Harstad, 03. februar
2005
Politisk ryggrad?
Av Randi Saue Stabursvik, nestleder i Harstad Nei til EU
Høyre, ved stortingsrepresentantene
Inge Lønning og Julie Christiansen, har levert et forslag om å
endre Grunnlovens § 93. Å gjøre endringer i vår Grunnlov er en
komplisert sak og skal være det fordi det handler om grunnleggende
forutsetninger for Norge som suveren stat.
§ 93 handler om hvilke krav som
må oppfylles før Norge kan overføre suverenitet til en internasjonal
sammenslutning som landet er tilsluttet eller slutter seg til.
Den sier at 3/4 av nasjonalforsamlingen må si ja slik myndighetsoverføring
og da på et saklig begrenset område. Forslaget må fremmes i første,
andre eller tredje Storting før neste valg (en stortingsperiode
deles inn i 4 ordentlige Storting som hver høst åpnes av Kongen).
Hensikten med Høyres forslag er
å endre kravet i § 93 fra 3/4 flertall til 2/3 flertall slik at
man, etter en folkeavstemming, lettere kan melde Norge inn i EU
uten å vente over neste valg. Det Høyre hopper glatt over er at
EU ikke er en internasjonal sammenslutning, men definerer seg
som en Union som har enekompetanse på å bestemme på mange viktige
områder som kjennertegner en stat. Man kan derfor heller ikke
snakke om at man avgir suverenitet på et "saklig begrenset område".
Som kjent har de 25 statslederne/regjeringssjefene
i EU nå vedtatt forslaget til en egen grunnlov for Unionen. Her
står det klart at "forfatningen og de lover som er vedtatt av
Unionens institusjoner under utøvelsen av de bestemmelser, som
er tildelt denne, går foran medlemstatenes lover". Ved et eventuelt
norsk medlemskap vil dette selvsagt få store konsekvenser for
den norske Grunnloven.
For eksempel vil man måtte endre
paragrafer som sier at Høyesterett dømmer i siste instans (§ 88),
at det ligger til Stortinget å godkjenne de internasjonale avtaler
som regjeringen inngår (§ 75g ), at Stortinget skal drive oppsyn
med sentralbankens virksomhet (§ 75c) og at folket utøver deres
lovgivende makt gjennom Stortinget (§ 49). Som man ser er det
selve grunnlaget for Norge som egen stat dette berører.
12. januar i år behandlet Stortinget
et forslag, fremsatt av SP og SV, om å opprette en uavhengig kommisjon
for å se på hvilke endringer i Grunnloven som et eventuelt EU
medlemskap vil medføre. Forslaget ble avvist av Stortingsflertallet(
Ap, Frp og H). Man vil heller gjøre slike vurderinger etter et
eventuelt ja i en folkeavstemming. Dette er jeg ikke enig i!
Et forslag om endring av Grunnloven
skal legges frem for folket før et nytt Storting velges. Folket
skal ha mulighet til å diskutere og bli kjent med de konsekvenser
en innmelding i EU kan få og gjennom valg ha mulighet til påvirke
Stortingets sammensetning for derigjennom å godta eller forkaste
endringsforslaget. For å blokkere for forslaget fra Høyre er det
viktig at mer enn 1/3 eller 58 av representantene, som velges
inn på Stortinget til høsten, møter med mandat til stemme mot
endringen av § 93.
Det forslaget som nu er fremsatt
har til hensikt å svekke vår Grunnlov slik at det skal bli lettere
å melde Norge inn i EU med de Grunnlovsendringene vi vet det vil
medføre og med de konsekvenser det vil ha for Norge som en suveren
stat. Da synes jeg Ja-folket på Stortinget, som ser EU som sitt
himmelrike, må ha ryggrad til å tørre å diskutere med folket før
høstens valg hva et EU-medlemskap vil bety for Norges fremtid.