Leserbrev

Tilbake

Datalagringsdirektivet og alvorlig kriminalitet
Av Tore Ruud, Harstad

Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) går nå ut i media hvor hun hevder at Norge vil bli mer utsatt for terror hvis vi sier nei til datalagringsdirektivet. Det er i seg selv betenkelig at en leder for våre hemmelige tjenester ikke bare gir råd til myndighetene, men også aktivt tar del i en opphetet politisk debatt. Det kan også stilles store spørsmålstegn ved innholdet i påstandene.

Det er grunn til å anta at terrorister og kriminelle organisasjoner i god tid har tatt sine forholdsregler slik at deres aktivitet ikke fanges opp av tiltak iverksatt som en følge av Datalagringsdirektivet. Det er en kjent sak at miljøer den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA ønsker å kikke i kortene, har tatt i bruk så tung kryptering at selv verdens kraftigste superdatamaskiner ikke greier å forsere krypteringen. Det vil derfor være naivt å tro at ikke de som bedriver alvorlig kriminalitet også vil være i stand til å skjule sine elektroniske spor.

Hvis man googler frasen "Hide my IP", får man opp 4,7 millioner treff. Her kan man velge og vrake mellom gratis eller betalte løsninger for skjuling av IP-adresse. Dersom de som har kontakt med hverandre begge bruker slikt verktøy, der IP-adressen endres med sekunders mellomrom og hopper fra land til land, vil det være en vanskelig oppgave for en overvåker å holde oversikten selv i sanntid, og en umulig oppgave lang tid etterpå.

Datalagringsdirektivet omfatter ikke kommunikasjon der lagring av trafikkdata kompromitterer innholdet. Skype, MSN, Yahoo Messenger, Google Talk og andre lignende tjenester faller derfor utenfor direktivets rammer. Denne teknologien er i rivende utvikling, eksempelvis har Skype-telefonen vært på markedet en god stund nå.

Andre måter å unngå Datalagringsdirektivet på er å kommunisere via chat, nyhetsgrupper, fildelingsnettverk og andre nettfora. EU har tydeligvis sett denne svakheten, så man har startet et prosjekt kalt Indect med mål å overvåke også slike tjenester. Dette viser at Datalagringsdirektivet bare er første skritt på veien mot overvåkningssamfunnet.

Men for dem direktivet er ment å ramme, blir virkningen slik som beskrevet av Heinz Kiefer, sjef for den europeiske politiorganisasjonen EuroCOP: "Resultatet blir at store anstrengelser gjøres med knapt større virkning på kriminelle og terrorister enn litt irritasjon."