Leserbrev

Tilbake

Behandlinga av EUs tjenestedirektiv
- udemokratisk av regjeringa!
Av Eli Berg, leder i Troms Nei til EU

Det er udemokratisk når næringsminister Dag Terje Andersen ikke legger opp til en grundig behandling av det omstridte tjenestedirektivet. I Soria Moria -erklæringa fra de tre regjeringspartiene står det at ”Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping”. Det står også at den vil vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS hvis særlig viktige norske interesser trues.

Det tjenestedirektivet som i november 2006 ble vedtatt av EU- parlamentet, utfordrer regjeringas egen målsetting på så mange områder, at det ikke finnes gode grunner til at regjeringa ikke skulle foreta ei grundig og brei konsekvensutredning.

Likevel har næringsminister Andersen sendt direktivet på høring med en 8 ukers frist. Høringsbrevet ble til og med sendt ut dagen før juleferien 22. desember, en tilsnikelse som betyr at fristen blir enda knappere. Dette er stikk i strid med både Senterpartiets og SVs landstyrevedtak om at det må foretas ei grundig konsekvensutredning. Også LO avventa med å gi si innstilling til direktivet i påvente av ei slik utredning. Det er både uklokt og udemokratisk av regjeringa og legge opp til hastebehandling av denne saka.

Truer arbeidsrettigheter
Tjenestedirektivet truer elementære rettigheter i arbeidslivet. Tjenestedirektivet begrenser de nasjonale kontrollmulighetene og gjør viktige tiltak mot sosial dumping ulovlig. Det gjelder for eksempel krav om ID-kort på anlegg, innsyn og autorisasjon, samt norske lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anbud. Fordi det opprinnelige forslaget til tjenestedirektiv var for kontroversielt, ble det utarbeida et kompromiss som ble vedtatt i november 2006. Dette er uklart på flere områder.

Disse uklarhetene vil det bli opp til EF-domstolen å avgjøre. Domstolen er satt til å overvåke at EUs egne målsettinger om størst mulig økonomisk konkurranse og fri flyt følges, og det er overveiende sannsynlig at domstolen vil tolke regelverket i ytterst liberal retning. I tillegg vet vi at EU har tradisjon for å innføre kontroversiell politikk skrittvis, ved å innføre mindre sektordirektiv på områder en tidligere ikke har klart å bli enige om.

Så også med tjenestedirektivet. Helsesektoren ble tatt ut av det opprinnelige forslaget etter massive protester og gjorde kompromisset spiselig for EU-parlamentets flertall. Mange ting tyder nå likevel på at helse og offentlig sektor blir neste skanse for et EU, som ønsker seg størst mulig fri flyt av tjenester, dvs. arbeidsfolk. Det foreligger allerede forslag til en helsestrategi.

Krever grundig utredning
Den storstilte arbeidsvandringen i Europa må underlegges solidariske bestemmelser som sikrer alle rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Tjenestedirektivet går i motsatt retning og vil særlig gjøre østeuropeiske arbeidsvandrere sin livssituasjon enda vanskeligere. I tillegg vil arbeidslivet i de rike europeiske landene, som Norge, bli stadig hardere. Direktivet og fri flyt-politikken bidrar også til at de fattige delene av Europa tappes for kvalifisert arbeidskraft.

Fylkesstyret i Troms Nei til EU krever at regjeringa tar til fornuft og setter i gang ei grundig konsekvensutredning av tjenestedirektivets virkninger og at den følges opp med en brei høringsrunde. Det er udemokratisk at ei så viktig sak for folk i Norge, ikke får ei skikkelig offentlig behandling.