Leserbrev

 

Tilbake


Tromsø, 1. november 2003

EØS og den differensierte arbeidsgiveravgiften
Uttalelse fra årsmøtet i Troms Nei til EU 1. november 2003.

Fra nyttår forsvinner den differensierte arbeidsgiveravgiften med unntak for tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Framtredende EU-tilhengere blant politikerne står fram og beklager at dette skjer. Eksempelvis sa Jens Stoltenberg på siste landsstyremøte i Arbeiderpartiet: "EØS-avtalen har gitt større ulemper enn vi kunne forutse da den ble inngått. At vi må gi slipp på den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største angrepet på norsk distriktspolitikk noensinne." Når disse politikerne nå synes å mene at problemstillingen var ukjent ved inngåelsen av EØS-avtalen, må det i beste fall skyldes dårlig hukommelse.

Alt i januar 1992 påpekte Nei til EF at den differensierte arbeidsgiveravgiften var i strid med EFs regelverk og at den måtte avvikles dersom vi inngikk EØS-avtalen. Den gang forsikret regjeringen at så ikke var tilfelle. Siden har en rekke regjeringer av ulik politisk avskygning skjøvet problemet foran seg. I dag står vi i en situasjon der det sågar er uklart om vi får overgangsordninger, og regelverket for alternativ støtte kommer alt for sent.

Det ser ut som om mye av kompensasjonen vil komme innenfor EUs regelverk for bagatellmessig støtte. Dette fører til at større bedrifter ikke får kompensert kostnadsøkningen. Det er nettopp disse bedriftene som skulle være selve motoren i utviklingen av næringslivet i nord. En oppsplitting av bedrifter for å tilpasse seg regelverket, vil være ugunstig, ikke minst fordi EUs anbudsregler, som EØS-avtalen pålegger oss å følge, passer dårlig for småbedriftene.

EU arbeider nå med en ny regionalpolitikk. Regelverket skal være på plass fra 1. januar 2007. Et av alternativene er en såkalt horisontal støtte som innebærer at all distriktspolitikk i realiteten avvikles. De tiltakene som nå innføres for å bøte på de verste skadevirkningene av bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift, kan derfor bli erklært ulovlige om tre år. Det samme vil i så fall gjelde dagens virkemidler gjennom SND.

Vi ser nå at arbeidsledigheten øker. Mye skyldes nasjonale beslutninger, men stadig nye og dyre pålegg fra byråkratiet i Brüssel har bidratt til at bedrifter har nedbemannet eller bukket under. Økt arbeidsgiveravgift vil gjøre arbeidskraften dyrere og dermed føre til ytterligere oppsigelser. De bedriftene som får kompensasjon, vil prioritere annerledes når støtten er frikoblet fra bruk av arbeidskraft; og de som ikke får støtte tilsvarende det man har i dag, vil ha et akutt behov for kostnadskutt.

Fra Ja-siden blir det hevdet at det hadde vært så mye lettere å få gehør i Brüssel om Norge hadde vært EU-medlem. Dette ville ikke ha hjulpet all den stund den differensierte arbeidsgiveravgiften er i strid med "fri flyt" - selve grunntanken i Den europeiske union. Sverige som hadde en lignende ordning i Nord-Sverige, ble da også tvunget til å avvikle denne etter at landet sluttet seg til EU.

Et EU-medlemskap ville i tillegg ha påført oss en rekke andre ulemper: Vår nasjonale landbruks- og fiskeripolitikk ville opphørt, og EU ville overtatt råderetten over Norges 200 mils økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard, til sammen nesten 2 millioner km2 - et område fem ganger så stort som Norges landareal. Vi ville fått euro som valuta med kurs- og rentenivå tilpasset helt andre behov enn vår oljeøkonomi, med store styringsproblemer som følge. Forslaget til EU-grunnlov med mer makt til de store landene og mindre innflytelse for de små, gjør dette alternativet enda mindre attraktivt.

EØS-avtalen begynner nå å svi innenfor det private næringslivet. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er den første store saken i så måte, og flere står for tur. Næringslivstoppene har vært de fremste tilhengerne av denne avtalen. Den formen for voksenopplæring som vi nå utsettes for gjennom stadig nye pålegg fra ESA, kan forhåpentligvis føre til en bred forståelse for at det Norge trenger er en virkelig mellomstatlig avtale med EU, ikke dagens system hvor vi blir gjort til husmenn i eget land.