| Arkiv 2009 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
2009-12-31 Kilde: icenews.is Icesave oversendes Islands president for endelig godkjennesle Den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson har til hensikt å ta seg tid til en grundig gjennomgang av detaljene i Icesave-loven, som parlamentet godkjente i går. Grimsson sa at det ikke er godt å si hvor lang tid det vil ta før han bestemmer seg. Han uttaler at han vil ha møte med sentrale aktører i nær framtid, inkludert medlemmer av InDefence-gruppen som har satt opp en underskriftskampanje på nettet der presidenten blir bedt om å nedlegge veto mot loven, og sende den til en nasjonal folkeavstemning. 46000 personer har undertegnet så langt. Bare én islandsk president har noensinne lagt ned veto mot en lov, noe som taler for at Icesave-loven blir godkjent. Imidlertid vil begjæringen ha en sterk innflytelse på presidentens beslutning og Ólafur Ragnar Grímsson er den samme presidenten som gjorde seg bemerket ved å bruke vetoretten en gang tidligere. Meningsmålinger tyder på at loven ville bli avvist ved en folkeavstemning. 2009-12-30 Kilde: icenews.is Det islandske Alltinget sa ja til Icesave 33 parlamentarikere stemte ja til Icesave-loven, 30 stente nei. Stemmegivningen varte over tre timer og ble til tider intens og personlig. Det er nå opp til den islandske presidenten å signere vedtakene, og dermed gjøre dem til lov. Presidenten Olafur Rangar Grimsson er under press fra over 35.000 islandske velgere som har undertegnet et opprop som ber han om ikke å undertegne den kontroversielle loven. Etter at resultatet ble klart, sa finansminister og leder av Venstre-Grønne Steingrímur J. Sigfússon at historiens dom vil bli at beslutningen var den rette. 2009-12-30 Kilde: icenews.is Spetakkel i Alltinget grunnet hemmeligholdte Icesave-dokumenter Det er oppstyr i det islandske parlamentet under den tredje og siste Icesave-debatten. Alltingets budsjettkomite har i siste minutt mottatt kommunikasjon fra det britiske advokatfirmaet Mishcon de Reya som indikerer at de er i besittelse av viktige dokumenter som Alltinget bør være kjent med før den endelige beslutningen i Icesave-saken. Sigmundur David Gunnlaugsson, leder i Framskrittspartiet, sier at brevet fra advokatkontoret kom fram til utenriksminister Ossur Skarphedinsson i en presentasjon av en rapport som Mishcon de Reya laget i vår. Det synes imidlertid som om visse opplysninger er blitt fjernet fra presentasjonen av Svavar Gestsson, leder for den islandske forhandlingskomiteen, som ikke ønsket at disse opplysningene skulle følge med i pakken til utenriksministeren. Informasjonen som angivelig er tilbakeholdt, er Mischon de Reyas evaluering av rettsaken mot det britiske Kredittilsynet som kan styrke posisjonen til Island i forhandlinger om Icesave-spørsmålet. Utenriksminister Ossur Skarphedinsson sa det var uheldig at denne informasjonen har blitt presentert så sent under behandlingen av saken, og at det er forståelig at opposisjonspolitikerne trenger tid til å vurdere den. Ossur sa han ikke hadde sett denne informasjonen før, men at han nå hadde kikket gjennom den, både brevet fra Mishcon de Reya og annen informasjon som ifølge Mischon de Reyja burde vært forelagt Ossur i London 31. mars. 2009-12-29 Kilde: Iceland Review Island: Nedbetaling av lån krever 40 prosent av statens inntekter Den islandske staten må bruke omtrent 40 prosent av sine inntekter på nedbetaling av lån i henhold til det islandske finansdepartementets budsjettplan. Utenlandslån kombinert med nedbetaling av innenlandsk gjeld vil veie tungt i statens utgifter i kommende år. I 2011 vil nedbetaling av gjeld beløpe seg til 60 prosent av statens inntekter. Jón Danielsson, dosent i finansspørsmål ved London School of Economics hevder at gjelden til den islandske staten er en av de høyeste i verden. "Jeg vil hevde at dette, slik det er presentert, er nær eller over kapasitetsgrensen. Regjeringen må kutte mye mer i statsbudsjettet dersom de skal klare dette. Økt skatt er ikke nok til å løse problemet fordi høye skatter ikke får folk til å arbeide mer. Det finnes nok av eksempler som beviser det", sier Danielsson. Han hevder at regjeringen har mislyktes i å lage et skikkelig budsjett. Utgiftene er som i 2007 da det var gode tider, mens inntektene er som etter det økonomiske sammenbruddet i 2008. "Staten synes ikke å forstå alvoret i situasjonen og har ikke prioritert utgiftene godt nok", sier Danielsson. "Statsgjelden er den høyeste i verden på samme tid som økonomien er i krise. Regjeringen har ikke gjort det klart for nasjonen hvor mye vi må kutte tjenestetilbudet de neste fem årene. Jo før den begynner å kutte ned statsbudsjettet, jo bedre", sier han. "Når man ser hvor langt Island er fra kriteriene i EU for utenlandsgjeld, er det svært usannsynlig at vi vil få euro i nær framtid. EU vil se på gjeldssituasjonen for den islandske staten som svært alvorlig i forhandlingene som starter snart", sier Danielsson. 2009-12-28 Kilde: icenews.is Tredje og siste Icesave-debatt er startet I dag begynte tredje og siste runde av Icesave-debatten i det islandske Alltinget, men det er ennå ikke klart når en endelig avstemning vil finne sted, da det fortsatt er mange parlamentsmedlemmer på talerlisten. Alle parter er enige om at å akseptere et kollektivt islandsk ansvar for Icesave-tapene i Storbritannia og Nederland vil bli svært kostbart, men koalisjons-regjeringen mener fortsatt at dette er det beste alternativet. Kostnadene til Island vil trolig være EUR 75 millioner i 2016 og øker hvert år før en topp på 404 millioner euro i 2021. 2009-12-28 Kilde: Iceland Review Tung gjeldsbyrde for Island i 2011 2011 vil bli et svært vanskelig år for den islandske statskassen ifølge tall rapportert fra sentralbanken til Alltingets handelskomité like før jul. Det året må staten betale 1467 millioner euro, som blir ekstremt vanskelig sammenlignet med andre år som også blir vanskelige. Statistikken viser at i henhold til planen vil alle utenlandske lån være tilbakebetalt i 2021, og at ingen nye lån blir tatt opp i denne perioden. På spørsmål om denne planen er realistisk, sa finansminister Steingrímur J. Sigfússon: "Det er fullt realistisk dersom ting går bra. Men dette vil selvsagt avhenge av hvordan vi klarer oss og hvordan verdensøkonomien i det hele tatt utvikler seg." 2009-12-23 Kilde: ABC Nyheter Norge bruker 122 mill. på å bli overvåket og overstyrt Norge vil i 2010 punge ut 122,3 millioner kroner til drift av ESA og EFTA-domstolen, som overvåker og bedømmer om Norge følger EUs lovverk. EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen ber i skriv til Utenriksdepartementet om innbetaling av Norges bidrag til drift av disse to organene, som har til oppgave å påse at Norge overholder sine forpliktelser i EØS-avtalen. ESA anslår sitt årsbudsjett for 2010 til 104,8 millioner kroner. Norges andel er 89 prosent, det vil si 93,3 millioner kroner. Resten av beløpet blir fordelt på de to andre EFTA-landene som er med i EØS, Island og Liechtenstein. Det øverste organet i EØS-avtalen, EFTA-domstolen, skal bruke 32,7 millioner kroner, hvorav Norge skal betale 29 millioner. EFTA-domstolen skal påse at Norge, Island, Liechtenstein og ESA følger EUs lover og regler på alle områder. Denne vesle domstolen som er lagt til Luxembourg, er ikke overarbeidet. Den produserte fem dommer i løpet av 2009. Til gjengjeld er den mektig: EFTA-domstolen kan overkjøre stortingsvedtak dersom den finner at de bryter med EU-lovene. Domstolen har grepet avgjørende inn i viktige samfunnsområder som offentlig eierskap av Norges evigvarende vannkraftressurser. ESA er blitt stadig mer kjent i norsk offentlighet for sin aktivitet. Fra Brussel skal de overvåke at Norge følger EUs regler om de fire friheter (fri flyt av kapital, arbeidskraft, tjenester og varer). ESA passer på alt fra forbud mot samordning av salget av norsk gass, til alkoholprodusenters rett til å annonsere og at fotballklubber ikke må få ulovlig statsstøtte i form av gratis tomt til fotballarenaer. 2009-12-23 Kilde: ABC Nyheter Alltinget vedtar omstridt Icesave-avtale Omsider vil det islandske Alltinget i romjula vedta en gjeldsavtale med Nederland og Storbritannia, som det islandske folk protesterer mot. Vedtaket kan bli stoppet av en folkeavstemning. Etter måneders dragkamper i Alltinget vil den omstridte Icesave-avtalen som forgjelder den islandske staten, etter alt å dømme bli vedtatt i romjula. Da kommer regjeringens lovforslag om statens økonomiske ansvar overfor britiske og nederlandske kunder av den konkursrammede Icesave-nettbanken, opp for tredje og siste gangs behandling. Regjeringspartiene, Sosialdemokratene og De venstregrønne, går inn for avtalen. Opposisjonen, med unntak av en avhopper fra borgerbevegelsen, sier plent nei. Men også to av De venstregrønnes alltingsrepresentanter har holdt fast på sin motstand og stemte imot ved annen gangs behandling: Lilja Mósesdóttir og Ögmundur Jónasson. Sistnevnte var helseminister, men trakk seg fra regjeringen i protest mot aksepten av Icesave. Men over 34.000 islendinger har skrevet under på et opprop om at president Ólafur Ragnar Grímsson skal nedlegge veto mot vedtaket og skrive ut folkeavstemning i saka. Det er det anledning til etter grunnloven. At 34.000 av et samlet innbyggertall på 304.000 krever det, tilsvarer 510.000 underskrifter i Norge. 2009-12-22 Kilde: Bistandsaktuelt Fiskepirater robber Afrikas fattige fiskere Europeiske trålere rensker den afrikanske kysten for havets goder. Ingen andre steder i verden er det så mange fiskeflåter, og så lite kontroll. Lokalbefolkningen sitter igjen som taperne. Afrika har verdens svakeste forvaltning av fiskeressurser, og fiskerne kan boltre seg fritt, noe de ikke nøler med å gjøre. Resultatet er at Afrika sør for Sahara taper over én milliard amerikanske dollar i året på det illegale fisket.Vi mangler kapasitet til å kontrollere eller beskytte egne farvann, sier president Ernest Bai Koroma i Sierra Leone. Det opprører meg at andre fiskerinasjoner kommer inn i våre områder for å fiske. Fisken blir pakket om og solgt til europeiske konsumenter. Dette koster oss i overkant av 30 millioner dollar i året i tapte eksportinntekter. Det hindrer utvikling i Sierra Leone, sier presidenten i det lutfattige landet som prøver å komme seg på bena etter år med borgerkrig. Professor Bjørn Hersoug ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø har jobbet med fiskerispørsmål i en rekke utviklingsland de siste 20 årene. Han peker på Spania som transittland nummer én for ulovlig fisk fra Afrika. Fra Gran Canaria går fisken videre til Europa. Opprinnelseslandet har ingen mulighet til å føre noen som helst nasjonal kontroll over hvor mye fisk som tas, sier professoren ved fiskerihøgskolen. Et av forslagene for å få bukt med det illegale fisket, er at flagglandene skal føre sterkere kontroll med sine båter. EU har et betydelig ansvar når de ser gjennom fingrene i dette spørsmålet. Det kan virke som de store fiskerilandene i unionen ønsker at kontrollen skal være dårligst mulig. Hvis spanske myndigheter hadde villet, hadde det vært mulig å gjøre noe med det illegale fisket, mener Hersoug. 2009-12-19 Kilde: icenews.is Flertallet av islendingene vil avvise Icesave-avtalen Et stort flertall av den islandske befolkningen vil at Alltinget skal avvise ansvaret for Icesave i Nederland og Storbritannia, ifølge en nettbasert, men ikke-bindende folkeavstemning. Rundt 7500 personer deltok i den sikre elektroniske avstemningen bestilt av nyhetsnettstedet Eyjan. For å delta i folkeavstemningen, måtte de stemmeberettigede ha en tilgangskode sendt til nettbanken, noe som betyr at ingen kunne stemme flere ganger. 69 prosent av velgerne sa at Alltinget bør avvise Icesave-regningen og ikke tvinge Island til å ta ansvar for gjelden til et privat selskap, 29 prosent sa at parlamentet bør godkjenne avtalen, mens 1,6 prosent sa at de ikke har noen klar mening. 2009-12-18 Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet Norge og EU enige om ny fiskeriprotokoll for tollfri import av sjømat til EU Norge og EU-kommisjonen har kommet til enighet om videreføring av de tollfrie kvotene framforhandlet ved EU-utvidelsen i 2004 og 2007. Det åpnes også for en økning av den tollfrie kvoten for fryste pillede reker og en ny tollfri kvote for bearbeidede sildeprodukter. Jeg er fornøyd med at vi har fått en bedre løsning for handelsbetingelsene for norsk fisk i forhandlingene med EU om markedsadgang. Resultatet vil bidra til økte eksportmuligheter, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. I tilknytning til forhandlingene om nye norske EØS-finansieringsbidrag, har Norge og EU forhandlet om en revisjon av fiskeriprotokollene fra EU-utvidelsene i 2004 og 2007. Enigheten med Europakommisjonen innebærer at en rekke tollfrie kvoter videreføres i nye fem år (2009-2014). Det gjelder blant annet kvoter på fryst, rund sild, fryste sildefileter/sildelapper, fryst makrell og fryste pillede reker. I tillegg er det enighet om at den tollfrie kvoten på fryste pillede reker skal økes med 2 500 tonn, noe som gir en norsk totalkvote på 12 500 tonn. EU skal også åpne en ny tollfri kvote for bearbeidede sildeprodukter på 3 000 tonn. Gitt tilstrekkelig utnyttelse vil kvoten bli økt til 6000 tonn i løpet av en treårsperiode. Total vil norske eksportører da ha tilgjengelig en kvote på 9000 tonn. Vi hadde som målsetting å få videreført fiskeriprotokollene fra 2004 og 2007, samt en ytterligere bedring av markedsadgangen for fisk. Det har vi oppnådd. Økningen i de tollfrie kvotene for fryste pillede reker og bearbeidede sildeprodukter har vært en hovedprioritet. Vi har hatt en nær dialog med næringen i prosessen og resultatet er en viktig forbedring av handelsbetingelsene for norsk sjømat, sier Lisbeth Berg-Hansen På grunn av omfattende godkjenningsprosedyrer i EU regner vi med at den løsningen vi nå har blitt enige om ikke vil tre i kraft før sommeren 2010. 2009-12-18 Kilde: NRK Norges EØS-bidrag øker til 15 milliarder kroner Norges betaling for EØS-avtalen øker med 22 prosent. Den årlige betalingen tilsvarer rundt 3 milliarder kroner, eller 15 milliarder for hele perioden etter dagens kurs. Norge er den klart største bidragsyteren til ordningen og står for så godt som hele den samlede summen. Pengene går til prosjekter for sosial og økonomisk utjevning i de minst bemidlede EU-landene, men også miljøprosjekter. EU-kommisjonen foreslo opprinnelig en omlag tre ganger så høy økning. Norge gjorde seg ferdig med sin del av forhandlingene allerede i sommer, men intern strid i EU om fordelingen av pengene gjorde at undertegningen lot vente på seg. Den forrige avtalen løp ut allerede 1. mai, og den nye femårsperioden gjelder derfor fra 1. mai 2009 til 31. april 2014. Som i den forrige avtalen består det samlede bidraget av to ordninger, en for alle tre EØS-landene og en for Norge spesielt. I den særnorske ordningen har Norge fått gjennomslag for å øremerke 160 millioner euro til satsing på prosjekter for karbonfangst og -lagring i de østeuropeiske landene. Enigheten om en avtale omhandler også enkelte fiskeriavtaler mellom Norge, Island og EU. 2009-12-16 Kilde: Framtid i Nord EU-enighet om reduserte fiskekvoter EUs landsbruks- og fiskeriministre ble tirsdag enige om å redusere de fleste av fangstkvotene for fisket i Nordsjøen og Nordatlanteren i 2010. Avtalen som ministrene kom fram til, er midlertidig inntil det også er oppnådd en kvoteavtale med Norge. Forhandlingene med Norge brøt sammen i forrige uke på grunn av uenighet om hvor mye makrell som kan tas i norske farvann. Ministrene ble enige om å redusere kvotene for viktige fiskeslag som hyse, sjøtunge og torsk med mellom 20 og 25 prosent, men øke kvoten for kolmule med 15 prosent. De innførte også en delvis opphevelse av forbudet mot ansjosfiske i Biscayabukta siden de siste tellingene viser et oppsving i bestanden. Forhandlingene er vanskelige fordi fiskerne ønsker størst mulige kvoter, mens forskere maner til forsiktighet fordi bestandene må beskyttes mot overfiske. 2009-12-15 Kilde: islandsk.no De nordiske lånene og Icesave Det islandske finanssystemet kollapset i oktober 2008. Alle de store bankene på Island gikk konkurs i løpet av seks måneder. I dag er Island inne i IMFs økonomiske program, totalt avhengig av lånekapital fra vennligsinnede land. Likevel ser mange på Island på IMF som en fiende, en inntrenger som prøver å tvinge Island og befolkningen inn i en økonomi som de ikke vil ha. Den store saken i politikken på Island de siste månedene har vært Icesave-saken. Den handler om følgende: Den islandske banken Landsbankinn etablerte sparekontorer i Storbritannia i 2007 og i Nederland i 2008 og kalte sparesystemet for Icesave. Icesave tilbød høyere rente enn andre og mange så at dette var en god anledning til å øke sparepengene. I løpet av kort tid fikk Icesave rundt 400 tusen kunder. I oktober 2008 gikk Landsbankinn konkurs, og Icesave med den. Alle de 400 tusen kundene risikerte å miste sine sparepenger. Det islandske bankgarantifondet var ubetydelig og dekket bare en brøkdel av garantikravene. Islandske myndigheter erklærte at alle kunder av islandske banker skulle få dekket sine garantibeløp. I følge EUs direktiv om bankvisksomhet, som også gjelder for EØS, er garantibeløpet på ca 20 tusen euro. Myndigheter i Storbritannia og Nederland erklærte at bankkundene ikke skulle miste noe som helst og garanterte at alle fikk sine penger. Island hadde ikke mulighet til å betale ut garantien til de britiske og nederlandske kundene i Icesave og innledet forhandlinger med Storbritannia og Nederland om en betalingsplan. Avtalen ble klar våren 2009 og forelagt Alltinget som skulle gi statsgaranti for et beløp som skulle dekke garantien. Avtalen ble diskutert i det uendelige i Alltinget og til slutt godkjent med flere tilføyelser eller vilkår. Disse ble ikke akseptert av motpartene og derfor måtte statsgarantien forhandles i Alltinget igjen. Disse forhandlingene er ikke over og statsgaranti for Icesave-avtalen er derfor ikke på plass. Mens de islandske politikerne har forhandlet i Alltinget uten resultat har IMF ventet med å revidere den økonomiske planen og dermed har ikke de nødvendige lånene kommet til Island. Pengene fra de nordiske landene er heller ikke tilgjengelige før Icesave er endelig avklart. Mange på Island syns de nordiske landene burde åpne for de vedtatte lånelinjene slik at Island fikk nødvendig kapital til gjenreisning av både banksystemet og arbeidslivet. Det viser seg nemlig at det ikke er IMF som stenger av lånelinjene, men at de nordiske landene ikke vil gi islendingene tilgang til penger før de har løst konflikten med Storbritannia og Nederland. 2009-12-15 Kilde: Fréttablaðið Arbeidsledigheten på Island under gjennomsnittet Gjennomsnittlig ledighet på Island var i tredje kvartal 7,1 prosent, 1,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for OECD-landene, som var 8,6 prosent. Dette viser nye tall fra OECD. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten er høyere i EU-landene. Gjennomsnittlig ledighet for alle EU-landene er på 9,1 prosent, og for eurolandene 9,6 prosent. I USA var arbeidsledigheten 10,0 prosent i november, 0,2 prosentpoeng lavere enn i forrige måned og 3,2 prosentpoeng høyere enn året før. 2009-12-14 Kilde: fiskebat.no Fiske i Færøysonen uten avtale De planlagte forhandlingene mellom Norge og Færøyene sist uke ble utsatt på grunn av kollisjon med ekstrarunden med forhandlinger med EU. Det blir ikke forhandlinger med Færøyene før nyttår, men partene har avtalt at det blir anlednig til å starte fisket i hverandre sine soner over nyttår, uten en avtale. 2009-12-08 Kilde: regjeringen.no Brudd i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU Jeg er dypt skuffet over EUs manglende vilje til å komme fram til en gjensidig tilfredsstilende avtale for 2010 sier, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Norge og EU har forhandlet i mange runder i løpet av denne høsten om en bilateral fiskeriavtale for 2010 uten resultat. Siden EU valgte å bryte den bilaterale avtalen ved å stoppe det norske makrellfisket i EU-sonen, har EU lagt seg på en konfliktfylt linje. Vi har vært konstruktive og strukket oss svært langt for å oppnå en avtale. Mine forhandlere har sittet i Bergen på overtid men det endte dessverre med brudd, sier Berg-Hansen. Norge har vært opptatt av stabilitet og forutsigbarhet for makrellfisket. Norge ønsker derfor en langsiktig avtale med fast fordeling og gjensidig soneadgang. Dette er ikke bare viktig for norsk næring, men også for hensynet til en bærekraftig forvaltning. Partene har ikke lykkes i å komme til enighet på noen av de sentrale spørsmålene. Bytte av fiskekvoter er en utfordring fordi EU har problemer med å betale for torsken i Barentshavet med kvoter i egne farvann som er av interesse for Norge. Norge var likevel konstruktive for å finne løsninger på denne og andre saker, men EU kunne ikke komme oss i møte. 2009-12-08 Kilde: Framtid i Nord EU-beslutning om Island utsatt til mars EUs beslutning om medlemskapsforhandlinger for Island er utsatt til mars fordi anbefalingene om søknaden ennå ikke er ferdige. Island hadde håpet at EU ville anbefale å starte formelle forhandlinger på et toppmøte torsdag. Men prosessen er blitt forsinket fordi det har tatt sin tid å utnevne en ny EU-kommisjon. Kommisjonen skulle vært innsatt 1. november, men innsettelsen ble utsatt til EU-ledelsen hadde valgt ny president som ledd i Lisboa-traktaten. Den ble iverksatt 1. desember, og den nye kommisjonen innsettes ikke før 1. februar. 2009-12-07 Kilde: islandsk.no Island: Nasjonalproduktet stuper Hagstofan – statistisk sentralbyrå på Island – har publisert opplysninger om den islandske økonomien i tredje kvartal 2009. De viser at nasjonalproduktet skrumper sammen med 5,7 % i fra andre kvartal og med 7,2 % sammenlignet med tredje kvartal i 2008. Bruttonasjonalproduktet går tilbake med 6 % i de første 9 månedene i 2009 sammenlignet med 2008. Det er stor stagnasjon i investeringer, 7,3 % mindre i tredje kvartal enn i andre kvartal. Importen stuper. Sammenlignet med samme kvartal i 2008 er reduksjonen på 24,8 % i importen, mens eksporten har 8,2 % økning. 2009-12-05 Kilde: Viðskiptablaðið EU: Milliardtilskudd til overfiske av tunfisk Det har lenge vært klart at stammen av blåfinnetunfisk i Middelhavet og Nord-Atlanteren er omtrent nedfisket og at det er et umiddelbart behov for å redusere beskatningen. Likevel ga EU i perioden 2000-2008 landene i unionenen en støtte som tilsvarer 6,3 milliarder islandske kroner for å styrke fisket etter tunfisk. I tillegg til disse bevilgningene kommer det støtte fra regjeringen i hvert enkelt land, som ofte er like høy som EU-støtten. Hoveddelen av tilskuddene gikk til å bygge om og fornye tunfiskfartøyene. Spania fikk to tredeler av tilskuddet fra EU, etterfulgt av Frankrike, Italia, Kypros, Malta og Hellas. Dette framgår av et svar fra tidligere fiskerikomissær Joe Borg til Raul Roma, medlem av EU-parlamentet. Spørsmålsstilleren sa det var hyklerisk når EU på den ene siden forteller om beskyttelse av blåfinnetunfiskststammen og på den andre siden gir økonomisk støtte til å forenkle utryddingen av den samme fiskestammen. 2009-12-04 Kilde: seafood.no Sjømateksporten har passert 40 milliarder kroner Novembertallene fra Eksportutvalget for fisk viser at eksportrekorden fra 2008 allerede er slått med over en milliard kroner. Hittil i år er det eksportert sjømat for 40,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 5,4 milliarder kroner eller 15 % sammenlignet med samme periode i fjor. Det er gledelig å kunne notere ny årsrekord for sjømateksporten allerede i november og i god tid før det tradisjonelt sterke julesalget er avsluttet. Dette viser at etterspørselen etter norske sjømatprodukter er svært god i et internasjonalt marked fremdeles preget av økonomisk uro og hvor mange andre eksportnæringer sliter, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon i Eksportutvalget for fisk. I november ble det eksportert sjømat for 4,8 milliarder kroner, noe som er en økning på 500 millioner kroner sammenlignet med november i fjor. Målt i verdi ble det satt rekord for eksporten av laks i løpet av en måned. I november ble det eksportert laks for 2,2 milliarder kroner som er en økning på 500 millioner kroner målt mot november i fjor. Store volum og fortsatt gode priser er årsaken til rekordeksporten. Eksporten til USA vokser mest i november, mens Frankriker fortsatt er vårt største laksemarked. Ørreteksporten falt i november med 18 % eller 36 millioner kroner til en samlet verdi på 163 millioner kroner. Det er reduserte volum som er årsaken. Russland er vårt største marked for ørret i november, mens Japan, som er vårt nest største marked, viser størst reduksjon. 2009-12-03 Kilde: fiskebat.no Ny EU-kommissær for fiskeri EU skal velge ny kommissær for fiskeri etter nyttår. Det blir trolig den greske politikeren Maria Damanaki som tar over etter nåværende kommissær, Joe Borg fra Malta. Damanaki (57) representerer det greske sosialistpartiet. 2009-12-03 Kilde: landbrugsavisen.dk Grønt lys for fransk statsstøtte til bøndene Franske bønder kan i det kommende året motta opp til 126.000 kroner i direkte statsstøtte. EU-kommisjonen godkjente i går den franske krisepakken til landbruket. Pakken har et samlet budsjett på 700 millioner euro eller cirka 5,9 milliarder kroner. Godkjennelsen betyr at Frankrike har fått lov til å gi statsstøtte til kriserammede bønder på opp til 15.000 euro eller cirka 126.000 kroner fram til 31. desember 2010. Støtten kan ifølge avtalen utbetales enten som direkte tilskudd, rentestøtte, statsstøttede lån m.m. Den franske ordningen blir godkjent fordi kommisjonen midlertidig har lempet på vilkårene for å yte statsstøtte på grunn av den aktuelle økonomiske krisen i EU-landbruket. 2009-12-02 Kilde: ABC Nyheter ESA kan gi Norsk Film million-smell ESA mistenker at Norsk Film AS har fått 36 millioner i ulovlig statsstøtte til oppbygging av Filmparken deres, og for skattefritak til filmselskaper i gruppen. Vi er vanligvis liberale med støtte til film. Men i dette tilfellet måtte vi reise sak. Det sier visedirektør Bjørnar Alterskjær i EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal se til at EUs konkurranseregler blir fulgt. Norsk Film fikk i 1998 og 1999 i alt 36 millioner kroner i støtte til opprustning av Filmparken der mange filmer, senest om Knerten, har blitt spilt inn. Dessuten har selskaper i Norsk Filmgruppen - trolig feilaktig ifølge ESA - fått skattefritak i perioden 1995-2001 som om de var ideelle organisasjoner. Disse forholdene har ni norske filmselskaper tatt opp med ESA, som siden 2006 har samlet inn opplysninger om sakene. I dag besluttet organet å åpne en formell undersøkelse av klagene. Tilskuddet til filmparken er det svært vanskelig å tilpasse til retningslinjene vi har, sier Alterskjær, og forklarer: Terskelen er lav for å tillate statstøtte til filmer med en viss kulturell verdi. Problemet med denne statsstøtten er at den gikk til infrastruktur som brukes til alle slags filmer. Er det ingen foreldelsesfrist for klagesaker for ESA? Jo, ti år. Men fristen avbrytes i det øyeblikket ESA begynner å se på en sak. Og det skjedde i 2006, svarer Alterskjær. 2009-12-02 Kilde: ABC Nyheter Må se langt etter fri flyt av helsetjenester EUs ministerråd røk i går uklar om et nytt direktiv om handel med helsetjenester over landegrensene. Dermed må Ap og helseministeren vente litt til på liberaliseringen. I går skulle EUs ministere ha blitt enige om et nytt direktiv som den norske regjeringen har uttalt seg positivt om, men som er svært følsomt og omstridt: Et eget tjenestedirektiv for helsetjenester - offisielt omdøpt til direktiv om pasientrettigheter i forbindelse med grensekryssende helsetjenester. Men ministrene fra de 27 EU-medlemslandene klarte ikke å bli enige om dette i går.Et av stridsspørsmålene var at land som bare gir tilskudd til offentlige helsetjenester, ikke ville forplikte seg til å betale for private helsetjenester i utlandet. Allerede i juli var daværende statssekretær, nå statsråd, Rigmor Aasrud til stede på et EU-ministermøte der hun uttalte seg positivt fra norsk side til direktivet. Før valget nektet imidlertid mange stortingskandidater fra Arbeiderpartiet å si hvordan de vil stemme om Norge skal ta inn friere flyt også av helsetjenester i EØS-avtalen. 2009-12-01 Kilde: Bændablaðið Heimssýn vil at EU-søknaden trekkes tilbake Styret i Heimssýn oppfordrer den islandske regjeringen til å trekke tilbake søknaden om medlemskap i EU. Det er ikke holdt samråd med folket om spørsmålet, og alt tyder på at flertallet er mot EU-medlemskap. Videre er det tvilsomt at flertallet i Alltinget er for.
2009-11-27 Kilde: Dagens Næringsliv EU-arroganse truer hele makrellavtalen Færøyene har brutt makrellforhandlingene med Norge og EU. To ukers forsøk på å få til en avtale for 2010 endte med mageplask. Lederen i Fiskebåtredernes Forbund, Inge Halstensen, har selv deltatt på møtene i Edinburgh denne uka. Han sier at arroganse og gambling fra EUs side nå truer hele makrellavtalen. Ifølge Halstensen kommer Norge og EU til å gjøre et nytt forsøk på å komme fram til en makrellavtale under de bilaterale forhandlingene i Brussel kommende uke. Halstensen sier at han naturligvis har et håp om en løsning før året er omme, men at dette ikke blir lett. Jeg må være ærlig og si at jeg gjennom 30 år med fiskeriforhandlinger aldri har opplevd en slik arroganse fra en seriøs motpart som tilfellet har vært med EUs forhandlingsleder John Spencer. Jeg er forskrekket over fremgangsmåten hans. Spencer bidrar sterkt til å ødelegge relasjoner som er bygd opp mellom EU og nabolandene gjennom mange år. Han river ned det som er etablert. I øyeblikket er faktisk relasjonene mellom fiskerinæringen i Norge og EU mye bedre enn tilfellet er på den politiske arenaen, sier Halstensen. Etter det NTB forstår har det vært et særdeles vanskelig forhandlingsklima i Edinburgh, sterkt preget av EUs grep i høst da et stort antall norske makrellfiskere ble bortvist fra EU-sonen. Makrellforhandlingene er også vanskeliggjort av at Færøyene har krevd en større andel av totalkvoten. 2009-11-26 Kilde: EU News From Iceland Islands fiskeriminister: Landet mye bedre stilt utenfor EU Islands landbruks- og fiskeriminister, Jón Bjarnason, holdt i går en tale til en internasjonal konferanse om kystfiske i Biarritz i Frankrike. På slutten av sin tale kom Bjarnason, som stemte imot regjeringens søknad om medlemskap i EU, inn på medlemskapssøknaden og det som skjedde i den forbindelse: I sommer vedtok det islandske parlamentet, Alltinget, å søke om EU-medlemskap. Prosessen har allerede begynt, selv om ingen vet hvor mye tid som er nødvendig for forhandlingene. Den politiske bakgrunnen er noe merkelig. De to partiene i regjeringen har motstridende meninger. Mens det ene er for medlemskap, er det andre, mitt parti Venstre Grønne, sterkt imot, men har samtykket i å la en folkeavstemning ha det endelige ord. Nylige meningsmålinger på Island viser et stort flertall mot medlemskap. Med tanke på at hele landbrukssektoren, bøndene og næringsmiddelindustrien er mot medlemskap, og det samme gjelder for hele fiskeindustrien og mitt eget parti Venstre Grønne, bør det ikke overraske noen at jeg selv ikke er for EU-medlemskap. Island er en liten øy som ligger midt i Atlanterhavet med bare litt over 300 tusen innbyggere. Livsgrunnlaget vårt er våre naturressurser, og vi må opprettholde råderetten over våre mest verdifulle eiendeler. Vår økonomi, vår kultur og våre framtidige generasjoner er avhengig av dem. Vi kan ha et bredt internasjonalt samarbeid uten å være bundet opp i EUs rammeverk. Gitt disse omstendighetene, er det min tro at framtiden for vårt land vil være mye bedre utenfor enn innenfor EU. 2009-11-25 Kilde: Warsaw Business Journal Nordmenn klager over billig polsk arbeidskraft Det norske Arbeiderpartiet mener at polakkene nå truer det norske velferdssystemet, siden de arbeider for lenge og for lav lønn. Polakkene er i dag den største minoriteten i landet. Importen av polsk arbeidskraft er en trussel mot det sosiale systemet. De jobber mye, gjerne 15 timer, og ofte for lav lønn. Snart vil de ønske sosial hjelp, sier Raymond Johansen, generalsekretær i partiet. Etter hans mening kan polakkene skape det samme problemet som det pakistanerne, som kom inn som billig arbeidskraft på 1970-tallet, har gjort. I dag lever mange av dem på trygd mens nordmenn ser på dem som en byrde. Det anslås at blant fem millioner nordmenn, er det rundt 150.000 polakker. Problemet er ikke polakkene, men dårlige arbeidsvilkår, sier Julia Maliszewska som har vært bosatt i Norge i årevis, og som i dag kjemper for rettighetene til polakker i byggebransjen. 2009-11-24 Kilde: KNR EU-vedtak gir kraftig turbulens hos flyselskapene EF-domstolen har bestemt at alle flypassasjerer i EU skal få utbetalt 600 euro dersom flyet er minst tre timer forsinket. Dette kan også ramme Air Greenland, selv om Grønland ikke er medlem av EU, mener administrerende direktør Michael Binzer. Det er ventet at den nye EU-bestemmelsen vil gi alvorlig turbulens hos alle flyselskapene i EU. Også hos Air Greenland. Administrerende direktør for Air Greenland Michael Binzer utelukker ikke at det blir prisstigning som en følge av vedtaket. Når man tenker på hvor dårlig været ofte er på Grønland, så er EU-lovgivningen ikke tilpasset grønlandske forhold, sier Michael Binzer. Det er alt for tidlig å si noe om hvor mye prisene vil stige, men hvis vi har en avgang som blir utsatt mer enn tre timer, vil det bety en kostnad på mer enn 700.000 kroner. Så man behøver ikke være noen stor matematiker for å finne ut at det blir dyrt, sier Michael Binzer. EU-beslutningen vil imidlertid ikke ramme turer fra Grønland til Danmark, ettersom det er flygninger ut fra EU det er tale om. Statens Luftfartsvæsen holder på med å finlese beslutningen for å finne ut om bestemmelsen gjelder for ruten fra Danmark til Grønland. Det er rett at luftfartsverket tar stilling til spørsmålet, for det er jo ikke bare Air Greenland det rammer, det rammer i prinsippet alle luftfartselskaper som opererer inn og ut av EU, sier Michael Binzer. Kan det føre til at alle billettprisene i hele EU stiger? Ja, det kan man godt si, svarer Michael Binzer. 2009-11-24 Kilde: barentsobserver.com EU-delegasjon besøkte Barentsregionen Sist uke var 15 delegater fra EUs arbeidsgruppe for Øst-Europa og Sentral-Asia på besøk i Murmansk og Kirkenes. Formålet med besøket var å lære om regionens muligheter og planer for framtiden. Programmet for det to dager lange besøket i Murmansk omfattet møter med lederen for fylkesdumaen Jevgenij Nikora og viseguvernør Aleksander Makaraov, ekskursjoner til Shtokman Utvikling og til de norske bedriftene DnBNor Monchebank og Statoil som er etablert i Murmansk. Før retur til Brüssel, tilbrakte delegasjonen en dag i Kirkenes, hvor de fikk lære mer om barentssamarbeidet og pågående prosjekter knyttet til petroleumsindustrien. Delegasjonen, som utgjør om lag halvparten av arbeidsgruppens medlemmer, kom fra forskjellige land i hele EU. For de fleste av dem var dette den første turen til nordområdene. EUs arbeidsgruppe for Øst-Europa og Sentral-Asia (COEST) arbeider med EUs forbindelser med landene i Øst-Europa og Sentral-Asia. COEST tar seg også av arktiske spørsmål på et generelt nivå. 2009-11-23 Kilde: Iceland Review Bør Icesave-lån ha lavere rente? Hvis likhetsprinsippet i EØS-avtalen gjelder for renter på lån gitt av Storbritannia og Nederland til det islandske banksikringsfondet for å tilbakebetale Landsbankis Icesave-innskudd, kan 185 milliarder islandske kroner eller 1 milliard euro bli spart. Det er konklusjonen i en ny rapport, skrevet av økonomen Daniel Gros, som er medlem av styret i Islands sentralbank. Storbritannia og Nederland har gitt Island lån verdt nesten 4 milliarder euro til 5,55 prosent årlig rente. Gros stiller spørsmålet om britiske og nederlandske myndigheter ikke er forpliktet til å gi det islandske banksikringsfondet samme vilkår som deres egne fond har fått på grunnlag av EØS-regelverket. Gros påpeker at regjeringene i Storbritannia og Nederland brukte likhetsprinsippet i EØS-avtalen for å bevise at Island er forpliktet til å dekke innskudd i islandske banker i utlandet så vel som på Island. Samtidig har ikke deres egne banksikringsfond nok penger til å dekke tapene, og må mottat lån fra sine respektive regjeringer til å finansiere utbetalinger, hevder Gros. I Storbritannia har banksikringsfondet fått lån til 1,5 prosent rente - fire prosent lavere rente enn lånet Island er innvilget. Videre har det britiske finansdepartementet bestemt at i de neste tre årene skal britiske finansinstitusjoner ikke betale mer enn 1 milliard pund (1,1 milliarder euro) i årlige renter på lån som det britiske banksikringsfondet har mottatt fra staten. Sammenlignet med dette ville den høyeste årlige betalingen fra den islandske staten vært 5 millioner euro, siden den britiske økonomien er omtrent 200 ganger større enn økonomien på Island. 2009-11-23 Kilde: YLE Nytt utspill om Åland og EU Åland bør vende seg til Sverige for å få sin plass i EU-parlamentet. Det overraskende utspillet stod Centerpartiet for da Ålands lagting i dag drøftet godkjenningen av Lisboa-traktaten. Det er flertall i lagtinget for å godkjenne den nye grunnlovstraktaten for Ålands del, men den største skuffelsen på Åland er den manglende parlamentsplassen. Harry Jansson fra Centerpartiet formulerte skuffelsen med en helt ny løsning. Statsminister Matti Vanhanen har i et brev sagt at Finland ikke vil avstå noen av sine 13 plasser i parlamentet til Åland. Roger Jansson fra Frisinnede samverkan karakteriserer Centerpartiets forslag som blåøyd og uansvarlig. Ålands lagting vil stemme over Lisboa-traktaten på onsdag. Det kreves kvalifisert flertall i saken, men forslaget er forventet å bli godkjent også på Åland. 2009-11-23 Kilde: ATL Klart for krisestøtte til EUs melkebønder Melkebøndene i EU er et skritt nærmere å få krisestøtte etter at landbruksministrene i Unionen godkjente en støttepakke på 300 millioner euro. Summen ble forhøyet fra 280 millioner euro av finansministrene, med støtte fra EU-parlamentet. Det er fortsatt uklart hvordan krisepakken skal fordeles mellom land og enkeltbruk. Landbruksministrene vedtok også endringer i kvotreglene og økt myndighet til EU-kommisjonen til å iverksette tiltak for å håndtere forstyrrelser i melkemarkedet. 2009-11-20 Kilde: ABC Nyheter Støre vil gi EU svar på tiltale EU skal få merke norsk forhandlingsstyrke i fiskeriforhandlingene for 2010. Det varsler Jonas Gahr Støre etter at norske fartøyer ble kastet ut av EU i høst. Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener at det bør få konsekvenser i fiskeriforhandlingene mellom EU og Norge for 2010, at EU uten forvarsel kastet ut norske fartøyer fra makrellfisket i høst. Det gjorde utenriksministeren klart etter at han ble utfordret på det i Stortinget torsdag. Norske myndigheter mener at EU med utkastelsen bryter den inngåtte avtalen med Norge for i år. EU har også provosert Norge kraftig med å vedta forbud mot selfangst. Bør EUs forbud mot handel med selprodukter og deres plutselige utestengelse av norske fartøyer fra makrellfisket få innvirkning på fiskeriforhandlingene som pågår mellom EU og Norge nå? Når det gjelder sel, vil jeg holde det utenfor fordi det kom fra EU-parlamentets forbrukerkomite, og vi kan ikke gjøre noen kobling opp mot det, innleder Støre. Perspektivet stortingsrepresentant Steinar Gullvåg brakte opp i Stortinget, om at vi må minne EU på hvor mye fisk selen spiser, er likevel verdt å få fram i forhandlingene, presiserer han. Når det gjelder utestengelsen fra makrellfisket, så vil jeg si at det får betydning for klimaet i forhandlingene. Og at fiskerilandet Norge merker seg det EU her har gjort også på andre områder innenfor fiskeri, sier Støre. Har Norge noen forhandlingsstyrke her, da? Ja, det mener jeg vi har. Her er Norge en betydelig aktør, svarer utenriksministeren. Allerede dagen etter at hun ble utnevnt til fiskeriminister, erklærte Lisbeth Berg-Hansen at hun skulle gjøre alt for å få norske fartøyer tilbake til makrellfisket i EU-sonenveldig raskt. ABC Nyheter spurte Fiskeri- og kystdepartementets forhandlingsleder Ann Kristin Westberg hvordan fiskeriavtale-forhandlingene med EU for 2010 har forløpt denne uka. Dette var den første runden. Vi har bare gått gjennom sakene, så det er for tidlig å si hvordan dette vil gå, sier hun. Disse forhandlingene gjenopptas imidlertid i Brussel om en drøy uke. Hvordan har EUs utkastelse preget stemningen? Det legger en demper. Utkastelsen har ikke akkurat fremmet forhandlingsviljen. Det er lett å tenke seg, sier hun. Forhandlingene dreier seg om totalkvoter, forskjellige fiskeripolitiske spørsmål og kvotebytte. EU får torsk fra Norge, så får vi andre muligheter til å fiske kolmule og tobis i EUs farvann. I tillegg er Norge pålagt å tilby EU en andel av vår torskekvote i Barentshavet. Det er fastlagt i en tilleggsavtale med EØS-avtalen, forklarer hun. 2009-11-20 Kilde: Landsbygdens Folk Nå får Finland lover om GMO-dyrking Dersom EU godkjenner en genmodifisert plante, kan vi ikke forby det i Finland, men vi kan bestemme spillereglene for dyrking. Det sa jord- og skogbruksminister Sirkka-Liisa Anttila i et informasjonsmøte i forrige uke etter at regjeringen besluttet å sende en proposisjon til riksdagen om produksjon av genmodifiserte planter. I henhold til EUs lover kan alle EU-land dyrke genmodifiserte vekster som EU har godkjent. Det er også Unionen som fatter beslutning om de genmodifiserte grødenes sikkerhet samt helseeffekter og miljøeffekter før de blir godkjent for dyrking. Ifølge statsrådens EU-redegjørelse fra sist vår skal bøndene i Finland ha rett til GMO-fri produksjon og forbrukere rett til GMO-frie produkter. Vi arbeider også for at medlemsstatene selv skal få bestemme hvilke sorter man får dyrke og i hvilket omfang, sa statsråd Anttila, som tidligere har gjort seg til talsmann for GMO-fritt jordbruk i Finland. 2009-11-20 Kilde: YLE Europeiske aviser slakter EU-utnevningene EU tapte en sjanse til å høyne profilen,både mot verden og sine egne borgere. Dette er en gjengs vurdering i den europeiske pressen etter at to doldiser igår fikk de nye toppjobbene i EU. Selv om Unionen nå får en britisk utenriksminister, høres kritiske røster fra Storbritannia. Den venstreliberale avisen The Guardian skriver at EU gikk glipp av en verdifull sjanse til å heve profilen i verden og hindre at makten konsentreres til Washington og Beijing. Også finansavisen Financial Times er inne på på samme spor; van Rompuy og Ashton stanser ikke trafikken selv i sine hjembyer, skriver avisen. USAs president og Kinas statsminister kommer også i framtiden til å ivareta sine europeiske relasjoner gjennom Paris, London og Berlin. I de konservative britiske kveldsavisene er ordvalget nærmest hatsk. EUs nye utenriksminister, baronesse Catherine Ashton, er en sosialdemokrat som ingen har hørt om, og van Rompuy en fanatisk belgisk fødaralist, skriver The Daily Mail som mener at den eneste gode nyheten er at Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair ikke bli president. Og ifølge The Sun viser utnevningsprosessen, som foregikk over hodet på innbyggerne, hvor gjennområttent hele EU er. Den franske venstreintellektuelle avisen Liberation bemerket at kandidater fra de nye medlemslandene i Øst-Europa ble forbigått. I det minste oppnevnte EU en kvinne, men ikke den beste, skriver Liberation. EU kler seg i grått, skriver venstreliberale El Pais i Spania. Avstanden mellom borgerne og EU-institusjonene øker ytterligere, ifølge El Pais, mens høyreliberale El Mundo mener van Rompuy mangler karisma og utenriksministerposten gikk til en kvinne uten erfaring, bare for å fylle kvinnekvoten, ifølge El Mundo. Den tyske sentrum-høyreavisen Frankfurter Allgemeine kommenterer at løsningen er et EU-kompromiss etter den gamle skolen: En konservativ mann fra et lite, tradisjonelt medlemsland med europeisk sinnelag og en sosialdemokratisk kvinne fra et større, mer skeptisk medlemsland. Liberale Süddeutsche Zeitung skriver at personvalget bare kan bety én ting: Medlemslandene mente egentlig ikke alvor med løftene om å gjøre EU til en sterk aktør på verdensscenen. 2009-11-20 Kilde: Daily Mail Belgisk føderalist og lavprofilert britisk baronesse fikk toppjobbene i EU En nesten ukjent Labour-baronesse ble sist natt innsatt som EUs første "utenriksminister". I et trekk karakterisert som et narrespill ble Baronesse Ashton Storbritannias "trøstepremie" etter at Tony Blairs drøm om å bli EU-president ble knust. Den lavt profilerte belgiske statsministeren Herman van Rompuy, som er for innføring av EU-skatter og avskaffelse av nasjonalsanger og -flagg, ble president. Han hadde vært favoritt til jobben etter at Blairs støtte smuldret opp de siste dagene. Men utnevnelsen av Lady Ashton, som for bare åtte år siden ble leder for Hertfordshire helseforetak, til EUs høye representant var uventet. Lady Ashton selv var så uforberedt i går kveld at hun ikke hadde forberedt noen tale da hun holdt en felles pressekonferanse med van Rompuy. Men hennes nye rolle vil gjøre henne til en av verdens mektigste ledere - uten å være folkevalgt. Hun vil også ha ansvar for tusenvis av ansatte. Som Labour-leder i Overhuset hjalp Lady Ashton til med å lose Lisboa-traktaten, som har skapt hennes nye jobb, gjennom det britiske parlamentet uten folkeavstemning. Siden da har hun hatt en lite imponerende periode som EUs handelskommissær. 2009-11-19 Kilde: ABC Nyheter Datalagringsdirektivet - en våt drøm for Sovjetunionen og DDR La oss kalle det et overvåkingsdirektiv. Det er ingen vits i å sende det ut på høring. For Støre har alt bestemt seg. Det sa Fremskrittspartiets Bård Hoksrud i Stortingets debatt i dag om Norges forhold til EU. Den pågående diskusjonen om Norge skal innføre EUs omstridte datalagringsdirektiv, var det som utløste følelser i en ellers forutsigbar europadebatt. En debatt der Høyres utenrikspolitiske talskvinne Ine Marie Søreide Eriksen karakteriserte utenriksminister Jonas Gahr Støres redegjørelse som forutsigbar. Ikke engang det virket særlig uforutsigbart. Jeg er overbevist om at implementeringen av dette direktivet ville vært som en våt og total usannsynlig drøm for alle som drev med massiv overvåkning i de tidligere kommuniststatene Sovjetunionen og Øst-Tyskland, sa Hoksrud om datalagringsdirektivet. Det må være grenser for hvor langt man skal gå i å overvåke uskyldige. Vi vet at mye vold foregår i hjemmet. Men vi kan ikke installere videokamera i alle hjem! utbrøt Frp-representanten - i et stridsspørsmål som forener Frp og Venstre. Da hadde allerede Venstres Borghild Tenden hisset på seg Støre med anklager om at Arbeiderpartiet overkjører personvernet. 2009-11-19 Kilde: Nationen Støre ber Høyre slutte å snakke negativt om EØS Utenriksminister Jonas Gahr Støre advararer Høyre mot å snakke nedsettende om EØS-avtalen. Han mener det heller ikke har noe for seg at Ap og Høyre går sammen for å forsere en ny EU-søknad over hodet på folkemeningen. Utenriks- og forsvarskomiteens nye leder, Høyres Ine Marie Eriksen Søreide, klarte å erte på seg Støre på flere punkter i debatten om aktuelle EU- og EØS-saker, til tross for at de begge er overbeviste EU-tilhengere. Hun mente at «feiringen» av at EØS-avtalen har virket i 15 år er en god anledning til å vise det Høyre ser som store svakheter. Dette er en avtale som nærmer seg utløpsdato. Det er nesten ingen i EU som kjenner den, og det er kanskje ikke så rart når unionen har 27 medlemsland, sa Eriksen Søreide. Representanter fra alle partier sluttet til Støres ambisjon om å komme enda tidligere inn i EUs lovarbeid, særlig målsettingen om å styrke kontaktene med Europaparlamentet som får økt makt og myndighet gjennom den nylig ratifiserte Lisboa-traktaten. Utenriksministeren forsikret at regjeringen vil vurdere nye kanaler inn mot EUs organer, men advarte mot å tro at dette kan kompensere fullt ut for den manglende innflytelsen som Norge selv har valgt gjennom to folkeavstemninger. Både Ap og Høyre utfordret Frp og spurte når partiet skulle mene noe om norsk EU-medlemskap. 2009-11-19 Kilde: YLE EU forsøker å velge permanent president EU samles i kveld til toppmøte i Brüssel der de vil prøve å bli enige om hvem som skal bli Unionens første permanente president og hvem som skal bli EUs utenriksminister. Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har appellert til EUs 27 medlemsland om enighet i spørsmålet. Sverige har EU-formannskapet fram til slutten av året. Meningene om de aktuelle kandidatene til EUs høyeste poster er sterkt delte, og blant annet har Italias statsminister Silvio Berlusconi sagt at landene står langt fra hverandre. For øyeblikket synes det som om den sterkeste kandidaten til stillingen som EU-president er statsminister i Belgia, Herman Van Rompuy, men også Luxembourgs Jean-Claude Juncker og Nederlands Jan Peter Balkenende har framstått som sterke forhåndskandidater. 2009-11-17 Kilde: Iceland Review Budsjettkomiteen i Alltinget fullfører evalueringen av Icesave-avtalen Flertallsfraksjonen i Alltingets budsjettkomite avsluttet i går sin evaluering av regjeringens lovforslag om statlig garanti vedrørende Icesave. Evalueringen omfatter ikke eventuelle endringer i lovforslaget. Leder for budsjettkomiteen Gudbjartur Hannesson fra Sosialdemokratene fortalte Fréttabladid at evalueringen trolig vil bli oversendt Alltinget i dag. "Nå må vi vente på mindretallsfraksjonens evaluering. Deretter kan saken bli behandlet på et tidspunkt som fastsettes av Alltingspresidenten", la Hannesson til. Han tror en viktig fase nå er avsluttet. Hannesson sa han er nesten sikker på at lovforslaget vil bli behandlet innen utgangen av denne måneden. Imidlertid kan han ikke si hvordan hver av parlamentsmedlemmene vil stemme. Representantene fra begge regjeringspartiene, Sosialdemokratene og Venstre Grønne, stemte i budsjettkomiteen for lovforslaget. Noen parlamentarikere fra Venstre Grønne har imidlertid gitt uttrykk for motstand mot forslaget. 2009-11-17 Kilde: ABC Nyheter Anklager IMF-sjefen for feil om Island Det var Norden som stilte krav til Island om å inngå Icesave-avtale for å få utbetalt kriselån, hevder IMF-direktøren. Ikke riktig, sier statssekretær Roger Schjerva. Både IMF og de nordiske landene inngikk en avtale om lånepakker til kriserammede Island. Men det viste seg at Island ble utsatt for et omstridt ultimatum for at de skulle få utbetalt de avtalte lånene: Islendingene måtte først forplikte seg til en avtale om erstatning for britiske og nederlandske sparekunder i den private islandske nettbanken Icesave, da den gikk konkurs. Beløpene vil svekke statsfinansene i mange år. Fremskrittspartiet, Senterpartiet og andre har stilt seg hoderystende til at de nordiske landene ikke har trådt til for lengst for å hjelpe sin nabo. Her hjemme har vi fått inntrykk av at den norske og de øvrige nordiske regjeringene bare fulgte bestemmelser i IMFs styre, og ventet på deres avgjørelse før de ville betale ut det nordiske lånet til Island. IMF har imidlertid betalt ut sin del av støttepakken, trass i at det islandske Alltinget ennå ikke har gitt sin tilslutning til Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland. I går kunne ABC Nyheter så presentere et overraskende brev fra IMF-direktør Strauss-Kahn til Island, som snur rollefordelingen mellom Norden og IMF på hodet: En løsning av Icesave-striden har aldri vært noe krav fra IMF for å utbetale lån til Island, slår IMF-sjefen fast i brevet. Dette er ikke riktig, skriver statssekretær Roger Schjerva. Han får motbør fra den svenske finansministerens pressesekretær Anna Charlotta Johansson: Dette har de nordiske långiverne framført siden vår erklæring om låneengasjement i forbindelse med vedtaket av Islands IMF-program i november 2008. Mens uttalelsen fra den svenske finansministerens pressesekretær langt på vei bekrefter IMF-direktørens uttalelse, fastholder Schjerva at det er IMF som har holdt i rattet: I henhold til de nordiske låneavtalene med Island er utbetaling av disse lånene knyttet til at IMFs styre godkjenner framdriften for Islands stabiliseringsprogram på samme måte som IMFs eget lån. Det er IMFs administrasjon som, i samråde med det aktuelle landet selv, vurderer når det er hensiktsmessig å legge en slik sak fram for styret, skriver Schjerva. Norge og Norden har ikke hatt noe ønske om å holde tilbake utbetaling av lånet, sier Schjerva, og fortsetter: Men de nordiske långiverne har hele tiden hatt som forutsetning at Island overholder sine internasjonale forpliktelser. ABC Nyheter har tidligere skrevet at spørsmålet om hvor stor denne garantiforpliktelsen etter EUs og dermed EØS-regelverket egentlig er, har vært omstridt i Island og er årsak til at Alltinget på lang tid ikke har vedtatt en slik Icesave-avtale. Underveis har det vært store demonstrasjoner i Reykjavik mot en Icesave-avtale som legger de økonomiske byrdene for private bankspekulanter fullt ut på skattebetalerne. 2009-11-17 Kilde: Finnmark Dagblad Støre: EØS-avtalen gir oss utfordringer Regjeringen regner det som sikkert at EØS-avtalen ligger fast, uavhengig av et eventuelt islandsk medlemskap i EU. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ser kun behov for det han kaller tekniske endringer. Under tirsdagens redegjørelse i Stortinget om viktige EU- og EØS-saker understreket utenriksministeren at EØS-avtalen har skapt forutsigbarhet på alle de områder der Norge har kontakt med EU. Sikkerhet for likebehandling er selve grunntanken bak EØS-avtalen. Samtidig må vi erkjenne at avtalen gir oss utfordringer, fordi den hele tiden utvides og utvikles i takt med det som skjer i EU, sa Støre. Og siden EØS-avtalen nå er 15 år gammel, vil regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en grundig gjennomgang av erfaringene og konsekvensene. For å rydde all tvil av veien, understreket Støre at dette skal munne ut i en «faktabasert og nøktern virkelighetsbeskrivelse», ikke alternativer til EØS-avtalen. Vi skal gjennomgå stillaset, det byggverket, som er EØS-avtalen. Vi skal i denne utredningen ikke kontakte arkitekter for å tegne et nytt byggverk, sa utenriksministeren. Støre orienterte om status for en håndfull direktiver som EU har vedtatt, og som er ansett for å være EØS-relevante. Et direktiv om liberalisering av postmarkedet, nå også gjeldende for brevpost under 50 gram, vil regjeringen be om utsettelse for. Det har også 11 medlemsland i EU gjort. Regjeringen ønsker å utrede hvordan fri konkurranse berører målsettingen om likeverdige posttjenester i hele landet på dagens servicenivå. Det mye omtalte datalagringsdirektivet, om lovbestemt lagring av spor etter elektronisk kommunikasjon som sms, e-post og mobilbruk, vil regjeringen sende på høring før jul. Et lovforslag vil trolig bli forelagt Stortinget neste høst. Både SV og Sp har varslet dissens når det gjelder datalagring, trolig gjør de det også på postdirektivet. Ap vil derfor være avhengig av ett eller flere opposisjonspartier for å få disse direktivene vedtatt, men dette er nær sagt blitt rutine for en del typer EU-saker. Et forslag til direktiv om pasientrettigheter i andre land er under behandling i EUs omstendelige beslutningssystem. Støre varsler ingen posisjon ennå, men sier regjeringen vil komme til Stortinget når saken er avklart i EU. Substansen i de ulike politikkområdene er stort sett uendret, framholdt utenriksministeren. 2009-11-16 Kilde: ABC Nyheter Nordisk ultimatum for kriselån til Island Det var ikke IMF, men de nordiske landene som stoppet utbetaling av høyst tiltrengt kriselån til Island. Det er det oppsiktsvekkende budskapet fra IMFs direktør. Direktør Dominique Strauss-Kahn i Det internasjonale valutafondet IMF snur opp ned på forestillingen om hvem som er ansvarlig for at Island ikke har fått utbetalt hardt tiltrengte kriselån fra IMF og Norden. I norsk opinion er det gitt inntrykk av at de nordiske landene ikke ville utbetale sitt lån til Island før IMF ga klarsignal. Og at IMF krevde at den islandske staten skal gi etter for britiske og nederlandske milliardkrav i striden om Icesave-konkursen. I virkeligheten har IMF tvert i mot utbetalt sin planlagte del av en pakke bestående av IMFs og de nordiske lands kriselån. Norden har ennå ikke gjort det, får ABC Nyheter bekreftet i den islandske sentralbanken. Dette skjer mens det islandske Alltinget i ukevis har diskutert utkastet til Icesave-avtale som regjeringen har inngått med Storbritannia og Nederland, uten å klare å få det vedtatt. Ifølge Strauss-Kahns oppsiktsvekkende brev til et stort folkemøte om Islands framtid som ble arrangert på Island i helga, er det de nordiske landene som står på et ultimatum overfor Island: At den islandske staten må ta det økonomiske ansvaret for brititske og nederlandske sparekunders tap ved konkursen i den private nettbanken Icesave før noe lån utbetales. En løsning av Icesave-striden har aldri vært noe krav fra IMF for å utbetale lån til Island, slår IMF-sjefen derimot fast i brevet. «IMF skal ikke involvere seg i bilaterale konflikter mellom sine medlemsland og gjorde det ikke i dette tilfellet. Imidlertid, Icesave-konflikten påvirket indirekte tidspunktet for den første gjennomgangen av programmet fordi det var avhengig av finansiering fra nordiske land for hvem løsning av denne konflikten var en betingelse», skriver han. Verken det norske eller det svenske finansdepartementet var i stand til å svare på spørsmål om dette i løpet av hele mandagen. 2009-11-16 Kilde: fiskebat.no Utkastforbud vedtatt - men EU fortsetter som før På årsmøtet i den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen NEAFC i London i forrige uke ble det vedtatt utkastforbud for alle kommersielle fiskeslag. Alle medlemslandene, unntatt EU, støttet utkastforbudet. EU vil fortsette sin utkastpolitikk, som er svært uheldig, blant annet ressursmessig, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk. EUs holdning er også uetisk ut fra matvaresituasjonen i verden og fører dessuten til at EU konsekvent overfisker sine kvoter. Vi håper at et sterkt internasjonalt press vil føre til at EU tar til fornuft og sørger for at all fisk som kan omsettes og brukes til menneskemat, blir brakt i land, sier Maråk. 2009-11-15 Kilde: EU News From Iceland Ny leder for den islandske Nei-bevegelsen Heimssýn, den brede politiske organisasjon mot islandsk medlemskap i EU, holdt sitt landsmøte i dag og valgte nytt styre. Den nye lederen er Ásmundur Einar Daðason, alltingsmedlem for Venstre Grønne. Ragnar Arnalds, tidligere finansminister, gikk av som leder etter å ha vært det helt siden Heimssýn ble stiftet i juni 2002. Arnalds fortsetter imidlertid som vanlig styremedlem i organisasjonen. Venstre Grønne er i regjering sammen med koalisjonspartneren Sosialdemokratene. Da regjeringen søkte om medlemskap i EU i juli, stemte Daðason sammen med fire andre Venstre Grønne alltingsmedlemmer mot søknaden. 2009-11-15 Kilde: Stjørdals Blad Vanskelig kamp om fisk Tirsdag møtes Norge og EU i Bergen for å starte forhandlingene om en kyststatsavtale for 2010. Det skal forhandles om makrell, men også om generell soneadgang, kvotebytte og en rekke andre problematiske forhold. Det blir en vanskelig kamp om havets ressurser i Bergen. Konflikten som oppsto i høst, da norske fiskere ble jaget bort fra makrellfeltene i EU-sonen i strid med den gjeldende avtalen, gjør ikke atmosfæren rundt forhandlingene spesielt gode. Det er likevel håp om resultater før utgangen av året. Jeg tror begge parter har et ønske om å komme fram til en avtale for 2010. I motsatt fall vil makrellbestanden være den største taperen. Et brudd vil åpne for et uregulert fiske, sier Norges forhandlingsleder, avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet. De bilaterale forhandlingene i Bergen vil vare hele uka, men vil trolig ikke ende med noen konklusjon. Det er allerede berammet et nytt møte i Brussel i begynnelsen av desember, men heller ikke der er det garanti for at det blir en løsning. Det dreier seg ikke bare om makrellen og gjensidig soneadgang. Kyststatene skal fastsette totalkvoter (TAC) for fellesbestandene i Nordsjøen. Det skal også meisles ut en felles politikk som tekniske reguleringer og kontroll av fellesbestandene. Det handler blant annet om redskaper som skåner småfisken, rapportering når fangsten er tatt i stedet for ved levering av fangsten og om problemene knyttet til utkast/forbud mot utkast av fisk. I nesten alt og ett ønsker Norge en strengere praksis enn EU er villig til å være med på. Et fjerde, store tema i Bergen som blir veldig vanskelig å komme i mål med, er kvotebytte mellom Norge og EU. I Norge er oppfatningen at EU har et strukturelt betalingsproblem som blir større og større. Her betales det nemlig ikke for gjensidige kvotebytter med penger, men med fisk. I EUs farvann er viktige fiskeslag, som kolmule, så hardt beskattet at det ikke lenger er så enkelt å bytte kolmule med for eksempel torsk i Barentshavet. Byttebalansen er endret til Norges favør, ettersom Barentshav-torsken og flere andre fiskeslag i norsk sone er i fin forfatning. EU har rett og slett ikke «betalingsevne» til å sikre seg den retten de ellers kunne ha fått til å fiske torsk i Barentshavet. Fra norsk side har det vært reagert med vantro på EUs avtalebrudd og handlemåte da de norske makrellfiskerne ble kastet ut av EU-sonen. Den nye fiskeriministeren, Lisbeth Berg-Hansen, sa under Norges Fiskarlags landsmøte nylig at «avtalebruddet er helt uakseptabelt». Også EUs forbud mot import av selprodukter bidrar i samme retning, til en forsuring av forhandlingsklimaet i Bergen. Mange har antydet at hele hensikten med EUs utestengelse av norske fiskere fra makrellfeltene i høst var en posisjonering foran forhandlingene som nå starter i Bergen, med sikte på å oppnå en større kvoteandel til EU. Fra norsk side er målet en enkel, langsiktig kyststatsavtale som ikke er til å misforstå og som gir en god forvaltning av bestandene. 2009-11-15 Kilde: Nationen Fortsatt klart nei-flertall 58 prosent av de spurte sier at de vil stemme nei ved en eventuell folkeavstemning, mens 42 prosent sier at de vil stemme ja, viser en meningsmåling Respons har utført for Aftenposten. Dette er nøyaktig samme fordeling som i mai, og andelen usikre er også uendret på 15 prosent. Bare blant dem som stemmer Høyre er det et klart ja-flertall, mens nei-flertallet er størst blant Sp-velgerne. Der er flere EU-tilhengere blant menn enn kvinner, og blant østlendinger enn nordlendinger, viser målingen. 2009-11-14 Kilde: EU News From Iceland Ville ha stemt mot en EU-søknad i opposisjon Finansminister Steingrímur J. Sigfússon og leder for den minste koalisjonspartner i den islandske regjeringen, Venstre Grønne, sa i et intervju med nettstedet Balinn.blog.is at hvis han hadde vært i opposisjon og ikke i denne regjeringen, ville han trolig ha stemt imot søknad om medlemskap i EU i sommer i stedet for å stemme for. Sigfússons parti Venstre Grønne er imot EU-medlemskap i henhold til partiprogrammet, men ledelsen besluttet å gi seg og støtte medlemskapssøknaden for å kunne sitte i regjering med EU-tilhengerne i Samfylkingin. Sosialdemokratene hadde satt som en absolutt forutsetning for en fornyet koalisjon etter valget i fjor vår at en søknad om EU-medlemskap skulle sendes til Brüssel. Men Sigfússon har nylig innrømmet at til tross for at søknaden er levert av hans regjering, er det likevel klart at det islandske folk ikke ønsker å bli medlem av EU. De siste meningsmålingene viser at et klart flertall er imot EU-medlemskap. Den siste meningsmålingen fra Capacent publisert 5. november viser at 54 prosent er mot islandsk EU-medlemskap, mens bare 29 prosent er for. 2009-11-14 Kilde: Nationen EØS-kontingent hinsides all fornuft EØS-medlemskapet er i ferd med å koste mer enn det smaker. Kilder i EU-kommisjonen bekrefter overfor Aftenposten og NTB at den såkalte EØS-kontingenten vil øke med om lag 25 prosent for den neste femårsperioden. Da vil Norge måtte punge ut med hele 13 milliarder kroner i løpet av perioden. Den forrige femårsperioden utløp 1. mai i år, men EU og EØS-landene klarte ikke å bli enige om en ny. EUs forhandlingsutgangspunkt var hinsides all fornuft - med et krav på 70 prosents økning. Sett i lys av at kontingenten ble tidoblet med EU-utvidelsen i 2004, var EUs krav selvsagt totalt uakseptabelt. EU-ambassadør Oda H. Sletnes bekrefter at Norge i prinsippet ble enige om en avtale med EU-kommisjonen i sommer, men at interne diskusjoner om hvordan pengene skal distribueres i EU har gjort at avtalen fortsatt ikke er undertegnet. En økning på 25 prosent er selvsagt bedre enn 70 prosent, men medlemskapsavgiften begynner å nærme seg en smertegrense. Avgiften er en såkalt «frivillig avgift», som i utgangpunktet var ment som en overgangsordning da EØS-avtalen ble inngått. Det er derfor beklagelig at EU etter hvert har utnyttet ordningen til å bli en økonomisk melkeku. Den galopperende EØS-kontingenten viser, sammen med den norske allergien mot å reservere seg mot uønskede EU-direktiver, at det er liten norsk vilje til å sette seg opp mot EU. Det er dessverre resultatet av at EU-tilhengerne er i flertall i regjering og Storting, til tross for den klare nei-holdningen blant folket de representerer. Nå skal EØS-avtalen evalueres etter krav fra både ja- og nei-siden. Utredningen bør komme i gang raskt. Det blir også svært viktig å finne de riktige utrederne. Her må alle forestillinger og motforestillinger få sin plass. Det bør også være et soleklart krav at også alternative samarbeidsformer med EU blir utredet 2009-11-12 Kilde: ABC Nyheter Norge må ut med 2,6 milliarder mer til EU Norge skal være enig med EU om å øke betalingen for EØS-avtalen med over 500 millioner kroner i året. Men et halvt år på overtid er den nye femårsavtalen ennå ikke i boks. Årsaken til at en formalisering av avtalen lar vente på seg, er først og fremst at de 27 EU-landene ikke greier å bli enige seg imellom om innretningen på betalingen. Norge har siden sommeren vært enige med EU-kommisjonen om en pakke. Den er til behandling hos EUs medlemsland, hvor det er en diskusjon om den interne distribusjonsnøkkelen, sier EU-ambassadør Oda H. Sletnes. Fra kilder i EU-kommisjonen får NTB bekreftet at man er enige om å øke Norges årlige bidrag med om lag 25 prosent, et tall Sletnes ikke vil kommentere. Norge betalte rundt 10,5 milliarder kroner for den forrige femårsperioden. En økning på 25 prosent vil dermed innebære over 2,6 milliarder mer for den neste perioden. Tallet er langt lavere enn økningen på nesten 70 prosent som EU-kommisjonen krevde ved forhandlingsstart i fjor høst, men også betydelig høyere enn den nulløkningen Norge ønsket seg. Det er også på det rene at Norges bidrag øker mer enn EØS-partnerne Island og Liechtensteins bidrag. 2009-11-12 Kilde: EU News From Iceland Island ønsker full råderett over sine fiskefelter Den islandske forhandlingsdelegasjonen til de kommende medlemskapsforhandlingene med EU er oppnevnt. Leder av delegasjonen blir Islands ambassadør i Brüssel, Stefán Haukur Jóhannesson. Sjefsforhandleren for fiskerisektoren, Kolbeinn Árnason, sa i dag til den statlige radioen RUV at fokus vil bli satt på at Island får beholde full råderett over sine fiskefelter. 2009-11-11 Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeriministeren: EUs avtalebrudd er uakseptabelt Under landsmøtet i Norges Fiskarlag sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen blant annet følgende i sin tale: "Ressursene tilhører fellesskapet, og skal gi grunnlag for framtidig verdiskaping og matproduksjon. Vi skal forvalte ressursene slik at fremtidige generasjoner kan høste av like gode bestander som vi kan. Det handler om verdiskaping gjennom måtehold. Vi har tatt store skritt i riktig retning de siste årene. Vi har internasjonale avtaler som gir et forsvarlig totaluttak. Vi følger forvaltningsstrategier som skal gi en stabil og høy avkastning fra bestandene. Det er dette som faktisk er grunnlaget for arbeidsplasser og investeringer, i fiskeflåten og fiskeindustrien. Vi gjør stadig fremskritt, og ett av disse var at vi ble enige med Russland om forvaltning og fordeling av blåkveitebestanden. Så har vi, som dere vet, hatt store uenigheter med EU om makrell denne høsten. Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke om dette. I diplomatiske kretser ville de kanskje si at vi er ”overrasket” eller ”skuffet”. Jeg vil si følgende: Avtalebruddet er helt uakseptabelt. Særlig siden EU var blitt en bedre og bedre samarbeidspartner. Det er ingen grunn til å legge skjul på at høstens forhandlinger med EU vil bli svært krevende, som følge av makrellsaken. Vi møter også andre utfordringer fra EU. EU har vedtatt et forbud mot import av selprodukter. Dette dreier seg ikke bare om handelsrestriksjoner. Det handler om vår rett til å høste av havets ressurser. Vi har derfor bedt om tvisteløsnings-konsultasjoner med EU, i WTO. Når konsultasjonene er gjennomført en gang på slutten av året, vil regjeringen ta stilling til hvordan vi på best mulig måte kan ta denne saken videre." 2009-11-11 Kilde: EU News From Iceland Hvor seriøs er Islands EU-søknad? Spekulasjoner om den islandske regjeringens søknad om medlemskap i EU er virkelig alvorlig ment er ganske forståelig. Regjeringen er splittet i saken, det islandske parlamentet stemte bare hårfint for å sende søknaden i sommer, og folket er fullstendig imot den. Dette skrittet skjedde forhastet og under feile omstendigheter. Selv i lys av de økonomiske problemene Island står overfor i øyeblikket, som har blitt brukt til det ytterste av EU-tilhengerne for å få islendingene til å skifte mening om EU, har motstanden mot EU-medlemskap tvert imot ifølge meningsmålingene vært raskt voksende. Det islandske folket er rett og slett ikke overbevist om at EU er løsningrn på problemene, og dessuten blir prisen for EU-medlemskapet sett på som altfor høy. Ingen ting har egentlig forandret seg på Island i det politiske forholdet til EU. Det er som før bare ett politisk parti, Sosialdemokratene, som kan defineres som pro-EU. Det er også langt fra å være tilstrekkelig støtte til EU-medlemskap i meningsmålingene. Ifølge den nyeste målingen er de aller fleste islendinger motstandere av EU-medlemskap, med 54 prosent mot og 29 prosent for. Og flertallet er også ulykkelig over hele EU-søknaden. Den eneste grunnen til at Sosialdemokratene klarte å få en EU-søknad gjennom, er at ledelsen av den minste koalisjonspartneren, Venstre Grønne som er imot EU-medlemskap i henhold til partiprogrammet, besluttet å støtte søknaden bare for å kunne danne regjering sammen med Sosialdemokratene. Ellers ville det rett og slett ikke ha vært noen EU-søknad. Dette var bare en hestehandel mellom regjeringspartiene. Resultatet av alt dette er en regjerning som blir revet i stykker av dette problemet - og andre. Landbruks- og fiskeriminister Jón Bjarnason stemte i juli sammen med fire andre Venstre Grønne alltingsmedlemmer mot EU-søknad, ledelsen i Venstre Grønne har dessuten offentlig forbeholdt seg retten til å gå mot en endelig avtale om EU-medlemskap og til og med å trekke søknaden når som helst. Lederen for Venstre Grønne, finansminister Steingrímur J. Sigfússon, oppsummerte situasjonen ganske bra på den siste sesjonen i Nordisk Råd i Stockholm da han sa at selv om hans regjering hadde søkt om EU-medlemskap, ønsket ikke det islandske folket likevel å delta. Med andre ord er det et stort gap - eller mer presist en stor avgrunn - mellom islandske myndigheter og folket i EU-saken. Ifølge ulike reportasjer er det økende bekymring i Brüssel for at den islandske søknaden vil lide samme skjebne som den norske. 2009-11-10 Kilde: fiskebat.no Ikke makrell-løsning med EU for 2009 Norge og EU har ikke kommet fram til noen løsning på makrell-konflikten under drøftelsene i London i går og i dag. Betingelsene som EU stilte for å få til en makrell-løsning for i år var uakseptable, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Han deltok i samtalene med EU, som ble ledet av avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet. Vi hadde som mål å komme fram til en forståelse med EU om gjenåpning av EU-sonen for norske fiskere. Vi er selvsagt ikke tilfreds med at dette ikke lykkes, all den tid det var EU som tok initiativet til dialogen denne uken, sier Maråk. Norge var i samtalene konstruktive og løsningsorienterte og håpet at EU som tok initiativet hadde samme innstilling. Dessverre må vi konstatere at det ikke var tilfelle, slår Maråk fast. Det er uheldig av flere grunner at vi ikke fikk til en løsning, sier Fiskebåtdirektøren: Det har en negativ effekt på fiskerirelasjonene at langvarige forhandlingsparter som Norge og EU ikke blir enige. Det blir nå store utfordringer å få på plass en bilateral fiskeriavtale mellom Norge og EU for neste år. Hvis ikke det lykkes, vil den gjensidige soneadgangen opphøre. EU vil i tilfelle ha mest å tape på det, sier Maråk. Dessuten fører dette til at det nå blir vanskelig å finne gode løsninger på makrellforvaltningen i 2010, sier han. For det tredje vil vi ikke nå de resultatene vi skulle ønske i de pågående forhandlingene i NEAFC (Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen) i London denne uken. Ansvaret for alt dette hviler på EU som har begått avtalebrudd, sier Maråk. Fiskebåtredernes Forbund er tilfreds med måten norske myndigheter har håndtert saken på og holdningen til EUs avtalebrudd. Vi er enige i at EUs avtalebrudd ikke skal premieres. Gjenstående norsk makrellkvote i år blir overført til 2010 og kan fiskes da, sier Audun Maråk. Det er beklagelig at flåten og fiskerne mister betydelige inntekter i år som følge av EUs opptreden. I forhold til forventede inntekter blir det en vesentlig reduksjon i år. Men neste år kan fartøyer som ikke har fisket opp sin kvote i 2009 legge restkvoten til 2010-kvoten på makrell, sier Maråk. 2009-11-10 Kilde: euobserver.com Revisjonsretten godkjenner ikke EUs regnskap - for femtende år på rad Spania, Italia og Portugal har ansvaret for hoveddelen av de økonomiske feil som ble oppdaget av EU-revisorer innenfor regionalpolitikkområdet, der cirka 2.7 milliarder euro ikke skulle vært utbetalt i 2008. For femtende år på rad er EUs revisjonsrett ute av stand til å godkjenne EU-regnskapet på grunn av store avvik innenfor områdene regional- og landsbygdsutvikling, som utgjør over en tredel av EUs budsjett. Revisjonsretten framhevet denne gangen at de tre sørlige landene er ansvarlig for om lag 80 prosent av feilene innenfor regionalpolitkkområdet. Det er klare forskjeller mellom medlemslandene. Noen av dem holder seg til reglene, mens andre alltid får advarsler. Dette er urettferdig, de samme reglene bør gjelde overalt, sa leder for budsjettkontrollen, Luigi de Magistris. Regionen Puglia i Sørøst-Italia, som i perioden 2007-2013 skal motta 2,6 milliarder euro fra EUs regionale utviklingsfond, har både unnlatt av å rapportere og korrigere feil. I Spania var det feil i både et multi-million program og minst ti enkeltprosjekter, mens Portugal var for tolerant når det gjelder feil i en transportfinansieringsordning til mangfoldige millioner euro. 2009-11-09 Kilde: Nordlys Grovere spansk og portugisisk fiskejuks Ifølge Kystvakta er årets saker langt grovere enn tidligere. Antallet saker er omtrent på samme nivå som i fjor, men vi ser at forholdene båtene blir oppbrakt for er langt mer alvorlig i år. Vi har tatt båter som har fisket i stengte områder og vi har hatt tre grove dumpingsaker. I tillegg har vi avdekket flere omfattende underrapporteringer, sier fiskerioffiser Nils-Olaf Larsen ved Kystvaktskvadron Nord. Så langt i år har Kystvakta i nord oppbrakt 17 utenlandske fiskefartøy. Det er det samme antallet båter som ble tatt i hele fjor. Av disse er elleve russiske, men ifølge Larsen er det ikke russerne som står for de verste lovbruddene. I august hadde vi blant annet en portugisisk båt som ble arrestert for å ha underrapportert 162 tonn torsk. Båten fikk en bot på 4,1 millioner kroner som de godtok på stedet, sier Larsen. Og saken er ikke enestående. Ifølge fiskerioffiseren har man de siste seks-syv årene sett at særlig spanske og portugisiske skip begår grov underrapportering. Det betyr kort og godt at de stjeler fisken, og det er vel disse sakene vi betrakter som de mest alvorlige, sier Larsen. Kystvaktskvadron Nord har inspeksjoner i havområdene fra Rørvik og nordover. Selv om de har hatt færre fartøy på sjøen i år og antallet kontroller har gått noe ned, har man altså gjort like mange oppbringelser. Om dette betyr at Kystvakta kunne ha tatt enda flere om man hadde flere båter på sjøen, vil ikke Larsen si noe om. Det er imidlertid ingen tvil at tilstedeværelse er viktig dersom man vil ha antallet lovbrudd ned, sier Larsen. Når det gjelder norske fartøy, har Kystvakta totalt anmeldt 15 fiskebåter, mot 19 i hele fjor. Når det gjelder disse sakene, er det stort sett bare snakk om formalovertredelser – det vil si feil i maskevidde, oppsett og den slags, sier fiskerioffiser Nils-Olaf Larsen. 2009-11-09 Kilde: visir.is Usannsynlig med Icesave-forbehold Representanter for den islandske sentralbanken som deltok på møte med finanskomiteen i Alltingent i formiddag anser det for lite sansynlig noensinne å prøve å fremme økonomiske forbehold i Icsave-avtalen, slik at utbetalingene tilpasses Islands økonomiske stilling. I finanskomiteen, som hadde møte om saken i formiddag, pekte alle representanter for sentralbanken på at den økonomiske veksten vil være stor på avtaletidspunktet, og det islandske folket vil rå godt med Icesave-nedbetalingen. Ifølge kilder er det liten sjanse for at Icesave-avtalen vil bli ferdigbehandlet av finanskomiteen i denne uken. 2009-11-09 Kilde: Norges Sildesalgslag Nytt EU-møte om makrellen Det er avtalt nytt møte om makrellstriden mellom Norge og EU i neste uke. Partene møtes mandag og tirsdag i London, med målsetting om å kunne gjenåpne fiske av makrell i EU-sonen. Det er den samme forhandlingsdelegasjonen som i slutten av oktober forhandlet i EU-striden, som nå møtes i London. Målsettingen for møtet er å kunne gjenåpne for norsk makrellfiske i EU-sonen i 2009. Da forhandlingene ble avsluttet 2. november sa Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund at man kunne se konturene av en avtale med nye elementer. Den nye avtalen vil være mer langsiktig om andeler, adgang og forvaltningsprinsipp. Dette i motsettning til dagens ad hoc-avtale om makrell, sa Maråk i forrige uke. Oppdateringer fra partenes forhandlinger i neste uke, kommer så snart de foreligger. 2009-11-05 Kilde: Utenriksdepartementet Norge tar opp EUs forbud mot handel med selprodukter i WTO Norge har i dag formelt bedt om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO fordi regjeringen mener EUs forbud mot handel med selprodukter er i strid med WTO-regelverket. Vi mener EUs vedtak strider mot WTOs regler på flere sentrale punkter. Det vil vi ikke la stå ubestridt. Vi har derfor i dag anmodet om formelle tvisteløsningskonsultasjoner i WTO, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Både Norge og Canada har anmodet om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO etter at EUs forbud mot omsetning av selprodukter ble vedtatt 16. september. Det ble publisert formelt først 31.oktober 2009, og dette åpnet for at Norge og Canada nå kan be om tvisteløsningskonsultasjoner. Forbudet vil tre i kraft 20. august 2010. Dette er en prinsipiell viktig sak for regjeringen. Selfangsten er en integrert del av norsk sjøpattedyrpolitikk og fiskeriforvaltning. Forbudet undergraver våre muligheter til å drive forsvarlig økosystembasert forvaltning av naturressursene og setter en farlig presedens for handel med produkter som er høstet på en bærekraftig måte, sier statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeri- og kystdepartementet. Konsultasjonsanmodning er det første formelle steget i WTOs tvisteløsningssystem. Formålet med konsultasjonene er å undersøke om det finnes muligheter for en felles løsning av en handelstvist. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan en part anmode om opprettelse av et WTO-panel, som fungerer som en slags voldgift. Etter WTO-regelverket skal konsultasjonene finne sted innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen er mottatt, dersom partene ikke enes om noe annet. 2009-11-05 Kilde: EU News From Iceland Ny nei-måling på Island En
ny meningsmåling som ble offentliggjort i dag, viser at flertallet
av islendingene er motstandere av EU-medlemskap. I følge målingen
er nå 54 prosent av islendingene imot EU-medlemskap, mens
bare 29 prosent er for. 17 prosent er usikre. Hvis de usikre
holdes utenfor, er 65 prosent imot EU-medlemskap og 35 prosent
for. Dette er den tredje målingen på rad som viser et absolutt
flertall mot EU-medlemskap. Her er resultatene av de tre målingene
med spørsmål om Island bør bli medlem av EU eller ikke: 2009-11-04 Kilde: Nationen Krav frå ESA gjev avgiftssmell på innanriksflygingar Samferdsledepartementet seier det er ESA, som vaktar Noregs avtalar med EU, som ikkje let dei halde fram med dei låge avgiftene selskapa har hatt til no. I laurdagsutgåva av Nationen gjekk rutesjef Sverre Sletten i Widerøe ut mot Samferdsledepartementet som har føreslege å auke avgiftene på innanriksflygingar med 5-6 prosent neste år. Han seier det utgjer 130 millionar kroner i auka avgifter for flyselskapa, som allereie slit tungt økonomisk. Sletten meiner det vil gå ut over flypassasjerar i distrikta, og spesielt i Nord-Noreg. Samferdsledepartementet forsvarar avgiftsauken, som kjem på tvers av flyplasseigar Avinor sitt framlegg om nullauke, med at ESA har kravd ei endring. Til no har vi differensiert mellom innanriks- og utanriksflygingar i passasjeravgiftene. Det har ESA sagt ikkje er greit, så lenge vi ikkje kan dokumentere at det er ulike driftskostnader på flyging innanriks og utanriks, seier statssekretær Lars Erik Bartnes i Samferdsledepartementet, og meiner auken i passasjeravgifta utgjer 50 millionar kroner. Men han legg til at om flyselskapa greier å dokumentere at det er dyrare å flyge innanlands enn utanlands, så kan den lågare avgifta innanlands halde fram. 2009-11-02 Kilde: EU News From Iceland Islendingene stoler ikke på EU De fleste islendinger har svært liten tillit til EU viser en ny meningsmåling offentliggjort lørdag av Capacent. Bare om lag 26 prosent har stor tillit til EU mens 44 prosent har liten tillit til Unionen. Resten, eller 30 prosent er usikre. 2009-11-02 Kilde: ATL Kommisjonen godkjente GMO-mais i ekspressfart EU-kommisjonen la inn et høyere gir for så raskt som mulig å godkjenne de tre maissortene som landbruksministrene ikke klarte å bli enige om på sitt siste møte. Bakgrunnen for hastverket var at særlig en av maissortene har ført til problemer for importen. Så lenge Monsantos Mon88017 ikke var godkjent, forårsaket spor av maisen i konvensjonelle soyalaster at de ikke kunne mottas i EU. For å unngå å sende laster forgjeves, valgte noen amerikanske eksportører helt enkelt ikke å selge mais til EU. En annen ikke-godkjent genmodifisert maissort har dukket opp i konvensjonelle laster, Syngentas MIR604. Det er fare for at eksporten fra USA ikke kommer i gang før også den maisen er godkjent. 2009-11-01 Kilde: sermitsiaq.gl Nyliberalismen den store skurken - men islendingene har vært naive Den islandske forfatteren Einar Már Gudmundsson var nasjonens talsmann da den islandske turboøkonomien kollapset for et år siden. Nå har han samlet sine artikler om krisen i bokform. Den prisbelønte forfatteren bruker skarpt skyts mot makthaverne. Gudmundssons poeng er at profitten i de gode år ble privatisert og endte opp i lommene på de såkalte "ekspansjonsvikingene" mens regningen som nå skal betales, er blitt nasjonalisert. Så det er den vanlige islendingen, hans barn, barnebarn og oldebarn som får slite med regningen. Problemet er at mye av det ekspansjonsvikingene foretok seg var lovlig. De kunne flytte verdier fra en bedrift til en annen og deretter la den gamle går konkurs og etterlate regningen til staten og befolkningen. Nå er oppgaven å vedta lover og finne løsninger, slik at noe slikt ikke kan skje igjen. Her har vi havnet i en fundamental krise mellom makthaverne - finansfolkene og politikerne - som forsøker å opprettholde det gamle systemet, og en befolkning som vil ha endringer, men som mangler alternativer til nyliberalismen, sier Einar Már Gudmundsson. I hans øyne er det selve nyliberalismen som er den store skurken. Den gir mulighet til å privatisere alt fra naturressurser til fiskekvoter og det nasjonale teleselskapet. Muligheten for liberalisering har vært der, og finansfolk og politikere fra nesten alle partier har støttet opp om det uhemmede frie markedet. De har privatisert alt og tatt de verdier som folket har bygd opp gjennom årtider, og så har de ødslet bort pengene og etterlatt tomme selskaper. Nyliberalismen erstattet på mange måter de sosiale holdninger som var i velferdsstaten med sine sosialdemokratiske idealer. Og jeg tror ikke bare det er på Island det har skjedd. Hos oss ser du bare konsekvensene i ekstrem grad. Island har endt opp som et slags laboratorium hvor hele verden har kunnet se hvor galt det kan gå. Regningen til den islandske befolkningen er stor. Den materielle oppturen for herr og fru Island ble finansiert med lånte penger, og etter det økonomiske sammenbruddet har både rentene og arbeidsledigheten skutt i været, hvilket ikke gjør det lettere å kvitte seg med sin private gjeld. Befolkningen som gladelig hoppet på lasset, har, ifølge Gudmundsson, også vært mer naiv enn hva godt er. 2009-11-01 Kilde: EU News From Iceland Islandsk EU-medlemskap blir trolig avvist Tidligere utenriksminister på Island, Jón Baldvin Hannibalsson, sa på et møte på universitetet i Reykjavík fredag morgen at han trodde det islandske folket vil avvise medlemskap i EU i en folkeavstemning. Dette tilskrev han først og fremst dårlig politisk lederskap fra dagens regjering på Island. Hans uttalelse blir sett på som ganske interessant siden Hannibalsson i en årrekke har vært en av de ivrigste tilhengerne av islandsk EU-medlemskap. 2009-10-31 Kilde: EU News From Iceland Islands regjering svarer på EUs spørsmål Den islandske regjeringen har levert sine svar til EU på totalt 2500 spørsmål om Island, landets økonomi, politikk og samfunnet generelt. Svarene er en del av den islandske tiltredelsesprosessen. Regjeringen hadde det travelt med å levere svarene og nektet å imøtekomme kravet om at spørsmålene og svarene ble oversatt til islandsk, slik at alle islendinger kunne lese dem uavhengig av språkkunnskaper. Spørsmålene og svarene er på engelsk, men ifølge kritikere ikke på vanlig engelsk, men en Brüssel-byråkratisk versjon av språket. Regjeringen har tidligere lovet at hele søknadsprosessen skal være åpen, og at det islandske folket vil bli holdt orientert om hvert trinn i prosessen. Det som nå har skjedd, blir av kritikerne sett på som en dårlig start. Det kan nevnes at både EU-tilhengerne og motstanderne har bedt om oversettelse av dokumentene. 2009-10-31 Kilde: visir.is Politifolk vil ha Island ut av Schengen Medlemmer i Vestfjarða politilag vil at Island avslutter Schengen-samarbeidet, og i stedet tar opp igjen passkontrollen slik det var vanlig før Schengen-medlemskapet 2001. Resolusjonen om dette ble vedtatt på årsmøtet onsdag og oppfordret regjeringen og Alltinget til å vurdere det. Gylfi Þór Gislason, politimann i Ísafirði og leder av politilaget, sier at medlemskapet i Schengen ikke har gitt god praksis. Folk som kommer hit for å begå forbrytelser skal ikke ha åpen vei inn i landet. Han sier politiet ikke har kapasitet til å ta seg av den stadig voksende kriminaliteten og det må svares på en eller annen måte. Gylfi mener at et uavhengig og kraftig grensepoliti skulle sjekke folk som kommer til landet for å begå forbrytelser. Den organiserte kriminaliteten som har skutt i været, har kunnet gjøre det i ly av fri innreise. 2009-10-30 Kilde: Avisa Nordland Ikke enighet om ny makrellavtale Norge, EU og Færøyene har ikke klart å bli enige om en ny makrellavtale. Forhandlingene har pågått i Cork i Irland hele denne uken, og ble avsluttet uten resultat fredag. Etter det NTB får opplyst krevde Færøyene mer av totalkvoten. Samtidig ble forhandlingene vanskeliggjort av konflikten mellom EU og Norge som en følge av at norske fiskere er blitt nektet å fiske makrell i EU-sonen. Forhandlingene er ikke brutt, og det er fortsatt håp om å få til en avtale både om totalkvote og fordelingen av denne før nyttår. 2009-10-30 Kilde: barentsobserver.com EU ønsker sterkere rolle i Arktis EU er en arktisk enhet, understreket EU-kommisjonens representant Fernando Garcés på et seminar i forrige uke. Han gjentok kommisjonens ønske om permanent observatørstatus i Arktisk Råd. I et innlegg på seminaret Regionalt samarbeid for regional vekst i Murmansk i forrige uke, understreket han at EUs "Communication on the Arctic" fra i fjor er et skritt i prosessen med å lage en omfattende arktisk politikk for EU. Han understreket at EU har mye å bidra med i Arktis, og la til at det er på tide at kommisjonen får permanent observatørstatus i Arktisk råd. Arktisk råd har så langt avvist Kommisjonens anmodning om høyere status. I presentasjonen sa kommisjonens representant også at grenseoverskridende relasjoner i de nordligste deler av Europa har en positiv og pragmatisk tilnærming. Faktisk kan grenseoverskridende relasjoner i nordområdene tjene som modell for EU-Russland-samarbeidet, sa han. Jo lengre nord, dess bedre er øst-vest forbindelsene, sier Garcés, som innrømmer at andre europeiske regioner bør lære av befolkningen i nord. Kommisjonens representant roste samarbeidet innen rammene av den nordlige dimensjon, EUs viktigste instrument for samarbeid i de nordligste deler av Europa. Han understreker at det har vært en suksess å inkludere Russland og Norge på like vilkår i den nordlige dimensjonens politikk fra 2006. Han sa også at han er glad for å se dagens russiske framgang i signeringen av de felles EU-Russland-programmene som vil bli ryggraden i øst-vest-samarbeidet i Europa. Fernando Garcés var invitert til Murmansk av Nord-Norges, Nord-Finlands og Nord-Sveriges EU-kontorer i Brüssel, samt det norske Barentssekretariatet. 2009-10-29 Kilde: Framtid i nord Lover EØS-utredning i løpet av to år Utenriksminister Jonas Gahr Støre lover at utredningen om EØS-avtalen, som ble varslet i Soria Moria 2-plattformen, skal være klar om to år. I Soria Moria 2-plattformen lover regjeringspartiene å sette ned et forskningsbasert og bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en «grundig og bredest mulig gjennomgang» av EØS-avtalen. Utvalget skal se på hvilke konsekvenser avtalen har på alle samfunnsområder. Det er gjort mye forskning på EØS-avtalen i de 15 årene den har eksistert, men det er ikke gjort noen helhetlig vurdering. Vi bør komme i gang med det nye utvalget så snart som mulig, og vi må bruke den tiden som er nødvendig. Vi må ha et par år på oss siden dette involverer forskningsarbeid, sier Støre. 2009-10-29 Kilde: ABC Nyheter Parlamentarisk skandale på Island Den islandske regjeringen har meddelt sine motparter at Island godtar den omstridte Icesave-avtalen uten at Alltinget har fattet vedtak. Belønningen er lån fra IMF. Bak en tørr pressemelding fra Det internasjonale valutafondet IMF, ligger en parlamentarisk skandale i Island. Etter flere måneders strid i det islandske Alltinget har regjeringen sagt fra til sine motparter Nederland og Storbritannia at det vil bli et positivt vedtak i Alltinget om det siste utkastet til en Icesave-avtale. Avtalen vekker enormt raseri i befolkningen i vår nabostat. Dette skjer etter lang tids dragkamper i Alltinget - uten at de folkevalgte så langt har gitt klarsignal i saka. Vi ble beroliget av den islandske regjeringen forrige uke, sier den nederlandske finansministerens talsperson Saschia Kranendonk. Hvordan kan dere føle dere trygge på en avtale så lenge det islandske parlamentet ikke har godkjent utkastet til Icesave-avtale ennå? Vi er veldig fornøyd med at regjeringen har underskrevet denne avtalen, som sikrer at penger til Icesave-kunder vil bli betalt. Lovforslaget om avtalen ligger nå i Alltinget, sier Kranendonk. Men vi har hørt at signalene i Alltinget er positive denne gangen. Det har regjeringen informert oss om, forteller den nederlandske talspersonen. Avtalen med Nederland og Storbritannia innebærer at den islandske staten forplikter seg til å betale tapene 400.000 britiske og nederlandske sparekunder hadde ved konkursen i den private nettbanken Icesave. Nesten 4 milliarder euro er forskuttert av myndighetene i Storbritannia og Nederland, som så har forlangt en Icesave-avtale om at den islandske staten skal se på dette som et lån som skal betales tilbake over mange år. Avtalen er så omstridt at helseminister Ögmundur Jonasson tidligere i år trakk seg fra regjeringen og sammen med to partifeller fra De venstregrønne hindret flertall i Alltinget for en opprinnelig Icesave-avtale statsminister Jóhanna Sigurdadóttir fra Sosialdemokratene ville ha gjennom. Nederland, Storbritannia, Norge og de andre nordiske landene utsatte Island for et ultimatum i Icesave-saken. Et hardt tiltrengt kriselån fra IMF er blitt holdt tilbake inntil Icesave-striden blir løst. Etter nederlaget i Alltinget forhandlet den islandske regjeringen fram et nytt utkast til avtale. Det har vært drøftet i Alltinget de siste ukene, uten at det så langt er lyktes å komme fram til noe vedtak. Islands motparter har likevel fått så sterke forsikringer fra regjeringen,at de har følt seg trygge nok til å gi klarsignal til IMF om å utbetale neste andel av kriselånet som skal bidra til å få Island ut av finanskrisen. Det utløste i går en pressemelding fra IMF om at den første gjennomgangen av Islands økonomiske program med IMF er fullført. Denne kryptiske meldingen innebærer at et lån på 167,5 millioner dollar vil bli utbetalt til Island, et halvt år etter planen. I tillegg regner den islandske regjeringen med at dette vil blidgjøre også den rødgrønne regjeringen i Norge. Dermd kan også et nordisk lån på 625 millioner dollar bli overført til den islandske sentralbanken. 2009-10-29 Kilde: EU News From Iceland Islendingene ønsker ikke å bli med i EU Steingrímur J. Sigfússon, Islands finansminister og leder av det minste regjeringspartiet Venstre Grønne, sa tirsdag på Nordisk Råds sesjon i Stockholm at selv om hans regjering hadde søkt om å bli med i EU, ville ikke det islandske folket bli medlemmer. Sigfússon svarte på et spørsmål han fikk om situasjonen rundt Islands EU-søknad. 2009-10-28 Kilde: ATL Økt statsstøtte skal hjelpe melkebønder EU-kommisjonen dobler den tillatte statsstøtten for å hjelpe melkebøndene. Grensen for hvor mye nasjonal støtte et land kan gi et enkelt jordbruksforetak økes fra 7 500 euro, rundt 77 000 svenske kroner, til 15 000 euro i 2010. I henhold til EU-reglene skal ikke støtten gis bare til en bestemt gruppe bønder, men formålet med den midlertidige økningen er å hjelpe melkeprodusentene. Hvorvidt Sverige kommer til å benytte denne muligheten er uklart. Landbruksminister Eskil Erlandsson har tidligere sagt at de reduserte avgiftene i høstens budsjett kan regnes som nasjonal støtte. 2009-10-27 Kilde: ABC Nyheter Finland satser heller på EU enn Norden Når utenriksminister Jonas Gahr Støre ankommer Nordisk Råd i kveld, vil han følge opp sin idé om at Norden samlet burde sikre seg innflytelse i gruppa av de mektige land, G20. Denne gruppa møtes med jevne mellomrom og forhandler seg i mellom om globale spørsmål som klima og frihandel. Støre har påkekt at Norden utgjør en formidabel økonomisk maktblokk dersom man står sammen. Men da statsministrene i dag avholdt en felles pressekonferanse under Nordis Råds sesjon i Stockholm, nærmest parkerte Finlands statsminister Matti Vanhanen en slik idé. ABC Nyheter spurte statsministrene om de ser det som en styrke eller svakhet for Norden at noen av landene ikke har sete i Brüssel, men til gjengjeld kan tale med en selvstendig røst i FN, Verdens handelsorganisasjon WTO og andre internasjonale fora. Den nåværende situasjonen er en realitet vi må forholde oss til som en realitet. Kanskje burde vi tenke på G20-samarbeidet, sa Matti Vanhanen, og fortsatte: I det tilfellet vil det mest naturlige være å vinne innflytelse gjennom EU. Det er best at EU representerer oss i stedet for at enkeltstater gjør det. 2009-10-26 Kilde: Stavanger Aftenblad Norge har startet forhandlinger om makrellen Forhandlingene mellom Norge, EU og Færøyene om neste års makrellkvote startet mandag. Møtet foregår i Cork, Irlands tredje største by helt sør i landet. Der er det duket for en uke med forhandlinger som neppe blir av det enkleste slaget, selv om det kun er neste års totalkvote for makrellfisket og fordelingen mellom landene som skal drøftes. Det vanskelige spørsmålet om sonetilhørighet, som i høst førte til at norske fiskefartøyer ble kastet ut av EU-sonen, blir tema under kyststatsforhandlingene i Bergen og Brussel i slutten av november og begynnelsen av desember. Det som skjedde i høst forsurer forhandlingsklimaet i Cork. I tillegg er det et annet tema som gjør forhandlingene i Cork vanskelige. Det gjelder kvotene som landene tildelte seg selv for 2009 som «den sørlige» og «den nordlige» komponent. Under forhandlingene i fjor ble nemlig kvoten for makrellfiske i 2009 betydelig økt. Etter at felleskvoten på 569.000 tonn var fastsatt og fordelt mellom landene, ønsket nemlig EU å tildele seg selv en kvote på 36.000 tonn som den sørlige komponent. Dette protesterte Norge på, men til ingen nytte. Vår målsetting i år er at det skal være mulig å få til en felles totalkvote som fordeles mellom partene og at ingen tildeler seg selv egne kvoter i tillegg, sier ekspedisjonssjef Johan Williams i Fiskeridepartementet. Han mener dette er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende regulering av makrellfisket. Om det lar seg gjøre er en annen skål. Williams våger ikke å si noe om utfallet. Han viser til at stemningen mellom Norge og EU i fiskerispørsmål ikke er den beste for tiden, og at norske fiskere har tapt fangster på mellom 40.000 og 50.000 tonn makrell fordi EU ikke har holdt seg til inngåtte avtaler. Her er det snakk om et tap i milliardklassen for norsk fiskerinæring. 2009-10-25 Kilde: EU News From Iceland Flertallet av islendingene ønsker verken euro eller EU Flertallet av islendingene ønsker ikke å innføre euro, eller bli med i EU i henhold til resultatene av en ny meningsmåling offentliggjort i går. Målingen ble produsert av selskapet Miðlun for nyhetsnettstedet Pressan.is. Spørsmålet som ble stilt var: "Hvilken valuta tror du passer best for Island?" Cirka 55 prosent ville ha en politikk som ikke involverer EU-medlemskap. Bare 24 prosent sier at Island bør innføre euro ved først å bli med i EU. 26 prosent mente at det var best for Island å beholde sin egen valuta. Om lag 29 prosent sa at Island ensidig bør innføre en utenlandsk valuta. Av disse ville bare 9 prosent ha euroen. Endelig var 21 prosent usikre. Hvis de usikre trekkes fra, er rundt 70 prosent av islendingene motstandere av å vedta euro ved å bli med i EU. Bare om lag 30 prosent er for det. Selv om de 9 prosentene som ønsker euro ensidig legges til dem som ønsker en felles valuta ved først å bli med i EU, endres bildet bare marginalt. 15. september ble resultatet av en meningsmåling laget av Capacent for det islandske industriforbundet publisert på Island. Denne meningsmålingen viste at rundt 50 prosent av islendingene var motstandere av å bli med i EU mens 33 prosent var for. Den nye målingen for Pressan.is tyder på at motstanden mot EU-medlemskap er voksende. Meningsmålingen for Pressan.is ble gjennomført fra 29. september til 15. oktober og totalt 760 personer ble spurt. 2009-10-25 Av: Tore Ruud Takk til Troms Nei til EU fra Island På
gårsdagens årsmøtet i Troms Nei til EU ble
det vedtatt en uttalelse med tittelen "Stopp trakasseringen
av Island!". Vi har nå fått følgende
hilsen fra Ragnar Arnalds som er leder for Nei til EUs søsterorganisasjon
på Island: "Det er en meget fin resolution. Tak for
den! Det er helt riktigt at Island tvinges av EU med de skandinaviske
landes støtte at betale den enorme regningen. Men meningsundersøkelser
i EU-spørgsmålet står fint her: 60/40. Hilsen
og tak." Hele uttalelsen fra Troms Nei til EU kan du lese
her.
2009-10-23 Av: Hallgeir Opdal Ny giv i Målselv Nei til EU Troms Nei til EU hadde invitert til åpent møte i Målselv den 22. oktober for å samle lokale aktivister i Målselv og Bardu. Regionsekretær Hallgeir Frøseth Opdal holdt en innledning om EU-saken i lys av de siste hendelser internasjonalt og i Norge. Selv om ikke oppmøtet var veldig stort, var det et bra engasjement å spore blant tilhørerne. Målselv Nei til EU har hatt lav aktivitet i etterkant av folkeavstemminga, men under valgkampen gjorde de en formidabel innsats med å dele ut aviser til samtlige husstander i kommunen. Hanne Storteig, som har vært kontaktperson i kommunen, sa seg villig til å sitte i et arbeidsutvalg sammen med Benedikte Rørholt. De vil i tiden framover prøve å finne en som kan ta på seg å være leder for arbeidsutvalget. De kan ikke love at de vil stå på stand hver lørdag, men de lover å gjøre en innsats med verving, samt være i beredskap dersom EU-saken skulle bli høyaktuell på ny. Målselv Nei til EU har pr. i dag 77 medlemmer. 2009-10-21 Kilde: fiskebat.no Fiskeriministeren skuffet og overrasket over EU Jeg er overrasket og skuffet over EUs avtalebrudd, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i spørretimen i Stortinget i dag. Hun sa også at EUs brudd på avtalen i makrellsaken er uakseptabelt. Jeg tror at fiskerne i EU er mer avhengig av en avtale med Norge enn de norske fiskerne er av en avtale med EU, sa hun. Berg-Hansen viste til at Norge og EU møtes til kyststatforhandlinger om makrell i neste uke. Hun ville imidlertid ikke avsløre den norske strategien i forhandlingene. 2009-10-20 Av: Tore Ruud Flere medlemmer i Harstad Nei til EU I kveld hadde Harstad Nei til EU årsmøte. Laget har hatt en positiv medlemsutvikling siste år med en netto tilvekst på 33 til i alt 162 medlemmer. Av konkrete saker på arbeidsplanen som ble vedtatt, kan nevnes at laget skal vedlikeholde rodesystemet, ha stand minst to ganger, skrive minst fem leserbrev, arrangere eller være medarrangør til åpne møter, verve minst tjue nye medlemmer og ha to medlemsmøter. Ved valgene ble Tore Ruud gjenvalgt som leder. Gjenvalgt ble også Kirsten Evjen og Synnøve Jørgensen. Ivar Dyring og Kjell Pedersen hadde frasagt seg gjenvalg. I deres sted ble Kjell Pettersen og Ole Aspaker valgt. I tillegg til vanlige årsmøtesaker orienterte fylkessekretær Hallgeir Opdal om aktuelle saker i Nei til EU.
2009-10-20 Kilde: Nationen Norge og EU i fatslåst makrell-krig På fem timers varsel måtte norske fiskere forlate farvann tilhørende EU-land 2. oktober. Nå håper man det hele kan løse seg når forhandlingene om neste års makrellkvoter tar til i Irland om en ukes tid. For norske fiskere står det om verdier for rundt en milliard kroner. Blir det ikke en løsning på dette, viser det at avtalen vi har hatt med EU på dette området i over 30 år ikke er verdt noe, sier styrelederen i Fiskebåtredernes forbund, Inge Halstensen. Problemet er følgende: Makrellen i europeiske farvann deles mellom EU, Norge og Færøyene. I år er kvoten drøyt 650.000 tonn. Av dette skal fem prosent tas av færøyske fiskere, 65 av fiskere fra EU-land og 30 prosent av norske. Av den norske kvoten på rundt 190.000 tonn har norske fiskere tatt opp cirka 115.000 tonn. De har altså 75.000 tonn igjen. Men fisken har flyttet seg mot de britiske øyer – og båtene har fulgt etter. Men så, 2. oktober, stengte EU altså norske fiskere ute fra deres farvann. De mener det fiskemengden norske fiskere har igjen, må tas igjen innenfor norsk territorialgrense. Dette er umulig siden fisken ikke er her. Dette skjer år om annet, og det har alltid vært slik at vi fisker i hverandres farvann til kvotene vi alle har er tatt opp. Dette er med andre ord et alvorlig brudd på den avtalen vi har hatt i utallige år, sier Halstensen. Grunnen til at dette skjer, er selvfølgelig at det da blir lettere for fiskere fra EU å få opp makrellen – samt at prisene stiger når det blir fisket mindre. Men noe av paradokset er jo at mesteparten av fangsten fra EU-fiskerne leveres til mottak i Norge. Fiskeindustrien her til lands får jo da et dobbelt sett problemer. De får mindre råstoff å arbeide med og må betale en høyere pris. Jeg mener industrien må vurdere å nekte å ta imot fangst fra EU-land, sier Halstensen. Sigurd Teige, styreleder i Norway Pelagic, karakteriserer situasjonen som et dilemma. Fiskeindustrien her i landet trenger makrell for å gå rundt. Nekter vi å ta imot fangst, må mange permitteres kysten rundt, sier Teige, som mottar veldig mye makrell til sine bedrifter i disse dager. Ann Kristin Westberg er avdelingsdirektør i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Hun er også Norges forhandlingsleder i saken. Fra norsk side mener vi at det i henhold den bilaterale avtalen mellom Norge og EU gjenstår cirka 100.000 tonn vi kan fiske i EU-farvann, sier Westberg. Utestegningen av norske fartøy er derfor et brudd på avtalen mellom Norge og EU. Soneadgangskvoten kan defineres som en mulighet og fleksibilitet norske fiskere har til å fange makrell i EU-farvann istedenfor i norske farvann. På grunn av makrellens oppførsel har denne soneadgangen for første gang i år vært viktig å utnytte, sier hun. Bekymret Westberg forteller at EUs vedtak kom svært overraskende på FKD. Vi er svært bekymret for at Kommisjonen ikke kommuniserer med Norge om slike dramatiske vedtak før de iverksettes, sier hun videre. Norske myndigheter betrakter også situasjonen som alvorlig fordi at det faktum at EU bryter en avtale stiller spørsmål med samarbeidet framover. Fiskeriavtalene er et resultat av forhandlinger hvor begge parter må gi og ta. Fiskeridepartementet mener derfor det ikke er akseptabelt at EU treffer tiltak i strid med avtalen som ensidig svekker Norges nytte av avtalene. Det har derfor vært en rekke kontakter både på politisk og embetsnivå for å få EU til å gjenåpne sin sone. Blant annet har ambassadøren til EU-delegasjonen har gitt klar muntlig beskjed med skarp protest og krav om øyeblikkelig gjenåpning av fisket. Ambassadøren har også hatt to møter med embetsmenn i kommisjonen. Fisken er best og gir best pris nå. Derfor både håper og tror vi at denne saken løser seg raskt, sier Westberg. 2009-10-19 Kilde: barentsobserver.com Økte Schengen-kostnader i Sør-Varanger Norge planlegger å bruke 380 millioner kroner på nye stasjoner på grensen til Russland og modernisering av grensevaktens hovedkvarter utenfor Kirkenes. Hele grensevaktens infrastruktur langs grensen til Russland vil også bli radikalt endret i nær framtid. I dag er det seks stasjoner langs den 196 kilometer lange grensen, men fra 2013 vil det bare være to store stasjoner. En skal bygges i Svanvik ved den sørlige delen av grensen, mens den andre vil ligge nær grenseovergangen i Storskog. Hver av de nye stasjonene vil koste mer enn 100 millioner kroner. De seks eksisterende stasjonene er utdatert, for små og ikke tilpasset våre nåværende behov, sier major Harald Enebakk ved GSV. Måten vi opererer langs grensen i dag, gjør at vi bare trenger større stasjoner i tillegg til eksisterende overvåkingstårn og patruljehytter. Oppgradering av grensevaktens fasiliteter er en del av Norges oppgaver som yttergrense for Schengen-området. Norge er det eneste landet i Schengen-området som bruker soldater i grensevakttjenesten. 2009-10-19 Kilde: landbrugsavisen.dk Revisjonsretten tar avstand fra EUs melkepolitikk En ny rapport fra EUs revisjonsrett stiller spørsmål ved EU-kommisjonens forsøk på å liberalisere melkesektoren. I rapporten advarer Revisjonsretten mot de økonomiske og sosiale konsekvensene av den nåværende kursen mot avvikling av melkekvoterne og en mer generell markedsorientering av sektoren. Avvikling av melkekvotene vil føre til ny overproduksjon av melk i EU, forutser Revisjonsretten. Og når EUs landbruksministre har besluttet å beholde offentlig intervensjon som et sikkerhetsnett, kan ny, markant overproduksjon utløse et voldsomt press på EUs budsjetter. Derfor bør Kommisjonen fortsette holde kontroll over situasjonen og være forberedt på å "treffe nødvendige tiltak" for å møte ny overproduksjon, heter det i anbefalingen fra Revisjonsretten, som også ønsker mer tilsyn med prissettingen i matvaresektoren. Revisjonsretten er også bekymret for at strukturutviklingen mot en konsentrasjon av melkeproduksjonen i intensive jordbruksområder vil ha negative effekt både på miljøet og den sosiale strukturen i vanskeligstilte områder der melkeproduksjonen er en av få mulige former for landbruksproduksjon. Derfor anbefaler Revisjonsretten at EU-kommisjonen framover utarbeider strategier som kan redusere de sosiale og økonomiske konsekvensene av strukturutviklingen, spesielt i fjellområdene. 2009-10-19 Kilde: ABC Nyheter Islands «terrorist-penger» til EFTA-domstolen Det islandske parlamentet, Alltinget, begynner i dag på diskusjonene om Island nå skal godta det nye utkastet til en avtale om statslån på snaut 4 milliarder euro. Pengene må lånes for at den islandske staten skal dekke 400.000 britiske og nederlandske sparekunders tap ved konkursen i den private nettbanken Icesave, da nesten hele det islandske bankvesenet kollapset under finanskrisa i fjor. Beløpet er gigantisk i islandsk målestokk. Icesave-avtalen vil belaste den islandske statens økonomi i tiår framover, idet skattebetalerne skal erstatte tapene som private islandske bankspekulanter har skapt. En godkjenning er derfor svært kontroversielt i folket. Utfallet står og faller på den forhenværende helseministeren Ögmundur Jónasson og et par andre utbrytere fra regjeringspartiet de Venstregrønne, som hindret flertall for den opprinnelige Icesave-avtalen. Jónasson trakk seg fra regjeringen fordi han ikke kunne innestå for en slik avtale, men sitter fortsatt i Alltinget. En lite omtalt del av det nye utkastet til Icesave-avtale de islandske forhandlerne har kommet fram til med Nederland og Storbritannia, er fordelingen av verdiene til den konkursrammede islandske Landsbanki, som er frosset i utlandet. For ett år siden brukte de britiske myndighetene terroristlovgivningen for å ta beslag i den islandske Landsbankis verdier der i landet. For å få til det, måtte statsminister Gordon Brown sette islendingene på samme svarteliste som Al Qaida. Nå har britiske bedragerimyndigheter etterforsket det fallerte bankvesenet på Island og kommet til at det trolig skjedde kriminelle forhold blant annet i Landsbanki. I den nye Icesave-avtalen skal verdiene av Landsbankis betydelige eiendeler i Storbritannia fordeles mellom Island, Storbrirtannia og Nederland. Islands part skal trekkes fra Icesave-lånet og dermed lette den islandske statens gjeldsbyrde. Men hvor mye Island skal få av Landsbanki-midlene, er omstridt. Avgjørelsen skal ifølge avtalen tas i EFTA-domstolen i Luxembourg. Islandske domstoler må så ta EFTA-domstolens beslutning til etterretning. 2009-10-16 Kilde: Troms Folkeblad EU vil redusere fiskekvoter De vitenskapelige rådene tilsier at alle fangst bør stoppes, men EU-kommisjonen nøyer seg med et kutt på 25 prosent i torskekvotene i Kattegat neste år. Tilsvarende kutt foreslås også på flere andre fiskearter i EUs farvann, i forslaget som EU-kommisjonen la fram fredag. EU-kommisjonen underslår ikke at kvoteforslagene for mange av dem går imot fagfolkenes råd, men at hensynet til fiskerne også må veie tungt. Samtidig blir kvotene redusert nettopp for å sørge for fisk i framtiden. Saken er at null fisk betyr null fiskere. Så selv om dette vil være en vanskelig pille å svelge, er tiltakene nødvendige hvis vi skal få bestandene opp på bærekraftige nivåer, heter det i Kommisjonens begrunnelse. Samtidig inneholder forslagene store hull, siden EU ennå ikke har gjennomført forhandlinger med blant andre Norge om kvotefordelingen i farvann EU deler ansvaret for. Blant annet omtales ikke makrellfisket, hvor EU i oktober stengte norske fiskere ute fra sine farvann på grunn av uenighet om en 15 år gammel avtale. 2009-10-16 Kilde: Landsbygdens Folk Nye navn i spillet om EUs landbrukskommissær Både Tyskland og Finland mener at østerrikeren Wilhelm Molterer vil være et godt valg som ny landbrukskommissær, mens den franske regjeringen ønsker en ire på denne posten. Dermed ser det ut til at den rumenske kandidaten ikke lenger er aktuell. Omfattende fusk med jordbruksstøtten i Romania gjør at det stilles spørsmål ved rumenerens egnethet for stillingen. Statssekretæren i det tyske landbruksdepartementet sa mandag at østerrikeren Wilhelm Molterer ville være en passende person som ny landbrukskommissær. Også den finske landbruksministeren støtter Molterers kandidatur. Hun håper at den nye landbrukskommissæren ikke velges fra et land med markedsliberal landbrukspolitikk. Men det nevnes også kandidater fra Danmark og Nederland. Frankrike er EUs største mottaker av landbruksstøtte, og følger derfor nøye med. Det er imidlertid utenkelig at EUs viktigste landbruksland får denne kommissæren. I stedet prøver Frankrike å få valgt en person som støtter Frankrikes målsettinger. Franskmennene ønsker framfor alt å hindre at en markedsliberaler blir landbrukskommissær. De mener at en passende kandidat helst bør komme fra Irland, som i likhet med Frankrike ønsker å opprettholde en sterk felles landbrukspolitikk. 2009-10-14 Kilde: Fiskebåt Ny norsk makrellprotest Norge krever i en henvendelse til samtlige EU-land kompensasjon for utestengelsen av norske makrellfiskere fra EU-sonen. Det blir vist til at utestengelsen er et brudd på den bilaterale avtalen mellom Norge og EU, noe som medfører alvorlige økonomiske konsekvenser for norske fiskere. I henvendelsen fra Fiskeri- og kystdepartementet heter det også at fiskeriforhandlingene med EU i høst om en avtale for 2010 blir ekstremt følsomme og vanskelige, hvis EU opprettholder sitt standpunkt i makrellsaken. Dette kan eventuelt få negative konsekvenser for fiskerinæringen både i EU og Norge heter det i henvendelsen. Norge ber derfor om at EU gjenåpner det norske makrellfisket i EU-sonen. I henvendelsen går departementet nøye gjennom forhistorien og dokumenterer Norges rett til å fiske 153.635 tonn makrell i EU-sonen. 2009-10-14 Kilde: Finnmark Dagblad Støre vil utnytte svensk lederskap i EU Jonas Gahr Støre vil utnytte svenskenes lederrolle i EU og i Barentssamarbeidet til å få større interesse for nordområdene. Vi ønsker også i større grad å kunne mobilisere EU-ressurser i de samarbeidsprosjektene som er på tvers av grensene i Nord, sier Støre. Onsdag gjestet han og kollega Carl Bildt Kirkenes før de satte seg på bussen til Murmansk. Der skal Sverige under ministermøtet i Barentsrådet torsdag overta formannsklubben etter Russland. Støre ønsker større europeisk engasjement i de regionale nordlige samarbeidsorganene. Norge ser helhetlig på utviklingen i nordområdene og i Arktis. Både Norge og Sverige er opptatt av å få en bedre synergieffekt ut av samarbeidsprosjektene som går på tvers av grensene i nord. Det gjelder å få Arktisk Råd, Barentssamarbeidet, og Østersjøsamarbeidet til å fungere sammen, sier Støre. Utenriksministeren gjør et poeng av at Kirkenes-besøket hos det norske og det internasjonale Barentssekretariatet er fjerde gang han møter Carl Bildt i en nordnorsk by siden 2006. Han sier de to arbeider videre med å skape en felles visjon for et Norge som ser ut mot havet, og et innlandsfokusert Sverige. 2009-10-13 Kilde: Nordlys Nordområdepenger går til EU For fjerde år på rad samler regjeringen alle budsjettposter som kan falle inn under nordområdeparaplyen i en egen oppstilling i Utenriksdepartementets budsjett. Summert gir dette til sammen 1,5 milliarder kroner i nordområdene siden 2006. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier det foreslås en rekordøkning på om lag 530 millioner kroner til ulike tiltak i nordområdene. Men det aller tyngste enkelttiltaket på regjeringens skryteliste går til et prosjekt som styres fra München og fra Fuchino like øst for Roma. 126,2 millioner av nordområdesatsingen går til Norges andel i det europeiske satellittnavigasjonssystemet Gallileo. Systemet bygges av EU og Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA som et alternativ til det amerikanske GPS-systemet. Uten nordområdestempel på satellittnavigasjonssystemet, ville de samlede nordområdebevilgningene gått ned med 110 millioner kroner fra i år. 2009-10-11 Kilde: Fiskebåt EUs avtalebrudd truer det framtidige fiskerisamarbeidet Norske myndigheter frykter at det blir vanskelig å få omgjort EUs avtalebrudd i 2009. Dette kan medføre at norsk fiskerinæring taper over en milliard kroner i inntekter. Avtalen gir ikke rom for EUs syn, og EU har i lang tid vært klar over avtalens innhold på dette punkt. At EU stenger sin sone uten forvarsel etter at makrellen har vandret ut av norsk sone og inn i EU-sonen er useriøst og uverdig, sier styreleder Inge Halstensen i Fiskebåtredernes Forbund. Hadde vi vært varslet om EUs avtalebrudd, kunne vi ha fisket makrellen i norsk sone, fortsetter Halstensen. EUs avtalebrudd setter fiskerisamarbeidet og det langvarige arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av makrellbestanden i fare, sier Halstensen i en kommentar til at EU nekter norske makrellfiskere adgang til EU-sonen- adgang som i flere tiår har vært avtalefestet i fiskeriavtalen mellom Norge og EU. Halstensen påpeker at EU gjennomgående har større adgang i norske farvann, enn Norge i EU-farvann. Dersom EU ikke er til å stole på som avtalepart, vil Norge måtte nekte EU adgang til norsk sone i Barentshavet og Nordsjøen. Han tror også det vil bli vanskeligere å oppnå en balansert kvoteavtale med EU i en situasjon der forhandlingsklima er på frysepunktet. EU vil følgelig få reduserte kvoter på torsk og hyse i Barentshavet og i Nordsjøen. sier Halstensen. Han utelukker ikke at vi går inn i 2010 uten en bilateral fiskeriavtale med EU. Ansvaret for en slik situasjon påligger i tilfelle EU ene og alene, sier Halstensen. 2009-10-11 Kilde: ABC Nyheter Islands statsminister vil ikke ha gunstig lån Nyheten fredag om at Jens Stoltenberg blankt avslår et gunstig, norsk lån til Island, slik Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har gått inn for, vakte stor oppmerksomhet i islandske medier. Så skulle man tro at islendingene begjærlig grep den utstrakte hånden fra ett av de norske regjeringspartiene. Men nei, viser det oppsiktsvekkende innholdet i eposten fra Islands statsminister Jóhanna Sigurdadottir til Stoltenberg om utspillet fra Lundteigen om å låne ut opptil 100 milliarder norske kroner til rimelig rente, og uten binding til en Icesave-avtale. Hun skriver: Jeg beklager å ta opp en sak som har fått relativ stor oppmerksomhet i Island. Så ber hun om en bekreftelse på at Lundteigen taler for egen regning, fordi den islandske regjeringen utsettes for forventninger fra folket i Island om å følge opp Lundteigen og senterpartienes initiativ. Og til ABC Nyheter skriver statsminister Sigurdadottir rett ut at Island slett ikke trenger noe slikt lån: Javisst hadde det vært verdifullt å ha tilgang til ett lån i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner, spesielt om det ikke var knyttet til Icesave og IMF. Men ingenting tyder på at vi trenger noen større lånepakke enn den som allerede er avtalt, skriver hun. 2009-10-09 Kilde: ABC Nyheter Stoltenberg sier blankt nei til Island Mandag sendte Islands statsminister, sosialdemokraten Johanna Sigurdadottir, en epost til sin nordiske kollega Jens Stoltenberg. Spørsmålet var om Norge virkelig kan tenkes å tilby Island et kriselån på opptil 100 milliarder kroner, uten betingelser om den omstridte Icesave-avtalen Island presses til. Senterpartiet med stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen har stått i spissen for et slikt lån til et kriserammet Island. Senest i går besøkte en delegasjon fra det islandske Senterpartiet, Framsoknarflokkin, Stortinget for å få oppfylt et slikt ønske. De fikk inntrykk av at dette er et spørsmål som står åpent for diskusjon. Men islendingene kom forgjeves. Norge har tilbudt Island et lån på 4,2 milliarder kroner. Stoltenberg avviser i sin epost å utvide beløpet. Men ikke engang dette lånet er blitt utbetalt. Stoltenberg-regjeringen forlanger nemlig at Island skal oppfylle alle vilkårene fra Det internasjonale valutafondet IMF for å få de hardt tiltrengte pengene. Men IMF krever blant annet at den islandske staten skal betale ut milliarder i erstatning til britiske og nederlandske kunder som tapte penger på konkursen til den islandske privatbanken Icesave. Dette kravet vil ramme offentlige finanser så hardt og er så omstridt at det islandske Alltinget så langt ikke har gått med på utkastet til avtale. Den islandske helseministeren Ögmundur Jonassen gikk av i protest mot prosessen. I går ettermiddag sendte Jens Stoltenberg en epost til Sigurdadottir, der han avliver enhver tanke om å utvide det norske lånet. Stoltenberg fastholder også at Island må bøye seg for Icesave-avtalen. «Da Norge, sammen med Danmark, Finland og Sverige, i november i fjor ga løfte om lån, var dette blant annet betinget av at Island overholder sine internasjonale forpliktelser, herunder innskuddsgarantiforpliktelser, ... Disse forutsetningene lå til grunn for Norges Banks innvilgelse av lån til Sedlabanki Islands og Stortingets samtykke til å stille statsgranti for dette lånet.» 2009-10-08 Kilde: EU News From Iceland Økende bekymring i Brüssel? Den islandske avisen Morgunblaðið rapporterer i dag at i følge deres kilder er det økende bekymring i Brüssel for at den islandsk søknaden om medlemskap i EU som ble levert i sommer, vil få samme skjebne som de norske søknadene. Norge har to ganger søkt om å bli med i EU, i 1972 og igjen i 1994, men medlemskapet ble ved begge anledninger avvist i folkeavstemninger. Motstanden mot islandsk EU-medlemskap har trolig aldri vært så høy som nå. Dette kan både merkes i den offentlige debatten i landet så vel som i gjentatte meningsmålinger de siste månedene. Ifølge Morgunblaðið har EU folk stasjonert på Island med oppgave å oversette alt fra debatten om medlemskapssøknaden, noe som har ført til disse voksende bekymringene. 2009-10-08 Kilde: Fiskebåt Står fortsatt på for makrell-løsning Norske myndigheter i samarbeid med næringen analyserer nå situasjonen, etter at EU på møtet i London i går stod fast på at den norske flåten skal være utestengt fra et lovlig og rettmessig makrellfiske i EU-sonen. Det sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Fiskebåtredernes Forbund er tungt inne i prosessene for å få en best mulig løsning for flåten både på kort og lang sikt. Fiskebåt har hatt en nær og tett dialog med myndighetene helt fra den dramatiske situasjonen oppstod og var også med på gårsdagens møte mellom Norge og EU i London, sier Maråk. På møtet var det norske kravet en gjenåpning av det norske makrellfisket i EU-sonen, i tråd med avtalen mellom partene. Dersom det ikke skjer ble det fra norsk side understreket at det vil få meget alvorlige følger for fiskerirelasjonene mellom Norge og EU, opplyser Maråk. Vi opplever at myndighetene er lydhøre for våre vurderinger og forslag. Det gjelder også forslag som i noen grad kan bøte på vanskene, nemlig bruk av pelagisk trål og overføring av eventuell restkvote til neste år, sier han. På norsk side skal det med det første avholdes nye møter om makrellsaken, men Maråk vil av strategiske grunner ikke uttale seg om hvilke tiltak og løsninger som blir diskutert. Situasjonen for den pelagiske flåten er blitt svært alvorlig på grunn av EUs avtalebrudd. Målet for arbeidet som nå gjøres fra norske myndigheter og næringen er å finne en løsning for årets sesong, det vil si en gjenåpning av det norske makrellfisket i EU-sonen, sier Maråk. 2009-10-08 Kilde: Warsaw Business Journal Motstridende meldinger om polsk ratifisering av Lisboa-traktaten Etter at det ble ja til Lisboa-traktaten i den irske folkeavstemningen, ble det antatt at den polske presidenten Lech Kaczynski ville ratifisere traktaten. Men presidentens tvillingbror, Jaroslaw Kaczynski, sier at folk ikke skal tro på rykter om at presidenten vil signere Lisboa-traktaten. Etter det jeg vet, og jeg har kunnskap om dette, vil dette ikke skje på søndag, sa Jaroslaw Kaczynski. Søndag kveld vil presidenten være i Vatikanet, og jeg tror ikke han vil signere Lisboa-traktaten der. Vennligst ikke tro på rykter som sirkulerer om dette, legger han til. Tidligere på dagen fortalte leder av presidentens nasjonale sikkerhetsbyrå pressen at presidenten ville ratifisere avtalen søndag kveld etter hjemkomsten fra Vatikanet. Polen, sammen med Tsjekkia, er de to eneste landene som ennå ikke har ratifisert traktaten. 2009-10-07 Kilde: Norges Sildesalgslag Ingen løsning på makrellmøte i London I dagens møte mellom EU og Norge angående makrell var det ingen bevegelse i forhandlingene, og frontene er fortsatt steile. Audun Maråk i Fiskebåt som var med i den norske delegasjonen, sier i en kommentar at "EU fastholder sin posisjon og vil ikke gi adgang for norske fiskere utover 53.365 tonn". Han sier i tillegg "at næringen vil diskutere sammen med myndighetene hvordan en skal gå videre i denne fastlåste og vanskelige sak". 2009-10-07 Kilde: sermitsiaq.gl EU truer Grønlands rekeeksport EU vil redusere tollen på reker. Et slag i ansiktet på den grønlandske rekeeksporten som trues av billige canadiske reker. Men Danmark støtter forslaget. EU planlegger å senke tollsatsen på reker fra seks prosent til null for tredjeland. Det skjer for å øke varetilførselen til den europeiske fiskeindustrien. Dette kan få konsekvenser for de grønlandske leverandørene av reker, som allerede sliter med lave priser, men som har hatt en spesiell avtale med EU som sikrer eksport av reker til EU uten toll. På Grønland ser man på forslaget med stort alvor, fordi det trolig vil bety økt konkurranse fra canadiske reker, som dermed blir enda billigere. Det betyr helt sikkert ikke høyere priser for råvareleverandørene, sier direktør Anders Brøns fra Polar Seafood. Også Royal Greenland er bekymret. Dette vil få alvorlige konsekvenser for fiskerne, produsentene og landet som helhet, sier direktør Paviaaraq Heilmann fra Royal Greenland. Danmark er kjent med de grønlandske synspunktene, men har måttet avveie interessene til riksfellesskapet og til sin fiskeindustri. Og regjeringen har til hensikt å godkjenne forslaget som et kompromiss mellom EUs 27 medlemsland, opplyser Jakob Nielsen Munkhøj fra Fødevareministereiets fiskereipolitiske kontor. Danmark har tilsluttet seg til det kompromisset som EU-kommisjonen har lagt fram. Vi er kommet så langt i prosessen at vi ikke kan motsette oss det kompromisset som 26 andre land står bak. Men de grønlandske bekymringer er blitt reist av de danske forhandlerne i Brüssel, sier sjefskonsulent Jakob Nielsen Munkhøj. Selvstyrets representasjon i Brüssel reagerte onsdag ved å sende brev til EU-kommisjonen, opplyser direktør Inuuteq Holm Olsen fra Utenriksdepartementet. Vi gjør oppmerksom på at vi mener EU går til et skadelig skritt. Det er uforenlig med EUs ønske om større innflytelse i Arktis, sier Inuuteq Holm Olsen. 2009-10-05 Kilde: bt.no Norsk protest mot utestengning av makrellfiskere Norge har overrakt en formell protest til EU fordi norske makrellfiskere ikke får fiske i EU-sonen i Nordsjøen. Norske fiskere og fiskebåtredere mener tapene kan bli på opp mot 1 milliard kroner dersom det ikke blir enighet mellom Norge og EU om makrellkvoten i EU-sonen. Utestengningen er et klart brudd på den bilaterale avtalen mellom Norge og EU. Fiskeriavtalen er et resultat av forhandlinger hvor begge parter må gi og ta. Det er derfor ikke akseptabelt at EU treffer tiltak i strid med avtalen som ensidig svekker Norges nytte av denne fiskeriavtalen. Vi vurderer derfor ytterligere norske reaksjoner overfor EU, sier statssekretær Vidar Ulriksen i Fiskeridepartementet. Det står igjen en norsk kvote på 70.000-80.000 tonn til en eksportverdi på noe over 1 milliard kroner, sier administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund, Audun Maråk. Maråk er klar på at utestengelsen er et klart brudd på avtalen mellom Norge, EU og Færøyene. Det er en meget alvorlig situasjon som er oppstått ved det avtalebruddet som EU gjør. Jeg har tillit til at EU som en seriøs avtalepart sørger for at norske fiskere kan ta sin del av kvoten i EU-sonen. Dersom det ikke skjer, må norske fiskere få overført den delen av kvoten som gjenstår i 2009 til 2010. Det kan ikke være slik at EU skal hindre norske fiskere i å fange sin del av en lovlig kvote, sier han. Maråk understreker at det er nødvendig med fleksibilitet i makrellfisket fordi makrellen flytter seg. For første gang på mange tiår har norske fiskere hatt behov for å gå inn i EU-sonen for å fiske. Tidligere er det fiskere fra EU som har nytt godt av fleksibiliteten i avtalen ved å kunne fiske i norsk sone, understreker han. Maråk har håp om at EU gjenåpner sonen og forholder seg til den avtalen som er signert av EU, Norge og Færøyene. Fiskeflåten har stolt på at EU er en seriøs avtalepartner. Den har derfor planlagt sitt fiske ut fra den fleksibiliteten som avtalen gir, sier han. 2009-10-04 Kilde: ATL Ulovlige krav til kjøtt De etiske kravene som flere svenske kommuner stiller til kjøttleveransene til sine skolekjøkken, underkjennes av såvel Konkurranseverket som regjeringen. Man kan ikke kreve at kjøttet blir produsert i henhold til svenske regler. Dersom kommunene i sine kontrakter krever at kjøttet som leveres skal følge de prinsipper for dyrevelferd som finnes i Sverige, så gjør man feil. Leverandører fra andre EU-land kan da bli diskriminert, mener Konkurranseverket. Man skal ikke begunstige et bestemt lands produsenter på den måten. Alle leverandører skal behandles likt, sier Charlotta Frenander, advokat for Konurranseverket. Selv landbruksminister Eskil Erlandsson sier at kommunene gjør feil. Politikerne i Laholm og Mellerud er ikke enig i at de bryter reglene, og mener saken bør prøves i retten. Hvis danske produsenter kan garantere at de lever opp til kravene til dyrevelferd, er de velkomne. Hadde vi skrevet "Svenske varer", hadde det vært et klart brudd på EU-retten, men ikke dette, sier Robert Smith, som er kommunalråd i Mellerud. 2009-09-30 Kilde: barentsobserver.com Grensearbeidere får servicesenter Fire norske offentlige etater har etablert et felles servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Kirkenes. Senteret er det første i Norge til å betjene grenseboere i Barentsregionen, inkludert Russland. Servicesenteret som åpnet denne uken er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet. Ved senteret kan både arbeidsgivere og arbeidstakere få informasjon, og starte en rask behandling av aktuelle søknader. Norge har nylig åpnet arbeidsmarkedet i de tre nordligste fylkene for ufaglært arbeidskraft fra den russiske delen av Barentsregionen. Dette inkluderer Murmansk og Arkhangelsk oblast, Nenets autonome området og de to republikkene Komi og Karelen. Men de norske arbeidsgiverne må fortsatt dokumentere at tilsvarende arbeidskraft ikke finnes innenfor EU eller EØS. Russere fra områder utenfor Barentsregionen må fortsatt søke om jobbtillatelse som særlig faglært eller spesialist. Servicesenteret slår fast at deres mål er at alle søknader som er korrekt utfylt, inneholder all nødvendig dokumentasjon og oppfyller alle lovpålagte krav, skal behandles i løpet av ti virkedager. 2009-09-30 Kilde: EU News From Iceland Hvorfor er islendingene misfornøyd med EU-søknaden? Resultatet av den siste meningsmålingen om islandsk medlemskap i EU viser ikke bare at et stort flertall er mot å bli med i EU, men også at flertallet er misfornøyd med søknaden om medlemskap som den islandske regjeringen sendte i juli. Dette kom trolig som en overraskelse for mange siden tidligere meningsmålinger har vist et stort flertall for medlemskapssamtaler med EU. Men samtidig har meningsmålingene vanligvis vist et flertall mot EU-medlemskap. Dette støtter hva EU-motstanderne på Island har hevdet i årevis, at flertallet av islendingene ikke ønsker en formell EU-søknad, men en form for uformelle samtaler for å uteske hva EU har å tilby. Så kort sagt støtter ikke det islandske folket regjeringens EU-søknad. Ikke rart at vi aldri før har sett så stor motstand mot EU-medlemskap i meningsmålingene. 2009-09-24
Kilde: barentsobserver.com
Norge vil fortsette med militære grensevakter mot Russland Til tross for EUs Schengen-anbefalinger, ønsker Norge å fortsette å bruke vernepliktige til å vokte grensen mot Russland. EUs Schengen-anbefalinger og retningslinjer for ytre grensekontroll tilsier at grensevaktstyrken skal bestå av spesialutdannet fagpersonell. En offentlig norsk rapport anbefaler sterkt å fortsette med militære vernepliktige som vakter på grensen mot Russland. Rapporten ble presentert for det norske justisdepartementet tidligere denne uken. Kommisjonens mandat var å utrede de juridiske aspekter ved Norges sivile grenseovervåking. I 2005 - 2006 gjorde EU en Schengen-evaluering av Norges ytre grensekontroll. Evalueringen konkluderte med at Norges bruk av militært personell til å kontrollere grensen mot Russland ikke er i samsvar med Schengen-standarden. Siden 1959 har garnisonen i Sør-Varanger bistått politiet med grensevakter og overvåking. Personellet langs Norges 196 kilometer lange grense mot Russland er i hovedsak vernepliktige. Men fortsatt er det politiet som har det juridiske ansvaret og initiativ til straffeforfølgelse av alle brudd på grenseloven. Grensestasjonen med passkontroll er også en politisak. Den offentlige kommisjonsrapporten, kalt Ny grenselov, utdyper forskjellen mellom Norges grense mot Russland sammenlignet med andre ytre Schengen-grenser i Europa. Rapporten fremhever det faktum at svært få illegale innvandrere noensinne har krysset grensen, og det antas også at ulovlig innvandring til Norge fra Russland er et usannsynlig scenario også i framtiden. Rapporten påpeker også hvorfor det er gunstig å fortsette med vernepliktige til å vokte den norsk - russiske grensen. Vernepliktige er svært motiverte, de blir erstattet med nye etter ett år og lønnen er lav sammenlignet med en profesjonell politistyrke. Men Schengen-evalueringen av Norges grensekontroll hevder at vernepliktige som vokter grensen mot Russland ikke er å anse som profesjonelle grensevakter, siden de bare avtjener verneplikt og ikke har det som et reelt yrke. Norge ble anbefalt å forbedre både det menneskelige og det materielle vaktholdet av grensen. Schengen-anbefalinger fastslår at personer som utfører grensevakten bør være spesialutdannet fagpersonell. Personer med mindre erfaring kan bare brukes til å bistå fagfolk midlertidig. 2009-09-23 Kilde: gardsplassen.no Krisemøte om melkestriden i EU Sverige kaller inn EUs landbruksministere til krisemøte om melkestriden i Unionen. Jeg har bestemt meg for å invitere mine 26 kolleger til et møte 5. oktober, sa Sveriges landbruksminister Eskild Erlandsson onsdag. Det er Sverige som kaller inn til møtet siden landet for tiden har det roterende formannskapet i EU. Det eneste punktet på agendaen for møtet er situasjonen for EUs melkebønder. Melkeprodusentene er i harnisk fordi de mener de får for dårlig betalt for produktene de lager. Møteinnkallelsen kommer to dager etter at melkeprodusenter i flere EU-land aksjonerte i form av å helle ut rundt 40 millioner liter melk flere steder i Unionen. 2009-09-15 Kilde: visir.is Icesave-saken gir økt motstand mot islandsk EU-medlemskap Icesave-saken har gjort islendingene mer skeptiske til EU-medlemskap, sier Jon Steindór Valdimarsson, direktør for Industriforbundet. En ny undersøkelse som Capacent Gallup har gjort for Industriforbundet, viser at islendingene aldri har vært mer imot EU-medlemskap siden Industriforbundet begynte å utføre disse meningsmålingene om EU-spørsmålet. Ca. 50% av de spurte sa de var imot medlemskap, mens ca 33% sa de var for. Jeg forventet at motstanden mot medlemskap ville øke og antall tillhengere minke, men hadde ikke venter at det ville bli så store utslag, sier Jon Steindór. Han mener at samfunnsdebatten har vært negativ mot utlendinger og utenlandsk samarbeid de siste månedene, noe han tror er en virkning av Icesave-saken. 2009-09-15 Kilde: visir.is Rekordmotstand mot EU-medlemskap på Island Flere er misfornøyde enn fornøyde med at Island har søkt om medlemskap i EU. Aldri før har EU-motstanden vært større siden Industriforbundet begynte å gjøre meningsmålinger om EU-spørsmålet. Om lag 50% sier de er imot EU-medlemskap, mens cirka 33% er for. 17% er verken positiv eller negativ til medlemskap. Undersøkelsen ble utført av Gallup Capacent i tiden 25. august til 10. september 2009. Svarprosenten var 52,3 av et tilfeldig utvalg fra folkeregisteret, og utvalgsstørrelsen var 1649 personer. Det ble også spurt: Hvis det var folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap i dag, hva er det mest sannsynlig at du ville stemme? Det viser seg da at 61.5% ville trolig eller helt sikkert stemme mot EU-medlemskap og 38,5% sannsynlig eller sikkert stemme for EU-medlemskap. 2009-09-15 Kilde: ATL Fransk EU-parlamentariker starter sultestreik Den franske landbruksprofilen José Bové, nå EU-parlamentariker, har innledet en sultestreik for å vise sin støtte til melkebøndene. José Bové sa mandag at han starter en sultestreik for å vise at politikk også er handling. Han sa at det nå haster med å redde melkeproduksjonen. Bové sier han vil fortsette sultestreiken til kommisjonen kommer bøndene i møte. Hans krav er blant annet en umiddelbar reduksjon av melkekvoten med 5 - 7 prosent og prising av melk som gjør at bøndene får dekket sine produksjonskostnader. Han vil også at EU omgjør beslutningen om avvikling av melkekvotene. 2009-09-15 Kilde: landbrugsavisen.dk Tyskland gir opp å bremse kvoteutvidelsen Den tyske forbundsregjeringen satser ikke lenger på å forsinke den planlagte utvidelsen av EUs melkekvoter. Den tyske regjeringen har besluttet å gi opp sitt krav om å fryse utvidelsen av EU melkekvoter. Det opplyste den tyske statssekretæren Gert Lindemann på det uformelle landbruksministermøtet i Växjö i går. Den tyske landbruksminister Ilse Aigner har satset hardt på å få frosset kvoteutvidelsene for å bremse produksjonen og dermed stabilisere melkeprisene. Men et flertall av EU-landene ønsker å holde fast på kursen mot en avvikling av kvotesystemet, og det tar den tyske regjeringen nå konsekvensen av. Man får ikke noe ut av å fortsette å stange hodet inn i en murvegg når man allerede har fått seg en på trynet, sier Gert Lindemann. Den tyske regjeringen satser nå på å finne andre måter å hjelpe melkeprodusentene på. Lindemann luftet blant annet muligheten til å la hvert enkelt land - på frivillig basis - kjøpe kvoter av melkeprodusentene og på den måten avlaste markedet. Forslaget blir positivt mottatt av landbrukskommissær Mariann Fischer Boel. Hun foreslår dessuten selv at de enkelte landene får mulighet til å innføre en individuell superavgift som bønder som overstiger sine individuelle kvoter kan ilegges, selv om landskvoten ikke er overskredet. Midlene fra avgiftene skal så brukes til opphørsordninger for melkeprodusenter. Mariann Fischer Boel vil på neste landbruksministerrådsmøte i oktober framlegge enda en redegjørelse om situasjonen i EUs melkesektor. 2009-09-14 Kilde: ATL Skogsarbeidere melder Polen til EU-kommisjonen Polens misbruk av EU-regler gjør at polske arbeidere kan utnyttes i de svenske skoger. Det hevder skogsarbeiderforbundet som har meldt landet til EU-kommisjonen. Bemanningsforetak som leier skogsarbeidere i Polen får hjelp fra det polske folketrygdfondet til å omgå EU-reglene og unngå å betale sosiale avgifter i Sverige. GS, et fagforbund som samler arbeiderne i skogbruk, tre- og grafisk industri, mener at Polen bevisst feiltolker EUs regler for sosiale avgifter. Vi har sammen med EU-parlamentarikeren Olle Ludvigsson, meldt Polen til EU-kommisjonen, og vi håper på et snarlig svar, sier Johanna Arcas, informasjonssjef i fagforbundet. Det generelle prinsippet i EU er at en person omfattes av det trygdesystemet som gjelder i det landet han eller hun arbeider. Arbeider man i Sverige tilhører man altså det svenske trygdesystemet, uansett hvilket land man er statsborger i. Men det er et unntak. Sosiale avgifter kan betales i personens hjemland om vedkommende er utsendt fra et selskap for å arbeide en kortere periode i et annet land. Da får man et E101-bevis, forutsatt at selskapet har minst 25 prosent av sin virksomhet i hjemlandet og at aktiviteten har vart i minst 4 måneder. Polske bemanningsforetak med bare administrativt personell i Polen bør ikke kunne få E101-bevis for sine ansatte, mener fagforeningen. Men det får de, og de trenger også bare har vært aktiv i 2 måneder. Å holde rede på om utenlandske skogsarbeidere har E101-bevis i det hele tatt, er ikke lett, verken for fagforbundet eller interesserte myndigheter. Det trenges en form for register, det mener også skattemyndighetene. De har problemer med å kontrollere om regelverket etterleves, sier Per-Olof Sjöö, forbundsleder i GS. Fagforbundet hadde håpet å få møte den ansvarlige polske ministeren under denne ukens uformelle landbruksministermøte i Växjö, men han er ikke der. 2009-09-13 Kilde: bygg.no 100 år med politisk styring av kraftutbyggingen Det var sterk politisk strid om konsesjonslovene før de ble vedtatt av Stortinget 18. september 1909. Også de siste årene har konsesjonslovene vært et hett tema, men de har overlevd etter at Stortinget i fjor gjorde en del endringer som tilpasning til EØS-avtalen. Lovene har hatt stor betydning i de 100 årene de har virket. Konsesjonslovene har ført til at kraftressursene stort sett er i offentlig eie i dag. De har også sørget for at norske kraftkommuner har fått gode betingelser gjennom konsesjonskraft og avgifter, sier Lars Thue ved Handelshøyskolen BI. Han er professor i økonomisk historie og har blant annet skrevet om statens engasjement i kraftforsyningen her i landet. Thue sier at konsesjonslovene har gjort det mulig å styre utbyggingene i forhold til samfunnsmessige hensyn. Hvis politikerne ikke var fornøyd med utbyggingsplanene, kunne de nekte konsesjon. Det har gitt rom for en betydelig politisk styring. Konsesjonslovene ble et av de store stridsspørsmålene kort etter at Norge skilte lag med Sverige i 1905. Året etter oppdaget politikerne at utenlandske interesser var i ferd med å sikre seg en stor del av de norske fossefallene. Dette førte til en opphetet debatt og vedtak av forløperen til konsesjonslovene, kalt «panikklovene», i 1906. Her ble prinsippet om konsesjon fastslått. Ingen selskaper skulle få kjøpe norske fossefall uten tillatelse fra regjeringen. Etter en ny utredning og debatt ble konsesjonslovene vedtatt i Stortinget i september 1909. Nå var kravene til konsesjon strammet, inn og det viktige prinsippet om hjemfallsretten kom med. Hjemfallsretten fastsatte at kraftressursene skulle tilfalle staten etter 60 år. I 1917 ble konsesjonslovene gjennomgått på nytt og igjen strammet inn, både med hensyn til norske og utenlandske selskapers mulighet til å bygge ut. Det er helt klart at nå ville politikerne primært ha offentlig eierskap til ressursene, sier Thue. Når vi snakker om konsesjonslovene i dag, er det lovene fra 1917 vi tenker på – industrikonsesjonsloven og vassdragsloven. De har blitt stående med en del endringer og tilpasninger fram til i dag. Staten ordnet det slik at hjemfallsretten ikke slo hardt ut for industrien. Det å skaffe rimelig kraft til storindustrien har vært politikken helt fram til i dag. Men på slutten av 1990-tallet satte EØS-avtalen begrensninger. Nesten 100 år etter at konsesjonslovene var vedtatt, ble de på nytt et hett politisk spørsmål. EFTAs overvåkingsorgan ESA mente i 2001 at hjemfallsretten var i strid med EØS-avtalen fordi den skilte mellom kraftverk i offentlig og privat eie. Den gjaldt for private kraftverk, men ikke for kommuner og fylkeskommuner. Den rødgrønne regjeringen løste dette ved å foreslå at private og offentlig eide kraftverk skulle stilles likt. Dette ble vedtatt av flertallet i Stortinget i september 2008. Foruten de tre regjeringspartiene stilte Venstre og KrF seg bak denne løsningen. Høyre og Frp gikk imot og har sagt at saken kan bli tatt opp igjen hvis det blir et regjeringsskifte etter valget på mandag. 2009-09-10 Kilde: icelandreview.com EU-kommissær stiller 2000 spørsmål til Island EU-kommissæren for utvidelse, Olli Rehn, ankom Island i går og overrakte Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir et spørreskjema for vurdering av landets beredskap for å oppfylle forpliktelsene med et EU-medlemskap. Svarene fra de islandske myndighetene vil tjene som grunnlag for Kommisjonen til å utarbeide en uttalelse om Islands søknad om medlemskap i EU, som vil bli levert til EU-rådet. Spørreskjemaet inneholder 2000 spørsmål i 33 kapitler. De ulike departementene og statlige institusjoner vil nå begynne å forberede svar på spørreskjemaet, et arbeid som de islandske myndighetene håper vil være avsluttet i løpet av noen måneder. 2009-09-10 Kilde: ATL Barroso støtter nasjonal selvbestemmelse om GMO Medlemsstatene i EU skal selv få bestemme om de skal dyrke genmodifiserte planter eller ikke. Det mener EU-kommisjonens leder Jose Manuel Barroso. Han støtter idéen i et dokument som presenterer den politikken han vil føre hvis han får mandat til å lede EU-kommisjonen videre. Flere medlemsland har allerede i praksis tatt i bruk nasjonal selvbestemmelse i GMO-spørsmål, men er blitt forfulgt av EU-kommisjonen. Hvordan det er mulig for EU å offisielt kombinere internasjonale handelsregler med nasjonale forbud er uklart. 2009-09-10 Kilde: landbrugsavisen.dk Landbruksministere krever bagatellgrenser i EU-støtten EUs landbruksministere appellerer til kommisjonen om å innføre forenklinger og bagatellgrenser. En rekke av EUs landbruksministere er opptatt av å få Kommisjonen til å sette handling bak sine løfter om å innføre forenklinger og bagatellgrenser i administrasjonen av EUs landbruksordninger. Dette ble tatt opp på ministerrådsmøtet i Brüssel denne uka. På møtet var den danske fødevareminister Eva Kjer Hansen en av flere ministere som tok ordet for å kreve forenklinger. Jeg nevnte selv som et konkret eksempel det absurde i at vi ikke har en fornuftig bagatellgrense å jobbe med, slik at vi selv ved små avvik på 100 kvadratmeter, der støtten er mindre enn fire euro, er nødt til å saksbehandle saken, sier Eva Kjer Hansen. Hun oppfattet Kommisjonen som imøtekommende. Hun håper nå å se konkrete resultater og initiativer i en ny forordning som Kommisjonen om kort tid skal sende ut. 2009-09-09 Kilde: Statistikcentralen Dramatisk fall i Finlands BNP I følge foreløpige data fra Statistikcentralen i Finland, ble bruttonasjonalproduktet i løpet av april-juni redusert med 2,6 prosent fra forrige kvartal. Sammenlignet med andre kvartal i 2008 ble arbeidstidsjustert BNP redusert med 9,4 prosent. I andre kvartal var det tre færre arbeidsdager enn i fjor. Eksportvolumet gikk ned med 30,2 prosent og importvolumet økte med 27,7 prosent fra året før. Privatforbruket falt med 3,4 prosent i andre kvartal og investeringene falt med 11,7 prosent fra året før. Volumet er justert for prisendringer. 2009-09-08 Kilde: ABC Nyheter EU tvinger fram økt forbruk av kvikksølv Glødelampene er nå på vei ut av det europeiske markedet, og skal erstattes av sparepærer. Ifølge administrerende direktør Embret Arne Mellesmo i OSRAM, ble det i fjor solgt mellom 32 og 35 millioner glødelamper i Norge. Dersom 35 millioner glødelamper erstattes av tilsvarende antall sparepærer som inneholder 5 milligram kvikksølv, betyr det det 175 kg mer kvikksølv per år. Sparepærer inneholder nemlig mellom ett og fem milligram kvikksølv. Og dersom alle de 35 millionene erstattes med sparepærer som inneholder 1 milligram kvikksølv, gir det totalt 35 kg kvikksølv. Ifølge Statens forurensingstilsyn (SFT) er kvikksølv en av de farligste miljøgiftene som finnes, og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Til tross for dette skal de tradisjonelle glødepærene nå erstattes av sparepærer. Disse pærene er på grunn av kvikksølvinnholdet klassifisert som farlig avfall, og skal ikke kastes i søpla. Professor Bente Moen liker ikke at vi blir tvunget over på sparepærer som inneholder kvikksølv. Men en spørreundersøkelse som SFT gjorde tidligere i år viser at halvparten av folk under 40 år tyr til søplekassa når sparepæren har slukna. Bare hver femte person over 50 år gjør det samme. I snitt kaster hver tredje norske forbruker sparepærene. Bente E. Moen er professor i arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hun er forundret over at man ikke har skaffet seg bedre oversikt over miljøkonsekvensene av å bruke sparepærer. Jeg lurer på hvor smart ideen om sparepærer egentlig er, sier hun. Nå har man strevd med å fjerne kvikksølv overalt, og nå blir det også forbudt i tannfyllinger. Samtidig med dette skal vi plutselig ha det i sparepærer som vil finnes i alle husholdninger. Det kommer til å ta tid før folk blir disiplinert nok til at de kvitter seg med sparepærer på en disiplinert og sortert måte, sier hun. 2009-09-08 Kilde: landbrugsavisen.dk Tysk bitterhet etter ministerrådsmøte Nå blir det nasjonalstatene som må løse krisen for melkeprodusentene, sier den tyske landbruksministeren. Det var en bitter tysk landbruksminister Ilse Aigner (CDU), som i går forlot EUs ministerrådsmøte uten å ha fått løfter om mer støtte til EUs kriserammede melkesektor. Dette er en fiasko for hele EU, sa Ilse Aigner etter ministerrådsmøtet. Kommissæren har ikke tatt fatt i ett eneste av våre forslag. Det er ikke bra, for problemene kan bare løses på EU-nivå. Nå kommer vi til å gjøre det innenfor nasjonalstatene, sa hun. Også på fransk side var misnøyen stor etter ministerrådsmøtet. En suspensjon av kvoteøkningen hadde vært et viktig signal til EUs melkeprodusenter som har demonstrert i flere uker, sier en anonym diplomat. Tyskland og Frankrike hadde på forhånd stilt seg i spissen for hele 16 land - og dermed et flertall av de totalt 27 EU-landene - med krav om følgende: En midlertidig økning i intervensjonensprisen, en utvidelse av muligheten for å innføre nasjonale støtteordninger uten EU-godkjenning og bedre muligheter til å merke produkter med opprinnelsessted. Landene bak forslagene var: Tyskland, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Estland, Finland, Frankrike, Ungarn, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Portugal, Romania, Slovakia og Slovenia. Landbrukskommissær Mariann Fischer Boel står fast på at utfasingen av melkekvoter vil skje som avtalt - suspensjonen "fører ingen steder hen", sier hun. I tillegg ga hun ingen andre konkrete løfter, men lovet å vurdere de ulike forslagene og kravene til neste ministerrådsmøte i oktober. 2009-09-04 Kilde: barentsobserver.com Enighet om visumfrie reiser for grenseboere innen utgangen av året En norsk-russisk avtale om visumfrie reiser for de to lands innbyggere i grenseområdet kan være klar innen utgangen av året, sier politimesteren i Øst-Finnmark politidistrikt, Håkon Skulstad. Grenseboerbevis kan bli et svært positivt initiativ for lokalbefolkningen og for utviklingen i regionen, sier Håkon Skulstad. Samtidig er vi opptatt av å følge med før eventuelle negative konsekvenser vises, sa politimesteren, og la til at en økning i grenseoverskridende trafikk kan endre kriminalitetsbildet. Mens avtalen snart kan være klar, må Storskog grensestasjon utvides og oppgraderes før den nye ordningen kan settes ut i livet. Planen er å flytte etater som det norske grensekommissariatet, Mattilsynet, toll- og vegvesen til den nye bygningen. Planen for oppgraderingen forventes å foreligge i november i år. Norsk politi og tollvesen planlegger nå et nytt grensepasseringspunkt i Storskog hvor grenseboere kan passere gjennom en egen sluse uten å vise visum eller pass. Det eneste som trengs vil være et ID-kort, muligens med en elektronisk chip som inneholder biometriske kjennetegn som fingeravtrykk. Passeringen skal være gratis, mens ID-kortet vil koste ca. 35 euro. Grenseovergangen i Storskog er dimensjonert for 100.000 personer per år. Skulstad tror dette tallet vil bli fordoblet når grenseboerbevisene utstedes. I henhold til Schengen-avtalen kan folk som bor innenfor 30 kilometer fra begge sider av grensen gis rett til å krysse denne uten visum eller pass. På russisk side av grensen gjelder dette rundt 55 000 mennesker, og på norsk side rundt 9000. 2009-09-03 Kilde: Nordlys Avtale med EU skal hindre ulovlig fiske Departementsråd Jørn Krog i fiskeri- og kystdepartementet undertegnet særavtalen mellom Norge og EU i Brussel torsdag. Forordningen trer i kraft 1. januar 2010 og inneholder flere tiltak, blant annet et sertifikatsystem som skal gjøre det klart for en kjøper at fisken er fanget på redelig vis. Det blir nødvendig å etablere et system som gir tilfredsstillende sporing gjennom hele produktkjeden. Det er en ny sak i Norge, som vil innebære noe merarbeid for de som vil selge fisk til EU, sier Krog. Samtidig slutter Norge entusiastisk opp om regelverket, som man i Oslo ser på som et nytt instrument i kampen mot ulovlig fiske. EU lager ny vei her. Dette er den første internasjonale avtalen som er undertegnet, hvor et importområde lager en avtale med sine importører for å forhindre ulovlig fiske, sier Krog. Fordi Norge allerede er langt framme i dette arbeidet, var landet først ut. Trolig vil flere av de andre fiskeeksporterende landene slutte seg til forordningen i løpet av de neste månedene, ettersom man kan bli nektet eksport til EU hvis man ikke gjør det. Dette skal ikke være konkurransevridende og skal gjelde all handel med fisk over grensene, fastslår Krog. Tross felles kamp mot ulovlig fiske, har forhandlingene mellom EU og Norge likevel ikke vært uten konflikter, ettersom man fra Norges side ønsker å tilpasse EUs krav med eksisterende norske systemer. Resultatet ble at man har fått på plass et alternativt sertifikat for Norge, som bygger på det norske systemet med landingssedler. Dette var avgjørende for Norge for å kunne opprettholde flyten i den omfattende fiskeeksporten til Unionen. Om lag 59 prosent av den norske fiskeeksporten havner i EU, som er verdens største marked for fiskeprodukter. Samtidig er Norge den største eksportøren til EU, med en markedsandel på 18 prosent. 2009-09-02 Kilde: YLE Finlands utenriksminister kritisk til russisk-tysk gassrørledning Den finske tenriksministeren Alexander Stubb har kritisert Tyskland og Russland for deres håndtering av den planlagte gassrørledningen gjennom Østersjøen. Han sier at forberedelsene til prosjektet har undergravd samholdet i EU og gitt foretaket en dårlig start. I et intervju bad Stubb om at EU får fokus på sin felles energipolitikk. Stubb sier at Tyskland og Russland ikke konsulterte EU da de planla den 1200 kilometer lange Nord Stream-rørledningen, som i hovedsak vil bli bygd innenfor territoriet til EU-land, inkludert Finland, Polen og de tre baltiske statene. Kanskje dette viser at EU virkelig trenger en helhetlig energipolitikk, slik at denne type vedtak kan gjøres i fellesskap, sa han. Stubb etterlyste nye energikilder og alternative ruter for gassrørledninger. Den finske regjeringen vil i september eller oktober bestemme seg for om de skal godkjenne Nord Stream-rørledningens trasé gjennom finsk farvann. De finske miljømyndighetene vil uavhengig av dette bestemme seg for om man vil gi tillatelse til bygging. 2009-08-28 Kilde: NHO ESA griper inn mot sosial dumping-forskrift ESA har besluttet at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. ESA mener at forskriften er i strid med reglene om fri flyt av tjenester. Til tross for protester fra NHO og andre besluttet Stortinget og regjeringen i 2008 at det offentlige skal kreve at leverandører i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter følger ”lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”. NHO mente at forskriften ville ramme utenlandske leverandører og gi dyrere tjenester for det offentlige. ESA har nå besluttet at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. Det fremgår av ESAs åpningsbrev til regjeringen, som ble sendt 15 juli. Her fremgår det at ESA mener at forskriften er i strid med reglene om fri flyt av tjenester. Et slikt åpningsbrev er første skritt ESA foretar seg når man mener det foreligger brudd på EØS-avtalen. Regjeringen må svare innen tre måneder. Når regjeringens svar foreligger, vil ESA vurdere om saken skal bringes inn for EFTA-domstolen.
2009-08-21 Kilde: NRK Troms og Finnmark Dropper flygerutdanning på Bardufoss Universitetet i Tromsø og Norsk Luftfartshøyskole gir opp kampen for flygerutdanning på Bardufoss. Universitetet har ikke fått penger av regjeringen til utdanningen og kan derfor ikke fortsette å leie lokaler fra Norsk Luftfartshøyskole. I fjor sendte Universitetet 24 flygerstudenter til Lund i Sverige, men uten bevilgninger vil utdanningen avvikles når disse er ferdig utdannet, sier rektor Jarle Aarbakke. Vi har ikke økonomi til dette. Det betyr at dersom det skal tas opp flere studenter er det politikerne som må gjøre noe, sier Aarbakke. Når Universitetet blir nødt til å avvikle flygerstudiet kan Norsk Luftfartshøyskole bli tvunget til å avvikle driften. De får da ikke lenger utbetalt leie for skolebygget av Universitetet. Styreleder i Norsk Luftfartshøyskole, Ole Magnar Johansen mener at politikerne ikke har holdt det de har lovet. Dette er forferdelig trasig for alle som har kjempet for utdanningen og landsdelen. Vi har blitt holdt for narr, sier Johansen. I vinter lovet stortingspolitikere å løse saken, men det har likevel ikke blitt bevilget penger i statsbudsjettet. Johansen sier at kampen for utdanningen har vært lang. For å få til en flygerutdanning på Bardufoss er det behov for årlige bevilgninger på 30 millioner kroner. Universitetsrektor Jarle Aarbakke sier at prosessen rundt flygerutdanningen har vært usedvanlig vanskelig og at det må en rask løsning på plass dersom utdanningen skal reddes. Les også: Flygerutdanning, ESA og "husmenn". 2009-08-20 Kilde: ABC Nyheter AP sier ja til helsedirektivet, men holder tett overfor velgerne 45 av Arbeiderpartiets stortingskandidater nekter å svare. 33 sier de ikke vet. Bare seks toner flagg. Det viser en opptelling ABC Nyheter har gjort på spørsmål om stortingskandidatene vil nedlegge veto mot EUs omstridte helsedirektiv i kommende stortingsperiode. Svarene framgår i en spørreundersøkelse Nei til EU har gjennomført blant alle aktuelle stortingskandidater i landet. Mens APs stortingspolitikere nekter å klargjøre sitt syn for velgerne før valget, har APs statssekretær Rigmor Aasrud allerede meddelt EU at Norge er positiv til direktivet. Det skjedde på EUs helseministermøte i Jönköping i juli. Der slo Aasrud fast at Norge i hovedsak er positiv til EU-kommisjonens utkast til direktiv, og la fram forslag til justeringer. Fri flyt av helsetjenester ble i sin tid tatt ut av EUs tjenestedirektiv fordi det var så kontroversielt at det hindret tjenestedirektivet fra å bli vedtatt. Deretter ble selve tjenestedirektivet vedtatt av EU. Umiddelbart etterpå startet EU-kommisjonen arbeidet med dette egne tjenestedirektivet for helse. Utsiktene til et helsedirektiv vekker uro i fagbevegelsen, og LO-kongressen vedtok en advarsel om at Norge må vurdere veto. Ikke engang statsrådene i regjeringen som burde kjenne regjeringens syn i saken, har tonet flagg. Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Dag Terje Andersen, Knut Storberget, Anne-Grete Strøm-Erichsen vil ikke svare. Anniken Huitfeldt og Trond Giske vet ikke hva de skal mene ifølge spørreundersøkelsen. Det vet heller ikke AUF-leder Martin Henriksen. De eneste seks av 84 Ap-politikere som gjør som politikere i andre partier, svarer, deler seg i to: Stine Renate Håheim, Torstein Tvedt Solberg og Lillian Hansen går inn for norsk veto mot å ta inn helsedirektivet i EØS-avtalen. Espen Johnsen, Kari Henriksen og Jorodd Asphjell gjør klart at de ikke vil nedlegge veto. 2009-08-18 Kilde: Bladet Vesterålen Nordlandskandidatene sier nei Bare fire sier ja til EU, mens 13 sier klart nei, og to ikke svarer. Det går fram av en undersøkelse Nei til EU har gjort foran stortingsvalget. Disse sier nei I Fremskrittspartiet sier alle de tre toppkandidatene Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen og Torgeir Trældal nei til norsk EU-medlemskap. Også i Kristelig Folkeparti er svaret entydig nei fra toppkandidatene Jan Sahl og Ingelin Nordsjø. Likeså sier Venstres Berit Woie Berg og Senterpartiets Janne Sjelmo Nordås og Jon Øyvind Odland nei til EU. Begge SV-kandidatene, Geir-Ketil Hansen og Liv Hauknes, er også på nei-sida. Det er også Ingeborg Steinholt fra Rødt og Kjell Ivar Vestå fra Kystpartiet. Ap er delt Kandidatene fra Arbeiderpartiet er delt. Listetopp Tor Arne Strøm og tredjekandidat Eirik Sivertsen har ikke svart på spørsmålene. Nummer to og fem på lista, Anna-Kristin Ljunggren og Knut Petter Torgersen, sier ja. Fjerdekandidaten, Lillian Hansen, svarer nei til EU. Høyre eneste rene ja-parti I Høyre er stillingen klar. Her sier begge de to øverste kandidatene, Ivar Kristiansen og Jonni Solsvik ja. 2009-08-18 Kilde: NRK Nordland AP i Nordland vil ikke svare om EU Nordland Nei til EU reagerer sterkt på at toppkandidatene til Arbeiderpartiet i fylket ikke vil gjøre kjent sine standpunkt i flere EU-relaterte spørsmål. I en undersøkelse organisasjonen har sendt ut har verken Tor-Arne Strøm eller Eirik Sivertsen svart, mens Anna-Kristian Ljunggren kun svarer på to av sju spørsmål. Vi er særlig skuffa over at to av de tre fremste representantene til Arbeiderpartiet ikke har brydd seg om å svare i det hele tatt, sier nestleder i Nordland Nei til EU, Per-Gunnar Skotåm. Alle partienes toppkandidater har fått tilsendt undersøkelsen fra Nei til EU. Men verken Eirik Sivertsen eller Tor-Arne Strøm i Arbeiderpartiet har svart, på tross av flere purringer. Jeg bruker å svare på henvendelsene jeg får, derfor er det antagelig en forglemmelse at jeg ikke har svart på disse spørsmålene. Det er en glipp og en forglemmelse, for det har vært mange spørreundersøkelser i det siste, sier Tor-Arne Strøm. Men det svaret er ikke godt nok for Per-Gunnar Skotåm i Nei til EU. Jeg synes at det er en arroganse i det. Undertegnede har ikke snev av arroganse, dette er kun en forglemmelse, sier Tor-Arne Strøm (Ap). Kandidatene har fått sju spørsmål. Blant annet om de mener Norge bør søke om EU-medlemskap kommende stortingsperiode. Et spørsmål som har blitt aktualisert ved Island sin EU-søknad i sommer mener Nei til EU. Folk ønsker klare svar, særlig ved et stortingsvalg. Dersom folk ikke får det, synes jeg det diskrediterer kandidaten allment og er et utrykk for arroganse. Og hvis det er et utrykk for at han ikke tør, vet eller ikke vil svare, så er også det et politisk svar. 2009-08-17 Kilde: Nordlys Tromspolitikerne sier nei til EU Hele 13 av 17 stortingskandidater fra Troms sier nei til et eventuelt norsk medlemskap i EU. Bare to av de 17 stortingskandidatene som stiller til valg fra Troms fylke sier et klart og tydelig ja til norsk medlemskap i EU. Kent Gudmundsen (H) og Venstres Roar Sollied er klar i sin tale. Høyres Elisabeth Aspaker har imidlertid ikke avgitt sitt svar til organisasjonen Nei til EU, som har foretatt utspørringen. Det er fint å konfrontere politikerne med hva de mener om EU, EØS og bruk av vetorett, sier leder for Nei til EU i Troms, Eli Berg. Fremskrittspartiets representanter Øyvind Korsberg og Per-Willy Amundsen sier klart nei til norsk medlemskap. Bare tredjekandidat Hanne C.S. Iversen fra Frp sier at folkeavstemning må avgjøre hva hun skal mene om EU-medlemskapet. Nei til EU forventer ikke at medlemskapsdebatten kommer til å bli et hett valgkamptema, men mener sammensetningen på årets Storting uansett er viktig for om medlemskap blir tatt opp til folkeavstemning eller ikke. Arbeiderpartiets fire kandidater sier enten «vet ikke» eller lar være å svare på spørsmål om Stortinget bør bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot tre omdiskuterte direktiv. Jeg tror det er taktiske svar, fordi partiet ikke er tydelig på hva de mener om EØS-direktivene, sier Berg. SV, Rødt, Nkp, Kystpartiet og Iversen og Per-Willy Amundsen fra Frp, sier alle ja til å bruke vetoretten mot datalagringsdirektivet. Det er imidlertid stor enighet blant stortingskandidatene i Troms om å utrede konsekvenser og alternativer til dagens EØS-avtale som Norge er underlagt. Så er spørsmålet om hvordan og hvem som skal utføre denne konsekvensanalysen, sier leder for Nei til EU i Troms, Eli Berg. 2009-08-17 Kilde: ABC Nyheter Islandsk raseri mot Kristin Halvorsen Norske skattebetalere skal ikke betale regningen for Islands høyreorienterte eksperimenter. Vi utbetaler ikke lån til Island før dere har oppfylt det internasjonale valutafondet IMFs krav. Halvorsen utspill innebærer at ikke en krone blir utbetalt i lån til Island før staten har garantert å tilbakebetale alle innskuddene britiske og nederlandske kunder hadde i den konkursrammede nettbanken Icesave. Reaksjonene uteblir ikke på Island. Jeg er en av islendingene som den norske finansministeren mener bør ta konsekvensene av sin ansvarsløse oppførsel. Men jeg og 90 prosent av islendingene har aldri deltatt i noe kapitalistisk eksperiment! Det er reaksjonen fra Jakobina Olafsdottir mot Halvorsens uttalelser. Olafsdottir er firebarnsmor, arbeider med en doktorgrad ved universitet og har i ti måneder vært aktivist i kampen mot det som nå skjer med Island. 21. januar talte hun for 10.000 demonstranter utenfor Alltinget. Hun og storparten av den islandske befolkningen reagerer på at de skal betale for finansakrobatenes spekulative bankvirksomhet. Bankkollapsen og kravene fra briter og nederlendere vil belaste statsbudsjettet og føre til kutt i offentlige tjenester. Det var regjeringen og forretningsfolkene, ikke vanlige folk, som var ansvarlige. Det er de som bør straffes, mener Jakobina Olafsdottir. Vanlige folk som ikke hadde innflytelse på hvordan ting utviklet seg, burde ikke bli rammet, sier Olafsdottir. Forstår du Halvorsens ønske om å beskytte norske skattebetalere? Ja, men lånene skal betales av islandske skattebetalere – og med rente! svarer Olafsdottir. Natt til lørdag ble det islandske Alltinget enige om å endre avtalen om Icesave-garantier slik at de tar noen forbehold. Er du fortsatt bekymret etter forliket i Alltinget? Jeg er glad de gjorde disse endringene. Men avtalen er svært gal likevel. Saken burde kanaliseres inn i rettssystemet. Det er alles rett å ta opp saker for domstolen, men det motsetter Nederland og Storbritannia seg, sier Olafsdottir. Belastningen på Island blir nå så stor, at Jakobina Olafsdottir planlegger å emigrere. Vil du virkelig reise fra Island? Jeg mener alvor. Og mest på grunn av mine yngre barn. De må lære språk og tilpasse seg et annet land, kanskje Sverige, kanskje Norge, mens det er tid. Jeg er sint på dem som har stelt det til slik at vi må gjøre dette, sier Olafsdottir, og spår: Jeg tror mange vil emigrere. 2009-08-16 Kilde: ABC Nyheter Alltinget vedtar omstridt Icesave-avtale Icesave-avtalen som vil pålegge islandske skattebetalere å betale britiske og nederlandske lånekunder milliarder av kroner for deres tapte innskudd, har vakt så stor motstand i Island at en regjeringskrise lå i luften. Men etter to måneders dragkamper i det islandske Alltinget kom finanskomiteen halv tre natt til lørdag fram til et kompromiss. Alltinget forbeholder seg retten til å gå til domstolene for å vurdere hvor stor Islands forpliktelse er etter EØS-reglene. Og det blir ikke utbetalt en krone hvis den økonomiske veksten uteblir i Island. Alle partier utenom Senterpartiets søsterparti Fremskrittspartiet ble enige om en avtale som justerer den Icesave-avtalen regjeringen i juni inngikk med Nederland og Storbritannia. Avtalen skal til debatt i Alltingets plenum tirsdag og blir ventelig vedtatt i løpet av kommende uke. Det springende punkt blir om motpartene, Nederland og Storbritannia, vil godta endringene. Justeringene innebærer at vi tar forbehold, forklarer lederen av Alltingets utenrikskomité, som også er fungerende nestleder i finanskomiteen, Árni Thor Sigurdsson. Alltinget forbeholder seg rettet til å få en domstols vurdering av hvor langt EØS-retten pålegger den islandske stat å ta slike bankgarantier. Alltinget vedtar ikke å gå til retten nå, men ønsker å ha den muligheten i framtida, forklarer Sigurdsson. En slik åpning har motpartene til Island til nå avvist. Og Nederland, Storbritannia og de nordiske landene har krevd at Island inngår en bindende Icesave-avtale før det kommer på tale å utbetale de lovede kriselånene til Island. Sigurdsson forteller at Nederland og Storbritannia har fått vedtaket, men så langt ikke kommet med reaksjoner. Men Norge og flere andre land har jo gått imot en slik mulighet til å gå til domstolene? Nei, ingen har bestridt den muligheten. Men det de har sagt, er at de da ikke vil betale ut IMFs og de nordiske kriselånene til Island, svarer Sigurdsson. 2009-08-15 Kilde: russland.ru Kampen om Arktis øker Offensiven i Arktis blir stadig mer omfattende og åpen. Erklæringer om territoriale krav i dette nordligste området på jorden blir avløst med såkalt ”tungt artilleri”. Nylig startet Canada en tre ukers øvelse under kodebetegnelsen ”Nanook-2009” som skal vare til 28. august. Det var Canadas forsvarsminister Peter MacKay som sa hva som var meningen med øvelsen: ”Å øve metoder i kamp mot ubåter som ulovlig kan trenge seg inn i kystsonen”. Men litt senere presiserte han: ”Operasjonen tar sikte på helt utvetydig å vise og erklære autoritetsfullt at vi kommer til å bruke Arktis, at Arktis er en viktig integrerende del av vårt land og at vår tilstedeværelse i Arktis vil opptrappes stadig”. Krangelen om Arktis begynte ikke i dag, den har vart i flere tiår alt. I den arktiske sonen ligger territorier til fem stater – Russland, Canada, USA, Norge og Danmark som har økonomisk sone og kontinentalsokkel i Nordishavet. Canada er ikke det eneste landet på denne listen som har begynt å støtte sine ambisjoner og fordringer på Arktis med militærstyrke. ”Det er forståelig at landene er så aktive i kampen om denne delen av kloden”, sier ekspert i folkeretten Anatolij Kolodkin. Nylig brakte et folkerettsmagasin i Chicago en artikkel som heter ”Isen som brekker, og nye rettslige problemer som dukker opp”. Artikkelforfatterne sier at ønsket om å utvinne naturressursene olje og gass vil bli større. De fleste forskere har dessuten konstatert at det er betydelig flere uutforskede rikdommer i Arktis enn man tenkte tidligere. Dessuten kommer man til å utvikle sjøfart, militær skipsfart, samt handelssjøfart og turisme mer aktivt. Det betyr at kampen om Arktis vil bli enda mer aktiv, og det er noe man må forberede seg på. Men man må allikevel ikke glemme samarbeid. Dette er det viktigste. 2009-08-14 Kilde: Bladet Tromsø Nei til EU i alle postkassene i Troms Nei til EU kommer snart til en postkasse nær deg. For med 52.000 aviser som skal deles ut før valget, tar Nei til EU sikte på å nå 90 prosent av alle husstandene i fylket. Ja, vi mobiliserer ganske kraftig for å få ut vår avis før valget. Det er et stort dugnadsløft, men vi har som mål å nå de fleste, sier Eli Berg. Hun er leder i Troms Nei til EU og har 1.000 medlemmer å holde styr på. Vi er representert i alle kommuner og kommer til å dukke opp både på Brensholmen, i Ibestad og i Kåfjord for å nevne noen steder. Det er et stort dugnadsløft, sier nestleder Åshild Fause. I avisa har de vane tro stilt EU- og EØS-relaterte spørsmål til de mest aktuelle kandidatene til tromsbenken på Stortinget. Gjennom svarene de fikk, fastslår EU-motstanderne at Troms vil være et Nei-fylke framover. Ja, det er kun Venstres Roar Sollied og Høyres Kent Gudmundsen som sier ja til norsk medlemsskap. Elisabeth Aspaker (H) har ikke svart på undersøkelsen, og det syns vi er litt rart, sier Eli Berg. De to EU-mostanderne er fullstendig klar over at EU-spørsrmålet ikke har vært det hotteste temaet så langt i valgkampen. Det har vært litt den siste uka, men ellers har det vært lite. Derfor er det så viktig at vi kommer på banen nå. For det handler jo ikke bare om ja eller nei til EU. Det handler også om EØS-avtalen og vi ønsker å drive folkeopplysning slik at folk vet hva partiene står for, sier Eli Berg. Nei til EU viser blant annet til datalagringsdirektivet og postdirektivet som to direktiver som vil bety mye for folk flest. Men de politikerne som er spurt, vil ikke si mye om deres mening i disse sakene. Det er skuffende at så mange av poltikerne ikke vil svare. Det er nok av taktiske grunner, men likevel er det skuffende, sier Åshild Fause. 2009-08-14 Kilde: landbrugsavisen.dk Melkestøtten belaster EUs pengebinge Budsjettet i EU er overanstrengt som en følge av eksportstøtte og intervensjon. EU-økonomien er hardt presset av Kommisjonens hjelpepakker til melkeprodusentene. De ekstraordinære utgiftene til eksportstøtte har på ett år økt fra 9,4 millioner til 449 millioner euro, mens kostnadene til intervensjon er steget fra 17 millioner til 60 millioner euro. Budsjettet for hele landbruksområdet ligger fast, så der blir tale om å ta penger fra andre budsjettposter innenfor området, oplyser departementssekretær Fredrik von Unge fra Jordbruksdepartementet. 2009-08-14 Kilde: Harstad Tidende Island appellerer om forståelse Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir appellerer til Storbritannia og Nederland om å vise forståelse for Island når det gjelder kravet om å betale tilbake milliarder av euro som gikk tapt da landets banker gikk konkurs. I en artikkel i Financial Times fredag skriver Jóhanna Sigurdardóttir at det er i alle de tre landenes interesse at Island settes i stand til å oppfylle sine gjeldsforpliktelser. Den islandske regjeringen kjemper for å overtale Alltinget til å godta en dypt upopulær avtale med de to landene om å tilbakebetale milliarder av euro etter at nettbanken Icesave gikk over ende. Over 320.000 briter og nederlendere hadde kontoer i Icesave, eid av Landsbanki, på grunn av de høye rentene. Men de tapte sine penger da kontoene ble frosset og banken ble nasjonalisert. Jóhanna Sigurdardóttir understreker at Island vil løse de problemene som står i veien for økonomisk gjenoppbygging hjemme og gjenopprettelse av tilliten internasjonalt. Men hun ber Storbritannia og Nederland være klar over hvilken varig virkning deres opptreden mot små land som har store problemer, kan få. 2009-08-14 Kilde: Nationen Tusener protesterer mot gjeldsavtale på Island Rundt 3.000 islendinger samlet seg torsdag utenfor Alltinget for å protestere mot en omstridt gjeldsavtale med Storbritannia og Nederland. Avtalen går ut på at Island låner 23,7 milliarder kroner fra Storbritannia og 10,6 milliarder kroner fra Nederland. Disse pengene skal gis som kompensasjon til de 300.000 britiske og nederlandske bankkundene som hadde satt pengene sine i nettbanken Icesave, men som tapte alt da Landsbanki gikk konkurs i fjor høst. Island skal nedbetale gjelden, på til sammen 34 milliarder kroner, over 15 år. Avtalen innebærer en gjeld på over 106.000 kroner per innbygger. Og da er en årlig rente på 5,5 prosent, som er fastsatt i avtalen, ikke tatt med i beregningen. Avtalen er imidlertid svært upopulær blant islendinger flest, som ikke kan forstå hvorfor vanlige skattebetalere, som allerede har det svært tøft økonomisk, skal belastes for feil foretatt av «skruppelløse bankfolk». Alltinget skal etter planen stemme over avtalen denne eller neste uke. Men de folkevalgte er delt på midten i synet på den, og det er langt fra sikkert at den blir vedtatt. Flere medlemmer av det minste regjeringspartiet De venstregrønne er imot. Demonstrantene krever at Alltinget avviser avtalen, og InDefence, organisasjonen som står bak demonstrasjonen, sier at den går inn for en rettferdig avtale som Island har råd til å betale. 2009-08-12 Kilde: ABC Nyheter Islandsk bitterhet over ultimatum fra Norge Norges rødgrønne regjering og deres mer konservative regjeringsfrender i andre nordiske land holder tilbake lånene Island så sårt trenger for å bygge opp igjen sin økonomi etter kollapsen. Også et lån fra Det internasjonale valutafondet IMF som egentlig skulle vært utbetalt i februar, lar vente på seg. Rett før fungerende nestleder i Alltingets finanskomité, Arni Thor Sigurdsson, gikk i enda et komitemøte for å diskutere denne saken i formiddag, uttrykte han bitterhet over den norske regjeringens opptreden overfor Island. Norge er med på å forhindre at Island får gjøre det som er normalt i ethvert rettssamfunn, nemlig å avgjøre et stridsspørsmål for en domstol, sier Sigurdsson, som også leder Alltingets utenrikskomité. Bakgrunnen er at det islandske Alltinget så langt ikke har gått med på et ultimatum både Norge, EU-land og IMF har reist: At den islandske staten garanterer å utbetale innskuddene britiske og nederlandske kunder skjøt inn i Icesave-nettbanken til det konkursrammede Landsbankinn. Island bestrider kravet på 3,88 milliarder euro, som i så fall vil belaste statsbudsjettet i et land som fra før er helt på knærne økonomisk. Men samarbeidsregjeringen mellom sosialdemokratene og De venstregrønne har undertegnet en avtale om Icesave for å få de lånene som trengs. Det er denne avtalen regjeringen ikke har klart å få flertall for i Alltinget ennå. Norge og IMF har satt som krav for å utbetale lånene Island trenger for å få hjula i gang igjen, at de forplikter seg til å betale Icesave-kundene, og avholder seg fra å la en domstol avgjøre om Icesave-kravene er berettiget. Det synes Sigurdsson er urettferdig. Ingen domstol har sagt at EUs bankgarantidirektiv innebærer at Icesave-innskuddene skal ha en garanti fra den islandske staten slik det nå blir krevd. Men vi har aldri hatt mulighet til å ta dette til en domstol. Både Nederland, Storbritannia og Norge har motsatt seg, sier Sigurdsson. Begrunnelsen for å tvinge oss fra å reise sak, er at det kunne utløse usikkerhet for banksektoren i hele Europa hvis man satte spørsmålstegn ved statlige garantier overfor bankinnskytere, forteller han. Vi mener det er urettferdig at vi må betale prisen for at Europa ikke vil at domstolen skal ha siste ordet. Det er jo det normale i ethvert rettssamfunn, sier Sigurdsson. Vi har kritisert Europa, men også våre venner i Norge, legger han til. Hva syns du om at den norske finansminister Kristin Halvorsen, som jo tilhører ditt og Sigfussons søsterparti, holder tilbake lån? Jeg har forståelse allment at hvis noen skal låne ut penger, vil ha sikkerhet for at vedkommende vil betale tilbake. Spørsmålet om Icesavavtalen er slik at vi vil bli betalingsdyktige, svarer Sigurdsson diplomatisk. Kan Icesave-avtalen nettopp svekke Islands muligheter til betale tilbake IMF- og nordiske lån? Det er min oppfatning, finansministerens og regjeringens. Men det er en forutsetning for å kunne få økonomien på beina, å bli ferdige med Icesave og få disse lånene, svarer Sigurdsson. Burde Island fått IMF og nordiske lån uavhengig av Icesave-avtalen? Ja, Icesave-saken er bilateral konflikt mellom Island og Nederland og Storbritannia. Det er upassende å blande dette inn i lånespørsmålet. 2009-08-12 Kilde: Bladet Tromsø LEDER: Tvert nei fra nord Nord-Norge-benken på Stortinget kan bli så godt som fri for EU-tilhengere etter valget. Nei til EU har gjort en undersøkelse blant toppkandidatene til høstens stortingsvalg og kan være tilfreds med resultatet: Troms kan bli uten én eneste EU-tilhengere blant de syv som velges 14. september. Nordland vil trolig bare ha to ja-folk blant sine 10 representanter. I Finnmark kan én av fem komme til å støtte norsk EU-medlemskap. Fremskrittspartiet fremstår som et klart nei-parti i Nord-Norge. Holder Frp stillingen helt inn til valglokalene stenger, kan partiet få så godt som tredjeparten av de 22 nordnorske stortingsrepresentantene. I Nordland oppgir de tre fremste på lista, Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen og Torgeir Trældal at de er mot norsk EU-medlemskap. Det samme gjør partiets to stortingsrepresentanter fra Troms, Øyvind Korsberg og Per-Willy Amundsen og Jan Henrik Fredriksen fra Finnmark. Den eneste avvikeren i Frp er tredjekandidaten fra Troms, Hanne C.S. Iversen. Hun går ikke ut med noe eget EU-standpunkt, men gjør det klart at hun kommer til å følge utfallet av den folkeavstemningen som må komme i forkant av en stortingsbehandling. At Frp bruker sin velutviklede populistiske nese til å lukte seg fram til et standpunkt, er på ingen måte overraskende. Bortsett fra Hanne C.S. Iversen har alle tatt et nei-standpunkt allerede. Iversen lever sin populisme helt ut og lar flertallet bestemme hennes standpunkt i denne saken. Ja-velgerne i Troms har to muligheter til å sende en EU-tilhenger til Stortinget. Høyres Elisabeth Aspaker og Venstres Roar Sollied svarer begge at de vil ha Norge inn i EU. Men verken for Høyre eller Venstre i Troms er utsiktene for mandat de beste. Håpet henger i det ene utjevningsmandatet for Venstre. For Høyre kan en heldig utgang i striden om sistemandatet bli redningen. I Nordland er Ivar Kristiansen (H) noenlunde sikker på gjenvalg. Det samme er Anna-Kristin Ljunggren (Ap). De er de to eneste av de aktuelle kandidatene fra Nordland som har bekreftet EU-ja. Helga Pedersen, Ap-topp i Finnmark, er i utgangspunktet for EU, men blir ingen aktiv pådriver for medlemskap i neste periode. Dermed er det langt mellom EU-tilhengerne på den nordnorske stortingsbenken. Og det avspeiler jo folkemeningen der det fortsatt er en betydelig motstand mot unionen i landsdelen. 2009-08-11 Av: Hallgeir Opdal Troms et klart Nei til EU-fylke Nei til EU har gjennomført en spørreundersøkelse blant stortingskandidatene i hele landet. I Troms fylke er spørsmålene stilt til 17 kandidater fra 10 partier (stortingspartiene + Rødt, NKP og Kystpartiet). Alle bortsett fra Elisabeth Aspaker (H) har svart på undersøkelsen. Troms er et klart nei til EU fylke. Det er kun Roar Sollied (V) og Kent Gudmundsen (H) som svarer ja på spørsmålet om norsk medlemsskap. Sollied svarer at dette er på sikt, og at det ikke er aktuelt å søke medlemsskap i denne perioden. Når det gjelder spørsmålet om en utredning av EØS-avtalen svarer alle, så nær som Roar Sollied (V) at de ønsker en utredning av avtalen. På spørsmålet om de ønsker å forandre Grunnloven slik at det skal bli enklere å melde oss inn i EU, svarer SV, Rødt, KrF, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kystpartiet og NKP nei. Venstre og Høyre svarer at de ønsker en slik endring, mens FrP er delt i dette spørsmålet. På spørsmålene om direktivene er det mye usikkerhet. Samtlige av Arbeiderpartiets representanter svarer enten vet ikke, eller unnlater å svare. FrPs førstekandidat Øyvind Korsberg, unnlater også å svare på dette. KrFs førstekandidat Mariam Rapp svarer også vet ikke på samtlige direktiv. Ellers svarer alle de øvrige kandiatene, unntatt Kent Gudmundsen (H), at de ønsker veto mot datalagringsdirektivet. Når det gjelder postdirektivet svarer FrP, Høyre og Venstre at de ikke ønsker veto, mens SV, Sp, Rødt, NKP og Kystpartiet vil ha veto. Usikkerheten er størst når det gjelder forholdet til helsedirektivet. FrP, KrF og Venstre, samt SVs andrekandidat Hogne Wikeland svarer vet ikke på dette spørsmålet. Høyre svarer at de ikke vil ha veto, mens SVs førstekandidat Lena Jensen, Rødt, NKP, Kystpartiet og Senterpartiet ønsker veto. Det at det er såpass mye usikkerhet rundt direktivene blant de som ligger an til å bli våre folkevalgte, er bekymringsfullt og viser at det er nøvendig med opplysningsarbeid rundt disse områdene. Les mer her. 2009-08-07 Kilde: Nationen Dumper lønninger på veien Transportsektoren opplever stadig flere henvendelser om lave lønninger. Geir Kvam, forbundssekretær i Norsk Transportarbeiderforbund, er bekymret over utviklingen han har sett i transportsektoren det siste året. Spesielt det siste halvåret har vi fått flere konkrete henvendelser om østeuropeere som jobber for svært lav lønn. Jeg har selv mottatt telefoner fra anonyme sjåfører som spør om det er lovlig i Norge å jobbe for 300 kroner i døgnet, sier Kvam. I følge Kvam tyder telefonene på at omfanget er relativt stort. Det virker også som om det er opprettet bemanningsbyråer i østeuropeiske land som samarbeider med norske bedrifter, men vi må jobbe med det for å finne ut om det er korrekt. Dette er ikke ulovlig i seg selv, men problemet blir om disse formidles på slavekontrakter, sier han. Det siste året har «tuseneurossjåfører» blitt et nytt uttrykk innad i bransjen, forklarer Kvam. Vi har funnet ut at hvis de er heldige, tjener de 1000 euro i måneden i lønn, det er mindre enn en tredel av en norsk sjåførs lønn, sier Kvam. Håkon Willerud er seniorrådgiver i Arbeidstilsynet og jobber med tilsyn mot transport og landbruk. Han mener problemene i transportbransjen snart vil komme for fullt i den offentlige debatten. Hva slags type transport er det snakk om? Det er i langtransport en antar at det er verst. Det er vesentlig østeuropeiske sjåfører som kjører mye og bor i bilen. Konsekvensen er sosial dumping, sier Willerud. 2009-08-05 Kilde: ATL Åtte EU-land krever mer støtte til melken Høyere intervensjonspris, økt eksport og frysing av melkekvotene må vurderes i følge åtte av EUs medlemsland. Frankrike, Tyskland, Østerrike, Hellas, Latvia, Litauen, Slovakia og Slovenia gjør felles sak i et brev til landbrukskommissær Mariann Fischer Boel. Landbruksministrene i disse landene mener kommisjonens forslag til tiltak for å møte melkekrisen er utilstrekkelig. Statsrådene foreslår at muligheter for å øke intervensjonsprisen må undersøkes. Skulle intervensjonsprisen øke, må også eksportsubsidiene til smør, melkepulver og ost økes og utvides. Selv om landbrukskommissæren gjentatte ganger har nektet å diskutere endring i utfasingen av melkekvotesystemet, insisterer de åtte landene på at en eventuell frysing av kvotene blir undersøkt. 2009-08-04 Kilde: visir.is Flertall mot islandsk EU-medlemskap I følge en ny meningsmåling fra Capacent Gallup er 48,5 % imot islandsk EU-medlemskap, mens 34,7 % er for. Spørsmålet som ble stilt var: Er du for eller mot at Island skal bli medlem i EU? Resultatet var at 17,1 % sa at de var sterkt for, mens 17,6 % sa at de var litt for medlemskap i EU. 19,3 % var litt imot islandsk EU-medlemskap, mens 29,2 % sa de var sterkt imot. 16,9 % sa de verken var for eller mot. Dersom de som svarte "verken eller" holdes utenom, er 58,3 % imot islandsk medlemskap i EU, mens 41,7 % er for. 2009-08-03 Kilde: michaelberendt.blogactiv.eu Islands vei til EU-medlemskap vanskelig Bare 10 dager etter Reykjavik sendte sin formelle søknad om medlemskap, har EUs ministerråd bedt EU-kommisjonen om å levere en betenkning om Islands søknad om å bli med i EU. Det svenske formannskapet ønsker rapporten innen utgangen av året, og utenriksminister Carl Bildt har antydet at Islands status som EØS-land kan gjøre søknadsprosessen enklere, i motsetning til den trege framgangen for søkerlandene på Balkan. Islendingene har uten tvil fortsatt bombesjokk etter sammenbruddet i bankvesenet deres og påfølgende halvering av kroneverdien. De ønsker stabilitet i eurosonen, men det slår meg at veien til medlemskap kan bli vanskelig. På slutten av prosessen - for eksempel i 2011 - lurer en folkeavstemning: Da kan stemningen i landet ha endret seg. Fiskeriene kan bli en anstøtsstein. Fiskerinæreingen står for nesten halvparten av Islands eksport og 10 prosent av bruttonasjonalproduktet, noe som er ganske mye når en annen del av landets økonomi - banknærngen - har kollapset. Torskekrigene på 1970-tallet, da Island utvidet fiskerigrensen til 200 nautiske mil og Royal Navy sendte fregatter å beskytte britiske fiskefartøyer, viste betydningen av nasjonalfølelsen i dette spørsmålet. Selv nå er det internasjonale samarbeidet om fiskeripolitikk dårlig. Island er svært opptatt av å gjenoppbygge torskestammen, som er en viktig økonomisk ressurs. Fiskestammer kan gjenoppbygges, men det er intens motstand mot å avgi kvote til EU-fiskere under den felles fiskeripolitikken. Og for å legge til enda et problemområde, Island driver fortsatt hvalfangst. I det minste er det på tide med en gjennomgang av EUs felles fiskeripolitikk, og det er tegn som tyder på at ministrene har akseptert behovet for grunnleggende endringer, for mange fiskebestander i europeiske farvann er i ferd med å kollapse. Imidlertid blir fiskerikapittelet i Kommisjonens Island-rapport bli et av de vanskeligste å utforme. Kan det bli en katalysator for etablering av en ny fiskeripolitikk, eller vil man falle tilbake til den katastrofale EU-politikken som har vært drevet siden 1973? Å bli en del av eurosonen er det Island ønsker seg mest av alt, men det kan også bli et vanskelig spørsmål, gitt nivået på Island offentlige gjeld (omtrent 100 prosent av BNP). Det kan bli en enda større utfordring for Island å kvalifisere seg for medlemskap i eurosonen enn det Baltikum og Ungarn står overfor. Avstemningen i Alltinget om å søke om medlemskap ble avgjort med 33 stemmer for og 28 mot, og det vil være galt å undervurdere problemene i forhandlingene som ligger foran oss. 2009-07-31 Kilde: EU News From Iceland Har Island virkelig vedtatt to tredeler av EUs lovgivning? Siden slutten av fjoråret har det gjentatte ganger blitt hevdet i utenlandske medier at Island har vedtatt minst to tredeler av all lovgivning i EU gjennom landets medlemskap i EØS. Blant dem som har sagt dette er Olli Rehn, EUs kommissær for utvidelse. Inntil for få år siden hevdet EU-tilhengerne på Island med jevne mellomrom det samme, at Island vedtok 70 og til og med opptil 90 prosent av EUs lover gjennom EØS-avtalen. Denne påstanden ble gjentatte ganger framsatt uten å være basert på fakta. I løpet av våren 2005 ble påstanden undersøkt av EFTA-sekretariatet i Brüssel på anmodning fra det islandske utenriksdepartementet. Undersøkelsen avdekket at bare 6,5 prosent av all EU-lovgivning ble tatt inn i EØS-avtalen mellom 1994 og 2004. I mars 2007 utga en komité på oppdrag av den islandske statsministeren en rapport som viste at cirka 2.500 EU-rettsakter var blitt vedtatt på Island i det første tiåret med EØS-avtalen. Studien fant også at om lag 22 prosent av islandske lover vedtatt av parlamentet stammet i samme periode fra EU. Totalt utgjør EUs lovgivning i følge ulike kilder rundt 25.000 til 30.000 rettsakter. Island har totalt rundt 5000 lover og forskrifter. Av disse er det mindre enn 1000 lover, resten er regelverk. Selv om hele lovgivningen på Island kom fra EU, ville den derfor bare være rundt 20 prosent av den totale acquis communautaire. Så hvordan er det mulig å komme til den konklusjon at Island alt har vedtatt "minst to tredeler av EUs lovgivning"? 2009-07-28 Kilde: sermitsiaq.gl Vanskelig grønlandsk rettssak mot EU Grønland vurderer å saksøke EU via verdenshandelsorganisasjonen WTO, fordi EUs nye importforbud av selskinn er i strid med WTO-reglene. Men det er i så fall Danmark som må føre saken for Grønland, noe som gjør den til en ugrei affære. Grønland er ikke selvstendig medlem av WTO, og kan derfor ikke saksøke EU. Dette forklarer høytstående kilder i det danske utenriksdepartementet. Så hvis Landsstyret endelig bestemmer seg for å anlegge sak, så vil det i stedet være Danmark som på vegne av Grønland, anlegger sak mot EU. På denne måten vil Danmark som EU-medlem plutselig stå i en situasjon hvor landet saksøker seg selv. Det har vi aldri opplevd før, og det er veldig spesielt, forklarer den høytstående kilden i det danske utenriksdepartementet. 2009-07-28 Kilde: sermitsiaq.gl Inuitt-vrede over EUs beslutning Inuitter fra Grønland, Canada, Alaska og Tjukotka kaller EUs avstemning, som resulterer i et forbud mot sel i EU, som "helt umoralsk". Det er forskjellige kriterier for når noe er umoralsk. EU oppfyller flere av disse. Inuitter blir alvorlig berørt av denne bestemmelsen, en bestemmelse som ikke er behandlet på riktig måte, og derfor bør betraktes som en umoralsk handling, sier Aqqaluk Lynge, president for ICC Grønland. Aqqaluk Lynge sier videre at vedtak der bakgrunn og konsekvenser ikke er undersøkt, hører hjemme blant fundamentalister. Det er helt uforståelig at andre kan dømme oss som umoralske. Den skjerpede tonen rundt selforbudet i EU startet allerede i går da dyrevernorganisasjonen IFAW kalte Danmark og Romania umorralske fordi de ikke hadde stemt for forbudet mot sel. Den internasjonale lederen for ICC Jimmy Stott fra Anchorage i Alaska er ikke imponert over EUs vedtak: Det er helt uforståelig hva EU gjør. Det er et direkte angrep på urfolk i Arktis og på fundamentet for inuittkulturene. Jimmi Scott mener at EUs kunnskap om de arktiske kulturer ligger på et meget lavt nivå. 2009-07-28 Kilde: KNR Kraftig canadisk reaksjon på selforbud Mens Grønland overveier en rettssak mot EU, er den canadiske reaksjonen på unionens selskinnsforbud både rask og kraftig. Reaksjonen i Canada kom fra flere hold straks etter at EU vedtok forbud mot selprodukter. Selfangsten er en viktig inntektskilde, ikke bare for inuittene, men også for de mange fangstfolkene på Newfoundland. Og selv om inuittenes selfangst er unntatt fra forbudet, gjør det i praksis liten forskjell, sies det i Canada. Prisen på selskinn har allerede falt katastrofalt, og det har betydd store økonomiske tap for inuitter så vel som for newfoundlendere. Derfor kom reaksjonen promte. Gail Shea, den canadiske fiskeriministeren, uttaler til pressen at dette er en beslutning truffet på bakgrunn av følelser og ikke fakta, og at Canada nå vil appelere beslutningen til verdenshandlesorganisasjonen WTO. Ministeren mener dessuten at EU påstår at forbudet er innført på grunnlag av vitenskapelige undersøkelser. Men, sier Gail Shea, canadiske vitenskapelige undersøkelser viser noe helt annet, og det bør EU ta i betraktning. Violet Ford, visepresident for inuittorganisasjonen ICC i Canada, fastslår at alle inuitter fra Rusland, Alaska, Canada og Grønland står solidarisk sammen i motstand mot EU-forbudet. Hun støttes av Mary Simon, president for Inuit Tapiriit Kanatami. Det er en kynisk beslutning, sier Mary Simon til lokale medier. Jeg er veldig glad for den canadiske regjeringens raske og sterke reaksjon. Det er vanskelig å forstå at EU ignorerer sine egne handelsregler og internasjonale avtaler for å tilfredstille noen veldig nærsynte interesser. Det er en trist dag, men inuittene vil fortsette med å fange sel. Jeg kan bare håpe at EUs politikere etter hvert vil forstå hvilken feil de har gjort, sier Mary Simon. 2009-07-27 Kilde: Framtid i nord Canada bringer selforbudet inn for WTO Canada protesterer mot EUs forbud mot selprodukter og vil bringe saken inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Som forventet godkjente EUs utenriksministre Unionens nye importforbud mot selprodukter mandag. Vedtaket betyr at produkter som selskinn, kjøtt og spekk blir ulovlig i EUs 27 medlemsland. Canada, en stormakt innen selfangst, varsler protester. Vi er svært skuffet over avgjørelsen. Vi mener den er i strid med WTOs retningslinjer, sier Canadas minister for internasjonal handel Stockwell Day. Canada skal nå klage EUs avgjørelse inn for WTO. Myndighetene i Ottawa gir jaktlisens på 338.000 sel i Arktis hvert år og hevder, i motsetning til EU-landene, at selbestanden ikke er truet. 2009-07-27 Kilde: Framtid i nord EUs selforbud vedtatt Med et overveldende flertall vedtok EU-parlamentet et importforbud mot selprodukter tirsdag. Bare 56 av representantene stemte mot lovforslaget, mens 543 stemte for. forbudet, som vil ramme all norsk eksport av selprodukter til EU, er ventet å tre i kraft i forkant av jaktsesongen neste år. Fiskeriråd Paul Oma ved den norske EU-delegasjonen, som fulgte avstemningen i Strasbourg, er skuffet over utfallet. EU har fattet et vedtak utelukkende på følelser og ikke på fakta. Det vil ha negative konsekvenser for norsk selfangstnæring og norsk ressursforvaltning som helhet, sier Oma. Norge og Canada har begge varslet at de vil klage vedtaket inn for Verdens handelsorganisasjon. 2009-07-27 Kilde: Framtid i nord Island får ingen snarvei til EU Det finnes ingen snarvei til EU-medlemskap for Island, sier Sveriges utenriksminister Carl Bildt. EU forsøkte mandag å berolige søkerland på Balkan om at det ikke blir noen forskjellsbehandling. Men EUs utenriksministre er også klare på at Islands medlemskapsforhandlinger kan gå raskt. Dersom en, slik som Island, er medlem av både EØS og Schengen, har en alt kommet langt på vei, sa Bildt mandag. Islands søknad om EU-medlemskap sto høyt på dagsordenen da Bildt ledet sitt første utenriksministermøte i Brussel etter at Sverige overtok formannskapet i unionen. Ministrene fattet på møtet en formell beslutning om å sende søknaden videre til EU-kommisjonen for gjennomgang. Kommisjonen skal så gi Island status som kandidat til medlemskap. Dermed passerer Islands søknad Albanias søknad som ble levert inn i april, men som fremdeles ikke er sendt videre. 2009-07-24 Kilde: ABC Nyheter EØS rammer COOP og borettslagene Skatteregler som skal fremme egenkapitalen for samvirkebedrifter, er ulovlig etter EØS-avtalen. Det mener overvåkingsorganet ESA - og utløser alarm for milliontap i Norge og EU. Mange millioner kroner kan gå tapt i norske og europeiske samvirkeselskaper eid av forbrukere og boligeiere som følge av et vedtak i EFTAs overvåkingsorgan ESA på et ekstraordinært møte torsdag. Vedtaket innebærer at samvirkeselskaper som COOP, borettslag som OBOS og andre må betale skatt av penger de egentlig skulle brukt til å bygge opp egenkapitalen. Dette betyr flere titalls millioner kroner i tap bare for oss, sier informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i samvirkeselskapet COOP i Norge, som eies av 1,2 millioner husstander i fellesskap. Det er blodig urettferdig at vi skal være avskåret fra denne muligheten til å skaffe egenkapital! legger han til. Med den konkurransesituasjonen som er i markedet i dag, er dette titalls millioner vi ikke har råd til å få dratt inn, sier direktøren. Striden dreier seg om samvirkeselskaper skal få trekke opptil 15 prosent av overskuddet fra beskatning, hvis det går til å bygge opp egenkapitalen. Forskjellen på et aksjeselskap og samvirke, er at AS'er kan hente penger på børsen eller hos investorer. Vi kan ikke det. Enten må medlemmene øke sine ansvarsinnskudd, eller så må vi sette av penger gjennom solid drift, forklarer Kløvstad. Noen av motstanderne våre sier at dette er en ulogisk og urettmessig fordel. Da er det verdt å minne om at AS'er ikke har formuesskatt. Men det har vi. Til sammen mener vi at vi betaler mer skatt enn aksjeselskaper gjør, sier Kløvstad. Den rødgrønne regjeringen vedtok å gjeninnføre en slik skatteordning for samvirkebedrifter som har eksistert i mange år, men som ble fjernet av Bondevik-regjeringen. Regjeringsvedtaket måtte imidlertid vente på godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal se til at EUs grunnregel om hensynet til friest mulig konkurranse, blir overholdt. Vi er skuffet over vedtaket. Nå skal vi sette oss ned og gå grundig gjennom avgjørelsen for å vurdere den, og videre saksgang, sier statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet. 2009-07-24 Kilde: barentsobserver.com Norsk UD avslår bedre visumtilbud til russiske grenseboere Norsk UD har avvist et forslag om forbedret visumtilbud for russere som bor i grenseområdene til Norge. Samtidig sier folk på russisk side av grensen at de er frustrerte over hvor vanskelig det er å skaffe seg norsk visum. Det var ordføreren i Sør-Varanger kommune, Linda Randal, som i april i år skrev et brev til departementet og ba om enklere visumordninger for folk som bor i grenseområdene. Om lag 40.000 russere bor i grensekommunen Petsjenga, men fortsatt er det få grenseoverskridende reiser. Randal foreslo at generalkonsulatet i Murmansk en gang i uken skulle sende konsulatpersonale til grensebyen Nikel for å betjene lokalbefolkningen der. I dag må russerne dra personlig 200 km til Murmansk for å få visum. Men Utenriksdepartementet avviser forslaget, og begrunner det med at det ikke er noe behov, og at man ikke har penger til et slikt tiltak. Ordføreren i Sør-Varanger sier hun er forundret over avslaget. Hvis vi skal utvikle dette området sammen, er vi helt avhengig av enkle grenseoverskridende reiser. Vi jobber for enklest mulig prosedyre for grensepassering, sier hun. Som BarentsObserver tidligere har rapportert, tror borgermesteren i den russiske grensebyen Zapolyarny, Vladimir Ogienko, at de fleste russere som bor i området ønsker å utforske Norge og Skandinavia, men at langtekkelige prosesser med visumsøknader sette en stopper for de fleste planer. Ogienko ber norske myndigheter om å gjøre det enklere for russere å reise til Norge. 2009-07-23 Kilde: EU News From Iceland Hva sier meningsmålingene på Island? Siden begynnelsen av året har resultatene av de fleste meningsmålinger på Island vært ugunstig for de som ønsker at landet skal bli en del av EU. Men det er åpenbart at resultatet er avhengig av spørsmålsstillingen. Meningsmålinger hvor det er spurt om folk vil starte medlemskapsforhandlinger med EU, har nesten alltid resultert i et ja-flertall. Målinger der det spørres om folk ønsket å søke om medlemskap i EU, har nesten alltid resultert i et nei-flertall. Meningsmålinger med spørsmål om folk ønsket å bli med i EU, har vanligvis resultert i en 50/50 situasjon. De to første eksemplene er åpenbart motstridende, men dette har en forklaring. I årevis har EU-tilhengerne hevdet at det er mulig å starte uforpliktende forhandlinger med EU for å finne ut hva slags avtale Island vil kunne få. Mange på Island synes EU-saken er svært komplisert, så det har vært stor interesse for slike forhandlinger. Men samtidig er folk imot en formell søknad om EU-medlemskap. Dette forklarer de motstridende resultatene av målinger som spør om å starte medlemskapsforhandlinger og å søke om medlemskap. EU-tilhengerne har alltid pekt på meningsmålingene med flertall for forhandlinger som et tegn på støtte til islandsk søknad om medlemskap i EU. Men alt tatt i betraktning, må det antas at det ganske enkelt ikke er flertall på Island verken for å søke om EU-medlemskap eller bli EU-medlem. Den islandske regjeringen, som ledes av Sosialdemokratene, det eneste pro-EU partiet, er imot et forslag om å legge søknaden om EU-medlemskap ut til folket i en folkeavstemning. Den åpenbare grunnen er at regjeringen vet at søknaden om medlemskap i så fall ville bli avvist. Men islendingene får en folkeavstemning om å bli med i EU eller ikke når medlemskapsforhandlingene er over. 2009-07-23 Kilde: landbrugsavisen.dk Danskene er klare for krumme agurker 55 prosent av den danske befolkningen er likegyldige til om agurken er krum eller rett - også om prisen er den samme. Det viser en ny studie fra FDB Analyse. EU-politikerne diskuterer for tiden om de skal ha lovgivning om agurkens krumming, og da bare 35 prosent av danskene foretrekker rette agurker, er det kanskje bortkastet tid. I følge studien sier 10 prosent at de foretrekker krumme agurker. 2009-07-22 Kilde: ATL Irsk bondekampanje for Lisboa-traktaten IFA, det irske bondelaget, har besluttet å drive kampanje for et ja til Lisboa-traktaten i høstens folkeavstemning. IFA mener det er i jordbrukets og bondefamilienes interesse at Lisboa-traktaten blir vedtatt. I følge bondeorganisasjonen vil det også være det beste for hele den irske økonomien. I en pressemelding sier styreleder Padraig Walsh at oppslutningen om Lisboa-traktaten ikke bør tolkes som en støtte til den irske regjeringen, som er veldig opptatt av å få ja-majoritet ved folkeavstemningen 2. oktober. IFA er kritisk til det de mener er regjeringens manglende støtte til landbruket, men vil ikke at folkeavstemningen skal brukes for å protestere mot regjeringens politikk. 2009-07-21 Kilde: Statistikcentralen Kraftig økning i arbeidsledigheten i Finland I følge Statistikksentralens arbeidskraftundersøkelse var antall arbeidsledige i Finland i juni 2009 255 000, noe som er 61 000 flere enn i juni i fjor. Antallet arbeidsledige menn økte med 55 000, og antallet arbeidsledige kvinner økte med 6 000. Arbeidsledigheten var 9,1 prosent i juni, noe som er 2,3 prosentpoeng høyere enn året før. Arbeidsledigheten for menn økte med 3,9 prosentpoeng til 10,2 prosent og arbeidsledighet for kvinner med 0,5 prosentpoeng til 7,9 prosent. Arbeidsledigheten blant 15-24-åringer var i juni 22,5 prosent, noe som er 5,9 prosentpoeng høyere enn i juni i fjor. Arbeidsledigheten er lavest i Sør-Finland og høyest i Øst-Finland. 2009-07-20 Kilde: landbrugsavisen.dk Melkebønder på protest-pilgrimsreise Frustrerte tyske melkeprodusenter vil i audiens hos paven for å klage sin nød. En gruppe melkebønder fra alle kanter av Tyskland kjører i dag med traktorer og tilhengere på pilegrimsreise gjennom Tyrol med kurs mot Vatikanet. Her vil de forsøke å få audiens hos paven for å skape ytterligere oppmerksomhet om de lave melkeprisene. Det er ventet at sympatiserende østerrikske melkeprodusenter vil slutte seg til protesttoget gjennom Østerrike. Melkeprodusentenes krav til EU er et fleksibelt melkekvotesystem. Også de italienske melkeprodusentene er på barrikadene denne uken. De vil i morgen, tirsdag, blokkere veiene sør for Brennerpasset. Det er ventet at den italienske landbruksministeren vil benytte anledningen til å presentere forslag til tiltak for å hjelpe melkeprodusenter som ikke er konkurransedyktige, ut av næringen. Senere denne uken offentliggjør EU-kommisjonen en rapport om den europeiske melkesektoren. Det er ventet Kommisjonen fastholder målet om å avskaffe melkekvotene i 2015, og at melkekvotene øker med en prosent årlig til 2013. Kommisjonen ventes også å foreslå avviklingsordninger for melkeprodusenter. 2009-07-17 Kilde: Folkebevægelsen mod EU Flertall i Alltinget mot EU-medlemskap Et knepent flertall i det islandske parlamentet Alltinget har godkjent et forslag fra den sosialdemokratiske utenriksministeren om å starte forhandlinger om EU-medlemskap. Det er et svakt islandsk mandat for EU-søknaden, sier Ragnar Arnalds fra den islandske nei-organisasjonen Heimssyn. Bare 33 av Alltingets 63 medlemmer stemte for å sende søknaden til EU. Blant dem som stemte ja, er det sju alltingsmedlemmer som er imot EU-medlemskap. Disse sju alltingsmedlemmene stemte ja til EU-søknaden, fordi de vil ha klarhet om hvilke medlemsvilkår EU vil tilby Island. Dette for å unngå at befolkningen kranglet om hvordan vilkårene ville bli. Avstemningen var dessuten et ultimatum for at regjeringen ikke skulle oppløses, sier leder av Heimssyn, Ragnar Arnalds, og legger til: I tillegg til det svake mandatet fra Alltinget, så har nesten alle meningsmålinger viser at islendingene ikke vil med i EU. Jeg er derfor helt sikker på at islendingene vil avvise medlemskap i EU, når det kommer til en folkeavstemning om 2 - 3 år. 2009-07-17 Kilde: Nordlys Island har allerede levert EU-søknaden Island leverte fredag inn EU-søknaden sin til det svenske EU-formannskapet. Ambassadøren vår leverte søknaden til den svenske utenriksministeren fredag, sier det islandske utenriksdepartementets talskvinne, Urdur Gunnarsdottir. Alltinget i Reykjavik bestemte seg i går for å levere inn en EU-søknad. Avgjørelsen fulgte en lang debatt mellom EU-vennlige parlamentarikere og folkevalgte som mener at Island har det bedre utenfor Unionen. 2009-07-17 Kilde: EU News From Iceland Islands regjering søker om EU-medlemskap I går var en svart dag på Island, da det islandske parlamentet med knapt flertall stemte for et forslag som gir regjeringen lov til å søke om medlemskap i EU. Flertallet var meget knapt, og saken hadde vært diskutert intenst i mange dager i parlamentet. 33 medlemmer av Alltinget sa ja, 28 sa nei, og to avholdt seg fra å stemme. Et forslag fra opposisjonen om at beslutningen om å søke om medlemskap i EU skulle legges ut til folkeavstemning, ble avvist med 32 mot 30 stemmer. Regjeringen var sterkt imot forslaget fra opposisjonen, noe som tyder på at den ikke tror at folket er for å søke om EU-medlemskap. Fem alltingsrepresentanter fra regjeringskoalisjonen stemte imot å sende EU-søknad. Alle disse var fra juniorpartneren i regjeringen, De Venstregrønne (Vinstrihreyfingin - grænt framboð) som i henhold til sin politikk er sterkt imot EU-medlemskap. Åtte av partiets parlamentsmedlemmer stemte for og en avsto fra å stemme. Sju av disse åtte er likevel imot medlemskap, men stemte for å sende EU-søknad for å sikre en fortsatt koalisjonsregjering med EU-tilhengerne i Sosialdemokratene (Samfylkingin). En rekke av dem holdt en kort tale i parlamentet før avstemmingen der de framhevet sin sterke motstand mot EU-medlemskap, mens de tegnet et svært negativt bilde av Unionen. 2009-07-16 Kilde: Nationen Flertall i Alltinget for islandsk EU-søknad Alltinget i Reykjavik har sagt ja til at Island skal innlede forhandlinger om EU-medlemskap. Etter at 33 medlemmer av Alltinget stemte for og 28 stemte imot, ble det torsdag klart at statsminister Jóhanna Sigurdardóttir kan levere landets EU-søknad under Unionens utenriksministermøte 27. juli. Avstemmingen ble holdt etter en lang og hissig debatt mellom nasjonalforsamlingens EU-vennlige fløy, og dem som mener at Island har det bedre utenfor EU. Sigurdardóttirs sosialdemokratiske parti, som er sterkt for islandsk EU-medlemskap, sitter i regjering med De venstregrønne, som er EU-kritiske. De to inngikk tidligere i år en avtale om at de ville levere en søknad og forhandle fram en avtale, og så la en folkeavstemning avgjøre saken. De to partiene har flertall i Alltinget, men har som en del av sitt interne kompromiss fristilt sine representanter i saken. Flere i opposisjonen, og også internt i De venstregrønne, ønsket en folkeavstemning også om selve søknaden. Fem av De venstregrønnes medlemmer stemte imot EU-søknaden torsdag, derav landets jordbruks- og fiskeriminister, Jon Bjarnason. 2009-07-16 Kilde: Framtid i nord Postdirektivet får alvorlige konsekvenser En fersk utredning viser at EUs postdirektiv vil gå hardt ut over posttjenesten i distriktene og de ansatte i Posten. Tidligere i år bestilte regjeringen en ny utredning om postdirektivets konsekvenser for næringslivet og de ansatte i Posten. Utredningen viser at postdirektivet vil få betydelige konsekvenser for de ansatte i Posten og for bedrifter og folk i distriktene. Det vil rett og slett bli dyrere å sende post til distriktene enn i sentrale strøk, sier statssekretær Guri Størvold i Samferdselsdepartementet. Direktivet vil pålegge Norge å innføre fri konkurranse for brev også under 50 gram, slik det i dag er for større pakker. Postdirektivet skal etter planen innføres i EØS-området innen 2011, men flere land har bedt om utsettelse. Utredningen skal nå sendes på høring før regjeringen tar en endelig beslutning i saken. Det er mange som har sterke meninger om postdirektivet, og det er viktig at vi får sett på alle innspillene. Dette vil ta tid, men det er realistisk at regjeringen i løpet av høsten vil ta stilling til om Norge skal akseptere å ta inn direktivet eller ikke. Nå er det viktig å veie ulempene opp mot fordelene, sier Størvold. 2009-07-15 Kilde: Adresseavisen ESA krever slutt på vannskuterforbud Det norske forbudet mot vannskutere er i strid med EØS-lovgivningen. Det mener EFTAs overvåkingsorgan ESA, som krever at forbudet oppheves. Siden 2001 har det i Norge vært forbudt å bruke vannskuter i områder som ikke er spesielt avsatt til formålet. Advarselen fra ESA kommer etter en fersk dom fra EF-domstolen, hvor det slås fast at totalforbudet mot vannskutere ikke samsvarer med formålet om å beskytte miljøet. Domstolen fastslår at Sverige er nødt til å avsette områder hvor vannskutere kan brukes uten at miljøet blir nevneverdig påvirket. ESA anerkjenner at enkelte områder i Norge av hensyn til miljøet ikke egner seg for vannskuterbruk. Derfor innebærer ikke kravet at forbudet skal oppheves over alt, men bare i områder som ikke er «miljømessig sårbare», heter det i en pressemelding fra overvåkingsorganet. Hvis ikke Norge følger opp advarselen, kan saken til slutt havne i EFTA-domstolen i Luxembourg. Norske kommuner kan i dag ved lokale forskrifter gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for områder der vannskuterbruken ikke medfører fare, eller kommer i konflikt med miljøinteresser. Et generelt forbud ble innført for å hindre mulige konflikter mellom kjøring med vannskuter og andre friluftsaktiviteter som bading og soling. Forbudet er også ment å hindre miljøskader på flora og fauna. 2009-07-15 Kilde: Nordlys Mot EU-valg i Alltinget Etter mange dager med intens debatt ble det onsdag innkalt til avstemming i Alltinget om hvorvidt Island skal søke EU-medlemskap. En e-post fra presidentskapet varslet de 63 representantene i Alltinget om at en avstemning ville kunne holdes i 20-tiden norsk tid. Det var onsdag ettermiddag fortsatt uklart om statsminister Jhanna Sigurdardttir ville få det nødvendige flertallet på plass slik at hun kan levere EU-søknaden på EUs utenriksministermøte 27. juli, slik hun ønsker. Et springende punkt er hvorvidt tilstrekkelig mange av representantene til Sigurdardttirs koalisjonspartner Venstregrønne vil stemme for å sende søknaden, eller i stedet støtte opposisjonens forslag om at en søknad vil kreve en folkeavstemning først. Tre av de fire representantene til protestpartiet Borgerbevegelsen, som sprang ut av vinterens massive demonstrasjoner mot myndighetene etter finanskollapsen på øya, har dessuten truet med å velte det antatte flertallet for søknaden. I tirsdagens debatt varslet de tre at de ville stemme for opposisjonens forslag hvis ikke regjeringen reforhandler en omstridt tilbakebetalingsavtale til britiske og nederlandske ofre for kollapsen i banken Icesave. Avtalen innebærer at Island skal tilbakebetale 34 milliarder kroner over en periode på 15 år, noe som har vakt sterke reaksjoner på Island. 2009-07-15 Kilde: landbrugsavisen.dk EUs melkeprodusenter demonstrerer igjen Enda en gang stilte EUs melkeprodusenter opp foran EU-parlamentet til å demonstrere. Rundt 1500 melkeprodusenter fra Frankrike, Italia, Belgia, Spania, Portugal og Tyskland demonstrerte i går utenfor EU-parlamentet i Strasbourg. Demonstrasjonen skyldtes enda en gang at bøndene vil gjøre politikerne oppmerksomme på den katastrofale situasjonen som EUs melkeprodusenter er kommet i. Vi krever en øyeblikkelig fastfrysing av minst fem prosent av melkekvotene, sa Romuald Schaber, leder for EMB, de europeisken melkeprodusentenes organisasjon, som var en av arrangørene. Prisen som betales til melkeprodusentene i EU, dekker ikke produksjonskostnadene, og truer nå overlevelsen av mange gårder, sier han. Demonstrasjonen foregikk fredelig, selv om noen demonstranter prøvde å skaffe seg adgang til parlamentsbygningen. De ble imidlertid stoppet av ordensvakter. 2009-07-14 Kilde: Berlingske Tidende Islandsk EU-flertall smuldrer Det parlamentariske flertallet for islandske tilslutning til EU begynner å smuldre. En talsmann for Alltinget i Reykjavik sa tirsdag at avstemningen som opprinnelig var planlagt til forrige uke, først vil kunne finne sted onsdag. Bakgrunnen er at avstemningen i Alltinget om at Island skal starte forhandlinger med EU, truer med å sprenge den sosialdemokratisk-rødgrønne koalisjonsregjeringen. Uenigheten mellom statsminister Jóhanna Sigurdardóttirs EU-positive holdning og De Venstregrønnes hardnakkede motstand har brutt ut i lys lue. Mens Sigurdardóttir er klar til å levere Islands offisielle søknad på EUs utenriksministermøte 27. juli i Brüssel, krever fem av Venstregrønnes regjeringsmedlemmer samt et flertall i den borgerlige opposisjonen en folkeavstemning om hvorvidt Island skal søke medlemskap i EU. Etter fire dager med debatt i Alltinget rapporterte islandske media for første gang om et avstemningsnederlag for Sigurdardóttir og et sammenbrudd for koalisjonsregjeringen med navnet Fremad. Statsministeren oppfordret fra talerstolen medlemmene av Alltinget til å stemme, slik at regjeringen kan fortsette sitt arbeid. Koalisjonen mellom Sosialdemokratene og Venstregrønne kom inn som en overgangsregjering i begynnelsen av februar, og ble senere valgt med et klart stemmeflertall 25. april i år. Statsminister Sigurdardóttir ser en rask tiltredelse til EU og innføring av euroen som Islands eneste realistiske og varige vei ut av den alvorlige finansielle og økonomiske krisen som i fjor høst braktet det dypt forgjeldede øysamfunnet på falittens rand. 2009-07-09 Kilde: Troms Folkeblad LEDER: Post-opprøret Det er ordføreropprør mot EUs postdirektiv. Frykten er at direktivet vil rasere posttilbudet i distriktene. Det viser en ny undersøkelse utført for fagforbundet Postkom. Undersøkelsen viser at 78 prosent av ordførerne i Norge mener at postdirektivet må stanses eller utsettes. Blant politikerne som fronter aksjonen er nordtrønder og Grong-ordfører Erik Seem. Saken er denne: Innad i EU har det lenge pågått en politisk debatt om liberalisering av postmarkedet. Situasjonen i de enkelte landene gjør at markedskreftene slippes løs på ulike tidspunkt, og senest innen 2013 for de elleve landene som har fått utsettelse. En del land - som Sverige, Storbritannia og Tyskland - har allerede åpnet postmarkedet for fri konkurranse. Det norske postmarkedet åpnes for fri konkurranse fra 1. januar 2011. Vel å merke dersom regjeringen velger å følge EUs tredje postdirektiv og ikke bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen. Det betyr etter alle solemerker at Postens monopol på å frakte post under 50 gram vil forsvinne om halvannet år. En ordning som i dag gjør at det koster like mye å sende et brev fra nord til sør, som innenfor en av storbyene på Østlandet. Det er altså ikke avstanden i seg selv som avgjør hvor mye det koster å sende kjærlighetsbrevet, men tyngden på det som blir sendt. Ordning er lik for alle, uavhengig av bosted. Ikke overraskende mener fagforbundet at endring av det norske postmarkedet er en usedvanlig dårlig idé. For befolkning og næringsliv i Norge blir resultatet dyrere og dårligere posttjenester, mener dagens postansatte. Som særlig retter blikket mot distriktene. Det gjør også Grong-ordfører Seem. Hans konklusjon er klar: Vi mener at direktivet vil føre til en dårligere tjeneste for oss som bor i distriktene i Norge. På spørsmål om hvorfor folk i byene skal subsidiere post på bygdene, er svaret like kontant: Fordi omfordeling er et godt prinsipp. Det er et godt svar. Fordi posttjenester, distriktsutvikling og avfolkning av bygde-Norge handler om mer enn prisen på 50 grams brev. Det handler om å ivareta og bygge opp under et mangfold i levesett. Om fellesskap, identitetsbygging og demokratiutvikling. Så gjenstår det å se om Sp-partileder og statsråd Liv Signe Navarsete setter i verk Norges første EU-veto for å stoppe nyordningen. 2009-07-08 Kilde: ABC Nyheter ESA: Finansieringen av NRK i strid med EØS-avtalen EFTAs overvåkningsorgan (ESA) konkluderer onsdag med at finansieringen av statskanalen NRK slik den i dag er utformet, strider med den gjeldende EØS-lovgivningen. ESA krever derfor at regjeringen endrer NRKs finansieringsmodell på enkelte punkter for at granskingen skal legges død. ESA har helt siden 2003 gått gjennom NRKs virksomhet og stiller nå en rekke krav til hvordan regjeringen skal få NRK-finansieringen innenfor EUs konkurranseregler. Vedtaket skal ikke oppfattes som et helt bindende pålegg for Norge. Dersom norske myndigheter ikke godkjenner påleggene fra ESA vil en helt formell etterforskning starte, som igjen kan lede frem til et bindende pålegg. 2009-07-07 Kilde: KNR Færøyene selvstendig i 2015? 2014 kan bli året da Færøyene skal stemme om å bli en selvstendig nasjon, og hvis folket sier ja, kan Færøyene bli selvstæding i 2015. Kjøreplanen mot uavhengighet er allerede klar, spørsmålet er bare hvilke politiske vinder som vil blåse over de grønne øyene i årene som kommer. Fem år er en realistisk tidsramme, hvor det er tid til å gjøre det på en sivilisert måte. Hvis vi får et skifte av landsstyre til høsten, så vil det ta en valgperiode, til vi har tatt over de nødvendige områder og nedtrappet blokktilskuddet på våre egne premisser, og det bør være klart for en folkeavstemning i 2014, sier leder for Republikanerne Høgni Hoydal. Men det vil ikke bety et fullstendig brudd med Danmark. Færøyene vil fortsette å samarbeide med Danmark på en rekke områder. Danske og færøyske statsborgere skal fortsatt ha samme rettigheter i hverandres land, så det ikke blir konflikter om det. Vi ser også for oss et tett samarbeid på utenriks-og forsvarsområdet. Så er det valutaen, som er et forhandlingsteknisk spørsmål. Vi ønsker å bruke euroen, selv om vi ikke er EU-medlem. Så det vil bli en avtale hvor vi fortsatt er i tett samarbeid, men bare som to selvstendige parter. Jeg peier å si at vi flytter fra et forhold som minner om foreldre-barn til et søskenforhold, sier Høgni Hoydal. 2009-07-06 Kilde: Avisa Nordland Island kan få EU-løsning med lange overgangsordninger for fiskeriene Jeg forestiller meg at Island kan få særordninger med lange innfasingsperioder, sier den danske professoren Jesper Raakjær. Dette vil kunne gjøre EU attraktivt for islandske fiskerier. Island er i en annen økonomisk situasjon enn Norge. Islendingene må derfor akseptere mer enn det som var tilfelle for Norge i 1994, sier Raakjær. Han ser også muligheter dersom EU gjør alvor av planene om å regionalisere fiskeripolitikken mer. EU jobber nå med planer om en ny felles fiskeripolitikk fra 2013, men Raakjær er pessimistisk. Han slakter dagens fiskeripolitikk i EU og tviler på om den nye fiskeripolitikken blir stort bedre. Visjonen EU har er flott, men det mangler konkret handling. Man snakker ikke om hvilke beslutninger som skal desentraliseres, sier Raakjær. Fiskeripolitikken har fram til nå ikke virket. Det er et politisk feilgrep og en fiasko, sier professoren og konkluderer med at subsidiene må fjernes og fiskeflåten reduseres, utdyper han. Professoren mener medlemslandene tenker for mye på egne interesser, foran fellesskapets. Det vedtas en politikk på overordnet nivå som så blir motarbeidet nasjonalt. I tillegg har EU hatt en subsidiepolitikk hvor det er pumpet mange penger i fiskeriene og bygd opp altfor stor flåtekapasitet. Og det skjer samtidig med at ministerrådet har satt kvotene høyere enn det er ressursgrunnlag for. 2009-07-04 Kilde: Finnmark Online Verden vil ha norsk fisk i krisetider For første gang er det eksportert norsk sjømat for mer enn 20 milliarder kroner på et halvår, viser nye tall fra Eksportutvalget for fisk. Oppdrettslaksen står for halvparten av eksporten. Totaleksporten i juni var på 3,4 milliarder kroner. Det er en økning på 32 prosent fra juni i fjor. Fisken går godt til tross for internasjonale nedgangstider. Eksporten av kapitalvarer fra Norge er svekket, men verden kjøper mat. I trange tider går noen over til billigere fiskeslag. Derfor har torsken fått det vanskelig, sier administrerende direktør Terje Martinussen i Eksportutvalget for fisk. Verdien av den norske lakseeksporten økte med 2,4 milliarder kroner til 10,7 milliarder i første halvår. Lakseprisen lå i årets seks første måneder på 31,70 kroner i snitt. Det er 5,44 kroner mer enn i samme tidsrom i fjor. Det er nedgang i produksjonen på verdensbasis. Når nedgangen møter en vedvarende økning i etterspørselen, og hovedproduksjonen ligger i Norge, gir det et veldig godt grunnlag for de norske oppdretterne, sier Martinussen. I tillegg har kroneprisen vært gunstig for norsk fiskeeksport. Også i pelagisk sektor er det jubeldager. Sildeeksporten økte med 29 prosent, til en samlet verdi på 2,1 milliarder kroner. Makrellen opplevde enda større økning på 46 prosent, til en eksportverdi på 656 millioner kroner. Det største skåret i eksportgleden ser vi i eksporten av salt torsk. Her er nedgangen på hele 64 prosent fra første halvår i fjor. 2009-07-03 Kilde: FiskeribladetFiskaren Norge og EU enige om utkast-tiltak Norge og EU har på et møte i London denne uken inngått to avtaler som forventes å redusere utkast i EU-farvann betydelig. Jeg er svært tilfreds, sier Helga Pedersen. Dette er en oppfølging av utkastpakken som Norge og EU ble enige om i fjor, og jeg er svært tilfreds med at man nå er enige om disse tiltakene, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Færøyene, EU og Norge har avtalt flere tiltak for å redusere utkast i pelagiske fiskerier (makrell, sild mm). EU har gått med på å innføre et såkalt "high grading" forbud. Det vil si forbud mot utkast av fangst for å optimalisere verdien av kvoten, noe som allerede er ulovlig for norske fiskere. Forbudet gjelder i hele Nordøst-Atlanteren. Dette er et viktig skritt på veien mot et totalt utkastforbud for EU, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. EU og Norge er også enige om å etablere et system for stenging og åpning av fiskefelt i Nordsjøen. Hensikten er å beskytte yngel og ungfisk. Vi har lang erfaring i Barentshavet med å stenge fiskefelt med for stor innblanding av undermåls fisk. Den svært positive bestandssituasjonen for norsk arktisk torsk viser at slike tiltak, i kombinasjon med andre, er sentrale for å oppnå en bærekraftig forvaltning. For Norge var det derfor helt avgjørende å få på plass et felles system med EU som omfatter hele Nordsjøen. Dette vil bidra betydelig til å redusere utkast av fisk, som er vår store utfordring i fiskerisamarbeidet med EU, sier Helga Pedersen. 2009-07-03 Kilde: Landsbygdens Folk EU-regjeringene vil bestemme selv om GMO skal dyrkes i eget land EU-kommisjonen bør la medlemslandene selv bestemme om de vil tillate dyrking av GMO innenfor sine grenser. Det mener en rekke EU-land med Østerrike i spissen. Men det kan ta lang tid før EU endrer prinsippene. På det siste miljørådsmøtet i Luxembourg leverte ministrene fra elleve medlemsland inn et forslag som går ut på at landene selv skal få avgjøre om de vil tillate dyrking av GMO. Forslaget ble lansert av Østerrike, som ønsker å utestenge GMO i sitt eget land. I alt elleve medlemsstater støttet allerede før rådsmøtet Østerrikes initiativ, og etter hvert sluttet femten land seg til forslaget - Tyskland, Frankrike, Bulgaria, Irland, Hellas, Kypros, Litauen, Latvia, Ungarn, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Slovenia og Portugal. Ytterligere tre land - Storbritannia, Italia og Spania - argumenterte for videre diskusjonen om initiativet. Ikke et eneste land motsatte seg vårt initiativ, sa Østerrikes miljø- og jordbruksminister Nikolaus Berlakovich etter møtet. I dag må et medlemsland som ønsker å forby en spesiell type GMO, kunne presentere ny vitenskapelig dokumentasjon som stiller spørsmålstegn ved sikkerheten til produktet. Så langt har Frankrike, Ungarn, Tyskland, Hellas, Østerrike og Luxembourg utestengt Monsantos genmodifiserte mais, til tross for at maisen er tillatt i EU. Miljørådet i Luxembourg tok det østerrikske GMO-initiativet til orientering. Noe formelt vedtak er ikke ventet, fordi det bare er EU-kommisjonen kan ta initiativ til lovendringer. EU-parlamentet må også gi sitt samtykke. 2009-07-02 Kilde: Avisa Nordland Fiskeriminister Helga Pedersen ber EU redusere fiskeflåten EU har dobbelt så mye fisk som Norge å fiske på, men har ti ganger så stor flåte. Det betyr at det er en veldig klar ubalanse mellom fisk og flåte, sier Helga Pedersen. –Så lenge EU ikke får bukt med det problemet, så vil de aldri klare å sikre bærekratige såvel som lønnsomme fiskerier, sier den norske fiskerimisteren. Når det er for mange fiskere som slåss om fisken, så blir det et voldsomt press på politikerne for å sette kvotene høyere. Vi har mange eksempler på at EU-landene setter kvotene sine for høyt, sier Pedersen. Hun er klar på at EUs nåværende fiskeripolitikk ikke er bærekraftig. Pedersen er videre opptatt av å få et forbud mot utkast av fisk i EU. I Norge har vi forbud mot utkast av fisk. Hvis man tar fisk under minstemål eller over kvoten, så skal fisken likevel føres i land og regnes av i forhold til kvotene. Da kommer denne fisken med i statistikken og kan tas med når kvotene for neste år skal settes. I EU har de derimot utkastpåbud. Det vil si at all fisk som er utover kvoten eller for liten skal kastes på sjøen. Det dreier seg om et stort volum, men vi vet ikke hvor mye det er snakk om. Vi savner handling fra EUs side. I fjor anerkjente EU for første gang at utkast var et problem og var enig i tiltak som skulle gjennomføres. Vi synes det går tregt, sier Pedersen. EU snakker nå om å regionalisere fiskeriforvaltningen. Den norske fiskeriministeren tror ikke dette vil bety noe spesielt fra eller til for Norge. Regionalisering kan føre til at medlemslandene tar større ansvar for å sikre bærekraftig fiskeri. Det viktigste for oss er at EU har en overordnet målsetting om ikke å fiske mer enn det bestandene tåler, sier hun. 2009-07-01 Kilde: NRK Troms og Finnmark ESA: Ulovlig statsstøtte til flyskolen på Bardufoss EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mener den statlige norske støtten på 4,5 millioner kroner over statsbudsjettet og en lånegaranti fra Troms fylke til The Norwegian Aviation College på Bardufoss i Målselv, var ulovlig. ESA mener dette er et brudd på EUs regler for statlig støtte, og ber derfor norske myndigheten om å omgjøre dette. Den norske pengestøtten ble trukket tilbake for flere år siden, så dette tror jeg ikke får noen konsekvenser for dagens flyskoledrift, sier ordfører i Målselv kommune, Wiggo Fossum. 2009-06-29 Kilde: Warsaw Business Journal Nederlandsk kraftselskap sender forurenset avfall til Polen Det nederlandske kraftselskapet Essent er under etterforskning for upassende avfallseksport til Polen. Avfallet ble sendt mellom desember 2007 og desember 2008, og det skal gjelde så mye som 4.000 tonn avfall, eller omtrent 273 trailerlass. Polen har bedt Nederland om å ta avfallet tilbake. Det er ikke klart hva slags avfall det er, ettersom avfallet importert til Polen ikke samsvarer med frakt- og importdokumentene. En kilde intervjuet av Het Financieele Dagblad sa at avfallet var illeluktende. Det synes som om Essent inngikk en avtale med firmaet N/D Recycling for å ta hånd om avfallet. Men hvem som til slutt har skyld i denne saken, er ennå ikke kjent. Dette er ikke første gang at avfall som sendes til Polen, ikke samsvarer med de vedlagte dokumentene, sier en talsperson for den polske ambassaden i Nederland. 2009-06-27 Kilde: Nettavisen EØS kan gjøre vannscooter lovlig i Norge I 1998 ble det bestemt i småbåtloven at vannscooter er ulovlig å kjøre på sjøen. Det er miljø- og sikkerhetstilsyn som ligger til grunn for at disse kjøretøyene er forbudt å ferdes med i Norge. Men det kan nå bli en lovendring som gjør vannscooterkjøring tillatt. Spørsmålet er om forbudet bryter med EØS-avtalens artikkel 11. EØS-avtalen har blant annet til hensikt å fremme fri flyt av varer som har sin opprinnelse innenfor EØS-området. Dette innebærer at et produkt som er produsert helt eller delvis innenfor EØS-området ikke skal møtes av nasjonale restriksjoner ved import til andre EØS-land. Kjernen er derfor om den nasjonale bruksbegrensningen forbudet innebærer er en indirekte importrestriksjon, da et produkt som er lovlig importert ikke kan brukes. Dette har vært et uavklart spørsmål innenfor EØS-retten. 10. februar 2009 og 4. juni 2009 avklarte EF-domstolen i en italiensk og en svensk sak dette spørsmålet, og kom til at denne type begrensninger som utgangspunkt er forbudt. Det kan ikke utelukkes at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) innleder en traktatbruddprosedyre mot Norge, dersom norske myndigheter ikke tar de nødvendige skritt for å gjennomføre dommene i Norge innen rimelig tid. 2009-06-26 Kilde: FiskeribladetFiskaren 30 kroner timen er lovlig lønn I fiskerinæringa har det startet en debatt om sosial dumping. Nå viser det seg at 30 kroner timen kan være lovlig lønn. Vel å merke hvis du arbeider i landbruket. Når det gjelder lønn, er det opp til næringen selv å sørge for at de holder et nivå som er i tråd med norske lønninger, sier Arvid Eikeland i Fellesforbundet til NRK. En overgangsordning for flere østeuropeiske land løp ut i mai i år. Tariffnemnda hadde et møte denne uken hvor en forskrift for felles jordbrukslønn ble drøftet. Den skal først ut til høring i høst, og i sommer er altså lov å betale utenlandske jordbruksarbeidere 30 kroner timen. Det er fullt lovlig. Men det er klart at det da er en næringsdrivende som ved sosial dumping driver en utstrakt form for konkurranse i forhold til næringen for øvrig, sier Eikeland. 2009-06-26 Kilde: Landsbygdens Folk Agurkdirektivet tas ut av bruk For det meste av frukt og grønnsaker fjernes spesialkravene i begynnelsen av juli. Agurk er et av produktene som berøres av EU-kommisjonens nye forordning. Agurk må fortsatt oppfylle visse krav hvis man vil oppgi kvalitetsklasse. Spesialkravene er et middel for å forenkle og harmonisere handelen. Kravene vil bestå for de ti produktene det handles mest med i verden. Heretter skal jordbær, fersken og nektariner, epler, kiwi, pærer, sitrusfrukter, druer, tomater, paprika og salat kvalitetsklassifiseres før de slippes ut på markedet, og de må oppfylle den angitte kvalitet. Produktene må oppfylle bestemte krav til sort, form, størrelse, utseende og andre avtalte egenskaper. 2009-06-23 Kilde: ATL Politi og bønder tørnet sammen i Luxembourg Det ble urolig i gårsdagens bondedemonstrasjon i Luxembourg. Mellom 3000 og 5000 bønder hadde samlet seg utenfor lokalene der EUs landbruksministre skulle ha møte. Bøndene kastet egg og flasker mot politiet og vaktene, skriver nyhetsbyråene. En del tente også på dekk og søppeldunker. Om lag 300 demonstranter prøvde å ta seg inn i lokalet der ministrene holdt til. To av bøndene skal ha fått mindre skader i konfrontasjonene med politiet. 2009-06-22 Kilde: Nationen EØS-forhandlingene kan bli overtatt av svenskene Sverige kan få jobben med å dra i land de vanskelige forhandlingene om Norges økonomiske EØS-bidrag. Hvis ikke EØS-forhandlingene er i mål i løpet av en halvannen uke blir det Sverige som får ansvaret for å fullføre forhandlingene om Norges økonomiske EØS-bidrag. Fra 1. juli er det Sverige som overtar formannskapet i EU. Det avtroppende tsjekkiske formannskapet ønsker å dra en avtale i land innen svenskene overtar, men det er fortsatt helt i det blå når en avtale er klar. Hvor mange penger Norge skal legge på bordet for å få tilgang til EU-markedet er det største stridstemaet. Vi har bidratt med penger og vil fortsette med det, men spørsmålet er hvilket beløp vi skal betale, sier statsminister Jens Stoltenberg. Mandag møtte han sin svenske statsministerkollega Fredrik Reinfeldt halvannen uke før svenskene overtar EU-formannskapet, men begge to avviser at EØS-forhandlingene var tema for møtet. Jeg er overbevist om at forhandlingene gjøres best over forhandlingsbordet, og ikke her, sier Stoltenberg. 2009-06-22 Kilde: ATL Nye bondeprotester - denne gangen i Luxembourg I dag møttes EUs landbruksministre i Luxembourg. De ble vekket av misfornøyde og demonstrerende bønder. I følge en pressemelding fra de europeiske bøndenes organisasjoner Copa og Cogeca dreier det seg om tusenvis av protesterende bønder fra alle EU-landene. Copas president, irlenderen Padraig Walshe, sa på en pressekonferanse mandag formiddag at krisen for bøndene generelt og melkesektoren spesielt har pågått i flere måneder og at de er på plass i Luxembourg for å kreve at ministrene tar tak i spørsmålet. Blir ingen ting gjort, kan Europas matforsyning være i fare, advarte Padraig Walshe. 2009-06-20 Kilde: KNR Grønland klar for selvstyre Utenlandske gjester strømmer i øyeblikket til Nuuk, og hovedstaden bobler av internasjonalt liv forut for selvstyredagen. Kongeparet, kronprinseparet, statsministeren, 17 ambassadører og andre utenlandske gjester og over 70 pressefolk er allerede kommet til Nuuk. Landsstyreformann Kuupik Kleist holder i morgen audiens med de 17 ambassadørene. Selvstyredagen begynner ved Kolonihavna kl. 8 i morgen tidlig. Her vil kanonerne saluttere for de mange udenlandske gjestene og for innføringen av selvstyre på Grønland. Landstyreformann Kuupik Kleist vil holde en tale og Nuuks sangkor synger en av de nasjonale klenodier, sangen ”Nuna Asiilasooq”. Kongefamilien mottas offisielt i Kolonihavna av både landstyreformannen, landstingsformannen og av riksombudsmannen. Og etterpå er det festgudstjeneste i Domkirken. Et av høydepunktene i morgen blir når Loven om Grønlands Selvstyre overdras av dronning Margrethe til Landstingets formann Josef Motzfeldt i Landstingssalen. 2009-06-19 Kilde: Landsbygdens Folk EUs eksportstøtte havner hos storkonsernene Millioner av EUs eksportstøtte til landbruket havner hos de store matvarekonsernene. Det framgår av dokumenter fra det tyske tollvesenet. På toppen av en liste med 35 tyske selskaper er Europas største sukkerkonsern Südzucker. Miljøorganisasjonen Greenpeace har siden 2006 krevd at listene skal offentliggjøres, så langt uten resultat. De tyske tollmyndighetene nektet hårdnakket å offentliggjøre listene, men nå har forvaltningsdomstolen fastslått at informasjonen er offentlig. Greenpeace karakteriserer eksportstøtten som et helt feil signal. Organisasjonen mener at EU-støtten til eksport av landbruksprodukter bidrar til å utarme jordbruket i utviklingslandene. I følge Greenpeace har skattebetalere rett til å få vite hvor EU-støtten havner. De største eksportsubsidiene i sesongen 2004/2005 tilfalt Europas største sukkerkonsern Südzucker, som fikk 82 millioner euro fra Brüssel. På andreplass kommer handelshuset August Töpfer, som tilhører USA-konsernet Archer Daniels Midland. På tredjeplass er Danisco Sugars sukkerfabrikk i Tyskland, deretter følger meierikonsernet Nordmilch. Også sjokoladeprodusenter og produsenter av søtsaker mottar millionbeløp fra EU for å eksportere sukkerholdige produkter til utlandet. 2009-06-19 Kilde: landbrugsavisen.dk Bønder brente dekk i Brüssel Hundrevis av bønder kjørte i går sine traktorer inn i det sentrale Brussel i protest mot fallende melkepriser. Aksjonerende bønder fra Belgia, Frankrike, Tyskland og Sveits etterlot seg i går brennende bildekk på flere av de store veiene som fører til den delen av Brüssel der EU-institusjonene ligger. En stor politistyrke opprettet barrikader for å holde demonstrantene unna bygningen der de 27 EU-landenes stats- og regjeringssjefer er samlet til et todagers toppmøte. All trafikk på flere av de store veiene ble blokkert av demonstrasjonen der aktivister hadde bannere med slagord som "Rettferdig pris" og "Vi vil ikke dø". Bøndene og interesseorganisasjoner for melkeprodusentene krever at det føres en annen melkepolitikk i EU. EUs landbrukskommissær, Mariann Fischer Boel, avviste forrige måned anmodninger om å vende tilbake til de melkekvotene som EU er blitt enig om å fase ut innen 2015. Melkeprisene har falt dramatisk det siste året i EU, og det har vært demonstrasjoner i flere måneder. Forbundskansler Angela Merkel, som står overfor spesielt intense demonstrasjoner i Tyskland, har gått med på skattelette til bøndene for å hjelpe dem til å klare de fallende prisene. Merkel har lovet at hun vil ta problemene med melkeprisene opp på toppmøtet. 2009-06-19 Kilde: Norrländska Socialdemokraten EU vil senke den svenske pressestøtten EU-kommisjonen har foreslått endringer av Sveriges system for pressestøtte for å gjøre denne ordningen forenlig med EUs regler for statsstøtte. Kommisjonen stiller ikke spørsmål ved målet om å fremme mediamangfold i Sverige, men mener at visse endringer er nødvendig for å unngå urimelig vridning av konkurransen og handelen, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding onsdag. Blant annet vil EU-kommisjonen at grenseverdiene for støtte til storbyaviser og til driftskostnader senkes. EU-kommisjonen ber Sverige gi tilbakemelding innen tre måneder om man godtar de foreslåtte endringene. 2009-06-18 Kilde: ATL 700 traktorer til Brüssel 700 traktorer og 2000 melkeprodusenter er på vei til Parc Cinquantenaire i Brüssel. Klokken 15 i ettermiddag vil de demonstrere ved ministerrådsbygningen og kreve en begrensning av melkekvoten på 5 prosent. Medlemmene i Danske Mælkeproducenter har mottatt en forespørsel om å delta i dagens demonstrasjon, men interessen var dårlig i følge foreningens leder Peder Mouritsen. I tillegg stiller ikke foreningen seg bak kravet om å gjeninnføre melkekvoter og mer nasjonal støtte til bønder. 2009-06-15 Kilde: ATL Sesongarbeidere kan få bli lenger i EU EU-kommisjonen overveier om sesongarbeidere fra land utenfor EU skal kunne bli lenger, ifølge et forslag som EU arbeider med akkurat nå. Det er i hovedsak fruktdyrkerne i Sør-Europa som vil kunne beholde sine gjestearbeidere lenger. Akkurat nå pågår arbeidet med å utforme forslag til et direktiv som skal regulere vilkårene for sesongarbeiderne. Det gjelder først og fremst for arbeidstakere i landbruket, bygningsindustrien og turistsektoren. I dag kan personer fra land utenfor EU bli i tre måneder uten å måtte søke om oppholdstillatelse. I framtiden kan de bli værende i opptil ni måneder per kalenderår, i følge arbeidsdokumentet fra EU-kommisjonen. Kommisjonen er hemmelighetsfull om det nye forslaget, men tidligere har Kommisjonen hevdet at flere sesongarbeidere ikke er i konflikt med høy arbeidsledighet i medlemslandene. Årsaken er at de utfører arbeid som få av landets egne innbyggere vil utføre. Et annet håp er at andelen svart arbeid skal reduseres. 2009-06-10 Kilde: heimssyn.is 76,3% vil ha folkeavstemning om Island skal søke om medlemskap i EU Tre av fire islendinger vil ha folkeavstemning om hvorvidt Island skal søke om medlemskap i EU i følge en meningsmåling fra Capacent Gallup. Bare knapt 18 prosent legger liten vekt på folkeavstemning om medlemskapssøknaden. Spørsmålet var slik: Hvor mye eller lite behov synes du det er for folkeavstemning om Island skal søke om medlemskap i EU? Av de som svarte, sa 76,3 prosent at det var svært eller noe viktig å spørre om folkets mening, hvorav 60 prosent sa at dette var svært viktig. 5,8 prosent svarte at dette verken var mye eller lite viktig, mens 17,8 prosent sa at det var lite eller svært lite viktig med folkeavstemning om Island skal søke om medlemskap i EU. 2009-06-08 Kilde: ATL Piratpartiet vinner i det svenske EU-valget Piratpartiet gikk hjem hos velgere, særlig blant de unge. Det gikk også bra for Miljøpartiet og Folkpartiet mens Vänsterpartiet gikk tilbake. Piratpartiet får over 7 prosent og minst ett mandat. Også Miljöpartiet og Folkpartiet gjør et svært bra valg, mens Vänsterpartiet får mer enn halverer sitt resultat. Valgdeltakelsen økte, og 43,8 prosent av velgerne stemte. Da alle distriktene unntatt ett var telt opp, var det klart at det forrige valgets overraskelse Junilistan faller ut av EU-parlamentet. Sosialdemokratene og Moderatene får stort sett samme resultater som ved det forrige valget i 2004. Begge får like mange mandater som forrige gang, fem for S og fire for M. Den borgerlige blokken får ni mandater mot åtte mandater for S-V-MP. Miljöpartiet vokser med over 4 prosentpoeng til 10,9 prosent. Bra gikk det også for Folkpartiet som øker med et par prosentpoeng til 13,6 prosent og blir det tredje største partiet. Valgets største framgang står imidlertid Piratpartiet for som får over 7 prosent, noe som gir ett mandat i EU- parlamentet. Blant unge velgere under 30 år hadde partiet nærmere 20 prosent oppslutning. 2009-06-07 Kilde: Bladet Vesterålen Ny eksportrekord for sjømat Hittil i år er det eksportert sjømat fra Norge for 14 milliarder kroner. Det er en økning på 1,8 milliarder kroner (14 %) i forhold til samme periode i fjor. Aldri før er det eksportert så mye sjømat i løpet av de fire første månedene som i år, viser tall fra Eksportutvalget for fisk. Bare i april ble det eksportert sjømat for 3,3 milliarder kroner. Dette er en økning på 380 millioner, eller 13 %, i forhold til april 2008. Det er to hovedårsaker til at sjømateksporten fortsetter å vokse. For det første etterspør sjømatkundene i våre nærmarkeder som EU og Russland stadig mer laks fra Norge. Dette, i tillegg til en økende etterspørsel etter norsk laks i USA, gjør at både pris og mengde øker. I tillegg vokser også etterspørselen etter norsk sild i Russland, noe som bidrar til en kraftig vekst også i denne sektoren, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon i Eksportutvalget for fisk. 2009-06-05 Kilde: Landsbygdens Folk EU begynner å formulere neste jordbruksreform Neste sommer vil EU-kommisjonen legge fram den første meldingen om jordbrukspolitikken etter 2013. Det er på tide å legge kortene på bordet, sa landbrukskommissær Mariann Fischer Boel til ministrenes uformelle møte i tsjekkiske Brno sist helg. Tidsplanen er stram. Lovforslag og underlag for den langsiktige budsjettplanen skal være ferdig i midten av 2011, var Fischer Boels veikart for samlingen av EUs landbrukministre. Lett blir det ikke å forene synspunktene. Rådets neste president, den svenske landbruksministeren Eskil Erlandsson, ga allerede sist uke uttrykk for de svenske målsettingene. Sverige vil at jordbrukets andel av EUs utgifter skal reduseres. På den andre siden syntes Erlandsson i noen grad å dempe sine ambisjoner under det uformelle møte i Brno. Men selve retningen er spikret og støttes av minst Nederland, Danmark og Storbritannia. Frankrike og Spania ønsker ikke endre de gjeldende støtteordningene fra Brussel. Heller ikke Tysklands landbruksminister Ilse Aigner er i innforstått med Erlandssons kurs. Hun ønsker å opprettholde et fungerende jordbruk der man helst ikke skal røre gårdsstøtten. Aigner konstaterte at gårdsstøtten nylig er innført. Bøndene har fått tillit til systemet. Da bør ikke politikerne ruse i vei på nytt sette tilliten på spill gjennom forhastede beslutninger, sier den tyske ministeren. Aigner la til at forhandlingene om jordbrukspolitikken i framtiden kan bli vanskeligere om Lisboatraktaten trer i kraft. Da kommer EU-parlamentet til å delta aktivt i utformingen av jordbrukspolitikken. 2009-06-03 Kilde: NRK Nordland ESA forsinker nytt hurtigruteanbud Hurtigruten ASA krever svar før ferien om innholdet i det nye anbudet for ruten mellom Kirkenes og Bergen. Svaret må komme før ferien, slik samferdselsministeren har lovet, sier administrerende direktør Olav Fjell. Utsettelsen skaper stor usikkerhet både for selskapet og alle anløpsstedene, sier han. Da Hurtigruten startet sin omfattende snuoperasjon i fjor høst, lovte samferdselsministeren at kriteriene i et nytt anbud skulle offentliggjøres før Stortinget tok ferie i år. En utsettelse er ikke bare et problem for oss, men for de som er avhengige av oss. Det gjelder havner og turistbedrifter som lurer på om hurtigruta kommer til å komme dit i framtida, sier Fjell. Jeg håper inderlig at departementet gjør det de kan for å holde den tidsfristen vi ble enige om i fjor i høst. Da ble samferdselsminister Liv Signe Navarsete og administrerende direktør Olav Fjell i Hurtigruten enige om at anbudskriteriene skulle komme før ferien. Men nylig sa statssekretær Janne Skjelmo Nordås i kommunal- og regionaldepartementet at innholdet i anbudet først vil bli kjent etter valget. Skjelmo Nordås forstår frustrasjonen til Fjell, men sier forholdet til Eftas kontrollorgan ESA er med å bestemmer tempoet i anbudsarbeidet. Det som er viktig er at kriteriene som legges fram er av en sånn kvalitet at vi slipper ekstrarunder i forhold til ESA. Jeg er utålmodig, men departementet er nødt til å få lov til å gjøre de vurderingene som er nødvendige, sier Janne Skjelmo Nordås. 2009-06-02 Kilde: EU News From Iceland Medlemskapsforhandlingne med EU prioriteres lavt blant islendingene Islendingene synes ikke det har noen hast å starte medlemskapsforhandlingene med EU i henhold til resultatet av en ny meningsmåling av Capacent Gallup for Heimssýn, den islandske Nei-bevegelsen. Flertallet av dem som tar et standpunkt, mener at regjeringen bør gi disse forhandlinger enten lav prioritet eller svært lav prioritet. Bare 42 prosent mener det haster å starte medlemskapsforhandlingene med EU, mens bare 22 prosent mener dette spørsmålet bør ha høyt prioritert. På den andre siden mener 44 prosent at saken bør ha lav eller svært lav prioritert, hvorav 32 prosent mener at medlemskapsforhandlingene bør prioriteres svært lavt. Samtidig sier et overveldende flertall på 95 prosent at det er viktigere å løse de økonomiske problemene for islandske husholdninger, og 92 prosent sier det er viktigere å løse problemene for islandske selskaper. Målingen ble gjennomført 20. - 27. mai og 1284 personer ble spurt. 2009-06-02 Kilde: Expressen Uventet høy arbeidsledighet i EU Bølgen av arbeidsledighet som skyller over EU-landene er uventet sterk i følge ny statistikk fra Eurostat. Arbeidsledigheten i euro-området steg til 9,2 prosent i april, det høyeste nivået siden 1999. Nivået er høyere enn forventet og innebærer at 14.6 millioner arbeidsføre innbyggerne i de 16 euro-landene nå er arbeidsledige. EU-kommisjonen og andre prognosemakere forventer at situasjonen vil ytterligere forverres i ganske hurtig tempo framover. EU tror på en topp på 11,5 prosent i 2010, sammenlignet med 7,5 prosent i gjennomsnitt i fjor. I mange EU-land er situasjonen i arbeidsmarkedet imidlertid allerede betydelig verre. Robert Bergqvist, SEBs sjefsøkonom, frykter fortsatt en arbeidsledighet i euro-sonen like under 12 prosent innen utgangen av 2010. Han advarer samtidig mot at den permanente arbeidsløsheten flyttes opp til et høyere nivå enn før. Trolig kommer vi ikke tilbake til den svært høye veksten som vi hadde for et par år siden. Så det vil ta tid å få ned arbeidsledigheten, og dermed vil en del av den bli permanent, sier han. Arbeidsledigheten åpner opp for sosial uro, proteksjonisme og økt risiko for europeiske regjeringskriser, ifølge Bergqvist. Finanskrisen og resesjonen har allerede felt flere europeiske regjeringer, som den islandske og latviske. For mange regjeringer betyr dette svært store påkjenninger. Jeg tror vi kommer til å se regjeringer som ikke makter med oppgaven, og som derfor vil trekke seg, sier Bergqvist. Han peker blant annet på den pressede situasjonen i Storbritannia. Lavkonjunkturer og dype resesjoner er grobunn for sosial uro og proteksjonisme. Har man dette, får man også politisk uro, der noen regjeringer blir tvunget til å gå av, legger Bergqvist til. Arbeidskrisen kan også føre til opphetede konflikter om EUs frie bevegelse av arbeidskraft. Det kan oppstå diskusjon om utenlandske statsborgere skal få jobb. 2009-05-29 Kilde: landbrugsavisen.dk Politikerne avviser halalslakting i Danmark Et flertall utenom den danske regjeringen blokkerer for at rituell slakting kan utføres i Danmark. Den danske regjeringe ser ikke ut til å få mandat til å tillate muslimsk halalslakting og jødisk kosherslaktiing. På dagens møte i Folketingets Europautvalg blokkerte et flertall bestående av Sosialdemokraterne, SF, Dansk Folkeparti, De Radikale og Enhetslisten for et forslag som gir mulighet for rituell slakting uten bedøvelse. EU-kommisjonen har lagt opp til at rituell slakting blir forbudt i EU, men et endringsforslag, som er vedtatt i EU-parlamentet, åpner for å tillate halal- og kosherslakting. Dette har skapt debatt blant EU-politikerne. Det er utrolig gledelig at venstrefløyen i Folketinget er kommet til fornuft og har sluttet seg til avvisningen av justitsminister Brian Mikkelsens forslag om å innføre rituell slaking uten bedøvelse. Især når man tenker på at Sosialdemokratene har stemt for den motsatte holdning nede i EU-parlamentet, sier Morten Messerschmidt. 2009-05-28 Kilde: ABC Nyheter Nå kommer EU-søknaden fra Island Den rødgrønne regjeringen i Reykjavik
la mandag kveld fram sitt forslag om å sende en EU-søknad. Allerede
i morgen skal Alltinget starte diskusjonen om å overføre mye
av sin myndighet til Brussel. Regjeringens forslag fastslår
at «Island er en europeisk nasjon som ønsker å bidra til å bygge
et mer demokratisk Europa basert på prinsipper om likhet, sosial
rettferd, humane verdier og respekt for miljøet...» Regjeringen
forbeholder seg retten til å godta eller forkaste utfallet av
medlemskapsforhandlingene og lister opp Islands viktigste interesser:
Etter hva ABC Nyheter har grunn til å tro, oppfattes ordlyden ikke som absolutte krav til en medlemskapsavtale, og inneholder ikke krav om direkte unntak fra EUs traktater. I fiskeripolitikken har EU traktatfestet det motsatte av hva islendingene ønsker på fiskeri. EU skal forvalte alle medlemslandenes fiskeriressurser. 2009-05-27 Kilde: EU News From Iceland En merkelig situasjon på Island Den nye sentrum-venstre-regjeringen på Island, dannet av Venstre Grønne og Sosialdemokratene, har kommet under kraftig kritikk for å åpne opp EU-saken på en halvhjertet måte. Forslaget om å søke om EU-medlemskap, som nå er sendt til Alltinget, har også blitt mye kritisert for å være slett utført arbeid. Ikke minst fra Framskrittspartiet, hvor de sosialdemokratiske EU-tillhengerne har regnet med å få støtte til å få forslaget gjennom, siden de ikke kan regne med støtte fra de tradisjonelt EU-skeptiske alltingsrepresentantene fra Venstre Grønne. En rekke av Venstre Grønnes alltingsrepresentanter har allerede kunngjort offentlig at de ikke støtter forslaget. Dette betyr at Sosialdemokratene trenger all den støtte de kan få fra opposisjonen. På toppen av alt dette forbeholder begge regjeringspartiene seg retten til å kjempe mot et mulig forhandlingsresultat i samsvar med forslaget. Så hele denne saken er veldig merkelig for å si det mildt, og tuftet på et veldig skjørt grunnlag. Sosialdemokratene håper å sende en søknad til Brüssel før juli denne sommeren, men det kan lett vise seg å være svært optimistisk. Saken vil absolutt bli diskutert mye i de kommende ukene både i Alltinget og utenfor. Denne debatten vil lett ta svært lang tid. På toppen av dette er det langt fra sikkert at parlamentet vil stemme for forslaget når det kommer opp til votering. 2009-05-26 Kilde: Vasabladet Dobbeltstemme mulig i EU-valget Den som har dobbelt statsborgerskap kan stemme to ganger i EU-valget. Man får ganske enkelt stemmekort fra begge landene. EUs valgordning har, til tross for formuleringen "en person, en stemme", ikke tatt hensyn til dobbelt statsborgerskap. I følge Valgmyndigheten finnes det ingen måte å kontrollere om noen stemmer en ekstra gang. 2009-05-25 Kilde: ATL Melkebønder protesterte i Brüssel Melkeprodusenter fra ti EU-land, de fleste fra Tyskland, Frankrike og Belgia, demonstrerte mandag i Brüssel. Om lag 900 deltok i demonstrasjonstoget i EU-hovedstaden, der jordbruksministrene var samlet for å diskutere spørsmålet om mer hjelp til Unionens melkesektor. I Frankrike viste melkebøndene sin misnøye ved å blokkere 81 meierier. Også i Berlin demonstrerte melkebønder. Spørsmålet om støtte til melkeprodusentene stod på landbruksministrenes agenda etter krav fra Frankrike. Det er ikke ventet noen avgjørelse i saken i dag. 2009-05-23 Kilde: sermitsiaq.gl Inuittene ber FN om hjelp i selskinnssaken Lederne for Inuit Circumpolar Councils avdelinger i Canada og Grønland henvender seg nå til FNs Permanente forum for urfolk som for tiden har møte i FN-hovedkvarteret i New York. Duane Smith og Aqqaluk Lynge deltar begge på møtet. Der kritiserte inuittrepresentantene EU-parlamentets beslutning som et angrep på inuittenes rettigheter. Urfolksrepresentantene støtter fullt ut inuittenes rett til å utnytte de levende ressursene og handle med produkter fra ikketruede dyrearter, og anser EUs beslutning som et angrep på urfolksrettigheter som EUs medlemsland selv har vært med på å vedta i FN. Deltakerne pekte samtidig på at EUs planlagte forbud allerede nå har fått en svært negativ innvirkning på fangstfolkenes økonomi og levevilkårene for bygdesamfunnene. På møtet deltok landstyremedlem Louis Tapartjuk fra Nunavut og utenriksdirektør Inuuteq Holm Olsen fra Grønlands hjemmestyre. Den årlige samling i det Permanente forum for urfolk er nå vokst til et av de største faste årlige møter i FN. Ved åpningen mandag deltok over 1.000 representanter for urfolk fra hele verden. 2009-05-22 Kilde: Landsbygdens Folk LEDER: En spiker i kisten for finsk jordbruk Det er en fare for at vi i Finland må halvere bøndenes lovfestede rett til avlingsskadeerstatning så fremt det ikke er mulig å forsikre minst halve avlingen. Det synes ikke å være noen forsikringsselskaper i Finland som er interessert i å tilby avlingsskadeforsikringer på kort varsel. Siden det ikke synes å være noen vilje til å tilby slik forsikring, må Finland søke Kommisjonen om lov til å fortsette med dagens praksis, som trådte i kraft lenge før vi ble med i EU. Trolig blir vi nødt til å søke om fritak hvert år, og den dagen det viser seg mulig å etablere en forsikring, kan vi forvente at EU ikke lenger gir fritak. At EU kan komme og bestemme over slikt som har vært gjengs regel i vårt land, er intet mindre enn motbydelig. Det må være et spørsmål om byråkratiske prinsipper, men vi kan ikke la være å minne om at dette er et årlig beløp på ca. 3,4 millioner euro, mindre enn 1,2 promille av det nasjonale jordbruksbudsjettet. Desto større er betydningen av kompensasjon for dem som får avlingsskade. At EU kommer og legger seg opp i våre avlingsskadeerstatninger er ytterligere en spiker i kisten for vårt jordbruk. Det er en av mange forverringer som gjør at man i produsentkretser stadig oftere stiller spørsmålet om betingelsene for vårt medlemskap i EU er de samme som "vi" stemt ja til. 2009-05-22 Kilde: KNR EU styres av aksjonærkontakt Når politikerne i EU-parlamentet lager lover, har de ikke funnet på alt selv. Opp til 80 prosent av parlamentarikernes endringsforslag har interesseorganisasjoner og lobbyister satt sitt fingeravtrykk på. Dette viser den nyeste forskningen på området. Rundt 20.000 lobbyister i Brüssel prøver daglig å påvirke EUs lovgivning, og det opplever de danske medlemmene av EU-parlamentet forteller Margrethe Auken fra SF. Det foregår på den måten at de ringer og avtaler tid og gjør det særlig hvis du er en saksordfører. De gjør mye for å få innflytelse på hvordan lovgivingen blir. Også Annie Jensen fra Venstre opplever mye oppmerksomhet fra organisasjoner som vil ha innflytelse på alt fra vindmøller til selskinn. Jeg har opplevd det konkret ved at det kom mange e-poster, opp til 2 - 300 på en dag, forteller hun om dyrevernsaktivister som prøvde å få hennes oppmerksomhet. Faktisk er lobbyistenes forsøk på å selge sin sak til parlamenterikere med innflytelse, ganske voldsom. Det forteller Kløjer Maja Rasmussen som skriver doktorgrad om emnet ved London School of Economics: I om lag 80 prosent av alle forslag og rapporter som skrives, kommer inspriasjonen fra interessegrupper. Selv om interessegruppene kan hjelpe politikerne med sin kompetanse, så kan de mange lobbyistene også bli et demokratisk problem, sier hun. Dersom noen grupper er bedre representert enn andre, for eksempel når industrilobbyen får gjennomslag for sin holdning mens NGOene har vanskelig for å nå fram, så er det et demokratisk underskudd at ikke begge sider i debatten blir hørt sier Maja Kløjer Rasmussen. 2009-05-20 Kilde: Bladet Vesterålen LEDER: Uanstendige og ublue EU-krav Den alltid så korrekte utenriksminister Jonas Gahr Støre har brukt ord som «ublu og uanstendig» i beskrivelsen av EUs krav i forhandlingene om nytt EØS-bidrag. Ordbruken er på sin plass, for i denne saken opptrer EU med et helt uanstendig pengekrav. Denne uken har Norge møtt EØS-rådet og det er ennå ikke kommet til enighet om en ny femårig avtale. Partene håper på en ferdig underskrevet avtale i løpet av juni, og Støre har varslet en grundigere redegjørelse for Stortinget til høsten. Prisen Norge må betale for EØS-avtalen er allerede skyhøy. EFTA/EØS-landene betaler vel to milliarder kroner, og det meste av dette faller på Norge. Kravet fra EU innebærer en økning anslått til 4,5 milliarder kroner. Situasjonen gjør det nødvendig å evaluere hele avtalen. I det ligger også ei vurdering av om ikke Norge klarer seg like bra uten EØS-avtalen. Det virker som EU spiller høyt i forhandlingene med Norge. Dessverre har de erfaring for at det er en taktikk som gir resultater. Ved tidligere EU-utvidelser har Norge gitt seg og godtatt kraftige økninger i EØS-kontingenten. Dette skjedde både i 2004 og 2007. Det virker også som EU spiller på at Island kan være mer på glid i retning av EU-medlemskap, og Norges oljeformue ser videre ut til å lokke fram urealistiske krav fra EU-forhandlerne. Det er derfor på tide at Norge setter foten ned, og gjør det klart at tida for skyhøye pengekrav er forbi. Det kan ikke være slik at himmelen er målet hver gang EU skal kreve økning av medlemsavgiften fra Norge. Norge kan ikke betale mer enn fire milliarder kroner årlig for deltakelse i EUs indre marked. 2009-05-20 Kilde: Finnmarken Enige om grenseboere Russland og Norge ser nå på en avtale om grenseboerstatus, som skal gjøre det enkelt å reise frem og tilbake over grensen for de som bor innenfor en sone på 30 kilometer fra grensen. Det var tidligere president og nåværende statsminister i Russland, Vladimir Putin, som kunne avsløre at statusen til de som bor nærmest grensa er i ferd med å bli helt forandret. Vi jobber nå med et utkast til en avtale om grenseboerstatus for de som bor nærmest grensa på norsk og russisk side, sa statsminister Putin etter at han hadde møtt statsminister Jens Stoltenberg i Moskva tirsdag. Visumfritt Dermed er grenseboerpassene ett steg nærmere en virkelighet. At man nå jobber med utkast til en avtale, betyr at man er enige om å gjennomføre prinsippet. Nå skal man bare se hvordan dette skal gjøres i praksis. Det er snakk om en sone på 30 kilometer fra grensen på begge sider, sier statsminister Jens Stoltenberg til Finnmarken etter møtene var avsluttet i går. Rask behandling? Leder ved internasjonal avdeling hos statsministeren, Ingvard Havnen, utfyller; I prinsippet er vi enige og utkastet ligger akkurat nå på russisk side. Det betyr at vi skal forsøke å få dette på plass så fort som mulig, sier Havnen. Han mener at det ikke er noe i Schengenavtalen som kan stoppe en slik ordning, som vil gjøre det mulig for de som bor på begge sider av grensen å reise visumfritt frem og tilbake. Nei, den åpner for en slik ordning og dermed ligger det til rette for å få en slik ordning på plass, sier Havnen. 2009-05-20 Kilde: Framtid i Nord Flest nei-folk på stortingslistene Det er flest EU-motstandere blant stortingskandidatene ved høstens valg. Meningsmålingen som analysebyrået Perduco har utført, viser at 48 prosent av høstens stortingskandidater sier nei til EU, mens 42 prosent sier ja. Hele 95 prosent av Høyres kandidater er for EU-medlemskap, mens i Ap er ja-andelen 52 prosent. Venstre er, kanskje ikke overraskende historisk sett, delt på midten, med 46 prosent for og 43 prosent mot EU. Senterpartiet har bare EU-motstandere på listene, mens Fremskrittspartiet kan skilte med en knapp nei-overvekt. 2009-05-19 Kilde: SVT Norrbotten betaler mer enn de får tilbake fra EU Norrbottningene betaler mer til EU enn vi får tilbake i form av tilskudd og subsidier. Det viser regnestykket Nordnytt har gjort. Siden starten i 1995 til programperiodens slutt i 2013 har Norrbotten fått nærmere fem milliarder kroner i ulike tilskudd fra EU. Den summen som Sverige har betalt i medlemsavgift til EU i løpet av samme periode er på 464 milliarder. Litt forenklet har vi regnet med at Sverige gjennom hele perioden har hatt ni millioner innbyggere. Dette betyr at hver svenske har betalt drøyt 55.000 kroner til EU. Med denne beregningsmåten skulle alle 250.000 norrbottninger, inkludert barn og pensjonister, til sammen ha betalt 12,8 milliarder til EU, altså mer enn dobbelt så mye som de tilskuddene vi har mottatt. Jeg tror dette er et vesentlig spørsmål for mange svensker. Var dette suksesshistorien vi trodde det skulle bli da vi gikk inn i EU, eller har vi måttet betale mye for EU, spør vetaren Håkan Myrlund. Det kan kanskje oppfattes som tvilsomt å bare telle penger. EU skal jo være noe mye større enn hver enkelt nasjon. Jeg tror at den gjennomsnittlige svensken tenker på pengene i dagens situasjon. Dette tror jeg er et spørsmål som opptar folk, sier Håkan Myrlund. 2009-05-13 Kilde: BarentObserver.com Russisk sikkerhetsstrategi med fokus på Arktis Den nye russiske sikkerhetsstrategien framhever behovet for sosial og økonomisk utvikling, forutsigbarhet og åpenhet i utenlandske forbindelser og demokratisk utvikling. I dokumentet er Barentshavet og Arktis prioriterte områder. Strategien inneholder prioriteringer og tiltak, både innenriks-og utenrikspolitiske, med sikte på nasjonal sikkerhet og bærekraftig utvikling. Dokumentet er delt inn i avsnitt, blant annet fokuseres det på økonomisk vekst, bedre levestandard, helse, naturvitenskap, teknologi, kultur, nasjonalt forsvar og statlig og offentlig sikkerhet. Energiutfordringene vil øke etter hvert som den internasjonale etterspørselen stiger, understrekes det i dokumentet. Kontinentalsokkelen i Barentshavet og andre områder i Arktis vil være blant de områdene der det blir internasjonal konkurranse om energiressursene i tiden som kommer. Av strategien framgår det også at konkurranse og konflikt om hydrokarboner kan føre til bruk av væpnet makt, noe som kan forrykke maktbalansen i de russiske grenseområdene. Økonomisk utvikling er nøkkelen til russisk sikkerhet. Strategien understreker at Russland på mellomlang sikt bør bli blant de fem viktigste økonomiske stormaktene i verden. Dette inkluderer høyere levestandard, en bedre demografisk situasjon, en stor modernisering av økonomien og samfunnet, og integrering i verdensøkonomien. Et instrument for dette er også demokratisering og utvikling av det sivile samfunnet, framgår det av sikkerhetsstrategien. 2009-05-12 Kilde: BarentsObserver.com Nordisk forsvarsministermøte i Finland Forsvarsministrene fra de nordiske landene møtes i dag og i morgen i den finske byen Kotka for å diskutere nordisk forsvarsamarbeid, pågående krisehåndtering og sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer. Vert for møtet er den finske forsvarsministeren Jyri Häkämies. De andre deltakerne er den norske forsvarsministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen, den danske forsvarsministeren Søren Gade, statssekretær Håkan Jevrell fra Sverige, og ambassadør Hannes Heimisson fra Island. Tidligere i år konkluderte forhenværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg i en rapport om nordisk forsvarssamarbeid med at de fem nordiske landene bør styrke sikkerhetssamarbeidet i Arktis. Finlands forsvarsminister Jyri Häkämies kalte forslaget om et tettere forsvars-samarbeid interessant, mens leder av forsvarskomiteen i det finske parlamentet, Juha Korkeaoja, sa at de foreslåtte anbefalinger kunne medføre problemer for Finland. 2009-05-11 Kilde: EU News From Iceland Den nye islandske regjeringen foreslår medlemskapsforhandlinger med EU Den nye sentrum-venstre-regjeringen på Island har avtalt at utenriksministeren skal fremme et forslag til Alltinget etter at det samles 15. mai om å sende søknad til Brüssel om medlemskap i EU. Dette skal i følge regjeringens planer skje før juli i år. Regjeringen er imidlertid delt i synet på EU-medlemskap med Sosialdemokratene sterkt for, mens juniorpartneren i koalisjonen, Venstre Grønne, er EU-motstandere. Det er fortsatt uklart hvorvidt Alltinget vil godta regjeringens forslag. 2009-05-11 Kilde: Fri fagbevegelse Advarsel mot postdirektivet: Dyrt, dårligere og distriktsfiendtlig Kretsleder i Postkom, Tom Sørensen, er ikke i tvil om konsekvensene for skattebetalerne hvis EUs 3. postdirektiv bankes igjennom. Sammen med andre medlemmer av Postkom sto han på trappa utenfor Folkets Hus for å minne delegatene til LO-kongressen på denne saken da de ankom Folkets Hus mandag formiddag. Direktivet er distriktsfiendtlig. Posten har i alle år brukt overskuddet fra distribusjonen i sentrale strøk, til å subsidiere distribusjonen i distriktene. Det vil bli bort med et pennestrøk. Enhetsportoen forsvinner, tordner Røed Skårderud. Han hevder at en fri konkurranse vil føre til at internasjonale selskaper kommer til å skumme fløten i den lønnsomme delen av postmarkedet. Lieberaliseringen innebærer i praksis i at konkurrentene vil kunne velge hva de vil distribuere selv, og overlate den ulønnsomme delen til Posten, sier Sørensen. Han mener EUs 3. postdirektiv vil gi et dårligere tilbud for kundene, for næringslivet, for skattebetalerne, for miljøet og de ansatte. Sørensen viser til forholdene i England hvor det nasjonale postselskapet Royal Mail ble utsatt for fri konkurranse. I løpet av to år har et stort overskudd blitt røde tall i regnskapet som følge av liberaliseringen, sier Sørensen. 2009-05-08 Kilde: Yahoo Finance EU søker energiuavhengighet fra Russland EU undertegnet fredag en avtale med fire land for å redusere avhengigheten av russisk gass. Men storprodusenten Irak var ikke der, og tre aktuelle leverandørstater som deltok på møtet, undertegnet ikke avtalen. EU-tjenestemenn insisterte likeve på at møtet var en suksess. De sentralasiatiske landene er svært motvillige til å undertegne erklæringer, sa Richard Morningstar, USAs spesialutsending for energi i regionen og observatør på møtet. De vil bare signere bindende juridiske kontrakter. Det positive er at de var der og de var representert på høyt nivå. Likevel var manglende skriftlig forpliktelse fra Irak så vel som Khazakhstan, Turkmenistan og Usbekistan, alle med betydelige gassleveranser og reserver, et hardt slag for EUs håp om at Praha-møtet skulle representere et betydelig skritt mot mindre avhengighet av gass fra Moskva. Avtalen ser for seg en moderne silkevei til Asia som skaper felles velstand, stabilitet og sikkerhet i alle landene. Den tilbyr et ambisiøst omriss av hvordan "Southern Corridor" av rørledninger - noen av dem finnes allerede - vil bli utvidet, koblet sammen eller oppgradert. De som til slutt signerte erklæringen om "Southern Corridor" ble Tyrkias president, presidentene i Aserbajdsjan og Georgia og oljeministeren i Egypt. Av disse fire, er bare Aserbajdsjan en betydelig gassleverandør, og mye av landets nåværende produksjon er allerede kjøpt av Russland og andre. 2009-05-08 Kilde: Nordlys Vil betale mer for EØS Norge er villig til å øke milliardbetalingen for EØS-avtalen, men ikke like mye som EU-kommisjonen vil ha. På et kort forhandlingsmøte i Brussel fredag nærmet partene seg hverandre i forhandlingene om den såkalte EØS-kontingenten. Den forrige avtalen utløp 30. april, uten at man har greid å bli enige om en ny. Vi har sagt at vi kan diskutere en økning dersom vi får på plass nødvendige, andre elementer i den avtalen vi skal forhandle fram, sier EU-ambassadør Oda H. Sletnes. Norge startet forhandlingene i fjor med et utgangspunkt om at man ville betale mindre enn de om lag 2 milliarder kronene i året man har betalt de siste fem årene til sosial og økonomisk utjevning i EU. EU-kommisjonen ville på sin side ha en 70 prosents økning, et krav utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stortinget torsdag omtalte som både «uanstendig og ublu». EUs forhandlingsleder Alan Seatter sier imidlertid at kommisjonen er villig til å justere ned kravet for å få en løsning. Ja, vi er kommet nærmere. Jeg skal ikke undervurdere vanskelighetene vi har, men vi minsket avstanden, og det er et godt tegn, sier Seatter. Støres diplomatiske utblåsning i Stortinget ble ikke direkte tatt opp i fredagens møte, men Sletnes innrømmer at den likevel er blitt oppfattet av forhandlingspartene. Verken Seatter eller Sletnes vil gå inn på hvor stor avstand det fortsatt er når det gjelder selve beløpet. Neste korsvei for forhandlingene er det halvårlige møtet i EØS-rådet 19. mai, som sannsynligvis Støre vil delta på. Partene ville fredag ikke spå noe om hvorvidt forhandlingene kan fullføres før dette møtet. Sletnes understreker samtidig at det er klare forutsetninger som må oppfylles for at Norge skal være villig til å øke bidraget. – Det dreier seg om hvem som skal få pengene, hvordan de skal brukes og hvilke områder de skal brukes på, sier Sletnes. 2009-05-08 Kilde: Lofotposten Starter ikke omkamp om EU Island søker om EU-medlemskap, men ja-siden i Norge starter ikke omkampen om EU. 15 år etter folkeavstemningen i 1994, er norsk medlemskap helt i det blå. Det politiske Norge tar imot nyheten om en islandsk EU-søknad nærmest med et skuldertrekk. Selv ja-sidens fremste talerør, Europabevegelsen, girer ikke om selv om Island nå vil forhandle om EU-medlemskap. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som er EU-tilhenger, tror ikke en islandsk søknad vil gjøre EU til en viktig sak i høstens stortingsvalg. Han tror dessuten EØS-avtalen vil leve videre selv om Island skulle bli medlem av Unionen. Jeg mener at EØS-avtalen kan overleve i dagens form. Den er ikke datostemplet ut fra hvor mange land som er med, sa Støre i torsdagens EU/EØS-debatt i Stortinget. Høyre er det klareste ja-partiet i Norge, men heller ikke de kaster om valgkampen på grunn av Island. Partileder Erna Solberg tror ikke på noe «Islandssug» og har nøyd seg med å be om en utredning av konsekvensene. NHO-sjef Finn Bergesen jr. har bare denne knappe kommentaren til Islands søknad: «Vi synes det er positivt at Island søker EU-medlemskap og håper at Norge kommer etter.» Det er nei-sidens solide og stabile overtak på meningsmålingene som gjør at ja-siden i Norge er så defensive. Dessuten fører de politiske samarbeidskonstellasjonene til at EU-saken ikke blir reist: Begge de to mest aktuelle regjeringsalternativene, en rødgrønn regjering eller en regjering av Høyre, KrF og Venstre, består av ett eller flere nei-partier. 2009-05-07 Kilde: Finnmarken Skjerper tonen om EØS-bidrag Tonen skjerpes foran forhandlingsinnspurten om et nytt norsk EØS-bidrag. Jonas Gahr Støre kaller EUs milliardkrav for «uanstendige og ublu». Den forrige avtalen om Norges bidrag til sosial og økonomisk utvikling i de vanskeligst stilte EU-landene utløp 30. april. Forhandlingene har pågått i måneder, uten at enighet er oppnådd. Fredag møtes partene igjen, men det er liten tro på et umiddelbart gjennombrudd. – Vi vil forsøke å få dette kjapt unna, det har vi ønsket hele veien. Men det skjer nok ikke på dette møtet, sier EU-kommisjonens forhandlingsleder Alan Seatter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre advarte torsdag EU mot å stille det han kaller uanstendige og ublu pengekrav i forhandlingene om Norges medlemskapsavgift i EØS. I Stortinget trakk han fram disse forhandlingene som det eneste som truer EØS-avtalens framtid. Det kan ikke være slik at himmelen er målet hver gang vi skal forhandle om finansieringsordningene i EØS. Forhandlingene er i sluttfasen, og jeg vil gi det tydelige signal at uanstendige og ublu krav har en grense, sa utenriksministeren. 2009-05-07 Kilde: KNR Hjemmestyret på Grønland overveier å klage EUs selforbud til WTO Landsstyremedlem for fiskeri og fangst Finn Karlsen kritiserer EU-parlamentets forbud mot import av selprodukter i EU. Han overveier å ta saken til WTO. Karlsen frykter at forbudet kan tvinge selfangstnæringen ii kne. Til tross for inuittunntaket frykter han at det katastrofale selskinnsmarkedet som rammer Great Greenland, også kan true den samlede selskinnshandelen på Grønland og dermed selfangerne. Jeg er sikker på at bare omtalen av et kommende forbud mot selskinn i EU har økt lageret med 200.000 selskinn hos Great Greenland, sier landsstyremedlem for fiskeri, fangst og landbruk Finn Karlsen. Situasjonen er så alvorlig at han nå overveier å ta saken til WTO. Så fremt kollapset av det grønlandske selskinssalget fortsetter, vil Grønlands Hjemmestyre overveie muligheten for å anmelde konsekvenserne til WTO, fastslår Finn Karlsen. 2009-05-07 Kilde: ATL EU-parlamentet vil tillate slakt uten bedøvelse Sverige mister retten til å bestemme selv hvilke dyrevernskrav som skal stilles til religiøs slakting om et forslag fra EU-parlamentet går igjennom. Da EU-parlamentet denne uken stemte for en ny slakteforskrift, strøk man EU-kommisjonens forslag om at enkelte medlemsland skal kunne gå lengre når det gjelder dyrevern. EU-parlamentet har imidlertid ikke beslutningsmyndighet i saken fordi den ligger under det jordbrukspolitiske området der Ministerrådet styrer alene. Det er nå opp til ministrene å bli enige. I følge parlamentsmedlem Jens Holm er Sverige det eneste landet i Europa som krever bedøvelse ved religiøs slakting. Det styrker ikke akkurat Sveriges aksjer i Ministerrådet, konstaterer han. I dag styres EUs slakteregler av et direktiv som gir rom for nasjonal tolkning. Det nye forslaget er en forordning, og gjelder uten unntak som lov i alle medlemsstatene. I Sverige kan halalslakting utføres på fugler og sauer, da de kan bedøves med elektrisitet, en metode som er akseptert av mange av verdens muslimer. For storfe kreves bedøvelse med boltepistol eller tilsvarende. En del muslimer aksepterer til og med slik bedøvelse. 2009-05-07 Kilde: Nordlys Nye rekorder for norsk sjømat Vi eksporterte for rekordbeløpet 3,3 milliarder kroner i april. Dette er en økning på 380 millioner eller 13 % i forhold til april 2008. Det er eksportert sjømat for 14 milliarder kroner hittil i år. Det er en økning på 1,8 milliarder kroner eller 14 % i forhold til samme periode i fjor. Det er to hovedårsaker til at sjømateksporten fortsetter å vokse. For det første etterspør sjømatkundene i våre nærmarkeder som EU og Russland stadig mer laks fra Norge. Dette, i tillegg til en økende etterspørsel etter norsk laks i USA, gjør at både pris og mengde øker. I tillegg vokser også etterspørselen etter norsk sild i Russland, noe som bidrar til en kraftig vekst også i denne sektoren, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon i Eksportutvalget for fisk. Laks, ørret, sild, makrell og tørrfisk setter nye rekorder. Saltfisk står for den største tilbakegangen, der Spania og Portugal er de største importørene. Eksporten til Portugal sank med 450 millioner kroner fra januar til april i år, sammenliknet med i fjor. 2009-05-07 Kilde: visir.is Flertallet på Island vil ha medlemskapssamtaler med EU Flertallet av islendingene, eller vel 61 prosent, vil i følge den islandske rikskringkastingen ha medlemskapssamtaler med EU. Størst er tilslutningen i hovedstaden, mens motstanden er størst på landsbygda. Det er flertall for medlemskapssamtaler i alle partier unntatt Selvstendighetspartiet. På den andre siden er omtrent like mange for og imot islandsk EU-medlemskap. Blant Sosialdemokratenes velgere er de langt fleste tilhengere. 2009-05-06 Kilde: Nationen EU-direktiv kan kutte bomrabatten Samferdselsminister Liv Signe Navarsete reagerer på et direktiv fra Brussel som tilsier at norske bomselskaper ikke kan gi større rabatt enn 13 prosent for regelmessig kryssing av én eller flere bomstasjoner. EU-kommisjonen ser med ublide øyne på at norske trafikanter kan oppnå så mye som 50 prosent rabatt for regelmessig kryssing av en eller flere bomstasjoner. Det liker Navarsete dårlig.Dette er et direktiv som vi i Norge ikke kan godta. Det berører konkurranseforholdene innen EU og er ikke relevant for Norge som har flere store og tunge veiprosjekter, sier Navarsete. Hun mener at næringslivet i distriktene vil lide ved at bompengene kan øke med opptil 50 prosent, og sier at hun i et brev til transportkommissæren i EU skal gi grundige argumenter for hvorfor 13-prosentregelen vil føre til store problemer i Norge. EU-kommisjonen vil ha maksimalt 13 prosent rabatt. Navarsete sier at hun og departementet har arbeidet siden i vinter for å hindre at direktivets 13-prosentregel skal gjelde også i Norge. Det er kommunisert jevnlig med EU, uten at det har hjulpet. Nylig er det kommet et brev til departementet, der Brussel ifølge Navarsete ikke er særlig imøtekommende overfor norske argumenter. Det er altså meget vanskelig å få gjenklang i EU for norske synspunkter. 2009-05-05 Kilde: KNR EU-forbud mot selskinn er kulturmord EU-parlamentet vedtok i dag et forbud mot handel med selprodukter i EU. Forbudet inneholder likevel et inuittunntak, som betyr at det kan handles med produkter fra seler som er skutt i forbindelse med tradisjonell jakt. Til tross for unntaket, er Grønlands landsstyremedlem for utenrikssaker, Per Berthelsen, sterkt utilfreds med forbudet, som han kaller for "kulturmord". Han mener saken skal bringes inn for EF-domstolen. Selv om Per Berthelsen mener at inuittunntaket er bedre enn ingenting, så kaller han likevel selskinnsforbudet for "kulturmord". Forbudet gjør vondt fordi vi fortsatt har en stor befolkningsgruppe som er avhengig av å kunne omsette sine selskinn, og vi kan jo ikke fortsette med å bygge opp et stort lager med selskinn, så til slutt kan forbudet ende med tragiske konsekvenser for denne siden av vår kultur, konstaterer Per Berthelsen. Han mener at forbudet minner om et kulturmord og oppfordrer derfor det kommende landsstyret til å bringe saken inn for EF-domstolen. EUs egen domstol bør se på om det er tale om et kulturmord. For med forbudet gjør man stor skade på den tradisjonelle fangsten på Grønland uten å finne andre muligheter for de menneskene som er avhengige av selskinnsfangsten, sier Per Berthelsen. I følge EU-parlamentet ventes forbudet å tre i kraft i slutten av året. De senere år har Grønlands eksport av selskinn falt drastisk. I 2004 ble det eksportert omkring 85.000 skinn, mens tallet i 2007 var falt til knapt 44.000 skinn. 2009-05-05 Kilde: FiskeribladetFiskaren EU sa nei til selprodukter Med et overveldende flertall vedtok EU-parlamentet et importforbud mot selprodukter tirsdag. Fiskeriråd Paul Oma ved den norske EU-delegasjonen, som fulgte avstemningen i Strasbourg, er skuffet over utfallet. EU har fattet et vedtak utelukkende på følelser og ikke på fakta. Det vil ha negative konsekvenser for norsk selfangstnæring og norsk ressursforvaltning som helhet, sier Oma. Bare 56 av representantene stemte mot lovforslaget, mens 543 stemte for. Forbudet, som vil ramme all norsk eksport av selprodukter til EU, er ventet å tre i kraft i forkant av jaktsesongen neste år. Norge og Canada har begge varslet at de vil klage vedtaket inn for Verdens handelsorganisasjon. 2009-05-05 Kilde: ABC Nyheter Norge har trøbbel med EU i nord Sel-striden og EU-politikeres press for mer innflytelse på Norges bekostning i Arktis, lå under da Jonas Gahr Støre redegjorde for forholdet til EU i Stortinget. Nordområdene er blitt kilde til konflikt mellom EU og Norge. Det kom fram da utenriksminister Jonas Gahr Støre tirsdag formiddag redegjorde i Stortinget for Norges forhold til EU. Samtidig som Stortinget hørte Støre, vedtok EU-parlamentet med 550 stemmer mot 49, og 41 avholdende, et nesten totalforbud mot handel med selprodukter. Dette er et vedtak den norske regjeringen har kjempet mot med nebb og klør: Dessuten jobber EU-parlamentet for en traktat om Arktis, som Støre frykter kan undergrave kystaten Norges rolle.Vedtaket i EU om sel-forbud vil ramme Norges kommersielle selfangst. Et poeng for norske myndigheter er at selfangst samtidig fremmer fiskebestandene. For selen spiser mer fisk enn det norske fiskebåter klarer å hale opp av havet. Det forestående vedtaket deres om forbud mot handel med selprodukter, er en åpenbar problemsak i forhold til EU, sa Støre til Stortinget. Det er en merkbar avstand mellom utsynet hos beslutningstakerne på kontinentet, og den virkeligheten kyst- og havressursnasjonen Norge opplever, fortsatte Støre til en nesten tom stortingssal. Vi beklager dette, og har gjort det klart overfor EU, slo Støre fast, og sa: Jeg har likeledes varslet EUs handelskommissær om at Norge vil vurdere å bringe denne saken inn for WTO. 2009-05-04 Kilde: YLE Kraftig nedgang i finsk utenrikshandel Den finske importen og eksporten i februar var en tredel lavere enn for et år siden. Ifølge tall fra det finske tollvesenet var verdien av eksporten i februar 3,55 milliarder euro. Dette er 36 prosent mindre enn ett år tidligere. Importen ble verdsatt til 3,15 milliarder euro, som er 31 prosent mindre enn i februar 2008. Nedgangen i utenrikshandelen fulgte den samme trenden som i januar. Et pluss er at handelsbalansen viste overskudd på 41 millioner euro i februar. Imidlertid viste den samlede handelsbalansen for januar og februar et underskudd på 74 millioner euro. Eksporten fra elektronikk-, kjemi- og skogsindustrien viste en nedgang på om lag en tredel i februar. Eksporten av maskiner falt med litt under en tredel, mens metallprodukter og kjøretøy falt med nesten 60 prosent. Utenrikshandelen med matvarer har gått mindre ned de siste månedene enn utenrikshandelen som helhet. Tyskland er fortsatt Finlands største handelspartner, fulgt av Russland og Sverige. Import fra Kina og andre asiatiske land falt mindre enn den samlede importen. Eksporten til disse landene falt nesten like mye som til resten av verden. Den finske utenrikshandelen falt mer i januar og februar enn for hele EU. I følge Eurostat har importen og eksporten i EU en nedgang på mellom 22 og 23 prosent. 2009-05-03 Kilde: Sveriges Radio EU ble ikke redningen for Baltikum Det er nå fem år siden de baltiske landene ble med i EU. Etter 50 år med sovjetisk styre og 10 år med ganske bekymringsfull uavhengighet endte Estland, Latvia og Litauen i det mange trodde var en trygg europeisk favn. Men i dag er problemene i de tre landene større enn man kunne ha forestilt seg for fem år siden, og folk er urolige. Situasjonen er kritisk, sier Anna Ushakova i den latviske hovedstaden Riga. Hun håper på hjelp fra EU for å ordne opp i landets katastrofalt elendige økonomi. Men hjelp fra EU er det neppe grunn til å vente. Situasjonen hadde muligens vært bedre hvis Latvia for noen år siden hadde oppfylt kravene tili statsfinansene som krevdes for å ta i bruk euro som valuta. Men det gjorde ikke Latvia, ikke minst fordi regjeringen levde livets glade dager og sløste med statens penger med store underskudd og høy inflasjon som resultat. Det samme gjelder Estland og Litauen. Nå står alle de tre landene der i den verdensomspennende økonomiske nedgangen med store budsjettunderskudd, et vaklevorent bankvesen, kollaps i eiendomsmarkedet, fallende produksjon, økt arbeidsledighet og flere og flere fattige. Å ha en jobb i dag er nesten som en gave fra oven. 2009-04-30 Kilde: Bladet Vesterålen Lokal EU-kamp er viktig Skal vi unngå ny EU-søknad er det viktig med lokale ildsjeler og å få opp motstandsaktiviteten, sier regionsekretær for Nord-Trøndelag, Nordland og Troms i Nei til EU, Hallgeir Frøseth Opdal. Mandag var han på årsmøte i Andøy, tirsdag var han på møte i lokallaget på Sortland og onsdag i Bø. Han sier at til tross for fire år med et folkelig nei-flertall mot EU, er det viktig med lokallagenes engasjement. Møtene i Vesterålen er nettopp en måte å få opp inspirasjonen igjen, ettersom aktiviteten har ligget nede i hele fylket. Bare lokallaget i Andøy er svært aktivt. Regionsekretæren mener at EØS-avtalen er en stor døråpner til EU. Derfor ønsker Nei til EU sentralt en utredning om EØS, da organisasjonen mener avtalen overstyrer Norge med utallige direktiver. Vi må gå gjennom disse for å får en ny vurdering av EØS-avtalen, sier han. Regionsekretæren mener at en vanlig frihandelsavtale gir Norge samme fordelene som i EØS. 2009-04-30 Kilde: ABC Nyheter EU holdt utenfor Arktisk Råd EU-kommisjonen provoserer deler av de åtte medlemslandene i Arktisk Råd så sterkt, at deres søknad om å bli faste observatører i dette rådgivende organet, ble avslått på et ministermøtet i Arktisk Råd i Tromsø onsdag formiddag. Forut for møtet i Arktisk Råd, som på grunn av Grønland vekker stor interesse i Danmark, har danske medier vært opptatt av at ingen EU-kommissær er representert her i Tromsø. Forklaringen kan være at EU ville gå på et nederlag her. Norges, Finlands og andre arktiske lands positive holdning til Kommisjonen møter motvilje hos Canada, Grønland, Russland og USA. Og vedtak her krever enstemmighet. Blant de mest innbitte motstanderne er Grønland, som jo delvis er underlagt Danmark. De ser EUs forbud mot sel- og hvalfangst som et imperialistisk overgrep. Kilder kommer med mostridende opplysninger om Danmarks holdning. det lukkede ministermøtet i dag rettet for øvrig Canadas utenriksminister flengende kritikk mot det nylige vedtaket i EU om å forby handel med selprodukter. Jonas Gahr Støre bruker selstriden til å argumentere for å ta EU inn i den arktiske varmen. Norge støtter Canadas syn i selsaken. For meg er det et argument for å invitere observatører inn, for å gi dem innblikk i forvaltning av biologiske ressurser på disse breddegrader, sier han. EU-kommisjonen la i fjor høst fram sin arktiske strategi der ett av punktene var at de skal få fast observatørstatus i Arktisk Råd. I dag har de og andre land en løsere tilknytning. 2009-04-30 Kilde: EU News from Iceland EU-spørsmålet ikke viktig for Borgerbevegelsen på Island Borgerbevegelsen som fikk fire plasser i det islandske parlamentet under Alltingsvalget sist lørdag, har gjort kjent at islandsk EU-medlemskap ikke er et prioritert område for dem. Mer presserende spørsmål er hjelp til islandske hjem og bedrifter som følge av den økonomiske situasjonen. Borgerbevegelsen oppstod fra protestaksjonene i Reykjavík sist vinter. I samme pressemelding understrekes det at disse protesterne ikke hadde noe å gjøre med EU, men kollapsen i den islandske banksektoren og mangel på tiltak fra myndighetenes side. Dette blir sett på som svært viktige nyheter på Island, ettersom Borgerbevegelsen både i utenlandske og enkelte islandske media er blitt beskrevet som tilhengere av EU-medlemskap. Samtidig forhandler Sosialdemokratene og Venstre Grønne om å danne ny regjering, og i følge de siste nyhetene kan det ta en uke å komme fram til resultater. Islandske media melder at EU-saken er det vanskeligste spørsmålet å bli enige om.
2009-04-21 Kilde: Nordlys Mot selstrid med EU Onsdag morgen kommer EU-landenes ambassadører sammen til et siste møte før de tre EU-institusjonene Ministerrådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen treffes til et siste såkalt trilogmøte onsdag kveld. Det er lite som tyder på annet enn at det blir enighet om det foreslåtte importforbudet for selprodukter i EU på møtet. Forbudet vil deretter bli endelig vedtatt på EU-parlamentets siste plenumssamling før sommeren i begynnelsen av mai. Importforbudet vil ramme den norske selfangsten svært hardt, ettersom all norsk eksport av selprodukter går gjennom EU-landene Sverige, Finland og Tyskland. Den norske regjeringen har gjentatte ganger tatt saken opp med sine EU-motparter, uten å lykkes. Et totalforbud vil være diskriminerende og kan ikke rettferdiggjøres, verken av hensyn til miljø eller dyrevelferd, advarte utenriksminister Jonas Gahr Støre senest i et brev til EUs utenrikskommissær Benita Ferrero-Waldner før helgen. Mandag sendte fiskeriminister Helga Pedersen et likelydende brev til lederen av EU-parlamentets komité for det indre markedet. Norske myndigheter har vedtatt å sette i gang konsultasjoner i WTOs organer hvis EU tar en beslutning i tråd med det som nå avtegner seg, konkluderer de to ministrene. Dermed er det duket for en ny runde WTO-strid mellom EU og Norge, mindre enn ett år etter at den langvarige striden om straffetoll på norsk laks ble ryddet av veien. 2009-04-20 Kilde: FiskeribladetFiskaren Sjørøverne startet som ”kystvakt” Sjørøverne fra Somalia startet først opp som ”kystvakt” som kapret trålere som tyvfisket utenfor kysten. I fjor fikk somaliske sjørøvere 80 millioner pund i løsepenger. Det tilsvarer over 800 millioner kroner. En stor internasjonal flåte patruljerer havområdene utenfor Somalia for å hindre at flere båter blir kapret. Myndighetene mener at forretningsmenn og enkelte politikere står bak kaprerne. Etter at borgerkrig styrtet landets regjering i 1991 har Somalias 3.330 kilometer lange kystlinje vært fritt vilt for tjuvfiskere verden rundt. Med en ikke-eksisterende kystvakt har fiskeflåter drevet ulovlig fiske. Ifølge en FN-rapport fra 2006 blir fisk til en verdi av 300 millioner dollar, det er to milliarder kroner, stjålet fra området hvert år. De første piratene oppsto på nittitallet for å beskytte kystlinjen mot utenlandske trålere, sier Peter Lehr til avisen Time. Piratene forstod raskt at de kunne kapre trålere og kreve løsepenger. Og i de tidlige dagene med somalisk piratvirksomhet fikk de fort utbetalt penger. Trålerne drev uansett med ulovlig fiske og båteiere ville ikke tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet. Trålere fra land som Sør-Korea, Japan og Spania skal ha drevet med ulovlig fiske utenfor den somaliske kystlinjen i nærmere 20 år. 2009-04-18 Kilde: eunews.blogspot.com Den islandske grunnloven blir ikke endret Den islandske regjeringens ønske om å endre Grunnloven for å gjøre det lettere å forandre den i framtiden, lyktes ikke på grunn av motstand fra Selvstendighetspartiet. Slik det er i dag, må grunnlovsendringer vedtas av to Allting. Dette betyr at regjeringen må gå av og holde nyvalg for å få et forslag til endring av Grunnloven vedtatt raskt. Planen til den nåværende sentrum-venstre-regjeringens var å forandre denne prosedyren slik at endringer av Grunnloven skulle være mulig ved å legge forslaget ut til folkeavstemning, og uten at regjeringen måtte gå av. Ideen var å forandre dette i forbindelse med alltingsvalget 25. april, men nå blir ikke dette mulig før valget deretter. Fra sosialdemokratene, det største partiet i regjeringskoalisjonen, ble disse endringene sett på som et tiltak for å gjøre det enklere å få Island inn i EU da den islandske Grunnloven ikke tillater overføring av nasjonal suverenitet til EU-institusjonene slik et EU-medlemskap ville kreve. Juniorpartneren i regjeringen, Venstre Grønne, som er imot EU-medlemskap, så på dette forslaget som et tiltak for å gjøre prosedyrene for grunnlovsendringer mer demokratisk. 2009-04-14 Kilde:ATL Tyskland forbyr dyrking av GMO-mais Landbruksminister Ilsa Aigner
har sagt at Tyskland snart kommer til å innføre
et dyrkingsforbud for Monsantos genmodifiserte mais Mon810.
Det betyr at de tyske bøndene som hadde planlagt å
så 36.000 dekar nå må finne seg en annen grøde.
Ilse Aigner hevder at beslutningen er basert på fakta
og ikke på politikk. Men hun fant trolig styrke i at EUs
miljøkomissær i mars støttet forbudene i
Ungarn og Østerrike, mot EU-kommisjonens anbefalinger.
Frankrike og Luxemburg har også stoppet den genmodifiserte
maisen.
2009-04-08 Kilde: barentsobserver.com Norge rygger i spørsmålet om russisk arbeidskraft Russere er velkomne til Norge, sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen da han presenterte et banebrytende forslag til arbeidsinnvandring fra Russland i Kirkenes 18. april 2008. Han sa at kvalifiserte russiske arbeidere ville gis full tilgang til å arbeide i norske bedrifter, og folk med videregående skole ville få jobbe i norske selskaper. Bare en rask og enkel statlig godkjenning av de involverte selskapene ville være nødvendig. Regelverket skulle gjelde for de tre nordnorske fylkene og for den russiske delen av Barentsregionen. Ett år etter er lite blitt gjort fra den norske regjeringen for å følge opp forslaget. Noen lettelser er gjennomført for ufaglært arbeidskraft og for midlertidige arbeidsforhold, men de viktigste punktene i den ambisiøse planen er det ikke gjort noe med. Fortsatt er det veldig vanskelig for bedrifter i Nord-Norge å ansette russiske arbeidere. Før ansettelse kan skje, må jobben utlyses i hele EØS-området, og byråkratiet består. I et intervju med Sør-Varanger Avis innrømmer statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids og inkluderingsdepartementet at det aldri var meningen å likestille russiske arbeidere med arbeidere fra EØS-området. Leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen, sier til BarentsObserver at regjeringens evne til å følge opp sine løfter er en stor skuffelse. Han mener også at saken illustrerer regjeringens mangel på kunnskap og forståelse for situasjonen på den norsk-russiske grensen i nord. I april i fjor understreket Bjarne Håkon Hansen også at innreiseforholdene for russere som ville besøke Norge, ville bli betydelig forbedret. Det ville bli tillatt for russere å komme til Norge uten visum. Heller ikke dette spørsmålet er fulgt opp av den norske regjeringen. Som BarentsObserver flere ganger har påvist, er det fortsatt en lang og vanskelig prosess å skaffe seg visum til Norge. 2009-04-06 Kilde: barentsobserver.com LEDER: Grenseoverskridende kriminalitet eller samarbeid? I en bred dekning av initiativet om en visumfri grensesone mellom Norge og Russland i den norske statkringkasteren NRK sist lørdag, malte man et dystert bilde av sannsynlige konsekvenser av en slik grensesone. Mer kriminalitet blir resultatet, var konklusjonen på reportasjen. Vi har i en årrekke overvåket grenseoverskridende kontakter og samarbeid i Barentsregionen, og vi ser sonen snarere som en enestående mulighet for omfattende økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig grenseoverskridende samarbeid. Barentssamarbeidet er basert på ideen om mer sikkerhet gjennom åpenhet og samarbeid. Forslaget som for tiden diskuteres mellom utenriksdepartementene i Norge og Russland, omfatter etablering av visumfrie reiser for befolkningen i en 30-50 km sone på begge sider av grensen. Når den norske politisjefen i Kirkenes uttrykker bekymring for mer grenseoverskridende kriminalitet som følge av etablering av en grensesone, er dette et sterkt signal om mistillit til folket som bor i de russiske grensebyene. De siste 15 årene har hundretusener av russere besøkt den norske grensebyen Kirkenes. Dette har ikke ført til større kriminalitetsproblemer. Tvert imot, det er bare en håndfull tilfeller av alvorlig kriminalitet knyttet til besøk av russerne. Barentssamarbeidet ble etablert for å bidra til å stimulere kontakter, handel og vennskap på tvers av grensen mellom øst og vest i Europas høye nord. Grensesonen vil være et verdifullt bidrag i den forbindelse. Og i et større perspektiv - det som er nødvendig mellom øst og vest i Europa, er ikke mer lukkede grenser og mindre samarbeid, men det motsatte. Sikkerheten er styrket av åpenhet, kontakt og grenseoverskridende samarbeid. 2009-04-04 Kilde: Finnmark Dagblad Portugisisk tråler tatt for fiskedumping Den portugisiske tråleren ble stoppet av kystvaktskipet KV-Svalbard, mistenkt for ulovlig dumping av betydelige mengder fisk i Barentshavet. Tråleren ble tatt inn til Hammerfest rundt midnatt natt til lørdag, og politiet har vært om bord og tatt beslag i dokumenter. Båten skal ligge i havn fram til mandag for videre etterforskning, melder operasjonsleder Tommy Flåten ved Vest-Finnmark politidistrikt. 2009-04-03 Kilde: barentsobserver.com Likestiller ikke russere i Finnmark Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring et forslag til forskrift om russiske arbeidere i norske bedrifter. Der heter det at alle jobber må utlyses i hele EØS-området. Bare dersom ingen EØS-borgere vil ha jobben, kan russere bli ansatt. I Finnmark protesterer både politikere og bedrifter på forslaget som de mener ikke vil lette bevegelsen av arbeidskraft over grensen. Fylkesutvalget i Finnmark har enstemmig vedtatt følgende høringsuttalelse: "Fylkesutvalget anser det som viktig at lettelsen med hensyn til mulighet for arbeidsinnvandring fra Russland gjøres så enkel og effektiv som mulig, også med hensyn til deltidsarbeid og foreslår følgende konklusjon: Bestemmelsen i omtalte § 4a, om karantenetid på ett år etter to års engasjement, fjernes fra forskriftene. Det gjøres unntak for Finnmark når det gjelder bestemmelsen om utlysningsplikt i hele EØS-området. Finnmark fylkeskommune vil fortsette arbeidet med sikte på visumfrihet mellom Norge og Russland." Arbeids- og inkluderingsdepartementets politiske ledelse avviser imidlertid at det har vært planen å likestille arbeidskraft fra Barentsregionen med EØS-borgere. Statssekretær Libe Rieber-Mohn hevder likevel overfor Sør-Varanger Avis at løftene om mest mulig fri flyt av arbeidskraft over grensene er innfridd 2009-03-29 Kilde: Stavanger Aftenblad Vil ha folkeavstemning om EU-søknad Det islandske Selvstendighetspartiet vil ha folkeavstemning om Island skal sende søknad om EU-medlemskap.I neste omgang vil partiet ha folkeavstemning om en eventuell avtale. Det todelte vedtaket ble gjort på partiets landsmøte fredag. Et forslag om at partiet skal gå inn for at Island sender en EU-søknad, ble nedstemt med stort flertall. 2009-03-28 Kilde: Avisa Nordland Varsler Norges første EU-veto EUs postdirektiv er så ødeleggende at det kan bli den første saken der Norge bruker reservasjonsretten overfor EU. Det sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete til Dagsavisen. Hun bekrefter at Sp ikke kan godta verken postdirektivet eller datalagringsdirektivet slik forslaget nå foreligger. I slutten av april går høringsfristen ut for evalueringen av EUs postdirektiv som åpner for fri konkurranse om levering av post i Norge. I Soria Moria-erklæringen skrev de tre regjeringspartiene at de vil vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis «særlig viktige norske interesser trues». Denne reservasjonsretten er til nå ikke blitt brukt, men både Sp og SV tok dissens i regjeringen da tjenestedirektivet ble godtatt i Norge. Det er uklart om de to direktivene som begge ligger under Navarsetes departement vil bli realitetsbehandlet før valget. 2009-03-28 Kilde: Itar-Tass Russisk talsmann: NATO har ingen ting å gjøre i Arktis Russlands permanente representant i NATO mener at Arktis er et eksklusivt område for de landene som grenser opp til dette området og for de organene som er laget for å ta seg av arktiske spørsmål. NATO har ingen ting å gjøre i Arktis, alliansen er ute av stand til å få isen i Arktis til å smelte. sa Dmitry Rogozin da han ble spurt om NATOs sikkerhetsplaner i Arktis. Enhver bør passe sine egne saker. Det finnes særskilte internasjonale organisasjoner og allianser, og disse er fullt ut i stand til å ta vare på Arktis på en god måte, sa Rogozin. For å gjøre en lang historie kort, de arktiske statene er i stand til å ivareta sikkerheten i dette rikeste skattkammeret uten å invitere utenforstående organisasjoner uten noen som helst tilknytning til området. Rogozin tror at NATOs intensjoner i Arktis er tilskyndet av alliansens ønske om å bruke sin militære slagkraft i kampen om ressursene i området. 2009-03-27 Kilde: visir.is Nesten uendret holdning til EU på Island Til sammen 46,6 prosent sier nå at de vil søke om medlemskap i EU mens 53,4 prosent er imot. Usikkerhetsmarginen i den nye meningsmålingen fra Frettabladet er 3,9 prosentpoeng, så det er derfor ikke markert avstand mellom dem som er tilhengere og dem som er motstandere av medlemskapssøknad. Det er nesten ingen endring i folkemeningen fra bladets forrige meningsmåling for to uker siden da 45,5 prosent var for å søke om medlemskap i EU og 54,5 prosent var imot. Som i forrige meningsmåling er det nesten ingen forskjell i holdning mellom kjønnene, mens innbyggerne i hovedstaden er noe mer positive til søknad om medlemskap. Knapt 80 prosent av Sosialdemokratenes velgere og knapt 50 prosent av Framskrittspartiets velgere er for medlemskapssøknad. Vel 40 prosent av velgerne til Venstre Grønne og de som ikke har oppgitt støtte til noe parti er tilhengere av å søke om medlemskap. Minst er støtten til medlemskapsforhandlinger blant Selvstendighetspartiets velgere der knapt 24 prosent er for å søke om medlemskap i EU. 2009-03-24 Kilde: barentsobserver.com EU utvider sin interessesfære østover Under en tale i Brussel Forum sist søndag beskyldte Russlands utenriksminister Sergey Lavrov EU for å utvide sin inflytelsessfære på post-sovjetisk territorium og at søken etter hydrokarboner er drivkraften. Han sa at det nye Eastern Partnership er et forsøk på å utvide Unionens interessesfære mot øst. Vi er beskyldt for å ha interessesfærer, men hva er Eastern Partnership, om ikke et forsøk på å utvide EUs innflytelse, blant annet til Hviterussland, sa den russiske utenriksministeren. Han sa videre at Russland har spesielle forbindelser med østeuropeiske land på grunn av hundrevis av år med felles historie og Russlands åpne arbeidsmarked. Sverige, medforfatter av Eastern Partnership-prosjektet sammen med Polen, avviste Lavrovs posisjon som helt uakseptabel. 2009-03-24 Kilde: euobserver.com Den tsjekkiske regjeringen faller - setter EU-formannskapet i fare Det tsjekkiske parlamentet vedtok i dag med knapt flertallet mistillitsvotum mot statsminister Mirek Topoláneks regjering, som for tiden har EU-formannskapet. Regjeringen vil måtte trekke seg, men Grunnloven setter ingen frist for når nyvalg må skje. EU-tjenestemenn venter at det inngås en avtale med opposisjonen, slik at det nåværende kabinettet kan fortsette fram til slutten av det tsjekkiske EU-formannskapet 30. juni. 2009-03-24 Kilde: Troms Folkeblad LEDER: Islands EU-sug er dempet De siste meningsmålingene fra Island forteller at den sterke EU-mobiliseringen fra finanskrisens første uker har dempet seg betraktelig. En ny meningsmåling sist uke viser at 45,5 prosent vil at Island skal inn i unionen, 54,5 prosent sier nei. Det forteller at frontene har stått noenlunde stille de siste ukene. I slutten av februar var tallene fra tilsvarende undersøkelse i avisen Frettabladid 46,1 prosent ja og 53,9 prosent nei. Men ja-siden er noe styrket i forhold til januarmålingen der bare 40 prosent sa ja. Men oppfatningen har svingt betydelig på kort tid. Så sent som i oktober i fjor var nesten 70 prosent av de spurte for et islandsk medlemskap. Den klare ja-holdningen forklares bare med den formidable økonomikrisen. Mange av partiene som før sa nei, så nå Euro og EU-medlemskap som redningen. Det ledende partiet i Island de siste mange tiår er Selvstendighetspartiet, et konservativt parti på linje med norske Høyre. Partiet har sterke røtter i fiskerinæringa og har tradisjonelt vært det fremste nei til EU-partiet i landet. Flere i partiet har tatt til ordet for å revurdere holdningen til EU. Det har ennå ikke skjedd, i motsetning til i den norske Senterpartiets søsterparti som tidligere i vinter signaliserte muligheten til å gå fra nei til ja. Den siste målingen tyder på at snuoperasjonen i Selvstendighetspartiet sitter langt inne. I den støtter bare 26 prosent av partiets velgere et medlemskap. Det eneste av de store partiene som lenge har vært for EU-medlemskap, er det islandske Arbeiderpartiet. Mer enn 80 prosent av deres velgere går for medlemskap. Partiet har nå statsministeren og er i koalisjon med et SV-lignende parti - som har nesten 40 prosent EU-tilhengere, ifølge den siste målingen. Målingen viser også at svært mange ikke har tatt stilling til spørsmålet. Derfor kan det komme store utslag framover, slik det også har gjort tidligere denne vinteren. Norske Nei til EU har gitt utrykk for at de ikke frykter et Islands-sug, om det skulle komme en søknad fra Reykjavik til Brüssel. Men vi regner med at beredskapen er høy, selv om det ikke i øyeblikket er noe islandsk folkekrav om en plass i unionen. 2009-03-18 Kilde: BBC Meningsmåling: Britene vil ut av EU En ny meningsmåling viser at flertallet av det britiske folket vil ut av Den europeiske unionen. På spørsmålet om Storbritannia bør forlate EU, men opprettholde nære handelsrelasjoner, svarer 55 % ja, mens 41 % er uenig. Til tross for at euroen er en sterkere valuta enn pundet, er det liten støtte for at Storbritannia skal slutte seg til den felles valutaen i EU. På spørsmål om den nåværende økonomiske krisen har gjort folk mer positive til å innføre Euro, var bare 31 % enige, mens 64 % var uenige. På spørsmålet om Storbritannia samlet sett har fordel av medlemskapet i EU i form av arbeidsplasser og handel, var bare 44 % enige mens 51 % var uenige. Det var veldig sterk støtte for folkeavstemning om videre integrasjon i EU. På spørsmålet om det britiske folket gjennom en folkeavstemning bør avgjøre om Storbritannia skal overføre mer makt til EU, var 84 % enige, mens 13 % var mot. 2009-03-18 Kilde: landbrugsavisen.dk EU vil ha mer GMO-mat EU-politikere og næringsmiddelbransjen vil strømlinjeforme bransjens konkurransevilkår og blant annet gi lettere adgang for genmodifiserte næringsmidler. En arbeidsgruppe med fire kommissærer, åtte ministre og representanter for næringsmiddelsektoren har i dag vedtatt en anbefaling av omkring 30 fôrslag som skal gjøre landbruket og næringsmiddelindustrien i stand til å levere billigere produkter. GMO-vekster er billigere å dyrke enn konvensjonelle, og arbeidsgruppen vil at det skal bli lettere å få godkjent nye GMO-produkter. 2009-03-16 Kilde: visir.is Uendret flertall mot EU-søknad på Island Det har nesten ikke skjedd endring i folkemeningen om Island skal søke om medlemskap i EU fra Frettabladids gransking i februar. 45,5 prosent sier nå at de vil at Island skal søke om medlemskap, mens 54,5 prosent er motstandere. I slutten av februar støttet 46,1 prosent en islandsk EU-søknad, mens 53,9 prosent var imot. Innstillingen blant menn og kvinner er omtrent lik. 50,9 prosent av innbyggerne i hovedstaden er for å sende EU-søknad, mens 37,5 prosent av innbyggerne på lansdbygda er for. Støtten blant innbyggerne i hovedstaden har falt fire prosentpoeng, mens den har økt med 3,5 prosentpoeng på landsbygda. Støtten for EU-søknad er minst hos Selvstendighetspartiets velgere, der den bare er 26,5 prosent. Blant Framskrittspartiets velgere er støtten for å sende søknad om medlemskap i EU på 31,9 prosent, mens den er 38,2 prosent blant Venstre Grønnes velgere. Blant Sosialdemokratene er er støtten på hele 80,6 prosent, mens den er på 42,9 prosent blant dem som ikke har oppgitt partitilhørighet. 2009-03-07 Kilde: Vesterålen ESA vil granske Hurtigruten ESA vil undersøke om Hurtigruten ASA fikk økonomisk hjelp som kan betraktes som ulovlig statsstøtte. Hurtigruten ASA fikk tilført 125 millioner kroner i ekstra midler fra staten mot slutten av 2008. I denne situasjonen her, hvor staten øker vederlaget vesentlig, og ikke har en anbudskonkurranse først, så oppstår spørsmålet om Hurtigruten mottar for mye kompensasjon for denne tjenesten. Gjør de det, så kan det være spørsmål om statsstøtte, sier direktør i avdelingen for konkurranse og statligstøtte, Per Andreas Bjørgan. Staten vil svare på ESAs henvendelse i løpet av mars måned. 2009-03-05 Kilde: KNR EU-forslag i strid med EU-traktaten? Forslaget om forbud mot import av selskinnsprodukter er kanskje i konflikt med EU-traktaten. Det mener i hvert fall EUs ministerråds juridiske rådgiving. Den 19. februar sendte den juridiske tjenesten ut et notat der man vurderte at forslaget om et forbud strider imot EU-traktaten. Det opplyser en kilde i det danske utenriksdepartementet. Notatet er ikke gjort offentligt tilgjengelig. Det er vanskelig å si hvilken betydning notatet får, men det må under alle omstendigheter gagne Grønlands og Danmarks sak. Og det er muligens ikke det eneste juridiske problemet med forslaget. Den juridiske rådgivingstjenesten er i gang med å granske enda en side ved selskinnforbudet, nemlig hvorvidt det er på kant med handelsreglerne i WTO. Det har ikke vært mulig å få opplysninger om når denne vurderingen er ferdig. 2009-03-04 Kilde: NRK Troms og Finnmark Vi kan selge selskinn til andre enn EU Et importforbud i EU mot selprodukter vil bety lite for Norge, mener norsk selskinnseksportør. Landene i EU kjøper lite selskinn. Det er Asia og Russland som utgjør den største andelen av dette markedet. Derfor vil dette bety lite for Norge, sier administrerende direktør i bergensfirmaet GC Rieber Skinn, Per Henning Havnes. Det vakte oppsikt da en komité i EU-parlamentet i går gikk inn for å forby all import av selprodukter. Internasjonal selfangst har tidligere fått kritikk for det motstanderne mener er en for brutal måte å fange selen på. EU-politikerne åpner altså nå for å nekte EU-landene å kjøpe produkter laget av sel, men de har ikke avgjort saken ennå. Et scenario er likevel at EU-parlamentet også til slutt vedtar å forby transport av selprodukter over EU-jord. Havnes sier dette vil gjøre det vanskeligere å være selskinnsprodusent. Da må man finne nye transportruter for å kunne fortsette å sende selskinn til de landene som vil kjøpe det. Dette vil skru opp prisen. Dyrere selskinn vil gjøre det lettere for bedriftene som lager andre typer skinn å kunne konkurrere med oss som lager selskinnsprodukter, sier han. I Tromsø ligger selfangstskuta til rederen Jens Petter Kraknes. Han sier det må jobbes med å finne andre land som vil kjøpe selskinn dersom EU-landene setter foten ned for dette. Vi må se om vi finner andre markeder. Russland har jo blitt et stort marked, og vi håper Kina skal bli det samme. Så vi kommer til å stå på for å få solgt varene våre uansett, sier rederen. 2009-03-03 Kilde: sermitsiaq.gl EU-forbud vil ramme fangstfolkene Et totalforbud mot import av selskinn til EU er rykket nærmere. Fiskei- og fangstorganisasjonen KNAPK frykter alvorlige konsekvenser for fangstfolkene på Grønland. Det er nå opp til EU-parlamentet å ta stilling til om det skal innføres totalforbud mot import av selskinn til EU - med mindre selene er fanget med humane metoder. Grønland og Norge kjemper mot innføring av importforbudet. Men det er vanskelig å nå fram med fakta når man møter følelser, sier den norske fiskeriråden i Brüssel, Paul Oma. Nordmennene mener at et importforbud vil være dødsstøtet for norsk selfangst. Fangstfolkene på Grønland blir også hardt rammet, selv om det fortsatt vil være mulig å selge skinn fra seler som er fanget i henhold til tradisjonell inuitt-tradisjon. Great Greenland har i dag 150.000 selskinn som de ikke kan selge. Fangstfolkene som lever utelukkende av fangst, blir hardt rammet hvis salget av selskinn fortsetter å falle, sier formannen for KNAPK, Peter Olsen. Vi blir nødt til å finne nye markeder for selskinn hvis fangstfolkene skal sikres en framtid. Det kan blant annet skje ved å kreve bruk av grønlandske produkter ved tildeling av konsesjoner i mineraljakten, sier Peter Olsen. Vi kan kreve at det skal brukes selskinn til klærne gruvearbeiderne skal bruke om vinteren, og at de må bruke grønlandske matprodukter, sier Peter Olsen. Great Greenland bør også styrke sitt salg til hjemmemarkedet. Det er ikke alle som skal ha luksusvarer. Man kan saktens produsere hverdagsklær til hjemmemarkedet til en rimelig pris, sier Peter Olsen. 2009-03-03 Kilde: NRK Selprodukter kan bli forbudt i EU I går vedtok en komité i EU-parlamentet å forby all import av selprodukter til EU. Nå etterlyses fornuftige norske argumenter - fra EU-politikere. Avstemningen i går kveld i den viktige indre marked-komiteen endte med stort flertall for totalt importforbud av selprodukter. Det kan kvele det lille som er igjen av norsk selfangst - etter bruduljene på 1980- og 90-tallet. Diana Wallis var saksordfører for selsaken. Hun var i mot et totalforbud og støtter Norges syn om at selen må beskattes. EU-kommisjonen hadde foreslått at det gjøres unntak i importforbudet for selprodukter som var resultatet av en human fangst. EU-parlamentet gikk altså lenger enn dette. EU-parlamentet kan i verste fall komme til å vedta forbud mot transport av selprodukter over EU-jord, til markeder i Russland og Asia. Saksordfører Diana Wallis ble stående alene med sitt syn og var svært skuffet etter avstemningen. Jeg må desverre si at Norges stemme har vært fraværende, sier Wallis. Hun mener Norges syn om fornuftig forvaltning av sel burde ha kommet bedre fram. Og at Norge lett ville kunne kommet under begrepet "human fangst", hvorfra produkter kunne tillates. Ifølge Christel Schaldemose fra de danske sosialdemokratene, er komiteens vedtak ment å ramme candadisk seljakt. Det er problem med hvordan man tar livet av sel, spesielt i Canada. Nå vil vi lukke markedet i EU for den slags produkter, sier hun. Danmark klarte likevel å kompromisse seg til unntak for selfangst hos urfolk. Også den danske EU-politikeren mener Norge burde stått hardere på - hvis norske myndigheter mener importforbud eller ei er viktig for norsk selfangst. Det var ikke flertall for unntak for human fangst i komiteen i dag. Det kan godt være det endrer seg når vi skal stemme over det i plenum, sier Schaldemose. Men det som betyr noe, er at politikerne er her og kjemper. At diplomatene løper rundt, hjelper ikke. Hvis den norske holdningen skulle ha kommet til orde, burde politikerne ha vært her og snakket med oss i utvalget, sier hun. EU-parlamentet i plenum skal stemme over saken 1. april. 2009-03-02 Kilde: Nationen EU-land slipper GMO Ungarn og Østerrike får fortsatt lov til å si bastant nei til dyrking av genmais. Landene kan nekte dyrking av Monsantos genmanipulerte mais MON810 – EUs eneste tillatte kommersielle GMO-sort. Det bestemte EUs ministerråd mandag ettermiddag. Et flertall av EUs 27 miljøvernministre stemte i dag mot å oppheve de nasjonale forbudene Ungarn og Østerrike har vedtatt mot maissortene MON 810 og T 25, utviklet henholdsvis av landbruksgiganten Monsanto og legemiddelbedriften Bayer. Følgelig har både EU-kommisjonen og EUs mattrygghetsorgan EFSA, som begge har gått inn for at maistypene skal godkjennes til dyrking i hele EU, fått en solid smekk på labben. 2009-02-27 Kilde: ATL Svensk ja til østeriksk GMO-forbud Når EUs miljøvernministre møtes i Brüssel på mandag kommer Sverige til å stemme for at Østerrike får beholde sitt nasjonelle forbud mot dyrking av GMO-maisen T25. Denne maisen er genmodifisert for å tåle plantevernmiddelet glyfosat. Denne giften har vist seg å forstyrre forplantningen hos mennesker, skriver det svenske Miljøverndepartementet i en pressemelding. Maisen T25 er ikke farlig i seg selv, men brukt på den måten den er tiltenkt, er den det. GMO som beviselig leder til farer for miljøet, og for helsen hos mennesker og dyr, skal ikke gis tillatelse, sier miljøvernminister Andreas Carlgren i en kommentar. 2009-02-20 Kilde: ABC Nyheter Heftig strid om genmodifisert mais i EU EU har denne uka vært åsted for en dramatisk tvekamp mellom den overnasjonale EU-kommisjonen - og nasjonale folkevalgtes makt. Stridens kjerne er om Hellas og Frankrike skal tvinges til å oppheve det forbudet landenes myndigheter har nedlagt mot dyrking av genmodifiserte maistyper i sitt landbruk. I 2006 nedla Hellas et midlertidig forbud mot Monsantos genmodifiserte maissort MON810. 8. februar 2008 meddelte Frankrike at de fulgte etter. Det skjedde trass i at Kommisjonen har fått gjennom at genmodifiserte organismer (GMO) etter søknad skal bli tillatt i hele EUs indre marked. Og disse maissortene er godkjent. På et møte i EUs Stående komité for matvarekjeden og dyrehelse, kom spørsmålet om forbudet i Hellas og Frankrike opp denne uka. Kommisjonen la fram et forslag om å pålegge de to ulydige landene å oppheve sitt forbud. Men Kommisjonen fikk støtte fra bare ni av EUs 27 medlemsland. For å få opphevet forbudet, trengtes det kvalifisert flertall. 16 land stemte imot eller avholdt seg fra å stemme, mens Malta og Tyskland ifølge det franske nyhetsbyrået AFP ikke deltok i det hele tatt. Ifølge EUs prosedyrer må Kommisjonen da reise forslaget om å pålegge Hellas og Frankrike å oppheve sitt GMO-forbud, for ministrene. Blir det ikke kvalifisert flertall i EUs ministerråd, er det rett og slett opp til byråkratene i EU-kommisjonen å fatte en avgjørelse. 2009-02-20 Kilde: ATL Svensk EU-valg i matbutikker For å lokke flere til urnene ved EU-valget til sommeren vil politikerne i Västerås nå la innbyggerne stemme i matbutikkene. De politiske partiene i Västerås er enige om nyordningen. De håper med dette å få flere til å stemme. Ved det siste EU-valget var deltakelsen bare 40 prosent. Selve valgdagen til EU-parlamentet er 7. juni. I tre uker før valget kan man forhåndsstemme. Dette skal til og med kunne skje ved matbutikkene i tre av byens store kjøpesentre. Det vil også bli mulig å stemme ved de videregående skolene.
2009-02-12 Kilde: barentsobserver.com Forenklede visumregler - for hvem? Alt skulle bli enklere for russere som søkte om norsk visum da de nye reglene trådte i kraft i fjor. Det som skjedde var imidlertid at visaene er blitt dyrere og søknadsprosessen mer komplisert enn noensinne. Antall personer fra den russiske grensebyen Nikel som drar på handletur til den norske nabobyen Kirkenes er drastisk redusert siden de nye visumreglene trådte i kraft. Reisebyrået i Nikel, som pleide å behandle rundt 40 visumsøknader per uke, har nå bare 10 til 12. Pomorvisum, der man kan sende søknaden via internett, var en av nyhetene som ble lansert i fjor. Men for å få visum, må man selv møte opp på generalkonsulatet i Murmansk. Før kunne både søknaden og utlevering av visum skje via et reisebyrå. En familie som vil dra til Kirkenes for å handle, må nå dra til Murmansk for å få visa. Og ikke bare ett familiemedlem, hele familien må ta turen til Murmansk for å få sine personlige visa. Noen har måttet dra opp til tre ganger fra Nikel til Murmansk for dette, men ikke fått adgang til konsulatet fordi besøkskøen var for lang. 2009-02-07 Kilde: Vesterålen Online Norge har verdens beste fiskeripolitikk Norge er ifølge FN best i klassen når det gjelder ansvarlig fiske. Det framgår av en oversikt fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). ”Code of Conduct for Responsible Fisheries” ble utviklet av FAO i 1995, og inneholder en rekke kriterier for hvordan verdens fiskerinasjoner kan drive bærekraftig og ansvarlig utvinning av havets fiskeressurser. FN ser i denne oversikten på spørsmål som bevaring av fiskeressurser, etablering av vernede områder, begrensning av miljøutslipp og illegalt fiske, bevaring av korallrev, og sosioøkonomiske spørsmål, som bevaring av mindre fiskesamfunn. I en sammenligning av 53 av verdens ledende fiskerinasjoner, er det Norge som oppfyller disse kriteriene best, med over 60 prosent. Andre store fiskerinasjoner som USA, Canada, Australia, Island og Namibia følger like etter. Nederst på lista ligger Myanmar (tidligere Burma) og Nord-Korea. 2009-02-06 Kilde: euobserver.com Folkeavstemning i Sveits om fri flyt av arbeidskraft Den sveitsiske EU-ambassadøren, Jacques de Watteville, er glad for at EU holder en lav profil i forbindelse med at landet kommende helg skal ha en folkeavstemning om fri bevegelse av arbeidskraft fra de nyeste medlemslandene i EU. Nasjonal suverenitet er veldig viktig for en stadig mer EU-skeptisk sveitsisk befolkning. Holdningen til sveitsisk EU-medlemskap er nå mer negativ enn for 20 år siden. Men dette er tilfelle i hele Europa. EU blir mindre og mindre populær i mange land, slik vi har sett i Irland, sa ambassadør de Watteville. Frykten er at dersom vi slutter oss til EU, vil dette berøre våre tre kjerneprinsipper: Direkte demokrati, nøytralitet og føderalisme, la han til. Videre bemerket han at denne folkeavstemningen er den eneste i Europa knyttet til utvidelsen av EU til også å omfatte Romania og Bulgaria. Det er litt paradoksalt at den eneste nasjonen som stemmer over EU-utvidelsen er Sveits, som ikke er medlem av EU, konkluderte ambassadør de Watterville. 2009-02-03 Kilde: Nationen Stenger Islands vei mot EU Det vil ikke bli noen avstemning om EU-medlemskap under denne regjeringens levetid, sier representanter for SVs islandske søsterparti. Uttalelsen kommer fra Finnur Dellsen, rådgiver for Venstrebevegelsens partileder Steingrímur Sigfússon. Når Venstrebevegelsen/De Grønne nå har gått inn i regjeringskoalisjon med EU-tilhengerne i det sosialdemokratiske partiet Samfylkingen, er det Islands mest markante nei-parti som danner regjering med det mest ihuga ja-partiet. Det skaper helt spesielle utfordringer. Mens Samfylkingen ivrer for EU-medlemskap snarest mulig, som vei ut av finanskrisen på øya, har Venstrebevegelsen nemlig lovt å stå solid plantet på nei-siden når EU-valgkampen før eller senere kommer. Det nye rødgrønne regjeringssamarbeidet på Island, Venstrebevegelsen og Samfylkingen med Sps islandske søsterparti Framsóknarflokkurinn som støtteparti, vil ikke nødvendigvis vare lenge. Etter statsminister Geir Haardes avgang er det klart at det blir ekstraordinært nyvalg 25. april. Ti dager før det skal en ny regjeringsnedsatt kommisjon komme med sine anbefalinger i EU-saken, ikke minst når det gjelder spørsmålet om å bytte ut den svake islandske krona med euroen. 2009-02-03 Kilde: Lantbrukets Affärstidning Bondeprotest i Riga Tirsdag morgen demonstrerte tusenvis latviske bønder i landets hovedstad Riga. Bøndenes protest rettet seg mot den latviske regjeringen, og med sine traktorer og jordbruksmaskiner blokkerte de blant annet landbruksdepartementet. Bønderne krevde landbruksministerens avgang samt at regjeringen skal utvide en allerede planlagt støttepakke til jordbruket. De latviske bøndene har problemer med å betale lånene sine nå under finanskrisen. Avregningsprisen til melkeprodusentene er også svært lav. Bøndene har politisk støtte for sine krav. Partiet De grønnes og bøndenes forbund har truet med å forlate regjeringskoalisjonen om bøndene ikke blir imøtekommet på tirsdagens regjeringsmøte. 2009-01-31 Kilde: Dagsavisen Tror ikke på snarlig islandsk EU-søknad Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror ikke Island vil søke EU-medlemskap med det første. Min vurdering er at en islandsk EU-søknad skyves ut i tid, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. De siste par dagene har han besøkt sagaøya, og hatt en rekke samtaler med toppolitikere der. Utenriksministeren avskriver ikke en EU-søknad fra Island, men tror den vil bli skjøvet nedover den politiske dagsordenen med det ventede regjeringsskiftet. En regjering bestående av nei-partiet de Venstregrønne og ja-partiet Sosialdemokratene vil med lite sannsynlighet prioritere en EU-søknad nå, sier Støre. EUs utvidelseskommissær Olli Rehn sier i et intervju med avisen The Guardian at Island kan bli EU-medlem samtidig som Kroatia, allerede i 2011. Han har gjort en vurdering basert på at Island kunne komme til å søke allerede under det sittende tsjekkiske EU-formannskapet og starte forhandlinger under det svenske formannskapet til høsten. Men jeg har ikke inntrykk av at det sannsynlig, sier Støre. Han tror den nye regjeringen i stedet vil konsentrere seg om to ting: Forberede nyvalg og endre kurs i håndteringen av krisen. Jeg regner med at de vil ha sterk fokus på å gjenreise næringslivet og sikre velferden, sier Støre. Etter flere år med flertall for islandsk EU-medlemskap, viser to ferske meningsmålinger at det nå er nei-flertall på Island. I det islandske Morgenbladet viser en måling 38,3 prosent nei og 37,7 prosent ja, mens Frettabladid trykker en måling der hele 59,8 prosent sier nei, mens 40,2 prosent er for EU-medlemskap. 2009-01-29 Kilde: YLE Fingeravtrykk innføres i finske pass Fingeravtrykk blir innført i pass. Den finske regjeringen vedtok i dag en proposisjon om endring av passloven. EU forutsetter at medlemslandene skal innføre fingeravtrykk i sine nasjonelle pass før utgangen av juni i år. Alle som søker om pass må avgi fingeravtrykk, og avtrykkene lagres i et nasjonalt register. Ved å lagre fingeravtrykkene på en databrikke i passet, blir passet sikrere. Fingeravtrykket skal bare kunne leses av passmyndighetene og grensekontrollmyndighetene for å fastslå en persons identitet når man søker om pass og ved grensekontroll. Men samtidig får også politiet en mer allmenn rett til å lese fingeravtrykkene der politiinstruksen krever at en persons identitet skal utredes. Regjeringen har også føyd en uttalelse til proposisjonen om at en risikoanalyse av datasikkerheten til fingeravtrykkregisteret skal gjøres så fort som mulig. Meningen er at lovendringen skal tre i kraft i vår. 2009-01-29 Kilde: Lantbrukets Affärstidning EU legger press på GMO-motstandere EU-kommisjonen lader om i kampen mot GMO-skeptiske medlemsland. Frankrike, Hellas og Ungarn skal tvinges til å tillate den genmodifiserte maisen Mon810. EU-kommisjonen vil at de øvrige medlemslandene skal stemme for at denne standhaftige trioen må heve sitt forbud mot maisen. EUs miljøministre har allerede en gang stemt ned et slikt krav fra kommisjonen når det gjelder det ungarske forbudet. Forsøket på å skape en enhetlig front mot Østerrikes forbud mot Mon810 mislyktes også. 2009-01-26 Kilde: Heimssýn Stort flertall mot EU-søknad på Island En meningsmåling på Island viser nå stort flertall mot å søke om EU-medlemskap. Resultatet ble publisert i Fréttablaðið i dag. 59,8% er nå imot å søke om EU-medlemskap, mens 40,2% er for. I november i fjor var 59,6% for å sende medlemskapssøknad. Det er nå stor majoritet mot å søke om EU-medlemskap i alle partier unntatt Sosialdemokratene (Samfylkingin). 75% av velgerne til det konservative Selvstendighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn) er imot, 83,3% av velgerne til Det liberale partiet (Frjálslyndi flokkurinn), 71,1% av velgerne til Venstre Grønne (Vinstrihreyfingin - grænt framboð) og 60% av velgerne til sentrumspartiet Framskrittspartiet (Framsóknarflokkurinn) er også imot en EU-søknad. Blant dem som ikke støtter noen av partiene som er representert i Allitnget, er 60% imot å søke om medlemskap i EU. Blant Sosialdemokratene derimot, er 73,1% av velgerne tilhengere av en islandsk EU-søknad. Dette er den andre meningsmålingen på kort tid som indikerer at islendingene nå er imot å søke om EU-medlemskap. 2009-01-23 Kilde: Morgunblaðið Mindre støtte til EU-medlemskap på Island Resultatet av en ny meningsmåling om islandsk EU-medlemskap ble i dag publisert i den islandske avisen Morgunblaðið. Meningsmålingen er utført av Capacent Gallup for det islandske industriforbundet. Resultatet viser at 37,7% av de spurte er for EU-medlemskap, mens 38,3% er imot. I en tilsvarende meningsmåling i oktober var 51,7% for EU-medlemskap mens 27,1% var imot. Samtidig fortsetter støtten til medlemskapsforhandlinger å falle. Nå er 56,4% for medlemskapsforhandlinger, mens 65,5% var for i desember. 25,4% er nå imot dette, mot 19,7% i desember i fjor. Detter er trolig resultatet av økt EU-debatt på Island de siste ukene, noe som tidligere har ført til større motstand mot EU-medlemskap som ellers i Europa. 2009-01-23 Kilde: Norrbottens-Kuriren Økt EU-oppmerksomhet om Barents I oktober overtar Sverige lederskapet i Barentsrådet fra Russland. Samtidig har Sverige formannskapet i EU. Vår ambisjon er å bruke EU-formannskapet til å øke oppmerksomheten om Barents, sier Per Wallén, ansvarig for Barentssamarbeidet i UD. Han besøkte onsdag lensstyret i Luleå for å lytte til hva lokale representanter fra Norrbotten og Västerbotten har å si om Barentssamarbeidet. Besøket er et ledd i arbeidet med å legge et program for det svenske lederskapet for Barentsrådet 2009-2011. Landshøvding Per-Ola Eriksson er rask med å nevne næringslivsamarbeid, forbedrede kommunikasjoner, miljø- og energispørsmål som samarbeidsområder han vil prioritere. Det finnes en flora av ulike arbeidsgrupper innnenfor Barentssamarbeidet. Det er kanskje ikke behov for alle disse gruppene, en del kan kanskje slås sammen, sier Per Wallén uten at han kan peke ut noen spesiell gruppe. Han har ikke det nødvendige overblikket ennå, sier han. Det er viktig at vi ikke prioriterer alt, sier Per Wallén. Sverige overtar lederskapet på et utenriksministermøte som skal holdes i Murmansk i midten av oktober. 2009-01-22 Kilde: Nationen Byråkratisering av hobbyfisket i EU? Hobby- og fritidsfiskere i EU ser rødt etter å ha fått forelagt utkastet til ny felles fiskeripolitikk for EU. Her foreslås det forordninger som vil føre til at hver eneste fiskekrok som kastes ut i havvann vil utløse krav om registrering av båten det fiskes fra, og at all fangst av fiskearter som omfattes av kvotesystemet må innrapporteres og tas med i regnestykket når fiskekvoter skal fordeles. Hobbyfiskerne må i tillegg søke om fiskekort på forhånd, og skal heller ikke få lov til å selge fangsten. Hensikten er å verne om sårbare fiskebestander, og å skape tettere skott mellom fritidsfiske og kommersielt fiske. Men virkemidlet tas ille opp blant hobbyfiskerne, som føler at størrelsen på deres uttak av fisk overdrives, og at de er urettferdig utpekt som miljøsyndere. I teorien vil dette medføre at så godt som hver eneste båt landet rundt må registreres og få fangsten sin dokumentert. Det er fullstendig galskap, sier Richard Ferre, formannen i det britiske hobbyfiskerforbundet Angling Trust. Fritidsfiskerne får drahjelp fra den konservative grupperingen i EU-parlamentet. Deres fiskeripolitiske talsmann Struan Stevenson lover å kjempe mot EU-reguleringene med nebb og klør. Hobbyfiske er en enkel glede som vil bli et byråkratisk mareritt hvis disse planene blir lovfestet, uttaler Stevenson i en pressemelding. 2009-01-21 Kilde: FiskeribladetFiskaren Båtsfjord-ordfører krever russisk løsning Ordfører Frank Bakke Jensen i Båtsfjord ber om at regjeringen overholder sitt løfte om å gi industrien i Nord-Norge tilgang til russisk arbeidskraft på lik linje med EU-arbeidskraft. Til tross for det jeg oppfatter som klare løfter fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og utenriksminister Jonas Gahr Støre, er det fortsatt slik at norske arbeidsgivere må utlyse ledige stillinger som er tiltenkt russere i hele EØS/EFTA-området, og forsikre seg om at arbeidskraft ikke er tilgjengelig i dette området, før man eventuelt ansetter russiske statsborgere, sier Jensen. Bakke Jensen mener dette ikke er i tråd med regjeringens uttalte nordområdepolitikk. Dette systemet ønsker vi ikke å ha her i nord ihvertfall. Industrien her, også i Båtsfjord skriker etter arbeidskraft. Vi har to filetbedrifter som trenger russisk arbeidskraft i perioder, vi har en egnesentral, og et firma som driver industrivask. Og ikke minst Barents Skipsservice som har meldt et stort behov for å ta inn russere som kan reise på kort varsel fra Båtsfjord til Russland på jobb, sier Bakke Jensen. Han ber regjeringa snarest endre praksis slik at industrien i Nord Norge kan starte å ansette russiske statsborgere når bedriftslederne ønsker det. Russerne fra nord er erfaringsmessig de beste vi kan få av utlendinger. Derfor, men også av hensyn til at Norge skal bidra til en normal kontakt over grensene i nord, må kravet om fortrinnsrett for EU-borgere til industrijobber i Nord-Norge bortfalle, mener Bakke Jensen. 2009-01-21 Kilde: landbrugsavisen.dk Flere blir syke av campylobacter i EU Stadig flere blir syke av campylobacter i EU. Til gjengjeld har antallet salmonellainfeksjoner falt for fjerde år på rad. Det viser en rapport for 2007 om forekomsten av sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker i EU. Antall EU-borgere som blir syke av campylobacter har steget med 14,2 prosent til 200.507 tilfeller i 2007. Samtidig er antall salmonellainfeksjoner falt med 22,5 prosent på fire år til 151.995 tilfeller i 2007. Det betyr at flere EU-borgere rammes av campylobacterinfeksjoner enn av salmonellabakterier. I 2007 tilsvarte antall campylobactertilfeller 45,2 tilfeller per 100.000 innbyggere i EU, mens Danmark ligger over gjennomsnittet med 71 tilfeller per 100.000 innbyggere. Antall salmonellainfeksjoner i Danmark ligger til gjengjeld litt under EU-gjennomsnittet med 30,5 tilfeller per 100.000 innbyggere. Salmonella og campylobacter finnes oftest i kyllingkjøtt, viser rapporten. 2009-01-16 Kilde: FiskeribladetFiskaren Fiskebåtrederne på Island sier nei til EU EU-debatten går livlig på Island. I løpet av noen uker skal politiske parti på Island vurdere om de skal endre sine nei-standpunkt til ja i etterkant av finanskrisa. LÌÙ, det mektige fiskebåteierforbundet på Island, går nå offentlig ut med sterke anbefalinger om å si nei til islandsk EU-medlemskap. De viser til at islendingene som EU-medlem vil miste innflytelsen over fiskearter som beveger seg i flere lands soner. Det gjelder for eksempel lodde, kolmule, uer, blåkveite, NVG-sild og makrell. 30 prosent av fisken islendingene fisker kommer fra slike bestander. EU hadde ikke til hensikt å la oss få lov til å fiske kolmule. Nå har vi en andel på 16 prosent. Som EU-medlem ville vi blitt tvunget til å kaste 100.000 tonn makrell, som ble fanget i fjor, uttaler LÌÙ. Fiskebåtrederforbundet peker på at EUs felles fiskeripolitikk (CFP) er elendig. Bare i 2006 ble det meldt om 130.000 brudd på regelverket. LÌÙ mener det kan stilles spørsmål ved en av bærebjelkene i CFP-en, spørsmålet om relativ stabilitet. Norge forsøkte i 1994 å få garantier om at prinsippene om relativ stabilitet ikke skulle endres. Det er ikke mulig å få varige unntak fra reglene. Norge ble tilbudt en treårig overgangsperiode for de nordlige farvann og ett år i sør. Og Norge ble bare tilbudt et midlertidig forbud mot utkastreglene til EU skulle gjelde, uttaler LÌÙ. 2009-01-15 Av: Tore Ruud Vellykket besøk av Ørebech på Island Ragnar Arnalds som er leder i Heimssyn, Nei til EUs søsterorganisasjon på Island, skriver i dag følgende til oss: Hjertelig takk for ditt forslag og initativ til å få Peter Ørebech på besøk til Island. Hans foredrag var et veldig viktig innlegg i debatten som nå pågår på Island. Vi fikk fullt hus, omkring 100 redere og folk fra fiskeindustrien, journalister, politikere og andre interesserte, og Peters Ørebechs framstilling var sterk og klar. Det var virkelig vellykket. 2009-01-13 Av: Tore Ruud EU evaluerer EØS-avtalen EU har for første gang evaluert EØS-avtalen og samarbeidet med EFTA-landene. Rådet mener avtalen fungerer godt så lenge all lovgivning knyttet til det indre markedet blir gjennomført. EU peker i rapporten på at Norge er en viktig bidragsyter til EUs utjevningspolitikk og en nøkkelpartner innen energi og miljøpolitikk, men etterlyser samtidig flere tiltak på miljø. EU skryter av Norges raske og korrekte gjennomføring av EU-lovgivningen. Rådet ønsker mer handel med Norge, og viser blant annet til forhandlingene om liberalisering av handel med jordbruksprodukter. Det vil bli utarbeidet lignende rapporter annethvert år framover. Hele rapporten kan leses her. 2009-01-12 Kilde: ABCnyheter Island fortsatt terrorister Onsdag 8. oktober skjedde det utrolige: Den britiske regjeringen brukte terrorloven for å ta beslag i alle den islandske banken Landsbankis verdier i Storbritannia. Tre måneder seinere er Island fortsatt i en desperat finansiell situasjon, og fortsatt underlagt britisk terrorlovgivning. Statsminister Geir Haarde og hans koalisjonsregjering tenkte å dra den hårreisende beslutningen fra den britiske regjeringen for retten i Storbritannia. Det viser seg imidlertid at Island har en så dårlig sak etter britisk lovgivning, at regjeringen i Reykjavik kunngjorde at den ikke vil forfølge saken i Storbritannia. Nå skal Haarde & co. vurdere om de skal klage saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i stedet. Men den islandske befolkningen er i harnisk. Ved å likestille islendingene med Al-Qaida skubbet statsminister Gordon Brown og finansminister Alistair Darling den siste av de tre islandske storbankene over i konkurs, mener de islandske protestantene. Hver dag som går skader Islands forsøk på å komme på fote igjen fordi stempelet svekker tilliten til Island ute i verden, mener de. 2009-01-12 Kilde: Nationen Ofrer distriktene Nei til EU og de postansattes fagforening mener distriktene blir ofra når samferdselsministeren signaliserer at det ikke blir veto mot EUs nye postdirektiv. I romjula meldte Bergens Tidene og NTB at samferdselsminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete avviser at det er aktuelt å legge ned veto mot EUs postdirektiv. Det nye EU-direktivet vil blant annet medføre at Posten Norge ikke lenger vil ha enerett på å levere brev lettere enn 50 gram. Dette betyr fri konkurranse på all levering av vanlig post i Norge fra 2011. I Nei til EU og Norsk post- og kommunikasjonsforbund (Postkom) er skuffelsen stor. De tolker signalene fra Navarsete dit hen at hun ikke vil avvente en konsekvensanalyse som kommer til våren. Begge organisasjonene hadde trodd Navarsete skulle vente til den var ferdig. Vi forventer mer av Sp enn dette. Sp burde tatt opp kampen og stå på barrikadene mot postdirektivet, ikke nøle, sier leder i Nei EU Heming Olaussen. Han er overrasket over at Senterpartiet kan akseptere fri konkurranse på alle posttjenester, og mener en slik konkurranse vil ramme distriktene hardt: Markedsliberalisme vil føre til konkurranse om de store byene. Denne kampen kan Posten Norge lett tape. Da blir Posten bare sittende igjen med distriktene, som er langt mer krevende. Dette handler om distriktspolitikk, sier Olaussen. 2008-01-11 Kilde: ABCnyheter Vinstrihreyfingin sier fortsatt nei til EU Spekulasjoner i Norge til tross, SVs søsterparti på Island, VG (Venstrepartiet - de grønne), går fortsatt imot islandsk EU-medlemskap. Det lengste partiet motvillig kan strekke seg til, er en folkeavstemning om man skal søke. I så fall vil VG ha en ny folkeavstemning etter at en medlemskapsavtale er forhandlet fram. Det kom fram på et EU-seminar partiet avholdt lørdag - midt i den katastrofale økonomiske krisa landet har kommet opp i. Krisa gjør at mange islendinger ser på EU-medlemskap som en vei ut av uføret. Bank-kollapsen i øyriket har rammet innbyggerne hardt. SVs rådgiver og EU-ekspert Dag Seierstad var invitert til å fortelle hvilke argumenter Norge har for å si nei. Han avleverte en liste på 14 viktige argumenter for de rundt 50 frammøtte parlamentarikerne fra Alltinget, partitillitsvalgte og -medlemmer og andre. Det finnes hundre argumenter til. Og selvfølgelig noen argumenter for, innledet Seierstad. Det første er grunnlaget for EU: Den frie bevegelse av varer, kapital, tjenester og mennesker. Hvorfor skulle vi være mot det i EU når vi har dette innad i våre land? Fordi ethvert marked skaper sentralisering. Og et stort europeisk marked skaper stor sentralisering, sa Seiertad til islendingene. Seierstad understreket også at Norge i motsetning til Danmark, Sverige og andre EU-medlemmer har en egen stemme i internasjonale fora som FN. SVs egen stortingsrepresentant Ågot Valle skulle deltatt på konferansen men måtte melde sykeforfall. Hun kunne berettet om egne observasjoner av skandinaviske delegater som kom til den norske delegasjonen under internasjonale møter, for å be Norge om å fremme forslag de ikke fikk legge fram. 2009-01-06 Kilde: Nationen Geir Haarde presses fra alle kanter Islands statsminister Geir Haarde markerte nyttår med å fortelle at han ønsker en folkeavstemning om EU-forhandlinger før regjeringen eventuelt innleder samtaler med EU. Spesielle lover om en slik folkeavstemning bør vedtas i februar, og så bør folkeavstemningen finne sted et par uker senere, etter at saken er blitt presentert, skriver Haarde i sin nyttårshilsen i papirutgaven til avisa Morgunblaðið. Haarde har selv ved flere anledninger uttalt at han er mot islandsk EU-medlemskap. Flere av hans partifeller har derimot gitt uttrykk for at de mener det er på tide å se på saken på nytt. På årsmøtet skal Selvstendighetspartiet, som tradisjonelt er et nei-parti, derfor ta ny stilling til EU-spørsmålet. Haardes utspill oppfattes dermed som et forsøk på å roe gemyttene internt. I en meningsmåling utført av instituttet Capacent og offentliggjort i avisa Morgunblaðið på lørdag, oppgir 65,5 prosent av de 650 spurte islendingene at de vil ha forhandlinger om EU-medlemskap. Bare 19,7 er mot. Haardes regjeringspartnere i Samfylkingen, de islandske sosialdemokratene, har tidligere truet med å forlate regjeringen, og dermed tvinge fram et nyvalg til Alltinget, hvis Haardes parti fortsatt sier nei til EU-medlemskap. Urolighetene i økonomien har rammet Selvstendighetspartiet tungt. Mens Samfylkingen går opp til 28 prosent fra valgresultatet i 2007 på 26,5 prosent på siste meningsmåling, faller Selvstendighetspartiet fra 36,6 prosent i 2007 til en oppslutning på 25 prosent. Og mens det tradisjonelle neipartiet Selvstendighetspartiet har gått i tenkeboksen, surfer SVs islandske søsterparti, Venstrebevegelsen/De grønne, på en enorm sympatibølge. Fra et rekordresultat på 14,3 prosent i 2007 er partiet – som sier bastant nei til EU – Islands største, med en oppslutning på hele 29 prosent. |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
