Leserbrev

Tilbake

Husmannskontrakten EØS
Av Tore Ruud, leder i Troms Nei til EU

Allerede før EØS-avtalen var vedtatt, sa undertegnede at den var en husmannskontrakt. Dette fordi det alt da var klart at Norge i hovedsak måtte godta hva EU vedtar av direktiver og forordninger innenfor den delen av Unionens virksomhet som har med det indre markedet å gjøre.

At nå også lederskribenten i Harstad Tidende er kommet til samme konklusjon, er prisverdig. Det er imidlertid svært skuffende at vedkommende nærmest på autopilot raskt konkluderer med at fullt EU-medlemskap er det eneste alternativet til EØS-avtalen.

Prosjektet "Alternativer til dagens EØS-avtale" kom i stand som en følge av at utenriksministeren ga Europautredningen instruks om ikke å utrede alternativer til EØS. Bak prosjektet står foruten Nei til EU en rekke faglige og ideelle organisasjoner, deriblant tungvektere som Fellesforbundet og Fagforbundet. Rapporten som nå er lagt fram, er et bidrag til en debatt om hvilke veivalg Norge kan ta i vårt forhold til EU.

Organisasjonene bak utredningen ønsker en åpen debatt, og det er langt fra sikkert at alle disse organisasjonene ender opp med samme førstevalg for hvordan Norge skal ordne sitt forhold til EU. At Nei til EU ikke ønsker norsk EU-medlemskap, kan neppe overraske noen. Det er også rimelig klart at EØS-avtalens dynamiske karakter, som gjør oss til husmenn under byråkratiet i Brüssel, strider mot Nei til EUs formål og interesser.

Men heller ikke Nei til EU har konkludert når det gjelder hvilket alternativ til dagens EØS-avtale vi ønsker. Debatten om dette starter nå både i Nei til EU og i de andre organisasjonene som er tilknyttet prosjektet. Selvsagt håper vi at denne debatten også vil skje i det offentlige rom. Her har pressen et stort ansvar.

I den forbindelse er presisjonsnivået på avisenes redaksjonelle stoff viktig. Når lederen i Harstad Tidende hevder at vi har tatt inn tre firedeler av EUs lover i norsk rett, er dette direkte feil. Europautredningens skjønnsmessige anslag er at Norge er tilknyttet tre firedeler av EU-samarbeidet, mens bare 28,1 prosent av EUs direktiver og forordninger er tatt inn i EØS-avtalen. Ser vi på bruttotallene fra 1994 til 2010, er den årlige andelen i følge Europautredningen bare 10 - 15 prosent. Da er også rettsakter som hører inn under Schengen-avtalen talt med.

Dette rokker imidlertid ikke ved det faktum som vi er enige om - at EØS-avtalen er en husmannskontrakt. Så kan vi være uenige om hva alternativet skal være. Vi i Nei til EU avviser ikke at noen kan ha sine grunner for å gå inn for norsk EU-medlemskap. Harstad Tidende bør heller ikke avvise at det finnes gode grunner for en mindre underdanig tilknytning til EU enn EØS-avtalen.