Tromsø, 31.01.2004

Kysten og EU
Av Eli Berg, leder i Troms Nei til EU

Troms Nei til EU registrerer det økte fokuset som er satt på kysten og kystnæringene den siste tida. Bakgrunnen er opprettelsen av aksjonen Kysten inn i EU, som mener at den eneste måten å ivareta kystinteressene på er å bli medlem i EU.

I Nei til EU vil vi hilse en ny debatt om kysten og EU velkommen. Her vil vi minne om at da Nei-sida vant folkeavstemninga om EU både i 1972 og i 1994 var det nettopp på grunn av et sterkt fokus på kysten og fiskeressursene.

En av fanesakene til den nye ja-aksjonen er at adgangen til det europeiske markedet blir hindra når Norge ikke er medlem i Unionen. Vi undrer oss over at denne argumentasjonen er så viktig, all den stund størsteparten av det Norge i dag eksporterer av fisk og fiskeprodukter går til EU-land. EU-markedet er faktisk avhengig av tilførsler av norsk fisk. Den tollen som fortsatt finnes har ikke hindret at EU har vært og er Norges fremste marked for fisk. Når vi i tillegg vet at verdens tollmurer faller en for en, vil dette på sikt også gjelde for EU.

Når det blir påstått at Norge og fiskeriene ikke har markedstilgang til den Europeiske Unionen er det skremselspropaganda. Peter Ørebech sier i sin kronikk i Nordlys 29. januar i år at tollbarrierene mot norsk laks og norsk ørret er en sannhet med modifikasjoner. Undersøkelser som EU har utført på grunnlag av påstått dumping av norsk laks og ørret har ikke gitt resultater, og det er heller ikke innført nye tollbarrierer.

En ordning med minstepris er imidlertid foreslått innført i EU, men vi kan ikke se at det skal være noe poeng for norske eksportører å kreve å få selge fisken til en pris som ligger lavere enn produksjonskostnadene. Når norsk produksjon av laks har økt fra 140.000 tonn i 1992 til 440.000 tonn et tiår etter er det åpenbart - og uheldig - at prisen presses nedover. Oppdrettsnæringa må selvsagt med full rett arbeide for å fjerne den tollen som fortsatt legges på fiskeeksporten til EU.

Men EU-medlemskap handler som kjent om noe langt viktigere for Norge og for kysten. Ved et EU-medlemskap vil Norge måtte overdra til EU kontrollen over norsk økonomisk sone langs hele norskekysten, rundt Jan Mayen og vernessonen rundt Svalbard. Vi snakker kanskje her om verdens rikeste fiskeområder, og vi ser samtidig at EUs fiskeripolitikk har påført fiskebestandene en varig svekkelse overalt der denne har vært lagt til grunn for forvaltninga. Det gjelder i Middelhavet, i Østersjøen og i EUs deler av Nordsjøen.