Stopp
tenestedirektivet -
bruk reservasjonsretten!
Av Olav Flaate, Sørreisa Nei til EU
Den 15. november 2006 vedtok EU-parlamentet tenestedirektivet. Storting
og regjering har fått dette til handsaming, og Noreg har ei frist
på 3 år til enten å baka dette direktivet inn i det norske lovverket
eller å reservere seg mot det / forkaste det. Regjeringa, ved Nærings
og Handelsminister Dag Terje Andersen, sendte den 22. desember 2006
forslaget om tenestedirektivet ut på høyring med frist 22. februar
2007. Spørsmålet mange stiller seg no er kvifor det skal væra nødvendig
med ein slik kort høyringsfrist når svarfristen er tre år?
Dette
direktivet er omfattande og kan innehalde formuleringar som kan
få store konsekvensar for den velferdsmodellen norske, sjølvstendige
og suverene politikarar litt etter litt har bygd opp i dette landet.
Men kvifor vil EU ha eit tenestedirektiv og kva er det? EU si målsetjing
er å skape den mest konkurransedyktige økonomien i verda. Føremålet
med tenestedirektivet er å auka konkurransen innan tenestesektoren.
Tempoet i arbeidslivet skal gå fortare, arbeidstakarane skal utnyttast
meir intenst medan arbeidsvilkåra vert dårlegare.
Korleis
er dette mogeleg? Direktivet vil truleg føra til at utanlandske
tenesteytarar kjem inn i det norske arbeislivet der det ikkje er
tariffavtalar. Det er allereie mange døme på at mange utanlandske
arbeidstakarar har fått langt mindre løn enn norske kollegaer og
samstundes hatt svært kummerlege bustadtilhøve. Det er dette som
er sosial dumping.
Dei
utanlandske arbeidstakarane er velkomne til Noreg. Det er stort
behov for arbeidskraft innan fleire yrkesgrupper. Men dei skal ha
same løns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakarar. Kven skal
kontrollere dette innanfor eit system der alt flyt? Der mykje er
uoversikteleg, der stadig meir av verdiskapinga går i lomma til
dei rike?
Direktivet
vil i tillegg auka faren for privatisering av offentleg sektor -
både innan utdaningssektoren og helse - og sosialsektoren. Her må
varslingssignala setjast på for full styrke. Det er nemleg offentleg
sektor, samvirkeinnsatsen, dugnadsinnsatsen til norske kvinner og
menn gjennom skatt til fellesskapet sitt beste, som har bygt opp
eit helsevesen og eit skulevesen mange land ute i den store verda
ser på som eksemplariske. Ein sterk offentleg sektor har vore lokomotivet,
drivkrafta bak den samfunnsmodellen, den velferdsmodellen som me
har, og må vernast som eit barn ein er glad i. EU sitt tenestedirektiv
er eit trugsmål mot offentleg sektor og eit godt velferdstilbod
for alle.
EU
si privatiseringstankegong vil auka forteneste og luksus for bedriftseigarar
og kapitaleigarar. Dei vil skumma fløyten av produksjonsoverskotet.
Tilsette ved den tyske bilprodusenten VW må allereie arbeide fleire
timar ekstra pr. veke og samstundes få mindre i inntekt. Hausten
1992 vedtok Stortinget EØS-avtalen. I denne avtalen, som regulerer
Noreg sitt samarbeid med EU/EØS landa på ei rekkje felt, vert det
preisisert at Noreg kan reservere seg frå å innlemme EU-direktiv
i det norske lovverket.
Gro
Harlem Brundtland, ei ihuga talskvinne for EØS-avtalen, sa i 1992
blant anna .."vi vil være rede til å bruke den retten (reservasjonsretten)
avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles
EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig". Ho sa vidare at AP ville
bruke reservasjonsretten mot oljedirektivet og direktivet om sosial
dumping. Fram til i dag er reservasjonsretten ikkje nytta sjølv
om mange parti på Stortinget har krevd dette. Det gjeld til dømes:
Oljedirektivet, direktiv om plantevernmidlar med giftstoff, direktiv
om tilsetjingsstoff i matvarer, tilsetjingsstoff i barnemat for
å nemne nokre.
Me har eit velferdssystem i Noreg som er til det beste for fellesskapet.
Mest dagleg opplever me trugsmål om privatisering av offentlege
tenester. Og no er tenestedirektivet frå EU ute til høyring i Noreg.
Me kan ikkje skusle bort den gode velferdsmodellen me har i Noreg.
Difor må me stoppe tenestedirektivet og Regjering og Storting må
reservere seg mot å innlemma dette i det norske lovverket.
|