Leserbrev

Tilbake

Oljefunnene i Barentshavet og EØS
Av Tore Ruud, leder i Troms Nei til EU

9. januar kom meldingen om at Statoil og selskapets partnere hadde gjort et nytt stort oljefunn i Barentshavet. Selv om det var kritiske røster til økt oljeutvinning, var enigheten stor om at oljevirksomhet i nord må gi arbeidsplasser og inntekter til landsdelen. Og mang en lokal- og fylkespolitiker så nok for seg en utvikling mye lik den vi har fått på Vestlandet som en følge av utbyggingen i Nordsjøen.

Men da utviklingen av petroleumsnæringen skjedde i sør, hadde vi en petroleumslov der Olje- og energidepartementet kunne bestemme hvor basene for oljevirksomheten skulle ligge. Denne bestemmelsen var imidlertid i strid med EØS-avtalen som bygger på EUs fri flyt-ideologi. Etter sterkt press fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, endret Stortinget like før sommerferien i fjor Petroleumslovens § 10-2 slik at distriktspolitiske hensyn ikke lenger er grunnlag for å pålegge oljeselskapene et bestemt basevalg.

Det er derfor ikke lenger opp til politikerne å bestemme om oljevirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge skal gi ringvirkninger i landsdelen, men opp til oljeselskapenes økonomiske kalkyler og omdømmemessige valg.

Dette er et eksempel på at EØS-avtalen i stadig økende grad griper inn i og begrenser de politiske virkemidlene som har vært så viktige for å skape og opprettholde bosetting og likeverdige tilbud over hele landet. Stadig flere får øynene opp for de negative virkningene av EØS-avtalen, og i en meningsmåling i fjor høst var 52 prosent av de spurte for en handelsavtale med EU, mens bare 19 prosent støttet EØS. Når kommer politikerne til samme erkjennelse?