Leserbrev

Tilbake

EUs interesser i Arktis - sluttkommentar
av Tore Ruud, Harstad Nei til EU

Prosjektleder i NHO Troms, Andreas Holm Bakke, har hatt et tilsvar til mitt innlegg i Nordlys om EUs interesser i Arktis. Han påpeker det positive i samarbeid i Arktis og mener at jeg sprer ubegrunnet skepsis. Det er imidlertid forskjell på samarbeid mellom nabostater i Arktis og et samarbeid der stater uten territorier i Arktis deltar.

La det være helt klart: Jeg er ikke negativ til samarbeid. Mitt anliggende er selve grunnlaget for dette samarbeidet. Eksempelvis har Norge lang erfaring med samarbeid i Nordsjøen, men da under norsk forvaltning. Naboskap er alltid best når alle parter er enige om hvem som eier hva. Derfor er grenselinjer og klare ansvarsforhold viktig, slik også avtalen med Russland om delelinjen i Barentshavet og Polhavet viser.

Bakke sier at FNs havrettstraktat gir nødvendige avklaringer i nord. Slik situasjonen er i dag, har kyststatene i følge havretten en eksklusiv rett til myndighetsutøvelse og ressursutnytting på kontinentalsokkelen. Men denne type internasjonale avtaler er skjøre byggverk og kan forvitre om de utsettes for vedvarende press.

Jeg tar med et sitat fra vedtaket i EUs rådsmøte 8. desember 2009 som viser at EU ikke har gitt opp ønsket om en multilateral forvaltning i Arktis:

"Rådet anser at en EU-politikk for arktiske spørsmål bør være basert på ... forsterket multilateral styring gjennom styrking og konsekvent gjennomføring av relevante internasjonale, regionale og bilaterale avtaler, rammer og ordninger; FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) og andre relevante internasjonale instrumenter ..."

Uttrykket "forsterket multilateral styring" kan bare bety svekkelse av kyststatsrettighetene. Om dette ikke bekymrer NHO, bør det i hvert fall bekymre de mange av NHOs medlemsbedrifter som har tuftet sin eksistens på suveren norsk kyststatsforvaltning og nasjonal beslutningsrett over bruken av ressursene.

Fisk, olje og gass er ressurser som eies av det norske folk i fellesskap. Råderetten over disse ressursene skal vi ikke skusle bort verken ved EU-medlemskap eller ved multilateral styring.