Leserbrev

 

Tilbake


EU og medlemstaters råderett i kystnære farvatn.
Av Svein Johansen, Tennskjer

Representanter for ”Kysten inn i EU” har i massemedia hevdet at Norge som medlem av EU ville få råderett over fiskeressursene innafor 12-milsbeltet. Men det er her ikke snakk om råderett over ressursene, men om fiskeritekniske ordninger. Ordinger som er overgangsordninger, og er ment å opphøre pr. 1/1-2013. De reguleringer en medlemsstat iverksetter, skal dessuten være innafor rammene av EUs regelverk og skal ikke være diskriminerende overfor andre medlemsstaters fiskere. Dessuten, og det er det viktige, skal fiskebestandenes totalkvote (TAC), samt medlemsstatenes kvoteandeler, bestemmes av EU-Unionen.

(I den nye grunnloven står det klinkende klart at forvaltningen av de biologiske ressurser i EUs felles fiskehav hører inn under Unionens kompetanseområde – altså skal forvaltes av EU. Det norske fiskehav blir en del av EUs fiskehav ved norsk EU-medlemskap).

Dette illustreres ved at da Latvia forlangte reguleringsrett innafor sitt 12-milsbelte og i Rigabukta, blei kravet bestemt avvist av EU, som slo fast at også dette havet var en del av EUs felles fiskehav og dermed gjenstand for EU-regulering. Det samme skjedde da Sverige prøvde å totalfrede Østersjøtorsken i sine soner i Skagerak og Kattegat. Da fikk Sverige beskjed av Kommisjonen om å holde fingrene av fatet og ikke overprøve vedtak i Ministerrådet. Noen tekniske reguleringer vedrørende selve fisket, fikk Sverige dog lov til å iverksette. Likeledes ble ”Irskeboksen” med en del særretter for irske fiskere, vedtatt avviklet av Ministerrådet. Trolig vil ”Shetlandsboksen”, med særretter for shetlandske fiskere, lide samme skjebne, men det gjenstår å se.

I likhet med Ludvigsens strukturreformer og driftsordninger stiler EU mot et system med omsettelige kvoter. Et norsk EU-medlemskap vil – i henhold til fri flyt av kapital, også inn i fiskeflåten – bety at norske fiskefartøy og norske fiskekvoter kan kjøpes opp av EU-kapital. Allerede i løpet av våren vil fiskefartøyer fra EU-land få transitt-rett for fangsten gjennom Norge, som følge av norske myndigheters handtering av EØS-avtalen og forhandlingene rundt den.

I et system med fri flyt av EU-kapital inn i fiskeflåten, transittrett og omsettelige kvoter, vil prinsippet med ”relativ stabilitet” (= kvotestørrelse etter historiske andeler) få tilnærmet null praktisk betydning, selv om vi skulle beholde selve prinsippet. Men la oss nå ikke glemme at prinsippet med ”relativ stabilitet” er vedtatt som ei midlertidig ordning.