Leserbrev

 

Tilbake


Harstad, 25. august 2005

EU - et solidaritetsprosjekt?
Av Tore Ruud, Harstad Nei til EU

Fra EU-tilhengerne er det blitt en vane å framstille EU som et alleuropeisk solidaritetsprosjekt etter at noen nye land i Sentral-Europa ble medlemmer. Og i media er det en tiltakende tendens til å bruke EU og Europa nærmest som synonyme begreper. Selv om EU nå består av 25 land, er Unionen langt fra alleuropeisk. Europarådet har til sammenligning 46 medlemsland, men selv her er et stort land som Hviterussland ikke med. Et annet perspektiv er at Russland alene er mer enn fire ganger så stort som det nåværende EU.

Etter å ha reist en god del i landene i Sentral- og Øst-Europa, er jeg blitt klar over at de virkelig fattige menneskene i vår verdensdel bor øst for EUs nye østgrense som nå går midt gjennom Europa. Det er bygd nye tollmurer og innført nye visumgrenser, og Unionen bruker mye penger på å styrke grensekontrollen. De store taperne er våre fattige europeiske søskenbarn som er så uheldige å bo øst for den nye muren i Europa. Er dette solidaritet?

I juni i år besøkte jeg Ungarn. Der snakket jeg med en bonde som drev et meget stort gårdsbruk. Han hadde ikke mye godt å si om EU-medlemskapet. Svineproduksjonen i Ungarn hadde gått tilbake fra 10 mill. til 4 mill. dyr, melkeproduksjonen var i bunnløs krise fordi markedet var oversvømt av ost fra Nederland og planteproduksjonen var rammet av manglende markedsmuligheter. Dette stemmer godt med hva Faludi Sándor, landbrukspolitisk talsmann for opposisjonsleder Viktor Orbán, sa til undertegnede for to år siden. Han viste til at Ungarn er et jordbruksland med 10 mill. innbyggere og kapasitet til å produsere mat til 30 mill. mennesker, mens man i forhandlingene med EU bare hadde oppnådd et produksjonsvolum tilsvarende behovet til 7 mill. mennesker. Er dette solidaritet?

Norge gir milliarder i utviklingshjelp til de nye EU-landene. Men dette er støtte til land som tross alt tilhører Europas middelklasse, mens den alvorlige fattigdommen finnes lengre øst. Og på andre kontinenter er sulten en brutal realitet. Virkelig solidaritet er derfor å se ut over EUs yttergrenser, og hjelpe mennesker i land som trenger vår solidaritet langt mer enn det EU gjør.