Tromsø, 08. april 2008

Undergraver regjeringen hjemfallsordningen?
Av Odd Handegård, Tromsø Nei til EU

Olje- og energidepartementet (OED) sendte like før påske ut et lovforslag på høring om de framtidige eiendomsforholdene i norsk vannkraftnæring. Utgangspunktet for høringsnotatet er 100 år gammelt: I 1909 vedtok Stortinget en lov som bestemte at private kraftverk etter 60 år skulle gis kostnadsfritt tilbake til det offentlige. Det er denne ordningen som kalles "hjemfall". Tankegangen blant de borgerlige lovgiverne for 100 år siden, var at en investor i løpet av en periode på 60 år hadde tjent nok på norske fosser, og at de hadde fått rikelig avkastning på sine investeringer i anlegg og installasjoner. - Pr. i dag er 12 % av den norske kraftformuen på private hender.

For 8 år siden fant EU på at den norske hjemfallslovgivningen ikke var i samsvar med EØS-avtalen. I fjor sommer avsa EFTA-domstolen derfor en dom om at ordningen med hjemfall var ulovlig og måtte endres.

Regjeringen Brundtland
Dommen var oppsiktsvekkende. Brundtland-regjeringen hadde i forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen på begynnelsen av 1990-tallet bl.a. uttalt at "den del av konsesjonslovgivningen for vannfall som gjelder ressursforvaltningen, berøres ikke av EØS-avtalen". Flertallet i Stortinget (Ap, H, Frp og Krf) støttet regjeringen: "Flertallet har --- merket seg at kraftforsyningens hovedmål og forvaltning av vannkraftressursene ikke berøres av EØS-avtalen". Men femten år seinere slo EUs jurister likevel fast at EU aldri hadde gitt uttrykk for at lovgivningen for norske kraftverk var overordnet EØS-avtalen. Dette var en vrangforestilling som var diktet opp i Norge. - Spørsmålet om hvem som hadde lurt hvem, får vi vel aldri svar på. Trolig var det norske embedsmenn i departementet og i Brussel som hadde litt for enkelt spill med lettlurte, norske politikere.

Ut av EØS eller tilpasning?
I stedet for å si opp EØS-avtalen og å be om reforhandlinger, valgte regjeringen/OED å utforme et utkast til en ny "hjemfallslov" som tilfredsstiller EUs krav. Nå var EUs formelle innvending mot den gamle "hjemfallsloven" i grunnen nokså primitiv, nesten litt latterlig: "Feilen" med norsk lovgivning, var at hjemfallet til Staten kun gjaldt de private kraftverkene, og ikke også de lokale, offentlige kraftverkene. EU hadde angivelig ingenting imot at alle norske kraftanlegg er eid av Staten. Det var "likebehandlingen" av eierne EU var opptatt av. Om EU også har en skjult agenda for å ivareta sine egentlige interesser, vil tiden vise.

OEDs lovforslag
For å unngå at også kommunale kraftverk skal bli overtatt av Staten, foreslår OED nå å droppe kravet om hjemfall av den private kraftindustrien. Dermed vil EUs krav om likebehandling mellom private og offentlige bedrifter være imøtekommet, og Norge kan beholde sin i hovedsak varierte offentlige eierstruktur.

De private kraftanleggene eies i hovedsak av Hydro og Elkem, og skal ut fra eksisterende norsk lovgivning hjemfalle i perioden 2021-2057. Hydro og Elkem m.fl. vil etter det nye forslaget kunne beholde sine kraftverk, men dersom de bestemmer seg for å selge noen av anleggene, må de selge til Staten, til markedspris, trolig for mellom 15 og 20 milliarder, kanskje mye mer. Noen vil trolig se det som en styrke ved lovforslaget at det blir forbudt å selge mer enn tredelen av offentlig eide kraftverk til private. Andre vil vel oppfatte dette som ganske problematisk - se nedenfor.

Det mest positive i det nye lovforslaget, er ellers de målsettingene som er formulert i § 1: "Landets vannkraftressurser skal tilhøre allmennheten og forvaltes til det felles beste. Dette skal sikres ved en eierstruktur basert på prinsippet om offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå". Dette betyr ifølge OED at en eventuell utbygging av ny vannkraft må skje i offentlig regi.

Ulempene med det nye lovforslaget
Mange av de detaljerte lovbestemmelsene, er dessvette klart i strid med den flotte formålsparagrafen. Detaljene kan i stor grad bidra til å undergrave det overordnede formålet med loven, nemlig styrkingen av det offentlige, norske eierskapet.

For det første aksepterer OED vedtaket fra Bondevik II om at inntil tredelen av et enkelt offentlig eid kraftverk i Norge skal kunne eies av private interesser. Dersom dette etter hvert blir realisert, vil den offentlige eierandelen av den norske kraftformuen kunne bli redusert fra 88 % til om lag 59 %. Det er ingenting i høringsnotatet som begrunner hvorfor tredelen av norsk vannkraft skal kunne eies av utlendinger.

For det andre er den foreslåtte kapasitetsgrensen for småkraftanlegg satt urimelig høyt (4000 naturhestekrefter/5 MW=strøm trolig til vel 1000 husstander). Det er ikke lenger bygdefolk som står bak slike anlegg, som statsråd Haga vil ha oss til å tro, men i økende grad aktører som er trygt forankret i det urbane forretningslivet. Dersom utbyggingen av småkraftverk skyter ytterligere fart, kan det offentlige eierskapet til de norske kraftverkene i praksis raskt krype ned mot 50 %. - Det finnes heller ingen skikkelige begrunnelser for dette forslaget i høringsdokumentet.

For det tredje foreslår OED nye regler for utleie av offentlige kraftverk til store aktører, bl.a. i EU. Selv om utleiereglene ennå ikke er fastsatt, åpner de for leieavtaler på 30 år som skal kunne fornyes mange ganger. Det er vanskelig å forstå at en rødgrønn regjering ser noen fornuft i å sende vesentlige deler av overskuddet fra den norske kraftbransjen og (i noen grad) styringen av bransjen ut av landet.

Her er det mye å rette på før lovforslaget kan legges fram for Stortinget.