Troms Nei til EU

Postdirektivet
Foredrag av Arnhild Lindholm på Nei til EU-konferansen "EØS avtalen - på dagsorden".

17. Januar 1647 fikk dansken Hannibal Sehested og hollenderen Henrik Morian enerett til å drive postverket i Norge mot en årlig godtgjørelse. Det har skjedd ei rivende utvikling både i landet og i posten på de vel 360 år som har gått. For bare vel 100 år siden var det slik i Balsfjord at posten kom med båt inn til kjøpmannen på Storsteinnes 1 - 2 ganger i uka, og ble da sendt med den første fra den bygda som kom innom som da fordelte den til naboene.

Etter hvert som veinettet ble utbygd og bilen gjorde sitt inntog ble det etablert landposttjeneste som etter hvert kom med både aviser, brev, pakker og utførte betalings- og banktjenester hjemme ved kjøkkenbordet. Postverket var i nesten 350 år en del av statsforvaltningen i Norge. I 1996 ble posten omdannet til et BA og fikk navnet Posten Norge. De ansatte beholdt da samme rettigheter som statstjenestemenn. Disse rettigheter forsvant da posten ble omdannet til et AS eid av staten som følge av et budsjettforlik i 2001. Dette ble gjort uten at de ansatte visste noe om hva som var i gjære.

Så lenge posten var en del av statsforvaltningen hadde den monopol på all utdeling av post, men allerede i november 1996 ble post over 350 gram konkurranseutsatt. Fra 2003 gikk vektgrensa ned til 100 gram og i 2006 videre ned til 50 gram. Helt i tråd med EUs første og andre postdirektiv. Regjeringa Bondevik ville sågar gå enda lenger ved å avvikle den siste delen av eneretten 1. januar 2007, for å være i forkant av utviklinga ute i Europa. Men så kom den rødgrønne regjeringa og omgjorde vedtaket i juni 2006.

Hva skjer så ute i Europa? Libralisering selvfølgelig! Sverige først ute allerede tidlig på 1990-tallet. Men til tross for mange konkurrenter hadde de bare tatt 7 - 8 prosent i 2005. Danmark har også beholdt mye av markedet etter konkurranseutsettinga. Finland har fri konkurranse, men en dyr lisensordning som gjør at konkurransen ikke er reell. Storbritannia åpna for konkurranse 1. januar 2006, men også der har Royal Mail beholdt mesteparten av brevmarkedet. I Tyskland ble Deutsche Post omgjort til AS i 1995, men beholdt mestedelen av brevmarkedet til 2005 da de ble et børsnotert selskap.

I USA derimot har det vært en massiv bevegelse mot liberalisering av posten, og i desember 2006 ble en ny postlov enstemmig vedtatt i Senatet som fastslo at US Postal Service fortsatt skulle være statseid selskap med enerett til å levere vanlig post og med ansvar for å levere post 6 dager i uka. Lønns- og velferdsordninger beholdes uendret for de ansatte så vel som arbeidsvilkår og faglige rettigheter. Dette til tross for at Bush-regjeringa ønsket å tvinge fram konkurranse om postleveranser.

Hvem tjener på at posten blir konkurrranseutsatt? Noen få store bedrifter, that's it. Og hvem taper? Alle andre! I Sverige var portoen steget med ikke mindre enn 90 % i løpet av det første tiåret etter liberaliseringen på innenlandspost og 126 % på post til Norden. Inflasjonen var i samme periode 14 %. Riktig nok er det også kommet moms på portoen i samme periode, men likevel er differansen stor mellom portoøkning og inflasjon. Så du og jeg som vanlige postkunder ser lite til fortjenesten.

Hva med de ansatte? De opplever at arbeidsmengden øker, mer ubekvem arbeidstid, skiftarbeid, og mer bruk av deltid ifølge en omfattende undersøkelse lagt fram av EUs arbeidslivsinstitutt i 2007. Fagbevegelsen i posten har foreløpig vært sterk nok til å beholde lønnsnivået noenlunde, men i konkurrenerende selskap som oftest satser på uorganisert arbeidskraft er lønnsnivået vesentlig lavere. Deutsche Post har ca. 750 konkurrenter i Tyskland. Ingen hadde inngått tariffavtale i 2007! 18 % av de ansatte hadde fulltidsjobb, 60 % hadde deltidsjobber der lønna var mindre enn 400 euro i måneden, altså 3200 nkr. De fleste har ei timelønn på 6,5 til 8 euro i vest og 5 til 7 i øst. I Berlin fant myndighetene til slutt ut at de betalte mer i sosialhjelp til de ansatte i sin viktigste postforbindelse enn de sparte på å la samme firma distribuere posten. Slike forskjeller kan ikke Deutsche Post leve med i lengden.

Norge har tatt EUs første og andre postdirektiv inn i sin lovgivning, og ifølge EØS-avtalen har vi muligheten til å reservere oss mot å vedta EUs tredje postdirektiv. Den rødgrønne regjeringa sier i ei relativt fersk stortingsmelding : "Erfaringer fra andre land som har avvikla eneretten, tyder det på at det først og fremst er kunder med store postvolum som tjener på liberaliseringa". Men er denne erkjennelsen god nok slik at reservasjonsretten blir tatt frem og brukt av denne eller en framtidig regjering? Hvis ikke kan framtida for oss bli at det blir vesentlig dyrere å sende et brev til og fra distriktene enn innad i større byer, altså enhetsportoen forsvinner. Eller kanskje deler av landet må nøye seg med postomdeling 3 - 5 dager i uka. I verste fall kan vi enkelte steder være tilbake der vi var for hundre år siden…..