Leserbrev

 

Tilbake


Tromsø, 6. november 2007

Trenger Norge medlemskapet i EØS?
Av Odd Handegård, Tromsø Nei til EU

Soria Moria-erklæringen har slått fast at norsk EU-medlemskap ikke er et aktuelt tema for regjeringen. Det har ført til at AP venter med initiativ til en ny EU-debatt, og at SV og Sp ligger lavt når det gjelder problematriseringen av EØS-medlemskapet.

Demokratisk underskudd
Ulempene med EU og EØS er bl.a. det demokratiske "underskuddet". Beslutninger som tradisjonelt har vært fattet av norske, folkevalgte organer, fattes nå av byråkrater i henhold til regelverk som ikke er til debatt. Sist vi så dette, var da tre EU-tilhengere i EU-domstolen vedtok at en hundreårig norsk hjemfallslovgivning var i strid med EØS-avtalen! Norge skal ifølge EU ikke lenger suverent kunne forvalte sin egen vannkraft.

Svært mange av påleggene fra EØS, bidrar til å undergrave viktige nasjonale interesser. Spørsmålet er om eventuelle fordeler med EØS-avtalen kan kompensere for ulempene.

Fordeler?
Ser vi reint økonomisk på EØS-avtalen, er den i praksis en frihandelsordning - med to relativt små unntak. Vi har litt importtoll på en del jordbruksvarer - noen oppfatter det som en fordel, andre som en ulempe. Og vi har tollreduksjon på en del av fiskeeksporten. Dersom Norge sier opp EØS-avtalen, vil den eneste konsekvensen bli at norsk fiskeeksport til EU vil bli ca. 900 mill. dyrere (og at Norge vil få tilbake en del fiskekvoter som EU fikk som betaling for tollfriheten), i følge en utredning fra Nei til EU.

Norge, dvs. norsk fiskerinæring, ville kanskje tape i underkant av 1 milliard kroner på å si opp EØS-avtalen. Selve medlemskapet i EØS koster årlig 2.3 milliarder og det er bare begynnelsen. Fiskerinæringens problemer vil i praksis lett kunne løses med en justering av arbeidsgiveravgiften i en del fiskerikommuner. Norge vil likevel sitte igjen med en pen netto dersom man sier opp EØS-avtalen, enten med sikte på reforhandling eller med sikte på en frihandelsavtale ala Sveits. Konklusjonen er oppløftende: EØS-avtalen har i realiteten ingen økonomiske fordeler for Norge, bare betydelige ulemper.

Norske naturressurser
Norsk landbruk er i årtier blitt baktalt av politikere og byfolk. Med de klimaendringene som er på gang, vil holdningene endres. Mange tradisjonelle jordbruksområder på kloden kommer til å bli oversvømt eller vil utvikles til ørken. Det norske jordbruket - også i utkantene - vil komme til heder og verdighet innen 20 år og bli en liten, men viktig del av verdens matforsyning.

Også fiskeriene er i omforming. Med stigende havtemperatur, vil de kommersielle fiskebestandene flytte seg nordover. Nedbyggingen av fryseindustrien vil fortsette, og Norge vil prioritere de tradisjonelle produktene, tørrfisk, saltfisk, klippfisk - og ikke minst ferskfisk.

Enda større betydning for norsk økonomi vil den fornybare energien få. Det gjelder ikke bare vannkraften, men også vindkraft (til havs), bølgekraft, thorium-kraftverk, solceller m.m.

Den norske steinrøysa vil øke i verdi. La oss forvalte landet på en forstandig måte slik at inntektene ikke havner på de gale kontoene på kontinentet eller i USA. - Regjeringen bør snarest utrede alternativene til EU og til EØS.