Sørreisa,
27. mars 2012
Demokratiet i Noreg
- kvar tar det vegen?
Av Olav Flaate, Sørreisa Nei til EU
Livet
er så skjørt, så sårbart. Om ein lever sunt eller usunt, om ein
er ung eller gamal - brått kan det vera slutt. Slik er det berre.
Me lever her og no og gjer det beste ut av det livet me har fått,
for oss sjølve og for kvarandre.
Demokrati
- folkestyre- er noko anna, men det er og sårbart. Historia fortèl
om kongar og andre herskarar som har styrt eineveldig og utnytta
og utbytta folket til sitt eige beste. Dei måtte lide både psykisk,
fysisk og økonomisk.
I Noreg
hadde me eingong framsynte politikarar som såg sosialdemokrati og
velferd for folk flest som kjenneteikn på eit godt samfunn. Alle
skulle me "dela godene" og "alle skulle med", vera inkluderte.
Folket
var med. Dei brukte stemmeretten og politikarane lytta til folket
med det sunne og trauste bondevetet. Infrastruktur med skular, vegar,jarnvegar,
flyplassar, sjukehus osv. vart bygde, ikkje etter nytte/kostnad-prinsippet,
men fordi dei såg behovet.
Demokratiet
fungerte på eit vis då. Men ingen har nokon gong kunna kvila på
laurbæra, på suksess same kva det måtte væra. Demokratiet må ein
difor kjempe for og vinne kvar dag.
Det
kom eit gufs inn i det norske demokratiet, den norske samfunnsmodellen
då Noreg med Gro Harlem Brundtland som statsminister røysta ja til
EØS avtalen med EU. Allereie før avtalen var underteikna kunne ein
merka eit skifte av fokus frå folk til business.
Noreg
hadde på det tidspunktet allereie ein handelsavtale med EU, ein
avtale som fullt ut tok omsyn til norske interesser på ein god måte.
Difor var det uforståeleg at det skulle vera nødvendig å forhandle
om ein ny handelsavtale der me i tillegg skulle betale for å vera
med!
Gro
Harlem Brundtland ga bort mykje av norsk sjølvråderett ved å gå
inn for denne avtalen. Med EØS-avtalen måtte me akseptere fri flyt
av varer, tenester, kapital og arbeidskraft. Me måtte og innlemme
direktiv/lover frå EU i det norske lovverket. Mange av desse direktiva
grip dramatisk inn i den norske måten å organisere samfunnet på.
Det gjeld arbeidsliv, distriktsutvikling, kommunikasjonssystem,
velferdsutvikling og mattryggleik.
EØS-avtalen
har starta ein prosess med mindre og mindre politisk styring og
såleis mindre og mindre folkeleg/ demokratisk påverknad på samfunnsutviklinga.
Big
business og upersonlege marknadskrefter styrer no mykje av utviklinga
mot mest mogeleg profitt som målsetjing for samfunnsutviklinga.
I samsvar med dette vart difor statlege forvaltningsselskap slik
som televerket, jarnbanen, helseforetaka, Avinor etc. omorganiserte
til statlege aksjeselskap.
Tida
er no moden for å vurdere verknadene av denne businessifiseringa
av både nasjonale , regionale og lokale samfunnsoppgåver. Eitt
viktig steg i denne retninga skjedde femtande mars 2012. Den dagen
presenterte ei arbeidsgruppe utgreiinga "Alternativ til EØS". Denne
gruppa peikar på sju alternativ til EØS-avtalen, og dei er eit godt
grunnlag for å starte diskusjonen om kva slag handelsavtale med
EU Noreg og alle norske borgerar er best tente med.
Det
verkar difor rart at to profilerte politikarar, i det demokratiske
Noreg, som statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Jonas
Gahr Støre synest å villa stoppe denne debatten. Makt korrumperer
og gjer folk arrogante ikkje berre i utviklingsland, men og i Noreg.
Omsynet til NHO, til eigen politisk karriære kan lett gå føre det
å tene folket.
I to
folkerøystingar om norsk EU-medlemskap er det blitt Nei-fleirtal.
Både Støre og Stoltenberg må ha registrert ein veksande uvilje mot
EØS-avtalen. Dei må og ha erfart kva slag uheldige konsekvensar
mange EU-direktiv har hatt for distriktsutvikling, samfunnsliv og
arbeidsliv.
Landet
vårt treng ikkje fleire festtalar eller retoriske krumspring. Landet
vårt treng meir demokrati,meir openheit og fleire politikarar som
bryr seg om korleis folk skal ha det i dette landet. Det er viktigare
enn å vera med i eit system som er meir opptatt av konkurranse og
profittjag.
|