Tromsø,
1. november 2003
EØS
og den differensierte arbeidsgiveravgiften
Uttalelse
fra årsmøtet i Troms Nei til EU 1. november 2003.
Fra
nyttår forsvinner den differensierte arbeidsgiveravgiften med unntak
for tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Framtredende EU-tilhengere
blant politikerne står fram og beklager at dette skjer. Eksempelvis
sa Jens Stoltenberg på siste landsstyremøte i Arbeiderpartiet: "EØS-avtalen
har gitt større ulemper enn vi kunne forutse da den ble inngått.
At vi må gi slipp på den differensierte arbeidsgiveravgiften er
det største angrepet på norsk distriktspolitikk noensinne." Når
disse politikerne nå synes å mene at problemstillingen var ukjent
ved inngåelsen av EØS-avtalen, må det i beste fall skyldes dårlig
hukommelse.
Alt
i januar 1992 påpekte Nei til EF at den differensierte arbeidsgiveravgiften
var i strid med EFs regelverk og at den måtte avvikles dersom vi
inngikk EØS-avtalen. Den gang forsikret regjeringen at så ikke var
tilfelle. Siden har en rekke regjeringer av ulik politisk avskygning
skjøvet problemet foran seg. I dag står vi i en situasjon der det
sågar er uklart om vi får overgangsordninger, og regelverket for
alternativ støtte kommer alt for sent.
Det
ser ut som om mye av kompensasjonen vil komme innenfor EUs regelverk
for bagatellmessig støtte. Dette fører til at større bedrifter ikke
får kompensert kostnadsøkningen. Det er nettopp disse bedriftene
som skulle være selve motoren i utviklingen av næringslivet i nord.
En oppsplitting av bedrifter for å tilpasse seg regelverket, vil
være ugunstig, ikke minst fordi EUs anbudsregler, som EØS-avtalen
pålegger oss å følge, passer dårlig for småbedriftene.
EU
arbeider nå med en ny regionalpolitikk. Regelverket skal være på
plass fra 1. januar 2007. Et av alternativene er en såkalt horisontal
støtte som innebærer at all distriktspolitikk i realiteten avvikles.
De tiltakene som nå innføres for å bøte på de verste skadevirkningene
av bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift, kan derfor bli
erklært ulovlige om tre år. Det samme vil i så fall gjelde dagens
virkemidler gjennom SND.
Vi
ser nå at arbeidsledigheten øker. Mye skyldes nasjonale beslutninger,
men stadig nye og dyre pålegg fra byråkratiet i Brüssel har bidratt
til at bedrifter har nedbemannet eller bukket under. Økt arbeidsgiveravgift
vil gjøre arbeidskraften dyrere og dermed føre til ytterligere oppsigelser.
De bedriftene som får kompensasjon, vil prioritere annerledes når
støtten er frikoblet fra bruk av arbeidskraft; og de som ikke får
støtte tilsvarende det man har i dag, vil ha et akutt behov for
kostnadskutt.
Fra
Ja-siden blir det hevdet at det hadde vært så mye lettere å få gehør
i Brüssel om Norge hadde vært EU-medlem. Dette ville ikke ha hjulpet
all den stund den differensierte arbeidsgiveravgiften er i strid
med "fri flyt" - selve grunntanken i Den europeiske union. Sverige
som hadde en lignende ordning i Nord-Sverige, ble da også tvunget
til å avvikle denne etter at landet sluttet seg til EU.
Et
EU-medlemskap ville i tillegg ha påført oss en rekke andre ulemper:
Vår nasjonale landbruks- og fiskeripolitikk ville opphørt, og EU
ville overtatt råderetten over Norges 200 mils økonomiske sone,
fiskerisonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard,
til sammen nesten 2 millioner km2 - et område fem ganger så stort
som Norges landareal. Vi ville fått euro som valuta med kurs- og
rentenivå tilpasset helt andre behov enn vår oljeøkonomi, med store
styringsproblemer som følge. Forslaget til EU-grunnlov med mer makt
til de store landene og mindre innflytelse for de små, gjør dette
alternativet enda mindre attraktivt.
EØS-avtalen
begynner nå å svi innenfor det private næringslivet. Den differensierte
arbeidsgiveravgiften er den første store saken i så måte, og flere
står for tur. Næringslivstoppene har vært de fremste tilhengerne
av denne avtalen. Den formen for voksenopplæring som vi nå utsettes
for gjennom stadig nye pålegg fra ESA, kan forhåpentligvis føre
til en bred forståelse for at det Norge trenger er en virkelig mellomstatlig
avtale med EU, ikke dagens system hvor vi blir gjort til husmenn
i eget land.
|