EU
og medlemstaters råderett i kystnære farvatn.
Av Svein Johansen, Tennskjer
Representanter for
”Kysten inn i EU” har i massemedia hevdet at Norge som medlem
av EU ville få råderett over fiskeressursene innafor 12-milsbeltet.
Men det er her ikke snakk om råderett over ressursene,
men om fiskeritekniske ordninger. Ordinger som er overgangsordninger,
og er ment å opphøre pr. 1/1-2013. De reguleringer en medlemsstat
iverksetter, skal dessuten være innafor rammene av EUs regelverk
og skal ikke være diskriminerende overfor andre medlemsstaters
fiskere. Dessuten, og det er det viktige, skal fiskebestandenes
totalkvote (TAC), samt medlemsstatenes kvoteandeler, bestemmes
av EU-Unionen.
(I den nye grunnloven
står det klinkende klart at forvaltningen av de biologiske ressurser
i EUs felles fiskehav hører inn under Unionens kompetanseområde
– altså skal forvaltes av EU. Det norske fiskehav blir en del
av EUs fiskehav ved norsk EU-medlemskap).
Dette illustreres
ved at da Latvia forlangte reguleringsrett innafor sitt 12-milsbelte
og i Rigabukta, blei kravet bestemt avvist av EU, som slo fast
at også dette havet var en del av EUs felles fiskehav og dermed
gjenstand for EU-regulering. Det samme skjedde da Sverige prøvde
å totalfrede Østersjøtorsken i sine soner i Skagerak og Kattegat.
Da fikk Sverige beskjed av Kommisjonen om å holde fingrene av
fatet og ikke overprøve vedtak i Ministerrådet. Noen tekniske
reguleringer vedrørende selve fisket, fikk Sverige dog lov til
å iverksette. Likeledes ble ”Irskeboksen” med en del særretter
for irske fiskere, vedtatt avviklet av Ministerrådet. Trolig
vil ”Shetlandsboksen”, med særretter for shetlandske fiskere,
lide samme skjebne, men det gjenstår å se.
I likhet med Ludvigsens
strukturreformer og driftsordninger stiler EU mot et system
med omsettelige kvoter. Et norsk EU-medlemskap vil – i henhold
til fri flyt av kapital, også inn i fiskeflåten – bety at norske
fiskefartøy og norske fiskekvoter kan kjøpes opp av EU-kapital.
Allerede i løpet av våren vil fiskefartøyer fra EU-land få transitt-rett
for fangsten gjennom Norge, som følge av norske myndigheters
handtering av EØS-avtalen og forhandlingene rundt den.
I et system med
fri flyt av EU-kapital inn i fiskeflåten, transittrett og omsettelige
kvoter, vil prinsippet med ”relativ stabilitet” (= kvotestørrelse
etter historiske andeler) få tilnærmet null praktisk betydning,
selv om vi skulle beholde selve prinsippet. Men la oss
nå ikke glemme at prinsippet med ”relativ stabilitet” er vedtatt
som ei midlertidig ordning.