Elgsnes, 11.05.2009

Stortingskandidatene og Grunnloven
Av Tore Ruud, Harstad Nei til EU

Nei til EU har sendt stortingskandidatene en liste med spørsmål om norsk EU-medlemskap, EØS og problematiske EU-direktiver. Ett av spørsmålene er hvordan stortingskandidatene stiller seg til forslaget om å endre Grunnlovens §93 for å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU.

Samme spørsmålet stilte Nei til EU til stortingskandidatene også før forrige valg, og vi minnet dem om hva de hadde svart da forslaget om endring av Grunnloven kom opp i januar 2008. Dette var sterkt medvirkende til at EU-tilhengerne igjen led nederlag i sitt forsøk på å endre spillereglene i EU-kampen. I etterkant av dette ble det sagt at stortingsrepresentantene ikke igjen måtte la seg lokke til å si hva de mente om endring av Grunnloven før de ble valgt.

Dette er en holdning som klart strider mot Grunnlovens ånd. I følge Grunnlovens §112 må grunnlovsforslag framsettes på første, andre eller tredje Storting etter et valg, og deretter kunngjøres. Først etter nytt valg kan så forslaget om å endre Grunnloven behandles. Bestemmelsen er slik for at folket selv skal kunne avgjøre grunnlovsspørsmålet ved å velge representanter som ivaretar deres syn.

Nå på 17. mai blir det sagt mye flott om Grunnloven, demokratiet og norsk selvstendighet. Før valget vil Nei til EU dele ut fylkesaviser i hele landet. Der vil det framgå hvordan stortingskandidatene i realiteten stiller seg til Ja-sidens forsøk på å svekke Grunnlovens vern av norsk suverenitet. Å stå fram som tilhenger av dette, er en ærlig sak overfor velgerne - å nekte å svare er bare ynkelig.