Harstad,
06. september 2005
Norsk hav - eller
EU-hav?
Av Tore Ruud, Harstad Nei til EU
EUs felles fiskeripolitikk har lenge
vært sentralstyrt fra Brüssel. Forvaltningen er katastrofal med
nedfisking av de aller fleste bestander i det felles EU-havet. I
forslaget til Grunnlov blir Unionens rolle ytterligere presisert
gjennom denne formuleringen i Artikkel 12: ”Unionen har alene ansvar
for å fastlegge.. regler for.. bevaring av havets biologiske ressurser
innenfor rammen av den felles fiskeripolitikken.” Dette forvaltningsregimet
ønsker EU-tilhengerne at fiskerinasjonen Norge skal slutte seg til.
Landet vårt rår i dag
over et havområde på nærmere to millioner km2, mer enn fem ganger
så stort som det norske landarealet, se kart.
Råderetten over dette
enorme området, samt retten til å forhandle om deling av kvoter
med Russland, Island, Grønland, Færøyene og EU vil Ja-siden i Norge
bytte bort mot tollreduksjon for fisk til EU-markedet og risiko
for økt toll til andre og raskt voksende markeder.
Det blir hevdet at prinsippet om
relativ stabilitet vil sikre norske fiskere kvoter på dagens nivå
også under EU-styre. Men en slik kvotefordeling er illusorisk så
lenge det er fri etableringsrett for fiskebåtrederier fra andre
EU-land. På denne måten har spanjolene kjøpt opp britiske fiskebåtrederier,
skiftet til spansk mannskap og seilt direkte til Spania og foredlet
fisken der. Og fra 2013 skal EU ha på plass en felles fiskeripolitikk
som ikke bygger på de enkelte lands historiske kvoter, og som også
omfatter forvaltningen innenfor 12 nautiske mil.
I vår kom regjeringen med St. meld.
nr. 30, ”Muligheter og utfordringer i nord”. Der finnes ingen problematisering
rundt de spørsmål som tas opp her og virkningen på bosetting og
sysselsetting spesielt i Nord-Norge. Og i valgkampen er råderetten
over de norske havområdene blitt til en krangel om oljeboring i
Barentshavet.
Island er en kyststat som i likhet
med Norge forvalter store havområder. Der er man ikke redd for å
si ting som de er. I en felles rapport fra det islandske utenriksdepartementet,
fiskeridepartementet og fiskerinæringen fra september i fjor, heter
det bl.a.: ”Det islandske folket vil ikke legge råderetten over
naturressursene og levebrødet i hendene på andre, verken nå eller
i framtiden, og tror at EUs felles fiskeripolitikk, som er utformet
med tanke på andre nasjoner og forhold, ikke passer for Island og
det islandske folket. Det islandske folket har en selvstendig råderett
over de islandske havområdene og ressursene i havet, og vil fortsette
å ha det.”
Når får vi en norsk regjering som
er like tydelig?
|