Troms Nei til EU

Under årsmøtet i Troms Nei til EU sist lørdag ble Ronja Normann Annexstad Trolie valgt som ny leder i laget. Hun er 26 år og kommer opprinnelig fra Lødingen, men flyttet til Tromsø for seks år siden for å studere.

Hun har mastergrad i menneskerettighetspraksis og diplomgrad i ledelse. Ronja har bodd en del i utlandet de siste årene og studert i Ghana, India, London, Göteborg og Mexico. Hun arbeider for tiden som informasjonskonsulent i FN-sambandet Nord i Tromsø. Ronja har vært medlem av styret i Troms Nei til EU i to år, siste året som nestleder.

Eli Berg som har vært fylkesleder i 14 år, ble takket av under årsmøtet. Hun fortsetter imidlertid i styret, og vil være en god støtte for den nyvalgte lederen. Tore Ruud fra Harstad, Olav Flaate fra Sørreisa og Arnhild Lindholm fra Balsfjord ble gjenvalgt som styremedlemmer, mens Veronika Bakke fra Storfjord er ny i styret.

For ytterligere opplysninger kontakt: Ronja Normann Annexstad Trolie på telefon 950 75 256

I et demokrati er det et viktig prinsipp at man ikke skal overvåkes uten skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold. Lund-rapporten avdekket i 1996 en rekke brudd på dette prinsippet, noe som førte til innskjerping av praksis. I en NOU om Politiets overvåkingstjeneste som kom to år senere, heter det: "Politiets overvåkingstjeneste skal ikke innhente eller registrere opplysninger utelukkende fordi opplysningene kan være av betydning ved en senere personkontroll."

Nettopp hva politiet er blitt nektet i Norge, er det EUs datalagringsdirektiv pålegger medlemslandene å gjøre. Trafikkdata skal innhentes og lagres, ikke bare for enkelte personer, men for absolutt alle landets borgere. Det skal registreres hvem du har kontakt med, når og hvor lenge kontakten varer og hvor du befinner deg når dette skjer. Trafikkdata for fasttelefon, mobiltelefon, IP-telefon, e-post og internettbruk skal lagres i minimum seks måneder og maksimum to år. For EU-landene er datalagringsdirektivet obligatorisk, mens Norge kan velge om vi vil gjøre direktivet til norsk lov eller ikke.

Det har vist seg at motstanden mot en slik massiv overvåking er stor og spenner vidt politisk her i Norge. Til nå har alle partier unntatt Høyre og Arbeiderpartiet sagt nei til å gjøre dette overvåkingsdirektivet til en del av norsk lov. Arbeiderpartiet har sagt ja, mens Høyre ikke har bestemt seg. Særlig for Høyre, med sin vektlegging av et liberalt samfunn og individets frihet, er dette en vanskelig sak. Verdikonservative og unge høyrefolk har engasjert seg sterkt mot direktivet. Hvilket standpunkt Høyre ender opp med er viktig, fordi Arbeiderpartiet trenger nesten alle høyrestemmene for å få direktivet vedtatt i Stortinget.

Med datalagringsdirektivet står vi ved et veiskille. For EU planlegger stadig mer sofistikert overvåking. EU-prosjektet INDECT har automatisk overvåking av aktiviteten på internett som mål. I det siste er det også blitt kjent at EU vurderer å anskaffe en hel flåte av droner som skal sveve over byene og automatisk registrere når mennesker samles. Målet er å nedkjempe framtidige oppstander i urbane områder. Vil vi fortsatt ha et liberalt demokrati, og ikke starte på veien mot et overvåkingssamfunn, der individets frihet og privatlivets fred tillegges liten vekt, bør vi nå sette foten ned og si nei til datalagringsdirektivet. Fordi Norge ikke er medlem av EU, står vi fritt til å gjøre dette.

Sommeren 2008 vedtok EU vikarbyrådirektivet. Et viktig mål for direktivet er at det skal bidra til økonomisk vekst gjennom et mer fleksibelt arbeidsmarked. Det skal blant annet skje ved å tvinge landene til å endre lover og tariffavtaler som begrenser midlertidig arbeid.

I Norge regulerer Arbeidsmiljøloven paragraf 14-9 og 14-12 bruk av midlertidig arbeidskraft. Norske bedrifter kan altså ikke gjøre hva de vil, og gjennom Arbeidsmiljøloven er arbeidstakerne sikret at fast arbeid er regelen.

Reglene i Arbeidsmiljøloven er ment å beskytte arbeidstakere for langvarig midlertidig ansettelse med alt det medfører: uforutsigbarhet i forhold til arbeidsmengde, retten til full sykelønn, trygghet for neste måneds inntekt og jobbing på sjefens nåde. Kort sagt, det som mange - spesielt innenfor EU - i dag opplever: utrygghet i arbeidsmarkedet.

Vikarbyråene har for alvor gjort sin inntreden i norsk arbeidsliv, og fra 2001 til 2008 ble antallet foretak som driver med utleie av arbeidskraft firedoblet. Disse byråene baserer sin drift på midlertidig ansettelse, og mange norske arbeidskjøpere presser på for å få økte muligheter til bruk og kast av ansatte.

Vi ønsker ikke at Norge skal havne i situasjonen til mange Europeiske land, der fast ansettelse er blitt en gode som bare tilfaller noen få heldige. Dersom Norge implementerer vikarbyrådirektivet slik det er i dag, risiker vi i verste fall at det vil ødelegge vår regulering av midlertidige ansettelser i både Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Det vil bety at de gode arbeiderrettigheter som er jobbet fram av fagforeninger gjennom de siste hundre årene, forsvinner.

Norge må gjennom EØS-avtalen ta stilling til nye regler (direktiver) vedtatt i EU. I høst skal vikarbyrådirektivet opp til høring i regjeringen, og trolig blir saken behandlet i Stortinget i løpet av våren 2011. Deretter er det frist for å implementere direktivet inn i norsk lov senest 5. desember 2011.

Vår mening er at spørsmålet om vikarbyrådirektivet handler om mer enn jus, det handler om hvilket arbeidsliv vi vil ha i Norge. Vi ønsker ikke at midlertidig ansettelse skal være regelen i norsk arbeidsliv og mener at norske arbeidstakere bør skjermes for den utryggheten det medfører å jobbe som midlertidig ansatt over lengre tid.

Troms Nei Til EU krever at Norge bruker reservasjonsretten og legger ned veto mot vikarbyrådirektivet.

En håndfull islandske røverkapitalister ruinerte bankvesenet på sagaøya, godt hjulpet av den britiske statsministeren Gordon Brown som tok i bruk terrorlovgivningen for å beslaglegge de islandske bankenes og staten Islands eiendeler i Storbritannia. Brown stemplet dermed Island som en terroristorganisasjon på linje med al-Qaida.

Landsbanki hadde en datterbank, Icesave, med mer enn 425.000 kunder i Storbritannia og Nederland, og myndighetene i disse landene krevde at Islands befolkning på bare 300.000 personer skulle dekke tapene til alle Icesaves kunder. Det ble vist til et EU-direktiv som var implementert i EØS-avtalen, men som var myntet på konkurser i enkeltbanker, ikke på en systemkrise som den verden opplevde i 2008. Island ønsket å prøve dette kravet for EFTA-domstolen, noe de har full rett til i følge EØS-avtalen. Men Storbritannia og Nederland sa nei. De valgte i stedet å bruke rå makt mot en liten nasjon som var blitt offer for fri flyt-ideologien.

Etter kollapsen i det islandske bankvesenet hadde landet et desperat behov for kreditter. Det internasjonale pengefondet var villig til å gi lån, men Storbritannia tvang gjennom at Island måtte dekke tapene i Icesave som vilkår for å få lån. Og de skandinaviske landene stilte seg bak Storbritannias ublu krav som vilkår for selv å bidra med lån. I motsetning til Norge med sitt enorme oljefond ga bittelille Færøyene et rundhåndet og betingelsesløst lån til sine frender vest i havet.

Regjeringene i Storbritannia og Nederland har dekket tapene til Icesave-kundene i sine land, men har pålagt Island å tilbakebetale dette i sin helhet med lån av et omfang og til vilkår som har vakt harme på Island. Lånene skal ha ubegrenset løpetid og et rentenivå som ellers bare brukes til høyrisikolån. Samtidig som islendingene mister jobbene sine og må gå fra hus og hjem, skal de kollektivt avstraffes fordi noen få spekulanter utnyttet et av grunnprinsippene i EU, fri flyt av kapital, til egen vinning. Dette er skammelig!

Denne trakasseringen bør ikke Norge lenger ta del i. I stedet for å stille seg bak EU-landenes urimelige krav, bør Norge følge Færøyenes eksempel. Vi vil derfor be den norske regjeringen om straks å fjerne vilkåret om en Icesave-avtale for å utbetale lånet til Island. Når dette lånet er effektuert, bør regjeringen se på hva mer rike Norge kan gjøre for å hjelpe et broderfolk i nød.

Troms Nei til EU mener at regjeringen må legge ned veto mot Datalagringsdirektivet, dersom det blir en del av EØS-avtalen. Datalagringsdirektivet (Direktiv 2006/24/EF) pålegger tele og nettopperatørene å lagre trafikkdata for telefoni og internettbruk i minst 6 måneder, og er en stor trussel mot vårt personvern.

Direktivet innebærer at man fraviker rettsstatens prinsipp om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist, til et prinsipp om at vi alle er potensielt mistenkte. Med andre ord blir det som å sette opp en høystakk i håp om å finne en nål. Direktør for datatilsynet, Georg Apenes har kalt direktivet for totalitært svermeri.

Direktivet kan ikke ses isolert, men som et ledd i flere lovendringer som vil føre oss i retning av et overvåkingssamfunn. Den såkalte FRA-loven gir det svenske forsvaret rett til å overvåke all datatrafikk som går via servere i Sverige. IPRED-loven gir private selskaper adgang til å kreve at internettleverandører utleverer personopplysninger om kunder som driver med fildeling. Sett i lys av dette er det avgjørende at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lovgivning.

Etter vår mening er direktivet ikke EØS-relevant, ettersom det omhandler politiarbeid og overvåkning, og ikke har noe med det indre marked å gjøre. Skulle det allikevel bli en del av EØS-avtalen vil et veto være det eneste riktige.

Direktivet, som ble vedtatt av EU-parlamentet i juni 2006, har vært kontroversielt også innad i EU. Det var et splittet parlament som vedtok direktivet, og saksordføreren var så misfornøyd at han trakk seg fra saken. I Norge var det ingen som ville forsvare direktivet i valgkampen.

Det er derfor freidig av justisminister Knut Storberget å nå gå ut å forsvare direktivet. Han går dermed lenger enn FrP i å forsvare politiets ønsker, og skjuler seg bak at teleselskapene allerede lagrer data. Hvorfor er da teleselskapene motstandere av direktivet, Storberget? Det vil nemlig føre til en ekstra kostnad for dem, som til syvende og sist vil bli skjøvet over på oss forbrukere.

Samtlige partier, med unntak av Ap og Høyre er kritiske til direktivet, og innad i sistnevnte partier er det også stor motstand. Troms Nei til EU vil oppfordre til at de holder på prinsippene og ikke lar seg true av partipisken i denne sammenhengen.

Det er etter hvert en kjent sak at Nei til EU har kartlagt standpunktene til stortingskandidatene i forbindelse med årets valg. Det er også blitt gjort her i Troms. Vi har stilt 7 ulike spørsmål til 17 kandidater fra 10 ulike partier.

16 av disse har svart. Resultatet av denne undersøkelsen presenteres i ei valgavis som vi skal dele ut i de fleste postkasser i hele fylket. Dugnadsånden lever fortsatt i Nei til EU, og det blir utdeling av aviser i postkassene i alle kommuner.

Troms Nei til EU er svært tilfreds med at sekretariatet i LO krever at regjeringa legger ned veto mot EU's tjenestedirektiv og vi krever at dette skjer i denne stortingsperioden.

Tjenestedirektivet fastslår at norsk arbeidsrett er underordnet EUs regler. Flere nye avgjørelser i EF-domstolen, som den svenske Laval-saken om faglige kampmidler og den tyske Rüffert-saken om lønnsvilkår ved offentlige oppdrag, viser hvordan fortolkningen av EU-reglene i stadig større grad begrenser den nasjonale arbeidsretten. Det er all grunn til å frykte flere dommer som går i fagbevegelsens disfavør med EUs tjenestedirektiv.

Formålet med direktivet er å øke handelen med tjenester på tvers av landegrensene. Den frie flyten av tjenesteytelser øker konkurransepresset på lønns- og arbeidsvilkår. Resultatet er et mer brutalt arbeidsliv der de selskapene som kan presse ned kostnadene og underby de andre får en fordel. Norge blir fratatt virkemidler i kampen mot sosial dumping. Direktivet begrenser de nasjonale kontrollmulighetene og gjør viktige tiltak mot sosial dumping ulovlig. Dette gjelder f.eks krav til innsyn og autorisasjon, antikontraktørklausuler samt krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbud.

Direktivet vil føre til at store deler av offentlig virksomhet blir sett på som en vare i et marked. Dette vil igjen øke presset for konkurranseutsetting i offentlig sektor og gjøre det vanskeligere å rekommunalisere tjenester. Tjenestedirektivet kan gjøre det ulovlig å forbeholde et tjenesteområde for offentlig drift, for eksempel tjenester som vann og avløp. Ingen av tjenestesektorene som omfattes av direktivet kan forbeholdes nasjonale aktører, men må være åpen for alle tjenesteytere i EU/EØS.

Stadig nye områder vil bli trukket inn i denne markedsbaserte tankegangen. Direktivet setter ikke klare grenser for hvilke tjenester som blir berørt, men tjenestesektorer som energiforsyning, vannforsyning og utdanning skal løpende vurderes opp mot direktivet. Selv om helsetjenester som hovedregel er unntatt, vil enkelte hjemmetjenester for eldre kunne være omfattet av direktivets bestemmelser. Nye EU-regler, som det nylig fremlagte helsedirektivet, vil legge til grunn tjenestedirektivets konkurranseregler, uten hensyn til om norske myndigheter måtte ønske en annen samfunnsutvikling.

En norsk reservasjon mot tjenestedirektivet vil være en enorm inspirasjon for kampen i andre europeiske land om å endre innholdet av tjenestedirektivet slik at det ikke tvinger Europa i markedsliberal retning, slik EU-kommisjonen ønsker. For Troms Nei til EU, Eli Berg, leder.

Ja-sida har over lang tid fremstilt EU som løsningen på verdens klimaproblemer. Det sies at EU har ambisiøse planer for utslippsreduksjoner. Men ser vi bakom fasaden av EU-toppenes festtaler får vi et helt annet bilde av klimapolitikken i EU.

Frihandel og vekst er et hovedmål for EU, hensikten er å skape mer vekst og forbruk enn landene klarer alene. Dette vil komme på bekostning av miljøinteresser. I EU er hensynet til fri varehandel overordnet miljøhensyn. Hvis et lands klimatiltak begrenser handelen, kan det bli kjent ulovlig av EF-domstolen. Det gjelder for eksempel krav om lavere energiforbruk i elektronikk, reduserte utslipp fra biler og offentlig støtte til energisparing og renseteknologi.

Utslippene i EUs vestlige medlemsland (EU-15) har gått ned med bare 1,5 prosent siden 1990, ifølge tall fra Det europeiske miljøbyrået. De internasjonale klimaforpliktelsene (Kyoto-protokollen) sier at EUs utslipp i perioden 2008-2012 i snitt skal ligge minst 8 prosent under 1990-nivået. EU-15 henger altså kraftig etter sine internasjonale klimaforpliktelser. EUs nye, østeuropeiske medlemsland har hatt større reduksjoner av klimautslippene, mest på grunn av kraftig fall i økonomien og nedleggelse av industri på 90-tallet. EUs Kyoto-forpliktelse gjelder kun de femten eldre medlemslandene.

CO2-utslippene fra transport står for ca 20 prosent av totalen i EU. Veitransport er den største utslippskilden. Ifølge Det europeiske miljøbyrået steg passasjertransporten med 20 prosent fra 1990 til 2004 og flytrafikken økte med over 90 prosent. Godstransporten vokser nå raskere enn økonomien. EU legger også opp til et utdatert, klimafiendtlig transportmønster i Øst-Europa. Over halvparten av de 1 400 milliarder kr som EU skal investere i perioden 2007-2013 er satt av til veier og motorveier.

Troms Nei til EU mener at Ja-sidas argumentasjon om at EU er løsingen på klimaproblemet ikke holder mål. Vi mener at selv om det er mange mangler også i norsk klimapolitikk er det bedre at Norge kan føre en selvstendig politikk og har med det muligheten til å gå foran på klimaområdet.

Siste uke fikk vi vite at EU vil motsette seg at vi i Norge kan bruke statlige midler på CO2-rensing på gasskraftverket på Mongstad.

Dette skulle være Jens Stoltenbergs "månelandingsprosjekt", og her møter EU-tilhengeren Stoltenberg og resten av ja-siden i Norge seg sjøl i døra! For EU har alltid prinsippet om fri konkurranse vært det viktigste og statsstøtte er en vederstyggelighet fordi det betyr "konkurransevridning".

Resten av verden, FNs klimapanel, miljøorganisasjoner internasjonalt og her hjemme har pekt på CO2-fangst og -rensing som et av de viktigste teknologiske grep som kan iverksettes for å bidra til å redde kloden. Samtidig setter altså byråkratiet i Brussel seg på tvers, fordi den norske regjering planlegger å bruke skattebetalerens penger for å redde vår felles framtid.

Sjelden har vi sett et så tydelig eksempel på at "Norges vitale interesser" er truet av EU og EØS-avtalen. Det er det norske folks interesser som trues - ja en kan ta så hardt i og si at det er verdens interesser som trues av EUs lammende prinsipprytteri.

Skal Norge være et foregangsland i klimapolitikken, kan vi ikke be EU om lov. Dersom EØS-avtalen er problemet, bør regjeringa snarest innfri Nei til EUs krav om en utredning av alternativene til EØS. Det norske folk er ikke tjent med avtaler som hindrer oss i å gjøre det vi alle mener er det rette for framtida på jorda.

For to år siden sa befolkningen i Frankrike og Nederland nei til EU-grunnloven. Nå er grunnloven gjennom Lisboatraktaten relansert etter noen kosmetiske endringer. Substansen i denne traktaten er nesten identisk med EU-grunnloven. Denne gangen tør imidlertid ikke EU-eliten la folket bestemme gjennom en folkeavstemning.

Mens franske, nederlandske, britiske og danske statsledere forsøker så godt de kan å overbevise sin EU-kritiske befolkning om at denne "reformtraktaten" er noe helt annet enn en EU-grunnlov, forfekter deres kolleger et stikk motsatt syn. "Substansen i konstitusjonen er beholdt. Det er et faktum." har tyske rikskansleren Angela Merkel uttalt til avisen Telegraph, mens spanske statsministeren Jose Zapatero i El Pais fastslår at "Vi har ikke latt en eneste viktig del av konstitusjonen gå ut... Dette er uten tvil mye mer enn en traktat."

"Reformtraktaten" påtvinger medlemslandene felles EU-forsvar, EU-president og utenriksminister, domstolen får utvidet kompetanse på flere områder, landene mister vetorett på en rekke områder som energi- og vitenskapspolitikken og EU får mer makt i sosial- og sysselsettingspolitikken. De minste landene mister mest innflytelse bl.a. gjennom nye stemmeregler.

Meningsmålinger viser en overveldende støtte for kravet om folkeavstemninger om den nye traktaten i EU-landene. Hvis EU-lederne overser kravet om folkeavstemninger og tvinger igjennom en traktat som i hovedsak er lik den EU-grunnloven som befolkningen i Frankrike og Nederland alt har sagt nei til, må dette karakteriseres som et udemokratisk narrespill.

EUs forslag til tjenestedirektiv er basert på EUs fire friheter og har som mål å fjerne hindringer for handel med tjenester over landegrensene innen EU/EØS. Innholdet i tjenestedirektivet slik det foreligger etter behandlinga i Ministerrådet, er et resultatet av politiske dragkamper mellom ulike interesser i EU-parlamentet, Kommisjonen og Ministerrådet. Direktivet er preget av uklarheter, bl.a. om hva direktivet omfatter.

En rekke spørsmål må avklares gjennom rettslige prosesser i EF-domstolen. EF-domstolen har slått fast i flere dommer, bl.a. med henvisning til de fire friheter, at en vare godkjent i ett EU-land, også måtte godkjennes i resten av EU. Dette betyr, at en rekke spørsmål som er politiske, blir behandlet av EF-domstolen, og dermed unndratt en demokratisk debatt og beslutningsprosess. Vi mener derfor at tjenestedirektivet, om det skulle bli norsk lov, vil være med på å undergrave demokratiet i Norge.

Begrepet "opprinnelseslandprinsippet" har vært et sentralt stridspunkt. Etter behandlinga i EU-parlamentet ble ordet fjernet, men det står fortsatt i artikkel 16.1 at "medlemsstatene respekterer tjenesteyterens rett til å utføre tjenesteytelser i en annen medlemsstat enn den de er etablert i. Den medlemsstat hvor tjenesten leveres, sikrer fri adgang til å oppta eller utøve tjenestevirksomhet på statens område".

Troms Nei til EU har ikke noe imot at utenlandske firma og arbeidstagere yter tjenester i Norge når det skjer under kontrollerte forhold og under norske lønns- og arbeidsvilkår. Alt nå er det vanskelig å føre slik kontroll. Tjenestedirektivet vil åpne for større press på arbeidsmiljø og lønnsforhold i Norge og andre land, og forsterke problemene med sosial dumping. Det vil undergrave tariffbestemte lønns- og arbeidsvilkår der hvor konkurranseutsetting og privatisering legger press på arbeidstakerne når selskap underbyr hverandre for å vinne kontrakter.

Troms Nei til EU mener tjenestedirektivet er en trussel mot arbeidslivet i Norge, mot en solidarisk velferdsstat og mot demokratiet i Norge. Det vil, gjennom sin gjennomførte uklarhet, kunne føre til en avpolitisering av norsk offentlig debatt ved at tolkningsspørsmål overlates til EF-domstolen.

Det vil gjøre kampen mot sosial dumping vanskeligere, og det vil svekke ønsket om en sterk, offentlig basert velferdsstat. I Soria Moria-erklæringen heter det at: "Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping" Troms Nei til EU mener at i denne saken må Norge bruke vetoretten.

Troms Nei til EU er i vekst. Nå i september er det 1006 medlemmer som har betalt kontingent for 2005! Dett er vi godt fornøyde med, og er det desidert høyeste medlemstallet sia folkeavstemningsåret 1994.

Men vi har ambisjoner om at tallet skal bli en god del høyere ved årets slutt. I tillegg til de 1006 betalende har vi nesten 300 navn på våre lister som ikke har fornya i år, og vi skal ha ei vervekampanje i oktober med målsetting å verve 100 nye medlemmer.

Vervekampanjens motto er: “Du er den beste nei-garantien”. Det er klart at den sikreste måten å holde Norge utafor den europeiske union, er at Nei til EU opprettholdes som en stor og aktiv organisasjon Derfor er det også så viktig og gledelig at vi har et høyt medlemstall.

Lørdag arrangerte Troms Nei til EU festmøte på Brensholmen i forbindelse med at det 13. august var akkurat 100 år sida unionsoppløsninga blei stadfesta gjennom ei folkeavstemning. Tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger var hovedtaler. De vel 100 frammøtte lot seg inspirere av en tale der Fjellanger først og fremst framheva kvinnenes politiske innsats i 1905: I løpet av noen korte sommeruker greidde norske kvinner - som da var uten stemmerett - å samle inn 280.000 underskrifter til støtte for Stortingets vedtak om å oppløse unionen med Sverige.

Stevnet på Brensholmen samlet unge og eldre, med et program som spente fra lokalt barnegospelkor til konserten "Norsk på irsk" - Ragnar Olsens festspillkonsert - som avslutta stevnet. Ragnar Olsen sitt ensemble bestod av fire irske tradisjonsmusikere pluss Boknakaran, forsterka med yngre krefter. Forfatteren John Gustavsen hadde skrevet en prolog der han tok et historisk utgangspunkt i sjøsamenes møte med byen: "Det var vi som kom fra fjordan kver gang høsten var på vei..."

Underveis i programmet blei det plass til en EU-quiz der 15 "lag" deltok med stor glød, og loddsalg med gevinster fra "Bondens marked" slo også godt an. Med unntak av den politiske høyresida hadde samtlige politiske partier sine stands inne i Brensholmen ungdomshus. De som hadde venta politisk debatt blei nok skuffa, for den gode "Nei"-stemninga i lokalet la en demper på partikonkurransen.

Eli Berg, leder i Troms Nei til EU, var svært fornøyd med arrangementet, og ikke minst innsatsen til ungdomslagets driftige kvinner som sørga for stadig nye porsjoner vafler med nyplukka blåbærsyltetøy og saftige karbonadesmørbrød.

7. juni er det 100 år sia Stortinget vedtok å oppløse unionen med Sverige. Unionsoppløsninga i 1905 og spørsmålet om norsk EU-medlemskap har mange felles trekk. Det handler om hensynet til et levende folkestyre og om Norges rolle som sjølstendig stat.

Folkets nei til union i 1905 var resultatet av en brei folkelig mobilisering, og unionsbruddet førte til økt demokratisering av det norske samfunnet. Dette står i sterk kontrast til dagens EU som bygger en stadig tettere union uten folkelig forankring, og der stadig mer av utenrikspolitikken overføres til EU.

At folket i Frankrike og Nederland nå har sagt et klart nei til EU-grunnloven, er en viktig inspirasjon for oss i Nei til EU. Det viser at folk i EU, når de får anledning til å ta debatten og i si meining, på viktige områder viser den samme skepsis til en tett, sentralstyrt union som vi.

7. juni vil Tromsø Nei til EU og 11. juni både Harstad og Lenvik Nei til EU markere 100-årsjubileet med stand, der vi bl.a. vil selge Nei til EU si nye bok; «100 år – var det alt?» Boka tar oss med til til tida før og etter 1905 og viser hvordan problemstillinger fra den gangen er relevante i dagens EU-debatt.

Lørdag 13. august er det 100 år sia folkeavstemninga om unionsoppløsninga. Den dagen blir det stor feiring i Troms! Arrangementet går av stabelen på Brensholmen. Det blir bl.a. prolog ved forfatter John Gustavsen, festtale ved Guro Fjellanger, barnekor, EU-quis og det hele avsluttes med konserten «Norsk på irsk». Det er Ragnar Olsen med venner, norske og irske musikere, som avslutter sin turne med fjorårets festspillkonsert på vårt arrangement på Brensholmen.

27. august arrangerer Sørreisa Nei til EU jubileumsfeiring med kulturkveld i kulturhuset i Sørreisa. Det planlegges også et kulturarrangement i Harstad i slutten av august.

Tromsø Nei til EU har nettopp hatt årsmøte. Møtet var delt i to: Først var det åpen debatt med innleiingar over spørsmålet ”Betydningen av EU-spørsmålet for stortingsvalet 2005”. Som innleiarar var invitert sentrale, lokale representantar frå AP, SP, Kystpartiet og SV. I debatten vart fleire kritiske spørsmål stilt.

Frå SP vart det spurd om ein kunne risikere ei samlingsregjering med SV, SP og AP, at AP kunne sprekke på EU-saka, og at SV og SP dermed ville bidra til at det blei danna ei mindretalsregjering frå AP som ville gå inn for ein EU-søknad. For SV vart det etterlyst eit meir velfundert nei-standpunkt utfrå argument om utanriks- og forsvarsspolitkk, og om råderett over naturressursar. Fleire stilte spørsmål om EØS-avtalen, og etterlyste sterkare vilje og forplikting hjå partia og deira stortingskandidatar til å gå imot EØS-direktiv.

Etter denne debatten vart vanlege årsmøtesaker tatt opp. Desse personane vart valt til nytt styre i Tromsø Nei til EU:

Leiar:
Anna Margrete Flåm (gjenval)
Styremedlemar:
Elizabeth Nygaard (gjenval)
Torstein Engelskjøn (gjenval)
Paul Henry Pedersen (ny)
Iris Hemmingsen (ny)
Vara:
Paul Pedersen (gjenval)
Yngve Bergheim (gjenval)
Merethe Mikkelsen (ny)
Jan Engen (ny)

Søndag 28. november er det ti år siden forrige fest - ti år siden forrige folkeavstemning om EU. Jubileet markeres over hele landet - og også flere steder i Troms.

Harstad
I Harstad legges det opp til jubileumsstand lørdag 27. november med nostalgisk profil. Detaljer fås fra kontaktperson Tore Ruud, tlf 95 28 54 14.

Lenvik/Sørreisa
Det legges opp til jubileumsstand i Sørreisa sentrum lørdag 27. november. Kontaktperson: Olav Flaate, tlf 778 61 564

Balsfjord
Det arrangeres seminar på Vollan Gjestestue torsdag 25. november kl 2000, hvor fylkesleder Eli Berg deltar. Arbeidstittel på seminaret er "EU og Norge - likheter og forskjeller mellom 1994 og 2004". Kontaktpersoner: Eli Berg, tlf 481 83 747, Roald Wikran, tlf 95 14 25 11 og Hanne Marie Eriksen, tlf 91 60 58 47

Tromsø
I Tromsø blir det kafètreff fra kl 1300 på kafe Skaidi, SAS-hotellet med innledere både fra Ja '94 og Nei '94. Det blir i tillegg jubileumsstand på Stortorget fra kl 1230 og utover. Kontaktpersoner: Anna Margrete Flåm, tlf 95 28 59 51, og Eli Berg, tlf 48 18 37 47

Nordreisa
I Nordreisa blir det jubileumsstand på Storslett (Prix) fra kl 1300 Kontaktperson: Gerd H. Kristiansen, tlf 907 36 916 Pressen er selvsagt hjertelig velkommen til å dekke arrangementene!

Delegasjonen fra Troms Nei til EU kom motiverte og inspirerte tilbake fra Nei til EUs landsmøte som var på Olavsgaard hotell utenfor Oslo 19. - 21. november. Det er en kraftig styrket organisasjon som feiret seg selv denne helga. Vi har økt medlemstallet og aktiviteten kraftig dette året, og vi har lovt hverandre at 2005 skal bli et enda bedre år for Nei til EU!

Tromsbenken er svært godt fornøyd med valget av Heming Olaussen som ny leder for Nei til EU. Han har allerede markert seg sterkt som en tøff og klar talsmann for EU-motstanden, og har i våre kretser fått tilnavnet "Terrieren fra Vestfold". Med ham i spissen vil Nei til EU være unionstilhengernes verste mareritt!

Eli Berg, fylkesleder i Troms Nei til EU, ble gjenvalgt til Nei til EUs styre. Med i styret er for øvrig også tidl. fylkesordfører i Finnmark, Arne Pedersen. Erling Briskemyr og Synnøve Konglevoll, begge fra Tromsø, ble gjenvalgt til Nei til EUs råd.

Hele organisasjonen skal i løpet av de kommende uker og måneder ha fokus på organisasjonsbygging og medlemsverving. Målsettingen er fra 25000 til 30000 medlemmer innen utgangen av 2005, samt lokallag/kontaktpersoner i hver kommune. Dette er offensivt - men den utfordringen tar vi!

Temperaturen i de politiske debattene vil alltid være høy i et så engasjert forum. Landsmøtet har likevel samlet seg om følgende uttalelser:

Norges grunnlov gjelder - Nei til norsk deltakelse i EUs kampgrupper
Ti år etter: Norges fire friheter
EU angriper faglige rettigheter
Respekter den norske grunnlova
Hjemfallsrett og kraftavtaler må berges
Den europeiske union: På vei mot en europeisk statsdannelse
2005: Et viktig år for Nei til EU
På veg mot ein usosial EU-stat - kva meiner ja-sida?
Enorme skattetap på grunn av nye EØS-regler

Uttalelsene kan lastes ned i sin helhet fra http://www.neitileu.no/bin/show?page=single&id=8403

Nei-sida må ikke føle seg trygg. Vi må være forberedt på at det, avhengig av valgresultat, etter neste stortingsvalg kan bli sendt en ny EU-søknad. Dette sier Troms Nei til EU, samlet til årsmøte 30. oktober.

For nei-sida er det av avgjørende betydning at det etter neste års stortingsvalg er flertall på Stortinget mot å sende av gårde en ny norsk EU-søknad, minner Troms Nei til EU om. Arbeiderpartiet og Høyre har begge uttalt at deres mål er fortest mulig å få Norge inn i EU. I denne situasjonen ville det være naivt å tro at de ikke vil jobbe aktivt for å nå sine mål, dersom den parlamentariske situasjonen etter valget tillater det, hevder Troms Nei til EU.

Vår viktigste oppgave i 2005 blir derfor å sikre en så stor oppslutning for nei-siden i opinionen at disse partiene ikke våger å ta opp saken, slår Troms Nei til EU fast. Gjennom informasjon og diskusjon skal vi vekke folks bevissthet og engasjement, og vi skal oppmuntre til å fatte valg som reduserer ja-sidens innflytelse på Stortinget. 2005 er året for markering av 100 års selvstendighet, samtidig som det er stortingsvalg. Det er derfor et utmerket år for å minne om betydningen av demokratiske rettigheter og folkelig engasjement, slutter Troms Nei til EU.

- Verden trenger fortsatt selvstendige stemmer! Både av hensyn til det internasjonale samfunn og av hensyn til våre egne innbyggere bør Norge heller ikke i framtida bli medlem i den Europeiske Unionen (EU). Det uttaler Troms Nei til EU, samlet til årsmøte 30. oktober.

Kampen for internasjonal solidaritet og et bedre miljø er avhengig av at noen land har frihet til å tale de svakestes sak. De store handelsblokkene, som EU og USA, har gang på gang vist at de først og fremst arbeider for å sikre egne økonomiske interesser, ikke for å gi konstruktive bidrag for en rettferdig fordeling av verdens ressurser og for en bærekraftig utvikling. - Norges selvstendighet gir oss mulighet til å solidarisk med de fattige land i internasjonale fora, påpeker Troms Nei til EU.

I norsk utviklingshjelp står demokratibygging sentralt, fordi et samfunn utvikles best når alle dets innbyggere gis rett til å være aktive deltakere, både politisk, sosialt og økonomisk. I denne erkjennelsen synes det som et paradoks at EU utvikler seg stadig mer udemokratisk: - Det er fortsatt slik at lovgiverne ikke er folkevalgte, og således ikke underlagt demokratisk kontroll. Det er fortsatt slik at stadig flere beslutninger i EU tas stadig lenger vekk fra de beslutningene berører. Å "ta makta tilbake" er vanskelig når en først har gitt den fra seg, hevder Troms Nei til EU.

I disse dager passerer Troms Nei til EU 900 betalende medlemmer. Dette er rekord siden 1994, og fylkesleder Eli Berg opplyser at det nå skal ansettes fylkessekretær for å betjene denne store medlemsmassen. Målet er å nå 1000 betalende medlemmer i løpet av høsten. Etter initiativ fra Emil Sjøtun i Balsfjord er nå ei gruppe ververe i sving i ulike miljøer over hele fylket. Og medlem nr. 1000 vil det bli gjort ekstra stas på, forsikrer Eli Berg.

Fylkesstyret i Troms Nei til EU konstaterer at organisasjonen kan oppsummere gode resultater. At meningsmålingene den siste tida viser klar framgang for Nei-sida, er både oppmuntrende og sporer til videre innsats. Ved å informere om hva et EU-medlemskap vil bety for folkestyre og avstand til beslutningene, for miljø og ressurskontroll, for velferd og solidaritet, har Nei til EU bidratt til å snu "EU-vinden". Dersom dette stemningsskiftet vi nå ser blir varig, vil ikke Ja-sida ta sjansen på ei ny folkeavstemming. Nei til EU mener at lanseringa av organisasjonen Kysten inn i EU ikke har vært til fordel for Ja-sida. Det har blitt mobilisert til økt motstand og skapt debatt, der betydninga av en forsvarlig forvaltning av Norges fiskeressurser har vært spesielt viktig.

Troms Nei til EU har god medlemsinngang. Hittil i år har 824 betalt medlemskontingent for 2004. Det er 92 % av medlemstallet på 896 i 2003, som var den høyeste oppslutningen siden 1994. Vi driver aktiv verving, og regner med å nå målet om minst 1000 medlemmer i 2004.

Framover vil Nei til EU ha en rekke markeringer i Troms. Her kan nevnes: Fiskerikonferanse i regi av Tromsø Nei til EU i oktober og åpne møter om EU og solidaritet i Harstad og Sørreisa. 28. november er det 10-årsjubileum for siste folkeavstemming, noe vi vil feire med både seminarer og kulturarrangement. For Troms Nei til EU Eli Berg, leder.

Søndag 14.september er det folkeavstemming i Sverige om de skal knyttes til den økonomiske og monetære unionen (ØMU) og gå over til Euro. Resultatet at denne avstemminga følges også med stor interesse hos oss, bl.a. fordi det vil kunne ha innvirkning på den norske debatten om EU. Troms Nei til EU inviterer derfor til Euro-valgvake på Jernbanen søndag 14.sept. kl. 20.00. Vi følger opptellinga på svensk fjernsyn, og vi håper media også er interessert i å komme for å få kommentater til resultatet.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er målrettet og effektiv distriktspolitikk. Arbeidsgiveravgiften for Nord-Norge unntatt tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark er 5,1 % mot 14,1 % i det sentrale Østlands-området. Derfor har det vært lønnsomt å legge arbeidsplasser ut i distriktene.

Til tross for at daværende regjering forsikret om at inngåelse av EØS-avtalen ikke hadde innvirkning på den differensierte arbeidsgiveravgiften, er denne differensieringen nå erklært ”ulovlig” i h.h.t. EUs konkurranseregler. Den norske regjeringen bøyer nå kne for byråkrater i Brüssel i stedet for å forsvare vår distriktspolitikk generelt, og Nord-Norges interesser spesielt. I tillegg vil de gi bort en milliard til EU for å fornye EØS-avtalen!

For å berge den differensierte arbeidsgiveravgiften, må Norge si opp EØS-avtalen. Så viktig er dette distriktspolitiske virkemidlet for fortsatt bosetting og næringsvirksomhet over hele landet.

Det er flere grunner til at Nei til EU sender medlemmer til København, opplyser Eli Berg. For det første gjelder det å markere motstand mot at EU utvikler seg til et sentralstyrt "Europas forente stater", og mot at EU tilbyr nye medlemsland i øst svært dårlige vilkår. Dessuten er det viktig for Nei-folk i Norge å holde seg oppdatert om utviklinga innad i EU, og å knytte kontakter med EU-motstandere i Danmark, i andre EU-land og ikke minst i
søkerlanda i øst.

Uttalelse fra årsmøtet i Troms Nei til EU, 26. okt. 2002.
Norsk distriktspolitikk skal ikke avgjøres i Brussel - bevar den differensierte arbeidsgiveravgifta!

Den differensierte arbeidsgiveravgifta er et målrettet tiltak for å bevare bosetting og sysselsetting i distrikts-Norge. Vi er enig med regjeringen som overfor ESA argumenterer med at ordningen er et av de aller viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde bosetting og et livskraftig næringsliv i distriktene. Det er klart at den er både et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel.

Da EØS-avtalen ble inngått forsikret Stortingsflertallet at EØS-avtalen ikke rammet den differensierte arbeidsgiveravgifta. I ettertid har EFTA-domstolen dømt ordningen ulovlig iht. EØS-regelverket, og Norge har fått opprettholde hovedtrekkene på nåde inntil 2003.

differensiert arbeidsgiveravgift som et viktig distriktspolitisk virkemiddel, og at Norge sjøl skal ha handlefrihet til å avgjøre støtteberettigede områder, bransjer og støttenivå.

Pressemelding 30. september 2002:
Forsvar folkets råderett - nei til privatisering av fiskeressursene

Nei til EU advarer på det sterkeste mot en fiskerireform som vil undergrave det politiske forsvar av den nasjonale råderetten over fiskeressursene. Dette er budskapet i en felles uttalelse fra de tre nordligste fylkeslagene i Nei til EU.

Gjennom 30 års EU-kamp har råderetten over fiskeressursene stått sentralt. Nå aktualiseres igjen debatten gjennom regjeringens forslag om å privatisere fiskeressursene. Ved privatisering av ressursene privatiseres også den råderetten folket vant gjennom to EU-kamper. Kampen for råderetten over fiskeressursene var basert på at disse var folkets felleseie. Dette var aldri en kamp for noen få fiskeres private eiendomsrett.

Dersom regjeringens privatiseringsforslag vedtas, frykter Nei til EU for utfallet av en ny EU-kamp. - Hvem vil la seg mobilisere til kamp for noen få kvotebaroners eiendomsrett?, spør de tre fylkeslagene. Nei til EU har stått sentralt i kampen for råderetten over fiskeressursene. Med bakgrunn i det mandat som ble gitt av flertallet i to folkeavstemminger, krever de tre fylkeslagene at Nei til EU blir høringsinstans i den omstridte fiskerireformen som regjeringen har fremmet.

Dette spørsmålet er av så stor betydning for kystbefolkningens livsvilkår at Nei til EU oppfordrer til bredt engasjement og debatt i alle landets kystkommuner.

Bjørn Eiring, leder Nordland
Eli Berg, leder Troms
Odd Oskarsen, leder Finnmark

Hittil i år har 741 personer i Troms betalt kontingent i Nei til EU. På samme tidspunkt i fjor var tallet 710, så tendensen er positiv.

Debatten om Island og spørsmålet om kontroll over fiskeressursene kan ha ført til økt interesse for å markere et EU-standpunkt.

I disse dager forbereder organisasjonen ei stor Nord-Norge-markering av "30 års EU-kamp - 1972 - 2002". Denne skal være i Tromsø 28. september, og det blir både en konferanse og et kulturarrangement.

Troms Nei til EU er nå på nett med egen hjemmeside, og vi vil gjøre dette kjent for media og allmennheten.

Adressa vår er: www.neitileu.no/troms

Ansvarlig for sidene er styremedlem i Troms Nei til EU, Tore Ruud. Sidene oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter fra ulike media på Nordkalotten og med nyheter fra egen organisasjon. F.eks. kan en nå lese referat fra Tromsø Nei til EU sin konferanse om ressurser og råderett, som ble avholdt 13. april. Oversikt over fylkesstyremedlemmer, lokallagsstyrer og kontaktpersoner finner du, og i tillegg et billedarkiv med bl.a. bilder fra høydepunkter i EU-kampen i 1994. Som en ekstra presseservice er det også lagt ut noen bilder som kan brukes vederlagsfritt til vanlig nyhetsformidling.

Uttalelse fra årsmøtet i Troms Nei til EU, 10.nov. 2001:
Veto mot patent på liv!

EUs direktiv om patent på liv åpner for patentering av dyr, planter og gener. Det vil gi bioteknologiindustrien enerett på gener og bioteknologiske oppfinnelser som hele verdens befolkning ha nytte av i form av mat og medisiner.

Dette er uetisk og usolidarisk, og patentdirektivet strider mot FN’s konvensjon om biologisk mangfold. Denne konvensjonen, som er undertegnet av 170 land og slår fast at hvert land har råderett over egne genetiske ressurser, og har krav på økonomisk fortjeneste ved kommersiell utnyttelse av disse. EU’s patentdirektiv stiller ikke krav til dette, og åpner for at europeiske selskaper kan drive genrøveri fra verdens fattige land.

Statsminister Kjell Magne Bondevik ga senest i valgkampen klart uttrykk for at patentdirektivet fra EU er uakseptabelt. Det er naturlig at disse uttalelsene følges opp med et veto fra den nye regjeringa.

Den sterke EU-motstanden i det nye Stortinget bør resultere i at den ukritiske EU-tilpasninga gjennom EØS-avtalen stopper opp.

Årsmøtet i Troms Nei til EU krever at Bondevikregjeringa legger ned veto mot patentdirektivet.

Uttalelse fra fylkesstyret i Troms Nei til EU, mai 2001:
EØS-regel truer Finnfjord smelteverk

Finnfjord smelteverk er en hjørnesteinsbedrift i Troms fylke. Denne hjørnestensbedriften, sammen med hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn over hele landet, trues nå av en ny forordning fra EU.

Som vi alle husker så kjempet bedrift og tillitsvalgte i høst mot økning av el-avgift på 1,5 øre/kwh og en dobling av svovelavgiften, tilsammen kr. 80 000 pr. arbeidsplass. De vant, og arbeidsplassene ble berget. EUs nye forordning er at miljøavgifter skal være like i et land. Det er opp til landets myndigheter å bestemme hvor høy avgiften skal være, men er den først innført så skal den være lik.

Den kraftkrevende industrien har i dag fritak for El-avgift på 11,1 øre/kWh. Dersom denne avgiften blir innført for Finnfjord smelteverk betyr det 104 millioner kroner for bedriftens forbruk på 940 GWh, eller 1,25 million pr. arbeidsplass.

Det betyr en øyeblikkelig nedlegging av vår hjørnesteinsbedrift og lignende bedrifter over det ganske land. Alternativet for Norge blir å fjerne elavgiften helt. Å fjerne en avgift som innbringer over 8 milliarder, og som politikerne av miljømessige grunner ønsker å øke, blir ikke lett.

I praksis griper EU inn i vårt politiske system slik at det blir umulig å føre en god miljøpolitikk og en god industripolitikk på samme tid. For oss som både vil forsvare industrien vår og miljøet vårt, så er det bare et valg, vi må ut av EØS. Vi må ta tilbake retten til å styre over vårt eget land.

Etter at Arbeiderpartiet nå har avfyrt startskuddet for en ny EU-kamp, ser Troms Nei til EU det nødvendig å mobilisere organisasjonsapparatet sitt. Vi har beredskapen klar og 750 registrerte medlemmer, sier fylkesleder Eli Berg.

Arbeiderpartiets sentralstyre åpnet 14. august for en ny EU-kamp bare seks år etter folkeavstemningen hvor det norske folket sa nei til medlemskap i EU. Troms Nei til EU har i styremøte 26. august drøftet situasjonen som har oppstått. Vi tar Arbeiderpartiets vedtak på alvor og vil derfor mobilisere Nei til EU-organisasjonen i fylket. Det er lokallag eller kontaktpersoner i nesten alle kommuner. Vi vil nå kontakte disse for å starte verving av nye medlemmer som et første ledd i opptrappingen av arbeidet.

Utviklingen i EU gjør argumentene mot norsk EU-medlemskap sterkere enn noen gang. Pengeunionen fratar landene økonomisk frihet. Nye reformer skal flytte mer makt fra små land til større land og EUs organer. Etter flere endringer blir Unionen mer og mer toppstyrt og ensrettet. EU blir derfor en stadig større trussel mot folkestyre, solidaritet og miljø. For ja-siden blir det vanskeligere enn noen gang før å argumentere for unionsprosjektet.

Uttalelse fra fylkesstyremøte i Troms Nei til EU 22. januar 2000.
Ut av EØS

EØS-avtalen knytter Norge tett til EU. Vi er underlagt de fire frihetene, og stadig nye direktiv fra Brüssel gjør at norske politikere bestemmer stadig mindre over utviklinga her i landet.

Vi må komme oss ut av avtalen som fører til nedlegging av en mengde fiskebruk langs kysten, med avfolking av livskraftige fiskevær som resultat.
Vi må ut av avtalen som ødelegger for sunn matproduksjon i vår landsdel og i landet som helhet, mens den samtidig åpner for import av helsefarlig mat.
Vi må ut av avtalen som overlater til utlandet å bestemme utviklinga av det norske samfunn og som får landets folkevalgte organ til å fungere som ei kopimaskin.

EØS-avtalen ble pressa igjennom av Stortingsflertallet i 1992, og lista over uheldige konsekvenser kan gjøres mye lengre.

Nei til EU i Troms vil ha som prioritert oppgave å arbeide for å synliggjøre konsekvensene av EØS-avtalen, og spesielt hva disse er for oss i Nord Norge.

Vi mener at EØS-avtalen må sies opp og at frihandelsavtalen vi har hatt med EU siden 1973, må gjelde videre. Som nasjon og samfunn vil vi være best tjent med en avtale som gir oss stor frihet i samhandling med andre land, samtidig som vi sjøl styrer den nasjonale politikken.

Uttalelse fra fylkesstyret i Troms Nei til EU 12. juni 1999:
Schengen-avtalen bygger opp igjen jernteppet!

I følge Lov om Schengen-samarbeidet, skal det brukes 55.5 mill kr til å ruste opp grensevaktholdet mellom Russland og Norge.

Dette skjer etter at det siden 1991 målbevisst er blitt arbeidet for å bygge ned hindringer for samhandel og samarbeid mellom de to landa.

Fylkesstyret i Troms Nei til EU beklager at Stortinget har gitt sin tilslutning til en avtale som er med på å gjeninnføre en form for grensekontroll som minner om den kalde krigen.

Vi spør: - Var Stortingsrepresentantene som stemte for avtalen klar over dette?

Uttalelse vedtatt på årsmøte til Troms Nei til EU, 31.okt. 1998:
Under falsk flagg

Snart legger regjeringa fram sin proposisjon til Stortinget om utvidelse av EØS- avtalen. Utvidelsen dreier seg om veterinærkontrollen, om Norge skal fjerne den veterinære grensekontrollen ved import av levende dyr og kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Til nå har faginstanser som Veterinærforeninga, Forbrukerrådet og Statens helsetilsyn kommet med klare advarsel mot å svekke kontrollen av matvarer og øke smittepresset. En undersøkelse gjort av MMI viser at 65% av befolkningen er imot avtalen og at bare 12% har tatt stilling for den.

På tross av alt dette har vi grunn til å frykte at regjeringa, som består av partier som gikk til valg mot avtalen, vil anbefale den for Stortinget. Dersom det skjer, vil vi i Nei til EU kalle det et svik!

Nei til EU har sammen med et stort antall organisasjoner i kampanjen Trygg mat - stopp EØS-utvidelsen, drevet et aktivt arbeid for å stoppe avtalen. Når vi driver vårt arbeid, vil det normale være at noen også står fram og kommer med motargumenter. Men i denne saken har det vært ualminnelig taust. Vi spør - skal avtalen ties igjennom, - er det ingen som tør stå fram og forsvare den?

Det er blitt sagt at Norge må ha denne utvidelsen av EØS-avtalen fordi vi må sikre norsk fiskeeksport, at å ikke godta avtalen vil ha store konsekvenser for den. Dette er ikke riktig! Slik vi oppfatter situasjonen, så er kontrollen i dag mer omfattende enn det EU vil kreve om vi ikke vedtar avtalen.

Nordnorske politikere og nordnorsk fiskerinæring bør også ta på alvor at en utvidelse av EØS-avtalen kan bety kroken på døra for ei rekke fiskeforedlingsbedrifter som i dag får råstoff fra russiske fiskefartøy. Dette vil skje fordi avtalen bare vil godta levering av fisk fra tredjeland på 10 steder i Norge. I Troms er det snakk om bare en kontrollstasjon, og det er i Tomsø. Dette blir konsekvensen dersom Norge blir en del av EU-markedet for mat og dyr og må sørge for EU’s ytre grensekontroll på dette området.

Vår påstand er altså at de som prøver å skyve fiskerinæringa framfor seg for å få igjennom veterinæravtalen, seiler under falsk flagg.

Nå bør vi heller stå sammen om å stoppe en avtale som vil påtvinge oss dårligere folke- og dyrehelse. Trusselen mot dyrehelsa bør også være noe oppdrettsnæringa burde bekymre seg for, like mye som det landbruksnæringa gjør!

Uttalelse fra årsmøtet i Troms Nei til EU, 26. oktober 1996.
Vi godtar ikke helsefarlig mat.

Før folkeavstemninga 28. nov. 1994 advarte Nei til EU mot at friest mulig handel alltid er bra. Dette gjaldt også handel med mat der reglene i Norge har vært strenge. Regjeringen og ja-sida forsikret oss om at Norge ville kunne beholde sine egne regler av hensyn til helse og miljø. Nå ser vi i sak etter sak at underdanigheten i forhold til EU settes høyrere enn hensynet til god og sunn mat.

Regjeringen og ja-partiene ønsker bl.a. å svekke grensekontrollen av matvarer og levende dyr. Dette vil føre til nye dyresykdommer, og flere tilfeller av bl.a. salmonella. Kommer først nye dyresykdommer inn i Norge, kan de bli umulig å bli kvitt. Slik kaster ja-partiene vrak på Norges beste kort innen matvareproduksjon. P.g.a. geografisk isolasjon og kjølig klima, kan vi nemlig unngå endel sykdommer på dyr, planter og mennesker. Men da må vi prioritere helse høyere enn fri konkurranse.

En avgjørende sak blir behandlinga av EUs 3 "matsminkedirektiv". Disse tillater drøyt 80 nye tilsettingsstoffer i maten vår. For andre stoffer tillates større mengder enn det som nå er tillatt.

De kalles matsminke fordi de sminker maten til å se penere ut, uten å være sunnere. Tvert i mot - stoffene fører til mer astma og allergi og kan også øke kreftfaren. Norge må ta stilling til disse matsminkedirektivene fordi vi er med i EØS. Men fordi vi bare er med i EØS og ikke EU, kan vi si nei! Slik kan vi også hjelpe f.eks. Sverige og Danmark som er imot disse direktivene, men som er bundet av EU-medlemskapet.

"Tromsakjonen mot matsminke" ble stiftet i mai i år. Her er 7 fylkespartier og 11 "tunge" organisajoner med. Det er samlet inn nesten 3000 underskrifter. Troms Fylkesting gikk i juni enstemmig imot matsminkedirektivene. Tromsaksjonen mot matsminke samler alle, uansett EU-standpunkt, i kamp mot at maten vår skal bli farligere og usunnere.

Årsmøtet i Troms Nei til EU ser svært positivt på arbeidet til Troms-aksjonen mot matsminke og blir med for fullt for å vinne kampen for god og sunn mat!