Tromsø,
15. januar 2007
Behandlinga av
EUs tjenestedirektiv
- udemokratisk av regjeringa!
Av Eli Berg, leder i Troms
Nei til EU
Det er udemokratisk når næringsminister
Dag Terje Andersen ikke legger opp til en grundig behandling av
det omstridte tjenestedirektivet. I Soria Moria -erklæringa fra
de tre regjeringspartiene står det at ”Regjeringen vil arbeide for
at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial
dumping”. Det står også at den vil vurdere å bruke reservasjonsretten
i EØS hvis særlig viktige norske interesser trues.
Det tjenestedirektivet som i november
2006 ble vedtatt av EU- parlamentet, utfordrer regjeringas egen
målsetting på så mange områder, at det ikke finnes gode grunner
til at regjeringa ikke skulle foreta ei grundig og brei konsekvensutredning.
Likevel har næringsminister Andersen
sendt direktivet på høring med en 8 ukers frist. Høringsbrevet ble
til og med sendt ut dagen før juleferien 22. desember, en tilsnikelse
som betyr at fristen blir enda knappere. Dette er stikk i strid
med både Senterpartiets og SVs landstyrevedtak om at det må foretas
ei grundig konsekvensutredning. Også LO avventa med å gi si innstilling
til direktivet i påvente av ei slik utredning. Det er både uklokt
og udemokratisk av regjeringa og legge opp til hastebehandling av
denne saka.
Truer arbeidsrettigheter
Tjenestedirektivet truer elementære rettigheter i arbeidslivet.
Tjenestedirektivet begrenser de nasjonale kontrollmulighetene og
gjør viktige tiltak mot sosial dumping ulovlig. Det gjelder for
eksempel krav om ID-kort på anlegg, innsyn og autorisasjon, samt
norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbud. Fordi det opprinnelige
forslaget til tjenestedirektiv var for kontroversielt, ble det utarbeida
et kompromiss som ble vedtatt i november 2006. Dette er uklart på
flere områder.
Disse uklarhetene vil det bli opp
til EF-domstolen å avgjøre. Domstolen er satt til å overvåke at
EUs egne målsettinger om størst mulig økonomisk konkurranse og fri
flyt følges, og det er overveiende sannsynlig at domstolen vil tolke
regelverket i ytterst liberal retning. I tillegg vet vi at EU har
tradisjon for å innføre kontroversiell politikk skrittvis, ved å
innføre mindre sektordirektiv på områder en tidligere ikke har klart
å bli enige om.
Så også med tjenestedirektivet. Helsesektoren
ble tatt ut av det opprinnelige forslaget etter massive protester
og gjorde kompromisset spiselig for EU-parlamentets flertall. Mange
ting tyder nå likevel på at helse og offentlig sektor blir neste
skanse for et EU, som ønsker seg størst mulig fri flyt av tjenester,
dvs. arbeidsfolk. Det foreligger allerede forslag til en helsestrategi.
Krever grundig utredning
Den storstilte arbeidsvandringen i Europa må underlegges solidariske
bestemmelser som sikrer alle rettferdige lønns- og arbeidsvilkår.
Tjenestedirektivet går i motsatt retning og vil særlig gjøre østeuropeiske
arbeidsvandrere sin livssituasjon enda vanskeligere. I tillegg vil
arbeidslivet i de rike europeiske landene, som Norge, bli stadig
hardere. Direktivet og fri flyt-politikken bidrar også til at de
fattige delene av Europa tappes for kvalifisert arbeidskraft.
Fylkesstyret i Troms Nei til EU krever
at regjeringa tar til fornuft og setter i gang ei grundig konsekvensutredning
av tjenestedirektivets virkninger og at den følges opp med en brei
høringsrunde. Det er udemokratisk at ei så viktig sak for folk i
Norge, ikke får ei skikkelig offentlig behandling.
|