Tromsø, 26.03.2002

Island, Norge og EU
Av Eli Berg, leder Troms Nei til EU

Ei meningsmåling viser at 9 av 10 islendinger er for at Island skal undersøke hva landet kan oppnå i forhandlinger om medlemskap i EU. Dette er grepet begjærlig av ja-sida i Norge for å prøve å komme på offensiven, særlig her i Nord-Norge. Sentrale aktører, godt hjulpet av media, har forsøkt å framstille det som om islendingene nærmest har sagt ja til medlemskap.

Islendingene sjøl har en helt annen oppfatning, og f.eks sier Islands fiskeriminister Arni M. Mathiesen: "Undersøkelsen er gjort med den antakelsen at Island vil få et bedre forhandlingsresultat enn Norge i 1994, og det ser jeg ingen muligheter for." (Klassekampen 21/3).

I den norske debatten sprer Torbjørn Jagland og andre, illusjoner om at det skal være mulig å få til en særavtale med EU om råderett over fiskeriressursene. Det er ingen ting som tilsier at det vil skje.

Ved EU-medlemskap vil alt innafor 200 nautiske mil bli felles EU-hav, der EU fastsetter kvoter og forhandler med tredjeland om kvotefordelinger. Malta har nettopp fått avslag på sitt krav om å beholde si 25 milssone ved et evt. medlemskap. EU må sjøl redusere sine kvoter etter mange år med overbeskatning, og i en slik situasjon er de ikke interessert å gi nye medlemsland særavtaler.

Det er fortsatt et klart flertall mot EU-medlemskap i Nord-Norge. At flere blir i tvil når det gis inntrykk av at Island er på vei inn, er ikke så rart, ei heller når det gis inntrykk av at Norge får beholde kontrollen over fisken.

Vi i Nei til EU har vunnet på saklig informasjon og debatt før, og vi vil gjøre det igjen. Argumenta mot EU-medlemskap er flere nå enn i 1994. Stadig mer makt flyttes fra medlemslandene til Bryssel. De store landa får mer makt på bekostning av de små og all styring av pengepolitikken er lagt til en sentralbanksjef i Frankfurt - bare for å nevne noe.