Tromsø, 12.
januar 2005
Galt om fiskeria
og EU
Av Anna Margrete Flåm, leiar i Tromsø Nei til
Det pågår ein debatt i Norge om
betydningen av evt. medlemskap i EU for norske fiskeriinteresser.
Geir Ove Ystmark, inntil nyleg generalsekretær for organisasjonen
"Kysten inn i EU, deltar ved fleire anledningar i norsk presse
i denne debatten.
Ystmark opererer med fleire hattar.
Han figurerer dels som stortingskandidat for Venstre, dels som
direktør i Fiskeoppdretternes forbund, og dels som generalsekretær
for "Kysten inn i EU" - ein organisasjon med ei håndfull personar
frå fiskerinæring og kystkommunar, som er oppretta for å gi inntrykk
av at kysten er på veg frå nei til ja til EU.
Uansett kva slags hatt Ystmark
tar på, vil det vere ein fordel for dei organisasjonane han skal
representere, og for folkeopplysinga, at han viser noko meir ryddigheit
og etterretteleghet enn det som kjem fram i hans innlegg.
Fakta
Som arrangør av konferansar
han refererer til, påkviler det Tromsø Nei til EU eit ansvar for
å gjere rede for fakta som der blei presentert, der Ystmark sjølv
ikkje deltok, men som han i sine innlegg driv feilinformasjon
frå.
På Tromsø Nei til EUs konferanse
i Tromsø i oktober, om nord-altlantiske kystnasjonar og fiskeria
i EU, deltok Paulo Casaca, som er medlem frå Portugal og Azorene
i fiskerikomitèen i EUs Europaparlament. Han fortalde om undergraving
av lokale reguleringsordningar.
Han viste til at Azorene har klart
å utvikle ei berekraftig forvalting for "Orange Roughy" ein lengelevande
djupvatnsfisk som finst i mange havområde, og som er trua av overfiske.
Fiskarar og fiskeriforskarar på denne øygruppa har klart å utvikle
ei berekraftig forvaltingsordning for denne fisken.
Frå august 2004 vart denne lokale
ordninga imidlertid oppheva av EU og erstatta av EUs felles fiskeripolitikk.
Dette vil, i følge Casaca, føre til at EU-trålarar vil desimere
bestanden av Orange Roughy på Azorene, slik internasjonale trålarar
har desimert denne bestanden elles i verdenshava.
Fiskeripolitikk
Ystmark har påtatt seg den vanskelege oppgåva å gi inntrykk av
at EU fører ein berekraftig fiskeripolitikk; han seier at EU fører
ein meir berekraftig fiskeripolitikk no enn tidlegare. "Kysten
inn i EU" meiner at Norge bør gå inn i unionen for å støtte denne
politikken. Ystmark og "Kysten inn i EU" synest å vere dei eineste
som meiner at EU står for ei berekraftig fiskeriforvalting.
Det skulle no vere allment kjent
at EUs fiskeripolitkk er svært dårleg, og av mange blir betegna
som ein vedvarende katastrofe - for fiskebestandane, for fiskarane
og for EU-landas kystsamfunn. Det blir i denne sammenhengen vist
til ofte ukontrollert overfiske, og til aksept av utkast av uønska
fisk. Til for høge totalkvotar etter årlege bikkjeslagsmål mellom
EUs fiskerinasjonar. Og til ein felles fiskeripolitikk, inkludert
kvotehopping, som fortrengjer lokale fiskarar frå eigne fiskeriområde,
og som undergrev regionale og nasjonale forvaltingsordningar.
Når Kommisjonen i EU prøver å føre
ein meir berekraftig fiskeripolitikk, kolliderer dette med dei
enkelte fiskerinasjonars ønske om høgst muleg kvote for sitt land.
I denne prosessen skvisest totalkvota oppover - med nedfiska bestandar
som resultat.
Fiskeriforhandlingar
Seinast blei den manglande mulegheiten for å sikre ei berekraftig
fiskeriforvalting i EU demonstrert under unionens fiskeriforhandlingar
like før jul. EUs eigen fiskerikommisær forsøkte da å innføre
strenge restriksjonar for fangst på den sterkt trua nordsjøtorsken,
men dette blei stoppa av dei store fiskerinasjonane i EU. Det
skal fiskast som før.
Men framlegget om å auke fangsten
på nordsjøtorsken blei likevel stoppa, bl.a. av Norge. Som sjølvstendig
sterk fiskerinasjon, også med medansvar for nordsjøtorsken, kunne
Norge gjennom forhandlingane, i motsetting til det Ystmark påstår,
på denne måten ha innflytelse over beskatningen av denne trua
torskestamma. Og med det bidra til ei meir forsvarleg fiskeriforvalting
i EU. Samtidig som Norge beheld råderetten over eigne fiskeressursar.
Feilinformasjon
Ystmark brukar mykje plass på å forsøke å vri uttalelsar frå Ditte
Staun frå den danske Folkebevægelsen mot EU og frå Mike Park,
leiaren for det største fiskarlaget for kvitfisk i Skottland,
som også var gjester på Tromsø Nei til EUs konferansar i haust.
Ystmark prøver å få det til å sjå ut som dei er tilhengarar av
overfiske. Dette finst det ikkje grunnlag for.
På konferansane advarde begge Norge
mot å bli EU-medlem fordi Norge då vil miste råderett over eigne
fiskeressursar, og må underleggast EUs uforsvarlege fiskeriregime.
Dei viste til at EUs felles fiskeripolitikk legg forvaltingsmyndigheiten
for alle nasjonale fiskebestandar til Brussel, og at dette prinsippet
er foreslått grunnlovfesta i utkastet til EU-forfatning.
Ditte Staun har også vist til at
det er vekst i enkelte fiskebestandar - ikkje torsk - i danske
farvatn, og ho meiner at hardt pressa danske fiskarar bør få fangste
noko meir på desse bestandane. Mens Mike Park berre har peikt
på at britiske fiskarar blir fortrengt av serleg spanske fiskarar,
som fiskar på oppkjøpte britiske kvotar som dei har fått tilgang
til etter EUs tillating til kvotehopping mellom landa. Det er
for å unngå dette, og for å berge dei britiske fiskebestandane,
at Park vil ha Storbritannia ut av den felles fiskeripolitikken
i EU.
Det er feilinformasjon når Ystmark
på dette grunnlaget prøver å få det til at Staun og Park er motstandarar
av ein berekraftig fiskeripolitikk. Det er oppsiktsvekkande at
han held fram å hevde at EU driv ei forsvarleg fiskeriforvalting,
som Norge må inn i unionen for å vere med å påvirke/støtte. Serleg
alvorleg er det at Ystmark gjentatte gonger kjem med usanne skuldingar
mot den skotske fiskarlagsformannen.
Det påkviler difor Tromsø Nei til
EU, som vertskap for Staun og Parks besøk i Norge, å sei frå om
at deira bodskap var at Norge må hjelpe til å sikre berekraftig
fiskeriforvalting, og deira ønske var at Norge, for å kunne gjere
det, må fortsette å halde seg utafor EU. For som Ditte Staun sa
på konferansen 27. november: "Det betyr uendeleg mykje for oss
alle at Norge viser oss og verden at det finst alternativ til
EU".
Det kan sjå ut til at Ystmark og
"Kysten inn i EU" prøver seg på det velkjende utsagnet og framgangsmåten
til ein avdød tyskar: Berre ei løgn blir gjentatt ofte nok, blir
den til slutt ei sanning. Utsegnene frå Tromsø Nei til EUs gjester,
det vere seg skotten, dansken eller portugiseren, gir ikke grunnlag
for at Ystmarks feilinformasjon skal framstå som sanning.