. Hun tror fortsatt det er mulig å få Ap med på laget. Dette er et klassisk eksempel på at EØS-avtalen innfører politikk som ingen i Norge vil ha. Ap deler vår motstand mot alkoholreklame, men har ofte et litt annet syn på bruk av reservasjonsretten. Men vi satser på å få med Ap, slik at regjeringspartiene i fellesskap avviser dette, sier Barstad. Ramsøy mener at situasjonen er annerledes enn ved datalagringsdirektivet, der de to små regjeringspartiene og store deler av opposisjonen ble stående mot et flertall av Ap og Høyre. Den gang var det reell, faglig uenighet om virkningene av innholdet i direktivet. Det er det ikke nå, sier Sp-representanten. Ramsøy, som sitter i familie- og kulturkomiteen, viser til at reservasjonsretten som sikkerhetsventil ble skrevet inn i EØS-avtalen for å kunne brukes, og at det er irrelevant at regjeringen eventuelt flagger sin andre reservasjon på få måneder. Utenriksminister Jonas Gahr Støre orienterte i slutten av mai EU-kommisjonen om at Norge ikke ønsker å innlemme det tredje postdirektivet i sin nåværende form. Det var den første bruk av det som på folkemunne kalle veto, siden EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Det er direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT) som åpner for at TV-kanaler med adresse i et EU-land kan sende alkoholreklame myntet på norske seere. Direktivet stammer fra 2007, men er ikke ferdigbehandlet i regjeringen. Både SV og Sp er imot innlemmelse i norsk lov, det samme er KrF.

Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika vurderer å gi nødhjelp til EU for å hjelpe unionen ut av gjeldskrisen. Finansministrene fra de fem hurtigvoksende økonomiene, som er kjent som BRICS-landene, skal diskutere spørsmålet i forbindelse med årsmøtet i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. BRICS-landene vil møtes i Washington neste uke, og vi vil diskutere hvordan vi kan hjelpe EU ut av denne situasjonen, sier Brasils finansminister Guido Mantega. De fem landene, som de siste årene har opplevd betydelig sterkere vekst enn mer tradisjonelle industriland, kommer trolig til å legge fram en plan som tar sikte på å bidra til økt stabilitet i verdensøkonomien, skriver den brasilianske finansavisen Valor. Et sentralt element i planen blir trolig å kjøpe opp euro, noe som vil bidra til å lette gjeldskrisen innen eurosonen. EUs økonomikommissær Olli Rehn la denne uken fram sin årlige rapport om den økonomiske helsetilstanden i de 17 eurolandene og konkluderte med at gjelden vil fortsette å øke, selv om det spås en økonomisk vekst på 1,9 prosent neste år.

Fiskebåt mener at kvotene Norge bytter til seg fra EU må være kommersielt interessante og at balansen i kvoteavtalen må være tilfredsstillende. Dette går fram av Fiskebåts kommentarer til forhandlingene mellom Norge og EU senere i høst om en kvoteavtale for 2012. Fiskebåt mener at dersom EU ikke er i stand til å bytte til seg hele den andelen Norge er forpliktet til å tilby av norsk arktisk torsk og hyse, bør frigjorte kvoter av norsk arktisk torsk og hyse fordeles til norske fiskere allerede ved starten av reguleringsåret. Forbundet er skeptisk til å åpne for at EU kan forhandle om kvotebytte senere i 2012, og det vises i denne forbindelse til de dårlige erfaringene med dette i 2011.

Et flertall av islendingene ønsker å fullføre forhandlingene om landets tiltredelse til Den europeiske union og deretter stemme over det endelige forhandlingsresultatet i en folkeavstemning. Dette viser en ny meningsmåling gjennomført for Fréttablaðið. Meningsmålinger om EU-spørsmålet har gitt varierende resultater de siste to årene. I meningsmålingen ble velgerne spurt om de ønsket at Islands EU-søknad ble trukket tilbake, eller om de foretrakk å fullføre forhandlingen og deretter stemme over det endelige forhandlingsresultatet. Nesten to tredeler av de som hadde bestemt seg (63,4 prosent) sa at de ønsket å fortsette forhandlingene. 37 prosent sa at de ønsket at forhandlingene ble stoppet umiddelbart. Det synes å ha vært en liten nedgang i støtten til å fullføre forhandlingene siden Fréttablaðið stilte samme spørsmålet i en meningsmåling i januar. 65,4 prosent var tilhenger av å fullføre forhandlingene den gang.

Det norske forbudet mot synlige tobakksvarer i norske butikker utgjør en begrensning av EUs regler om fri flyt. Tobakk kan igjen bli synlig i butikkene i Norge, som følge av en avgjørelse som falt ved EFTA-domstolen i Luxembourg klokka 11 i dag. Der uttaler domstolen seg i en sak verdens største tobakkskonsern, Philip Morris, har reist mot det norske Helsedepartementet: Det norske forbudet mot å ha synlige tobakksvarer i norske butikker, er en såkalt «kvantitativ» hindring av fri handel, mener EFTA-domstolen. Med dette gir EØS-avtalens høyeste organ et begrunnet råd om hvordan Oslo tingrett skal fortolke EØS-lovgivningen. EFTA-domstolen mener norske domstoler må avgjøre om formålet med forbudet, å verne folkehelsen, kan oppnås på en mindre restriktiv måte. Fra 1. januar 2010 ble det forbudt å ha synlige tobakksvarer i norske butikker. Begrunnelsen var ønsket om å forhindre helseskader. Det varte ikke lenge før det multinasjonale Philip Morris-konsernet gikk til sak mot dette forbudet. Philip Morris påberopte seg at forbudet er i strid med EØS-avtalens artikkel 11. I tråd med EUs grunnleggende prinsipp om fri flyt, forbyr artikkelen restriksjoner på import og andre «kvantitative» hindringer for frihandel. Den finske regjeringen støttet Norge i rettssaken, og har selv vedtatt å innføre et slikt forbud fra neste år av. Også Island støtter Norge. Der har de praktisert usynlige tobakksvarer i butikkene siden 2001. Portugal, derimot, mener et slikt forbud er et angrep på ytringsfriheten og vil drive forbrukerne inn i et illegalt marked.

En delegasjon fra EU-parlamentet besøkte Island 7. til 9. september og hadde møter med statsråder, ledende folk fra fagforeninger og arbeidsgivere og fra organisasjoner for og mot medlemskap i EU. Etter møtet med EU-parlamentarikerne skrev lederen av den islandske Nei-bevegelsen, Ásmundur Einar Daðason, som også er medlem av Alltinget, på sin Facebook-side: Jeg kommer akkurat fra et møte med medlemmer av EU-parlamentet som er her nå. De ønsket å møte ledende folk fra Nei- og Ja-bevegelsene. De virket veldig overrasket over den store motstanden mot islandsk EU-medlemskap. Dette møtet bekrefter det mange har hevdet, at lederne i regjeringen ikke gir et riktig bilde av situasjonen i denne saken på Island.

Tross mål om visumfri grense til Russland, praktiserer Norge det strengeste innreiseregimet for russere som vil inn i Schengen. Russere som skal til Norge blir avkrevd en invitasjon, ikke bare som grunnlag for visumsøknaden, men også ved innreise til Norge. Den eneste plassen dette praktiseres er på Storskog og ved innreise til flyplassen i Tromsø. Ingen andre Schengen-land enn Norge praktiserer dette, sier lederen for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen. Årsaken til at Norge er Schengen-versting er ifølge Rafaelsen at det sitter byråkrater med gamle mistenksomme kaldkrigsholdninger overfor russere som innfører regler andre land ikke praktiserer. Jeg har holdt på med dette i 20 år og har kommet fram til at fordi at makta sitter så langt unna russergrensen, så forstår de ikke utfordringene vi har, sier Rafaelsen. Han viser til at russiske grensepasseringer til Finland økte med 100 prosent i de fem første månedene i år, mens Storskog kan vise til 20 prosents økning. De som inviterer russere til Norge må fylle ut et omfattende skjema. Her må referansepersonen i Norge redegjøre i detalj om hvordan man kjenner den som inviteres, hvordan man kom i kontakt og hvor lenge man har kjent hverandre. Den norske grensekommissæren i Kirkenes stiller spørsmål ved praksisen. Avgjørelsen om å kreve invitasjon ved innreise ligger på politisk nivå. Den ligger i alle fall ikke hos meg. Vi undres over at dette ikke rimer godt med det politisk uttalte ønsket om en visumfri grense på lang sikt, sier grensekommissær Ivar Magne Sakserud. Justisdepartementet viser til grenseforordningen som er et sett med regler som alle Schengen-land må følge. Forordningens artikkel 5 krever blant annet at tredjelandsborgere må bevise at de har penger til livsopphold og tilbakereise. En måte å underbygge oppholdets formål på, vil være å legge fram en invitasjon, heter det i en redegjørelse fra Justisdepartementet.

Kina og andre land uten grense til Arktis vil inn som permanente observatører i Arktisk Råd. I kinesiske medier fremmes det samtidig kritikk av rådets politikk i Arktis. Kina har søkt om observatørstatus for flere år siden. Også Japan, Sør-Korea, Italia og EU-kommisjonen har søkt slik status. Bakgrunnen er den økte interessen for oljeressurser, gass og de nye transportrutene. Avstanden fra Yokohama i Japan til Hamburg i Tyskland blir 40 prosent kortere om man seiler Nordøstpassasjen i stedet for via Suez-kanalen. Innvilgelse av permanent observatørstatus vil trolig skje på neste ministermøte i rådet i mai 2013, bekrefter den svenske ambassadøren Gustaf Lind. Sverige overtok ledelsen av Arktisk Råd etter Danmark i mai i år. I det offisielle, regjeringskontrollerte ukemagasinet Beijing Review skriver forskeren Cheng Baozhi om Kinas politikk i Arktis og legger fram et meget kritisk syn på blant annet Arktisk Råd. Ukemagasinet har siden opprettelsen på 1950-tallet vært et talerør for kinesiske myndigheter. Det er utenkelig at ikke-arktiske stater vil forbli brukere av arktiske shippingruter og brukere av arktisk energi uten å spille en rolle i beslutningsprosessen. En slutt på de arktiske statenes monopol i arktiske spørsmål er imperativt, skriver Cheng. Noen få arktiske stater prøver å monopolisere arktiske spørsmål og avviser andre lands deltakelse. De siste årene har de styrket samarbeidet i et forsøk på å stenge døren for ikke-arktiske staters deltakelse, fortsetter han, og antyder i artikkelen at det må opprettes andre internasjonale organer for å styre Arktis. Kinas offisielle politikk er at man respekterer Arktisk Råds struktur og myndighet. Kinas ambassadør til Norge, Tang Guoqiang, understreket på et seminar i januar 2010 at Kina respekterer de arktiske statenes suverenitet og rettigheter i henhold til internasjonale avtaler. Jeg har ikke hatt noen egen dialog med kinesiske representanter, men etter samtaler med kolleger har jeg ikke inntrykk av at rådet har registrert noen kritikk. Kina har jo for eksempel sluttet seg til Havrettskonvensjonen, sier ambassadør Gustaf Lind. Fra før er Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia faste observatører. De nye søkerne reflekterer den voksende betydningen av nordområdene.

Leder for den grønlandske regjeringen nalakkersuisut, Kuupik Kleist, er på offisielt besøk i Island, hvor han har møter med flere af landets ministre. Under samtalene er et viktig punkt drøfting av økt samarbeid mellom Island og Grønland. Islands regjering ønsker å gå i tett dialog med Grønland om de oppgaver som ligger i Arktis, og som blir stadig mer konkrete. Grønland og Island har som naboland en lang rekke sammenfallende interesser, og samarbeidet mellom de to landene har vokst i de senere år innenfor blandt annet helsesektoren, fiskeri, turisme og lufttrafikk. På møtet mellom utenriksminister Össur Skarphedinsson og statsminister Kuupik Kleist ble spesielt energi, miljø og arktiske spørsmål diskutert. De var enige om at Arktisk Råds møte i Nuuk i mai var en milepel i Rådets arbeid. Kuupik Kleist og Össur Skarphedinsson sier det var viktig at det ble opnådd enighet om den politisk bindende avtalen om søk og redning i Arktis. Kleist ser positivt på idéen om å samarbeide nært med Island på dette området. De to ministrene er også enige om viktigheten av en avtale i Arktisk Råd om oljeberedskap i Arktis. Både Island og Grønland vil gjøre en felles innsats for å få en juridisk bindende avtale på plass. Ministrene har også drøftet energisamarbeid, herunder planer om å knytte energiproduksjon i Grønland, Island og på Færøyene sammen med resten af Europa. Jeg har også hatt møte med statsminister Johanna Sigurdardottir, som ga en generell orientering om tilstanden i Island, og som gjorde det klart at Island er parat til å gå i tett dialog med Grønland om framtidens oppgaver i Arktis, sier Kuupik Kleist og utdyper: Island har allerede i en årrekke hatt en arktisk strategi og politikk, så det vil ikke være vanskelig å finne sammenfall i våre synspunkter, understreker han.

Den delen av medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU som har å gjøre med landbrukssaker kan bli forsinket med noen måneder fordi lederen av forhandlingskomiteen angivelig ikke har fått myndighet til å arbeide med en plan om justering av regelverket for islandsk landbruk til EU-regelverket. EUs ministerråd krever at en slik plan framlegges før medlemskapsforhandlingene om landbruk kan fortsette. Videre må alle 27 medlemslandene godkjenne denne planen før forhandlinger kan finne sted. Fiskeri- og landbruksminister Jón Bjarnason sa i en uttalelse at det ikke er selvsagt at en plan blir lagt fram for et prosjekt der forhandlingspartene ennå ikke er enige. Uttalelsen er i strid med et memorandum fra utenriksminister Ossur Skarphedinsson som ble lagt fram på et kabinettmøte i januar der det står at representanter for landbrukets forhandlingskomite behøver autorisasjon til å lage planer og forberede lovendringer. I et intervju sa Skarphedinsson at han antok at planleggingen for landbruket ville begynne umiddelbart, da lederen for den respektive forhandlingskomiteen har klar myndighet til å gjøre det. Jeg mener at landbruksministeren gjorde det veldig klart for oss at når jordbruksrapporten kommer, vil de begynne å arbeide med den i Landbruksdepartementet. Dersom noe annet skulle komme fram, betyr det at de både motarbeider vedtak gjort av Alltinget og regjeringen, og selv ikke motstandere av EU ville gjøre slikt, avsluttet Skarphedinsson.

Noen observatører mener Kina forsøker å få fotfeste i Arktis ved hjelp av oppkjøp av landområder på Island. Den kinesiske finansfyrsten Huang Nubo, en investor i fast eiendom og tidligere kinesisk regjeringsrepresentant, prøver å kjøpe 300 kvadratkilometer land på Nordøst-Island til det han sier vil være et unikt turisme- og golfprosjekt. Dersom islandske myndigheter godkjenner salget, vil Huang og hans firma Zhongkun-gruppen bli eier av 0,3 prosent av Islands territorium. Flere analytikere målbærer nå bekymring for avtalen, og hevder at Huang eventuelt kan bruke områdene til andre formål. Island ligger strategisk til midt i det som i framtiden kan bli en viktig ny maritim transportrute mellom øst og vest. Med smelting av isen i Arktis og den økende tilgangen til arktiske farvann, vil Nordøstpassasjen åpne opp for kommersiell skipsfart, og Island bli et nytt regionalt knutepunkt i internasjonal skipsfart. Ifølge Financial Times har Huang til hensikt å betale nesten en milliard islandske kroner (8,8 millioner US-dollar) for området og investere opp til 20 milliarder islandske kroner i turistprosjektet. Det aktuelle området ligger nær potensielle dypvannshavner, og inkluderer en av Islands største breelver. Island, som er medlem av Nato, og som for tiden forhandler om medlemskap i EU, har i de senere år fått et stadig tettere forhold til Kina. I fjor engasjert Kina seg i en valutaavtale med Island på 500 millioner US-dollar. Den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson hyller samarbeidet og har selv vært i flere høynivåmøter med kinesiske myndigheter. Finanskrisen som rystet Island i 2008, resulterte i en reorientering av landets utenrikspolitikk. I jakten på kreditter og økonomisk støtte, så Island både mot Russland og Kina. Men den kinesiske interessen for Arktis gjenspeiles ikke bare på Island. Kinesiske interesser er også stadig tydeligere i andre deler av regionen, inkludert i Nordvest-Russland og Nord-Norge. En kinesisk delegasjon besøkte tidligere i år Murmansk for å diskutere spørsmål knyttet til Nordøstpassasjen. Den kinesiske isbryteren "Snow Dragon" planlegger i år også en historisk tur langs den nordlige sjørute på vei til Island, og deretter gjennom Nordvestpassasjen langs kysten av Canada på tilbakeveien.

I samsvar med tidligere beregninger er det fortsatt antatt at inngangen til konkursboet etter islandske Landsbanki vil dekke de britiske og nederlandske innskuddene i Icesave, og mere til. Oppgjøret av konkursboet etter gamle Landsbanki har så langt overgått forventningene. Det er nå antatt at boet vil gi en avkastning på nesten 8.2 milliarder euro, som er mer enn nødvendig for å møte prioriterte fordringshaveres krav. Nye beregninger av verdien av den konkursrammede bankens eiendeler ved utgangen av juni ble presentert for kreditorene går. Tallene peker mot et vellykket andre kvartal for bostyret. Brorparten av de prioriterte kravene kommer fra de britiske og nederlandske myndighetene, som dekket Icesave-innskyternes tap etter konkursen i Landsbanki.

En ny meningsmåling gjort av en av de mest populære radiostasjonene på Island viser at 64 prosent av dem som har bestemt seg, ønsker at landets søknad om å bli med i EU blir trukket tilbake. 36 prosent ønsker å fortsette medlemskapsforhandlingene.

Arbeidsledigheten i Euroland var i juli på 10,0 prosent. Det er en stigning på 0,1 prosentpoeng i forhold til nivået i juni og litt høyere enn ventet av analytikerne. De hadde regnet med uendret ledighet på 9,9 prosent. Konsumprisen i Euroland steg fra august i fjor til august i år med 2,5 prosent. Dermed utviklet den seg slik markedet hadde ventet. Prisstigningstakten er forøvrig identisk med utviklingen i konsumprisen i juli.

Hele tilleggsavtalen med Hurtigruten var dekning for uforutsette utgifter og er derfor ikke ulovlig, ifølge samferdselsministeren. Nå går saken til EFTA-domstolen. Regjeringen besluttet tirsdag at staten derfor vil bringe avgjørelsen til EFTAs overvåkingsorgan ESA inn for EFTA-domstolen. ESA fastslo 29. juni at en ekstrabevilgning fra staten til Hurtigruten på 181 millioner kroner i 2008 var i strid med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte. Tilleggsbevilgningen ble gitt i 2008, da Hurtigruten-konsernet var i dyp økonomisk krise. Konsernsjef Olav Fjell har fastslått at tilleggsavtalen var avgjørende for å sikre selskapets overlevelse. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa uttalte da ESA-beslutningen forelå at hele tilleggsavtalen skulle dekke utforutsette utgifter Hurtigruten fikk som følge av politiske vedtak. Allerede da var det klart at beslutningen med overveiende sannsynlighet ville blir brakt inn for EFTA-domstolen. Hurtigruten sendte inn sin anke mandag. Tirsdag kunngjorde som ventet regjeringen at den ville ta ut stevning for domstolen for å få kjent avgjørelsen ugyldig. Statens avtale med Hurtigruten går på godsfrakt og distansepassasjerer, og ESA mener overprising av denne delen har gått til å subsidiere turisttransporten. Staten mener at tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen, opplyser Samferdselsdepartementet tirsdag.

Hurtigruten har anket ESAs vedtak om at tilleggskompensasjonen selskapet fikk i 2008, er ulovlig. Det var i juni at EFTAs overvåkningsorgan ESA slo fast at statens tilleggsbevilgninger til Hurtigruten fra 2008 er i strid med EØS-avtalen. ESA krever at Hurtigruten betaler tilbake 181 millioner kroner som selskapet fikk utover det som er tillatt etter reglene.Men Hurtigruten gir seg ikke uten kamp. Nå ankes vedtaket inn for EFTA-domstolen i Luxembourg. Anken ble sendt inn i dag, sier Hurtigrutens kommunikasjonsdirektør Ragnar Norum. Norum sier dette var penger de hadde krav på. I 2004 inngikk staten en avtale med Hurtigruten ASA om drift av kystruten Bergen-Kirkenes, kjent som Hurtigruten. Avtalen til en verdi av 1,9 milliarder kroner løper i en åtteårsperiode fra 1. januar i 2005 til 31. desember 2012. På grunn av økonomiske problemer i Hurtigruten gikk staten i 2008 med på å gi selskapet en ekstrabevilgning på 181 millioner kroner. ESA mener altså at denne støtten strider mot EØS-avtalens regler om statsstøtte. Regjeringen har hele tiden avvist enhver påstand om at tilleggsbevilgningen er ulovlig og mener støtten ligger innenfor rammene av avtalen ESA godkjente i 2004. EFTAs konkurranseorgan, ESA, har beregnet at 180 millioner kroner ble gitt i ulovlig støtte fra staten til Hurtigruten. Men nå er staten og Hurtigrutens advokater satt på saken, og de mener at beløpet kan være lavere enn det ESA kom fram til. Norum sier at Hurtigruten kan bevise at de kun har tatt ut 130 millioner av støttebeløpet de fikk da selskapet var i krise. Vi kan bevise at vi ikke har blitt merkompensert, vi har ikke fått dekning for de kostnadene vi mener den distansetrafikken langs kysten koster. Vi er uenige i ESAs konklusjon, sier Norum. Det statlige kjøpet av kystruta Bergen-Kirkenes gjelder kun godsfrakt og distansepassasjerer, ikke turisme. Avtalen omhandler betalingen Hurtigruten ASA får fra staten for å påta seg en transportoppgave som er ulønnsom. Staten og Hurtigruten fikk frist på seg til utgangen av september til å presentere nye tall for hvordan støtten til Hurtigruten ble fordelt da selskapet holdt på å gå konkurs i 2008.

Den danske utenriksministeren har fortalt om ArktiskStrategi, og om at store selskaper er velkomne i Grønland til utenlandske media, bare de overholder miljøreglene. Utenriksminister Lene Espersen har vært ute og reklamert for Arktis i verdens største finansavis Wall Street Journal. Med den nye strategien åpner vi opp for at internasjonale selskaper fra hele verden kan komme til Arktis og Grønland. Vi sender et signal om at vi ønsker dem velkommen med åpne armer. Vi er verken nervøse eller redde for å la industrien komme inn i området, sier Lene Espersen til den amerikanske avisen etter at hun nylig presenterte den arktiske strategien i København. Tidligere har man beskyttet Arktismot kommersielle interesser, men nå er det nye planer for Arktis. Utenriksministeren forsikret imidlertid om at alle investeringer vil være underlagt strenge miljøkrav.

Fredag ettermiddag bestemte tingretten i Hudiksvall å arrestere to personer fra Bulgaria mistenkt for menneskehandel i forbindelse med at de skal ha utnyttet bulgarske bærplukkere. Ifølge tingretten har de gjort seg skyldig i forbrytelsen i Bollnäs 12. til 22. august i år, melder Sveriges Radio Gävleborg. Ytterligere en mann og en kvinne er allerede fengslet for menneskehandel i Söderhamn. De to tilfellene skal ikke ha noe med hverandre å gjøre.

De rumenske bærplukkerne protesterte mot både lønn og innkvartering. Torsdag valgte de å forlate skogene i Värmland og dra hjem. De 100 rumenere kom til Munkfors på søndag, men besøket i Sverige ble ikke slik de hadde tenkt. Gjestearbeiderne hevder at selskapet som hyret dem hjemme i Romania hadde lovet en fortjeneste på 60 euro per dag dersom de plukket 50 kilo blåbær eller tyttebær. Da de kom til Sverige, ble de fortalt at lønnen var 50 euro per dag, forutsatt at de plukket 70 kg bær. På onsdag var bærplukkernes tålmodighet slutt. om lag 80 personer sperret gata utenfor Hagalundskolan, hvor de var innkvartert, og krevde bedre vilkår. Vi er lurt og vil ha pengene våre tilbake så vi kan dra hjem, lød deres budskap. Stemningen var til tider hatsk. Politiet ble tilkalt, men bæropprøret gikk stille for seg. De er kjeltringer som ikke vil jobbe, sier en representant for selskapet som leide inn arbeiderne. På torsdag valgte 87 av de bærplukkerne å dra hjem. De hadde da avtalt med arbeidsgiver et beløp på 50 euro per person og betalt hjemreise. I følge arbeidsgiveren er de resterende 13 rumenerne fornøyde med lønnen.

Danmarks utenriksminister Lene Espersen sa i dag at det ikke er planer om å utvide forsvaret i Grønland, men den grønlandske regjeringssjefen vil ha en avtale med forsvaret av økt beredskap. Utenriksminister Lene Espersen, leder for den grøndandske regjeringen, Kuupik Kleist og lagmann Kaj Leo Holm Johannesen fra Færøyene presentert i dag overfor 180 ambassadører, embetsmenn og journalister Kongeriket Danmarks strategi for Arktis 2011 - 2020. Alle tre var stolte og glade for denne 58 siders presentasjonen av en trefoldig politisk kunngjøring, som Grønland tok initiativ til for et drøyt år siden. Det er ennå ikke satt av penger til strategien, som blant annet omfatter suverenitetshåndheving og overvåking. Selv om kyststatene rundt Polhavet har et nært samarbeid, vil det fortsatt være nødvendig å håndheve rikets suverenitet, spesielt i lys av forventet økt aktivitet i regionen. Suverenitetshåndhevingen utøves av forsvarets synlige tilstedeværelse i området der overvåking er bærebjelken i jobben, heter det blant annet i strategiens avsnitt om "Et fredelig og sikker Arktis". Utenriksminister Lene Espersen sa under presentasjonen at regjeringen ikke ønsker et militarisert Arktis og presiserte at alle tvister mellom landene når det gjelder Arktis skal løses gjennom fredelige forhandlinger. Det har lykkes for oss så langt å løse alle problemer gjennom forhandlinger, og slik skal det også være i framtiden, sa utenriksminister Lene Espersen etter presentasjonen. Arktis skal være det mest fredelige området i verden, og der ønsker vi ikke militære løsninger, sier utenriksminister Lene Espersen. Regjeringen besluttet i vår å spare 2 milliarder kroner på forsvaret. Men besparelser vil ikke berøre innsatsen i Grønland, har regjeringen forsikret.

Grønlands sosialdemokratiske parti Siumut mener at Arktisk Strategi er svært viktig, og at framtidens store dagsorden i global sammenheng blir Arktis. Arktisk Strategi handler ikke bare om større sikkerhet på Grønland, men helt sikkert er det en viktig del av den, sier leder i Siumut, Aleqa Hammond, i en uttalelse til Arktisk Strategi. Råstoffene i Arktis setter dagsordenen, nye muligheter i Arktis setter dagsordenen, og at andre land i dag er mer interessert i arktiske saker, setter dagsordenen. Utformingen av arktisk politikk og strategi skjer ikke bare i riksfellesskapet, men mange andre steder i verden, også blant land man ikke forbinder med Arktis. Dette i seg selv viser at framtidens fokus vil være Arktis, sier Aleqa Hammond. Det er viktig at i riksfellesskapet har felles holdninger til strategien. Derfor mener Siumut at det er viktig at våre samarbeidspartnere respekterer Ilulissat-erklæringen. Sammen med Danmark skal vi formulere det videre forløp som skal erstatte Ilulissat-erklæringen, og planlegge hva som skal skje etter 2014, da Danmark på vegne av riksfellesskapet skal utforme kravet til kontinentalsokkelen. Her skal Grønland være sparringpartner, rådgiver og medspiller i prosessen, understreker Aleqa Hammond. Siumut mener at Arktis vil sette dagsordenen på verdensbasis i nær framtid. Derfor må vi stå sammen på Grønland og være sterke for Arktis skyld. Det er viktig å ha en felles arktisk strategi i riksfellesskapet, men enda viktigere er det at Grønland har sin egen arktisk strategi. Ikke bare for folket og landets skyld, men også for å sende konkrete signaler til verden om Grønlands eget ståsted og politikk, understreker Aleqa Hammond.

Da de bulgarske bærplukkerne kom til Sverige, ble de fratatt sine identitetspapirer og behandlet som livegne. Fredag ble en mann og en kvinne fengslet i Hudiksvalls tingrett mistenkt for menneskehandel. Ifølge politiet arrangerte paret, som er i 40-årene, bærplukkerreiser fra Bulgaria til Sverige. Men turen til Sverige ble ikke slik gjestearbeiderne hadde tenkt seg. Vel framme i Hälsinglands skoger skal bærplukkerne ha blitt behandlet som slaver. Etter at gruppen plukket bær hele dagen, tok paret bæra, solgte den og tok pengene. Politiet ønsker foreløpig ikke å fortelle hvor mange som er berørt. Ifølge politiet i Söderhamn er det ikke første gang lignende hendelser oppstår, men det er første gang det har ført til varetektsfengsel. Problemet med denne typen saker er å motivere ofrene til å levere en politianmeldelse, og deretter å bli i Sverige og følge hele prosessen. I fjor ble en mann arrestert, mistenkt for lignende forbrytelser, overgrep og prostitusjon, men der vant ikke politiet fram. For å redusere risikoen for at utenlandske gjestearbeidere skal komme i trøbbel i de svenske skogene, har Migrasjonsverket i år skjerpet kravene til arbeidstillatelse. Blant annet må arbeidsgiver nå garantere lønn, selv ved dårlig tilgang på bær. I tillegg må arbeidsgiver være en registrert virksomhet i Sverige eller et annet EU-land. Dette har medført at antallet bærplukkere fra land utenfor EU er nesten halvert i år sammenlignet med i fjor.

EU-direktivet som truer norsk eksportfinansiering rammer shippingbransjen spesielt hardt. EU-direktivet ble tatt inn i norsk lov uten at regjeringen ante hvilke konsekvenser det ville få. De nye reglene, som kom etter finanskrisen, fører til at den øvre grensen for lån som Eksportfinans kan gi til enkeltbedrifter fra nyttår kan bli redusert fra omlag syv til 1,4 milliarder kroner. Det er spesielt offshore-industrien som rammes av de nye reglene, fordi prosjektene her er svært kapitalkrevende. Mest av alle vil dette ramme supply-rederiene, som leverer tjenester til oljeindustrien, understreker administrerende direktør i Rederiforbundet Sturla Henriksen. Ifølge Eksportfinans selv er 42 prosent av det totale lånevolumet relatert til shipping. Det blir svært alvorlige konsekvenser hvis dette blir stående. Det å ha en god finansiering er du helt avhengig av når du skal inn på kontrakter i utlandet. Hvis Eksportfinans’ låneportefølje blir redusert, så vil en tredjedel komme i brudd, sier de selv. Halvparten av Eksportfinans' samlede portefølje er knyttet til skip. Så dette er svært alvorlig, sier Henriksen. Eksportfinans bekrefter at en tredjedel av lånevolumet overstiger 1,4-milliardersgrensen som kan bli gjeldende fra og med nyttår. Det dreier seg om "relativt få aktører", ifølge kommunikasjonsrådgiver Elin Anundskås. Rederiforbundets Sturla Henriksen sier at det særlig er de store offshore-rederiene på Vestlandet som vil bli rammet. Disse står for 80 prosent av all aktivitet på norske verft, ifølge Rederiforbundet.

Det danske riksfellesskapets arktiske strategi blir mandag presentert av utenriksminister Lene Espersen, leder for Grønlands regjering Kuupik Kleist og Færøyenes statsminister Kaj Leo Johannesen. Skipsfart og sikkerhet, overvåking av Arktis, samt nært samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere er bare en av mange overskrifter i Danmarks strategi for Arktis 2011-2020, som mandag blir presentert i København av utenriksminister Lene Espersen, regjeringssjef Kuupik Kleist og den færøyske statsministeren Kaj Leo Johannesen. Utenriksminister Lene Espersen orienterte i dag utenrikskomiteen om den nye strategien. Jeg føler at det er veldig sterk støtte for strategien. Det er viktig at Danmark, Grønland og Færøyene sammen markerer at dette er et område hvor vi vil sette inn større innsats framover, sa Lene Espersen kort tid etter det lukkede møtet på Christiansborg. Sosialdemokratenes saksordfører for Grønland, Mogens Hansen, har ikke noe å tilføye til strategien. Jeg har sett utkastet, og kan konstatere at strategien ser ganske fornuftig ut. Derfor har vi ikke brukt ressurser på å produsere en særskilt strategi fra vår side, sier Mogens Hansen.

Torsdag 1. september arrangerer Sortland Nei til EU et møte om ressursforvaltning i nordområdene i Kystvaktens lokaler på stedet. Som innledere har man vært så heldig å få statsekretær Erik Lahnstein fra Utenriksdepartementet, samt representanter fra Kystvakten, Natur og Ungdom og Nordområdeutvalget. Møtet legges opp med innledninger først og deretter debatt. Fra Sortland Nei til EU blir det presisert at dette ikke er et møte bare for Nei til EUs tillitsvalgte og medlemmer, men for alle interesserte. Man håper også at folk fra Sør-Troms tar turen til Sortland for å delta på møtet. For mer informasjon, klikk her.

2011-08-17 Av: Tore Ruud Nei til EU med stand i Tromsø .

. Tromsø Nei til EU stod i dag på stand i Storgata i Tromsø. Det ble delt ut brosjyrer og annet materiell fra Nei til EU, samt sjokoladekjeks. På bildet er det fra venstre Ronja Trolie, leder i Troms Nei til EU, Ingvild Angell Bakke, nestleder i Tromsø Nei til EU, og Mats Korneliussen, leder i Tromsø Nei til EU, som poserer for fotografen Wibeke Bergheim. .

En ny meningsmåling gjort av Capacent Gallup for Heimssýn, den islandske Nei-bevegelsen, ble offentliggjort denne uken. Ifølge målingen er nå 64,5 prosent imot å bli med i EU, mens 35,5 prosent er for. Da er vetikke-gruppen holdt utenfor. I en lignende meningsmåling produsert av Capacent Gallup for Heimssýn i juni var 57,3 prosent mot EU-medlemskap, mens 42,7 prosent var for. Motstanden mot å bli med i EU har dermed økt i løpet av sommeren, mens støtten for medlemskap har sunket. I mer enn to år har hver eneste meningsmåling vist at et stort flertall av islendingene er motstandere av EU-medlemskap.

En gruppe bulgarske bærplukkere er strandet i Hälsingland. De vil dra hjem, men har ingen penger til å kjøpe billetter. Ifølge en av de 17 plukkerne, Ivaylo Angelov Boyanov, har de ikke fått betalt ettersom deres arbeidsgiver har forsvunnet. Å bo i telt i skogen uten penger eller mat var forferdelig, det var kaldt og det regnet, sier han til Sveriges Radio Gävleborg. Han sier at selskapet - både voksne og barn - kom med en organisert bærplukkerreise i buss. De fikk også betalt de første to dagene. Sju kroner per kilo blåbær, forteller Ivaylo Angelov Boyanov. Siden har de ikke sett snurten av sin oppdragsgiver, hevder han. Etter ti dager i skogen ga gjestearbeiderne opp og begynte å gå. Bærplukkerne ble oppdaget på torsdag da de gikk langs E4 sør for Enånger. Sosialtjenesten i Hudiksvall ordnet med busstransport til Moheds camping der de har overnattet. Hva som vil skje videre er uklart. I fjor var det en serie av lignende hendelser i den svenske bærskogen der utenlandske gjestearbeidere ikke fikk betalt eller ble overlatt til seg selv. For å motvirke menneskehandel i arbeidsmarkedet har Migrationsverket i år skjerpet kravene til arbeidstillatelse for bærplukkere. Blant annet må arbeidsgiver nå garantere lønn, selv når det er lite bær. Dessuten må arbeidsgiveren ha registrert virksomhet i Sverige eller et annet EU-land.

I dag er nesten 70 prosent av tromsøværinger over 18 år motstandere av norsk EU-medlemskap. EU-motstanderne blir flere, viser meningsmålingen som ble tatt opp mandag i denne uken. 68,9 prosent av de 533 spurte tilkjennega at de er mot norsk EU-medlemskap, mens bare 16,7 prosent erklærte seg som tilhengere. Resten, litt over 14 prosent, hadde ingen bestemt oppfatning om saken. Den stadig større finansuroen i eurosonen, og dystre spådommer for framtiden til flere store og viktige EU-økonomier, har ikke gjort motstanden mot en sterkere norsk tilknytning til EU-samarbeidet mindre. Hele 40 prosent av de spurte svarer at de finansielle utfordringene i Europa har gjort dem mer skeptiske til norsk EU-medlemskap. Bare 7,5 prosent svarer at de har blitt mindre skeptiske. Den finansielle uropen i Europa og krisene i land som Hellas, Italia og Portugal, ser imidlertid ikke ut til å ramme eksporten av sjømat fra nord i nevneverdig grad.

Norge har gjenopptatt utbetaling av EØS-midler til Hellas etter at støtten har vært holdt tilbake siden mai. Ifølge utenriksminister Jonas Gahr Støre ble utbetalingene gjenopptatt 5. august. Hellas har gjort en meget stor innsats for å restrukturere økonomien og få den på rett spor slik at det kan skapes økonomisk vekst, sa Støre da han mandag holdt pressekonferanse med den greske utenriksministeren Stavros Lambrinidis på Grand Hotel i Oslo. I mai trakk vi dessverre tilbake EØS-midler. Den 5. august reetablerte vi de finansielle mekanismene på grunn av tiltakene som Hellas har iverksatt, sa Støre. Han roste samtidig grekernes innsats for å få skikk på sin gjeldstyngede økonomi. Han sa at Norge og Hellas kommer til å etablere et betydelig økonomisk samarbeidsprogram for de neste årene. Pengeoverføringene som ble stanset i mai, gjaldt perioden 2004—2009, men kun 13 millioner kroner er utbetalt til nå. Fortsatt gjenstår det 235 millioner av programmet. EØS-midlene skal bidra til økonomisk og sosial utvikling i mottakerlandet. Da overføringene ble stanset i mai, var det fordi Hellas ikke hadde greid å sikre at pengene gikk til de vedtatte formålene. Hellas har også forpliktet seg til en egenandel på 50 prosent i hvert prosjekt som mottar EØS-midler, noe som angivelig ikke ble fulgt opp.

Sju av ti sier nei til norsk EU-medlemskap, men folk som er spurt etter terroraksjonene er mer positive til EU. Sentio gjennomførte en meningsmåling hvor halvparten ble spurt før og halvparten etter 22. juli, fredagen da terrorangrepene mot Oslo og Utøya ble begått. I spørsmålet om holdninger til EU skjer det et markant stemningsskifte. Før terrorangrepene svarte 17,1 prosent at de var tilhengere av EU-medlemskap, 73,4 prosent svarte nei. Etter terrorangrepene svarte 68,8 prosent nei, mens 20,1 prosent svarte ja. Samlet viser målingen en EU-motstand på 71,1 prosent og en ja-oppslutning på 18,7. Du kan faktisk se en liten sympatieffekt for Stoltenberg som sådan, sier professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot. Selve regjeringen er EU-nøytral, men det er likevel slik at målingen kanskje viser en liten effekt på ja-siden, uten at EU-saken har noe som helst med angrepet å gjøre. Det kan tenkes at enkelte velgere som er opptatt av den nasjonale identiteten, eller nasjonal isolasjon, havner på vippen igjen. Folk som har et ekstremt høyremotiv for å si nei vil også kunne påvirkes, mens velgere som har et venstremotiv for kritikken sin blir upåvirket. Det kan også tenkes at ja-velgere egentlig føler at de ikke har noen grunn til å skifte standpunkt, sier han.

Ukrainske gjestearbeidere ved jordbruksfirmaet Anrol i skånske Degeberga har gått ut i vill streik i protest mot usle lønninger og dårlige arbeidsforhold. De 16 arbeiderne ble lokket til Sverige med løfter om å tjene minst 6 000 kroner i måneden, men mange får ikke engang ut en tredel av den lønnen. Det er andre året på rad at jordbruksfirmaet havner i storm for den måten de behandler gjestearbeidere på. Det nye i år er at man har gått via et ukrainsk bemanningsselskap for å ha ryggen fri. Ellers er det samme type slavekontrakt, sier Tommy Nilsson, faglig ombud ved Kommunal i Kristianstad. Tre av arbeiderne oppgir at de ble lovet minst 6 000 kroner i måneden, etter fradrag for reise, opphold og mat. Først da de kom fram til Degeberga fikk de se kontrakten med de eksakte arbeidsvillkårene og en lønn på 24 kroner i timen. Som det meste har den ene fått 2 400 kroner på en måned. Da har jeg ofte jobbet 12 - 13 timer i døgnet, seks dager i uken. Lønnen baseres på en enormt tung akkord, som er umulig å klare. Ingen kan plukke 400 salathoder på en time, sier han. Anrols eiere har ikke villet kommentere konflikten, men sent tirsdag meldte selskapet at de opprinnelige kontraktene skal rives i stykker og at kollektivavtale skal tegnes for samtlige.

En genmodifisert maisvariant fra Monsanto er tillatt å importere, men ikke å dyrke, etter et vedtak i EU-kommisjonen. Det har gått forholdsvis ubemerket hen at EU-kommisjonen 17. juli godkjente den amerikanske frø- og kjemikaliegiganten Monsantos genmodifiserte maisvariant MON89034xMON88017. Maisvarianten, som er resistent mot enkelte sprytemidler og som har innebygget motstand mot insektsangrep, tillates brukt i fôr, matvarer og ingredienser til matvarer. Det er derimot ikke tillatt å dyrke maisvarianten innenfor EUs grenser; godkjenningen gjelder bare for import. EU-kommisjonen viser til tester som unionens matsikkerhetsmyndighet EFSA har utført. Testene skal ha konkludert med at maisvarianten ikke er helseskadelig. Maisvarianten er sammensatt av to allerede godkjente genmodifiserte varianter. Ifølge landbrukspolitisk talskvinne for det tyske politiske partiet FDP, Christel Happach-Kasan, er det «riktig, nødvendig og helt normalt» at maisvarianten er blitt tillatt i EU. Blant motstanderne av å skulle tillate genmaisen finner vi Christoph Then, som representerer forskningsinstituttet Testbiotech. Han er spesielt kritisk til hvordan den syntetiske insektgiften som maisvarianten produserer samvirker med naturlig forekommende insektbekjempelsesmekanismer i planten. Han etterlyser derfor en grundigere risikovurdering.

Dårlig blåbærhøst i Värmland får østeuropeiske bærplukkere til å reise hjem. De hevder at de hadde blitt lovet, og forventet, noe helt annet. De sa at hele skogen var full av blåbær, sier Pzyuban Sergiy fra Ukraina til Nya Wermlands-Tidningen. I forrige uke ankom 150 bærplukkere fra Ukraina og Polen til Munkfors. Men etter knapt en uke har 65 av dem valgt å dra hjem igjen, skriver avisen. Ifølge Pzyuban Sergiy har mange av dem sagt opp jobben ettersom de hadde ventet å tjene betydelig mer penger i Sverige. Slik det ser ut nå, vil de ikke tjene minst 1000 euro i måneden som de var lovet. Vi er skuffet og føler oss lurt. Vi kom ikke hit for å tjene mindre enn hjemme. Vi vil ha pengene våre tilbake og reise hjem igjen. Heller ikke kalmarbaserte Rabema Service og det polske selskapet Eco Enterprises, som leier ut arbeidere til Sverige, hadde regnet med så lite blåbær. Vi sjekket blomstringen tidligere i år og bedømte at det ville bli rikelig med blåbær. Jeg forstår deres misnøye, men det er ingenting vi kan rå med, sier Rabemas eier Peter Fust til avisen.

Inntil nylig var spørsmålet dødt. Selvsagt var det problemer i euro-sonen, men ingen som ikke kunne løses. Men i samme takt som støttepakkene utbetales og de kriserammede landene vil ha enda mer, har tidligere utenkelige spørsmål begynte å bli stilt. EUs sentralbank trekkes stadig dypere inn i krisen, og reservene strekker ikke til om Italia og Spania trenger hjelp. Samtidig blir opinionen i de europavennlige landene som Finland og Tyskland stadig mer negativ. En felles valuta krever en felles pengepolitikk - og det har man. Derimot fins det ingen felles finanspolitikk, noe som er nødvendig for at valutaunionen skal fungere. Er det mulig å overtale velgerne i eurosonelandene å gi avkall på en del av beslutningsretten over den nasjonale økonomiske politikken til en overnasjonal drage som EU? Det er her diskusjonene om euroens framtid går i alle retninger samtidig. Kommer euroen til å opphøre som valuta? Da vil vi få tilbake de nasjonale valutaene D-mark,franc og lire. Eller vil eurosonens kjerneland som Frankrike, Tyskland og Nederland, men også nyere medlemmer som Finland, danne en indre krets? La kjernen forbli som euroland, mens andre land får en løsere tilknytning til prosjektet. Det finnes også en helt annen utvikling. EU har alltid utviklet seg i plutselige skritt, skritt som er forårsaket av ulike former for kriser. Når det virkelig gjelder, har beslutninger blitt tatt som har brakt EU nærmere en fullstendig union. For å overleve som valutaunion, men også som en politisk og økonomisk union, må EU bli mer overstatlig. Eller som tidligere statsminister Göran Persson sa forrige uke: Om vi vil beholde euroen, må vi koordinere skattepolitikken i Europa. Vi beveger oss mot en europeisk føderasjon. Han mente at den økte integrasjonen er nødvendig for at Europa skal hevde seg mot land som Kina og USA. Hvordan det blir, vet vi ikke neste uke eller neste år, men om fem år har vi kanskje svaret.

EU-kommisjonen advarer Danmark på grunn av grensekontrollene som landet har innført. Kommisjonen kunngjorde i dag at den ikke godtar landets forklaringer om den strengere kontrollen. Danmark har nylig gjeninnført grensekontroll og økt antall tollerne ved grensene mot Tyskland og Sverige. Den danske regjeringen sier at målet er å begrense tilstrømningen av ulovlige varer. EUs innenrikskommissær Cecilia Malmström sier at kommisjonen ikke vil nøle med å bruke alle midler for å sikre at Danmark ikke hindrer den frie bevegelsen innenfor EU.

Norske fiskere må belage seg på fiskeforbud i deler av Skagerrak og Nordsjøen i sårbare perioder, for å beskytte yngel og småfisk. Men EU vil ikke være med på ordninga. Likevel støttes tiltaket av Norges Fiskarlag, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen. Det vil innebære at mindre områder blir lukket for trålfiske etter torsk, sei, hyse og hvitting, dersom innblanding av småfisk er over et visst nivå, sier Jørgensen. Når fiskefartøyene i Skagerrak og Nordsjøen tar opp fangster med for stort innslag av yngel og småfisk, skal alarmen gå og området stenges i for eksempel 14 dager. På den måten skal bestandene bli bærekraftige. En prøveordning har vært gjennomført de siste to årene, men EU og Norge er uenige om hvor strenge reglene skal være. Derfor vil Norge sannsynligvis fra nyttår innføre ensidige regler i norsk sone av Skagerrak og Nordsjøen. Vi hadde helst sett at vi hadde fått felles regler rundt dette, både i norske områder og i EU sine områder. Dersom det ikke er mulig, får vi bare prøve fra norsk side som Fiskeridirektoratet legger opp til og se hvordan det går. Dersom EU ikke blir med på ordninga, vil dette da virke noe særlig? Effekten vil selvsagt ikke bli den samme. Men EU-fartøy fisker jo også i norsk farvann, og de vil også selvsagt måtte omfattes av de norske reglene. Men dette er felles bestander som vandrer rundt i nordsjøbassenget og Skagerrak, så skal du få en optimal effekt, burde det være de samme effektive reglene i hele området, sier Jørgensen.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier i et intervju med nyhetstjenesten Russlands stemme at det ikke finnes et eneste problem i Arktis som krever en militær tilstedeværelse av ikke-regionale aktører eller et militært engasjement i det hele tatt. De fem kyststatene ble under et møte i 2008 enige om at det ikke finnes noe problem i regionen som ikke kan løses på grunnlag av eksisterende lov, denne loven er den internasjonale konvensjonen av 1982. Deretter ble denne posisjonen godkjent av hele Arktisk Råd som består av åtte arktiske stater. Det er ikke en eneste sak i dette området som krever militær tilstedeværelse av ikke-regionale aktører, det være seg enkelte land eller organisasjoner. De fem arktiske statene Russland, USA, Canada, Norge og Danmark er fullt i stand til å opprettholde det nødvendige sikkerhetsnivået, frihet og sikkerhet for skipsfart, og vi er åpne for andre land som ønsker å samarbeide, men på grunnlag av de spillereglene som er etablert av de arktiske landene. Men jeg vil understreke igjen at det er ingen problemer som krever noe militært engasjement i Arktis. Alt må og bør være på grunnlag av den internasjonale havrettskonvensjonen, og det er en felles holdning hos medlemmene i Arktisk Råd, inkludert Russland og USA, sier utenriksminister Lavrov.

Island vurderer å selge valutagjeld med lengre løpetid etter at siste måneds salg av fem-årige obligasjoner for en milliard dollar ble overtegnet to ganger, sier finansminister Steingrímur J. Sigfusson. Vi er svært godt fornøyd med hvordan ting har utviklet seg, hvor vellykket vår auksjon var, sa Sigfusson i et telefonintervju i Reykjavik i går. Utstedelse av obligasjoner med lengre løpetid er et alternativ som vi ser nærmere på. Kostnaden ved å forsikre seg mot en islandsk konkurs er nå lavere enn sikring mot finanskrisen i Italia, det tredje største medlemmet i euroområdet. Investorer belønner Island for kutt som har skapt handelsoverskudd og redusert budsjettunderskudd. Landet avverget konkurs i 2008 ved å la de største bankene gå over ende, og ved imponerende kapitalkontroll, en modell nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman i november hyllet som «gå konkurs og bli frisk." Nå er Islands største bekymring uroen utløst av euroområdets gjeldkrise, sa Sigfusson. Ustabiliteten i Europa har ført til at selv obligasjonsutstedere med god kredittvurdering ikke har gjort noen trekk.

Fullmakten til EU-kommisjonen til å framforhandle en flerårig fiskeriprotokoll med Grønland er ventet å bli diskutert på EUs landbruks-og fiskeriministermøte i Brüssel 19. juli. Det er en viktig avtale for Grønland, men det er også en viktig avtale for EU, ikke minst fordi dette er et betydelig bidrag til EUs fiskeriavtaler med tredjeland i Nord-Atlanteren, dvs. Norge, Færøyene og Island, sa matvareminister Henrik Høegh (V) ved framlegget i europautvalget fredag 8. juli. Noen av kvotene i grønlandske farvann som EU har oppnådd innenfor rammen av fiskeripartnerskapsavtalen, byttes til gjengjeld for fiskerettigheter i tredjelands farvann, sier Henrik Høegh. Avtalen med Grønland skal leve opp til de samme prinsippene som andre fiskeripartnerskapsavtaler. Man kan bare håpe at riksfellesskapets store land forhåpentligvis kan få framforhandlet bedre avtaler enn det som åpenbart er tilfelle for visse afrikanske land, sier Jonas Dahl (SF). Den eksisterende seksårige protokollen til fiskeripartnerskapsavtalen mellom EU og Grønland, som utløper ved utgangen av 2012, gir EU-fartøyer rett til å fiske etter torsk, uer, kveite, reker, flyndre, lodde og krabbe foruten nærmere definerte bifangster. Selve fiskeriavtalen utløper et år senere i slutten av 2013, og den gir sammen med protokollen en årlig overføring fra EU til Grønland på ca. 42.8 millioner euro. Fiskeriforhandlingene skjer samtidig med økt interesse hos EU for grønlandske mineraler, de såkalte sjeldne jordartene.

Den franske tråleren Grande Hermine ble onsdag 6. juli inspisert av kystvaktfartøyet KV Svalbard i Fiskevernsonen rundt Svalbard, mellom Spitsbergen og Bjørnøya. På grunn av mistanke om dumping av fisk ble det besluttet å bringe opp tråleren til Tromsø for videre oppfølging av saken, heter det i en pressemelding fra Forsvarets operative hovedkvarter. Fartøyene ankommer Tromsø om morgenen fredag 8. juli, og Troms politidistrikt vil da fortsette etterforskningen av fartøyet. Vi foretar rutinekontroller. Av og til avdekkes det uregelmessigheter, men de fleste kontrollene forløper greit, sier oberstløytnant John Espen Lien, senior talsmann ved Forsvarets Operative Hovedkvarter. Fiskevernsonen ved Svalbard er en sone på 200 nautiske mil rundt Svalbard der Norge hevder retten til å regulere fisket. Den ble opprettet i 1977. Fiskevernssonen ble etablert rundt Svalbard for å beskytte de svært viktige fiskeressursene i området. Norge har hatt kontrollvirksomhet av fisket i dette området i 30 år, sier Lien. Vi har oppnådd å forvalte fiskeressursene på en fornuftig måte. Det kan vi lett se ved å sammenligne med områder der det pågår rovfiske, uten nødvendig kontroll og oppfølging, sier han. I fiskevernsonen rundt Svalbard er fiskebestanden i vekst. Vi prioriterer området sterkt, og forsøker alltid å ha minst et stort kystvaktfartøy i sonen.

Færøyenes forfatningsutkast vil stride mot Grunnloven. Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, advarer om at et nytt færøysk forfatningsutkast vil være i strid med Grunnloven og dermed bety et farvel til riksfellesskapet. Advarselen kommer etter at Lagtinget ellers har forsøkt å imøtekomme tidligere kritikk fra dansk side av forfatningsforslaget.

Den danske regjeringen avviser å arbeide for å la oljen forbli i undergrunnen. Klimaminister Lykke Friis har i et svarbrev til enhetslistens Per Clausen klart avvist å arbeide for å gi Grønland en kompensasjonsordning for manglende oljeindtekter. En slik ordning er jeg ikke tilhenger av, og jeg forventer heller ikke at en slik ide vil få støtte internasjonalt, skriver Lykke Friis. Folketingsmedlem Per Clausen spurte 27. juni om ministeren vil arbeide for at land i det arktiske området, som f.eks. Grønland, får mulighet til å få kompensasjon betalt av det internasjonale samfunnet hvis de av hensyn til miljøet unnlater å utnytte oljeforekomster og lignende.

Finlands nye finansminister varsler at landet vil kreve garantier mot å bidra til flere krisehjelppakker i eurosonen, og mener at private investorer må bære mer av byrden. Vi vil redusere Finlands ansvar. Den nye regjeringen er tøffere når det gjelder land i krise enn hva den forrige regjeringen var, sier Finlands nye finansminister Jutta Urpilainen. Slike garantier kan være aksjer i et selskap som behandler kriselandets eiendom, foreslo Urpilainen. Men hun sa også at Finlands krav ikke har møtt bred støtte i andre land i eurosonen. Urpilainen ble utnevnt til finansminister i forrige måned etter at hennes parti Sosialdemokratene ble med i koalisjonsregjeringen ledet av Samlingspartiet. Den nye regjeringen har lovet å fortsette et godt samarbeid med andre EU-land, til tross for Sannfinländernas voksende popularitet – partiet som er imot finsk deltakelse i EUs finanspakker til land i krise.

Som et ledd i den norske kampanjen mot utkast i Nordsjøen hadde statssekretær Vidar Ulriksen denne uken møte med Storbritannias nyutnevnte fiskeriminister Huw Irranca-Davies. Der har han fått melding om at bekjempelsen mot utkast er en prioritert oppgave. Utkast er en av de største truslene mot bærekraftig forvaltning av fellesbestandene mellom Norge og EU. Problemet er særlig stort i Nordsjøen. Storbritannia er sentral i utforming av fiskerpolitikken innad i EU og en viktig partner for Norge. Jeg er derfor svært glad for den politiske støtte fra Storbritannia om at bekjempelse av utkast er en prioritert oppgave, sier statssekretær Vidar Ulriksen. Norge har utkastforbud, og vil også innføre en rekke andre tiltak i Norges økonomiske sone med henblikk på å redusere risikoen for utkast. Det vil bli stilt krav om at også utenlandske fartøy skal ilandføre all fisk tatt i norske farvann. Statssekretær Ulriksen orienterte også om et norsk initiativ til samarbeide mellom Nordsjølandene for å utvikle et felles regime for stenging og åpning av områder, for å beskytte viktige bestander, blant annet torsk i Nordsjøen, og inviterte Storbritannia til å delta i dette. Fiskeriminisiter Irranca-Davies var meget positiv til dette. For å øke det økonomiske utbytte av bestandene i Nordsjøen er det helt avgjørende at EU reduserer det nåværende høye utkastnivået, avslutter statssekretær Vidar Ulriksen.

Grundfos og Honda kjemper med de ekstreme markedsvilkårene for kjøp av sjeldne jordarter i Kina. Prisene på sjeldne jordarter eller industrielle metaller fortsetter til himmels. Samtidig opplever industrien i EU, Japan og USA store prisutslag og mangel på råvarerne, fordi Kina skjærer ned på sin sterkt begrensede eksport. Siste måned har verden sett priser på opp til 450 dollar per kilo på neodymium, en av de mest ettertraktede, strategisk viktige råvarene i de nye elektriske, høyeffektive lavenergimotorene i bl.a. hybridbiler og vindmøller. Grundfos som blant andre er avtaker av de kinesiske jordartene, sier: Fra våre kinesiske leverandører hører vi at de ikke selv bestemmer prisen på de sjeldne jordartene de selger. Vi kan ikke diskutere priser med dem. Prisene blir strengt styrt fra den kinesiske regeringens side. Grundfos største utfordring er at vi skal bruke betydelig mer neodymium de kommende år, sier Carsten Bjerg.

Majoriteten av islendingene ønsker å trekke Islands søknad om å bli med i EU i henhold til en fersk meningsmåling produsert av Capacent Gallup for Heimssýn, den islandske Nei-bevegelsen. 51 prosent er for å trekke tilbake søknaden, 38,5 prosent ønsker å fortsette medlemskapsforhandlingene, mens 10,5 prosent ikke har gjort seg opp noen mening. Hvis bare de som er for eller mot å trekke søknaden regnes med, er det 57 prosent som ønsker å trekke medlemskapssøknaden tilbake. Spørsmålet som ble stilt var: "Hvor mye er du for eller mot at Island trekker søknaden om medlemskap i EU". Meningsmålingen ble utført 16. til 23. juni, og 820 personer ble spurt.

Overvåkingsorganet ESA mener det er ulovlig å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos firmaer som leverer til det offentlige.EFTAs overvåkingsorgan ESA bestemte i dag å sende en siste advarsel til Norge angående forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelseskontrakter. Dermed vil overvåkingsorganet sette en stopper for ett av virkemidlene det offentlige Norge har for å hindre sosial dumping. Det ESA reagerer på, er at norske myndigheter reiser krav om at at arbeiderne skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn tariffavtalen eller det som ellers er normalt, i firmaer som leverer varer og tjenester til det offentlige. Ifølge ESA kan offentlige kontrakter ha slike krav bare på områder der en tariffavtale er såkalt allmengjort, det vil si lovfestet. LO påberoper seg derimot en konvensjon i FNs arbeidslivsorganisasjon ILO som Norge har forpliktet seg til å følge, nemlig ILO94. Den innebærer at offentlige kontrakter skal inneholde bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene. I januar refset LO-sekretariatets Trine-Lise Sundnes ESA-president Per Sanderud for å stille seg på de konservative regjeringenes side i Europa for å svekke arbeidstakernes rettigheter. ESA har til oppgave å sørge for at EUs regler blir gjennomført på samme måte i Norge som i EU. Rettstilstanden der blir stadig nydefinert av EU-domstolen. ESA mener at den norske forskriften er i strid med Utstasjoneringsdirektivet slik det er tolket av EU-domstolen i Rüffert-saken (C-346/06).

Avtalen i 2008 ble inngått med et selskap som sto på kanten av stupet. Det bekrefter konsernsjef Olav Fjell . Hvis ikke vi hadde fått denne tilleggsavtalen med staten i 2008, hadde det ikke vært noe Hurtigruten i dag. Avtalen var helt avgjørende for at vi fikk tillit fra banker og eiere til å kunne fortsette. Den har også vært helt avgjørende for at vi har klart å gjennomføre snuoperasjonen i selskapet, sier Fjell. Konsernsjefen er klar på at selskapet bestrider ESAs avgjørelse og at denne kommer til å bli anket. Siste ord er ikke sagt i denne saken fra vår side. Dette er så overraskende at det vil være helt spesielt om ikke denne avgjørelsen blir anket, sier han. Det var onsdag høyst uklart for selskapet hvor stor tilbakebetaling Hurtigruten risikerer dersom ESA får det som de vil. ESA signaliserer at det er staten som selv må regne på hvor stor den ulovlige støtten er. Avtalen ble gjort gjeldende fra 1. kvartal 2007 og fram til 1. kvartal i år. Vi har inntektsført 320 millioner kroner som følge av tilleggsavtalen. Vi aner ikke hvilke deler av denne avtalen som er problematisk i forhold til ESA. Men av dette beløpet har vi mottatt 130 millioner kroner, sier Fjell. Utbetalingene stanset i juli i fjor da ESA varslet at de ville se på denne saken. Dermed er det over 200 millioner kroner som selskapet ikke har mottatt i henhold til avtalen. Etter tilleggsavtalen med staten har selskapet gjennomført en omfattende snuoperasjon, solgt ut hurtigbåter, reiseselskap og det meste som ikke har med kjernevirksomhet å gjøre. Nye finansielle og kapitalsterke eiere med Trygve Hegnar i spissen har kommet inn. Resultatet er snudd fra et underskudd på 403,5 millioner kroner i 2008 til et lite overskudd på 8,3 millioner kroner i fjor. Selskapet har kommet seg over kneiken, og uansett utfall, står selskapet mye bedre rustet til å håndtere en eventuell tilbakebetaling nå, enn om den skulle vært stanset i utgangspunktet. Konklusjonen på denne prosessen kommer ikke til å bli et krav som ødelegger Hurtigruten. Det er jeg ikke redd for, sier Olav Fjell.

EU-kommisjonen presenterer senest i morgen et forslag til EU-budsett for 2014 - 2020. EU-kommissærene kaster seg i dag ut i et avgjørende slagsmål om framtidens EU-budsjett, som i 2011 utgjorde 1.058 milliarder danske kroner. Stridighetene handler først og fremst om størrelsen på landbruksstøtten, og om EU skal ha egne inntektskilder fra eksempelvis moms, skatt på finanstransaksjoner, CO2-avgift eller lufthavnsavgifter. Senest i morgen presenterer kommisjonen et forslag til EU-budsjett for 2014 - 2020, og inntil det siste er det kamp om landbruksstøtten. Tradisjonelt store mottakere av landbruksstøtte som Frankrike og andre sør- og østeuropeiske land kjemper med nebb og klør for å oprettholde en støtte på over 40 prosent av budsjettet, mens de nordeuropeiske landene kjemper for å avvikle mest mulig av landbruksstøtten for å flytte penger over til forskning, utvikling og infrastruktur. Og mot kommisjonen står EU-parlamentet som krever at verken landbruksstøtten eller strukturfondene skal beskjæres. Kommisjonsleder Jose Manuel Barroso forventes å offentliggøre forslaget i kveld. Forslaget skal likevel først forhandles på plass av medlemslandene i andet halvår 2012 - etter at det danske formannskapet er avsluttet.

Grønlandske reker og fisk får en lettere vei til spisebordene i EU, og fiskeindustrien forventer millionbesparelser. Den livsviktige fiskeindustrien på Grønland får en håndsrekning fra EU verd millioner av kroner. EU-landene har på et møte i Luxembourg godkjent at grønlandske fiskeriselskaper nå kan eksportere til EU-land på samme vilkår som virksomheter i EU. Avtalen vil ifølge et foreløpig anslag gi en årlig besparelse på rundt 10 millioner kroner. Med den nye avtalen blir det mye enklere for de grønlandske fiskeriene å selge sine fiskeprodukter både til Danmark og resten av det store europeiske markedet, sier matvareminister Henrik Høegh. Han tilføyer at avtalen også kommer danske fiskriselskaper til gode fordi det blir lettere å få tilført ferske grønlandske råvarer. Siden Grønland trakk seg ut av EU i 1985, er grønlandske reker og fisk blitt utstyrt med spesielle sertifikater og underlagt veterinærkontroll ved ankomst til EU. Dette kravet blir nå sløyfet. Til gjengjeld skal Grønland etablere sin egen veterinære grensekontrollstasjon i Nuuk under ledelse av Fødevarestyrelsen. Med avtalen følger Grønland i kjølvannet til Færøyene, som siden 1999 har hatt en tilsvarende eksportavtale. I 2009 var eksporten av fisk fra Grønland til EU på rundt 100.000 tonn. Fiskerinæringen utgjør dermed nesten 90 prosent av Grønlands samlede eksport. Det er særlig de grønlandske rekene som finner veien til spisebordene i Europa. Reker utgjør to tredeler av Grønlands fiskeeksport, og i tillegg er kveite, torsk og krabbe viktige eksportprodukter.

I dag startet Island forhandlinger i Brüssel om å bli medlem av EU. Utenriksminister Ossur Skarphedinsson, den islandske sjefsforhandleren Stefán Haukur Johannesson og Arni Thor Sigurdsson, leder for komiteen for EU-spørsmål i Alltinget, møtte Stefan Fule, kommissær for utvidelse og europeisk naboskapspolitikk, og den ungarske utenriksministeren Janos Martonyi siden Ungarn har EU-formannskapet dette halvåret. Forhandlinger på fire av politikkområdene begynte i møtet. Dette gjelder offentlige anskaffelser, informasjonsteknologi og media, vitenskap og forskning, samt utdanning og kultur. Samtalene ble fullført for de to sistnevnte kapitlene der Islands lovgivning oppfyller EUs juridiske krav. Ossur Skarphedinsson uttalte i møtet at islendingene er klare til å starte forhandlingene om kapitlene 15 og 16 senere i år når Polen har formannskapet i EU. Forhandlinger om resten av de 15 kapitlene vil bli holdt tidlig neste år når Danmark har formannskapet. Stefan Fule sa at dette er en viktig begivenhet for Unionen og dens ekspansjon mot nordvest.

Utenlandske verftsansatte uten tariffavtale i Norge skal ha 20 prosent lavere lønn, mener EU-kommisjonen. Hvor bra lønn skal utenlandske ansatte på norske verft ha? Den statlige Tariffnemnda mener alle skal ha minstesatsen i tariffavtalen, inkludert kost, losji og «borteboertillegg». Nå taler EU-kommisjonen den norske regjeringa midt imot. I et brev sendt til Efta-domstolen 16. mai uttaler EU-kommisjonen at utenlandske verftsarbeidere uten tariffavtale i Norge må klare seg med lavere lønn enn det som nå gjelder. Brevet er en del av forberedelsene til Efta-domstolens uttalelse til høsten om lønn og arbeidstid ved norske verft. Norske myndigheter har lagt et lønnsgulv for alle verftsarbeidere, og ni verft har gått til sak mot staten for å senke dette gulvet. Det består av fire sentrale elementer:
• Minstelønn som for tida er 140 kroner timen
..for fagarbeider.
• Arbeidsuke på 37,5 timer.
• Reise, kost og losji.
• Et tillegg på timelønna på 20 prosent når det
..er snakk om arbeidsoppdrag hvor overnatting
..utenfor hjemmet er nødvendig.
EU-kommisjonen mener Norge må avskaffe tillegget på 20 prosent. EU hevder at et slikt tillegg faller utenfor ei liste over lønns- og arbeidsvilkår nevnt i EUs utstasjoneringsdirektiv. Ifølge EU kan ikke medlemslandene i EU og EØS stille krav om flere typer goder enn de som er listet opp i direktivet.

Hovedtyngden av medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU skal begynne neste uke. Lederen for EUs utvidelsesbyrå sier det er sannsynlig at den vanskeligste delen av forhandlingene er å komme til enighet om fiske, jordbruk og miljøspørsmål. Alexandra Cas Granja, leder for utvidelsesbyrået for Kroatia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Tyrkia og Island, holdt et foredrag på Islands universitet i går i et møte arrangert av de små landenes forskningssenter og EUs delegasjon til Island. I begynnelsen av møtet fikk motstandere av EU fram sine poeng. Cas Granje diskuterte hele Islands EU-prosess, og forklarte at det som har skjedd til nå har vært en såkalt gjennomgangsprosess hvor EUs og Islands lover og direktiver ble sammenlignet for kompatibilitet. Hun sa at Island allerede er integrert i mye av EU-lovgivningen gjennom sitt medlemskap i Schengen og EØS. Medlemskapsforhandlingene begynner på mandag. Cas Granja sier at islendingene i stor grad er i posisjon til å bestemme hvor lang tid forhandlingene skal ta, og er i stand til å framskynde eller forsinke prosessen.

Bjarne Askevold refererer til et rundskriv fra Riksadvokaten for å begrunne vannscooterforbudet. BAnett har de siste dagene mottatt tips om at det er strid om vannscooterforbudet og Askevold er klar over problemstillingen, men advarer mot vannscooter bruken. - I rundskrivet fra Riksadvokaten står det at all bruk av vannscooter skal anmeldes og etterforskes, sier politioverbetjent Bjarne Askevold. Forskjellen ligger i om vannscooteren er produsert innenfor EØS-området eller ikke. Er den ikke det er det ingen tvil, da er det et forelegg på 5000 kroner, men er den produsert innenfor EØS-området skal det etterforskes på vanlig måte. Men vi venter på en avgjørelse fra ESA for hvilket utfall disse sakene får. Det er mange slike saker til behandling. Askevold tror det er mange som har en oppfatning av at dette gjør scooterkjøring lovlig. Ja, det tror jeg, men det er ikke fritt fram og folk burde tenke seg om for vi blir å følge opp sakene, sier Askevold.

Forskere har fastslått at fastlandssokkelen i Polhavet er klodens største olje- og gassførende region. Olje- og gasskonserner regner med en profitt på hundrevis av milliarder dollar. Men dersom noe som likner uhellet i Mexicogolfen skjer under den arktiske isen, vil målestokken være helt annerledes. Nettopp derfor er temaet for konferansen som for tiden pågår i Kirkenes et innovativt og sikkert samarbeid i Barentsregionen og Arktis. Representanter for Russland, Norge, Sverige, Finland, Danmark og andre land deltar i denne. En av konferansens arrangører, president ved Det russiske instituttet for undersøkelser av global sikkerhet Anatolij Smirnov forteller om det man drøfter på konferansen: Arktis ble for ikke lenge siden et objekt for alvorlig konkurranse. Stadig flere land vil ha tak i sin godbit av området. Det er bemerkelsesverdig at Russland og Norge nettopp på denne bakgrunnen har satt punktum for en førtiårig strid. I 2010 undertegnet de avtalen om grenselinjen i Barentshavet og Polhavet. Og sist uke utvekslet utenriksministrene fra de to landene ratifiseringsdokumentene i Oslo. Undertegningen av avtalen bekrefter nok en gang at man kan løse alle spørsmål ved forhandlingsbordet, uten innblanding av regionale krefter og noen konfrontasjon. Dokumentet trer i kraft den 7. juli. Den diplomatiske løsningen av den vanskelige situasjonen er ikke bare et kapittel i forholdet mellom Russland og Norge. Avtalens geopolitiske kontekst bør bli lagt på forbindelsene med andre stater som gjør krav i Arktis. Man må ikke iscenesette ”arktiske spill”. Så mye mer som området som blir åpnet for den økonomiske virksomheten blir større under forhold med oppvarming og issmelting, skriver Russlands Stemme.

EU-kommisjonen er fortsatt kritisk til den svenske lisensjakten på ulv. Regjeringen har nå to måneder på å tilpasse ulvepolitikken etter EUs regler - ellers kan Sverige bringes inn for EU-domstolen. Det framgår av en uttalelse fra kommisjonen i dag. EUs spørsmål til den svenske ulvepolitikken har pågått siden i fjor. Nå skjerpes tonen ytterligere. EU-kommisjonen har besluttet å gi en begrunnet uttalelse til den svenske regjeringen. Dette betyr at kommisjonen står fast ved at lisensjakten bryter med EUs naturvernslovverk. Kommisjonen mener at etappemålet på høyst 210 ulver er uforenlig med EUs regelverk. Det ansees også at Sverige har brutt EUs lover ved å tillate gjentatte lisensjakter på en strengt beskyttet og truet art uten nødvendige restriksjoner. Sverige må nå iverksette tiltak for å redusere innavl i ulvebestanden, enten gjennom naturlig innvandring eller flytting av ulver. Kommisjonen har med sin beslutning gjort det klart at spørsmålet om søksmål mot Sverige ved EU-domstolen blir avgjort tidligst i høst, sier miljøvernminister Andreas Carlgren i en uttalelse. Sverige har lovet å komme tilbake med en utarbeidet forvaltningsplan for ulv, en plan for utvidet innsats for å styrke ulvens genetiske status samt en redegjørelse om økt nordisk samarbeid i ulvespørsmålet. Dialogen med kommisjonen vil fortsette. Vi har invitert kommisjonen for på stedet å gi informasjon om den svenske ulveforvaltningen. En delegasjon fra kommisjonen planlegger å besøke Sverige i nær framtid, skriver Miljøverndepartementet i en uttalelse.

66,2 prosent av norske veljarar seier nei til norsk medlemskap i EU. Dei yngste er mest imot. Den ferske målinga frå Sentio viser at norsk EU-mot­tand er rekordhøg. Heile 66,2 prosent av norske veljarar seier nei til norsk EU-medlemskap. Målin­ga viser framhald av ein sterk tendens. I meir enn eit år har EU-motstanden i Noreg heldt seg stabil på over 60 prosent. Den ferske målinga viser at dei yngste veljarane er dei mest negative. Så mange som 77 prosent av veljarane under 30 år seier nei til norsk medlemskap i EU. Berre 15 prosent seier ja. Målinga viser også at fleirtalet av veljarane i alle parti seier nei. Nei-fleirtalet er knappast blant Høgre-veljarar. 51 prosent av Høgres veljarar seier nei, medan 38 prosent seier ja. Blant Arbeidarpartiet sine veljarar seier 65 prosent nei, og 30 prosent ja til norsk EU-medlemskap.

Jord- og skogbruksministeren får en av de vanskeligste jobbene i den kommende finske regjeringen. Statsrådsposten har normalt gått til Centern, men med forhåndsfavoritten ute av spillet, er alle muligheter åpne. Den som tar imot oppdraget, har en tøff kamp foran seg, sier styreleder Holger Falc i Svenska Lantbruksproducenternas Centralfröbund. Jordbruket vil bli et vanskelig spørsmål når det gjelder å ivareta nasjonale interesser. Etter de økonomiske problemene er dette den mest utfordrende oppgaven i regjeringen, sier Falck. Kunnskap om EU vil være gunstig på grunn av de kommende forhandlingene om EUs landbrukspolitikk. To store prosesser starter i neste regjeringsperiode. EUs felles landbrukspolitikk skal reformeres, etter planen innen utgangen av 2014. Og den finske spesialavtalen med EU-kommisjonen om utbetaling av internstøtte skal reforhandles. Dette stiller store krav til statsråden. Landbrukspolitikken handler mer enn noe annet område om EU. Det er derfor viktig at statsråden er kjent med Brüssel og beslutningsprosessene i Unionen, sier Lauri Kontro, sjefsredaktør for Maaseudun Tulevaisuus. Ifølge Kontro går ministerposten enten til Samlingspartiet eller Svenska Folkpartiet, dvs. de partiene som har vist størst interesse for jordbruksspørsmål. Han tipper at ministerposten går til SFP som utpeker partileder Stefan Wallin til jord- og skogbruksminister. Falck mener derimot at Samlingspartiet som det største partiet bør ta ansvaret i de utfordrende jordbruksspørsmålene - et naturlig valg etter hans mening. Mellom 1995 og 2002 ble landbrukspolitikken ledet av en uavhengig fagminister, men verken Falck eller Kontro tror at man nå går inn for en slik løsning. En fagminister vil signaliserte mislykkede regjeringsforhandlinger. I stedet behøves det en synlig og erfaren politisk leder for å ro i land de vanskelige EU-forhandlingene om jordbruket. EU vil ta sine beslutninger uavhengig av om Finland har en sterk eller svak statsråd. Beslutningene er for oss bedre hvis vi har en kompetent og god minister, men mindre bra om vi ikke har en minister som engasjerer seg med hjerte og sjel for våre spørsmål, sier Holger Falc.

Troms Nei til EU arrangerer konferanse i Tromsø 8. oktober om Europameldingen og Norges forhold til EU. Bakgrunnen for konferansen er at regjeringen i fjor nedsatte et bredt sammensatt utvalg som skal gjennomgå alle sider ved Norges forhold til EU. Det er ventet at utvalget vil avgi sin rapport til høsten. Nei til EU har som målsetting å arbeide aktivt med Europautredningens virksomhet, og forberede den kommende EØS-debatten på basis av utredningens arbeid og rapport. Denne målsettingen tar Troms Nei til EU på alvor, og gjennomfører derfor konferansen som vil belyse ulike problemstillinger i tilknytning til det arbeidet som Europautredningen holder på med. Det vil bli særlig fokus på EØS og Schengen-avtalen. Siden Europutredningen ikke fikk som mandat å vurdere alternative tilknytningsformer til EU, vil dette være et av temaene som blir belyst. Konferansen er åpen for alle interesserte, og varer fra kl. 11:00 til kl. 16:00. Mer infornasjon og program følger senere.

Den islandske stat er forpliktet til å betale tapte innskudd etter Icesave-konkursen, vedtok overvåkingsorganet ESA i dag. Overvåkingsorgnet ESA fattet fredag formiddag sin endelige beslutning i spørsmålet om islandske skattebetaleres ansvar for at den private Icesave-nettbanken gikk konkurs. Vedtaket kan gi den islandske staten et stort økonomisk tap, ifølge vedtaket: Island er forpliktet til å gi minimumserstatning til alle innskytere i Nederland og Stortbritannia som tapte sparepengene sine ved konkursen, konkluderer organet som skal passe på at Island, Norge og Liechtenstein følger EUs regler i EØS-avtalen. Dermed går ESA til strid mot den islandske staten, som hevder at den har oppfylt sitt ansvar etter EØS-avtalen uten at staten selv skulle garantere innskuddene. ESA-president Per Sanderud fastslår at Island må oppfylle sine forpliktelser ved å underskrive EØS-avtalen. Island må sikre kompensasjon til alle innskytere etter betingelsene i EUs innskuddsgaranti-direktiv, og uten å diskriminere, sier Sanderud i en kommentar. Hvis Island ikke føyer seg etter dagens vedtak, vil ESA vurdere å trekke landet inn for EFTA-domstolen, som er høyeste instans i EØS-avtalen. Økonomiminister Árni Páll Árnason skal klokka 17 fredag norsk tid møte utenrikskomitéen i Alltinget for å drøfte hva Island nå skal gjøre. Etter ESAs åpningsbrev for ett år siden, hevdet den islandske regjeringen i sitt svar 2. mai i år, at den til punkt og prikke har oppfylt EUs bestemmelser om bankgarantier, på samme måte som mange EU-land. Ingenting i direktivet støtter overvåkingsorganets konstruksjon, skriver økonomiminister Árni Páll Árnason i sitt 34 sider lange brev til ESA.

Toppmøtet Russland-EUs offisielle del begynner i Volga-byen Nizjnij Novgorod i dag. Lederne for Russland og Den europeiske union drøfter spørsmål om utvidelse av energisamarbeidet, utsikter over opphevelse av visa, reformer av verdensfinansinstitusjoner samt aktuelle internasjonale sikkerhetsproblemer. På pressekonferansen som vil finne sted etter slutten av arbeidsmøtet vil Russlands president Dmitrij Medvedev, leder for EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso og leder for ministerrådet Herman van Rompuy fortelle om møtets resultater.

Industrien og ESA får det som de vil: Petroleumslovens bestemmelse om statlig styring med hvor anlegg skal ligge, blir svekket. De omstridte endringene i petroleumsloven vil kjapt og greit vil bli kjørt gjennom i Stortinget. Det vil skje med støtte fra industrien og juridisk ekspertise - men i strid med ønsker fra Nord-Norge, Sogn og Fjordane og Nei til EU. Det kom fram i en åpen høring i Stortingets energi- og miljøkomité tirsdag ettermiddag. Saken det dreier seg om, er at regjeringen med Senterpartiets olje- og energiminister Ola Borten Moe i spissen ønsker å svekke bestemmelsene om at staten kan lokalisere landbaserte anlegg ut fra distriktspolitiske hensyn. Dette fordi EFTAs overvåkingsorgan ESA har tatt opp med Norge at dagens bestemmelser er i strid med EU-reglene om at selskaper fritt skal få etablere seg hvor de vil. Borten Moe og forgjengeren Terje Riis-Johansen drev prosessen bak lukkede dører og uten vanlig høring. Aftenposten avslørte imidlertid hemmeligholdet, og stortingskomiteen stelte i stand en ettermiddags høring. Vi beklager at man har lagt seg flat for ESAs vurderinger og ikke har sendt ut saka på høring. Det sa Knut Werner Hansen, fylkesråd for plan og næring i Troms, i høringen og anklaget: Vi er opptatt av at petroleumsloven og andre rammebetingelser må være innrettet for å ivareta lokale og regionale ringvirkninger. Lovendringen veklegger overnasjonale hensyn. Ifølge Hansen er lovendringen i strid med signalene fra regjeringen om nordområdesatsinga. Fylkesråden fra Troms oppfordrer Stortinget til å utsette behandlingen av lovendringen. Det arbeides med en ny stortingsmelding om petroleumspolitikken. Vi syns man skal gå gjennom politikken før man klabber til med lovendring. Diskutér politikk først og lov etterpå, ikke omvendt. Vi mener derfor at en endring må diskuteres først etter petroleumsmeldingen, sa han. Også lobbyorganisasjonen for næringslivet i Lofoten og Vesterålen, som kjemper for oljeutbygging i deres farvann, LoVePetro, er redd svekkelsen av loven svekker argumentet for boring i det omstridte området. Man vil ikke godta i Nord-Norge at noen kun får ta ressursene, mens arbeidsplassene blir lagt til andre steder.

Peter Ørebech i Troms Senterparti åtvarar sterkt mot endringane i petroleumslova. Han meiner partiet overkøyrer eige partiprogram. Endringane er svært alvorlege, fordi vi fullt ut vert prisgitt rettshavarane, seier rettsforskar og stortingsvara Peter Ørebech (Sp). Han meiner det er ei fattig trøst at OED kan halde fram med si ikkje-intervensjonslinje. Departementet vil vere handlingslamma. Dersom det skulle vise seg at politisk styring vert nødvendig, vil lovendringa føre til at det ikkje er mogleg. Skal ein ikkje ha politisk styring, treng vi ikkje ha politiske val heller, seier Ørebech. Han er frustrert over at regjeringa og eige parti bagatelliserer lovendringa. Ørebech viser til at Sp i partiprogrammet for nordområdesatsinga seier at utbygging av basar og hovudkvarter skal skje nordpå. Det er programfesta. Korleis er det mogleg å gå på akkord med det? Det er ikkje politisk klokskap å kaste vrak på prinsippa partiet har brukt mykje på å byggje opp, seier Ørebech. Rettsforskaren har forfatta eit juridisk notat til eige parti, etter at Senterpartiet sirkulerte ei pressemelding om lovendringa til eigne tillitsvalde før helga. Eg er ikkje samd med statsråden i at lovendringa ikkje medfører ei realitetsendring. I pressemeldinga til dei tillitsvalde gjekk det fram at vi framleis vil ha full politisk kontroll på at hovudkontoret skal vere i Noreg, men at vi ikkje kan styre kvar i Noreg. Det er feil! seier Ørebech. Etter å ha lest lova slår han fast at avgjerda om hovudkvarter vil verte avgjort i styrerommet til rettshavar. Ørebech ser heller ikkje i lovteksten at eit hovudkvarter må lokaliserast i EØS-området. Lovendringa vil vere eit resultat av EØS-avtalen, som ikkje gjeld til dømes i Russland. Slik lova er laga vil selskap i desse landa nyte godt av den same, milde handsaminga frå norske myndigheiter. Han meiner dette er særskild aktuelt ved oljeaktivitet i Barentshavet. Statoil kan til dømes ønskje å ha hovudkvarter i Murmansk. Det vil vere like lett som å drive frå Kirkenes, seier Ørebech.

2011-06-05 Av: Tore Ruud Stand på Nordkjosmessa .

. I helga ble Nordkjosmessa arrangert, og tradisjonen tro hadde Balsfjord Nei til EU stand der. Det har også blitt en tradisjon at Troms Nei til EU legger et av sine styremøter til Nordkjosbotn under messa, og at man deltar på standen etter styremøtet. På bildet er fylkesstyret, regionsekretæren og representanter for lokallaget samlet foran standteltet. Den nyanskaffede rullegardinplakaten i bakgrunnen måtte forøvrig tjores fast for ikke å blåse vekk i den kraftige vinden.

Regjeringen har de siste årene latt være å bruke lovhjemmelen den har til å kreve fullverdige driftsorganisasjoner i Nord-Norge for felt som bygges ut på nordnorsk sokkel. Hittil har Nord-Norge bare fått én delvis fullverdig driftsorganisasjon. Etter hard dragkamp måtte Statoil bøye av for et vedtak i Stortinget om å drifte Norne fra Harstad, ikke Stjørdal, som selskapet ønsket. Mindre deler av Snøhvit-driften håndteres også herfra, men det er fra Trondheimsområdet den nordlige aktiviteten i realiteten styres. Bak olje– og energimistrenes tilbakeholdenhet med å styre etableringer nordpå, har det ligget et sterkt press fra Brüssel om at Norge må dempe distriktsprofilen i oljeloven betraktelig. Regjeringen har i største hemmelighet sendt et forslag til Stortinget om nettopp det. Blant kravene som skal fjernes fra petroleumsloven er vilkåret om at "petroleumsvirksomheten skal drives fra base i Norge". En annen endring er at det ikke lenger kreves at oljeselskapenes Norge-kontorer skal være i stand til "selvstendig å lede petroleumsvirksomheten". Dette er en ytterst pinlig sak for Senterpartiet. For partiets statsråder i olje– og energidepartementet har i et par år holdt hemmelig dette presset fra EU om å endre petroleumsloven fordi den angivelig bryter med EØS-avtalen. Bakgrunnen for hemmeligholdet, både overfor Stortinget og offentligheten, er at Terje Riis-Johansen og etterfølgeren Ola Borten Moe har ønsket å unngå en politisk vanskelig debatt. Aftenposten avslørte saken i går og har nok helt rett i sin antakelse om at det er den forestående oljeutbyggingen i nord som har fått senterpartistene til å frykte omtale. Senterpartiet og SV har svelget kameler i oljepolitikken, men har gitt inntrykk av at ulempene i noen grad kan kompenseres med store ringvirkninger på land. Kravet fra EU, som regjeringen nå vil bøye seg for, slår i betydelig grad beina under denne retorikken. Saken var på bordet i Stortingets energi– og miljøkomité i går, og den skal endelig behandles i Stortinget senere. Hovedsaken er å ta ut av loven retten regjeringen har til å drive distriktspolitikk i oljenæringen. Her i landsdelen må vi i så fall se enda lenger etter noen viktige ringvirkninger på land av oljen og gassen utenfor kysten. Det er tid for et oljeopprør.

Ola Borten Moes forsøk på å få gjennom ny petroleumslov uten for mye bråk, strandet. Nå blir det åpen høring. Stortingets energi- og miljøkomité besluttet tirsdag at det skal avholdes en åpen høring om det omstridte forslaget til ny petroleumslov som er fremmet av regjeringen. Den skal finne sted neste tirsdag. Det oppsto sterke reaksjoner da Aftenposten i dag avslørte at olje- og energiministeren har prøvd å dekke over at regjeringen av hensyn til EØS-overvåkingsorganet ESA, har fjernet viktige distriktskrav fra lovforslaget.

Regjeringa vil fjerne kravet i petroleumslova om at oljeverksemd på norsk sokkel skal leiast frå eller ha base i Noreg. Det har skapt reaksjonar. Førre veke varsla Dagfinn Høybråten frå Stortinget at KrF vil ha endringane i petroleumslova ut på høyring. I helga vedtok Nei til EU å støtte kravet frå KrF. Det same gjer dei tre fylkeskommunane i nord. I eit brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget ber Nordland fylkeskommune om at lovendringane vert utsette i påvente av grundige utgreiingar og til endringane har vore på høyring. Forslaget som er til handsaming reiser prinsipielle spørsmål rundt ringverknadspolitikken for olje- og gassektoren. Saka burde difor ha vore sendt på høyring, heiter det i brevet, som er signert fylkesråd Arve Knutsen for næring og regional utvikling i Nordland. Eit liknande krav vart før helga fremja frå Troms fylkeskommune, og er også under utarbeiding i Finnmark fylkeskommune. Vi stiller oss spørjande til prosessen, og at det vert gjort slike endringar utan høyring, seier petroleums- og energirådgivar Jakob Nilsen Øien i Finnmark fylkeskommune. Endringsforslaga frå regjeringa har kome til etter innspel frå EFTAs overvakingsorgan ESA, som har vurdert den gjeldande petroleumslova i opp mot EØS-avtalen. ESA meiner lova vert praktisert i tråd med EØS-avtalen, men at lovteksten diskriminerer ut frå nasjonalitet og må endrast. ESA tok formelt kontakt med Noreg om denne saka i desember 2009, og har sidan vore i dialog med norske styresmakter. Det er eit komplekst spørsmål og vi har forståing for at Noreg har trengt tid for å utforme eit nytt regelverk, seier informasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i ESA. Troms fylkeskommune har ikkje mykje til overs for å bøye seg for ESA utan debatt. Vi syner til at «høyring» er eit sentralt fundament for det norske demokratiet. Vi orsakar difor at ein i arbeidet med proposisjonen har lagt seg flat for vurderingane til ESA og ut frå dette ikkje har funne grunnlag for høyring, skriv fylkesråd for plan og næring i Troms, Knut Werner Hansen, til energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

EU-domstolen behandler i disse dager hvilke skatteregler som skal gjelde når to finske selskaper utveksler aksjer med et aksjeselskap de eier i Norge. Utfallet kan bli kontroversielt. Og nå reagerer den norske regjeringen, med Finansdepartementet i spissen, for å forhindre at EU tiltar seg myndighet i norsk skattepolitikk. Regjeringen har sendt en uttalelse til EU-domstolen i Luxembourg, fordi utfallet der potensielt kan påvirke Norges mulighet til å beskatte selskaper som foretar sammenslåing eller overføring av aksjer over landegrensene. I brevet understreker regjeringen at Norge som ikke-medlem i EU, har en helt annen frihet til å utforme egen skattelovgivning, enn det EU-medlemsland har, selv om vi er med i EØS-avtalen. Budskapet er med andre ord det stikk motsatte av det som har vært fremmet i norsk Europa-debatt, at Norge gjennom EØS-avtalen må overta «alle» EUs lover. Utgangspunktet for saken er to anonymiserte finske aksjeselskaper som overfører aksjer til og fra et aksjeselskap de eier i Norge. Finsk høyesterett ber EU-domstolen uttale seg om hvordan EUs traktat, direktiver og forordninger bør tolkes i forhold til skattlegging. I brevet fra Regjeringsadvokaten og Utenriksdepartementet til EU-domstolen, understreker regjeringen at Norge blant annet ikke er underlagt EUs direktiver om skattevirkninger av fusjoner eller informasjonsutveksling. I utgangspunktet er skattespørsmål et nasjonalt anliggende også i EU. Men skritt for skritt har det utviklet seg harmonisering av mye lovgivning på skatt og moms. Denne harmoniseringen av skattelovgivning i EU er ikke en del av EØS-avtalen. I den aktuelle saken påpeker Norge at EU-reglene og EØS-reglene seg bygger på et direktiv som gjelder skatteplikt ved fusjoner og andre sammenslåinger over landegrensene, som gjør at den type transaksjoner saken dreier seg om her, ikke er skattepliktige i EU. Dette direktivet gjelder ikke for Norge. Budskapet er at Norge innenfor EØS-avtalen har noe større frihet til å fastlegge skatt på transaksjoner over landegrensene, potensielt skatte hardere, enn EU-medlemsland har.

EU var innstilt på å sette i gang prosessen om Norges nei til postdirektivet umiddelbart, skriver Dagens Næringsliv. Det ville i tilfelle ha vært helt i tråd med Ap-landsmøtet, som stemte ned et forslag om å forhandle med EU før man eventuelt la ned veto. Dagens Næringsliv skriver at da mandagens EØS-toppmøte var ferdig, var forståelsen at vetoprosessen skulle igangsettes allerede 1. juli. EU var klar for det, og regnet med at det var det Norge ønsket. I uformelle samtaler etterpå ble partene imidlertid enige om at det likevel skulle være uformelle drøftelser først. Til sitt forsvar har Jonas Gahr Støre sagt at han i møter med EU er Norges utenriksminister og representerer regjeringens politikk. Han framfører ikke tekster fra et landsmøtevedtak. Men det er en argumentasjon på svært tynn is, ettersom Aps regjeringspartnere, SV og Sp, hele tida har gått inn for et veto. Når Ap vedtar det samme - og eksplisitt avviser forhandlingslinja - burde saken være klar. Nå skapes det likevel et inntrykk av at Ap vil kompromisse bort landsmøtevedtaket ved å forhandle om en løsning, som for eksempel kan ende med lik porto over hele landet, mot at staten må betale for det i form av subsidier. Det var nettopp en type løsning Ap-landsmøtet avviste, og som SV og Sp er imot. Støre og andre toppolitikere i Ap bør tenke seg grundig om før de forhandler bort landsmøtevedtaket. Hvis Ap-toppen mener Norges interesser på en eller annen måte vil lide som følge av et veto, så får de heller bite det i seg. Opinionen som har presset fram et veto får eventuelt erfare det på vanlig demokratisk måte etterpå. Det politiske livet er i dag full av saker der både folkemeningen og partiviljen druknes i administrative «kompromisser», som bidrar til å pakke inn og omforme den demokratiske viljen i tråd med styringselitens målsetninger. Vi tror folk flest, ikke minst sliterne på grunnplanet i partiene, er møkk lei av disse «prosessene» - de tærer på tilliten, både til politikerne og politikken. Så om det skulle skorte på andre grunner, så bør det legges ned veto alene av hensyn til demokratiet og tilliten til politikerne.

De to siste ukene har tre arktiske begivenheter underbygget tesen om at Arktis i større grad er preget av utfordrende samarbeid enn av konflikt. Den 12. mai ble en lenge ventet avtale om søk og redning i Arktis undertegnet. 17. mai ble den norsk-russiske militærøvelsen Pomor avsluttet, og tidligere i uken lekket nyheten om at danskene kommer til å gjøre krav på kontinentalsokkelen rundet Nordpolen. Dette betyr ikke nødvendigvis at de arktiske områdene vil bli gjenstand for en massiv utbygging innenfor olje- og gassektoren eller at Nordøstpassasjen vil bli en konkurransedyktig internasjonal transportkorridor med det første, men statene som omkranser Arktis synes å ha etablert en felles forståelse om at man bør følge de samme spillereglene. Dette betyr ikke at det kun er fred og fordragelighet i nord, men arktiske spørsmål blir i stor utstrekning behandlet innenfor stabile internasjonale rammer for samarbeid. De arktiske statene har funnet sammen rundt felles interesser og utfordringer. Det skal Norge være glad for.

Slik forskriftene framstår i dag, er det et generelt forbud mot å kjøre vannscooter i Norge, med mindre kommunen har åpnet for dette. Sverige har samme forbud som Norge og har kjørt sak for EU-domstolen, og tapt. Mens det avventes en dom fra EFTA-domstolen er vannscooterforbudet uoversiktlig. Kjører du en vannscooter produsert utenfor EØS-området, vil du umiddelbart få bot for å kjøre vannscooter. Men det stiller seg annerledes om vannscooteren er helt eller delvis produsert innenfor EØS. Da må den som blir tatt for vannscooterkjøring vente på en dom i EFTA. I et brev fra Riksadvokat Tor-Aksel Busch som er sendt til samtlige politimestere, blir politiet pålagt å etterforske forholdet fullt ut, også om vannscooteren er produsert helt eller delvis i et EØS-land. Men påtaleavgjørelse skal utstå til det foreligger nødvendig avklaring av rettstilstanden.

Opp mot 500 millioner mennesker har nå muligheten til å oppnå rett til norske velferdsgoder. En dags arbeid i Norge er nok. Det må norske politikere ta inn over seg, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret. Han har sittet i det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget som har undersøkt hvordan den norske velferdsmodellen påvirkes av inn- og utvandring. Kortversjonen er at norske velferdsordninger er under press. Rask opptjening av velferdsgoder og eksportmuligheter for arbeidsinnvandrere fra EØS-land øker presset på enkelte ordninger. Røed påpeker at Norges velferdsordninger må redesignes og gjøres robust nok til å takle at folk kan flytte fritt i Europa. Svaret er ifølge utvalget ikke å stenge grensene, men å vri systemet fra kontantoverføringer til tjenester og deltakelse. Fordi norske stønader er fastsatt i forhold til norske priser og lønninger, gir det svært god kjøpekraft i andre land: En norsk kontantstøtte tilsvarer en halv årslønn i Polen. En norsk minstepensjon tilsvarer nesten to årslønner i Polen. Dermed vil arbeidsinnvandrere kunne strekke seg langt for beskyttelse av det norske sikkerhetsnettet. Selv om de reduserer lønnen kraftig, vil de fortsatt tjene mer enn i hjemlandet. Det betyr at de har insentiver for å godta svært lav lønn i Norge. Selv om de ikke får noe lønn i det hele tatt, vil det være økonomisk gunstig, fordi de sikres kontantstøtte og overføringer til barna i hjemlandet. Det kan gi opphav til sosial dumping, advarer Røed. Det er bekymringsfullt, supplerer leder av utvalget, professor Grete Brochmann. Utvalget ber partene i arbeidslivet forberede seg på mer sosial dumping. Allmenngjøring av tariffavtaler, det vil si fast minstelønn til alle i en bransje, skisseres som et utvidet tiltak. Skulle ikke det virke, ber utvalget partene i arbeidslivet vurdere nasjonal eller bransjemessig minstelønn.

EFTAs overvåkingsorgan ESA stevner Norge for EFTA-domstolen på grunn av restriksjonene på både eierskap og stemmerettigheter for børsforetak og verdipapirregistre. ESA mener at den norske verdipapirhandelloven, som har et generelt forbud mot eierskap over 20 prosent innen børsforetak og verdipapirregistre, setter urettmessige begrensninger i friheten til å investere. Verdipapirregisterloven har begrensninger i stemmerettighetene ved aksjonærmøter, noe ESA mener begrenser retten til å delta i en effektiv måte i styringen av selskapene. Etter ESAs mening er de derfor i strid med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for kapital og etableringsfrihet. «EØS-reglene hindrer ikke at velfungerende og åpne finansmarkeder er i offentlighetens interesser, men et generelt forbud mot eierskap over 20 prosent går ut over hva som er nødvendig», sier ESAs president Per Sanderud i en pressemelding. Norge ble i desember i fjor bedt om å endre lovene i tråd med EØS-regelverket innen to måneder. «Siden Norge ikke har rettet seg etter den grunngitte uttalelsen, har ESA bestemt seg for å ta Norge til EFTA-domstolen», heter det i pressemeldingen.

Arktisk Råds ministermøte åpnet ikke døren for EU som permanent observatør. Neste mulighet for EU vil være i Nord-Sverige våren 2013. Dette er andre gang søknaden fra EU-kommisjonen blir avslått av de faste medlemmene av Arktisk Råd. Siden møtet i 2009 har medlemsland som Norge, Sverige, Island og USA åpnet for flere permanente observatører, som Kina, Japan, India, Italia og EU. Det er velkjent at det er Russland og Canada som er i mot å åpne døren til Arktisk råd for EU. Finland er det medlemmet av Arktisk Råd som mest aktivt arbeder for å inkludere EU. Landet arbeider for tiden med å få EUs arktiske informasjonskontor lokalisert til Rovaniemi i finsk Lappland, byen der det første initiativet til å etablere et sirkumpolart råd ble tatt på begynnelsen av 90-tallet. EU-kommisjonen selv har ikke gitt noen offisielle uttalelser etter Nuuk-møtet, men et annet EU-land, Frankrike, har kommet med sterke reaksjoner på utsettelsen av blant annet EU som permanent observatør. Arktisk Råd ønsker ikke å oppmuntre til debatt, sier den franske delegaten Michel Rocard i et brev sitert av EUobserver. Han fortsetter: Den uuttalte forutsetningen er at det som skjer i Arktis, er det tilstrekkelig at hver enkelt kyststat tar hånd om alene, men totalansvaret ... kan jeg absolutt ikke annonsere her ut fra det synet, skrev Rocard. Spørsmålet om EUs observatørstatus vil være en av de mest utfordrende temaer for Sverige å takle mens landet har formannskapet i de kommende to årene. Neste ministermøte i Arktisk råd vil være i Nord-Sverige våren 2013. Hvis Sverige ikke klarer å finne en konsensusløsning blant de åtte arktiske landene før dette, vil EUs mulighet for varig observatørstatus være i enda større fare, ettersom Canada tar over formannskapet etter Sverige.

Vetoet mot EUs postdirektiv må være i havn innen valget i 2013, sier Odd Christian Øverland. Postkom-leder og Ap-medlem Odd Christian Øverland advarer utenriksminister Jonas Gahr Støre kraftig mot å trenere vetoet mot EUs postdirektiv. Det vil bli veldig ubehagelig for partiledelsen i Ap om den kommer til landsmøtet om to år og sier at man ikke fikk effektuert dette. Det er noe man vil reagere veldig kraftig på internt i Ap, sier han. Jonas Gahr Støre deltok i går på møte i EØS-rådet i Brussel, der han informerte om «norsk holdning» til direktivet. Utenriksministeren sier han vil lytte til Ap-landsmøtets vedtak om å legge ned veto mot direktivet, men at han samtidig er forpliktet til å forhandle med EU om en løsning på tvisten. Støre viser til at elleve EU-land har utsatt implementeringen til 2013, og at Norge har «god tid på seg». Støres tilbakelente holdning har fått flere direktivmotstandere til å frykte at saken kan bli trenert til etter valget i 2013. Øverland, som representerer de ansatte i Posten, sier det vil få dramatiske konsekvenser for Støres framtid i Ap om han ikke følger vedtaket fra vårens landsmøte. Han er en av toppene i et parti der to tredeler av landsmøtedelegatene gikk inn for å bruke reservasjonsretten. Hvis han ikke retter seg etter det, eller direkte motarbeider det, vil det få dramatiske konsekvenser for han. En ting er selvfølgelig muligheter for å bli gjenvalgt, men det er vel så viktig at han da vil miste all tillit i partiet, sier Øverland, som mener Støres oppgave er enkel: Utenriksministerens oppgave er å vise at EØS-avtalens reservasjonsrett er reell. Alle andre utfall av denne saken vil bare forsterke kritikken av EU og deler av EØS.

EU inviterte Norge til en dialog om postdirektivet da Jonas Gahr Støre orienterte om Norges historiske nei til direktivet. Reaksjonen fra EU-siden var at de noterte seg den norske holdningen. Og de inviterte Norge til en dialog om de problemene Norge ser ved direktivet, sa utenriksminister Støre etter møtet i det halvårlige EØS-rådet mandag ettermiddag. Dette er en invitasjon vi svarer positivt på. Så får vi finne et tidspunkt å sette oss ned med EU-siden, og det er naturlig at vi får til et slikt møte på denne siden av sommeren, sier utenriksministeren videre. Dette betyr at den såkalte 102-prosedyren i EØS-avtalen ikke blir iverksatt med det første. Vi er ikke glade for at prinsippet om like regler for alle i det indre markedet ikke blir respektert. Men vi vil sette oss ned og diskutere for å se om vi finner fram til en løsning, sier en kilde i Kommisjonen til NTB. Det er Kommisjonen som må iverksette en såkalt 102-prosedyre, som betyr at stoppeklokka og nedtellingen starter. Det vil skje i et møte i EØS-komiteen der partene møtes på ambassadørnivå. Partene har da i første omgang seks måneder på seg til å finne en løsning. Klarer de ikke det, vil den berørte delen av EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft etter ytterligere seks måneder. På spørsmål om EU under møtet var kritiske til at Norge for første gang varsler at de vil reservere seg mot et direktiv, svarer utenriksminister Jonas Gahr Støre: Jeg opplevde at de forholdt seg veldig formelt. Det var en kort oppsummering av hva som var hensikten med direktivet, men ikke noe polemikk om det jeg hadde sagt om norske holdninger, sier Støre til NTB. Støre peker videre på at dette er en sak som vekker mye oppmerksomhet i Norge, men at det ikke er en sensasjonell sak i EU.

EU satte norske Arena til å utrede demokratiet i Unionen. Fem år og 120 forskere senere er dommen klar. Den europeiske union fungerer ikke demokratisk. Hvis du sier EU er en internasjonal organisasjon, så er det et demokratisk overskudd sammenliknet med andre, sier professor John Erik Fossum og legger til: Sammenliknet med en stat, er EU-demokratiet svakere. Kommisjonen er ikke på samme måte underlagt de folkevalgte. Det er ikke en kobling mellom europeiske valg og Kommisjonen. Noen av funnene som de mange rapportene og bøkene som har sprunget ut av prosjektet, tyder imidlertid lite på overskudd av demokrati. Her er et utdrag av konklusjoner:

• Europeisk post-nasjonalt demokrati forblir en urealisert mulighet.
  
• EUs nye Lisboa-traktat har økt usikkerheten og tvetydigheten rundt EUs konstitusjonelle karakter.
  
• EU-parllamentarikerenes oppførsel innvirker lite på deres muligheter til å bli gjenvalgt. Men kvaliteten på debattene i EU-parlamentet er like god som i de nasjonale.
  
• De representantive ordningene i EU er så innviklede at det skaper problemer for folkelig kontroll.
  
• I kjønnsperspektiv har økt medinnflytelse for EU-parlamentet bedret beslutningsprosessene. Men ministerrådet fungerer ikke like bra og virkningen blir ofte overkjørt av næringslivs-lobby.
  
• I utenrikspolitikken har et Brussel-basert maskineri oppstått. Det er blitt vanskelig å skjelne om det er nasjonale eller EU-myndigheter som utformer utenrikspolitikken. Det skaper problemer for demokratisk kontroll.
  
• EU-domstolen har gjennom sine dommer tiltatt seg stadig mer innflytelse på å utforme EUs politikk til beste for multinasjonale private interesser.

Bostyret for den nedlagte islandske banken Landsbanki presenterte i går en oppdatert verdivurdering av boets aktiva, som viser at et sted mellom 94 og 99 prosent av de prioriterte fordringene vil bli dekket. I så fall kan det unngås at Icesave blir brakt for retten. Hvis regjeringen kan påvise at de enten vil betale Icesave-kravet eller forhandle med de britiske og nederlandske regjeringene vil vi ikke bringe saken inn for EFTA-domstolen, sier Per Sanderud, president i EFTAs overvåkningsorgan ESA. Evalueringen omfatter ikke den estimerte verdien av Landsbankis 67 prosents andel i den britiske supermarkedkjeden Iceland Foods, som er bankens største aktivum. Aksjeposten er i salgsprosess, og det er sannsynlig at den vil bli solgt før utgangen av dette året. Britiske medier har uttalt at aksjen er verdt så mye som 2 milliarder pund eller 370 milliarder islandske kroner. Etter at Icesave-loven ble avvist i en folkeavstemning i april var det en mulighet for at saken skulle ende opp i EFTA-domstolen. Islands minister for økonomiske saker Árni Páll Árnason sendt et brev til ESA i begynnelsen av mai om at det ser ut som om Landsbanki-konkursboet vil kunne dekke det storparten av kravet. ESA vurderer nå brevet, og Sanderud sier han forventer at det vil bli besvart innen utgangen av juni.

På et digert jorde i Västra Götaland ruller bonde Lennart Lundgren fram og tilbake, fram og tilbake med sin svære potetsettemaskin. Støvskyen står i vårsola. Men potetene som automatisk trykkes ned i jorda, er ikke som andre poteter. De er genmodifiserte. Amflora, som poteten til det multinasjonale kjemikalieselskapet BASF heter, er blant annet tilført et gen som gir motstandsdyktighet mot en av verdens viktigste medisiner - antibiotika. Det er ingen som helst forskjell på å dyrke genmodifiserte (GMO) poteter, og andre poteter, forsikrer bonde Lundgren. Bortsett fra at det er mye mer papirarbeid, da, med søknader og dokumentasjon, legger han til. Poteten er utviklet av BASFs svenske datterselskap Plant Science Sweden, og administrerende direktør Kristofer Vamling og hans medarbeider Andreas Mårtensson har møtt opp for å assistere bonden. Ja, fra BASFs hovedkvarter i Tyskland har også visepresident Anne van Gastel møtt opp til den vesle svenske bygda Skallmeja. Han vil overvære at selskapets gryende potethåp settes i jorda kommersielt for andre år på rad. Noe sånt er foreløpig utenkelig i Norge på grunn av en meget restriktiv lovgivning i spørsmålet om dyrking av genmodifiserte planter. Også i EU er GMO-dyrking svært omstridt. Men der ble Amflora-poteten godkjent i fjor. 12. mai anbefalte Direktoratet for Naturforvaltning (DN) at Norge ikke skal godkjenne Amflora. På grunn av EØS-avtalen må nemlig Norge ta stilling til alle godkjente GMO-planter i EU. Beslutninger om GMO er ett av de få områdene der Norge kan stille strengere krav enn EUs medlemsland. Ved hjelp av genteknologi er Amflora-poteten omgjort så den blir gunstigere å bruke som stivelse til produksjon av papir, sement og tekstiler. Og rester kan brukes til dyrefôr.

Statsminister Lars Løkke Rasmussen har meldt til EUs kommisjonsformann, José Manuel Barroso, at Danmark krever en rabatt på EUs budsjetter på sju milliarder danske kroner i unionens neste budsjetperiode, som går fra 2014 til 2020. Regeringen overveier alvorlig å regne pengene med i den 2020-planen, som etter fredagens tilbaketrekkingsreform fortsatt mangler et mindre milliardbeløp før regjeringen kan sette to streker under svaret, som skal skaffe økonomisk holdbarhet for 47 milliarder kroner. Danmark er en sterk og solidarisk EU-partner - og det vil vi fortsatt være - men vi kan selvfølgelig ikke bare betale for andre rike EU-lands rabatter, uttaler Løkke Rasmussen i en skriftlig kommentar. Hittil har den danske posisjonen vært å kreve at EUs rabattsystem til rike EU-land som Tyskland, Sverige, Østerrike og Nederland avskaffes. Men nå er kursen altså lagt om, så Danmark forlater rollen som flinkest i EU-klassen. Danmark har lenge arbeidet for at andre lands rabattordninger avskaffes, og i den ideelle verden ville det også være den beste løsningen. Men vi må erkjenne at rabattordninger gennom de siste EU-budsjetforhandlingene har utviklet seg til en allminnelig akseptert løsning, uttaler statsministeren. Dansk Folkeparti, som i denne uken skal forhandle videre om 2020-planen, oppfordrer regjeringen til alt nå å budsjettere med EU-rabatten i 2020-planen. Det vil jo understreke at det er penger som man forplikter seg til å få med hjem fra forhandlingene, sier Dansk Folkepartis gruppeformann, Kristian Thulesen Dahl.

Det faktum at USA sendte utenriksminister Hillary Rodham Clinton til Nuuk, Grønland, er en mulighet for Canada. USA ser på Arktis som et prioritert område for forsvar og for ressurser. Canada må gjøre det samme. Grønland har et flertall av inuitter - nedstammet fra Canada og Alaska. Samhørigheten med Danmark tilhører fortiden sett med grønlandske øyne. Danmark så Island bli en selvstendig republikk i 1944. Mens Canada og Danmark er allierte og venner, har vi et problem med det absurde teateret om Hans Ø og delelinjen mellom kanadiske og danske suveritetsinteresser. Danmark har gitt Grønland indre selvstyre, men håndterer fortsatt Grønlands utenrikspolitikk og forsvar. Hva slags utenrikspolitikk? Og hva slags forsvar? Hvis Grønland noen gang blir invadert av en fiende, ville USA og Canada, fra baser i Thule, Alert, og Resolute, være de først til å reagere. The North American Aerospace Command (Norad), der en canadisk offiser er nestkommanderende, ville føre an. Canada bør hevde vår geografiske og geopolitiske styrke ved å omfavne Grønland som en ny republikk hvor vi har sterke inuit-kulturelle relasjoner. Danskene har gitt god service til Grønland innenfor utdanning, helse og politisk ledelse, men en selvstendig republikk av Grønland er neste skritt, og Canada bør ønske velkommen en slik utvikling hos en beslektet nabo, som Island, trer inn i vår nordlige bevissthet.

I Grønlands hovedstad Nuuk har Arktisk Råd avsluttet sin møtesesjon. Utenriksministrene fra Danmark, Island, Canada, Norge, Russland, USA, Finland og Sverige deltok. Den russiske delegasjonen ble ledet av Sergei Lavrov. Det blir understreket i Nuuk-deklarasjonen som ble undertegnet på møtesesjonen at det er viktig å styrke Arktisk Råd for å reagere på raskt endrende omstendigheter herunder klimaendringer. Dessuten undertegnet deltakerne en avtale om samarbeid under letingsoperasjoner i luften og til havs samt om redningsaksjoner i Arktis.

EU-kommissær Cecilia Malmström truer Danmark med juridiske sanksjoner dersom Danmarks skjerping av grensekontrollen er i strid med EUs regelverk. EU-kommisjonen sa fredag at den langt fra er sikker på at danskenes innføring av en permanent kontroll ved grensene mot Sverige og Tyskland kan gjennomføres innenfor Schengen-avtalen om fri ferdsel innenfor EUs yttergrenser. I et brev til den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen skriver Kommisjonens president Jose Manuel Barroso at en første juridisk vurdering av saken «reiser alvorlig tvil om grensekontrollen er i tråd med Danmarks forpliktelser innunder europeisk og internasjonal lov». Barroso snakket fredag med Løkke Rasmussen på telefon, men det lyktes ikke den danske statsminister å berolige EU-kommisjonens leder. En talskvinne for Barroso sier at han vil oppfordre den danske regjeringen til å avstå fra planene om å skjerpe grensekontrollen. Den danske regjeringen overrasket alle da den torsdag kunngjorde beslutningen om økt kontroll ved grensene. Danmarks immigrasjonsminister har imidlertid forsikret om at det ikke er snakk om passkontroll, men kun økt tollkontroll.

Tromsø får det faste sekretariatet for Arktisk råd, det poltiske samarbeidsorganet for åtte arktiske land. Tromsø ble valgt enstemmig av de åtte utenriksministerne i Arktisk råd som har møte på Grønland. Både Tromsø og Reykjavik kjempet om det faste sekretariatet, som i første omgang får 10 ansatte. Det har vært knyttet stor spenning til valget av sted for det faste sekretariatet. De siste tre årene har det midlertidige sekretariatet vært etablert i Tromsø, med tre ansatte. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som deltar på konferansen i Nuuk, gleder seg over tildelingen. Dette er en stor og gledelig nyhet for Norge, og en fjær i hatten til den arktiske kunnskapsbyen Tromsø, sier han. Enkelte har ment at sekretariatet burde ligge i en hovedstad, men det er ikke avgjørende slik jeg ser det. Arktisk råd bør ha et sekretariat som ligger i Arktis. sier Støre. USA, Russland, Canada, Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island utgjør Arktisk råd, et organ som ifølge utenriksministeren er mer relevant enn noen sinne. Og under konferansen satte Støre mye inn på at Tromsø skulle vinne fram. Aktiviteten i Arktis øker på alle områder, ikke minst innen skipsfart, olje og gass. Dessuten er Arktis et utstillingsvindu for klimaendringer, sier Støre. Kunnskapen om det som skjer her, vil være avgjørende for å forstå hvordan klimaendringene skal håndteres globalt, sier Støre. Utenriksministrene fra de åtte landene ble også enige om å bedre redningssamarbeidet i Arktis gjennom en ny avtale om søk og redning. Samarbeidsavtalen omfatter også beredskap ved oljeulykker.

Ministrene skrev torsdag ved 16.45-tiden under på en historisk internasjonal avtale, den såkalte SAR-avtalen. Avtalen er den første juridisk bindende avtalen som Arktisk Råd har forpliktet seg til i rådets 15-årige historie. I avtalen forplikter landene seg til å hjelpe med redningsaksjoner og ettersøkningsaksjoner til havs i deres områder. Det var slett ikke sikkert at vi kunne vedta en slik avtale i de to årene jeg har vært leder, sa den danske utenriksministeren Lene Esprsen. Men det lykkes. Ikke minst fordi USA og Russland gjorde det vanskelige arbeidet, som jeg er ytterst takknemmelig for, sa Lene Espersen før hun gikk videre til åt overrekke formannskapet til Sverige.

Den franske delegasjonen er misfornøyd med at landet ikke får mer innflytelse i Arktisk Råd. Og den misnøyen deler de med flere andre land, deriblant Kina. Derfor overveier landet nå å handle utenom Arktisk Råd, når det skal agere i Arktis, sier Michel Rochard, som er landets ambassadør for polarområdene. I en uttalelse fra delegasjonen understreker han at Arktisk Råd etter hans oppfatning ikke ønsker noen form for debatt og at medlemslandene bruker rådet til å holde andre land ute av Arktis - selv om det er bruk for disse landenes - deriblant Frankrikes - ekspertviten. Rochard mener at det ikke bare skal være eierne av Arktis - altså medlemslandene i Arktisk Råd - som sikrer miljøet, men også områdets brukere. De land som vil begynne å seile mer og mer igennom området for eksempel. Hvis eierne av Arktis fortsetter å ignorere omverdenen, må vi brukere av Arktis finne et annet sted å drøfte våre interesser i Arktis, sier Rochard. Han fortsetter med å understreke at det ikke er et synspunkt som Frankrike er alene om. Kina har understreket det samme to-tre ganger, og minst en gang har de sagt det veldig bestemt. Derfor mener han at tiden nå er inne for å få alle potensielle brukere av Arktis til å bidra til å finansiere den infrastrukturen som vil bli nødvendig når området blir brukt mer - til gjengjeld for at brukerlandene også får være med og bestemme når retningslinjer for bruken skal besluttes.

En lang rekke land og organisasjoner banker på døra med håp om å få observatørstatus i Arktisk Råd. Og ett av målene under det danske formandskapet har netopp vært å lage noen klare kriterier for hvem som kan bli observatør. Dette arbeidet er nå ferdig. Av arbeidsrapporten framgår det at framtidige observatører skal bidra økonomisk til arbeidet i rådet. Det er ikke satt noe bestemt beløp, men politisk og økonomisk vilje går igjen i de litt vage formuleringene. Det kreves samtidig av observatørerne at de skal ha vist interesse gennom partnerskap med arktiske land og organisasjoner, liksom de skal anerkjenne medlemslandenes suverenitet samt internasjonal lovgivning. Blandt de organisasjoner som banker på, men endnå ikke har fått en observatørplass, er Greenpeace, som søkte om observatørstatus alt i 2009. Også store aktører som Kina og EU blir fortsatt holdt ute i kulden.

Ordningen med loddtrekning i turnustjenesten har bidratt til god legefordeling, så nå gjelder det å finne nye virkemidler for å oppnå dette, sa leder i Allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen i sin tale på foreningens landsrådsmøte i dag. Vi har i flere år sett en utvikling med stadig økende tilmelding til norsk turnustjeneste. Dette skyldes i hovedsak at norske myndigheter tolker EU/EØS-regler slik at det forplikter oss til å gi alle nyutdannede leger i hele EU/EØS-området lik tilgang til norsk turnustjeneste, uavhengig av om de trenger tjenesten for å oppnå autorisasjon eller ei, innledet han. Han viste til at Helsedirektoratet har foreslått å øke ventetiden på å komme i gang med turnus, foreløpig til 18 måneder. Dette karakteriserte han som uakseptabelt. Jeg finner grunn til å undres over hva det vil kunne medføre av tapt motivasjon hos nyutdannede cand.med, og hva et slikt avbrudd kan bety for deres framtidige kvalifikasjoner som leger. Og hvis de får seg legejobb i stillinger de før turnustjenesten ikke er kvalifisert for, hvor forsvarlig er det? spurte han retorisk. Sentralstyret har nå vurdert situasjonen slik at kapasitetsproblemene ikke lar seg løse innenfor et system med fortsatt loddtrekning. Jeg støtter denne vurderingen, men ser samtidig at vi med dette mister et viktig virkemiddel som har bidratt til god legefordeling. Vi må derfor finne nye virkemidler. Fordeling av plassene etter søknad vil i seg selv ikke løse dette, poengterte han.

Danske offentlige innkjøpere bruker ca. 250 arbeidstimer på en typisk anskaffelsesprosess etter EU-reglene, dvs. over EU/EØS-terskelverdiene. De kunngjør i EUs lysingsblad og TED-basen på nett, men resultatet av innsatsen blir magert: Det er sjelden det kommer forespørsler fra utlandet og bare litt over en av ti har de siste fem årene gjort kontrakt med en leverandør fra et annet EU-land. Dette fremgår av resultatene fra en fersk undersøkelse i regi av Momentum. Momentum er nyhetsbrevet til Kommunernes Landsforening (KL), som er søsterorganisasjon til KS. I månedsskiftet mars-april foretok nyhetsbrevet en internettbasert spørreundersøkelse der innkjøpsansvarlige i 98 kommuner og fem regioner var med. Svarprosenten var 67. Hele 94 prosent av de som svarte, gav uttrykk for at EUs innkjøpsregler er byråkratiske og krever mye administrative ressurser. En gjennomsnittlig kommune bruker, ifølge undersøkelsen, ca. 250 arbeidstimer på hele prosessen i et typisk EU-anskaffelse – det vil si en anskaffelse til en verdi over EU/EØS-terskelverdiene. Samtidig er det bare 13 prosent som en gang i mellom i de fem siste årene har skrevet kontrakt med en leverandør fra et annet EU-land. Bare sjelden kommer en forespørsel fra en leverandør fra utlandet, og tre av fire kommuner og regioner har ikke mottatt et eneste konkret tilbud fra en leverandør i et annet EU-land de fem siste årene. Den administrative byrden blir ikke mindre av at forbigåtte leverandører benytter seg av sin adgang til å klage, skriver KLs nyhetsbrev. Klageantallet i 2010 er nær seks ganger så høyt som i 2004 – fra 31 klager til Klagenævnet for Udbud til 182 i fjor. Av kommentarer til den store økningen i antallet klager framgår det at det går med svært mye ressurser dels til å håndtere klagesakene, dels til å sikre seg at alle juridiske formaliteter er på plass.

Rentetrykket mot gjeldstyngede Hellas økte mandag morgen etter at eurogruppens leder før helgen varslet at kriselånet til landet må økes. Rentenivået gjenspeiler hvor mye tillit internasjonale finansmarkeder har til gresk økonomi. En annen grunn til at rentene på greske statsobligasjoner øker, er at finansminister Giorgos Papakonstantinou har varslet at landet har gitt opp ambisjonene om å ta opp lån på det private finansmarkedet neste år. Dermed vil Hellas etter alt å dømme trenge større lån med lengre nedbetalingstid fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Den tyske avisen Die Welt skriver mandag at betingelsene på Hellas’ kriselån er for harde og at de må bli lettere hvis den økonomiske utviklingen i landet skal snu. Grekerne har lenge bedt om lavere renter på lånet, og de ønsker også lengre tid på seg til å oppfylle EUs krav om et budsjettunderskudd på maksimum 3 prosent av BNP. I dag er det meningen at Hellas skal nå målet innen 2014, mens den greske regjeringen ber om at fristen utsettes med to år. Greske politikere og fagbevegelse har lenge hevdet at betingelsene i kriselånet er for tøffe til at landet vil greie å snu utviklingen og skape økonomisk vekst, noe som er helt nødvendig for å kunne sikre en bærekraftig økonomi. Også den britiske finansministeren George Osborne sa i helgen at Hellas kan komme til å trenge mer hjelp, men han understreket at Storbritannia ikke har noe å bidra med. Det har også vært spekulert på om Hellas vil bli nødt til å trekke seg fra eurosamarbeidet.

Organiserte kriminelle nettverk vil utnytte en innlemmelse av Romania og Bulgaria i Schengen, fastslår en Europol-rapport. Hvis Frankrike, Tyskland og andre motstandere av Romania og Bulgarias Schengen-medlemskap ønsker argumenter, kan de hente dem i en ny rapport fra EUs politisamarbeid, Europol. Rapporten slår fast at det passløse Europa via Schengen-samarbeidet er en kjempemulighet for de grenseoverskridende kriminelle, som ifølge rapporten arbeider med å utvide sine interesser til hele EU, og som antas å ville utnytte de muligheter som oppstår dersom Bulgaria og Romania innlemmes i Schengen-sonen. Samtidig vil mulige visumfritak til en rekke land på Balkan, Ukraina og Moldova gjøre livet lettere for de kriminelle, fastslås det. Liksom Schengen gjør det mulig for lovlydige EU-borgere å reise fritt, er det også en fordel for de kriminelle innenfor en lang rekke aktiviteter, framgår det. Rapporten er en analyse av de kriminelle organisasjonenes aktivitet i de siste to år. Den beskriver hvordan de kriminelle organisasjonene har spredt sine aktiviteter, og at grupperingene i langt høyere grad enn tidligere samarbeider med hverandre. De kriminelles mobilitet er større, og byttehandel er blitt mer udbredt, eksempelvis i utvekslingen av heroin og kokain. Europol peker på gangstere fra Litauen og albansktalende grupperinger fra Balkan som de sterkeste og best organiserte spillere i europeisk kriminalitet. De har systematisert kriminaliteten og spredt seg over en lang rekke områder. Samtidig er de innovative når det gjelder å finne nye forretningsområder. Europol nevner kopivarer, avansert fusk med kreditkort og i det siste også svindel med CO2-kvoter som eksempler.

2011-05-06 Av: Tore Ruud Interreg - et verktøy for å realisere nordområdestrategier .
Bjørn Berg, som er kontaktperson for Interreg i Troms fylkeskommune, var også foredragsholder under Nei til EUs Interreg-konferanse i Tromsø 4. mai. Han påpekte at nordkalottsamarbeidet hadde foregått lenge før Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Han kom så inn på kriterier for å gi støtte gjennom Interreg. Grunnleggende er bærekraftig utvikling, likestilling og mangfold. For samiske delprogrammer er også samisk språk viktig.
Innsatsområdene innenfor Interreg A er næringsutvikling, FoU, utdanning, regional funksjonalitet og identitet samt samisk delprogram. Foredraget kan du lese her.

2011-05-06 Av: Tore Ruud Interregprogrammene i forskerperspektiv .
	Fylkeslagene av Nei til EU i Nord-Norge arrangerte tirsdag 4. mai en konferanse om Interreg i Tromsø. Vigdis Nygaard, som er forsker ved Norut i Alta, var en av innlederne. Hun har foretatt evaluering i ulike faser av enkeltprogrammer innenfor Interreg, og redegjorde under konferansen for formålet med Interreg, og for de ulike nivåer innenfor ordningen. Likeså
presiserte hun at den norske deltakelsen i Interreg-prosjekter utelukkende er finansiert fra norsk side. Fra Norge bevilges det årlig 200 millioner kroner av statlige midler. Like mye penger må skaffes fra annet hold. Nygaard konstaterte at programapparatet er omfattende, og at det er mange søknadspunkter og beslutningsprosesser. Dette som følge av at prosjektene per definisjon skal være grenseoverskridende. Hun konstaterte at det i hovedsak er regionale myndigheter, universiteter og høyskoler som bruker Interreg. I begrenset grad benytter også kommuner og NGO-er seg av ordningene, mens næringslivet er omtrent fraværende som brukere. Foredraget kan du lese ved å klikke her.

Den islandske regjeringen avviser påstanden fra overvåkingsorganet ESA om at landet brøt EØS-avtalen i forbindelse med Icesave-konkursen. Islands regjering skrev i kveld til overvåkingsorganet ESA, som skal se til at Island, Norge og Liechtenstein overholder EØS-avtalen, at landet slett ikke brøt EUs regelverk for bankgarantier i forbindelse med Icesave-striden. 26. mai i fjor kom ESA fram til at den islandske staten er ansvarlig for å dekke tapene nederlandske og britiske innskytere hadde etter Icesave-konkursen. Bankkonkursene på Island var så omfattende at ordningen med innskuddsgarantier som alle EU- og EØS-land er forpliktet til å opprette, ikke på langt nær klarte å dekke de garanterte summene for innskudd. Den islandske regjeringen hevder imidlertid at den til punkt og prikke har oppfylt EUs bestemmelser om bankgarantier, på samme måte som mange EU-land. Ingenting i direktivet støtter overvåkingsorganets konstruksjon, skriver økonomiminister Árni Páll Árnason i sitt 34 sider lange brev til ESA. Overvåkingsorganet la saka i bero mens islendingene forhandlet om en minnelig avtale med sine britiske og nederlandske motparter. Da det tredje avtaleforslaget så ble forkastet i Island i en folkeavstemning forrige måned, reiser ESA saka igjen. Men der er altså Island uenig i jussen. Etter EØS-avtalen er det uansett ESA, og i neste omgang EFTA-domstolen som avgjør slike saker over hodet på de nasjonale parlamentene, som gjennom EØS-avtalen har overdratt makten til Brüssel. Sveits, som står sammen med Island og Norge i frihandelsorganisasjonen EFTA, sluttet seg ikke til EØS-avtalen, og har dermed større selvbestemmelsesrett. De ville sluppet en slik strid med ESA.

Nye EU-regler kan stoppe et unikt miljøprosjekt i svenske skoger. Nå skriver skogsindustrien til næringsdepartementet for å få beholde svenske unntak. EU holder på med å endre reglene for lastebiler, og skal slå sammen et antall direktiver i en enkelt forordning. Derfor er skogsindustrien urolig for at vanlige svenske lengder på tømmerbiler vil bli forbudt og at et stort miljøprosjekt innenfor tømmertransport riskeres å bli stoppet. Nå skriver organisasjonen til næringsdepartementet for at Sverige skal få beholde nasjonale unntak for mål og vekt på kjøretøyene. I følge skogsindustrien innebærer EUs forslag at kjøretøyhøyden på 4,5 meter riskeres å bli redusert til 4 meter og at maksimumslengden for slepevogner begrenses til 12 meter. Spesielt urolig er skogsindustrien for de nasjonale unntakene for kjøretøyer på 24 meter, ettersom disse for en stor del består av de konvensjonelle virkestransportbilene. Skogsindustrien er også urolig for at det såkalte ETT-prosjektet kan stoppes. Det er et unikt forsøksprosjekt som skogsindustrien driver sammen med Trafikkverket og som hittil har hatt et svært vellykket resultat. Med kjøretøylengder på 30 meter har man minsket utslippene med 20 prosent.

Islands finansminister sier at landets IMF-gjenreisningspakke fortsatt er i rute til å avsluttes denne høsten. Steingrímur J. Sigfusson sa også at mulige alternativer for å styrke regjeringens flertall i Alltinget har vært diskutert, men ingen konkrete vedtak eller formelle forhandlinger med andre partier er igangsatt. Etter at tre av Venstre Grønnes alltingsrepresentanter trakk seg fra partiets parlamentsgruppe og støttet mistillitsforslaget mot regjeringen, har koalisjonen et flertall på bare en alltingsrepresentant. Som svar på et direkte spørsmål sa han at det for tiden ikke foreligger planer om å prøve og innlemme Bevegelsens parlamentsmedlemmer i regjeringen, men at alle alternativer er mulige. Regjeringen har fortsatt flertall, og overlevde mistillitsforslaget som betyr at det ikke er nødvendig med tiltak på kort sikt, la han til. I mellomtiden kom en IMF-delegasjon til Island i går kveld i forberedelse med fondets femte evaluering av den islandske gjenreisningspakken. Leder av delegasjonen fortalte Reuters at det er tegn til økonomisk oppgang i Island og finansministeren sa at IMF-pakken fortsatt er i rute. Den femte islandsrapporten er ventet fra IMF i midten av mai.

Et møte i tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon WTO på selveste skjærtorsdag, besluttet å forfølge Norges klage på EU for brudd på globale handelsregler. Striden dreier seg om EUs vedtak om å forby handel med selprodukter. Norge mener forbudet er i strid med frihandelsreglene til WTO. Ifølge Norge er det ikke noen vitenskapelig grunn til å nekte bærekraftig beskatning av sel. EU benyttet først sin anledning til å nekte opprettelsen av et såkalt panel som skal etterforske Norges påstand. Skjærtorsdag kunne ikke EU lenger bruker WTOs regler for å forhale en prosess. Da kom EU med den oppsiktsvekkende påstanden at EØS-avtalen innebærer at Norge ikke kan bringe saken inn for WTO. EUs representant framholdt også at Norge ikke har lagt på bordet noen fornuftig forklaring på hvorfor EUs nye regelverk ikke er i tråd med WTO-avtalene. Fra før har Canada reist sak mot EUs selforbud, og det ble besluttet at ett og samme panel skal behandle anklagene mot EU. Skjærtorsdag gjentok Norges representant at man mener WTOs sel-regime er uforenelig med WTOs regler. I tillegg til støttespillerne Canada og Island fulgte Namibia opp på møtet. Det afrikanske landet påpekte at landets selressurser, som består av 25 bestander, har vært utnyttet siden det 17. århundre. Namibia fortalte at dette ble gjort i henhold til landets lov om marine ressurser og under nærvær av en fiskeriinspektør. Selindustrien er veldig viktig for sysselsetting og for bidrag til brutto nasjonalprodukt i landet.

Det internasjonale kredittratingbyrået Moody's har besluttet å holde Islands rating uendret, ett nivå over søppelkassestatus. Nyheten er blitt godt mottatt i Reykjavik etter at selskapet indikerte at et 'nei' i den siste Icesave-folkeavstemningen trolig ville føre til en nedgradering for landet. Islands finansminister Steingrímur J. Sigfusson sier han er fornøyd med utfallet av helgens møte med Moody's i Washington. En uttalelse fra Moody's forklarer vedtaket med at det er blitt kjent at Storbritannia og Nederland vil få oppgjør i år fra konkursboet til Landsbanki, og at beløpet blir større enn først antatt - til tross for at det ble 'nei' i folkeavstemningen. Selskapet peker også på at IMF-programmet for Island fortsetter som tidligere planlagt. At Island ikke er blitt nedgradert, betyr fortsatt tilgang til internasjonale finansmarkeder og at lånekostnadene ikke gjør et byks.

En lederartikkel i New York Times, en av USAs største og mest respekterte aviser, beskriver Islands valgte vei tilbake til vekst etter den økonomiske ulykken som stadig smartere. Under overskriften "Iceland's Way", sier lederen i New York Times at de islandske myndighetene ikke har vært flinkere i sin håndtering av krisen enn andre regjeringer, men at de rett og slett ikke har hatt penger til å kjøpe ut de islandske bankene, og dermed måtte la dem gå konkurs og være nyskapende. Ved ikke å ta ansvar for bankene, har regjeringen tvunget bankenes kreditorer til å dele tapet og smerten med alle andre. EU og IMF kan lære av Islands erfaringer. Nå som forhandlingene er i gang om en støttepakke til Portugal, bør de innse at skattyterne alene ikke kan bære alt ansvaret for bankenes feil. Artikkelen konkluderer med at til tross for massive økonomiske sjokk, ser Island nå ut til å være mye bedre posisjonert enn Irland, Hellas og Portugal.

Regjeringen i Reykjavik overlevde onsdagens mistillitsforslag med en margin på 32 stemmer mot 30. En alltingsrepresentant avsto fra å stemme. Venstre Grønnes representant Asmundur Einar Dadason som stemte med opposisjonen for å felle regjeringen, sa han i dag akter å trekke seg fra parlamentsgruppen til Venstre Grønne - noe han nå har gjort. Hans begrunnelse for å trekke tilbake støtten til regjeringen er at han ønsker at den islandske EU-søknaden skal bli trukket tilbake eller satt på vent med umiddelbar virkning, og han mener regjeringen presser fram EU-spørsmålet for fort. Mistillitsforslaget ble fremmet sammen med et forslag om at parlamentet skulle ta pause til etter et nytt alltingsvalg er holdt. Forslaget ble nedstemt med sifrene 36 mot 22. Fem avsto. Debatten var retorisk og noen ganger minnet den om teater: Statsminister Johanna Sigurdardottir skjelte ut leder for Framskrittspartiet, Bjarni Benediktsson, for å true med mistillitsvotum uten å ha gjort det før nå. Avstemningen vil styrke regjeringen, sa statsministeren. Framskrittspartiets leder Sigmundur David Gunnlaugsson sa i parlamentet at han ikke stolte på at den nåværende regjeringen var i stand til å drive ei pølsebu med profitt, og langt mindre landet. Finansminister og Venstre Grønnes leder Steingrímur J. Sigfusson svarte at han ikke så på opposisjonen som helt uduelig, og at han sannsynligvis ville tiltro Gunnlaugsson å drive ei pølsebu lønnsomt, men la til at opposisjonen bør kunne se hva alle andre kan: At Island allerede er på bedringens vei etter landets verste resesjon noensinne, og raskere enn forventet på grunn av en god og stabil regjering. Framskrittspartiets Gudmundur Steingrímsson avsto fra å stemme, og sa han ikke hadde til hensikt å delta i skuespillet.

2011-04-13 Av: Tore Ruud Peter Ørebech: EØS-avtalen helt annerledes enn i 1992 .

Peter Ørebech holder foredrag under Harstad Nei til EUs jubileumsmøte

. Under Harstad Nei til EUs jubileumsmøte i går kveld holdt professor Peter Ørebech foredrag over temaet "EØS - utvikling eller avvikling?". Han tok utganskpunkt i den opprinnelige EØS-avtalen og komitémerknadene fra stortingsgruppene til partiene som stemte for avtalen den gang. I 1992 anså disse politikerne at fiskeripolitikken, helse- og sosialpolitikken, handelspolitikken overfor tredjeland, skatte- og avgiftspolitikken, grensekontroll, standarder for helse, miljø og sikkerhet og eiendomsrett ikke var områder som hørte inn under EØS-avtalen. Senere har de samme partiene som i 1992 mente at det var av avgjørende betydning at disse områdene ikke var omfattet av avtalen, godtatt at de er blitt det. Ørebechs konklusjon var helt klar: EØS-avtalen er som følge av domstols-styre blitt helt annerledes enn stortingsflertallet forestilte seg i 1992. Det er vanskelig å skjønne at ja-siden ikke tar sitt standpunkt opp til revisjon. 17 års prøving og feiling bør være nok. Historien har lært oss at det norske folk ikke vil bli styrt, men vil styre selv. Presentasjonen som ble brukt under foredraget kan du lese her. .

2011-04-13 Av: Tore Ruud Harstad Nei til EU 20 år .

.Fra møtesalen under Harstad Nei til EUs jubileumsmøte

. 24. april 1991 ble det arrangert et møte i aulaen på Heggen videregående skole der daværende leder i Nei til EU Kristen Nygaard holdt foredrag til 70 - 80 interesserte tilhørere. Etter foredraget ble Harstad Nei til EU stiftet. Laget har ønsket å markere at det i disse dager er 20 år siden stiftelsen, men siden 24. april i år er midt i påsken, ble jubileumsmøtet holdt i går kveld. I beste Nei til EU-tradisjon ble møtet brukt til til kunnskapsoppbygging. Professor Peter Ørebech fra Tromsø holdt foredrag over emnet "EØS - utvikling eller avvikling?" til 21 lydhøre møtedeltakere. Mer om foredraget i egen artikkel. Klikk her for å se Harstad Tidendes forhåndsomtale av jubileet. .

Titusener fagorganiserte demonstrerte i Budapest mot kutt i lønn og offentlig velferd. Spenningene er så store at eurosamarbeidet kan bli sprengt. Det tror Europa- og tysklandsforsker Kate Hansen Bundt og økonomiprofessor Erik S. Reinert. Før eller siden må grekerne gå tilbake til drakmen, som fungerte i 2000 år. Valutaunionen er som å binde sammen beina uten å gå i takt. Det sier professor Reinert, som er tilknyttet Tallin University of Technology i Estland, og har vært rådgiver for FN og en rekke land i og utenfor Europa. Lørdag ble spenningene i EU demonstrert i Budapests gater da over 30.000 fagorganiserte fra 22 land protesterte mot usosiale kutt i lønn og offentlig velferd. Slike nedskjæringer er nettopp betingelsene som kreves for at kriserammede land skal få bistand i form av lån. Lån som skal betales tilbake, men til lavere rente enn markedets krav. Pengeunionen fratar land i krise muligheten til å devaluere valutaen sin. Da gjenstår bare kutt i lønningene som verktøy, sier Erik S. Reinert om situasjonen. Han kommer med et beskt syn på utvidelsen EU gjorde da de tidligere østblokk-landene 1. mai 2004 ble tatt inn: 1. mai 2004 satt jeg i Tallinn og tenkte at det var velferdsstatens begravelse, forteller Reinert. I Frankfurt kan du feie gatene for 10 euro timen. I Tallinn regnes det som suksess å montere mobiltelefoner for 1 euro timen. Nå kan ikke Europa devaluere lenger. Da må lønningene ned og folk flytte på seg, sier Reinert.

Islands valgkommisjon har offentliggjort det endelige resultatet av lørdagens folkeavstemnign om Icesave-loven. Av totalt nesten 230 000 registrerte velgere brukte 177.559 personer stemmeretten i denne saken. 69.462 personer, eller 39,7 prosent, stemte ja. 103.207 personer stemte nei, noe som utgjorde 58,9 prosent av alle avgitte stemmer. 1,3 prosent av stemmene var blanke eller ugyldige. 2039 av disse var blanke proteststemmer og 406 stemmesedler ble underkjent av ulike tekniske årsaker.

Den omdiskuterte pakten i EU berører ikke Grønland og Færøyene, det sier statsminister Lars Løkke Rasmussen i sitt svar til Høgni Hoydal. Pakten vil forplikte landene til å føre en stram økonomisk politikk og blant annet innføre et EU-krav til lønninger. Den danske regjeringen og dermed Danmark har på Det europeiske råds møte 24. og 25. mars 2011 sluttet seg til EU-pakten. Statsminister Lars Løkke Rasmussen avviser at dette får konsekvenser for Grønland og Færøyene: Pakten forplikter bare Danmark i egenskap av EU-medlemsland og pålegger derfor ikke Færøyene og Grønland hverken juridiske eller politiske forpliktelser. Den danske deltakelse i konkurranseeevnepakten har derfor ikke konsekvenser for Færøyene og Grønland, og derfor har den ikke vært drøftet med de færøyske og grønlandske myndighedene, skriver Lars Løkke Rasmussen. Avtalen er en politisk avtale, som ikke er veldig bindende, skriver statsminister Lars Løkke Rasmussen i svaret.

Ap-landsmøtet vedtok å bruke reservasjonsretten mot innføring av postdirektivet i Norge. Det vedtok et overveldende flertall. Motstanden var stor på grasrotnivå mot direktivet, som vil frata Posten monopol på brevpost under 50 gram. Tidligere denne uke ble det kjent at partitoppene trolig ville gå inn for en utsettelse der spørsmålet oversendes sentralstyret som så kunne forhandle seg fram til et kompromiss med EU. 181 stemte for forslaget fra Rogaland Ap om at Norge for første gang skal bruke reservasjonsretten ved innføring av et EU-direktiv. Kompromissforslaget som et enstemmig redaksjonskomité la fram, som gikk inn for å forhandle med EU om innføringen av postdirektivet, ble nedstemt.

Nesten 60 prosent av islendingene stemte mot Icesave-avtalen under folkeavstemningen i går. Opptellingen er ferdig i alle distrikter. Overalt var det trygt flertall for å avvise avtalen. Størst var motstanden i valgkretsen på Sør-Island der 73% stemte mot Icesave-avtalen. Minst motstand mot avtalen var det i Reykjavík nord, hvor bare 53% stemte mot.

Et forslag om å avslutte forhandlingene med EU ble fremmet på det islandske Framskrittspartiets landsmøte som holdes denne helgen. Man kan trygt si at landsmøtet er delt i to leire i dette spørsmålet ettersom det bare var fem stemmer som skilte ved avstemningen. 169 delegater stemte mot forslaget, mens 164 stemte for det.

Den norsk-russiske grenselinjeavtalen vil bli lov om 30 dager. Russlands president Dmitrij Medvedev signerte i dag den ratifiserte avtalen med Norge om grenselinjen i Barentshavet og Polhavet. Dette markerer slutten på en prosess som har pågått siden 1970 om hvordan man skulle dele det 175 000 kvadratkilometer store havområdet. Avtalen deler området i to nesten like store deler. Avtalen ble først annonsert under president Dmitrij Medvedevs statsbesøk til Oslo i april i fjor. Avtalen ble så signert av de to landene utenriksministrene i Murmansk den 15. september. Russlands Statsduma ratifiserte avtalen 25. mars og Føderasjonsrådet, det russiske parlamentets overhus, gjorde det samme fem dager senere. Den nye grenselinjeavtalen blir lov 30 dager etter at Medvedev har signert den og de to landene formelt har utvekslet dokumenter. Stortinget ratifiserte avtalen den 8. februar. Avtalen fastsetter prinsipper for samarbeid om fiskeri, basert på en videreføring av de godt etablerte ordninger for felles regulering av fisket i Barentshavet. Avtalen angir også prinsipper for samarbeid om utnytting av olje-og gassressurser i området. Olje-og gassfelt som krysser grensen kan bare utvikles med det andre landets godkjennelse.

På et slott i Gödöllö utenfor Budapest diskuterer EUs finansministre i dag og i morgen hva i all verden de skal gjøre for å håndtere krisa i Portugal og andre EU-land. Europeisk fagbevegelse frykter det verste og vil samle titusener av demonstranter fra hele Europa i Budapests gater i morgen. Det er den europeiske fagorganisasjonen ETUC der også norske LO, UNIO og YS er medlemmer, som sammen med seks ungarske fagforeninger står bak. Grunnen til at Budapest er valgt, er at Ungarn dette halvåret har formannskapet i EU. Og det ETUC advarer mot, er at krisepolitikken EUs og nasjonale myndigheter går for, i altfor stor grad er nedskjæring i offentlig forbruk, trykk for å redusere lønningene og utilbørlig innblanding i de kollektive lønnsforhandlingene i de enkelte land. Samtidig med de sosiale tilbakeslagene opplever ETUC at skandaløse bonuser fortsetter å bli utbetalt til toppene. På finansministrenes uformelle rådsmøte er det ikke minst den akutte situasjonen i Portugal som kommer i fokus. Socrates-regjeringen fikk ikke flertall i parlamentet for de offentlige nedskjæringene EU anså som nødvendig for å skaffe den portugisiske staten hardt tiltrengte lån. Regjeringen meldte at den trekker seg - mens landets statsøkonomi ser ut til å synke ned i gjørma. I Gödöllö vil ministrene diskutere hvilke krav som skal stilles for å oppfylle Portugals søknad om krisehjelp fra EU og IMF. Portugiserne motsetter seg så godt de kan altfor sterke nedskjæringer.

Motstanden mot EUs tredje postdirektiv er sterk. Fra hele landet registreres stor grasrotskepsis mot et direktiv som fryktes å få store negative konsekvenser for posttilbudet i distriktene. I tillegg til folkelig motstand, er et klart flertall av landets kommunepolitikere mot, og en samlet fagbevegelse vender tommelen ned. Av regjeringspartiene er både SV og Sp motstandere, og innad i Ap har 14 av fylkeslagene signalisert at de vil gå inn for at Norge bruker vetoretten. Sterk motstand mot postdirektivet vil sette sitt preg på det pågående landsmøtet i Arbeiderpartiet. Partiledelsen ønsker heller ikke denne gangen å si nei til et direktiv fra Brüssel, og vil derfor ha som mål å unngå votering på landsmøtet. Løsningen kan bli en utsettelse, og et pålegg til parti og regjering om å forhandle med EU-kommisjonen om et kompromiss. Med kompromisset mellom Ap og Høyre om datalagringsdirektivet i friskt minne, er det grunn til å advare mot nye kompromisser. Postdirektivet er et EU-produkt som ikke ivaretar norske hensyn og interesser, og det bør derfor ikke innlemmes i norsk lov. Tross flertall i det norske folk mot EU, framstår norske rikspolitikere som usedvanlig lydige i forhold til EU. Gjennom EØS-avtalen har Norge en soleklar reservasjonsrett, EU-direktiv kan avvises når de strider mot norske interesser. Men vetoretten har likevel aldri vært benyttet. Nå framstår postdirektivet som en riktig sak og en gylden anledning til å bryte denne praksisen. Samtidig vil det bidra til å knesette som prinsipp at regjering og storting skal ha norske interesser som ledetråd, ikke iveren etter å framstå som mest mulig logrende lydig overfor EU. Norge har allerede innført to tidligere versjoner av EUs postdirektiv. Denne gangen dreier det seg om liberalisering av selve kjernen i det norske postvesenet, nemlig monopolet på brevpost inntil 50 gram. Postens monopol på dette området sikrer en landsdekkende posttjeneste, og lik porto over hele landet. Frykten er at EUs tredje postdirektiv gjennom markedsliberalisering av posttilbudet, vil svekke tilbudet i distriktene. Ved liberalisering vil nye aktører være mest interessert i å konkurrere om å gi et tilbud der avstandene er kortest og befolkningstettheten størst. Det vil i praksis si mindre interesse for å tilby posttjenester i distriktene. Det må også forventes at prinsippet om lik porto over hele landet, vil falle i et liberalisert postmarked. Et eventuelt kompromiss kan baseres på staten betaler aktører for å tilby tjenester i distriktene. Men i stedet for slik pengeflytting og unødvendig byråkratisering, bør dagens ordning opprettholdes som den beste løsningen for Norge. Det betyr et klart veto fra norsk side mot EUs postdirektiv.

Ifølge en ny meningsmåling vil Island avvise den nye Icesave-avtalen under folkeavstemningen på lørdag. Ifølge målingen vil 57 prosent av velgerne stemme mot Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland. Om dette blir resultatet, representerer det en fullstendig snuoperasjon i ukene fram mot folkeavstemningen. Denne meningsmålingen ble utført av MMR mellom 4. og 6. april, og om lag 1.500 mennesker ble kontaktet. Det er viktig å merke seg at bare 942 av personene som ble kontaktet (omtrent 60 prosent) valgte å svare på spørsmålet "Hvis den nye Icesave-loven ble stemt over i dag, ville du stemme for eller mot?". Det er umulig å vite hvor mange av de ukjente 40 prosentene som vil stemme og om de i så fall vil stemme ja eller nei. Av dem som svarte, sier 56,8 prosent at de vil stemme mot loven, og 43,2 prosent sa de vil stemme for den. Hvis dette blir resultatet på lørdag, blir loven satt til side. Tidligere meningsmålinger har tydet på ja-flertall.

Delelinjeavtale mellom Norge og Russland er ratifisert av det russiske Føderasjonsrådet. Det russiske overhuset godkjente onsdag avtalen med Norge om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Sist fredag ble avtalen ratifisert av Statsdumaen med et flertall på 311 mot 57 stemmer. Den nye grenselinjeavtalen blir lov 30 dager etter at Medvedev har signert den og de to landene formelt utveksler dokumenter. Stortinget ratifiserte avtalen 8. februar.

EU-president Herman van Rompuy ser ingen motsetning mellom EUs konkurranselover, nedskjæringer som rammer lønn og sosiale vilkår i EU-land, og sosiale forhold. Det kom fram på spørsmål under Utenriksdepartementets årlige Europakonferanse, der Van Rompuy var hovedtaler. Er balansen mellom konkurranse og sosiale hensyn og arbeiderrettigheter etter ditt hjerte i EU nå? Bør Rüffert- og Laval-dommene ved EU-domstolen, som begrenser fagbevegelsens muligheter, forbli gjeldende lov i EU? La meg være klar: Innsparing er ikke et mål. Det er et middel til å opprette bærekraftig økonomi og vekst. Det skaper sysselsetting. Nedskjæring er en hard, upopulær men nødvendig overgangsfase, svarte Van Rompuy. De kan kanskje anklage Europa fordi vi dytter dem hardere enn de selv ville gjort. Men selv uten Europa måtte alle kriselandene gjøre tiltak uansett, fortsetter han. På Europakonferansen hevdet også Rolf Solvang fra den norske Velferdsalliansen at tiltakene i EU sprer fattigdom. Han oppfordret Van Rompuy til å styrke de lavest lønnede. Det er akkurat det EU vil, skal vi tro EU-presidenten på møtet i Oslo: I vår strategi 2020 er ett av fem mål å redusere antall fattige med 20 millioner. Vi vil vise at vi ikke bare er en økonomisk union, men også har en sosial markedsøkonomi. Van Rompuy sa ingenting om de omstridte Rüffert- og Lavaldommene ved EU-domstolen, som har opprørt fagbevegelsen fordi deres muligheter til kollektiv aksjon er sterkt begrenset. Det er Ingen motsigelse mellom sosiale hensyn og konkurransepolitikk, hevder Van Rompuy. Europaforskeren Christer Gulbrandsen ved Arena ba EU-presidenten forklare sitt syn i striden mellom overnasjonalitet kontra mellomstatlig samarbeid i EU. I Lisboa-traktaten er alle institusjonenes oppgaver definert, hevdet van Rompuy i Oslo. La oss samarbeide mellom Unionens institusjoner og medlemsstatene. For å overvinne krisen, kan vi ikke konsentrere oss om metodologi, sier han. Min egen posisjon er en underlig jobb. Jeg har ingen institusjonelle koblinger til kommisjonen, litt til parlamentet, ingenting til formannskapet, sa Van Rompuy. Jeg går til parlamentet mye oftere enn påkrevd i traktaten. Og snakker mye med det ungarske formannskapet, fortsatte han. Og hevder: Lisboatraktaten avsluttet krangelen mellom fellesskapsmodellen og mellomstatlig samarbeid.

Det er et klart flertall mot EUs nye postdirektiv blant landets kommunepolitikere. Det viser en fersk meningsmåling fra Norgesbarometeret. 55 prosent av de spurte mener Norge bør legge ned veto mot EUs postdirektiv. 15 prosent mener direktivet bør innføres her i landet, mens 30 prosent ikke vet hva de skal svare. Det er bare blant Høyres lokalpolitikere at det er en overvekt med tilhengere av direktivet. Vi er svært godt fornøyd med det klare signalet grasrota i partiene gir. Det må oppfattes som en klar beskjed til de partiene som skal behandle denne saken på sine landsmøter i løpet av våren, sier Postkom-leder Odd Christian Øverland. Lederen i fagforbundet Postkom er spesielt opptatt av å få Ap og KrF på sin side i denne saken. Det er gledelig å se at motstanden mot å innføre direktivet er så stor i de partiene som foreløpig ikke har tatt stilling. Det viser at vi har nådd fram med budskapet om konsekvensene av å innføre EUs postpolitikk i Norge, uttaler Øverland. Postkom jobber nå intenst fram mot landmøtet i Arbeiderpartiet for å sikre flertall for å benytte reservasjonsretten. De to andre regjeringspartiene har vedtak mot direktivet. Dersom Arbeiderpartiet også lander på den konklusjonen, vil det være flertall i regjeringen og på Stortinget for at Norge skal reservere seg mot innføring av EUs tredje postdirektiv i norsk lov. Det er gjennomført to juridiske vurderinger knyttet til bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen mot postdirektivet. Begge konkluderer med at det vil være små eller ingen juridiske komplikasjoner for Norge ved å gjøre det. Ved å bruke reservasjonsretten vil Norge bli unntatt fra EUs postpolitikk, og det er jo nettopp det vi vil. Det er tydelig at dette er fanget opp av de lokale folkevalgte, hevder Øverland.

Fredag behandlet den russiske Statsdumaen avtalen mellom Russland og Norge om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Avtalen ble akseptert og ratifisert av Dumaen med en tillegserklæring. Bare regjeringspartiet Forent Russland som har et stort flertall i Dumaen stemte for avtalen med nabolandet Norge. Statsdumaens utenrikskomite hadde tidligere anbefalt å ratifisere traktaten samtidig med en erklæring hvor man vil ta stilling til dette dokumentet. Det understrekes i erklæringen at rundt 175.000 kvadratkilometer faller inn under den nye avgrensningen av havområdet. ”Det er prinsipielt viktig at (avtalen) ikke krenker partenes rettigheter og forpliktelser i forbindelse med andre internasjonale avtaler som Russland og Norge er deltaker av”, heter det i erklæringen, ifølge nyhetstjenesten Russlands Stemme. Utenriksministrene i Russland og Norge undertegnet traktaten i september i fjor i Murmansk. Denne begivenheten gjorde slutt på en nesten 40 år lang forhandlingsprosessen om delelinjen i havet mellom de to naboland. Kommunistene foreslo å ikke behandle avtalen. Kommunistene var av den oppfatning at man burde studere mer detaljert konsekvensene for Russland, blant annet når det gjelder landets forsvarsevne. Kun 58 av 450 parlamentarikere stemte for kommunistenes forslag. Men også de øvrige opposisjonspartiene er imot avtalen med Norge. Bare regjeringspartiet Forent Russland – som har et stort flertall i Dumaen – var villig til å gi sin tilslutning til traktaten. Dokumentet skisserer i klare ord landenes suverene rettigheter og jurisdiksjon, sørger for deres videre fiskerisamarbeid, og bestemmer felles utvikling av grenseoverskridende hydrokarbonforekomster. Ratifiseringen av traktaten markerer et nytt høydepunkt i de bilaterale forbindelser og det russisk-norske samarbeidet. Traktaten åpner muligheter for et videre samarbeid i fiskerisektoren og når det gjelder utviklingen av de rike olje-og gassressursene i regionen.

Mandag ble kristeligdemokraten Ernst Strasser sparket som EU-parlamentariker etter at Sunday Times i helgen avslørte at han ville ta imot penger i bytte for nye lover. Samme dag la Hubert Pirker, som skal erstatte Strasser, ned sitt lobbyistfirma. På firmaet EU-Triconsults nettside presenterte Pirker tjenestene som firmaet utførte. Pirker sier der at han er ekspert på EU-institusjoner, og kan hjelpe kunder med "personlige kontakter på EU- og regjeringsnivå". Sitt kontaktnett fikk Pirker gjennom elleve år som EU-parlamentariker på 90- og 00-tallet. Pirker mistet plassen sin i valget til EU-parlamentet i 2009 og er nå den neste på listen etter at Strasser trakk seg. Pirker sier til Europaportalen at han vil jobbe som EU-parlamentariker fra 4. april. Fra mandag morgen er jeg ikke konsulent, men skal bare arbeide som EU-parlamentariker. Jeg aksepterer ikke at man blander de to rollene i en og samme person, og derfor la jeg ned firmaet, sier Pirker. De østerrikske sosialdemokratene har en annen oppfatning. Det er helt uakseptabelt at han skal sitte i EU-parlamentet i komiteen med ansvar for de områdene der han har jobbet som lobbyist, sier partileder Josef Bucher til østerriksk tv. Men Pirker tror ikke det blir noen interessekonflikt. Selvfølgelig er det viktig å ha klare regler for lobbyister. Det er også naturlig at jeg har holdt kontakten med tidligere kolleger for å holde rede på hva som skjer i parlamentet, sier han. På hjemmesiden til lobbyistfirmaet som han nå har lagt ned, solgte Pirker sine tjenester ved hjelp av sine tidligere erfaringer. Han skriver: "Etter å ha jobbet elleve år i EU-parlamentet, der jeg alltid hatt en ledende rolle, og var ansvarlig for presse gjennom interesser i det komplekse EU-hierarkiet, kan jeg stille min kunnskap om interne prosesser, mitt nettverk og min forhandlings- og lobbyerfaring i europeiske og internasjonale institusjoner til din disposisjon. Du er alltid et skritt foran med EU-Triconsults tjenester."

Adrian Severin, tidligere visestatsminister i Romania og nå medlem av EU-parlamenter, har trukket seg fra det sosialdemokratiske partiet i hjemlandet etter en korrupsjonsskandale. Han har også trukket seg fra den sosialistiske partigruppen i EU-parlamentet, men har ikke trukket seg som EU-parlamentariker. Severin skal sammen med to andre medlemmer fra den sosialistiske gruppen i EU-parlamentet, tidligere innenriksminister i Østerrike Ernst Strasser og tidligere utenriksminister i Slovenia Zoran Thaler, ha avtalt å foreslå lovgivning mot betaling. De tre skal ha akseptert å selge sine tjenester til journalister fra Sunday Times, som ga seg ut for å være lobbyister, i bytte mot 100.000 euro.

EFTAs overvåkningsorgan ESA offentliggjorde 21. mars sin halvårige resultattavle som viser hvor raskt EU- og EØS/EFTA-landene gjennomfører direktiver som gjelder det indre marked. Norges gjennomføringsunderskudd var 0,2 prosent - det laveste noen sinne. Resultattavlen viser en framgang siden forrige måling i september 2010, da Norge hadde et gjennomføringsunderskudd på 0,4 prosent. Våre EØS-partnere Island og Liechtenstein har et underskudd på henholdsvis 1 prosent og 0,5 prosent. Alle EØS-landene ligger derfor innenfor målet om og ikke å overskride 1 prosent gjennomføringsunderskudd. Like rettsregler er en forutsetning for at det indre marked skal fungere optimalt. Et lavt gjennomføringsunderskudd øker forutsigbarheten og styrker norsk næringslivs adgang til det indre marked. Gjennomføringsunderskuddet i EU er i snitt på 0,9 prosent. Oversikten på resultattavlen gjengir situasjonen per mars 2011.

Tre medlemmer av EU-parlamentet var villige "til å selge tjenester" mot pengebeløp til den britiske avisen Sunday Times journalister som ga seg ut for å være lobbyister. Journalisterne har tilbudt flere medlemmer av EU-parlamentet å betale dem 100.000 euro per år i bytte mot lovendringer som de får gjennom. Tre av parlamentarikerne aksepterte tilbudet: En tidligere rumensk visestatsminister, en tidligere slovensk utenriksminister, og en tidligere østerriksk innenriksminister. Sistnevnte sier at han vil trekke seg fra politikken. Adrian Severin, den rumenske EU-parlamentarikeren, sendte følgende melding til de falske lobbyistene: "Bare så du skal vite at lovendringen blir levert i tide", skrev han. Kort tid etterpå sendte han en regning på 12.000 euro for rådgivningstjenester. Den rumenske EU-parlamentarikeren forklarte at i desember 2010 ble han kontaktet av to personer som ga seg ut for å være direktører i det britiske selskapet Taylor Jones Public Affairs, og ga detaljert beskrivelse av selskapet. De foreslo at han skulle være medlem av styret i rådgivmomgsselskapet og gi råd om politiske spørsmål: "Jeg har rett til å gi råd på én betingelse: At det ikke er konfidensiell informasjon. De hadde en kontrakt som vi gjorde noen endringer i slik at den ble i samsvar med regelverket ... De ba meg om å gi råd og hjelpe dem med å gjøre en endring, men jeg gjorde ikke endringen, som de ba meg om, og jeg ville aldri ha gjort det, og jeg ba aldri om penger." Det rumenske medlemmet av EU-parlamentet, Monica Macovei, har bedt om at han går av, og at han blir gransket av antikorrupsjonsdepartementet i samsvar med rumensk lov. EU-parlamentet har kunngjort at saken vil bli gransket.

Norsk forskning får både ris og ros av EU. Næringslivet må bidra mer, mener EU-kommisjonens forskningsdirektør. Norge er en førsteklasses deltaker i det europeiske forskningsområdet, konstaterte Robert-Jan Smits under «Kunnskap for framtida»-konferansen i går. Konferansen som ble arrangert som del av Vitenskapsåret 2011 i regi av Kunnskapsdepartementet, samlet flere hundre deltakere fra forsknings- og høyere utdanningssektoren for å diskutere Norges forsknings- og utdanningspolitikk. Hovedinnleder var generaldirektør for EU-kommisjonens direktorat for forskning og innovasjon Robert-Jan Smits, som argumenterte for sterkere kobling mellom forskning og innovasjon. Norge er en aktiv deltaker i EUs rammeprogramer med høy suksessreate. Så langt har 250 millioner euro gått til norske forskningsprosjekter. Før jeg kom hit sjekket jeg nye søknader som er innvilget og snart vil beløpet være oppe i 330 millioner, fortalte Smits og viste til at Norge har 24 prosent suksessrate på sine søknader, mens gjennomsnittet for EU er 22 prosent. Han ga uttrykk for at det var spesielt viktig med norsk deltakelse på grunn av landets økonomiske situasjon. Dere er veldig bortskjemte fordi dere er så veldig rike. Derfor er det bra at dere er der ute og deltar i rammeprogrammene. Selv en fet katt er nødt til å fange en mus fra tid til annen, sa han til latter fra salen. Det han ikke nevnte i foredraget var at "den fete katten" betaler dobbelt så mye inn til EUs forskningsprogrammer som vi får igjen.

Omtrent 52 prosent av de som svarte på en ny meningsmåling sa de planlegger å godkjenne den nye Icesave-loven i den kommende folkeavstemningen 9. april. 48 prosent av de som har svart, har til hensikt å avvise loven. Rundt 900 personer deltok i undersøkelsen, og usikkerhetsmarginen er 3,8 prosent. Cirka 23,1 prosent av de spurte er usikre og 3,9 prosent ville ikke oppgi noe standpunkt. De som bor i hovedstadsregionen er mer tilbøyelige til å godkjenne Icesave-loven. 58 prosent er her for, mens 43 prosent av innbyggerne i andre deler av landet har planer om å stemme "ja" i folkeavstemningen. 58 prosent av dem som har en universitetsgrad har tenkt å stemme for Icesave-loven mens 59 prosent av dem som ikke har noen høyere utdanning, sier de vil avvise loven. I den samme undersøkelsen ble folk spurt om deres holdning til islandsk EU-medlemskap. Nesten 56 prosent av respondentene sa at de var imot det, mens 30 prosent støttet islandsk EU-medlemskap. De resterende 14 prosent er usikre. Alltinget vil gi juridisk institutt ved Universitetet på Island i oppdrag å utarbeide en objektiv og tilgjengelig informasjonspakke om Icesave-avtalene. Pakken vil bli distribuert til alle husstander i landet og betalt av statskassen. Dette var konklusjonen på diskusjoner mellom lederne av partiene i Alltinget og alltingspresidenten. En resolusjon om dette, som er støttet av alle parier, vil bli behandlet i Alltinget. Innenriksdepartementet mener departementet ikke har hjemmel til å utarbeide en informasjonspakke om Icesave. Dette har før vært justisdepartementets oppgave, men siden siste valg er justisdepartementet og transportdepartementet slått sammen til innenriksdepartementet.

Regjeringen må om nødvendig bruke vetoretten mot EUs pålegg om å innføre reklame for alkohol på norske TV-skjermer, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten. EU-kommisjonen ga tirsdag ga beskjed om at Norge må akseptere alkoholreklamepåbudet. For KrF var muligheten til å opprettholde Norges restriktive ordninger i alkoholpolitikken, en viktig forutsetning for støtten til EØS-avtalen. - Vi forventer at regjeringen ikke bøyer av nå, sier KrF-leder Høybråten. Når EU nå mener at vi må akseptere TV-reklame for alkohol, gjennom innføringen av TV-direktivet, presses vi til å fjerne alkoholpolitiske tiltak som vi vet virker forbruksreduserende. EU-systemet er uenig med seg selv i dette spørsmålet. De sier både at det er viktig å motvirke denne type reklame, og at medlemslandene må få bestemme mest mulig selv, påpeker Høybråten. Samtidig fremmes TV-direktivet som motvirker alle nasjonale tiltak. Denne indre motsetning kan ikke få fortsette, mener KrF. EU må lytte til den entydige forskningen, til stadig flere av sine medlemsstater – og til egne alkoholpolitiske uttalelser, sier Høybråten. Han minner om at Europa er den regionen i verden med det høyeste alkoholkonsumet og med høyest andel av sykdom og tidlig død som følge av alkohol i verden. For Europas del er det anslått at 6,5 prosent av dødsfallene og 11,6 prosent av de tapte friske leveårene kunne tilskrives alkoholbruk. Hvert år dør 600 000 europeere av alkoholskader, ifølge tall fra WHO. I juni 2006 la EU-kommisjonen fram den mest omfattende rapporten som er laget om alkoholforbruk og alkoholskader i Europa. Ifølge denne rapporten kan mer enn 7 prosent av alle sykdommer og for tidlig død i EU landene relateres til alkohol. Skadevirkningene rammer også andre enn de som selv drikker. Eksempelvis dør 10.000 mennesker hvert år i trafikken på grunn av andres fyllekjøring. De som rammes hardest er likevel barna: Om lag ni millioner barn lever i frykt og utrygghet fordi en av deres nære og kjære drikker, understreker Høybråten.

EU-kommisjonen slår fast at et fortsatt unntak er uaktuelt. Jeg er svært skuffet over den harde og avvisende holdningen fra EU, sier statssekretær Erik Lahnstein. Erik Lahnstein møtte tirsdag EU-kommisjonen i Brussel for nok en gang å legge fram Norges syn om at forbudet mot alkoholreklame på tv må opprettholdes. Men statssekretæren i Utenriksdepartementet møtte ingen forståelse fra EU-siden. Det var en veldig tydelig tilbakemelding fra Kommisjonen om at deres prinsipielle standpunktet står fast. De mener Norge må innføre EU-direktivet om audiovisuelle tjenester, sier Lahnstein etter møtet med Anthony Whelan, kabinettsjef til kommissær for Digital Agenda, Neelie Kroes. EU-direktivet om audiovisuelle tjenester innebærer blant annet at alkoholreklame kan vises på tv i Norge dersom sendingene kommer fra et annet land. EU-kommisjonen sier de ikke kan forsvare overfor EU-land å gi Norge særbehandling, sier Lahnstein. Tidligere MIO-topp Arne-Inge Christophersen, nå viseadministrerende direktør i Clear Channel, tror det kan bli snakk om en betydelig sum dersom markedet får rom til å vokse. Det er snakk om i hvert fall 100 millioner kroner, men det vil ikke starte der på første dag. I begynnelsen vil det nok ligge på noen titall millioner. Det kommer an på hvor liberalt regelverket blir, men får man med seg spritreklame kan markedet fort ende opp et sted mellom 100 og 200 millioner, sa han til Kampanje i oktober 2010. Norge og de andre EFTA-landene fikk skrevet inn særordningen i EØS-avtalen, men det reviderte tv-direktivet fra 2007 gir ikke grunnlag for å stanse grenseoverskridende alkoholreklame.

Regjeringen bringer EUs forbud mot omsetning av norske selprodukter inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Vi mener EUs omsetningsforbud er i strid med WTOs regelverk og ønsker at et tvisteløsningspanel i WTO skal foreta en uavhengig vurdering, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Norge har ført konsultasjoner med EU, men dette har ikke ført til noen minnelig løsning. Norske myndigheter anmodet mandag WTO om å nedsette et tvisteløsningspanel. Canada er også blitt rammet av EUs forbud og ba i februar om en tilsvarende vurdering. En panelbehandling tar normalt rundt et år. EUs selforordning trådte i kraft 20. august i fjor og stanser i praksis all norsk eksport av selprodukter til unionens medlemsland. For norske myndigheter handler denne saken om viktige prinsipper, som vår rett til å drive bærekraftig høsting av våre levende, marine ressurser, og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. I likhet med Canada mener Norge at selbestanden ikke er truet og at det dermed ikke er grunnlag for EUs forbud.

EU-kommisjonen klager Polen inn for EU-domstolen fordi landets forbud mot fôr som inneholder GMO er i strid med EUs lover. I 2006 vedtok Polen en lov om dyrefôr som forbød produksjon, innføring og markedsføring av dyrefôr som inneholder GMO. Forbudet omfattet også reklame og bruk av GMO-fôr som kommer fra andre medlemsstater og land utenfor EU. Forbudet ble innført i august 2008, men ble utsatt til januar 2013. Selv om loven ikke har trådt i kraft, hevder EU at loven bryter med EUs forordning for GMO-mat og fôr, som bare tillater Unionens felles regelverk. Dermed har Polen brutt sine forpliktelser overfor EU, og derfor drar man nå landet inn for EU-domstolen, kunngjorde kommisjonen i dag.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Ingalill Olsen langer ut mot fikeriaktører. NRK kunne nylig avsløre at flere aktører innenfor fiskeribransjen benytter seg av abreidskraft fra Litauen. Arbeiderne betales etter litauisk lønn og får arbeidsvilkår fra hjemlandet. Dette er sjokkerende. Her må man sjekke lovligheten med dette. Hvis det faktisk er lovlig å utnytte folk på denne måten, må vi se på hva som kan gjøres for å få slutt på det, sier Olsen til NRK Nordnytt. Ifølge NRK er Fjordlaks og Nergård to av bedriftene som har satt deler av driften til litauiske arbeidere. Det er sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft, sier Ingalill Olsen.

Makrelforhandlingene denne uken førte ikke til noen avtale. Det er fortsatt for stor avstand mellom partene til at vi klarte å komme i havn med en avtale. Dette er beklagelig ettersom mangel på avtale fører til et kraftig overfiske som på sikt vil true bestanden, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Partene er enige om å holde løpende kontakt for å søke en løsning så fort som mulig, fortrinnsvis en løsning som kan få virkning i 2011. Færøyene har som eneste av de 5 partene ennå ikke fastsatt noen regulering av sitt makrellfiske. Jeg er bekymret over at Færøyene samtidig som vi er i forhandlinger ikke har utvist god vilje ved å regulere sitt makrellfiske, og heller ikke har vist noen fleksibilitet i denne forhandlingsrunden, i motsetning til alle de øvrige partene, avslutter fiskeri- og kystministeren.

Under eurogruppens møte i Brussel fredag skal EU-lederne forsøke å bli enige om tettere økonomisk samarbeid og tiltak for å berolige markedene. Lånekostnadene til flere av eurosonelandene har skutt i været de siste dagene. Årsaken er at finansmarkedene tviler på EU-ledernes evne til å innføre strenge tiltak mot gjeldskrisen. Fredag steg renten på portugisisk statsgjeld med fem års løpetid til 7,92 prosent, det høyeste nivået landet har opplevd som medlem av eurosonen. I forbindelse med møtet fredag er det ventet at Portugal vil bli møtt med krav om å innføre nye reformtiltak. Beskjeden til Portugal vil være at de må gjøre mer, sa en kilde til nyhetsbyrået Reuters foran møtet. Portugal er nå under stadig større press fra finansmarkedene. Mange tror Portugal kommer til å følge Irland og Hellas og bli det tredje landet som ber om økonomisk krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Det var ventet at de 17 lederne i eurosonen på fredagens møte i Brussel kom til å støtte en utvannet versjon av den tyskfranske planen om en såkalt konkurranseevnepakt. Men det var ikke ventet en løsning på uenigheten om størrelsen på og fullmaktene til eurosonens redningsfond.

Organisasjonene Swedwatch og Fair Trade Center vil gjennomgå situasjonen for utenlandske bærplukkere i Sverige. Vi tror at behovet for en uavhengig gjennomgang som ser på hele denne bærplukkerproblematikken, dels fra bærplukkernes ståsted, og dels fra et samfunnsansvarlig perspektiv, sier Viveka Risberg, sjef for Swedwatch. Under fjorårets bærsesong kom det mennesker fra blant annet Bangladesh, Vietnam og Thailand til Sverige for å tjene penger. Men bærplukkerne fikk ikke den lønnen de var lovet, og mange hadde dårlige arbeidsforhold og bolig. Sammen med Fair Trade Center vil Swedwatch, som blir finansiert av Sida, undersøke situasjonen for bærplukkerne i Sverige. Organisasjonene har søkt om tilskudd fra en rekke lokale myndigheter, migrasjonsverket, næringsdepartementet og ulike fagforeninger. Målet er å utarbeide en rapport for årets bærsesong.

Europautredningen, Fritt Ord og Tromsø bibliotek og byarkiv inviterer til åpent møte i Tromsø mandag 14. mars 2011 under tittelen: "Utenfor og uberørt? EU og norsk fiskeripolitikk". Fiskeripolitikken har alltid stått sentralt i norsk EU-debatt. Under dagens ordning er ikke Norge med i EUs felles fiskeripolitikk. Samtidig er EU det største markedet for norsk fisk, og norsk fiskeripolitikk er påvirket av forholdet til EU på forskjellig vis. Hva har vært virkningene av Norges avtaler med EU på dette området? Torben Foss fra PricewaterhouseCoopers vil legge fram rapporten “Analyse av Norges avtaler og samarbeid med EU på fiskeriområdet”. Det blir kommentarer fra Peter Holm, Universitet i Tromsø, fra Svein Ove Haugland, Norges Råfisklag og fra Egil Sundheim, Eksportutvalget for fisk. Nestleder i Europautredningsutvalget, Liv Monica Stubholt, vil lede møtet. Utvalget skal forøvrig avholde en av sine samlinger i Tromsø 14. - 15. mars.

Verken osloborgerne, millionærene eller høyrevelgerne vil nå ha Norge inn i EU. Det framgår av målinger Sentio Research har gjennomført de seks første ukene av 2011. I motsetning til Sentios månedlige målinger som spør 1.000 personer, er tallgrunnlaget her 6.000 spurte, noe som gir grunnlag for å fordele resultatene på fylker. Sogn og Fjordane har færrest EU-tilhengere med 15,9 prosent. Ikke uventet er de da også den mest ihuga nei-bastionen med 77,2 prosent mot. Hovedstaden er ja-sidens desidert sterkeste fylke. Men også her er nei-vinden klar: 36,0 prosent for, 51,0 prosent mot EU-medlemskap. De spurte er også gruppert etter hvilke partier de kan tenke seg å stemme på. Blant Erna Solbergs velgere ønsker 53,6 prosent å holde Norge utenfor EU. 37,4 av høyrevelgerne er enige med Høyres prioriterte jobb, å få Norge inn i EU. Fremskrittspartiet, som ikke ønsker å flagge noe partistandpunkt, har tre ganger så mange nei-velgere som ja-velgere: 22,7 mot 69,6 prosent. Arbeiderparti-ledelsen har ikke grasrota med seg. 59,1 prosent av velgerne deres sier nei til medlemskap, 31,5 prosent ønsker å slutte seg til Unionen. Senterpartiets folk står hardest på sitt. Bare 4,6 prosent av dem sier ja.Det hjelper ikke om du er kvinne (21,9 mot 65,8 prosent), mann (27,8-64,0), rik eller fattig. Om du så tjener over én million i året, heller du mot nei. 53,5 prosent av de mest velstående sier nei til EU nå, bare 36,0 prosent vil inn. Og jo lavere lønn, jo lavere EU-oppslutning. Alderens visdom fører heller ikke til noe EU-sug. Oppslutningen om EU er høyest blant dem over 60 år. Men heller ikke her oppnår ja-siden mer enn 27,9 - mot 63,3 prosent nei. Blant de yngste, 30 år eller mindre, er EU-motstanden størst, med 68,3 mot 19,2 prosent.

Norge har de siste 12 årene hatt et tett sammarbeid med EU. Disse årene har det blitt inngått 12 avtaler innen justissektoren, utenriks- og forsvarspolitikken. I tillegg til EØS-avtalen og Schengensamarbeidet, har Norge og EU 17 bilaterale avtaler. EU ser nå på om det er plass for en mer samlende struktur for alle samarbeidsområdene. Om dette bringer fram endringer, blir det første gang siden avtalen ble forhandlet frem i 1992. Et regjeringsoppnevnt utvalg holder nå på med å utrede EØS-avtalen og landets forhold til EU. Unionen holder på med en lik utredning for å se om interesser blir ivaretatt. Flere kilder i Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste, EEAS, viser til at det har skjedd mye siden blant annet EØS-avtalen ble inngått. Stadig flere saker går ikke lenger bare på det indre marked, men de griper også over i justisfeltet. Skillene er blitt mer utydelig enn for 20 år siden, sier en kilde. EU-kildene framholder flere måter å løse denne utfordringen på. Avtalene kan samles under en felles strukturell overbygning. EØS-avtalen kan også utvides med flere områder, deriblant justisfeltet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker en gjennomgang velkommen, og understreker at det er viktig å se om avtaleverket slik det er i dag i tilstrekkelig grad gjenspeiler dagens virkelighet.

Dette er svært gode nyheter, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm etter at EFTAs overvåkningsorgan ESA har godtatt den norske ordningen med solidaransvar, innsynsrett for tillitsvalgte og påseplikt. Vi hadde gjort grundige vurderinger av tiltakene og forholdet til EØS-retten på forhånd, og jeg er glad for at ESA er enig i at vi kan opprettholde disse viktige tiltakene mot sosial dumping, sier statsråden. Avsløringene i bemanningsbransjen i det siste viser at sosial dumping foregår i betydelig omfang, påpeker Bjurstrøm. Solidaransvar innebærer at en leverandør som velger å sette ut oppdrag, er ansvarlig for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktkjede. Innsynsrett betyr at tillitsvalgte kan be sin egen arbeidsgiver om å skaffe opplysninger om underleverandørers lønns- og arbeidsvilkår. Påseplikt er plikten en hovedleverandør har til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og omfatter alle ledd i kjeden av underleverandører. De norske reglene om påseplikt, innsynsrett og solidaransvar for lønn og feriepenger etter allmenngjøringsforskrifter ble klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan i slutten av 2007. Klageren Norsk Industri, en landsforening i NHO, mente at tiltakene var i strid med EØS-retten. Etter grundige undersøkelser er ESA ikke enig i dette, og har bestemt seg for å avslutte saken mot Norge.

I en meningsmåling gjort i januar og februar 2011 sier 74,7 prosent av finnmarkingene nei til norsk medlemskap i EU, 9,2 prosent sier at de ikke vet. Dette betyr at opp mot 80 prosent av finnmarkingene sannsynligvis er mot norsk medlemskap i EU, bare 16,1 prosent er for, skriver Arne Pedersen i Finnmark Nei Til EU i en e-post. Det norske folk har to ganger sagt nei til medlemskap. Tiden etter viser at denne beslutningen har vært rett, skriver Pedersen.

Fra og med 15. mars skal alle som reiser fra lufthavner i Norge vise fram billetten ved sikkerhetskontrollen. EU-forordning 300/2008 krever nemlig dette. Hensikten med EU-forordningen er å begrense antallet personer som oppholder seg innenfor sikkerhetkontrollen – og å innføre samme praksis i hele EU/EØS-området. Ved norske lufthavner iverksettes det kontroll fra 15. mars. Kontroll av billett ved sikkerhetkontrollen har vært vanlig praksis i resten av Europa en god stund. Fram til nå har vi unngått dette i Norge, men nå blir dette et krav også her i landet, sier kommunikasjonsdirektør i Avinor, Ove Narvesen. Han legger til at majoriteten av passasjerene har en eller annen form for reisedokumentasjon eller billett på papir, i form av boardingkort eller papirbillett. Et mindretall av flypassasjerene reiser billettløst, altså med kort. Disse skal bli kontrollert ved hjelp av kortlesere. Avinor vil ikke klare å ha kortlesere på plass i alle lufthavnene fra 15. mars. I en overgangsperiode vil de som reiser med kort blir intervjuet om hvor og når de skal reise, opplyser Narvesen.

Det islandske Icesave-forhandlingsutvalget kunngjorde på en pressekonferanse i går at nye beregninger fra Landsbankis bostyre viser at verdien av konkursboet nå er beregnet til 10,1 milliarder amerikanske dollar, om lag 300 millioner dollar mer enn i det forrige anslaget. Bostyret for Landsbanki presenterte det nye anslaget for fordringshaverne i London i går. Bostyret uttalte at verdien av eiendelene i boet økte med nesten 1,4 milliarder dollar fra 30. april 2009 til 31. desember 2010. Med verdiøkningen på 319 millioner dollar, faller det islandske banksikringsfondets andel av Icesave-gjelden med 164 millioner dollar. Det islandske finansdepartementet presiserer at den viktigste konklusjonen i de nye beregningene er at kostnadsanslaget for hva den islandske staten må dekke på grunn av Icesave-avtalen er 276 millioner dollar, ikke 405 millioner dollar som tidligere anslått.

Europeiske fiskefartøyer kaster hvert år enorme mengder av fangsten overbord. Akkurat hvor mye, vet ingen, men i noen tilfeller - for eksempel ved bunntråling - hender det at opptil 90 prosent av fangsten rett og slett blir dumpet. I mellomtiden har overfiske ført til 70 prosent av de kommersielle fiskebestandene i EU er overfisket, kollapset eller under gjenoppbygging. I dag møtes EUs fiskeriministre og EU-kommisjonen for å diskutere et konkret forslag om hvordan et forbud mot det absurde sløseriet med havets stadig mer utsatte fiskebestander kan innføres. Å dumpe så enorme mengder fisk betyr en skandaløs sløsing med mat, havets utsatte ressurser og potensielle inntekter. EUs felles fiskeripolitikk har så langt mislykkes fullstendig i å stoppe utkastet, til tross for nesten et tiår med diskusjoner, sier Jan Isakson, ansvarlig for havspørsmål i Greenpeace. Under fiskeriministrenes møte i dag er det et stort press for ikke å mislykkes. FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO, konstaterte i begynnelsen av februar at EU er den dårligste i klassen når det gjelder forvaltningen av havet. Dessuten har 650.000 EU-innbyggere på kort tid skrevet under på et opprop der de krever et forbud, i forbindelse med den pågående reformen av EUs felles fiskeripolitikk. At et forbud mot utkast endelig begynner å ta form er ikke et øyeblikk for tidlig, men det må ikke erstatte andre tiltak for å forbedre havmiljøet. Det er et stort behov for havreservater stengt for fiske, en nedgang i antallet store fiskebåter og mindre overfiske dersom vi skal redde våre hav, sier Jan Isakson.

Mens statsminister Jens Stoltenberg skryter av unntakene Norge har oppnådd i EU, viser en gjennomgang av de 8000 EU-lovene Norge har innført, bare ett unntak av betydning. Det er i tunneldirektivet, hvor Norge fikk lov til å bruke andre sikkerhetstiltak enn EU-landene må. Dessuten strengere grenseverdier for dioksiner i tran – visstnok siden ingen i EU drikker tran – er hva Norge har oppnådd i de 20 årene EØS-avtalen har virket. Av endringer som ikke er unntak, men tilpasninger er likestillingsdirektivets mulighet for positiv diskriminering, som de fleste EU-land har i flere år, gassmarkedsdirektivet med en særordning for Norge som marked under oppbygging og den såkalte hygienepakken: En videreføring av salmonellagarantien fra da EØS ble forhandlet fram. I de aller, aller fleste tilfellene har vi funnet gode løsninger, fått til tilpasninger, fått til endringer, sa statsministeren i forbindelse med alkoholreklamesaken. Men oversikten viser at i bare ett tilfelle har det skjedd en reell endring, i fire andre tekniske tilpasninger.

Valget i Irland lørdag skapte partipolitiske rystelser. Det skyldes en krise det viser seg at Det internasjonale pengefondet IMF har oppmuntret til. Krisen oppsto da det private irske bankvesenet i 2008 som følge av spekulative innlån og utlån til eiendomssektoren, holdt på å gå overende. I stedet for å la kreditorene ta tapet, var både avtroppende og påtroppende regjeringspartier enige om å la skattebetalerne betale for å hindre konkurs i de private bankene. Dermed får tyske banker dekket sine fordringer på hele 114 milliarder spekulasjons-euro i irske banker - på bekostning av den irske velferdsstaten. Irske banker vokste seg store på å ta opp svære lån og låne ut til en boble-aktig eiendoms-boom. På forhånd fikk irene sterk økonomfaglig støtte til å la sitt bankvesen løpe løpsk på denne måten: Det internasjonale organet som skal være rettleder for staters økonomiske politikk, Pengefondet IMF, ga full faglig støtte til utviklingen som førte til det truende konkursraset. Så sent som i IMF-stabens rapport fra august 2007, hylles den framgangsrike økonomiske politikken i Irland som «imponerende», og det forsikres om at bankvesenet er solid nok til å motstå en rekke sjokk. Dermed ble røster kritiske til den voldsomme finansboblen som var i ferd med å blåse seg opp, kraftig svekket. Ett år etter var store deler av irsk bankvesen i ferd med å kollapse. Regjeringen valgte å utstede en blind garanti om at staten skulle ta regningen for ethvert tap som måtte oppstå. Denne garantien er nå i ferd med å ødelegge den irske velferdsstaten. Mens bankspekulantene fikk dekket alle sine tap, trappes alle offentlige tjenester ned. Førsteamanuensis i sosialøkonomi, Rune Skarstein ved NTNU, har hoderystende fulgt med på utviklingen i Irland. Nå er Irland blant landene i EU som er verst ute å kjøre. Men i motsetning til Hellas, Spania og Portugal skyldtes ikke det offentlig overforbruk. Staten hadde sunn økonomi med overskudd i år etter år fram til 2007, påpeker Skarstein. Men i Irland var nesten alle partier enig i at staten skulle punge ut til bankvesenet? Etter økonomisk logikk er det uforståelig. Den eneste forklaringen er at det dreier seg om makt og tette forbindelser mellom toppene i politikk og bankvesen, mener Skarstein.

Helsedepartementet foreslår å avvikle ordningen med turnustjeneste for nyutdannede leger. I stedet blir det innført nybegynnerstillinger. Alle nyutdannede leger skal få autorisasjon etter seks års fullført studium, ifølge den nye ordningen. Det vil imidlertid stilles krav til arbeid i nybegynnerstilling før nyutdannede leger kan få lov til å jobbe selvstendig, skriver Aftenposten. I dag er alle som søker turnusplass, uansett om de er norske eller studenter fra andre land, garantert turnusplass etter et halvt år. Dette gjør tjenesten svært ettertraktet i Europa, fordi ferske leger er garantert jobb med lønn. Det er i dag dobbelt så mange søkere til turnustjeneste som det er plass til. 55 prosent av søkerne er fra land utenfor Norge. Etter EU-reglene må vi åpne opp for alle som ønsker det innen EØS, forklarer helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Forslaget er nå ute på høring. Strøm-Erichsen ser for seg at avviklingen av turnustjenesten kan skje allerede neste år. Men hun tror det mange steder må lages overgangsordninger. Hun mener dagens ordning er urettferdig fordi utenlandske leger kan bli med i turnusordningen, eller gå rett ut i jobb som assistentlege. Norske legestudenter er pålagt turnustjenesten uansett.

Høyre nærmer seg avklaring i spørsmålet om datalagring. Om en drøy uke vil stortingsgruppen etter alt å dømme utforme et mandat til forhandlinger med Ap. Gruppemøtet onsdag 9. mars blir avgjørende for den videre behandlingen av denne saken i transport- og kommunikasjonskomiteen. På dette møtet skal Høyres 30 representanter bli enige om de forhandlingsposisjoner partiet skal innta overfor Arbeiderpartiet. Høyre har ikke forlatt tanken om et lagringsregime som er mindre omfattende enn det direktivet forlanger og det regjeringen har bedt om Stortingets tilslutning til. Men det er lite trolig at Ap vil forhandle fram et kompromiss som er mindre i omfang enn det direktivet krever, siden det i praksis vil være en avvisning. En fraksjon i Høyre er ihuga motstandere av direktivet, men teller trolig ikke mer enn 6-7 personer. Teoretisk sett trengs det bare ti Høyre-motstandere for å stanse direktivet, under forutsetning av at partiledelsen lar dem stemme fritt. Partileder Erna Solberg vil ikke kommentere dette nå under innspurten, men har tidligere sagt at datalagring ikke er noen samvittighetssak som åpner for fri stemmegivning. Høyre godtar at lagringsordningen må bli bedre enn i dag, men mener at lagring av alle menneskers trafikkdata over lang tid svekker personvernet på en uakseptabel måte og ikke står i noe rimelig forhold til politiets gevinst. Som ledd i kampen mot terror og grov kriminalitet krever EU lagring av alle data om bruk av mobiltelefon, internett og e-post for en periode av 6-24 måneder, vel å merke ikke opplysninger om innhold. Regjeringen forslår 12 måneders lagring og innskjerpet domstolskontroll med utlevering av opplysninger til politiet. «Regjeringen» i denne sammenheng betyr Arbeiderpartiet, siden både SV og Sp har varslet dissens under voteringen 5. april. Blant de øvrige partiene på Stortinget har KrF, Frp og Venstre markert seg som klare nei-partier.

61 prosent av dem som har svart i en ny meningsmåling sier at de har tenkt å stemme for den nye Icesave-loven i den kommende folkeavstemningen, mens 39 prosent har tenkt å stemme nei. Men en stor del av de spurte, 30 prosent, er usikre, mens 3,5 prosent ikke kommer til å stemme. Tilhengerne av de største partiene i Alltinget, Selvstendighetspartiet, Sosialdemokratene og Venstre Grønne, er for å godkjenne loven, mens flertallet av Framskrittspartiets velgere vil avvise den. Åtte hundre tilfeldige velgere ble ringt opp 23. - 24. februar, og 63,4 prosent av dem som ble kontaktet svarte på spørsmålet om de planla å stemme for eller mot den nye Icesave-loven. I en MMR-undersøkelse utført 20. - 21. februar sa 58 prosent av dem som svarte at de ville ha stemt for loven mens 42 prosent planla å avvise den.

EU-kommisjonen og Russland har ikke kommet overens når det gjelder russiske gassleveranser til EU. Russlands statsminister Vladimir Putin sa på torsdag i et møte med kommisjonspresidenten José Manuel Barroso i Brüssel at han var bekymret over EUs nye markedsreguleringer. Jeg håper veldig sterkt at vi kan komme fram til akseptable fellesløsninger, la Putin til. Ellers er det fare for høyere gasspriser for EU. I tillegg til hendelsene i den arabiske verden diskuterte man hovedsakelig de økonomiske relasjonene mellom Russland og EU og spesielt handel og energi. Russland er EUs tredje største handelspartner og unionens viktigste leverandør av energi i form av gass, olje, oljeprodukter, kull og og dessuten også uran. Tvisten mellom Kommisjonen og den russiske regjeringen dreier seg om den såkalte tredje pakken for energimarkedet. De nye EU-reglene trer i kraft i mars og inkluderer blant annet nye instrumenter som kan brukes for reguleringen av gassmarkedet. Dette innbærer at gassleverandører og operatører av distribusjonsnettverk (dvs. rørledningsselskapene) skal være atskilt fra hverandre. For eksempel må en gassleverandør som samtidig er eier av et distribisjonssystem åpne sine rørledninger også for andre leverandører. Gjennom dette ønsker EU å oppnå mer konkurranse og dermed fordeler for kundene fordi disse kan velge blant flere leverandører – akkurat som det allerede er praksis på strømmarkedet. Russland ser kritisk på disse nye reglene som også gjelder for operatører av andre tredje land som for eksempel Norge. Putin betegnet denne pålagte atskillelsen mellom leverandører og nettoperatører som ekspropriasjon. Bakgrunnen for Russlands bekymring og kritikk er at den russiske energigiganten Gazprom leverer gassen i hovedsak gjennom egne nettverk til EU-kundene. Men ifølge Barroso kan den nye EU-pakken gi rom for en løsning av interessekonflikten. Han sa at ordningen diskriminerer ingen, men han ga samtidig uttrykk for at han forstår de russiske bekymringene. EU og Russland har gjentatte ganger hatt problemer med gassleveransene fordi Russland var i strid med transittland som Ukraina, noe som førte til at leveransene til EU ble avbrudd. På bakgrunn av dette prøver EU å finne nye leverandørland og leveringsruter i tillegg til de russiske.

Den danske utenriksministeren Lene Espersen sa på en pressekonferanse i København i går at hun ble litt bekymret da hun hørte at Islands president Ólafur Ragnar Grímsson ikke hadde signert den nye Icesave-loven. Espersen sa hun tror at problemet kan forstyrre Islands medlemskapsforhandlinger med EU ettersom den britiske og den nederlandske regjeringen kan blokkere EUs forhandlinger med Island hvis tvisten ikke løses. Det er umulig å forutsi hvordan Islands forbindelser med disse to landene vil utvikle seg hvis Icesave-loven blir avvist i den kommende folkeavstemningen, sa Esperson, og la til at hun håper det islandske folket vil vise ansvar og løse saken raskt.

Alle må spenne inn livreima, men streikene og gatekampene som finner sted i Hellas, er fraværende i Irland. Men folk er sinte, og de er redde. Og det kommer de til å vise når de går til valgurnene fredag. Meningsmålingene viser at regjeringspartiet Fianna Fáil kommer til å gjøre et historisk dårlig valg, og at valgvinneren blir Fine Gael. Irene reagerer spesielt kraftig på rentene de betaler på EU-lånet, og at den er høyere enn på milliardene fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Dagens rente på 5,85 prosent er lavere enn hva regjeringen måtte ut med før krisepakken, men høyere enn de 3–4 prosentene EU betaler for pengene. De sparker oss mens vi ligger nede, sier sier Ben Tonra, professor ved University College Dublin. Vi skylder ikke på andre og vet at hovedansvaret er vårt. Men samtidig er det et stort sinne og undring over at EU ikke tar et delansvar for den dårlige reguleringen av bankene, legger han til. Mange mener også at Irland mer enn å bli reddet av lånet på 67,5 milliarder euro, i virkeligheten sa ja til å redde tyske og franske investorer. Folk er sinte for at ingen av eierne av de europeiske bankene som lånte ut penger til irske banker, må ta noe av tapet, forklarer professor Tonra. Opposisjonslederen og den ventede vinneren av valget fredag, Enda Kenny fra partiet Fine Gael, har lovet at han vil forsøke å reforhandle betingelsene på lånepakken. Men det er usikkert om han klarer det. Han vil bli møtt med krav, særlig fra Tyskland, om å heve den svært lave selskapsskatten, noe som er tabu i Irland.

Nederlendere og briter raser. Den islandske senterpartilederen gleder seg over at folket får avgjøre om staten skal punge ut for privat bank-kollaps. Leder for Senterpartiets søsterparti på Island, Sigmundur Davíd Gunnlaugsson, fastholder at den islandske staten må si nei til å erstatte nederlandske og britiske innskyteres tap etter konkurs i nettbanken Icesave. Med sitt parti, Framskrittspartiet, havnet han i mindretall i Alltingets langdryge stid om Icesave. Men nå øyner han håp om likevel å få rett, og unngå at skattebetalerne skal påta seg en gjeld på over 30 milliarder norske kroner. Søndag satte president Olafur Ragnar Grimsson en stopper for regjeringens tredje forsøk på å få vedtatt en Icesave-avtale, Nå går det mot en spennende folkeavstemning i løpet av en måned eller to. Vi vil ikke la staten betale for innskyternes tap etter konkursen i Icesave. Det burde være mer enn nok penger i konkursboet. De får nøye seg med det, sier Gunnlaugson idet dragkampen om islendingenes syn settes i gang. Regjeringen, bestående av SVs søsterparti VG og Sosialdemokratene ønsket med støtte fra Høyres søsterparti Selvstendighetspartiet, å forplikte staten til å dekke over 30 milliarder norske kroner etter konkursen i den private banken. Presidenten er en tyv. Island bør aldri komme inn i EU. Slike meldinger har vært å lese på sosiale nettmedier som Twitter. Nederlands finansminister Jan Kees de Jager forventer at den islandske regjeringen denne gang kaster seg ut i aktiv kampanje for å få ja i folkeavstemningen. Forrige gang presidenten nedla veto og sendte forrige utkast til Icesave-avtale til folkeavstemning, forholdt regjeringens folk seg passive. Tiden for forhandlinger er over. Nå må vi se hvordan den islandske befolkningen vil konkludere i spørsmålet, sier de Jager til nederlandsk presse.

Stortingspresident Dag Terje Andersen er vert for Den nordlige dimensjons parlamentariske forum i Tromsø i dag og i morgen. Forumet, som er det andre i rekken, finner sted på Rica Ishavshotell. Parlamentarikere fra EU-parlamentet, den russiske Statsduma, Islands Althingi og Stortinget deltar sammen med representanter for urfolk og regionale parlamentariske organisasjoner. Regjeringen og EUs utenrikstjeneste deltar også i Tromsø. I møtene vil parlamentarikerne bli orientert om status for samarbeidet under den nordlige dimensjonen. Hensikten er å oppnå bedre koordinering av arbeidet som skjer på de ulike områdene, og gjennom de ulike nasjonale og regionale organisasjonene. Samarbeidet under Den nordlige dimensjon består av de fire partnerskapene miljø, helse, kultur, og transport og logistikk. Partnerskapene er paraplyorganisasjoner for en rekke konkrete prosjekter innen disse områdene.

Ifølge en meningsmåling sier 58 % av velgerne på Island at de planlegger å støtte Icesave-avtalen som presidenten la ned veto mot. Rundt 75 % av de spurte tok stilling til saken. Tilhengerne av koalisjonsregjeringen er mest positiv til avtalen. Om lag 88 % av dem er for, mens bare 40 % av dem som støtter opposisjonen er for. Akkurat halvparten av tilhengerne av Selvstendighetspartiet sa de vil stemme for avtalen. Bjarni Benediktsson, leder av partiet og 11 av 16 i partigruppen i Alltinget støttet avtalen. David Oddsson, tidligere partiformann, nå redaktør i Morgunbladid, Islands nest største avis, er en av avtalens sterkeste motstandere. Oddsson var statsminister i 13 år og leder av sentralbanken fra 2005 til 2009 da han ble sparket av regjeringen i Jóhanna Sigurdardóttir.

President Ólafur Ragnar Grímsson besluttet for andre gang å sende Icesave-avtalen til folkeavstemning. Presidenten erklærte at folket hadde stemt over avtalen i mars 2010, og derfor bør tas med på råd igjen. I Alltinget var stemmetallene 44-16 for avtalen med 3 avholdende. Presidenten sa at mange underskrifter var samlet inn for at avtalen skulle gå til folkeavstemning. Det anses som lite sannsynlig at forhandlinger om en ny avtale vil finne sted etter at presidenten la ned veto slik som i fjor. Denne helgen sa lederen for det islandske forhandlingsutvalget, Lee Bucheit, at han syntes det var best at avtalen blir stående. I et intervju etter presidentens vedtak om å sende saken til folkeavstemning sa statsminister Jóhanna Sigurdardóttir og finansminister Steingrímur Sigfússon at de var overrasket og skuffet over presidentens beslutning. Sigfússon sier at avgjørelsen gjør det tvilsomt om den islandske regjeringen kan styre i vanskelige tider. Men begge sier at det ikke er besluttet å oppløse Alltinget etter vedtaket.

Presidenten på Island, Olafur Ragnar Grimsson, har besluttet at den nyeste Icesave-loven vil bli sendt til folkeavstemning. Presidenten sa at hans avgjørelse i hovedsak er basert på det faktum at det er allmenn støtte for en folkeavstemning, og at det er hans konstitusjonelle ansvar å opprettholde folkets vilje når den skiller seg fra parlamentets. Han la til at den nye Icesave-loven er mye bedre enn den forrige, men at hans offentlige ansvar står over personlige politiske meninger. Siden folket stemte over den forrige Icesave-loven, og siden parlamentet etter det ikke er endret gjennom valg, må folket også bestemme denne gangen. Dette hadde ikke vært slik om det var en bred enighet om at Alltingets avgjørelse blir stående - men det finnes ingen slik folkelig konsensus i dag, sa han. Dette er tredje gang den nåværende presidenten har nektet å signere en lov, og den eneste islandske presidenten som noensinne har gjort det. På spørsmål om folket skal involveres i beslutninger knyttet til nasjonal gjeld og budsjett, sa presidenten at Icesave-problemet er mye enklere enn Islands EU-tiltredelse, men alle er enig om at den saken skal gå til folkeavstemning. Folket må bli stolt på og lyttet til, sa han. Grimsson fortalte reportere at han hadde besluttet å sende loven til folkeavstemning fordi bare et lite flertall av parlamentarikerne stemte imot dette forslaget, mens en stor andel av velgerne signerte oppropet med krav om en folkeavstemning. Han tror ikke, på den annen side, at avvisingen av et lovforslag som passerte parlamentet med et sterkt flertall på 44 mot 16 stemmer, undergraver autoriteten til landets parlament.

Mot har mange ulike ansikter. Et er Harjis. Han er redd, men likevel snakker han ut. Noen må jo si fra dersom det skal bli en forandring. Du er den første journalisten jeg har snakket med som spør om jobben min. Du må absolutt ikke skrive navnet mitt. Jeg er redd for represalier, sier han. Harjis er en av de latviske skogsarbeiderne som har vært ansatt hos det latviske selskapet Sia Westra for å arbeide i Sverige for bl.a. Stora Enso. Det er vanskelige tider i Latvia. Økonomien er kjørt i grøfta, arbeidsledigheten er høy og håpløsheten sprer seg. Det er svaret på hvorfor latviere kommer til Sverige og arbeider for luselønn. Harjis og hans kamerater fikk bare den latviske minstelønnen på omtrent 2.000 kroner i måneden (180 LVL). Per time blir det cirka kroner 11,50. I tillegg til dette fikk lavierne utenlandsdiett på omlag 324 kroner (28LVL) per dag. Jobben i seg selv er helt ok. Det fungerte bra. Men jeg er misfonøyd med lønnen, sier Harjis. Utover småpengene som latvierne fikk for arbeidet, skulle de selv holde motorsager, arbeidsklær og biler. Men vi fikk penger til bensin til bilene og motorsagene, forteller Harjis. Det galdt også for latvierne å holde seg friske. Ble de syke, ble det ingen penger. Nei, var vi syke, var det vårt problem, forteller Harjis.

Den nederlandske sosial- og arbeidsministeren Henricus Kamp sa til den nederlandske dagsavisen der Telegraaf at arbeidsledige personer fra Øst-Europa bør deporteres dersom de ikke reiser frivillig. Han hevdet også at 40 prosent av de som bor i midlertidige boliger for bostedsløse er polske statsborgere. Som regjering må man påpeke dette for folk, og hvis de ikke lytter eller hvis de kommer tilbake, må man deportere dem. Som en siste utvei kan man erklære dem som uønskede utlendinger, la han til. Statsråd Kamp foreslår en obligatorisk registreringsordning slik at nederlandske myndigheter kan holde bedre kontroll med østeuropeere og sikre at de har skikkelige boforhold, og at de betaler lokal skatt. I 2009 var det 160.000 østeuropeere i Nederland. De fleste av disse var polakker.

Statens Landbruksforvaltning la denne uka fram Markedsrapport 2010. Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer. Den viser at importen av ost er tredoblet på 10 år fra 2000 til 2010. Den utgjør i dag over 11 prosent av den norske osteproduksjonen. Det aller meste av osten blir importert fra EU der kvotene er økt som følge av EØS-avtalen. Også mye ost kommer fra USA. Eksporten av norsk ost er sterkt redusert i den samme perioden, i første rekke til EU.

Representanter for oppropet på kjosum.is, der den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson blir oppfordret til ikke å undertegne den nye Icesave-loven, men sende den til folkeavstemning, leverte nesten 37 600 underskrifter til presidenten i dag klokken 11. En av dem som har organisert oppropet, Hallur Hallsson, fortalte til pressen at underskriftene er kjørt mot folkeregisterets database av selskapet Creditinfo, noe som resulterte i at 186 navn ble strøket fra listen. Hallsson sa at metodikken for innsamling og bearbeiding av dataene ville bli forklart for presidenten. Begjæringen ble stengt for signaturer klokken 10 i går formiddag, men folk kunne fortsatt registrere navnene sine på kjosum.is, og i dag morges var det mer enn 41.000 underskrifter. Men underskrifter som har kommet til etter klokken 10 er ikke tatt med i oppropet.

Med dette skrittet følger Sverige Norge og Finland gjennom å utforme en nasjonal strategi for Arktis. Carl Bildt overrasket Riksdagen onsdag da han kunngjorde at regjeringen vil presentere Sveriges arktiske strategi i vår. Da han kom med denne opplysningen i utenriksdebatten, understreket Bildt at Nord-Sverige har en utfordring av voksende betydning. Arktiske spørsmål blir stadig viktigere for det internasjonale samfunnet, ikke minst på grunn av klimaendringer, og det er avgjørende for Sverige å beskytte sensitive miljøet i regionen, sier Carl Bildt. Sverige har i dag formannskapet i Barentsrådet, en posisjon der Bildt har sagt miljøspørsmål er av størst betydning i samarbeidet med Norge, Finland og Russland. I mai overtar Sverige formannskapet i Arktisk Råd, og vil dermed ha en viktig rolle å spille i koordineringen av dette strategiske området, sa Bildt til medlemmene av Riksdagen. Den norske regjeringen presenterte sin nordområdestrategi i 2005, mens Finland fulgte med sin nasjonale arktiske strategi i 2010. Både Finland og Norge sier det er avgjørende å utvikle Barentsregionen og Arktis i nært samarbeid med Russland.

Islands president Olafur Ragnar Grimsson fikk presentert den godkjente Icesave-loven fra Alltinget bare en time etter avstemningen, noe som er en uvanlig rask overlevering. Presidenten signerer som regel alle nye lover i løpet av en dag eller to, men noen lover har han brukt lenger tid på å vurdere. Juridisk sett finnes det ingen tidsfrist, og han brukte seks dager før han bestemter seg for å sendte den forrige Icesave-loven til folkeavstemning. President Grimsson har besluttet å invitere representanter for nettsiden kjosum.is til sin offisielle residens i morgen hvor han formelt vil motta de elektroniske signaturene som nettsiden har samlet inn, og som oppfordrer presidenten til å avvise den nye Icesave-avtalen slik han gjorde med den forrige for et år siden. Folkene bak kjosum.is ba 15. februar om et møte for å overlevere oppropet. Grimsson svarte med å invitere dem til Bessastaðir i ettermiddag. De som skulle organisere møtet hevdet at de trengte mer tid til forberedelser, så møtet ble utsatt til i morgen. Presidenten vil bruke møtet som en del av behandlingsprosessen, der han vil vurdere begge siders argumenteter, og enten undertegne loven eller sende den til en ny folkeavstemning.

Statens landbruksforvaltning (SLF) melder i en fersk rapport at importen av landbruksvarer i 2010 steg med 4,2 prosent - til tidenes høyeste nivå. Foruten importen for 35,2 milliarder kroner, regner SLF med at privatpersoner via grensehandelen henter inn kjøtt og andre landbruksvarer for fem milliarder kroner. Også norsk eksport av det som defineres som landbruksvarer økte, men her er tallene beskjedne og varene lite representantive. Eksporten økte til 801.000 tonn til en verdi av 4,3 milliarder kroner, men den største eksportøkningen er 148.000 tonn vann til Sverige. Norge er kjent for å operere med høyt tollvern. SLFs seniorrådgiver Anne Thorine Lundstein modererer bildet etter fjorårets importrekord: Tollinntektene var 1,6 milliarder kroner i fjor, 40 øre per kilo import. Norge er kjent for høye tollsatser. Men på det vi importerer, betaler vi lite toll, sier hun. Norge har gitt verdens 78 fattigste land fullstendig fritak fra toll, og andre u-land får lavere toll enn import fra rike land. I norsk debatt har det likevel vært hevdet at tollvernet hindrer import fra u-land, inkludert de minst utviklede landene. For bare 1,1 prosent av importen kommer fra de fattigste og 20 prosent fra øvrige u-land. 67 prosent av matimporten henter vi fra EU. Gjenom to underavtaler til EØS-avtalen har norske myndigheter gitt EU stadig større tollettelser på landbruksvarer. I disse dager behandler Stortinget et forslag fra regjeringen om å gi EU ytterligere tollettelser. Norsk Landbruks ekspert Kai Normann Hansen framholder at det er EU som setter regler for kvaliteter på varer som skal inn. Det gir dem et forttrinn i tillegg til at de er nær vårt marked. Samtidig har de åpninger i Norge på ganske mye, blant annet på grøntsektoren der u-landene skulle hatt en mulighet i det norske markedet, sier Hansen. Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp har i lenger tid arbeidet med å bistå fattigbønder i Mosambik med å få opp soyaproduksjon. Desto mer vi reduserer tollvernet mot i-land, desto mindre blir fortrinnet vi gir u-land, sier Stuve.

Alltinget har vedtatt et lovforslag om å tilbakebetale Storbritannia og Nederland for penger som gikk tapt da Landsbanki kollapset sammen med Icesave. 44 parlamentsmedlemmer støttet lovforslaget, 16 stemte mot og tre avholdt seg fra å stemme. Med støtte fra både regjeringspartiene og det største opposisjonspartiet ble loven vedtatt med et komfortabelt flertall. Et tillegg om at Alltinget skulle sende loven til folkeavstemning ble forkastet. Det siste hinderet for regningen er den islandske presidenten, Olafur Ragnar Grimsson. Presidenten kan nemlig legge ned veto mot vedtak i parlamentet. Dette har bare skjedd to ganger tidligere - begge gangene av nåværende president. Han la ned veto mot den forrige Icesave-loven, som så ble nedstemt i den påfølgende folkeavstemningen. Den nye Icesave-loven gir mye bedre tilbakebetalingsvilkår og presidenten har gitt uttrykk for at han er glad for det. Men 30.000 personer har til nå undertegnet et opprop som ber han om også å sende denne loven til folkeavstemning. Grimsson har nektet å uttale seg offentlig om sin holdning så lenge loven har vært til behandling i Alltinget.

Reglene for utenlandske bærplukkere blir ikke endret før sommeren. Dermed risikerer bærplukkerne å bli lurt også i år. Det vil være det samme problemet igjen i år, sier Bert-Rune Dahlberg, kommunalråd i Åsele som sammen med sine kolleger i Bräcke, Nordmaling, Storuman och Älvdalen har vendt seg til regjeringen med krav om endring. Kommunalråden vil blant annet ha bedre kontroll over de svenske kundene som lokker hit bærplukkere fra land utenfor Europa. De mener også at utlendingsmyndighetene bør sjekke med lokale myndigheter før de utenlandske bærplukkerne får innvilget arbeidstillatelse. Men selv om regjeringen skulle gå inn for kommunenes forslag, er det usikkert om forslagene får noen effekt i kommende sesong. Rekrutteringen av bæplukkere til sommeren er sannsynligvis allerede startet i Asia, og utlendingsmyndighetene vil neppe skjerpe sine rutiner. Selv om våre krav til regjeringen og utlendingsmyndighetene skulle føre til innsikt i problemet, så vil ikke endringer få virkning for denne sommeren, sier Bengt Flykt, kommunalråden i Bräcke som sist høst brukte mye tid på å hjelpe de nødstedte bærplukkerne. Utlendingsmyndighetene har fått i oppdrag å skjerpe kontrollen av bærselskapene som arbeidsgivere, men nøyaktig hvordan dette skal skje er ennå ikke bestemt. Det er et nytt oppdrag som vi aldri har hatt før, sier Migrasjonsverkets visegeneraldirektør Christina Werner.

Mange av Islands EU-tilhengere har i dag slått seg sammen for å starte det de håper vil bli en mer samlet kampanje til støtte for islandsk EU-medlemskap. Flere ulike grupper som tar til orde for en mer åpen og informert diskusjon om Islands EU-forhandlinger holdt et offentlig fellesmøte i dag på det nasjonale kulturhuset i sentrum av Reykjavik. På møtet introduserte gruppene seg selv og de prosjektene som skal settes ut i livet. Blant gruppene som var til stede var Europabevegelsen, sosialdemokratenes Europe Watch, Selvstendige europeere (EU-tilhengerne i Selvstendighetspartiet), Sterkere Island og Europeisk ungdom. I en felles pressemelding framgår det at gruppene har besluttet å slå seg sammen under samme fane - og at prosjektet allerede har kommet langt og engasjert mange mennesker.

EU-parlamentet i Strasbourg vil tirsdag godkjenne avtalen om milliardene Norge skal betale for utvikling i fattige EU-land i perioden 2009-2014. Dette er penger EU har forlangt som ledd i EØS-avtalen. Godkjenningen vil trolig skje uten debatt. Innstillingen til vedtak oppsummerer at EU får mye mer penger fra Norge, men har gitt bare en minimal økning på gjenytelsene Norge får på fiskeeksport. Det var i juli i fjor at Norge etter langdryge forhandlinger gikk med på å øke sine bidrag i den nye femårsperioden til nesten 15 milliarder kroner. En del av den opprinnelige avtalen var også at Norge motstrebende lot EU lande fisk i Norge uten at den skulle bearbeides her, men bli sendt i transitt ut av landet. Dessuten fikk Norge visse lettelser i tollen på noen fiskeprodukter. «Ytterligere bedring av markedsadgangen». Det skrev Utenriksdepartementet om en liten økning i fiskekvotene i sin pressemelding da forhandlingene for en ny femårsperiode kom i havn.

Organisasjonene bak prosjektet er Fagforbundet, EL&IT-forbundet, Nei til EU, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag, Natur og Ungdom og Ungdom mot EU. Flere organisasjoner har meldt at de har tilslutning til vurdering, og prosjektet er fortsatt åpent for nye deltakere. Sigbjørn Gjeldsvik er prosjektleder og har sin kontorplass i Landbrukets Hus i Oslo. Vi er svært glade for å få en slik bredde og tyngde bak prosjektet. Det første seminaret i regi av prosjektet fikk i løpet av en ukes tid mer enn 100 forhåndspåmeldte deltakere. Dette viser at det er en stor interesse for temaet som vi tar opp, sier nyvalgt leder for styringsgruppa Jan Olav Andersen, som representerer EL&IT-forbundet i prosjektet. Med seg i arbeidsutvalget for prosjektet får Andersen blant andre Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet og Heming Olaussen fra Nei til EU. EUs ministerråd gjorde før jul vedtak om at de ønsker en evaluering av EØS-avtalen (og EU sine avtaler med Sveits), og der de ser for seg en mer omfattende avtale i framtiden. EUs initiativ for evaluering av EØS-avtalen synliggjør hvorfor det også ut fra ytre omstendigheter vil være viktig å ha en drøfting av alternativer til EØS i Norge, sier Andersen. Regjeringen nedsatte i 2010 et offentlig utvalg som blant annet skal gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen. Deres hovedrapport vil foreligge i desember 2011. Alternativer til EØS er ikke en del av deres mandat. Blant annet fordi alternativer ikke er en del av Sejersted-utvalgets mandat, har vi tatt initiativ til dette prosjektet. I de deltakende organisasjonene finnes det ulike meninger om EØS - og for den saks skyld også EU. Felles er at vi mener at debatten om EØS blir ufullstendig dersom ikke også alternativer til EØS belyses nærmere, avslutter Andersen.

EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA har formelt bedt om endringer i måten Islands statlige kringkasting forvaltes. Island har fått frist til utgangen av mars i år for å etterkomme ESAs krav om endret finansiering av statskringkasteren RUV. Ifølge en pressemelding fra ESA, er målet med endringene å øke åpenheten om offentlige tilskudd til fjernsynsselskapet, og minimere risikoen for konkurransevridning i det åpne mediemarkedet. I realiteten betyr dette at RUVs finansieringsordning må bringes i tråd med ESAs retningslinjer for statlig finansiering av offentlige kringkastere, som trådte i kraft i 2010. Forslagene krever et klart skille mellom RUVs offentlige tjenester og tjenester som skal underlegges generelle markedsvilkår.

President Medvedjev sender grenselinjeavtalen for Barentshavet til Statsdumaen og sier traktaten med Norge skaper positive politiske og rettslige forutsetninger for felles petroleumsvirksomhet. Dmitrij Medvedjev sender avtalen til Statsdumaen bare to dager etter at Stortinget ratifiserte grenselinjeavtalen. Presidentens pakke med dokumenter knyttet til sjøgrensen i Barentshavet og Polhavet ble torsdag sendt over til det russiske parlamentet. President Medvedjev skriver i dokumentene at traktaten med Norge skaper positive politiske og rettslige forutsetninger for et stadig tettere samarbeid i sektorer som fiske og felles utnyttelse av grenseoverskridende petroleumsforekomster. Formuleringene fra den russiske presidenten tilsvarer hva som ble sagt av norske parlamentarikere under stortingsbehandlingen av avtalen sist tirsdag. Det norske Stortinget stemte enstemmig for delelinjen med Russland. Med anbefalingene fra president Medvedjev, og tidligere sterk støtte fra statsminister Vladimir Putin, er det antatt at Statsdumaen vil ratifisere traktaten ganske snart. Datoen for debatten er ennå ikke kjent, men president Medvedjev skriver i sine notater til Statsdumaen at ratifiseringen av traktaten skal i samsvar med avtaler gjort på høyeste hold være synkronisert i begge lands parlamenter. Norge og Russland har forhandlet om det 175.000 kvadratkilometer store området i Barentshavet siden 1970-tallet. Avtalen, som ble gjort kjent under president Dmitrij Medvedjevs statsbesøk til Norge i april 2010, deler havområdet i to like store deler.

Regjeringen går inn for å la EUs luftfartbyrå overta myndighet som krever unntak fra Grunnloven. Heming Olaussen frykter et ras av grunnlovssaker. Etter lang tids nøling går regjeringen inn for å overføre myndighet til EUs flysikkerhetsbyrå EASA, på en måte som i utgangspunktet ikke er tillatt etter Grunnloven. På et møte i Stortinget redegjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre for at regjeringen er villig til å la EFTAs overvåkingsorgan ESA få straffe norske virksomheter i Norge. Det kan skje når EASA mener det begås brudd på flysikkerhetsreglene. Flysikkerhetsregler vil Norge selvsagt følge. Men regjeringen prøvde forgjeves å få lagt straffemyndigheten ved brudd på reglene, til det norske Luftfartstilsynet. Det gikk ikke EU med på. Regjeringen bør ikke åpne for det. Dette kan gi et ras av nye saker i EØS, advarer Nei til EUs leder Heming Olaussen når regjeringen nå gir etter. I en utredning har Justisdepartementet kommet opp med konklusjonen regjeringen trengte for å gi overnasjonale organer myndighet til å ilegge norske virksomheter straff. Ifølge Justisdepartementets utredning kan man definere dette nye skrittet som så saklig avgrenset, at et simpelt flertall i Stortinget kan tillate denne nye svekkelsen av suverenitet. Justisdepartementet unnlater likevel ikke å slå fast følgende: "Som nevnt må overføring av kompetanse til å ilegge sanksjoner med direkte virkning overfor norske foretak, i utgangspunktet anses som et relativt omfattende inngrep i norsk forvaltningsmyndighet." I Stortingets Europautvalg 7. februar gjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre klart at regjeringen vil svelge også denne EØS-pillen. Nei til EUs leder Heming Olaussen advarer Stortinget mot å ta inn en slik avgivelse av myndighet i EØS-avtalen. Dette er å gi fanden lillefingeren. EUs utvikling går i mer og mer overnasjonal retning. Etter at de vedtok sin nye Lisboa-traktat etableres det stadig nye organer, sier han. I neste omgang vil det stadig kunne stille Norge overfor samme problemstillinger.

EU har tatt initiativet til et ekstraordinært møte i EØS-komitéen fredag, i det som trolig blir et forgjeves forsøk på å sette Island på plass i en opphetet strid om fordelingen av kvoter på makrell i Nordøst-Atlanteren. På dagsorden står ett punkt: «Uenighet om forvaltning av fiskebestander av felles interesse (makrell)». EU vil framføre misnøyen både EU og Norge har i forhold til det islandske makrellfisket. EU har bebudet at de vil reise forbud mot landing av islandsk fanget makrell, sier ekspedisjonssjef Johan H. Williams i Fiskeri- og kystdepartementet. Et slikt landingsforbud har Norge, som står sammen med EU i denne makrellstriden, allerede innført. Stridens kjerne er at makrellfiskeriene inntil de seneste årene har vært drevet av kyststatene EU, Færøyene og Norge. Disse landene har siden 1999 hvert år kommet fram til vitenskapelige anbefalinger om samlede kvoter og fordelt disse seg i mellom. Så har makrellen til tider på året, mai til august, begynt å svømme innenfor islandsk 200-milssone for å beite. Fra 2005 har islendingene så begynt å fiske makrell uten at de opprinnelige kyststatene har latt dem inn i felles-varmen. Det har provosert EU, Norge og Færøyene. Færøyene har til de grader blitt provosert over at de har mindre kvote enn Islands fangst, at de har trukket seg fra samarbeidet med Norge og EU for å fiske mer. Også Russland har fått tildelt en liten kvote. De har nå i lys av det som skjer også gitt signaler om å ta mer makrell. Dermed sprenges taket for det som regnes som forsvarlig forvaltning av makrellstammen i år.

Finland ønsker å plassere seg som en nøkkelspiller i Arktis, gjennom etablering av EUs arktiske info-senter i Rovaniemi, gjennom å være vertskap for det arktiske toppmøtet i år; gjennom å utvikle sin infrastruktur mot Barentshavet og gjennom denne ukens initiativ til politiske og økonomiske bånd til Russland når det gjelder Arktis. Utenriksminister Alexander Stubb som denne uken har samtaler i St. Petersburg om finsk-russiske arktisk partnerskap, sier samarbeidet med Russland bør være uten byråkrati og formalprosedyre. Noe nytt skal opprettes for å utvikle vårt samarbeid på politisk og forretningsmessig nivå, sa Alexander Stubb til publikum under et felles seminar i Russlands nest største by. Den finske utenriksministeren foreslo også å samarbeide med russerne om markedsføringen av den nordlige sjøruten. Russlands høy-profilerte polfarer Arthur Chilingarov fulgte opp Alexander Stubbs tale ved å lansere ideen om å starte opp et felles finsk-russisk skipsverft. Slike foretak kan bygge høyteknologiske arktiske fartøyer. Finland har en lang historie med å bygge arktiske fartøyer for Sovjetunionen, og senere for Russland. De to atomdrevne isbrytere Taimyr og Vaigash, stasjonert i Murmansk, ble bygget i Finland i 1980-årene. Også dypvannsubåten Mir som Arthur Chilingarov brukte da han plantet det russiske flagget på havbunnen på Nordpolen i 2007, ble opprinnelig bygget i Finland. Felles utvikling av Barentshavets sokkel kan være en annen mulighet for samarbeid, sa Chilingarov. I Murmansk vil Finland oppgradere sitt diplomatkontor til et fullverdig generalkonsulatet som vil bli plassert sammen med det eksisterende norske generalkonsulatet.

Et kontroversielt vedtak i Tines toppledelse om innmelding av konsernet i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), er ledd i en omfattende ny strategi. Det gjør styreleder Trond Reierstad klart overfor ABC Nyheter. Tine eies av drøyt 15.000 melkeprodusenter, som ikke visste om NHO-utspillet før ABC Nyheter offentliggjorde saken i går. Grunnen til at NHO framfor dagens medlemskap i Landbrukets Arbeidsgiverforening er så kontroversielt, er at NHO stikk i strid med det bøndene ser som sin interesse, arbeider aktivt for liberalisering av verdenshandelen og norsk innmelding i EU. Det er ikke mange årene siden Tine vurderte NHO-medlemskap og medlemmene forkastet ideen. Kom initiativet denne gang fra administrasjonen eller dere valgte styrerepresentanter? Vi har hatt en strategiprosess i ett år. Så kom diskusjonen opp i den forbindelse, svarer Reierstad. Konserndirektør Elisabeth Morthen forteller at styret i Tine vedtok strategien i desember. Foreløpig er strategien kjent kun i en liten krets, nemlig konsernstyret og regionstyrene. Vi skal informere om strategien i en runde til produsentlagene, sier hun. Reierstad forsikrer om full åpenhet senere i prosessen. Hemmelighold er ikke Tines policy, heller ikke i denne saken. Men det er viktig å følge organisasjonsmodellen til Tine. Først skal vi ha en diskusjon i rådet. Så må styret ta stilling til rådene deres, sier styrelederen. Hva mener styret i øyeblikket om NHO-medlemskap? Vi ønsker å ha en diskusjon med rådet, og ikke i media, er alt Reierstad vil si nå.

2011-02-09 Kilde: Troms folkeblad ESA sier ja til Finnfjord smelteverk .
EFTAs overvåkningsorgan ESA har i dag godkjent et støttebeløp på 175 millioner kroner for et energi-gjenvinningsanlegg med støtte fra Norske Energifondordningen. På grunn av det høye
støttebeløpet har det vært gjenstand for en detaljert vurdering i tråd med ESAs retningslinjer for statsstøtte til miljøvern. Reglene er slik at dersom statsforetaket Enova gir mer enn 60 millioner kroner til et miljø- eller klimatiltak, så må ESA godkjenne støtten. Vi er glad for at ESA ikke har innvendinger til Enova-støtten, fordi det man har ambisjoner om å få til i Finnfjord er intet mindre enn det første utslippsfrie smelteverket i verden, sier administrernde Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. I vedtaket heter det at støtten har blitt vurdert på basis av Energifondordningen og ESAs retningslinjer for statsstøtte til miljøvern. ESAs retningslinjer tillater at staten støtter miljøtiltak hvor den miljøvennlige gevinsten av statsstøtten er større enn den potensielle konkurranseeffekten av statsstøtten i markedet. Finnfjord AS har ambisjoner om å bli verdens første ferrosilisiumsprodusent uten CO2-utslipp. Første trinn i prosjektet er å etablere et gjenvinningsanlegg for å utnyttede de enorme mengdene med spillvarme fra produksjonen. Neste trinn er å etablere et bioetanolanlegg for utvinning av drivstoff som er drevet av energien fra gjenvinningsanlegget. Det avsluttende trinnet er å bli et anlegg som er CO2-nøytralt. Den totale prislapp på hele prosjektet ved Finnfjord As ligger på rundt 900 millioner kroner.

Styret i det bondeeide meierselskapet Tine har i all stillhet startet en intern prosess med henblikk på å si opp medlemskapet i landbrukets egen arbeidsgiverorganisasjon, Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA), og heller bli medlem i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Tines konsernstyre har sendt et forslag om å vurdere NHO til et kommende møte i Tines råd den 17. februar. Det får ABC Nyheter bekreftet av en rekke kilder. Vi har fått en orientering i vårt styre om at Tine vil ta opp dette spørsmålet i sitt råd. Så skal vi ha et nytt styremøte om saken etter at Tines råd har sagt sitt. Det sier direktør Nikolai Astrup Westlie i Landbrukets Arbeidsgiverforening til ABC Nyheter. På grunn av NHOs aktive støtte til norsk EU-medlemskap, er et slikt skritt svært kontroversielt blant Tines eiere, over 15.000 melkeprodusenter landet over. De ser sine interesser truet av et EU-medlemskap. Men de aner ikke hva som er i ferd med å skje. For ledelsen i Tine har lagt et tett lokk over saken. En rekke ledende personer, inkludert konsernets styreleder unnlot onsdag å svare på telefon. Forrige gang daværende styreleder i Tine, Jostein Frøyland, prøvde å få til noe slikt, endte han i mindretall i styret. Det var i januar 2005. En rekke medlemmer av Tines styre og råd nekter å kommentere at dette følsomme spørsmålet nå reises igjen fra toppene i Tine. Spørsmålet er i en tidlig fase. Det er kun i få sammenhenger temaet har vært til vurdering. Jeg er overrasket over at du vet det, sier ett medlem av konsernstyret. Styremedlem Bodil Mannsverk som representerer Tine Meieriet Nord i styret for Landbrukets Arbeidsgiverforening, hevder Tine er veldig godt fornøyd med den tilknytningen. Hvorfor kommer da forslaget om NHO opp i Tine? Jeg står midt oppi matlaginga. Nå må jeg ta panna på ovnen, ellers så brenner det seg her, er alt hun vil si til det.

I EØS-avtalens § 19 heter det at "Avtalepartene skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer". Forhandlinger i 2010 har ført til tollfrihet på en rekke nye landbruksvarer inn til Norge fra EU og stor økning i importkvotene fra EU til Norge. Eksempelvis økes den tollfrie importkvoten på ost fra 4.500 tonn til 7.200 tonn, en økning på 60 %. I tillegg til de økte tollfrie kvotene vil den reforhandlede avtalen gi tollfrihet på en rekke varer som tidligere har hatt lav toll. Det vil også bli redusert toll på mange blomstertyper. Statens landbruksforvaltning peker på at avtalen åpner opp for økt eksport fra Norge til EU, men ut fra erfaringene fra tidligere tollreduksjoner, er det liten grunn til å tro at norske produsenter er i stand til å kompensere for økt import fra EU med tilsvarende økt eksport. Dermed reduseres mulighetene for arbeidsplasser og verdiskaping i såvel norsk landbruk som norsk næringsmiddelindustri, og den norske selvforsyningsgraden av matvarer svekkes. Avtalen er nå til behandling i Stortinget.

Økodesigndirektivet skal fremme energieffektivitet for produkter som bruker energi. Nå kommer de konkrete kravene for varmtvannsberedere, og konsekvensene kan bli dramatiske for beredere fra 200 liter. Direkte elektrisk oppvarmede beredere fra 200 liter utgjør halvparten av det norske markedet, og blir nå forbudt. EU har tatt utgangspunkt i at elektrisitet i Europa for en stor del lages ved hjelp av gass eller kull. Det gjør at elektrisiteten kommer dårligere ut enn det vi mener er riktig her i Norge, hvor vi produserer elektrisitet fra vannkraft, sier seksjonssjef i NVE, Birger Bergesen. Konsekvensen blir at vanlige varmtvannsberederne på 200 liter må ha en annen energikilde i tillegg til elektrisitet. OSO Hotwater bekrefter at prisene vil øke for norske forbrukere: Dette direktivet vil fjerne de masseproduserte berederne som vi har presset prisene på i mange år. Vi vil få mye dyrere beredere og kostnadene for sluttbruker vil øke, sier adm. direktør Sigurd Braathen. En varmepumpeinstallasjon vil koste om lag 150 000 kroner. Det samme vil jordvarme. Sol topper trolig denne listen. Et annet alternativ er å seriekoble mindre beredere, men det er sløsing med ressurser. Vi mener at dette ikke er nødvendig, understreker Sigurd Braathen.

I dag startet behandlingen av det omstridte datalagringsdirektivet. Alle ønsker naturligvis å gi politiet bedre verktøy for å overvåke alvorlig kriminalitet, men vi stiller oss skeptisk til et EU-direktiv som strammer inn privatlivets fred. Regjeringen Stoltenberg har kjempet en ensom kamp for å overbevise både rødgrønne regjeringskolleger og politiske motstandere det siste året. Politiets behov i kriminalitetsbekjempelse, blant annet i forhold til terrorisme og seksuelle overgrep, har vært det toneangivende argument for å ikke bruke reservasjonsretten. Spørsmålet er om enkeltrepresentanter fra andre partier lar seg presse til EU-lojalitet, slik vi har for vane her til lands. En splittelse i Høyre kan være det Ap trenger. Redselen for å være «utenfor» er nemlig betydelig på Stortinget, noe Jonas Gahr Støre brukte for alt det er verdt under dagens høring. Nok en gang er man ekstremt opptatt av hvordan norsk «utenforskap» blir oppfattet i Europa, mens skepsisen fra Datatilsynet og andre fagmyndigheter ikke vektlegges. I den grad man i Ap kan innrømme at vettet er jevnt fordelt her til lands, har man usedvanlig lite ydmykhet med seg inn i den politiske behandlingen. Noe av den samme arrogansen har man sett i selve EU-debatten, der man nærmest er rystet over at man kan si nei til fellesskapet. At det av og til kan være fornuftig å tenke sjøl synes ikke å være så viktig. Vi minner om at dette eventuelt blir historienes første eksempel på EØS-veto, så lojaliteten er det ingenting i veien med. Sier Norge ja til direktivet pålegges vi lagring av trafikkdata for e-post, telefoni og internett-tilgang. Selve innholdet er ikke noe tema her, men det er altså fullt mulig å identifisere avsender/mottaker og tipspunkter for kontakten. Det hele kan lagres i opptil to år, mens minstetiden er seks måneder. Opplysningene skal bare gjøres tilgjengelig for nasjonale myndigheter. Forsikringen om at direktivet ikke skal brukes til andre formål enn det som er hjemlet i lovteksten er vel og bra, men vi har ferske eksempler på at verden er mer kompleks enn som så. Selv i nyere norsk historie har overvåkningssamfunnet fått stort spillerom. Svært mange hadde plutselig sin egen mappe da Lundkommisjonen så nærmere på saken, mange av dem uten noen god forklaring. Det gjør noe med tilliten til myndighetene når man blir klar over at omfattende overvåking har skjedd i regi av amerikanske myndigheter på norsk jord. I en moderne digital verden har man bedre muligheter til overvåking enn noensinne, og vi får en følelse av at grensen for å overkjøre personvernet er overskredet med god margin. Vi har stor forståelse for at Datatilsynet har vært så vidt skeptisk. Derfor synes vi også det er løsningsorientert når tilsynet i dag åpnet for et kompromiss, nemlig å gi politiet tilgang til datatrafikk på nettet mot at telefonloggene får være i fred. Hvis målsettingen er lettere oppklaring av barneporno og annen nettkriminalitet, vil dette være det viktigste redskapet.

Man trenger en bedre debatt om EU-spørsmål foran vårens parlamentsvalg i Finland, synes lederen for EU-parlamentets informasjonskontor i Finland, Pekka Nurminen. Ifølge Nurminen mangler diskusjonen om felles løsninger på problemer som rammer EU-området. I Finland handler diskusjonen ifølge Nurminen stort sett bare om hvor mye penger man skal betale til EU. Nurminen tror at alle kandidater i parlamentsvalget bør sette seg inn i saker som berører EU og Finlands linje der, fordi hvert parlamentsmedlem er forpliktet til å ta stilling til EU-spørsmål i sitt arbeid. Finlands EU-linje fastlegges i Riksdagen og statsministeren representerer landet i Det europeiske råd.

Det islandske finansdepartementet har sendt EU en prognoserapport om den islandske økonomien fram til 2013. Ifølge en pressemelding fra departementet er rapporten en del av Islands prosess for å bli med i EU. Tilsvarende rapporter vil bli lagt fram for EU hvert år så lenge tiltredelsesprosessen varer. Rapporten har fire hoveddeler og er basert på landets budsjettprognose fram til 2013, den såkalte 20/20 strategien og den islandske intensjonserklæringen til IMF. EU vil sende kopier av rapporten til EU-medlemslandenes regjeringer, og den vil bli drøftet av EUs økonomi- og finanskomité. Den vil også komme på agendaen til møtet for alle EUs statsledere senere i vår.

En tysk undersøkelse viser at datalagring ikke har ført til økt oppklaring av alvorlige forbrytelser. Tvert imot sank oppklaringsprosenten etter at direktivet ble innført i Tyskland. Undersøkelsen viser at en noe lavere prosentandel grove forbrytelser ble oppklart i Tyskland etter at datalagringsdirektivet ble innført i sin helhet, enn før det ble innført. Hovedargumentet til dem som vil innføre datalagringsdirektivet, er at politiet ville kunne oppklare flere saker. Men den påstanden er aldri bevist. Regjeringspartiene Sp og SV går imot direktivet. Bare Ap står dermed bak lovforslaget som vil innføre direktivet i Norge. Skal det bli vedtatt, må flertallet i Høyre også stemme for. Tyskland innførte i 2008 påbud om å lagre trafikkdata fra telefoner. Året etter ble det også påbudt å lagre trafikkdata fra internett. Men mens 77,6 prosent av alvorlige forbrytelser ble oppklart i 2009, sank andelen til 76,5 året etter og 76,3 prosent i 2009. Antallet alvorlige forbrytelser økte i perioden. Undersøkelsen bygger på offisiell tysk kriminalitetsstatistikk. For de fleste grupper av lovbrudd gikk oppklaringsprosenten enten klart ned, eller holdt seg på omtrent samme nivå. Datalagringen ble avviklet etter at Tysklands forfatningsdomstol i mars 2010 erklært at loven som innførte direktivet i tysk rett, var i strid med Grunnloven. Foreløpig er det ikke fremmet noe nytt lovforslag. Tysk politi kan imidlertid få tilgang til trafikkdata som oppbevares av tilbyderne for faktureringsformål, slik det var før direktivet ble innført – og slik det er i Norge. Undersøkelsen viser ellers at oppklaringen av internettrelaterte forbrytelser ble redusert fra 79,8 prosent i 2008 til 75,7 prosent i 2009. Samtidig var det en sterk økning i slike forbrytelser. De som står bak undersøkelsen, antyder at den synkende oppklaringsprosenten kan forklares med at mulige lovbrytere i større grad begynte å benytte seg av internettkafeer, trådløst internett, anonymiseringstjenester, telefonkiosker, uregistrerte simkort og andre slike metoder for å unnlate å etterlate seg elektroniske spor. De mener også at slike adferdsendringer gjør det vanskeligere for politiet å gjennomføre mer målrettede former for etterforskning mot personer de måtte ha i søkelyset.

I 1991 fikk vi energiloven. Det er skremmende hvordan denne loven er misbrukt, tydeligvis fordi politikerene trakk seg tilbake og overlot denne viktige sektoren fullstendig til et selvstyrt marked. I etterkant av den nye energiloven tok Norge initiativet til et felles kraftmarked med Sverige. Det norske Statnett og det svenske Kraftnät stiftet Nord Pool ASA – med 50 prosents eierskap på hver av partene - og som hadde konsesjon i Norge og drev kraftbørs i Norden. I mars i fjor solgte imidlertid Norge og Sverige Nord Pool ASA til Nasdaq OMX for 80 millioner kroner. Nasdaq er en av verdens største børser, med en omsetning nær 1.000 milliarder kroner i året. Det blir opplyst at Nasdaq OMX er den finansielle kraftbørsen – altså den børsen hvor kraftderivater blir omsatt. Det vil si ulike finansielle kraftkontrakter, blant annet brukt til prissikring. Det er altså Nasdaq OMX som nå tar hånd om våre kraftressurser. Statnett og Kraftnät har igjen Nord Pool Spot – som tar seg av den fysiske kraftomsetningen, men ikke det økonomiske. Forklaringene fra media om årsaken til de høye og sterkt varierende kraftprisene her i landet er mangelfulle. Det er et sykdomstegn at Stortinget spør hva som skjer med strømprisen her i landet! Det er vel vanlig enighet om at markedspriser som ikke er kostnadsrelaterte er manipulasjon. Og at manipulasjon er bedrag – som er lovstridig. Det fikk Enron merke med sin kraftspekulasjon i California. Nå kan en selvsagt ikke direkte sammenligne Enron med vårt kraftmarked. I USA er det likevel eksempler på en viss samfunnskontroll med kraftsektoren. Med vårt privatiserte kraftmarked er det ingen kontroll. Vi har verdens mest liberale energilov og reagerer ikke på manipulerte strømpriser. Det er typisk norsk å være best!

Finansminister Sigbjørn Johnsen utelukker ikke at norske myndigheter vil legge ned veto for å sikre at Norge beholder garantien for bankinnskudd på 2 millioner kroner. Johnsen var torsdag i Brüssel for å påvirke EU-parlamentet. Han møtte den tyske sosialdemokraten Peter Simon, som er saksordfører for EU-parlamentets behandling av den nye ordningen for innskuddsgaranti. Han skal legge fram sin rapport i EU-parlamentets økonomikomité 16. mars. Vi møter forståelse for vårt syn, uten at det er mulig å måle hva slags gjennomslag vi har. Men Simon lovet å ta med seg de norske argumentene og tekstforslagene inn i komiteens videre arbeid, sa Johnsen ettr møtet. Han ville ikke kommentere medieoppslag om at regjeringen ser på saken som så viktig at det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Denne mekanismen har aldri blitt benyttet før. Men overfor Nationen bekrefter Johnsen at regjeringen ikke utelukker bruk av veto i saken. Veto er med i vurderingen, men hovedsporet vårt er å få gjennomslag, sier Johnsen. EU har i kjølvannet av finanskrisen satt grensen for statens garantiansvar overfor innskyterne til 100.000 euro. Dette er en bedring for alle EU-land, bortsett fra Italia som har hatt en grense på 103.000 euro. I Norge er grensen 2 millioner kroner, tilsvarende 250.000 euro. Regjeringen er bundet gjennom EØS-avtalen på dette området, men vil gjøre det den kan for at Norge kan beholde dagens grense.

Askøy kommune ønsker å bruke 100.000 kroner på medlemskap i Vestnorsk brüsselkontor. Det kan gå på bekostning av geiter og mye annet. Formannskapet vedtok tirsdag, etter forslag fra Frp, at rådmannen får fullmakt til å melde Askøy kommune inn i Vestnorsk brüsselkontor. Medlemskapet koster 100.000 kroner, og skal finansieres ved en gjennomgang og reduksjon i andre medlemskap kommunen har, slik at totalsummen Askøy kommune bruker på slikt ikke øker. Frps representant pekte i den forbindelse spesielt på at støtten til sau- og geitavlsaget kan fjernes.

Leder for Selvstendighetspartiet Bjarni Benediktsson og partiets representanter i finanskomiteen ønsker å godkjenne den nye avtalen med Storbritannia og Nederland om en tilbakebetalingsordning for Icesave-innskuddene. Min konklusjon er at det er mer fornuftig å løse dette problemet enn å prøve saken i retten, var Benediktssons begrunnelse i Alltinget i går. Det er en enorm forskjell mellom det resultatet vi nå har fått og det som regjeringskoalisjonen ønsket å godkjenne i 2009. Benediktsson sa at dette var en gjennomtenkt beslutning, og hevder at å ta tvisten for retten vil være for risikabelt, og det er usannsynlig at en mer gunstig avtale kan oppnås. Ikke alle medlemmer av partiet er enige med lederen, og de som har vært kritiske til å forhandle om Icesave-nedbetaling var motvillige til å avsløre sin posisjon i går. Foreløpig vil jeg ikke kommentere Icesave-konklusjonen til mine partikolleger i finanskomiteen. Min stillingstaking vil bli avslørt under avstemningen, sier Selvstendighetspartiets alltingsrepresentant Sigurdur Kári Kristjánsson

De fem landene som grenser til Polhavet har ikke motstridende posisjoner om kontinentalsokkelen på Lomonosov-ryggen, sier leder for Russlands arktiske ekspedisjoner Viktor Paselov. Kontintalsokkelens beskaffenhet ved Lomonosov-ryggen er ikke omstridt blant verdens vitenskapsfolk, sier Paselov. Selvfølgelig berører de territoriale krav hverandre, og det må bli enighet om de eksakte grensene, men det er ingen grunnleggende uenighet med Danmark og Canada om sokkelen, legger han til. Danmark hevder rettigheter over en annen del av Lomonosov-ryggen enn russerne, sier forskeren. De russiske kravene inkluderer det såkalte Amerasia-territoriet som dekker området mellom Lomonosov-ryggen i i vest og Mendelejev-høyden i øst. Russland vil i 2011 fullføre innsamlingen av data om utbredelsen av landenes arktiske sokler og vil i 2012 levere inn et krav til FNs kommisjon for kontinentalsokkelgrenser. Imidlertid er det overlappende krav på Nordpolpunktet. Både Russland og Danmark hevder at området bør inngå i deres respektive territorier. Men hvis avgrensingen skjer i henhold til det internasjonalt anerkjente midtlinjeprinsippet, vil Nordpolpunktet ende opp på dansk side, innrømmer Poselov. Han mener en alternativ løsning på problemet kan være etablering av en 600 km internasjonal sone i området rundt Nordpolen. Dansk suverenitet over Nordpolpunktet kan være vanskelig å akseptere av russerne. Tross alt la de mye prestisje i å plante et russisk flagget på havbunnen under Nordpolen i 2007. Mens Russland, Canada og Danmark fortsatt arbeider med å utforme krav til FNs sokkelkommisjon, fikk Norge sitt krav godkjent i 2009, og ble dermed det første av de fem arktiske landene til få avklart sine grenser i Arktis.

Nei til EU ber regjeringen redegjøre for pengebruk, muligheten til å nekte kamphandlinger og om det i det hele tatt er lov å love bort norske soldater til EU. Dette halvåret står 150 norske soldater til disposisjon for kamphandlinger under EUs ledelse. Norge er del av den nordiske innsatsgruppen, og i år er første gang nordmenn står til disposjon for EUs stridsgrupper. Gruppene har hittil aldri vært brukt. Norge har i teorien retten til å motsette seg bruk av norske styrker, men i en NTB-sak offentliggjort i helgen kom det fram at flere eksperter på EU-rett og tradisjon mener denne retten først og fremst gjelder på papiret. Vi har reservasjonsrett, men hvis vi skulle bruke den, vil vi miste enhver troverdighet, sier statsviter Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt. Vurderingene fra Knutsen og Arena-forsker Helene Sjursen har fått Nei til EU til å skrive et brev til forsvarsminister Grete Faremo. De vil ha svar på følgende spørsmål: Stemmer vurderingene til forskerne? Kan Norge nekte å sende soldater i krig? Er Norges deltagelse i kampgruppene på noe tidspunkt vurdert av Justisdepartementets lovavdeling i forhold til Grunnloven? Hvor mye koster det for Norge å delta i EUs kampgrupper?

Jaroslaw Kaczynski, leder av Polens største opposisjonsparti, sier at Polen bør utsette å ta i bruk euroen i minst 20 år på grunn av problemene i euro-sonen. Han uttalte i en konferanse mandag at zlotyen bør tjene i det minste som den tredje valutaen i den delen av Europa, etter euro og dollar. Han fortsatte med å si at det globale finansielle systemet har falt sammen, og at det ikke er Polens jobb å bygge det opp igjen. Polens nåværende regjering har på grunn av den globale finanskrisen blitt tvunget til å legge til side planen om å innføre euro i 2012. Regjeringen vil likevel fortsette bestrebelsene for å innføre fellesvalutaen så snart euro-sonen har kommet seg ut av gjeldskrisen.

For åttende måned på rad har EU-motstanderne over 60 prosent tilslutning i meningsmålingen fra Sentio. Januartallene er de verste byrået har målt for ja-siden, bare 22,5 prosent av de spurte svarer at de er tilhengere av norsk EU-medlemskap. Nei-siden har 65,9 prosent oppslutning i målingen. Over lang tid har norsk opinion flyttet seg markert over til nei-siden. Nå er det flertall mot EU-medlemskap i alle partier, til og med i Høyre, den aller siste bastionen på tilhengersiden. Men også i dette partiet har motstanderne fått overtaket. 57 prosent av Høyre-velgerne sa i januarmålingen nei, bare 33 prosent sa ja. Ingen politikere vil, slik styrkeforholdet nå er, i det hele tatt komme på tanken om å gjøre EU-medlemskap til noen kampsak. Sett fra velstands-Norge fortoner EU seg nå som en kaotisk sammenslutning vi skal prise oss lykkelige over å stå utenfor. Stiller vi spørsmålet om hva vi kan tjene på medlemskapet og hva det vil koste, finner vi fort ut at unionen for tiden ikke er spesielt god butikk. Heller tvert i mot. Det skal i øyeblikket godt gjøres å finne noe annet enn ideen om den europeiske samlingen som kan tale for å føre Norge inn i EU-fellesskapet. Ser man seg omkring, rundt Festung Norwegen, er det, med få unntak, ikke annet å se enn fattigfolk som har stelt det ille til for seg selv. Der ute har de noe vi bare leser om. For eksempel denne finanskrisen og følgene av den, motbakken vi har en pengebinge stor nok til å kjøpe oss forbi. Arbeidsledighet har vi heller ikke. Vi må ha inn svensker, polakker og enda mer fjerntliggende for å bemanne kafeene og oppvasken, sykehusene og drosjene. Så langt bak som EU-tilhengerne er etter januarmålingen, har de ikke vært. Oljebrønnene må sannsynligvis gå tomme og oljefondene skrumpe, før EU for alvor kommer på dagsordenen igjen. Det kan ta tid. Vi snakker trolig om våre barnebarn. Men det er ikke sikkert at det finnes noe EU når vi en gang kan komme til å få bruk for dem.

80 prosent av EUs landbrukssubsidier går til 20 prosent av gårdene. EU-kommisjonen kunngjorde fredag en rapport som viser at 20 prosent av EUs bønder fikk 80 prosent av jordbrukssubsidiene, og omvendt at 80 prosent av bøndene fikk dele de resterende 20 prosent av landbruksstøtten. Tallene er fra 2009 og de siste tilgjengelige. Denne fordelingen gjelder både de gamle og nye EU-landene. I EU-12, det vil si de nye EU-landene, fikk 97 prosent av bøndene i 2009 mindre enn 5000 euro i direktestøtte. Også i de gamle EU-landene, EU-15, var det et stort flertall på 71 prosent som mottok mindre enn 5000 euro i landbruksstøtte. EU-kommisjonen bruker denne skjevfordelingen som et argument for å begrense støtten til de største landbruksbedriftene i EU.

Island har vært i stand til å komme til hektene fordi vi lot de private bankene gå konkurs, og fordi vi kunne devaluere, sa Islands president Olafur Ragnar Grimsson til CNBC. IMF-programmet vil trolig være over senere i år, og landet er på bedringens vei, sa han. Han diskuterte også landets planer om å bli med i EU. Presidenten på Island er en gallionsfigur, og er ikke knyttet til Jóhanna Sigurdardóttirs koalisjonsregjering. I de senere år har presidenten vært mer aktiv med å gi intervjuer, spesielt til utenlandsk presse. Arbeidsledigheten er for tiden mellom 7 og 8 prosent, nær et historisk toppnivå, og BNP gikk ned i tredje kvartal 2010, som er de siste tilgjengelige tallene. Inflasjonen har falt til 1,8 prosent. I perioden 2008 til 2010 utvandret nesten 3 prosent av den islandske befolkningen. Den islandske kronen er verdt om lag 60 prosent av hva den var for tre år siden. Omtrent 20% av huseierne antas å være teknisk konkurs.
Se en video av intervjuet her.

Lørdag morgen avfyrte Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir en salve mot den radikale fløyen i Venstre Grønne ved å advare dem mot å leke med ilden gjennom å spille solo i upopulære, men nødvendige beslutninger. Venstre Grønnes leder og finansminister Steingrímur J. Sigfússon sier statsministeren ikke bør blande seg inn i Venstre Grønnes indre anliggender. I et intervju på Venstre Grønnes hjemmeside sier Sigfússon at han alltid har holdt seg unna de indre forhold hos Sosialdemokratene: "Jeg tror Sosialdemokratenes leder bør merke seg at de unge sosialdemokratene spiste middag med de unge Venstre Grønne lørdag kveld. Det er større sjanse for suksess når folk snakker sammen enn når de blander seg inn i indre anliggender. Vi kan alle lære av de unge." Den radikale fløyen av Venstre Grønne består av parlamentarikerne Lilja Mósesdóttir, Atle Gíslason, Asmundur Dadi Einarsson og Gudfrídur Lilja Grétarsdóttir. De tre første støttet ikke statsbudsjettet, den viktigste saken fra regjeringen. Innenriksminister Ögmundur Jonasson og landbrusminister Jón Bjarnason er også regnet som en del av den radikale fløyen. Gruppen har vært mot regjeringen i saker som angår Icesave-avtaler med Storbritannia og Nederland, og forhandlingene med EU

Norske soldater kan dette halvåret få ordre om å kjempe under EU-flagg. Et prinsipielt problem, mener ledende EU-forskere. EUs stridsgrupper har hittil ikke vært benyttet, men anses som en viktig del av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, som Norge deltar i. Det er EUs stats- og regjeringssjefer som tar beslutningen om når og hvor styrken eventuelt skal brukes. Norge kan nekte å delta i en slik operasjon, men statsviter Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener dette bare er snakk om en teoretisk mulighet. Vi har reservasjonsrett, men hvis vi skulle bruke den, vil vi miste enhver troverdighet, sier han. Knutsen får støtte fra forskningsprofessor Helene Sjursen ved ARENA Senter for europaforskning. Min vurdering er at det vil være ekstremt vanskelig å si nei i det øyeblikket EU bestemmer seg for at det skal settes inn en slik styrke, sier hun. Norske myndigheter ser ut til å være bundet opp i en struktur hvor de ikke er med på å fatte den viktige beslutningen om hvor styrken skal brukes. Siden 1. januar har rundt 150 norske soldater vært klare til å reise ut som del av det nordiske bidraget til EUs stridsgrupper. EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk har gradvis vokst fram som en ny pilar i EU-samarbeidet det siste drøye tiåret. Både soldater, politifolk og sivile elementer under EU-flagg har vært satt inn i områder som Bosnia og Kongo, og også nordmenn har deltatt i slike operasjoner. Men hittil har ikke EU tatt i bruk stridsstyrkene, som skal kunne settes inn hurtig som fleksible, militære enheter. At det dreier seg om en integrert styrke, gjør det ekstra vanskelig å si nei, forklarer forskerne. Hvis Norge ikke vil være med, faller en brikke av puslespillet ut, sier Sjursen. Styrken er integrert og stående, og den vil ikke kunne fungere dersom Norge sier nei, føyer Knutsen til.

EØS-reglene gjør at norske turnuskandidater må stå i kø for turnusplass mens Norge må ta i mot utlendinger som ikke kan kommunisere med pasientene. Det er ikke helt uvanlig at vi får meldinger om utenlandske turnusleger som ikke behersker norsk godt nok til å fungere, sier fungerende leder Jørgen Holmboe i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Vi fører ikke statistikk, men vi underkjenner oppunder tjue turnusleger i året. Flere hundre ferdigutdannede norske medisinerne må samtidig vente opptil ett år etter bestått medisin-eksamen før de kan starte som turnusleger. Grunnen er EUs frie arbeidsmarked, som gjør at alle søkere står likt når turnusplassene skal fordeles. Med begynnerlønninger på 400.000 kroner pluss vakttillegg tjener turnuslegene mer enn dobbelt så mye Norge som i de fleste EU-land. Det er opp til sykehusene å melde fra til autorisasjonskontoret om en turnuslege ikke fungerer godt nok i møtet med pasientene og kollegene. Jørgen Holmboe sier det skal være ganske alvorlige avvik før de går til det skrittet å underkjenne en turnuslege. For tjue år siden var det uhørt at noen i det hele tatt fikk underkjent tjenesten. Da gjaldt det rusproblemer eller alvorlige personlighetsforstyrrelser. Nå er det språkproblemer og for dårlig kompetanse som er årsakene når autorisasjonskontoret griper inn.

Regjeringen har en klar målsetning om at norsk asylpraksis og migrasjonspolitikk i utstrakt grad skal samsvare med andre sammenlignbare land som i all hovedsak er bundet av EU-regelverket. Kunnskap om EU-domstolens fortolkning er en forutsetning for å forstå europeiske lands praksis, fremhever forskere Vigdis Vevstad og Charlotte Mysen. I en ny rapport sammenfatter og analyserer de viktige dommer innen asyl- og innvandringsfeltet fra EU-domstolen hvor domstolen har fortolket bestemmelser i Statusdirektivet, Prosedyredirektivet, Mottaksdirektivet, Dublin II-forordningen og Returdirektivet. Når det gjelder Familiegjenforeningsdirektivet og Oppholdsdirektivet har forfatterne valgt ut noen prinsipielle og aktuelle dommer. Norge er nært knyttet til EU gjennom Schengen-samarbeidet, Dublinsamarbeidet og EØS-avtalen. Denne tilknytningen gjør at vi er rettslig bundet av det såkalte "Schengen acquis", Dublin II-forordningen, Returdirektivet og Oppholdsdirektivet. Forpliktelsene fremgår av Utlendingsloven 2008. Selv om Norge ikke er bundet av alle EU-reglene innen asyl og innvandringsfeltet, er fortolkningen av disse regelverkene viktig for oss. Flere av problemstillingene som domstolen har behandlet, har også vært oppe til vurdering i norsk utlendingsforvaltning eller i det norske domstolssystemet, forklarer Vevstad. Utlendingsloven gjenspeiler EU-regelverket på flere områder. EU-medlemslandene er dessuten bundet av de samme internasjonale forpliktelsene som Norge, som Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). EU-domstolens og EU-medlemslandenes forståelse av disse vil derfor kunne være av betydning også i Norge, forteller hun.

Norske båter leverte i fjor sjømat til en verdi av 13 milliarder kroner, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Verdien av fisket økte med 17 prosent til 13,2 milliarder kroner fra 2009 til 2010, ifølge SSB. Totalt leverte norske båter 2,7 millioner tonn fisk, reker, skalldyr og skjell i fjor, 6 prosent mer enn i 2009. 79 prosent av fangsten som ble levert, gikk til konsum, mens 21 prosent gikk til industri. Fangsten av sild falt med 15 prosent, men utgjorde likevel 34 prosent av all fangst. Verdien av sildefangsten økte imidlertid med 2 prosent, og utgjorde 21 prosent av all fangstverdi. Fangsten av torsk økte med 16 prosent, mens makrellfangsten ble nesten doblet. Fangst av kolmule minket med 14 prosent til det laveste nivået siden tidlig på 1990-tallet. Utenlandske båter leverte 296.000 tonn fisk og skalldyr i Norge i fjor. Verdien av dette var 1,7 milliard kroner.

Issmeltingen som følge av klimaendringer gjør snarveien fra Europa til det hurtig voksende markedet i Kina via den nordlige sjørute langt mer attraktiv enn tidligere. Vi samarbeidet i fjor med et dansk rederi som har skip med nødvendig isklasse, og skipet MV Nordic Barents gjorde en historisk reise da det ble det første ikke-russiske lasteskipet som seilte gjennom hele Nordøstpassasjen, sier Felix Tschudi. Han er norsk skipsreder og storaksjonær i Sydvaranger Gruve i Kirkenes. Tschudi sier at de betalte cirka 146.000 euro til Rosatomflot, det russiske statsselskapet som assisterte MV Nordic Barents med en atomdrevet isbryter i fjor høst. 4 - 5 lignende seilaser er planlagt i 2011. Planen er avhengig av mange faktorer, spesielt fraktmarkedet for tørrbulk, sier Tschudi. Malmgruven i Kirkenes ble gjenåpnet for to år siden, og har som mange andre gruveselskaper Kina som en viktig kjøper. Å være lokalisert helt nord i Europa ble tidligere sett på som en ulempe på grunn av høye fraktkostnader. Med åpningen av den tidligere islagte nordlige sjørute, er Barentsregionen flytte fra å være en fjern avkrok til å bli et sentralt knutepunkt for skipstrafikken mellom Europa og Asia. Felix Tschudi sier de potensielle besparelsene er for store til å bli ignorert. Drivstoffkostnader og spart tid er viktige faktorer i skipsfarten, forklarer Tschudi. Avstanden fra Kirkenes til Kina via Arktis er halve lengden av reisen via Suez-kanalen.

På rådsmøtet i dag kom Nordisk råds miljøutvalg med følgende uttalelse om makrellfisket i Nord-Atlanteren: "Nordisk råds miljø- og naturressursutvalg vil på det sterkeste anmode partene i den pågående makrellstriden om å komme til forhandlingsbordet snarest, med mål om å komme til enighet om høsting av makrellressursene på et bærekraftig nivå. All historisk erfaring viser at høsting av naturressurser uten enighet og uten basis i bærekraften til ressursen, er til skade for alle parter og for fremtiden til fiskeri generelt og spesifikke fiskeslag spesielt. Basert på historiske fangstdata, utbredelsen av makrellbestanden, nye vandringsmønstre og betydning for kyststatene må det kunne være mulig å komme til enighet om kvoter som sikrer en fremtid for makrellbestanden og fiskerflåten. Utvalget oppfordrer de nordiske lands regjeringer og Nordisk ministerråd om å arbeide for å utvikle og forbedre det vitenskapelige grunnlag vedrørende utbredelsen av makrellbestanden, og dermed forbedre forutsetningene for forhandlingene om fordeling av fangsten på de enkelte land."

Ifølge en ny meningsmåling på Island har nå Selvstendighetspartiel støtte av flere velgere enn Sosialdemokratene og Venstre Grønne til sammen. Hvis dette hadde vært et valgresultat, kunne Selvstendighetspartiet ha dannet regjering sammen med Framskrittspartiet. Men bare 54 prosent av dem som deltok i meningsmålingen oppga hvilket parti de ville stemme på hvis det var valg i dag, noe som indikerer at folk generelt er misfornøyde med de politiske partiene. Undersøkelsen viser at Selvstendighetspartiet i dag støttes av 43,4 prosent av velgerne, opp 7,8 prosent fra tilsvarende meningsmåling i september 2010. Sosialdemokratene er også på vei opp med 25,8 prosent oppslutning, opp 2,6 prosent fra september. Imidlertid har det andre koalisjonspartiet, Venstre Grønne, mistet støtte. 16,9 prosent ville ha stemt på partiet, ned 9,1 prosent fra forrige meningsmåling. Regjeringspartiene har en samlet oppslutning på 42,3 prosent av dem som har svart på spørsmålet om hvilket parti de ville stemme på, noe som bare ville gitt dem 28 av 63 seter i Alltinget, og altså ikke flertall. Framskrittspartiet har økt oppslutning i forhold til septembermålingen, med en støtte på 11,8 prosent av velgerne, opp 4,5 prosent. Hadde dette vært et valgresultat, ville Selvstendighetspartiet og Framskrittspartiet på ny kunne dannet koalisjon - en koalisjon som styrte Island i lang tid før Selvstendighetspartiet og Sosialdemokratene tok over i 2007, bare for å kollapse to år senere. Målingen konkluderer med at Bevegelsen, med støtte fra bare 2,1 prosent av velgerne, og ned fra 5,6 prosent i september, ikke ville fått noen representanter på Alltinget dersom valget var holdt i dag.

Tidenes dårligste måling for norske EU-tilhengere er et faktum: Bare litt flere enn hver femte nordmann ville stemt ja til EU nå. «Sjokkmåling» kaller Sentio-direktør Arve Østgaard Sentios siste EU-barometer for Klassekampen og Nationen. Nei-siden er oppe på 65,9 prosents oppslutning - den åttende måneden på rad på over 60 prosent. Ja-siden ligger lavere enn noensinne: Bare 22,5 prosent av de spurte svarer at de er tilhengere av norsk EU-medlemskap. Den eneste ja-gruppen finnes i målingens minste og statistisk mest usikre kategori: Blant Pensjonistparti-velgerne svarer 53 prosent ja og 47 prosent vet ikke. Ellers er EU-motstanden solid i alle folkegrupper. Det gjelder også hvor ja-siden tradisjonelt står sterkere enn snittet: Blant Oslo-folk og millionærer har nei-siden mer enn tjue prosentpoengs forsprang på januarmålingen. Selv blant Høyre-velgere sier 57 prosent av de spurte at de ville stemt nei. Bare 33 prosent ville stemt ja. Stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som for så vidt ikke bare er Høyre-mann, men også Oslo-beboer og millionær, leder Høyres Europautvalg. Han mener det er naturlig at det kommer en liten nei-bølge blant partiets velgere nå. Da Høyre var på 11 prosent for halvannet år siden, sier det seg selv at det var det en høyere andel ja-folk blant dem enn når Høyre er oppe på rundt 28 prosents oppslutning. Det er ikke så rart, sier Astrup. Han tror ikke en økende andel nei-velgere til Høyre vil føre til at partiet snur i EU-spørsmålet. Jeg tror ikke det vil bli noen stor EU-debatt i Norge på kort sikt, men politikkens utgangspunkt er uansett å innta et standpunkt og argumentere for det. Ikke å se hvor folk står og så innta det standpunktet folk har.

EUs nye organer som skal passe på finansaktørene, vil få makt over norske myndigheter i Norge. Dermed står regjeringen overfor ett av de vanskeligste spørsmålene i EØS-avtalen om Norges rett til å styre i eget hus. Det slår Justisdepartementet fast i en juridisk vurdering som Finansdepartementet har bedt om. Finanskrisen førte til at EU fra 1. januar i år opprettet tre nye tilsynsorganer for finanssektoren. Disse vil ifølge utredningen få myndighet til å overkjøre det norske Finanstilsynet og norske myndigheter i Norge. Utsiktene til at Norge skal underlegges disse organene, har i lenger tid ført til bekymring i regjeringen. Utredningen som har kommet, bekrefter de bange anelsene. Justisdepartementet konkluderer med at det nye EU-tilsynet kan gi finansselskaper i de enkelte land, inkludert Norge, direkte ordre om tiltak i akutte krisesituasjoner. Forskjellen er at EU-landene er med i ledelsen av finanstilsynet, Norge ikke. «De vedtakene som er nevnt...,vil innebære en overføring av forvaltningsmyndighet fra Norge til EBA. Vedtakene kan bringes inn for EU-domstolen og vil ikke kunne prøves for norske domstoler...», heter det i brevet fra Justisdepartementet. «En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.», konstaterer Justisdepartementet. «...Grunnloven bygger på en forutsetning om at statsmaktenes kompetanse skal utøves av nasjonale utøvende, lovgivende og dømmende organer.», skriver Lovavdelingen i Justisdepartementet videre. «Skulle EBA først treffe et vedtak overfor en finansinstitusjon hjemmehørende i Norge, vil dette i realiteten innebære en overprøving av Finanstilsynet, hvilket vil ha både politisk og allmenn interesse.», mener jus-ekspertene i Justisdepartementet. Og videre: «Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at EBA-forordningen ikke kan innlemmes i EØS-avtalen uten en tilpasning som ivaretar de konstitusjonelle hensyn.»

Stora Enso har i tre år brukt latviske skogsarbeidere til å rydde i skogene i Dalarna og Värmland. For dette arbeidet har latvierne i beste fall fått 17 kroner timen. De latviske skogsarbeiderne kommer til Sverige og Stora Enso for å jobbe via det latviske selskapet Sia Westra. Og det er gjennom Sia Westras egen årsberetning at skogsarbeidernes lønnsvilkår avsløres. Om de latviske skogsarbeiderne bare jobber fem dagar i uken og åtte timer per dag, tjener de i underkant av 17 kroner timen. Men ofte er det slik at utenlandske skogsarbeidere jobber langt flere timer per uke – og da synker timesbetalingen enda mer. Denne ekstremt lave lønnen kompenseres med en kostgodtgjørelse på 364 kroner per dag, en godtgjørelse som er skattefri i Latvia. Skogsbrukssjef i Stora Enso Skog, Daniel Forsberg, sier at om opplysningene stemmer, er det et kontraktsbrudd. Vi krever att våre entreprenører og underentreprenører har avtalefestede lønninger, sier han. Det er svenske selskaper som er mellomledd mellom det latviske selskapet og Stora Enso, som også tjener penger på det. Et av selskapene er Timro AB. Vi vil undersøke denne saken og ta en diskusjon med Timro som har ansvaret for at underentreprenørene deres, i dette tilfellet Sia Westra, følger kollektivavtalen, sier Forsberg. Det er ytterligere et punkt der Westra ikke følger kollektivavtalen. Westra skal betale avgifter for sine ansatte som inkluderer pensjon, ulykkesforsikring og etterlatteforsikring. Men til tross for at Westra har operert i Sverige siden 2007, er det bare siste året at selskapet er registrert i avgiftsregisteret.

Grenseoverskridende samarbeid har vært inkludert som en av de prioriterte punktene i den nye avtalen om EØS og Norges støtte til EU-landene i Sentral-Europa. Våre erfaringer fra Barentsregionen skal anvendes, sier norske myndigheter. EØS / Norge midlene bør bli sett på som et bidrag til utviklingen av de nye EU-landene, snarere enn en avgift for tilgang til EU-markedet, understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre i Nasjonalt Europaforum denne uken. I sin åpningstale i forumet understreket Støre også at pengene er en del av et norsk utenrikspolitisk redskap og at de bør etterate norske fotavtrykk i Europe. I den nye perioden fra 2009 til 2014, vil Norge gi om lag 1,8 milliarder euro til prosjekter i 15 EU-land, ni av dem med grense til land i Øst-Europa som ikke er med i EU. Om lag en firedel av pengene blir brukt på programmer knyttet til miljø og klimaendringer. Imidlertid er også grenseoverskridende samarbeid en vesentlig komponent i den nye støtteperioden. I motsetning til i perioden 2004-2009 er grenseoverskridende samarbeidet nedfelt som et eget programområde, som har sitt overordnede mål å styrke grenseoverskridende samarbeid mellom regioner på begge sider av EUs ytre grenser. Utenriksminister Støre bekreftet i forumet at norske erfaringer på området kombinert med internasjonale krav er en av grunnene til at det nye programmet er etablert. -Vi har erfaringer både med de nordiske landene og med Russland, og det er etterspørsel i Europa på dette området, sa statsråden. Det er en av grunnene til at vi framlegger dette, la han til. Norge har siden etableringen av Barentsregionen i 1993 sterkt engasjert i det grenseoverskridende samarbeidet med Russland og betydelige prosjektmidler har vært kanalisert gjennom det norske Barentssekretariatet.

I desember 2010 la regjeringen fram to saker for Stortinget om EUs datalagringsdirektiv: En lovsak med forslag om gjennomføring i norsk rett, og en samtykkesak med formelt forslag om innlemming av direktivet i EØS-avtalen. Alle saker som behandles på Stortinget har en egen saksside. Her samles lenker til sakens dokumenter, informasjon om høringer og lignende. Sakssiden for saken om datalagringsdirektivet finnes her. Lovsaken behandles av transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteen utarbeider så et utkast til en innstilling, som i denne saken skal sendes til justiskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen for uttalelse før innstillingen blir endelig avgitt. Saksordfører er Ingjerd Schou fra Høyre. Det vil bli avholdt høringer i saken, og endelig innstilling avgis 30. mars. Foreløpig dato for behandlingen i Stortinget er satt til 5. april.

Norge har ingen reell mulighet til å motsette seg EUs regelverk, sier EU-ekspert Erik Oddvar Eriksen. Eriksens karakteristikk av forholdet mellom Norge og EU kom under Europautredningens første debattmøte i en serie på ti, arrangert i Oslo tirsdags kveld. Møtet hadde temaet «EØS og folkestyret: Klokt kompromiss eller demokratisk katastrofe». Førstemann ut i panelet, professor Erik Oddvar Eriksen, la ingen skjul på hvor han lander i spørsmålet. Formelt sett har Norge mulighet til å påvirke eller motsette seg EUs regelverk. I praksis er det EU som har det avgjørende ordet. Det er en demokratisk katastrofe, EU-retten har forrang framfor norsk rett, og i motsetning til andre internasjonale organer respekterer ikke EU staters suverenitet, sa Eriksen, som til daglig er direktør for Arena-senteret ved Universitetet i Oslo, et forskningsmiljø som forsker nettopp på utviklingen av europeisk integrasjon. I en undersøkelse utført for Nationen i desember svarte 22,3 prosent at de mener Norge bør si opp EØS-avtalen. Eriksen, som er EU-tilhenger, mener det er mye i påstanden om at nei-siden «vant i 1994, men har tapt hver dag siden». Spørsmålet nå må være hvor langt integreringen kan gå før Norge slutter å være en suveren stat. Møteleder Fredrik Sejersted, som også leder utvalget regjeringen har satt ned for å se på Norges forhold til EU via EØS og andre avtaler, er enig i at Norge har blitt svært tett knyttet til EU, til tross for et nei-flertall ved siste folkeavstemning. Integrasjonen med EU har fortsatt uavhengig av politisk farge på regjeringen, og har gått raskere enn noensinne de siste årene.

Motstanderne i Høyre mot datalagring har resignert. Allerede om få dager kan slaget være tapt, og det før forhandlingene med Ap om EU-direktivet er kommet i gang. Stortinget fikk saken fra regjeringen i desember, og den langsommelige behandlingen er så vidt innledet. Sist tirsdag tok transport- og kommunikasjonskomiteen formelt tak i sakskomplekset og valgte Høyres Ingjerd Schou til saksordfører. Hun er fra Østfold og har et nei-vedtak i fylkespartiet å ta hensyn til. Schou varslet umiddelbart at Høyre skal bruke sin innflytelse for det den er verdt, og presse fram tilpasninger som ivaretar personvernet langt bedre enn det hun mener regjeringens proposisjon gjør. Men for de profilerte nei-representantene i Høyre blir det avgjørende om partiet avviser hele direktivet eller velger forhandlingslinjen. For dem er saken tapt i det øyeblikk Høyre bestemmer seg for å forhandle. Da er grunnprinsippet i direktivet godtatt. Derfor blir det mindre viktig om forhandlingene med Ap fører til seks eller åtte måneders tvungen lagring av alle trafikkdata om bruk av mobiltelefon, internett og e-post, istedenfor de 12 månedene regjeringen foreslår. Det er uansett «pynt og tilpasning».

Islandske fartøyer som transporterer makrell får inntil videre ikke losse i EUs havner. Årsaken er en krangel om makrellkvoter. Island økte sin kvote i fjor og kommer til å øke den ytterligere i år til over 140 000 tonn. Det er mye mer makrell enn det forskerne anbefaler om ikke makrellbestanden skal bli nedfisket. I henhold til en avtale mellom EU, Island og Færøyene får Island bare fiske 2000 tonn makrell per år. Den økte kvoten har provosert spesielt store makrellfiskende land som Norge, som beskylder Island for tyvfiske. Makrellkrangelen truer også Islands forsøk på å bli EU-medlem.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kaller påstandene om at stormaktene vil kunne utkjempe en krig om verdifulle arktiske naturressurser for en provokasjon. - Eventuelle problemer i nord, herunder problemene med å avgrense havterritorier, er gjenstand for politiske og juridiske løsninger, og det er derfor rykter om at en krig vil bryte ut om ressursene i nord er en provokasjon, sa Lavrov på en pressekonferanse torsdag. Lavrov kalte Murmansk-avtalen mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet for en historisk prestasjon og sa at alle forhold og avgrensninger i avtalen er i henhold til internasjonal lov, rettferdighet og balanse mellom de to sidene. Denne avtalen er et eksempel på at alle problemer i nord er gjenstand for politiske løsninger, sa Lavrov. Noen, blant dem den amerikanske admiralen James Stavridis, Øverstkommanderende for Europa, har hevdet at global oppvarming og et kappløp om ressurser kan føre til en ny kald krig i Arktis. Lavrov nevnte også i sin tale at den russiske fiskerisektoren har vært bekymret for at avtalen med Norge vil gjøre det vanskeligere å drive fiske i Barentshavet. Ifølge utenriksministeren fastslår avtalen klart at vilkårene ikke vil bli vanskeligere, verken for de russiske eller de norske fiskerne. Alle spørsmål knyttet til fiske i området vil bli løst gjennom eksisterende og vedvarende mekanismer i den felles russisk-norske fiskerikommisjonen, sa han.

Stortingets transportkomité valgte i dag Høyres Ingjerd Schou som saksordfører for datalagringsdirektivet. Valget av saksordfører er viktig, fordi saksordfører er den som foreslår hva slags framdriftsplan saken skal ha i Stortinget. Framdriftsplanen dreier seg om hvor omfattende høringsrunder, komitéreiser, seminarer, eksterne foredragsholder osv. det skal være i saken, og ikke minst når saken skal være avsluttet fra Stortingets side. Skal saken være ferdig behandlet før påske? Før Høyres landsmøte 6. mai? Før sommeren? For det andre er saksordfører viktig fordi det er vedkommende som lager førsteutkast til innstillinga. En innstilling er stortingspartienes skriftlige kommentarer til en sak som Stortinget har behandlet, og hvor det framgår om partiene er for eller mot, og hvorfor de mener det de mener. Transportkomiteen er enige om at Ingjerd Schou skal komme med forslag til framdriftsprosess for direktivet til neste møte tirsdag 18. januar. Det er vanlig med konsensus om framdriftsprosesser, men om det blir uenighet og saken settes på spissen, har Arbeiderpartiet og Høyre rent flertall i Transportkomiteen, slik at de i praksis kan vedta det de vil.

EU har tatt initiativet til et ekstraordinært møte i EØS-komitéen fredag, i det som trolig blir et forgjeves forsøk på å sette Island på plass i en opphetet strid om fordelingen av kvoter på makrell i Nordøst-Atlanteren. På dagsorden står ett punkt: «Uenighet om forvaltning av fiskebestander av felles interesse (makrell)». Fiskeriforvaltning er ikke del av EØS-avtalen. Det er kun handelstiltak som kan komme opp på møtet fredag. EU vil framføre misnøyen både EU og Norge har i forhold til det islandske makrellfisket. EU har bebudet at de vil reise forbud mot landing av islandsk fanget makrell, sier ekspedisjonssjef Johan H. Williams i Fiskeri- og kystdepartementet. Et slikt landingsforbud har Norge, som står sammen med EU i denne makrellstriden, allerede innført. I virkeligheten vil et slikt forbud ikke ha noen praktisk betydning. Men islandske fartøyer lander all sin makrell i Island. Hva vil da et landingsforbud i EU ha for betydning, Williams? Det blir en politisk markering. Vi vil vise til at vi allerede har vedtatt landingsnekt. Blir landingsforbud dermed et symbolsk tiltak? Ja, det er riktig, svarer ekspedisjonssjef Williams. Stridens kjerne er at makrellfiskeriene inntil de seneste årene har vært drevet av kyststatene EU, Færøyene og Norge. Disse landene har siden 1999 hvert år kommet fram til vitenskapelige anbefalinger om samlede kvoter og fordelt disse seg i mellom. Så har makrellen til tider på året, mai til august, begynt å svømme innenfor islandsk 200-milssone for å beite. Fra 2005 har islendingene så begynt å fiske makrell uten at de opprinnelige kyststatene har tatt dem inn i felles-varmen. Det har provosert EU, Norge og Færøyene. Færøyene har til de grader blitt provosert over at de har mindre kvote enn Islands fangst, at de har trukket seg fra samarbeidet med Norge og EU for å fiske mer. Også Russland har fått tildelt en liten kvote. De har nå i lys av det som skjer også gitt signaler om å ta mer makrell. Dermed sprenges taket for det som regnes som forsvarlig forvaltning av makrellstammen i år. EU og Norge har fastsatt sine kvoter til samlet 583.882 tonn, som er drøyt 90 prosent av det anbefalte taket på 646.000 tonn fastsatt av organet ICES. Det provoserer Island, som mener det er overtramp mot interessene til Island, Færøyene og Russland. Islendingene mener å ha krav på 16-17 prosent av makrellfangstene i 2011, som i 2010. Som følge av økende bestand vil Island øke sine fangster fra de 130.000 tonnene de tok i fjor. Det innebærer en kjapt økende kurve fra den islandske fangsten fra null, til 36.000 tonn i 2007, 112.000 i 2008 og 116.000 i 2009. Rett før jul annonserte Islands fiskeriminister Jón Bjarnason at Island i 2011 vil ta opp 146.818 tonn makrell.

Hovedstyret i Det internasjonale pengefondet (IMF) godkjente i dag den fjerde gjennomgangen av det islandske økonomiske gjenreisingsprogrammet. Dette åpner veien for fjerde utbetaling av pengefondets lån til den islandske regjeringen. I tillegg er det ventet at utbetalinger fra de nordiske landene også kommer etter IMFs godkjennelse. Ved avslutningen av gjennomgangen, sendte den islandske regjeringen IMF en ny intensjonsavtale, som beskriver Islands økonomiske politikk. Brevet viser til at den økonomisk gjenreisingen begynner gradvis å virke, med stabil krone, redusert gjeld og fallende inflasjon. Handelsoverskuddet har tillatt myndighetene å starte kjøp av utenlandsk valuta for å styrke reservene. Aktuelle indikatorer tyder på at etterspørselen er langsomt på vei opp, og veksten er ventet å bli positiv i 2011. Regjeringens økonomiske strategi bygger på fire hovedpilarer. For det første er det lagt ned et stort arbeid med å gjenoppbygge et solid finansielt system som kan dekke behovene til husholdninger og bedriftskunder. For det andre må den finansielle stillingen til statskassen og offentlig sektor styrkes. Det nylig vedtatte budsjettet for 2011 er en viktig faktor, og en sterkere balanse enn ventet vil bli levert. For det tredje må det tas skritt for å lette på valutareguleringene og trekke opp retningslinjer for en langsiktig pengepolitikken. For det fjerde må reduksjon av husholdningenes og foretakenes gjeld sikres med aktiv deltakelse fra kredittinstitusjonene. Ny lov om utenlandslån og en avtale mellom staten, finansielle institusjoner og pensjonskasser om tiltak for gjeldslette til husholdningene legger grunnlaget for gjeldssanering. Videre er det oppnådd en avtale om et nytt rammeverk for frivillig gjeldssanering av små og mellomstore bedrifter. Målet for det økonomiske programmet er å sikre bærekraftig vekst og langsiktige økonomiske muligheter. Godkjenningen av gjennomgangen er en viktig milepæl, sier økonomiminister Árni Páll Árnason. Vi setter pris på positive tilbakemeldinger fra pengefondet om disiplinerte og strenge tiltak lagt fram av regjeringen, og vår håndtering av den økonomiske politikken. Ved å få fart på den private gjeldssaneringen, baner vi veien for økonomisk oppsving i de kommende månedene og ytterligere styrking av finanssektoren, sier Árnason.

Kraftig sinne over sinnsyke EU-fiskekvoter brøt ut i går kveld etter at en undersøkelse viste at britiske fiskere blir tvunget til å kaste over bord nesten halvparten av fangsten. Nye tall viste at nesten en million tonn matfisk blir kastet over bord hvert år fra trålerflåten i Nordsjøen. Det sjokkerende omfanget av utkast som følge av EUs felles fiskeripolitikk vil bli vist neste uke i en TV-dokumentar. Programlederen, en kjent britisk TV-kokk, var med en tråler på havet vest av Shetland, og var vitne til dumping av førsteklasses fisk. Det var ikke bare noen få små eller skadde fisker som ble kastet over bord. Det var kasse etter kasse med førsteklasses torsk og sei, sier programlederen. Han beregnet at rundt 600 kilo fisk ble kastet ut etter et fem timers hal. "Jeg kunne ha matet 2000 mennesker med denne fisken. Men EU-loven sier at den ikke kan føres i land, men må kastes på havet", sier TV-kokken. EUs fiskekvoter ble innført for å beskytte synkende bestander av fisk ved å dempe overdrevent fiske av enkelte arter. Men regelverket fører til at millioner av døde fisker blir spylt på havet. Engelske og walisiske fiskefartøyer har kastet 4,8 millioner torsk, 4,9 millioner hyse, 5,6 millioner flyndre og 17 millioner hvitting i løpet av de siste 10 årene, ifølge offentlig statistikk. Parlamentsmedlem Peter Bone sier: "Ingen med sine fulle fem synes det er fornuftig å kaste millioner av førsteklasses matfisk på havet. Dette skjer bare for å støtte en EU-fiskerilov som har mislyktes. Storbritannia må få tilbake sin råderett over fiskeriene. Og den beste måten å gjøre det på, er å komme seg ut av EU."

EU-parlamentet krever i en ny rapport at det opprettes en permanent EU-struktur for arktiske saker. Parlamentet ønsker også at en arktisk enhet blir etablert innenfor European External Action Service (EEAS). Rapporten oppfordrer også Kommisjonen til å trappe opp etableringen av et Arktisk Information Centre, en enhet som kan bli plassert i Rovaniemi. Rapporten er utarbeidet av EU-parlamentets utenrikskomité og ble vedtatt av parlamentet 9. desember i fjor med bare noen få endringer, blant annet en omtale av nettverket Nordlige tynt befolkede områder (NSPA) og en sterkere vektlegging av Barentssamarbeidet. Fortsatt er det naturressursene som er viktigst for EU-parlamentet. Det heter i rapporten at siden det er anslått at om lag en femdel av de gjenværende hydrokarbonressursene finnes i Arktis, vil disse ressursene være av særlig betydning for EU før målet om en lavkarbon-økonomi er nådd. Videre heter det at siden framveksten av nye økonomier fører til et økende behov for ressurser, energi og mineraler, har EU en naturlig interesse av å sikre forsyningen av ressurser og energi som trengs for befolkningen og industrien i Europa. Videre konkluderes det med at oppfatningen av Arktis som et øde og uberørt område som må bevares ikke er riktig. Dokumentet inneholder også et klart skifte i parlamentets holdning til en arktisk traktat, et kontroversiell punkt som ble framhevet i EU-parlamentets vedtak om arktiske styring i oktober 2008. Nå derimot, understreker parlamentet at idéen om en arktisk traktat ikke er en hensiktsmessig måte å håndtere utfordringene i Arktis på. Parlamentet gir også sin fulle støtte til kommisjonens forsøk på å oppnå permanent observatørstatus i Arktisk Råd. Interessant er det også at dokumentet understreker de pågående medlemskapsforhandlingene med Island. Det geopolitiske bildet vil endres vesentlig om Islands EU-forhandlinger blir vellykket og islandsk medlemskap vil styrke EUs tilstedeværelse i regionen, heter det i dokumentet.

Ifølge en meningsmåling på Island sier bare 7,6% av dem som har svart at søknaden om EU-medlemskap er et viktig offentlig anliggende. Om lag 45% vektlegger utfordringene med sysselsettingen og over 33% husholdningenes gjeldsproblemer. Minst støtte til EU-søknaden ble registrert i den yngste aldersgruppen 18 til 34 år. Landsbygda er også avgjort mot EU-søknaden. Spørsmålet som ble stilt var følgende: Neste år venter flere viktige offentlige oppgaver. Hva tror du er den viktigste oppgaven for regjeringen å bruke krefter på?

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen gikk denne uken ut med optimistiske signaler om at det kan blomstre opp ny fiskeforedlingsindustri langs norskekysten - idet nyheten kom om nok et rekordår for norsk sjømateksport. Det skjer sju år etter at Berg-Hansen innad i NHO var med på å stifte den kunstige grasrotorganisasjonen Kysten inn i EU. Den prediket at foredling i Norge var håpløst så lenge landet står utenfor EU. Hvilket potensial ser du i dag for å foredle mer sjømat i Norge og dermed øke eksportverdien? Du kan ikke øke uttaket av villfisk særlig. Og i oppdrett vil vi ikke øke biomassen i år. Så skal vi øke verdiskapingen, noe samfunnet har behov for, så er det gjennom å øke verdien av det råstoffet vi allerede tar opp, sier Lisbeth Berg-Hansen. Vi vet jo at alt råstoffet vi tar opp, blir foredlet en eller annen plass – og minst i Norge. I Kina, Polen, Danmark…, legger hun til. Vi ser at de som driver foredling i havbruksnæringen, tjener penger de også. Både av bedriftsøkonomiske og nasjonaløkonomiske grunner bør vi foredle mer her, sier fiskeriministeren. Og enda viktigere for havbruksnæringen, er at skal du ha mulighet til å vokse i sjømatnæringen, må du ha legitimitet og godt omdømme i folket, fortsetter Berg-Hansen. Det er strid om tillatelse til å opprette havbruk i enkelte områder. Med å øke sysselsettingen lokalt, kan du få forståelse for å ta i bruk nye arealer, sier hun. Hvor avgjørende ser du i dag EU-medlemskap sammenliknet med industristruktur, geograf og lønnsnivå i Norge, for muligheten til fiskeforedling her til lands? Det kommer an på foredlingsgraden. Jeg tror ikke vi kan konkurrere for eksempel på røkelaks. Der er tollsatsen altfor høy. Men vi kan konkurrere på andre ting. Du kan for eksempel skjære laksen i filet. Toll hindrer også foredling av sild. Så har du utfordringen med lønnskostnader i Norge. Samtidig har vi en veldig effektiv arbeidsstokk. Det kompenserer for lønnsnivået, framholder Lisbeth Berg-Hansen. Kysten inn i EU gikk inn i dødvanne og ble nedlagt i 2007. Det ble opprettet av diverse NHO-foreninger etter råd fra Burson-Marsteller om opprettelse av en kunstig grasrotorganisasjon, såkalt "astroturf". Det eneste som er igjen, er en passiv hjemmeside.

Loven om ny statsstøtte til fornybare energiformer har ikke trådt i kraft ved årsskiftet som planlagt, til tross for at Finland godkjente den i desember. EU-kommisjonen går nemlig fortsatt loven etter i sømmene. For vindkraftprodusenten Hyötytuuli er dette en dyr forsinkelse, sier administrerende direktør Ralf Granholm. Ettersom loven ikke er iverksatt, får man heller ingen statsstøtte, verken fra det tidligere eller det nye støtteregimet. Det er et problem som dukket opp ved at den nye loven om feed-in tariffer ikke trådte i kraft ved årsskiftet som planlagt. Nå endres også instansen som tar seg av den tidligere faste støtten, og det betyr at denne støtten ikke er tilgjengelig før den nye loven trer i kraft, sier Granholm. Det er definitivt dyrere å produsere vindkraft når støtten faller bort, sier lederen, men tar ikke stilling til om Hyötytuuli vil øke prisene på grunn av dette. Det var meningen at loven om støtte til fornybar energi, herunder vindkraft, skulle tre i kraft ved årsskiftet og bli startskuddet for mange nye prosjekter. Men selv om Finlands president godkjente loven i desember, skal den fortsatt godkjennes av EU-kommisjonen før den kan tre i kraft.

Norsk sjømateksport var i 2010 på 53,8 milliarder kroner og for sjuende år på rad settes det ny eksportrekord for sjømat. Økningen er på hele 9,1 milliarder kroner fra 2009, viser tall fra Eksportutvalget for fisk. Hver dag serveres nå 37 millioner måltider norsk sjømat verden over. Norsk sjømateksport har hatt en eventyrlig vekst i 2010. Det har vært en spesiell sterk etterspørsel etter laks og ørret, som øker med 7,4 milliarder kroner (29 %) til 33,1 milliarder kroner. Havbruksnæringen utgjør dermed 62 % av samlet norsk sjømateksport. Eksporten av tradisjonelle torskeprodukter viser også økning, men her skyldes veksten de økte kvotene. Prisene ligger stort sett på 2009-nivå og det har vist seg vanskelig å løfte prisene etter det dramatiske fallet i 2008. Også pelagisk sektor opplever eksportrekord, med basis i god markedsutvikling for makrell og et stort kvantum sild, sier administrerende direktør Terje E. Martinussen i Eksportutvalget for fisk. Frankrike og Russland er fortsatt våre største markeder. Eksporten til Frankrike var på 5,3 milliarder kroner som er en økning på 588 millioner kroner målt mot 2009. Dette plasserer Frankrike på topp i 2010, Russland beholder en klar andreplass med en eksportverdi på 5,2 milliarder kroner. Økningen for Russland er på 682 millioner kroner. Kina, inkludert Hong Kong, er det markedet med størst vekst i 2010. Veksten passerte 1 milliard kroner eller 48 %. Samlet var eksporten til Kina og Hong kong på 3,1 milliarder kroner.

I Ungarn er pressefriheten slutt. Dette budskapet på alle EUs 23 offisielle språk pryder hele forsida til Ungarns største politiske dagsavis, Népszabadság (Folkets frihet), i dag. På første avisdag etter at den høyreorienterte Orbán-regjeringens nye medielov ble gjort gjeldende, er protestene store mot det mediehusene oppfatter som en ren sensur-lov. Vi er overbevist om at medieloven i virkeligheten skal tjene til den Fidesz-KDNP-ledede regjeringens autoritære handlinger, skriver redaksjonen på forsida, og retter anklagen mot regjeringspartiet. I 1989 fikk Fidesz den norske Rafto-prisen. I dag tilhører partiet den konservative partigrupperingen EPP i EU-parlamentet, som Høyre er assosiert medlem i. Fra 1. januar overtok Fidesz-regjeringen i Ungarn det halvårlige, roterende formannskapet i EU.

En delegasjon fra den irske Nei-organisasjonen People's Movement og det irske fiskerlaget møtte EUs fiskerikommissær og medlemmer av EU-palamentets fiskerikomité i desember. Møtet ble organisert i regi av ROSA (Reclaim Our Seas Alliance) - en allianse av fiskerigrupper fra England, Frankrike, Nord-Irland, Skottland og Irland, forent i en kampanje for å stanse den økonomiske og sosiale nedgangen som fiskerisamfunnene lider under på grunn av EUs felles fiskeripolitikk. ROSA representerer en ny strategisk retning for fiskeripolitikken som vil gi medlemsland med interesser i et bestemt fiskeriområde bestemmelsesrett over politikken for dette området. Reform av EUs katastrofale felles fiskeripolitikk vil bli i form av regionalisering var budskapet fra fiskerikommissær Maria Damanáki. ROSA ønsket velkommen kommissærens erkjennelse av at EUs sentraliserte millimeterforvaltning av fiskeriene har vært feilslått i forhold til biologisk og økologisk bærekraft, samsvar mellom flåtekapasitet og fangstmuligheter, etablering av klare og rettferdige nivåer for slikt samsvar i hele EU, og å bringe inn den nødvendige lokale erfaring, kunnskap og kompetanse i næringen for å forbedre fiskeripolitikken. ROSAs første reaksjon er skepsis til hvorvidt regionalisering virkelig vil være en redning for en industri som raskt ødelegges og samfunn som legges øde grunnet EUs felles fiskeripolitikk.

Hellas overveier å bygge et gjerde langs grensen til Tyrkia for å stoppe strømmen av ulovlige innvandrere til EU, sier den greske innvandringsministeren Christos Papoutsis. Ifølge Papoutsis, har Hellas ikke kapasitet til å ta imot flere innvandrere, og derfor planlegger man å reise en barriere langs grensen. Den 150 kilometer lange landegrensen mellom Hellas og Tyrkia er den viktigste ruten for ulovlige innvandrere som vil inn i EU. I november ble det stasjonert rundt 200 grensevakter fra andre EU-land i området, og siden da har flyktningestrømmen avtatt.