Tromsø, 13.
februar 2008
Skal EU overta
styringen
av norsk kraftsektor?
Av Odd Handegård, Tromsø
Nei til EU
Den norske kraftbransjen er i
ferd med å endre begrunnelse for at strømprisen i Norge bør stige.
Hittil har bransjen hatt fire argumenter for sitt ønske om å flå
forbrukerne: Strategien har vært å innbille oss at (1) Norge har
for lite vannkraft, og at (2) Norge derfor må importere dyr kullkraft
fra EU. For å få dette til, har det vært argumentert med at Norge
(3) måtte bygge flere importkabler fra kontinentet. I tillegg
må Norge (4) supplere egen vannkraft med utbygging av kostbar
"fornybar energi" (pellets, vindkraft m.m.).
Faktum er imidlertid at Norge har
mer enn nok vannkraft til å dekke landets eget strømforbruk. Husholdningene
- som kun bruker vel fjerdeparten av norsk vannkraft - sparer
dessuten så mye det er naturlig å spare, uten at man fryser seg
fordervet om vinteren. Husholdningenes strømforbruk har ikke steget
de siste 10-12 årene, til tross for at tallet på husstander har
steget.
Nye signaler fra bransjen
I det siste er det fra høyeste hold kommet helt nye signaler,
både fra bransjen og fra kraftpolitikerne. Det heter ikke lenger
at vi må forberede oss på en permanent og meget høy strømpris
fordi Norge mangler vannkraft og trenger dyr, importert kullkraft.
Nei, nå heter det rett og slett at en høyere strømpris er "en
konsekvens av et mer integrert europeisk kraftmarked" (statsråd
Åslaug Haga i siste nr. av Teknisk Ukeblad), uten at liberaliseringen
av kraftmarkedet blir problematisert. Også statssekretærene Guri
Størvold og Heidi Sørensen fra hhv Sp og SV følger opp med samme
type EU-tilpasset argumentasjon.
Norge ble på 1990-tallet (dessverre)
medlem av en nordisk kraftbørs (NordPool) der spekulanter nå omsetter
den norske vannkrafta. Begrunnelsen for å opprette NordPool, var
opprinnelig at norsk vannkraft på begynnelsen av 1990-tallet (angivelig)
var blitt så dyr (mellom 10 og 15 øre (!) pr. kWh) at norske myndigheter
ønsket å presse prisen ned ved hjelp av økt konkurranse mellom
produsentene.
Dette hykleriet ble etter hvert
kombinert med et betydelig arbeid for å bygge kraftkabler mellom
Norge og Europa, ikke for å importere kraft (som var det offisielle
formålet), men tvert om for å eksportere grønn kraft fra Norge
til EU. Eller som en ansatt i konsulentselskapet "Pareto" nylig
uttrykte det til Teknisk Ukeblad: "Det kommer stadig flere linjer
mellom Norden og resten av Europa, og dermed vil prisene jevnes
ut", dvs. øke kraftig. Vi må vente oss et nytt prishopp ut på
våren når den nye kabelen til Nederland blir lappet sammen igjen
etter kabelbruddet ute i Nordsjøen før jul. På årsbasis vil det
etter hvert dreie seg om mange tusen kroner pr. husstand i økte
strømutgifter.
Integrert strømmarked?
Dersom den eneste konsekvensen av det integrerte europeiske strømmarkedet
er at strømprisen til norske forbrukere blir flerdoblet, har NordPool
naturligvis ingen fornuftig funksjon lenger. Da er det bare for
Haga, Stoltenberg, Halvorsen og Solheim å legge ned svineriet,
og sørge for at alle siviløkonomer som er sysselsatt i systemet
får seg noe mer fornuftig å gjøre. Samtidig kan vi reservere den
norske strømmen til norske husholdninger og industri - overskuddet
bør naturligvis fortsatt eksporteres.
Vi trenger ikke importert brun
energi i Norge. Det forhold at stat og kommuner får større inntekter
av en høyere strømpris, er ikke nødvendigvis positivt - skal det
offentlige øke inntektene, må det skje via en progressiv beskatning.
Flate avgifter og en høy strømpris er Høyre-politikk som først
og fremst rammer de med dårligst økonomi. - Det er derfor ganske
ufattelig at det er Nei-partiene på Stortinget som mest ivrer
for at Norge skal gi fra seg (til EU) de fordelene som framfor
noe har gjort det levelig å bo i Norge, også om vinteren.
Miljøpolitikk?
Den meningsløse energipolitikken i Norge, har sammenheng med at
den blandes sammen med de globale miljøspørsmålene. Her ser det
ut til at alle partier roter og misforstår. De sentrale miljøpolitikerne
i Norge tror fullt og fast at dersom Norge eksporterer sin CO2-frie
energi til EU, så vil Norge bidra til at EU stenger en del av
sine kullkraftverk.
Dessverre vil ikke dette skje.
Det som vil skje, er at den grønne energien fra Norge vil komme
i tillegg til kullkraften, og gi et null-bidrag til arbeidet for
å redusere klimautslippene. Bransjen har også enkelte mer tekniske
argumenter for at Norge i større grad bør fyres opp med kullkraft:
Norske kraftverk er fleksible i den forstand at de kan regulere
uttaket av energi i løpet av døgnet, mens kullkraftverkene og
vindmøllene på kontinentet ikke så lett kan tilpasses det varierte
kortsiktige energibehovet. Derfor bør norsk vannkraft ifølge bransjen,
sendes til EU der den vil bidra til en mer effektiv energiforvaltning.
Men dette kan naturligvis ikke være noe norsk ansvar. Det finnes
bare én løsning på EUs utslipp av klimagasser - EU må selv rense
sin kullkraft og deponere sin egen CO2-produksjon, på samme måte
som Norge må rense sin gassproduksjon.
Nasjonale interesser
Miljøargumentene brukes nå for å få i stand omfattende strukturendringer
i den norske energibransjen med sikte på å svekke Norges nasjonale
interesser og for å bygge ned den nasjonale kontrollen med denne
viktige naturressursen. - "Nei til EU" bør være på vakt i denne
saken.