Leserbrev

  

Tilbake

Kysten inn i EU med Erasmus Montanus-logikk.
Av Svein Johansen, Tennskjer.

Vi viser til innlegg i Sunnmørsposten 9. mars av Arne Dag Isaksen fra ”Kysten inn i EU”. Det kan vere opplysende å knytte noen kommentarer til det innlegget.

Toryene i Storbritannia (det konservative partiet) har, etter forslag fra det skotske parlamentsmedlem Salmod, vedtatt å bringe Storbritannia ut av det fiskeripolitiske fellesskap med EU så snart – og i fall – toryene igjen vinner fleirtall. Toryene oppfatter EUs fiskeriforvaltning å være en katastrofe for Storbritannia, og Storbritannia er, som kjent, det landet i EU som har de største fiskeressursene.

Formodentlig dreier det seg både om kvotehopping og det fiskepress mot ressursene som Ministerrådet i EU står ansvarlig for gjennom fastsettelse av totalkvoter (TAC). Ministerrådets fastsettelse har ligget langt over de anbefalinger det internasjonale råd for havforskning (ICES) har kommet med.

Dette blei referert av leder i Nei til EU i Tromsø, Anna Margrete Flåm, i et TV-program fra Tromsø lørdag 21 febr., hvor hun spurte ”Kysten inn i EU” sin representant om organisasjonens syn på dette.

”Kysten inn i EU” har krevd ”denne gang” en nyansert og saklig debatt om norsk medlemskap i EU, og har da formodentlig i tråd med dette funnet ut at nevnte spørsmål betyr at ”Nei til EU” støtter Margareth Thatchers og skotske fiskeres rovfiske på pelagiske arter i EU-havet.

Neppe siden Erasmus Montanus ”beviste” at mor hans (Nille) var en stein siden verken hun eller en stein kunne fly, har vi sett en så storartet oppvisning i logikk.

For øvrig prøver ”Kysten inn i EU” i samme avisinnlegg å fortelle oss at nå går fiskeriforvaltningen i EU så meget bedre. Skal tro om dette refererer seg til at Ministerrådet klarte å redusere torskekvota i Nordsjøen for 2004 med 45%, altså til 65% av 2003. Her hadde ICES foreslått totalfredning, fordi Havforskningsrådet mener torskestammen i Nordsjøen er truet av sammenbrudd.

Hysekvota blei redusert fra 80 000 tonn til 77 000 tonn etter press fra Norge og brudd i forhandlingene. Dette forteller oss at Norges påvirkningsmulighet overfor EU bare er mulig hvis Norge holder seg utenfor medlemskap og kan opprettholde sin status som selvstendig stat som EU må f o r h a n d l e med. Dette gjelder i alle fall de havområder og fiskeressurser vi har forvaltningsmyndighet over.