Leserbrev

 

Tilbake


Harstad, 03. februar 2005

Politisk ryggrad?
Av Randi Saue Stabursvik, nestleder i Harstad Nei til EU

Høyre, ved stortingsrepresentantene Inge Lønning og Julie Christiansen, har levert et forslag om å endre Grunnlovens § 93. Å gjøre endringer i vår Grunnlov er en komplisert sak og skal være det fordi det handler om grunnleggende forutsetninger for Norge som suveren stat.

§ 93 handler om hvilke krav som må oppfylles før Norge kan overføre suverenitet til en internasjonal sammenslutning som landet er tilsluttet eller slutter seg til. Den sier at 3/4 av nasjonalforsamlingen må si ja slik myndighetsoverføring og da på et saklig begrenset område. Forslaget må fremmes i første, andre eller tredje Storting før neste valg (en stortingsperiode deles inn i 4 ordentlige Storting som hver høst åpnes av Kongen).

Hensikten med Høyres forslag er å endre kravet i § 93 fra 3/4 flertall til 2/3 flertall slik at man, etter en folkeavstemming, lettere kan melde Norge inn i EU uten å vente over neste valg. Det Høyre hopper glatt over er at EU ikke er en internasjonal sammenslutning, men definerer seg som en Union som har enekompetanse på å bestemme på mange viktige områder som kjennertegner en stat. Man kan derfor heller ikke snakke om at man avgir suverenitet på et "saklig begrenset område".

Som kjent har de 25 statslederne/regjeringssjefene i EU nå vedtatt forslaget til en egen grunnlov for Unionen. Her står det klart at "forfatningen og de lover som er vedtatt av Unionens institusjoner under utøvelsen av de bestemmelser, som er tildelt denne, går foran medlemstatenes lover". Ved et eventuelt norsk medlemskap vil dette selvsagt få store konsekvenser for den norske Grunnloven.

For eksempel vil man måtte endre paragrafer som sier at Høyesterett dømmer i siste instans (§ 88), at det ligger til Stortinget å godkjenne de internasjonale avtaler som regjeringen inngår (§ 75g ), at Stortinget skal drive oppsyn med sentralbankens virksomhet (§ 75c) og at folket utøver deres lovgivende makt gjennom Stortinget (§ 49). Som man ser er det selve grunnlaget for Norge som egen stat dette berører.

12. januar i år behandlet Stortinget et forslag, fremsatt av SP og SV, om å opprette en uavhengig kommisjon for å se på hvilke endringer i Grunnloven som et eventuelt EU medlemskap vil medføre. Forslaget ble avvist av Stortingsflertallet( Ap, Frp og H). Man vil heller gjøre slike vurderinger etter et eventuelt ja i en folkeavstemming. Dette er jeg ikke enig i!

Et forslag om endring av Grunnloven skal legges frem for folket før et nytt Storting velges. Folket skal ha mulighet til å diskutere og bli kjent med de konsekvenser en innmelding i EU kan få og gjennom valg ha mulighet til påvirke Stortingets sammensetning for derigjennom å godta eller forkaste endringsforslaget. For å blokkere for forslaget fra Høyre er det viktig at mer enn 1/3 eller 58 av representantene, som velges inn på Stortinget til høsten, møter med mandat til stemme mot endringen av § 93.

Det forslaget som nu er fremsatt har til hensikt å svekke vår Grunnlov slik at det skal bli lettere å melde Norge inn i EU med de Grunnlovsendringene vi vet det vil medføre og med de konsekvenser det vil ha for Norge som en suveren stat. Da synes jeg Ja-folket på Stortinget, som ser EU som sitt himmelrike, må ha ryggrad til å tørre å diskutere med folket før høstens valg hva et EU-medlemskap vil bety for Norges fremtid.