Leserbrev

 

Tilbake


Harstad, 06. september 2005

Norsk hav - eller EU-hav?
Av Tore Ruud, Harstad Nei til EU

EUs felles fiskeripolitikk har lenge vært sentralstyrt fra Brüssel. Forvaltningen er katastrofal med nedfisking av de aller fleste bestander i det felles EU-havet. I forslaget til Grunnlov blir Unionens rolle ytterligere presisert gjennom denne formuleringen i Artikkel 12: ”Unionen har alene ansvar for å fastlegge.. regler for.. bevaring av havets biologiske ressurser innenfor rammen av den felles fiskeripolitikken.” Dette forvaltningsregimet ønsker EU-tilhengerne at fiskerinasjonen Norge skal slutte seg til.

Landet vårt rår i dag over et havområde på nærmere to millioner km2, mer enn fem ganger så stort som det norske landarealet, se kart.

Råderetten over dette enorme området, samt retten til å forhandle om deling av kvoter med Russland, Island, Grønland, Færøyene og EU vil Ja-siden i Norge bytte bort mot tollreduksjon for fisk til EU-markedet og risiko for økt toll til andre og raskt voksende markeder.

Det blir hevdet at prinsippet om relativ stabilitet vil sikre norske fiskere kvoter på dagens nivå også under EU-styre. Men en slik kvotefordeling er illusorisk så lenge det er fri etableringsrett for fiskebåtrederier fra andre EU-land. På denne måten har spanjolene kjøpt opp britiske fiskebåtrederier, skiftet til spansk mannskap og seilt direkte til Spania og foredlet fisken der. Og fra 2013 skal EU ha på plass en felles fiskeripolitikk som ikke bygger på de enkelte lands historiske kvoter, og som også omfatter forvaltningen innenfor 12 nautiske mil.

I vår kom regjeringen med St. meld. nr. 30, ”Muligheter og utfordringer i nord”. Der finnes ingen problematisering rundt de spørsmål som tas opp her og virkningen på bosetting og sysselsetting spesielt i Nord-Norge. Og i valgkampen er råderetten over de norske havområdene blitt til en krangel om oljeboring i Barentshavet.

Island er en kyststat som i likhet med Norge forvalter store havområder. Der er man ikke redd for å si ting som de er. I en felles rapport fra det islandske utenriksdepartementet, fiskeridepartementet og fiskerinæringen fra september i fjor, heter det bl.a.: ”Det islandske folket vil ikke legge råderetten over naturressursene og levebrødet i hendene på andre, verken nå eller i framtiden, og tror at EUs felles fiskeripolitikk, som er utformet med tanke på andre nasjoner og forhold, ikke passer for Island og det islandske folket. Det islandske folket har en selvstendig råderett over de islandske havområdene og ressursene i havet, og vil fortsette å ha det.”

Når får vi en norsk regjering som er like tydelig?