Leserbrev

 

Tilbake


Tromsø, 9. jan. 2002

EURO- langt mer enn en mynt!
Av Eli Berg, leder i Troms Nei til EU

Fra 1.januar fikk tolv EU-land felles pengesedler og mynter. Dette har vi hørt og sett mange begeistrede reportasjer og kommentarer om. Samtidig har det vært uttrykt bekymring for oss i "utenforlandet" som fortsatt må veksle penger når vi skal til euro-land. Lørdag 5.jan. hadde redaktøren i Nordlys en kommentar, "Liten mynt - stor drøm", som også ukritisk omtaler euroen, uten å gå inn på hvilke konsekvenser prosjektet med felles mynt vil ha for den økonomiske politikken og for demokratiet i de landa som er tilslutta.

For det som er viktig, og som burde være tema, er at innføring av euroen først og fremst er et politisk prosjekt. Det er et prosjekt for å utvikle EU til en stadig tettere union, der de nasjonale regjeringene gir fra seg all styring over pengepolitikken. Faktum er at det gjorde de allerede for tre år sia, da ØMU (den økonomiske og monetære unionen), ble oppretta. Innføringa av den felles mynten, som er kommet nå, er neste fase i prosessen.

Med EUs pengeunion har 12 EU-land overført all makt over penge- og rentepolitikken til sentralbanken i Frankfurt. Ledelsen i denne banken er ikke folkevalgt og er heller ikke ansvarlig overfor noe politisk organ. Hovedmålet i den økonomiske politikken som ØMU står for er at medlemslandene skal tilfredsstille krav om lav inflasjon og det stilles strenge krav størrelsen på statsbudsjettenes underskudd og størrelsen på statsgjelda. Dette innskrenker medlemlandenes handlefrihet og det gir f.eks. mindre muligheter for å sette inn tiltak mot arbeidsledighet og økt sosial nød.

De som ivrer for norsk tilknytning til ØMU har en dårlig sak. For Norge som oljenasjon, ville det være særdeles ufornuftig å knytte seg til EU sin økonomiske politikk. Hos oss vil en økonomisk situasjon som normalt ville føre til at myndighetene satte ned renta her, føre til renteøkning i EU.

At danskene sa nei, og svenskene så langt ikke har våget ta saken opp til folkeavstemming, har ikke først og fremst å gjøre med at en er så glad i krona, og ikke vil betale med euro. Det handler om demokrati og styring av den økonomiske politikken.