Mot har mange ulike ansikter. Et er Harjis. Han er redd, men likevel snakker han ut. Noen må jo si fra dersom det skal bli en forandring. Du er den første journalisten jeg har snakket med som spør om jobben min. Du må absolutt ikke skrive navnet mitt. Jeg er redd for represalier, sier han. Harjis er en av de latviske skogsarbeiderne som har vært ansatt hos det latviske selskapet Sia Westra for å arbeide i Sverige for bl.a. Stora Enso. Det er vanskelige tider i Latvia. Økonomien er kjørt i grøfta, arbeidsledigheten er høy og håpløsheten sprer seg. Det er svaret på hvorfor latviere kommer til Sverige og arbeider for luselønn. Harjis og hans kamerater fikk bare den latviske minstelønnen på omtrent 2.000 kroner i måneden (180 LVL). Per time blir det cirka kroner 11,50. I tillegg til dette fikk lavierne utenlandsdiett på omlag 324 kroner (28LVL) per dag. Jobben i seg selv er helt ok. Det fungerte bra. Men jeg er misfonøyd med lønnen, sier Harjis. Utover småpengene som latvierne fikk for arbeidet, skulle de selv holde motorsager, arbeidsklær og biler. Men vi fikk penger til bensin til bilene og motorsagene, forteller Harjis. Det galdt også for latvierne å holde seg friske. Ble de syke, ble det ingen penger. Nei, var vi syke, var det vårt problem, forteller Harjis.