Leserbrev

 

Tilbake


Tromsø, 03. februar 2008

Stopp datalagringsdirektivet - nei til EUs overvåkingssamfunn
Av Eli Berg, leder i Troms Nei til EU

EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF) pålegger teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post - og hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum 6, maksimum 24 måneder. Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år. Direktivet ble i EU vedtatt som en del av det indre markedet - og det forutsettes derfor at også Norge som EØS-medlem skal omfattes av det.

De nye EU-reglene er et alvorlig inngrep i folks rett til privat kommunikasjon. Tilgangen til slik elektronisk informasjon er i dag basert på et etterforskningsprinsipp, dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig. For eksempel sletter teleleverandøren lista over hvem du har ringt så fort telefonregninga er betalt. EUs datalagringsdirektiv erstatter derimot dette etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk i inntil to år.

Både det norske Datatilsynet og tilsvarende tilsynsmyndigheter i Europa advarer sterkt mot dette. Direktivet er av Datatilsynets direktør Georg Apenes beskrevet som "totalitært svermeri" (Dagbladet desember 2007). Datatilsynet frykter at EU-direktivet vil kunne medføre hundrevis av små "politiregistre" hos internettleverandører og teleselskaper, og mener det vil være et brudd med tidligere rettsprinsipper.

Det er gledelig at alle de politiske ungdomsorganisasjonene har uttrykt sin motstand mot direktivet. Vi i Nei til EU mener direktivet er nok et tydelig eksempel på alle problemene som følger av EØS-avtalen

Norske myndigheter må kreve klare unntak fra direktivet slik at etablerte rettsprinsipper blir ivaretatt. Hvis ikke må Norge bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, slik at vi ikke innlemmes i EUs overvåkingssamfunn.