Leserbrev

Tilbake

Norge, EU og EØS
Av Oddvar K. Skogli, leder i Balsfjord og Storfjord Nei til EU

Har Norge rykket nærmere et EU-medlemskap i løpet av 2006? Nei. Tjue meningsmålinger på rad viser et solid forsprang på rundt ti prosent i opinionen. Og verken Erna Solberg eller Thorbjørn Jagland driver noen særlig høyrøstet medlemskapsdebatt for tida. Kan vi så bare lene oss tilbake og ta et hvileår? Å nei, det er for dristig.

Viktige saker for Norge står i kø. Romatraktaten fyller 50 år i 2007. Denne viktigste av alle EU-traktater med sine fire friheter – fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – vil nok bli behørig feiret med pomp og prakt og lovprisninger. Vil den jevne EU-borger kunne slutte seg til disse vyene, eller er de et uttrykk for selve eliten i EU? Tja, i et sentralt EU-land som Nederland, sier 64 prosent i siste måling nei til EU-grunnloven.

Når den tyske forbundskansler Angela Merkel i 2007 tar over EU-formannskapet, har hun annonsert at dette vervet skal brukes til å få nettopp EU-grunnloven på sporet igjen. Og det haster med godkjenning i hele EU. Hvor mange land vil la parlamentet avgjøre, og hvor mange land vil våge seg på en folkeavstemning som den i Nederland og Frankrike, som begge stemte ned EU-grunnloven i mai 2005? Sånn går det gjerne når folket selv får bestemme.

EØS-avtalen har negative følger for Norge. I vårt nærområde så vi det ganske tydelig da ESA, overvåkningsorganet i EU, nektet den norske stat å gi støtte til flyskolen på Bardufoss, etter at SAS trakk seg ut. Etter EUs regler er offentlig støtte til en privat flyskole ikke tillatt. Resultatet ble at utdanninga av piloter måtte innstille, før Universitetet i Tromsø forhåpentligvis etter hvert tar over.

I mars skal hjemfallsretten avgjøres ved Efta-domstolen. Hjemfallsretten er ment over tid å sikre norsk statlig eierskap til fossekrafta vår, ved at private selskaper kan eie og nyttiggjøre seg elektrisiteten over et bestemt antall år, før altså hjemfallsretten gjøres gjeldende. Dette er i strid med EUs regler. Spørsmålet blir om den norske stat selv skal forvalte vår fossekraft, eller om europeiske energiselskaper på varig basis skal få anledning til å kjøpe opp Statkraft sine selskaper. Dette er et eksempel på at Stortinget bør ta i bruk den vetoretten som er hjemlet i EØS-avtalen.

I løpet av 2007 skal Norge avgjøre sitt forhold til nok et EU-direktiv, nemlig tjenestedirektivet. Regjeringa skal bruke et halvt år på å utrede konsekvensene av direktivet for norske lover og arbeidsliv. Vedtar Stortinget å si ja til Tjenestedirektivet, vil kampen mot sosial dumping og for norske lønns- og arbeidsvilkår bli vanskelig, ja, kanskje umulig. Også her må den norske vetoretten komme til anvendelse.