Tromsø,
9. jan. 2002
EURO-
langt mer enn en mynt!
Av Eli Berg, leder i Troms Nei til EU
Fra
1.januar fikk tolv EU-land felles pengesedler og mynter. Dette har
vi hørt og sett mange begeistrede reportasjer og kommentarer om.
Samtidig har det vært uttrykt bekymring for oss i "utenforlandet"
som fortsatt må veksle penger når vi skal til euro-land. Lørdag
5.jan. hadde redaktøren i Nordlys en kommentar, "Liten mynt - stor
drøm", som også ukritisk omtaler euroen, uten å gå inn på hvilke
konsekvenser prosjektet med felles mynt vil ha for den økonomiske
politikken og for demokratiet i de landa som er tilslutta.
For
det som er viktig, og som burde være tema, er at innføring av euroen
først og fremst er et politisk prosjekt. Det er et prosjekt for
å utvikle EU til en stadig tettere union, der de nasjonale regjeringene
gir fra seg all styring over pengepolitikken. Faktum er at det gjorde
de allerede for tre år sia, da ØMU (den økonomiske og monetære unionen),
ble oppretta. Innføringa av den felles mynten, som er kommet nå,
er neste fase i prosessen.
Med
EUs pengeunion har 12 EU-land overført all makt over penge- og rentepolitikken
til sentralbanken i Frankfurt. Ledelsen i denne banken er ikke folkevalgt
og er heller ikke ansvarlig overfor noe politisk organ. Hovedmålet
i den økonomiske politikken som ØMU står for er at medlemslandene
skal tilfredsstille krav om lav inflasjon og det stilles strenge
krav størrelsen på statsbudsjettenes underskudd og størrelsen på
statsgjelda. Dette innskrenker medlemlandenes handlefrihet og det
gir f.eks. mindre muligheter for å sette inn tiltak mot arbeidsledighet
og økt sosial nød.
De
som ivrer for norsk tilknytning til ØMU har en dårlig sak. For Norge
som oljenasjon, ville det være særdeles ufornuftig å knytte seg
til EU sin økonomiske politikk. Hos oss vil en økonomisk situasjon
som normalt ville føre til at myndighetene satte ned renta her,
føre til renteøkning i EU.
At
danskene sa nei, og svenskene så langt ikke har våget ta saken opp
til folkeavstemming, har ikke først og fremst å gjøre med at en
er så glad i krona, og ikke vil betale med euro. Det handler om
demokrati og styring av den økonomiske politikken.
|