Leserbrev

 

Tilbake


Elgsnes, 28. feb. 1996

Overvåkernes Europa
Av Tore Ruud, leder i Harstad Nei til EU

For å virkeliggjøre EUs formål, særlig fri bevegelighet for personer, er det tatt inn bestemmelser i Maastricht-traktaten som omhandler rettslige forhold og innenrikssaker. Det er dette som kalles EUs tredje søyle. De mest unionsivrige EU-landene har i påvente av en felles EU-politikk på dette området inngått en separat avtale, Schengen-avtalen.

All personkontroll skal vekk ved grensene mellom medlemslandene i Schengen-samarbeidet, noe som skal kompenseres med streng kontroll ved de felles yttergrenser og økt overvåking innad. Dette er det konkrete hovedinnholdet i Schengen-avtalen. Behovet for kontroll i Europa vil snarere øke enn avta. Når den åpne og kontrollerbare overvåkingen opphører, antar derfor kontrollen bare nye og mer fordekte former. Datateknologien åpner muligheter for overvåking av enkeltindivider og grupper på en måte som for få år siden ble sett på som ren science-fiction.

Internasjonalt politisamarbeid er viktig og riktig i kampen mot kriminalitet, og Norge er derfor aktivt med i den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol. Men i Schengen-avtalen legges det opp til noe langt mer enn samarbeid mellom nasjonale politistyrker. Det skal bygges opp omfattende felles dataregistre rundt informasjonssenteret i Strasbourg. Registrene vil ikke bare inneholde opplysninger om forbrytere og forbrytelser, men også om mulige framtidige lovbrytere, mulige vitner og personer man ønsker å underkaste "diskret overvåking".

Parallelt med utviklingen i Schengen-samarbeidet arbeider EU videre med sin tredje søyle. Ettersom Schengen-avtalen inneholder en passus om endring av konvensjonen i henhold til EU-reglene på området, vil det også være av interesse å se på hva som skjer i EU.

Arbeidet med Unionens felles politibyrå, Europol, kom et skritt videre ved at Europol-konvensjonen ble vedtatt i juli i fjor. Samme måned sendte det spanske formannskapet ut et forslag om hvem og hvilke persondata som kan registreres i Europols analyseregister. I tillegg til de personer som de nasjonale politistyrker holder øye med, vil det være aktuelt å registrere mulige vitner, personer som har vært eller kan bli offer for forbrytelser, kontakt- og ledsagerpersoner, samt personer som "kan gi opplysninger". Av særlige persondata nevnes rase, politisk overbevisning, religiøs tro, helsetilstand og seksualvaner. Etter at forslaget ved en lekkasje ble offentlig kjent, har det italienske formannskapet i januar i år gjort enkelte mindre endringer, trolig for å stoppe den gryende personverndebatten i EU.

Her hjemme har det vært mye ståhei rundt overvåkingen i etterkrigstidens Norge. Mens vi graver oss ned i fortiden, arbeider Schengen-landene og EU med å utforme framtidens systemer for personkontroll, der Tysklands og Frankrikes overvåkingstradisjoner i stor grad legges til grunn. Det bygges opp omfattende dataregistre utenfor nasjonal politisk kontroll, trolig med opplysninger i strid med norsk strafferegisterlov. Og regjeringen vår, med justisministeren i spissen, forhandler målbevisst med Schengen-landene om norsk tilslutning.

Den offentlige debatt om Schengen-medlemskap har stort sett begrenset seg til om vi skal vise pass ved grensen eller ikke. De langt viktigere spørsmålene om motsetningsforholdet mellom skjult kontroll og personvern, om politisk kontroll med overvåkerne, om overholdelse av rettsstatens prinsipper og borgernes rett til å vite når de blir kontrollert, har vært nærmest fraværende i debatten.

Et hederlig unntak er leder for Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Georg Apenes. I kronikken "Svinesund-paralysen" (Dagens Næringsliv 11. mars 1995) går han i rette med dem som ensidig legger vekt på muligheten til raske grensepasseringer. Til slutt skriver han: "Sant nok - komfortbehov og latskap har aldri vært støttespillere på rettsstatens og demokratiets a-lag, der det stadig antas at det er borgeren selv som bør ha retten til å bestemme sitt eget diskresjonsbehov. En kort forsinkelse kan komme godt med i det lange løp."

Oppsyn med overvåkerne gjennom demokratiske nasjonale kontrollordninger, mulighet til å stille overvåkerne til ansvar, og mulighet til å endre reglene for overvåking, kan også komme godt med i en framtid der innsamling, bearbeiding og lagring av personopplysninger blir stadig mer sofistikert. Avstår vi fra Schengen-medlemskapet, beholder vi muligheten til dette.