Norsk forskning får både ris og ros av EU. Næringslivet må bidra mer, mener EU-kommisjonens forskningsdirektør. Norge er en førsteklasses deltaker i det europeiske forskningsområdet, konstaterte Robert-Jan Smits under «Kunnskap for framtida»-konferansen i går. Konferansen som ble arrangert som del av Vitenskapsåret 2011 i regi av Kunnskapsdepartementet, samlet flere hundre deltakere fra forsknings- og høyere utdanningssektoren for å diskutere Norges forsknings- og utdanningspolitikk. Hovedinnleder var generaldirektør for EU-kommisjonens direktorat for forskning og innovasjon Robert-Jan Smits, som argumenterte for sterkere kobling mellom forskning og innovasjon. Norge er en aktiv deltaker i EUs rammeprogramer med høy suksessreate. Så langt har 250 millioner euro gått til norske forskningsprosjekter. Før jeg kom hit sjekket jeg nye søknader som er innvilget og snart vil beløpet være oppe i 330 millioner, fortalte Smits og viste til at Norge har 24 prosent suksessrate på sine søknader, mens gjennomsnittet for EU er 22 prosent. Han ga uttrykk for at det var spesielt viktig med norsk deltakelse på grunn av landets økonomiske situasjon. Dere er veldig bortskjemte fordi dere er så veldig rike. Derfor er det bra at dere er der ute og deltar i rammeprogrammene. Selv en fet katt er nødt til å fange en mus fra tid til annen, sa han til latter fra salen. Det han ikke nevnte i foredraget var at "den fete katten" betaler dobbelt så mye inn til EUs forskningsprogrammer som vi får igjen.