Tromsø,
6. november 2007
Trenger Norge medlemskapet i EØS?
Av Odd Handegård, Tromsø
Nei til EU
Soria Moria-erklæringen har slått
fast at norsk EU-medlemskap ikke er et aktuelt tema for regjeringen.
Det har ført til at AP venter med initiativ til en ny EU-debatt,
og at SV og Sp ligger lavt når det gjelder problematriseringen av
EØS-medlemskapet.
Demokratisk underskudd
Ulempene med EU og EØS er bl.a. det demokratiske "underskuddet".
Beslutninger som tradisjonelt har vært fattet av norske, folkevalgte
organer, fattes nå av byråkrater i henhold til regelverk som ikke
er til debatt. Sist vi så dette, var da tre EU-tilhengere i EU-domstolen
vedtok at en hundreårig norsk hjemfallslovgivning var i strid med
EØS-avtalen! Norge skal ifølge EU ikke lenger suverent kunne forvalte
sin egen vannkraft.
Svært mange av påleggene fra EØS,
bidrar til å undergrave viktige nasjonale interesser. Spørsmålet
er om eventuelle fordeler med EØS-avtalen kan kompensere for ulempene.
Fordeler?
Ser vi reint økonomisk på EØS-avtalen, er den i praksis en frihandelsordning
- med to relativt små unntak. Vi har litt importtoll på en del jordbruksvarer
- noen oppfatter det som en fordel, andre som en ulempe. Og vi har
tollreduksjon på en del av fiskeeksporten. Dersom Norge sier opp
EØS-avtalen, vil den eneste konsekvensen bli at norsk fiskeeksport
til EU vil bli ca. 900 mill. dyrere (og at Norge vil få tilbake
en del fiskekvoter som EU fikk som betaling for tollfriheten), i
følge en utredning fra Nei til EU.
Norge, dvs. norsk fiskerinæring,
ville kanskje tape i underkant av 1 milliard kroner på å si opp
EØS-avtalen. Selve medlemskapet i EØS koster årlig 2.3 milliarder
og det er bare begynnelsen. Fiskerinæringens problemer vil i praksis
lett kunne løses med en justering av arbeidsgiveravgiften i en del
fiskerikommuner. Norge vil likevel sitte igjen med en pen netto
dersom man sier opp EØS-avtalen, enten med sikte på reforhandling
eller med sikte på en frihandelsavtale ala Sveits. Konklusjonen
er oppløftende: EØS-avtalen har i realiteten ingen økonomiske fordeler
for Norge, bare betydelige ulemper.
Norske naturressurser
Norsk landbruk er i årtier blitt baktalt av politikere og byfolk.
Med de klimaendringene som er på gang, vil holdningene endres. Mange
tradisjonelle jordbruksområder på kloden kommer til å bli oversvømt
eller vil utvikles til ørken. Det norske jordbruket - også i utkantene
- vil komme til heder og verdighet innen 20 år og bli en liten,
men viktig del av verdens matforsyning.
Også fiskeriene er i omforming. Med
stigende havtemperatur, vil de kommersielle fiskebestandene flytte
seg nordover. Nedbyggingen av fryseindustrien vil fortsette, og
Norge vil prioritere de tradisjonelle produktene, tørrfisk, saltfisk,
klippfisk - og ikke minst ferskfisk.
Enda større betydning for norsk økonomi
vil den fornybare energien få. Det gjelder ikke bare vannkraften,
men også vindkraft (til havs), bølgekraft, thorium-kraftverk, solceller
m.m.
Den norske steinrøysa vil øke i verdi.
La oss forvalte landet på en forstandig måte slik at inntektene
ikke havner på de gale kontoene på kontinentet eller i USA. - Regjeringen
bør snarest utrede alternativene til EU og til EØS.
|