En god jul og et godt nytt nei-år
ønskes dere fra Troms Nei til EU

Situasjonen på Island omkring EU-spørsmålet er svært uklar nå ved årsskiftet. Bank-krakket og den islandske kronens frie fall har svekket oss EU-motstandere, men forhåpentlig bare midlertidig. Kravet om en ny og mer stabil valuta er ja-sidens sterkeste argument for EU-medlemskap. Det pågår en EU-debatt i de politiske partiene som alle er svært splittet. Sjalfstædisflokkurinn, høyrepartiet, som har vært Islands største parti i 70 år og ledes av statsminister Geir Haarde, står svakt i meningsmålingene i disse dager. Ledelsen har satt EU-medlemskap på dagsordenen når partiet holder sin kongress i slutten av januar, men hittil har partiets politikk vært et klart EU-nei. Vi merker at en stor del av partiets medlemmer fortsatt er på nei-siden, men ennå er det fullstendig uklart hva majoriteten på kongressen kommer til å bestemme. Ledelsen i Arbeidsgiverforbundet hadde faktisk bestemt seg for å gå aktivt og positivt inn i kampen om EU-medlemskap, men etter en meningsmåling blant forbundets medlemmer måtte den avbryte sin deltakelse i debatten fordi det viste seg at ja- og neifløyene var nesten like store. Det største partiet på venstrefløyen, VG, "de venstre grønne", er fortsatt på nei- siden, men legger vekt på en folkeavstemning. Det er altså klart at det kommende året blir svært spennende for oss som kjemper mot Islands medlemskap i EU.

Mens Kirke-Norge trygler staten om mer penger til vedlikehold av landets kirkebygg, bruker regjeringen flere hundre millioner på oppussing av gudshus i EU. Noe over en femdel av de godt over 2 milliarder kronene Norge betaler årlig i den såkalte EØS-kontingenten, går til prosjekter innen bevaring av kulturarv i EU. Så langt i den inneværende femårsperioden er det av dette igjen blitt tildelt 27 millioner euro, om lag 250 millioner kroner, til oppussing av gudshus i EUs minst bemidlede land. Samtidig som regjeringen punger ut til EU, sliter Kirke-Norge med å få staten på banen for å dekke inn det stadig voksende etterslepet på vedlikeholdet av kirkene i Norge. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon anslår etterslepet på landets 1620 kirker til formidable 13 milliarder kroner. Kirkevergene kan gi en rekke eksempler på vanskjøttede bygg som skriker etter oppussing. Som Lofotkatedralen i Vågan, den største katedralen i Nord-Norge, der treverket råtner.

Finland kan miste regionalstøtten fra EU. Kommisjonen vurderer nå fordelingen av et nytt strukturfond som skal starte om fem år. I henhold til kommisjonens optimistiske registreringer har Finland nå en strek possisjon uten trusler fra klimaendringer eller problemer med energiproduksjonen. Bare en aldrende befolkning blir betraktet som en utfordring, men dette gir ikke grunnlag for regionalstøtte. Finland mottar rundt 250 millioner euro i regionalstøtte per år. Kommisjonens dokument om framtidige utfordringer henger sammen med strukturfondene som skal tildeles fra 2014.

Finanskrisa har gjort folk i nei-landet Island positive til EU. Nå ser mange islendinger mot EU, og håper at medlemskap der kan hjelpe. Mens islendingene tradisjonelt har vært skeptiske til EU, viser meningsmålingene nå at rundt 60 prosent er for medlemskap. Andelen har nylig vært helt oppe i nærmere 70 prosent, forteller Christian Anton Smedshaug i Norges Bondelag. Dette har kommet som en følge av finanskrisa, og særlig valutaproblemet, forteller Smedshaug. I forrige uke var han på Island. Han var invitert av det islandske bondelaget for å fortelle islandske bønder og politikere om EUs landbrukspolitikk, hvorfor Norges Bondelag er mot EU-medlemskap, og hvordan de har jobbet. De har behov for å ruste opp kunnskapen. De har aldri hatt en reell EU-debatt, slik vi har, og er ganske ukjent med EUs regelverk. Derfor ble vi invitert. Vi har erfaring, sier Smedshaug. Frykter du at Island overilt kan melde seg inn i EU? Innerst inne tror jeg ikke det. Ikke når de har satt seg inn i hva et EU-medlemskap innebærer. Men situasjonen er så ustabil, at jeg vet ikke hva som kan skje under presset som kan komme framover, sier Smedshaug. På Island hadde han samtaler med jordbruksgruppa i det største regjeringspartiet, Selvstendighetspartiet, og det sentrale opposisjonspartiet Venstre-Grønne. Venstre-Grønne er klart mot EU-medlemskap, mens Selvstendighetspartiet er inne i en prosess for å finne ut hva de skal mene. Smedshaug og lederen i det islandske bondelaget holdt også innlegg på et åpent møte, der de møtte rundt 130 bønder og 20 parlamentarikere, deriblant landbruksministeren, lagtingspresidenten og politikere fra Sosialdemokratene, som er et klart ja-parti. Islendingene har vel store forhåpninger om hva et forhandlingsresultat kan bringe. Og de vet ikke hvilke følger et EU-medlemskap har. Jordbruk og fiske er viktig på Island. Men det er også der de har minst å hente i et EU-medlemskap. De vil bli veldig konkurranseutsatt, sier Smedshaug.

Adolf Gudmundsson, styreformann i LIU, det islandske fiskebåtrederforbundet, sier i et radiointervju klart nei til islandsk medlemskap i EU. Gudmundsson sier at et islandsk medlemskap i EU vil være inngangen til fallende inntekter og høy arbeidsledighet. Han viser til at 17,7 prosent av ungdommen under 25 år i EU er uten jobb. Han gjør det klart at LIU er motstandere av at Island skal søke EU-medlemskap. LIU-lederen sier at hvis Island blir medlem, så vil forvaltningen av fisken med et pennestrøk bli flyttet fra Island til EU-kommisjonen. Gundmundsson sier at man riktignok kan forsøke å forhandle om at Island skal fortsette sin fiskeforvaltning, men tviler på at det er mulig å oppnå noen resultat. I et intervju med Fiskifrettir noen dager senere utdypet Gudmundsson kritikken mot EU. Da viste han til at Storbritannia under ledelse av Margaret Thatcher og Tony Blair to ganger hadde forsøkt å få EUs felles fiskeripolitikk endret uten å lykkes. Hvorfor skal vi tro at vi skal ha bedre hell, spør LIU-lederen. Han peker også på at å forhandle i dagens klima ikke er en god ide. Vi er ikke i posisjon der vi kan komme med krav når vi samtidig er på knærne og ber om mer finansiell støtte. Også sjefen for HB Grandi, Eggert Gudmundsson, har meldt seg som EU-kritiker. I et leserinnlegg i Morgunbladid, Islands største avis, skriver HB Grandi-sjefen at de som er tilhengere av islandsk EU-medlemskap knappest kan tas alvorlig før de skjønner omfanget av problmene med fiskeriene i EU. Sjømatsektoren er ansvarlig for halvparten av Islands eksport og når fiskeriene er i trøbbel, så er resten av landet det samme, advarer Eggert Gudmundsson.

En gruppe på fire afganere er dømt til ti måneders fengesl for å ha forsøkt å passere den russsisk-norske grensen på ulovlig vis. Murmansk regionale domstol dømte sist uke de fire mennene til ti måneders fengsel for forsøket på illegal grensepassering tidligere i år. Mennene ble tatt av russiske grensevakter nær grensebyen Nikel idet de forberedte grensekrenkelsen. I følge Murmannews kan dommen ikke ankes. Den 196 kilometer lange grensen mot Norge er en av Russlands roligste grenser. Likevel er antallet ulovlige grensepasseringer økende. I følge FSB er det registrert 14 inntrengningsforsøk i dette grenseområdet i første halvår. De fleste inntrengerne er fra Sentral-Asia, China og Midtøsten.

På Island har utenriksminister Ingibjørg Solrun Gisladottir uttalt at dersom Selvstendighetspartiet ikke snur fra nei til ja i spørsmålet om Island skal søke om medlemskap i EU, står regjeringssamarbeidet i fare. Hun kom med uttalelsene i et radioprogram. I dag er det to partier i regjeringen til Geir Haarde, det konservative Selvstendighetspartiet, som så langt har vært motstander av et islandsk EU-medlemskap og Samfylkingen, Sosialdemokratene, som er det eneste partiet som har programfestet EU-medlemskap. De to partiene har delt regjeringsansvaret etter Allthingsvalget i 2007. Utenriksministeren sier at dersom Selvstendighetspartiet holder fast ved sitt nei til EU-standpunkt, vil de to regjeringspartiene stå langt fra hverandre også i spørsmålet om hvordan Island best skal håndtere de store økonomiske problemene landet har. Statsminister Geir Haarde har svart at Sosialdemokratene ikke kan stille noe ultimatum overfor Selvstendighetspartiet, og at utenriksministerens uttalelse ikke får noen innflytelse på Selvstendighetspartiets landsmøtet som åpner 29. januar. Ingibjørg Solrun Gisladottir vil heller ikke utelukke et nyvalg. På Island kan landets president skrive ut nyvalg etter ønske fra statsministeren. Den ordinære valgperidoen er fire år. På de siste meningsmålingene har Selvstendighetspartiet tapt kraftig i oppslutning sammenliknet med valgresultatet fra 2007, mens Sosialdemokratene har økt sin oppslutning. Aller størst er framgangen for opposisjonspartiet Venstrebevegelsen-De Grønne.

Norge og EU er enige om en bilateral fiskeriavtale for 2009. Utkast av fisk har vært den viktigste saken under årets forhandlinger. At Norge og EU nå har blitt enige om en rekke tiltak for å redusere utkast av fisk er et viktig gjennombrudd, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. I dag har Norge og EU ulike regimer for forvaltning av fiskeriene. Norge har et utkastforbud som betyr at fisk som tas opp av havet må bringes på land. EU har derimot et utkastpåbud. Påbudet innebærer at den fisken en EU-fisker fanger, men ikke har kvote på - eller som er under den lovlige minstestørrelsen - må kastes over bord. Jeg er svært glad for at EU vil vurdere et utkastforbud i forbindelse med gjennomgangen av EUs felles fiskeripolitikk innen 2012, sier Pedersen. I tillegg til et utkastforbud har Norge i forhandlingene fokusert på samarbeid om felles tiltak som kan redusere uønsket fangst og risikoen for utkast betydelig allerede i 2009: EU har gått med på å innføre forbud mot high-grading fra 1. januar 2009. High-grading er en praksis hvor fiskerne kaster ut fisk av rene økonomiske hensyn, og er ikke tillatt i Norge. Norge og EU er enige om å etablere et system for stenging og åpning av fiskefelt i Nordsjøen. Hensikten er å beskytte yngel, ungfisk og gytefelt. Utenlandske fartøy som fisker i Norge vil nå disponere et kvotegrunnlag som er tilpasset den sannsynlige fangstsammensetningen i de områdene fartøyet fisker. For eksempel må et fartøy ha kvote på sei for å kunne fiske i områder hvor det fanges mye sei. Norge krever at all fisk som tas i norske farvann må landes uavhengig av hvilken havn som benyttes. Fartøy som bryter dette risikerer å nektes lisens til å fiske i norske farvann.

EU er i ferd med å sende seks marineskip til Somalia for å beskytte blant annet 500 fiskebåter. Mange av dem fisker ulovlig. Så langt i år er det registrert 63 tilfeller av piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia. 39 båter skal være kapret i området så langt i år. EU ønsker å gi beskyttelse til båtene som opererer i området og vil sende seks marinebåter. Blant de båtene som trenger beskyttelsen er 500 fiskebåter. Mange av dem fisker faktisk ulovlig i området. Flere båter, noen hekktrålere og noen ringnotbåter som fisker tunfisk, har allerede vært bordet av pirater. Mannskapet har vært truet og det har vært krevd løsepenger. I tillegg til marinestyrken, planlegger EU å sende overvåkingsfly til området for å assistere marineskipene. Piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia er ikke et nytt spørsmål. I 2005 ble det registrert 35 piratangrep. Stig Jarle Hansen, som foreleser i statsvitenskap ved Universitetet i Bath, skrev i Dagbladet i 2006 om ”Den nasjonale Frivillige kystvakten” som forlangte løsepenger av båter som ikke har kjøpt fiskelisens for området. Denne gruppen, skriver Hansen, ”hevder sin rett når de kaprer fiskebåter som ikke har kjøpt lisens”.

Mandag ettermiddag pågikk fremdeles forhandlingene mellom EU og Norge i Oslo, der utkast er hovedtema. Norge vil at EU skal sette inn tiltak for å minimere utkast, og på sikt unngå det helt, sier forhandlingsleder Ann-Kristin Westberg på vei til forhandlingsmøte. Westberg bekrefter at partene også forhandler om å innføre lukkede felt i Nordsjøen, såkalte Real Time Closures (RTC). De lukkes for å beskytte gytefelt eller småfisk. Danske og skotske fiskere har brukt systemet frivillig det siste året. Et annet problem er byttebalansen, der EU mangler fisk å bytte mot torsk i Barentshavet. Westberg regner med en løsning i løpet av onsdag.

Forhandlingene med EU om en bilateral fiskeriavtale synes å stå i stampe. I løpet av dagen og i morgen skal Norge og EU ha kommet til enighet om blant annet utkastforbud. Det synes å gå svært så tregt. Greenpeace mener Norge må bryte avtalen med EU dersom man ikke vil etterkomme det norske kravet om utkastforbud. Det må bli slutt på praksisen med å kaste ut fisk. Utkast av fisk er et sinnssykt sløseri med ressurser, underminerer den vitenskaplige rådgivningen og truer all gjenoppbygging av svake fiskebestander i Nordsjøen sier Truls Gulowsen i Greenpeace. Utkastet av fisk og annet marint liv i Nordsjøen er estimert til mellom 500.000 til 880.000 tonn per år. Det er mer enn det samlete torskefisket i Barentshavet. I noen av bunntrålfiskeriene kastes opp mot 90 prosent av fangsten tilbake på sjøen, hevder Gulowsen. At EU-fiskere kaster fisk på sjøen skyldes at de ikke har kvote for en del av artene de fanger, at fisken er for liten, eller at prisen er for dårlig, og at det ikke er landingspåbud av all fisk, som i Norge. Også Norges Kystfiskarlag, som deltar i forhandlingene med EU, mener det er åpenbart urimelig at Norge og EU har helt ulike vilkår når det gjelder utkast av felles bestander. Mens den norske flåten har utkastforbud er EU flåten underlagt et utkastpåbud. Det har lenge vært et krav fra Norges Kystfiskarlags side om at et utkastforbud må på plass også for EU-flåten.

Ti store trailere bringer daglig de nødvendige matvarene til det nordlige Finland. Ettersom praktisk talt all næringsmiddelindustri har forlatt regionen, er befolkningen her blitt stadig mer avhengig av langtransportene av mat. I løpet av de siste årene er nesten all matvareindustri nedlagt, og befolkningen får nå nesten all matforsyning fra Sør-Finland. Med jula for døra blir mer enn en million kilo mat hver dag fraktet til Lappland fra andre deler av Finland. I Lappland bor cirka 3,6 prosent av Finlands befolkning, og området er mye tynnere befolket enn resten av landet. Av de cirka 185.000 innbyggerne er mindre enn fem prosent samer.

Det blir stadig færre folk på den svenske «glesbygden». Om 20 år kommer landsbygda til å være helt avfolket, spår framtidsforsker. Ifølge Glesbygdeverkets årsrapport for 2007 bor nå knapt 2 prosent av svenskene på landsbygda. I tillegg har gjennomsnittsalderen for innbyggerne økt og er nå betydelig høyere enn i tettstedene. I flere titall år har ungdommene flyttet fra bygda, mens tallet på innbyggere i arbeidsfør alder og antall fertile kvinner synker. Det bidrar til at avfolkingen vil bli langt mer synlig i fremtiden, sier professor i kulturgeografi Erik Westholm på Institutt for framtidsstudier.

Frankrike har mislyktes i sitt forsøk på å samle alle EU-landene bak en plan for jordbrukspolitikken etter 2013. Sverige, Storbritannia og Latvia støttet ikke forslaget på det siste rådsmøtet. President Sarkozy hadde personlig satt den framtidige jordbrukspolitikken på agendaen nå i høst. Taktikken var å strømlinjeforme den langsiktige jordbrukspolitikken etter 2013 etter fransk modell under innflytelse av at Frankrike har lederskapet i EU dette halvåret. Sarkozys jordbruksminister Michel Barnier forsøkte sist fredag å samle alle EU-landene bak et forslag til retningslinjer for den framtidige jordbrukspolitikken med formål å formulere et bindende dokument foran de forestående forhandlingene om EUs langtidsbudsjett. Forhåpningen var at de 27 landene skulle enes om dokumentet. Slik gikk det altså ikke. Dokumentet går i stedet over i historien som et bidrag fra det franske lederskapet uten større politisk vekt.

Representanter for EU og Russland møttes denne uken i Brussel for å diskutere en ny partnerskapsavtale. Fra russisk side sies det at forhandlingene vil bli lange og vanskelige. Vi er forberedt på kompromisser om et dokument som er akseptabelt for begge parter og som definerer mulige områder for samarbeid, sa det russiske utenriksdepartementets talsmann Igor Lyakin-Frolov. Samtalene om en ny partnerskaps- og samarbeidsavtale mellom Brussel og Moskva ble avlyst fra EUs side etter utbruddet av krigen mellom Russland og Georgia. EU-landene bestemte seg i midten av november for å gjenoppta samtalene med Russland.

Der er all mulig grunn til å lykønske befolkningen på Grønland med et overbevisende ja til selvstyre. Resultatet av folkeavstemningen bekrefter at et meget stort flertall av borgerne ønsker et Grønland som står på egne ben, om enn med en fortsatt helt nødvendig økonomisk livline til Danmark. Resultatet av folkeavstemningen er godt for Grønland – og for Danmark – og det er et eksempel for hele verden, fordi det viser hvordan spørsmål som folkenes selvbestemmelsesrett, selvstyre og selvstendighet kan løses med fredelige og demokratiske midler, hvis viljen er til stede hos alle involverte parter. Til lykke med det. Men forhåpentlig har velgerne forstått at selvstyret ikke bare er en fest. Nå har vi sagt ja til å ta et ansvar, og med ansvaret følger forpliktelser. Perspektivet for selvstyret har stått klart i årevis: Grønland skal bli en selvstendig nasjon, fullstendig uavhengig av Danmark. Allerede valgkvelden gjentok flere ledende politikere sine drømmer om bestemte årstall for uavhengigheten, men mon ikke det er klokt å utsette invitatsjonene til selvstendighetsfesten. Det er ennå mye arbeid som skal gjøres før vi kan oppfylle forutsetningene for et selvstendig velferdssamfunn.

Den islandske krona falt kraftig i verdi både før og etter finanskrisen i oktober. Vekslingskursen er nå på et historisk lavmål, og mye lavere enn det som er bærekraftig på lang sikt. Nå i slutten av november er trolig den virkelige vekslingskursen 20 % lavere enn det tidligere lavmålet i perioden fra 1980 og fram til i dag. Fallet i vekslingskursen fører til høyere inflasjon og setter på spill økonomien for mange husholdninger og firmaer. Det er derfor veldig viktig å gjenopprette stabilitet i vekslingskursen. For å oppnå dette fokuseres det særlig på tre områder. For det første: En stram pengepolitikk som gir stabilitet i vekslingskursen og styrker krona. For det andre: Situasjonen understreker behovet for å vise tilbakeholdenhet på skatteområdet. Et midlertidig underskudd er derfor uunngåelig. Til sist: Det er behov for å endre finanssystemet i samsvar med åpne, internasjonalt anerkjente prinsipper.

Fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU tar nå pause til først i desember. - Det er mange vanskelige spørsmål som ikke har funnet sin løsning sier ass. generalsekretær i Norges Fiskarlag Jan Birger Jørgensen som er en av representantene fra Norges Fiskarlag i forhandlingene.

Alle trodde at LOs motstand mot tjenestedirektivet ble feid av banen av Jens Stoltenberg. Nå viser det seg at Fagforbundet og Fellesforbundet står fast på krav om norsk veto. LOs to største medlemsorganisasjoner, Fellesforbundet og Fagforbundet, står fast på kravet om at regjeringen skal si nei til å innføre EUs omstridte tjenestedirektiv i Norge. Det skjer trass i inntrykket av at LO nå vil gi opp motstanden, etter at Arbeiderpartiet rykket ut med forsvar for direktivet 13. november. Vi har et vedtak om å kreve reservasjon mot tjenestedirektivet, og ingen har tatt opp at vi skal endre på det. Vi har hatt runde i forbundsstyret og med fylkeslederne, og ingen har vært uenig i det, sier forbundssekretær Stein Gulbrandsen i Fagforbundet. Forbundets nedstleder Gerd Kristiansen er en av over 1000 sosialdemokrater som har undertegnet et opprop om at regjeringen må si nei til direktivet. Fagforbundet er landets største forbund, og organiserer kommunalt ansatte. ABC Nyheter har også fått opplysninger fra Fellesforbundet om at også de står fast på veto-kravet. Fellesforbundet er landets nest største forbund og organiserer folk blant annet i industrien.

Atassut vil ta hjem råstoffområdet som det første når selvstyret er innført. Det var en fantastisk stemning tirsdag kveld. Både avstemningsresultatet og stemningen viser, at det er klar støtte til selvstyre, sier Atassuts formann Finn Karlsen til Sermitsiaq. Han hadde sagt til sine venner at han ville være tilfreds hvis minst 70 prosent sa »ja«, og det ble innfridd med en prosent over forventningen. Nå er seiersfesten slutt og nå venter store oppgaver. Det er som kjent 32 ansvarsområder, som vi nå kan overta. Nå handler det om å tenke seg godt om når vi skal overta ansvarsområder, sier Finn Karlsen. Det følger ingen bevilging med når vi skal overta nye områder. Derfor skal vi hele tiden se på vår økonomi, og ikke bare på den aktuelle situasjonen, men hele tiden ha øye for hva som venter av utfordringer. Vi mener at vi bør overta råstoff-området i løpet av høsten 2009. For det området blir utrolig viktig i de kommende årene, sier Finn Karlsen.

75 prosent stemte »ja«, mens 23 prosent stemte »nej« ved folkeavstemningen om selvstyre på Grønland. Det ble et klart »ja« og landsstyreformann Hans Enoksen felte gledestårer da avstemningsresultatet forelå ved ellevetiden tirsdag kveld. 75 prosent hadde stemt ja, mens 23 prosent hadde stemt nei. Det svarer til at 21.355 har stemt ja, mens 6.663 har stemt nei. Jeg er utrolig rørt og har felt gledestårer. Jeg sier også mange takk til befolkningen for deres støtte. Nå kan vi ta det neste skritt, sa landsstyreformann Hans Enoksen i KNR-TV. Og Inuit Ataqatigiit er også klar med sin liste til de neste opgavene for det nye selvstyret. Den aller første oppgaven blir å dra til FN og meddele anerkjennelsen av det grønlandske folk. Danmark begikk en feil i 1954, hvor vi mistet vår rett som et folk. Den feilen bør rettes snarest mulig, sier formannen for IA Kuupik Kleist.

Finland støtter ideen om en ekspansjon av EU mot nord som en del av Unionens arktiske strategi, sa den finske statsminister Matti Vanhanen på en internasjonal konferanse om framtiden for Barentsregionen, som ble arrangert i Oulo i dag. Etter hans mening er det ingen barrierer mot EU-medlemskap for Norge og Island, selv om disse landene ikke har søkt om medlemskap ennå. Matti Vanhanen tror dette vil skje i framtiden, ettersom en ekspansjon av EU vil være en del av EUs arktiske politikk.

Det er økt interessene for å utnytte naturressursene i Arktis når isen smelter. I tillegg til kyststatene Norge, Canada og Russland ønsker EU å hente ut olje, naturgass og fisk fra dette rike området. På en rundebordskonferanse i Tromsø i går ble temaet debattert. Utenriksminister Jonas Gahr Støre forstår EUs store interesse for Arktis, melder NRK Troms. Jeg ser positivt på det. Fra norsk side har vi ønsket at EU får gjennomtenkt og får opp kunnskapene sine om Arktis og nordområdene, sier Støre. Havretten I dag er det havretten som gjelder i dette området, og selv med økt press fra EU for å utnytte naturressursene i Arktis trenger vi ingen ny traktat, sier Støre. Til NRK sier Støre at den politikken som føres i nord, dialogen med EU og engasjementet overfor europeiske land, tar godt vare på norske interesser. Jeg tror ikke at kjøttvekt-bildet er godt i denne sammenheng. Det er derfor folkeretten er så viktig, og så viktig at EU i sitt nylige utspill understreker at havretten gjelder. Det er et veldig viktig fundament mot den typen kjøttvekt-tankegang, legger han til. Natur og Ungdom er redd for det sårbare området i Arktis dersom man begynner å ta opp naturressurser som olje og gass i stor skala. På den ene siden er organisasjonen glad for at man retter interessen mot nordområdene, for det er der effekten av klimaendringene merkes først. Men hvis interessen er basert på at man skal pumpe opp mest mulig olje og gass, har vi et problem: Det vil forsterke klimaendringene, og true de verdiene som finnes i området, sier natur og Ungdom.

Vi har en tøff batalje foran oss om Arktis. Denne situasjonen vil skape tapere og vinnere. Og hva skjer om Russland blir en av taperne? Er det nok for oss å ha forankring i Nato, eller må vi søke forankring i andre institusjoner, som for eksempel EU? Spørsmålet ble reist av seniorforsker Stina Torjesen ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt da utenriksdepartementet tirsdag dro i gang det tredje møtet i serien Nasjonalt Europaforum. Russland er i endring og blir sterkere. Vi må bli rusta til å møte Russland uansett hvilken retning de går i – negativ eller positiv. Dialog er å foretrekke så lenge man kan. Men det er spørsmål hvor langt det går, sa Torjesen under forumet. EU kan binde arktiske spørsmål opp til andre og større saker i forhold til Russland. Det gir små stater som Norge større handlingsrom enn vi ellers ville hatt. Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil ikke være med på et slikt trusselbilde. Han syns heller ikke forholdet til Arktis er noe godt argument for å gå inn i EU: At vi og andre har uløste delespørsmål, innebærer ikke at vi går rett inn i en konfliktsituasjon. Jeg vil sterkt avvise at Norge er naiv i forhold til Russland. Vi har levd i fred med dem i 1000 år. Fra Norge har gjennomgangstonen hele tida vært at det ikke er et militært svar på utfordringen i forhold til Russland, sier Støre. Forskerne bruker begrepet asymmetri, at vi er mye mindre enn dem. Derfor får vi debatten om EU-medlemskapet. Men det som har vært gjennomgangstonen hele veien, er at det ikke er et militært svar på utfordringen i forhold til Russland, framholdt utenriksministeren overfor forsamlingen. Realiteten er at alle land følger sine interesser. Derfor må Norge også bli mer bevisst på egne interesser. Da er det ikke veldig lett å underbygge klare holdninger til EU-medlemskap ut fra spørsmål om Arktis. EU trekker i flere retninger, sier Støre.

Det er økt interessene for å utnytte naturressursene i Arktis når isen smelter. I tillegg til kyststatene Norge, Canada og Russland ønsker EU å hente ut olje, naturgass og fisk fra dette rike området. På en rundebordskonferanse i Tromsø i dag ble temaet debattert. Og utenriksminister Jonas Gahr Støre forstår EU store interesse for Arktis. Fra norsk side har vi ønsket at EU får gjennomtenkt og får opp kunnskapene sine om Arktis og nordområdene, sier Støre. Det vi har sett fra EU i det siste er positivt og alt overveiende sammenfallende med Norges syn. I dag er det havretten som gjelder i dette området, og selv med økt press fra EU for å utnytte naturressursene i Arktis trenger vi ingen ny traktat, mener Støre. Men det kommer til å trengs mye politikkutforming, hvor vi må jobbe i Arktisk råd, FN-organer, internasjonale sjøfartsorganisasjoner og så videre, for å sørge for at dette blir et ordnet og styrt område. Norge er en kyststat og har lange tradisjoner for å ta vare på Arktis. Støre tror derfor ikke Norge blir en tapende part mot stormakten EU. Jeg mener den politikken vi fører i nord, dialogen med EU og engasjementet overfor europeiske land, tar godt vare på norske interesser. Jeg tror ikke at kjøttvekt-bildet er godt i denne sammenheng. Det er derfor folkeretten er så viktig, og så viktig at EU i sitt nylige utspill understreker at havretten gjelder. Det er et veldig viktig fundament mot den typen kjøttvekt-tankegang.

EUs interesse for nordområdene er i dag tema for Utenriksdepartementets nasjonale Europaforum i Tromsø. Det er sjølsagt positivt at Norge har en god dialog med EU om nordområdene. Norge deltar da også i «Den nordlige dimensjonen», som likestilt partner med EU, Island og Russland. At EU ønsker å spille en aktiv rolle i nordområdene, reiser ulike problemstillinger. Det er viktig å analysere hva som er EUs primære interesser i nordområdene. Et annet sentralt spørsmål er hvorvidt EUs engasjement vil tilspisse et stormaktsrace i konkurranse med USA og Russland – eller om det vil virke stabiliserende. Klimaendringene vil ventelig slå inn først og kraftigst i polområdet. Om få år kan Arktis være fri for is om sommeren. Ismengden om vinteren blir også mindre. Det betyr alarmerende utfordringer både for de som bor der og dyrelivet. Samtidig åpnes nye muligheter for skipstrafikk og utnyttelse av hittil utilgjengelige naturressurser. Forventningene om store olje- og gassressurser er EUs hovedinteresse i nordområdene. EU importerte i 2006 54 prosent av energiforbruket. Importavhengigheten vil øke til 70 prosent innen 2030, ifølge EU-kommisjonen. Da må 90 prosent av oljeforbruket og 80 prosent av gassen dekkes av import. Dette er ikke bare en energipolitisk hodepine, men også unionens største sikkerhetsproblem. Russland er som kjent EUs viktigste leverandør av olje og gass, med Norge som nummer to. Hvor viktig det er for EU å sikre tilgangen til nye, stabile energileveranser ser vi både i unionens framstøt i middelhavsområdet og Afrika, og i forhold til nordområdene. Et grunnleggende spørsmål, som sjelden blir stilt, er hvor ønskelig det er ut fra norske interesser med et økt EU-engasjement i nord?

Det burde økt Norges markedsmakt når EU nå har svekket sine egne gasskjøpere. Men Norge har gått i en felle i EØS-avtalen. Det sier professor Dag Harald Claes. Han leder en forskningsgruppe ved Institutt for forsvarsstudier, som skal forske på energispørsmål knyttet til nordområdene. EU har omformet oss, fra en situasjon hvor vi kontrollerte alt rundt vårt gassalg, til et liberalisert system. EU er kjempefornøyd. Som det eneste landet i EUs omegn har vi på initiativ fra EU gjennomført et liberalt frihandelsregime som har svekket Norges markedsmakt som gasselger, sier Claes. Tirsdag var han invitert av utenriksminister Jonas Gahr Støre til å snakke på et nasjonalt europaforum som tar for seg spørsmålet om EU og nordområdene. Claes sitt poeng er at Norge gjennom EØS-avtalen sa seg villig til å stanse sitt koordinerte salg av gass, og underla seg EUs liberale gassmarkedsdirektiv. Leser du utredningene regjeringen la fram før EØS, fikk du vite at den ikke vil berøre olje- og gass. Men det har avtalen til fulle gjort! Hadde vi vært klar over dette før vi inngikk EØS-avtalen, hadde vi kanskje gjort som med fisk og landbruk, unntatt gassmarkedet fra EØS, sa forskeren og la til: EU prøvde seg med å få til det samme med Russland, i form av et energicharter. De bet ikke på! Dag Harald Claes minner om hva slags aktør vi snakker om. EU er virkelig en energiforbruker. De produserer lite og forbruker mye. Dette betyr at når EU snakker om energisikkerhet, snakker de om tilgang til ressurser, ikke forvaltning av ressurser, påpeker han. EU har ingen energipolitikk, var den overraskende påstanden fra Claes. De har bare konkurransepolitikk for energi! Det betyr at de har svekket de tunge kjøperne i EU. Når EU forsøker å frata Ruhrgas makt, øker det muligheten vår til å øke markedsmakt. Det har ikke vi gjort, for vi har gått i en felle. Det har ikke Gazprom gjort. De er ikke bundet av EØS, konkluderer Claes.

Noriss-direktør Jon Bingen mener EU er i ferd med å ta et politisk skritt inn i Arktis. Han advarer. EU tar nå første skritt i å lage sin egen politikk for Arktis. Det skjedde i form av et politikk-dokument lagt fram av EU-kommisjonen sist torsdag. Det kan få betydning for norske interesser at vår store nabo vil engasjere seg sterkere i nordpolområdet. Selv om kommisjonen vedgår at EU ikke har kystlinje i Arktis, varsles det at de er så tett på Arktis, at de vil ha et ord med i laget. Det går fram av meddelelsen «Den europeiske union og den arktiske region». Et kjernepunkt i dragkampen om forvaltningen av ressurser og miljø i Arktis, er hva slags internasjonale avtaler som skal gjelde. EU-parlamentet foreslo i oktober å gå inn for en egen Arktis-traktat. De fem landene med kystlinje til polområdet, Norge, Canada, Grønland, Russland og USA har avvist forslaget, og vil holde på FNs havrettstraktat. Grønlands representant Lars Vesterbirk mener EU oppfører seg imperialistisk, trakasserer arktiske folkegrupper, og ikke kvalifiserer til representasjon i Arktis. Han henviser til EU-tiltak rundt handel med sel-produkter. Bingen tror ikke EU blir tung aktør i Arktis, og mener Norge stort sett bare har ett å gjøre hvis stormakta øker sin interesse: Være snill og høflig, og overlate til Russland, USA og Canada å være beslutningstakere.

EU tar nå første skritt i å lage sin egen politikk for Arktis. Det skjedde i form av et politikk-dokument lagt fram av EU-kommisjonen sist torsdag. Det kan få betydning for norske interesser at vår store nabo vil engasjere seg sterkere i nordpolområdet. Selv om kommisjonen vedgår at EU ikke har kystlinje i Arktis, varsles det at de er så tett på Arktis, at de vil ha et ord med i laget. Det går fram av meddelelsen «Den europeiske union og den arktiske region». Adgangen til ressurser og mulig åpning av nye skipsfartsruter nå som isen ser ut til å smelte, er blant årsakene til at EU har vedtatt å utrede sine strategiske interesser i Arktis. Dermed er det duket for aktuelle diskusjoner for utenriksminister Jonas Gahr Støre som i dag tirsdag arrangerer et Nasjonalt Europaforum i Tromsø med EU og nordområdene som tema. Et kjernepunkt i dragkampen om forvaltningen av ressurser og miljø i Arktis, er hva slags internasjonale avtaler som skal regulere dette. EU-parlamentet foreslo i oktober å gå inn for en egen Arktis-traktat. De fem landene med kystlinje til polområdet, Norge, Canada, Grønland, Russland og USA har avvist det. Støre og de andre landene har stått fast på at Arktis er, og bør forbli, regulert under FNs havrettstraktat. Bør EU ha en rolle i arktiske spørsmål? Det ble diskutert under en debatt i Brussel tidligere denne måneden. Her gikk Grønlands representant Lars Vesterbirk langt i å beskylde EU for imperialisme i sin Arktis-politikk, melder den norske EU-delegasjonen. EU kvalifiserer ikke til tilstedeværelse i Arktis. Dere driver trakassering av folket som bor der. Det er imperialisme, sa Vesterbirk og henviste spesielt til Kommisjonens forslag om forbud mot handel med selprodukter. Grønland tilhører Danmark, men har fått trekke seg ut av EU. Her hjemme slår direktør Jon Bingen ved Norsk Institutt for Strategiske Studier, Noriss, fast at at FNs havrettstraktat gir alle rettigheter i Polhavet til kyststatene. Med sin meddelelse om Arktis reiser EU på ny prinsipper som ble diskutert og forkastet da Havrettskonvensjonen ble etablert. EU er en stor allianse av kontinentalstater uten kyst. Nå vil de igjen at stater uten kystlinje skal ha rettigheter der, sier Bingen. Han regner med at EU vil prøve å fremme sine interesser gjennom FN. Men EU vil ikke bli en tung aktør i polhavsdilomatiet! postulerer Noriss-direktøren.

Antallet EU-tilhengere har sunket kraftig siden forrige måned, ifølge en meningsmåling som mandag ble publisert i avisa Frettabladid. 59,6 ønsker seg inn i EU i det tidligere nei-landet, mens 68,8 prosent vil bytte ut den islandske krona med euro, viser meningsmålingen. Like etter at finanskrisen førte til at landets tre største banker gikk over ende, mente 68,8 prosent at landet burde slutte seg til EU, mens 72,5 prosent ønsket å innføre euro.

Omkring 60 personer møtte i går kveld fram på Torget i Tromsø for å markere støtte til det sosialdemokratiske grasrotopprøret mot EUs tjenestedirektiv. Grasrotopprøret som er startet at medlemmer i Arbeiderpartiet i LO, retter seg minst like sterkt mot Ap-leder Jens Stoltenberg og hans overkjøring av EU-motstanderne. Jeg ble veldig skuffet og forbannet over at Jens bare overkjørte den sterke EU-motstanden i både partiet og resten av Norge. Vi bestemte oss for å vise hvor mange det er som er uenig, og derfor startet vi underskriftskampanjen på nettstedet nyttnei.no. Etter bare noen timer søndag var det kommet over 200 underskrifter, forteller Ap-medlem Ragni Løkholm Ramberg fra Tromsø som er en av initiativtakerne til det sosialdemokratiske oppropet mot at EUs tjenestedirektiv skal bli en del av EØS-avtalen. Ved 19.30-tiden i går kveld var det over 830 personer som hadde satt navnet sitt på oppropet på nettstedet nyttnei.no. De fleste av dem medlemmer og tillitsvalgte på grasrota i LO og i Ap. Opprørerne krever at regjeringen bruker reservasjonsretten. De viser til at den rødgrønne regjeringen i Soria Moria-erklæringen skrev at regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping, og at regjeringen også har uttalt at den vurderte å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Vi kan ikke godta et direktiv som innebærer en risiko for svekket kontroll med norske lønns- og arbeidsvilkår og overfører makt fra folkevalgte organ til EFTA- og EF-domstolen. Vi krever derfor at regjeringen bruker reservasjonsretten mot EUs tjenestedirektiv, heter det i oppropet.

2008-11-20 Av: Eli Berg Demonstrasjon mot tjenestedirektivet .
I kveld var det en punktdemonstrasjon i Tromsø mot tjenesedirektivet. Det var Ungdomsalliansen mot tjenestedirektivet som tok initiativ til demonstrasjonen, og den kom i stand på kort varsel. Det var vel 60 frammøtte, og arbeiderpartimedlem Ragni Løkholm Ramberg og lederen av LO i Tromsø, Lill Vera Pedersen, holdt appeller. .
		Bildet viser fra venstre Lill Vera Pedersen, Ragni Løkholm Ramberg og leder i Troms Nei til EU, Eli Berg. Teksten på parolen er: Nei til sosial dumping. Veto mot EUs tjenestedirektiv. .

Det kunngjorde finansministrene i Norge, Finland, Danmark og Sverige i en felles pressemelding torsdag. Lånet kommer i tillegg til Det internasjonale pengefondets redningspakke, og er en oppfølging av det nordiske ministermøtet i Helsingfors 27. oktober. Beløpet tilsvarer cirka 18 milliarder kroner. I pressmeldingen skriver finansministrene at pakken kommer til å bidra til å stabilisere Islands økonomi. De understreker også at den er utarbeidet i tett samarbeid med islandske myndigheter og sentralbankene i alle de nordiske landene. Kunngjøringen kom like etter at det ble kjent at Det internasjonale pengefondet (IMF) har godkjent et lån på 2,1 milliarder dollar (14 milliarder kroner) til Island for å hjelpe landet ut av sin dype økonomiske krise. 827 millioner dollar blir utbetalt med en gang, og resten i åtte avdrag over to år, heter det i IMFs kunngjøring. Det er første gang et vesteuropeisk land får lån fra IMF siden Storbritannia fikk det i 1976. Lånet ble godkjent av IMFs styre i henhold til bankens hasteprosedyrer for nødlån. IMFs fungerende styreleder John Lipsky sier at Island står foran store utfordringer, men at islandske myndigheter sier at utsiktene er gode på grunn av en høyt utdannet arbeidsstyrke og rike naturressurser.

EU-debatten gjorde et famlende og forsiktig comeback under Stortingets spørretime onsdag. Høyres Inge Lønning ba regjeringen straks utrede hvilke følger det får for EØS-avtalen, dersom Island bestemmer seg for å gå inn i EU. Alle piler peker i retning av at Island kommer til å søke om medlemskap. EØS-avtalen vil neppe kunne fortsette som i dag. Det haster med å avklare konsekvensene av en slik utvikling, påpekte Lønning. Stoltenberg viste til mange tidligere varsler om at Island var på nippet til å søke, men at det ikke hadde skjedd. Han ser ingen grunn til å gjøre noe annet enn å «følge med» på utviklingen. En islandsk EU-søknad vil påvirke EØS-avtalen, men det er fortsatt svært usikkert om Island kommer til å søke og hva slags forhandlingsavtale de eventuelt får, sier han. Spørsmålet om Norge bør søke medlemskap i EU, ble fredet av regjeringen i Soria Moria-erklæringen. Og sannsynligheten er stor for at fredningstiden utvides med nye fire år.

Landsstyret i Norges Fiskarlag er klar på sitt nei- standpunkt til EU-medlemskap. Landsstyret vil likevel at fagfolk utreder konsekvensene for norsk fiskerinæring, dersom Island eventuelt skulle bli medlem av EU. Landsstyret har ikke gjort noe konkret vedtak i saken, men har gitt administrasjonen fullmakt til å starte et slikt utredningsarbeid.

Den dype finanskrisen på Island kan føre til at landet søker om EU-medlemskap. Samtidig fortsetter den strategisk beliggende øya forhandlingene med Russland om et større lån. Landet fortsetter også å kjempe for et lån fra IMF. Størrelsen på dette lånet er fortsatt uklar, men statsminister Geir Haarde sier at lånet ser ut til å bli rundt 5 milliarder USD, hvorav 1,2 milliarder USD kommer fra Norge. I mellomtiden fortsetter Island forhandlingene med Russland om et lån. Visefinansminister Dimitry Pankin sier imidlertid at 4 milliarder USD er for mye for Russland nå. Skeptikere har argumentert med at et større russisk lån til Island kan endre maktbalansen i Nord-Atlanteren til fordel for Russland. Island er er et strategisk viktig land i regionen, og både Norge, Russland og mange andre land har store politiske og økonomiske interesser i området. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig besøkte Island understreket han at Island er Norges venn, allierte og nabo. Med sin tale og medfølgende sjekk på 1,2 milliarder USD, ble den norske utenriksministeren populær på Island. Det gjentstår imidlertid å se om den norske støtten følges av politiske krav. Krisen har i alle fall tvunget Island til å reorientere sine allianser - mellom Norge, EU og Russland.

EL & IT Forbundet i Nordland har hatt representant-skapsmøte i helga. Etter møtet gikk de ut med oppfordring til alle fagorganiserte og alle andre i Norge.
- Hvis dagens regjering vedtar å innføre EU sitt tjenestedirektiv i Norge, så oppfordrer vi alle til å markere dette under stortingsvalget i 2009, dette ved å la være å stemme på det partiet som bruker sitt flertall til å tvinge i gjennom direktivet, heter det i uttalelsen.
- Ei innføring av tjenestedirektivet må ansees som en fientlig handling mot arbeidsfolk, både de som kommer hit til landet og de som bor i landet vårt, og vil medføre en større sjanse for sosial dumping, heter det videre.
- Så vår oppfordring vil være for stortingsvalget 2009, stem på dem som er med oss i kampen mot tjenestedirektivet, stem mot dem som vil innføre enda mer sosial dumping, heter det til slutt i uttalelsen.

Jens Stoltenberg brukte bulldoseren da han torsdag i forrige uke satte en stopper for videre regjeringsdebatt om EUs tjenestedirektiv. Kortsiktig effektivt, ja visst, men ennå vet vi ikke hvilke langtidsvirkninger Stoltenbergs bulldoserraid vil ha. Foreløpig lever regjeringa videre med dissens fra Sp- og SV-statsrådene, men Stoltenbergs tøffe linje varsler mørke skyer over regjeringssamarbeidet. For ytterligere EU-tilpasning gjennom tjenestedirektivet er først og fremst et varsel om at en ny EU-debatt er i emning. Og denne debatten vil bli ytterligere aktualisert dersom Island skulle komme til å søke om medlemskap. Dette har foreløpig ikke vært offisielt tema innad i den islandske samarbeidsregjeringa, men i forrige uke gikk statsminister Geir Haarde langt i å antyde at Selvstendighets-partiet nå kan komme til å se på EU-medlemskap med nye øyne. Bakgrunnen er selvsagt finanskrisens herjinger på sagaøya. Og dersom Island virkelig skulle komme til å søke medlemskap, vil det stille Norges EØS-tilknytning i et nytt lys.

2008-11-16 Av: Tore Ruud Nei til EU med landsmøte på Hell .
Nei til EU hadde landsmøte på Hell i Stjørdal nå i helga. På bildet ser vi utsendingene fra Troms samlet. Det er fra vestre: Tore Ruud, Sasha Jensen, Olav Flaate, Eli Berg, Arnhild Lindholm, Ragni Løkholm Ramberg og Helga Anette
Melhus. Naturlig nok ble kampen mot tjenestedirektivet den viktigste politiske saken på landsmøtet. Selv om Arbeiderpartiets stortingsgruppe har gått inn for å ratifisere tjenestedirektivet, var det sterk vilje i Nei til EU til å fortsette kampen sammen med fagbevegelsen.

Krisen har gjort folk mer positivt innstilt til EU og euro. Min vurdering er likevel at det ikke blir flertall i Alltinget for å sende en søknad. Den islandske EU-motstanderen Ragnar Arnalds som leder nei-organisasjonen Heimssyn, heller kaldt vann i hodet på både nei- og ja-siden i Norge. I en hilsningstale til Nei til EUs landsmøte lørdag ettermiddag, gjorde han det helt klart for delegatene at det blåser en ja-vind over sagaøya. Bakgrunnen er selvsagt bankkrise, inflasjon som ventes å nå 23 prosent, et brutto nasjonalprodukt som går ned med ti prosent og voksende arbeidsløshet. Men den tidligere finansministeren tror ikke at Alltinget i overskuelig framtid vil få flertall for å sende en EU-søknad. Ja-siden er i jakt-iver. Strategien er: Nå eller aldri, oppsummerer Arnalds. Likevel er min vurdering av situasjonen at en beslutning om å søke EU-medlemskap ikke vil bli tatt i den nærmeste framtid, sier han, og legger fram en analyse av situasjonen i Alltinget. Slik er tallene i Alltinget: Det er nå flertall mot EU-medlemskap blant Alltingets 63 medlemmer. Statsministerens parti Selvstendighetspartiet (Høyre) sitter i regjering med sosialdemokratene i Samfylkingen. Selvstendighetspartiet er mot EU og har 25 seter. Det spekuleres at et par av dem nå kan være for EU-medlemskap. Samfylkingen er for EU og har 18 stemmer. Regjeringen har i sitt grunnlag slått fast at den ikke skal sende en EU-søknad. Det største opposisjonspartiet Venstrepartiet-De grønne er mot EU og har ni plasser på tinget. De liberale (tre stemmer) og Senterpartiets søsterparti Fremskrittspartiet (sju stemmer) er splittet i EU-spørsmålet. Meningsmålinger viser at folk gjør Selvstendighetspartiet ansvarlig for finanskrisen, og dette nei-partiet ville tapt mye ved et valg. På den andre siden er Venstrepartiet-De grønn i stor vekst, sier Arnalds. Vi vet ikke hva som kommer ut av neste valg. Og Selvstendighetspartiet har satt ned et utvalg som skal se på EU-saken, legger han til. Jeg konkluderer med at det i øyeblikket ikke ser ut til å bli store forandringer, sier Arnalds, som er forfatter og medlem av Venstrepartiet-De grønne.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har i dag gått inn for at EUs tjenestedirektiv skal innlemmes i EØS-avtalen. Ifølge statsminister Jens Stoltenberg er det kun 4 av 61 arbeiderpartirepresentanter på Stortinget som har stemt mot å godta direktivet. Også de tre regjerings-medlemmene Anniken Huitfeldt, Helga Pedersen og Trond Giske, tidligere erklærte EU-motstandere, har stemt for direktivet. Dermed vil Arbeiderpartiet overkjøre sine regjeringspartnere og godta EUs tjenestedirektiv. Både SV og Senterpartiet frykter at tjenestedirektivet kan undergrave norske arbeidsforhold og øke faren for sosial dumping. LO-sekretariatet har krevd at direktivet ikke må være til hinder for tiltak mot sosial dumping eller allmenngjøring av tariffavtaler. Det må heller ikke redusere styringsretten på viktige samfunnsområder eller påvirke nasjonale arbeidsrettslige spørsmål. LO har ment at hvis ikke disse kravene kan innfris, må regjeringen bruke reservasjonsretten.

Det går mot norsk seier over EU i utkaststriden. Det tror fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. I dag møtte hun fiskerikommissær Joe Borg og miljøkommissær Stavros Dimas. Vi opplever en ny holdning fra EU i denne saken. De erkjenner at de har et problem, sier Pedersen. Norske myndigheter har tatt opp EUs omstridte utkastpolitikk en rekke ganger. Mens norske fiskere har forbud mot å kaste fisk over bord, er EU-fiskerne pålagt å "gjenutsette" deler av fangsten de enten ikke har kvote på eller som det vil være ulønnsomt å ta på land. At fisken som slik sendes tilbake i havet aldri vil kunne svømme igjen, er noe ledelsen i Brüssel aldri har tatt inn over seg. Nå skal utkast på sakslista i neste ukes nordsjøforhandlinger. Helga Pedersen kan ikke garantere noe resultat, men sier hun er optimist. Det utslagsgivende er nok at stemninga blant vanlige EU-borgere har snudd. TV-innslag med fisk som spyles over bord har gjort inntrykk på folk. Ikke mindre enn syv norske statsråder møtte EU-kommisjonens president José Manuel Barroso i Brussel i dag; statsminisiter Jens Stoltenberg, finansminister Kristin Halvorsen, samferdselsminister Liv Signe Navarsete, utenriksminister Jonas Gahr Støre, miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen samt fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Det er den største norske regjeringsdelegasjonen som noen gang har besøkt EU-hovedkvarteret. På dagsordenen stod blant annet norsk europapolitikk, klima- og energispørsmål, nordområdene, den internasjonale finanskrisen og samarbeidet med Russland.

Stadig flere utenlandske båter leverer sild på auksjonen til Sildelaget. Nytt av året er det at båter fra Island kommer inn på ferskauksjonen. I et par år har utenlandske fabrikkbåter levert sild og avskjær i Norge. Nytt av året er at flere båter leverer fersk sild i Norge, sier omsetningsleder Kenneth Garvik i Norges Sildesalgslag. I 2006 leverte utenlandske båter til sammen 21.195 tonn sild til konsum i Norge. I 2007 ble det levert 58.300 tonn. Så langt i år er det levert 77.800 tonn. Garvik presiserer at dette gjelder totaltall. Færøyske båter har i flere år levert sin sild i Norge. Shetlendere, skotter og dansker er også innom med sildefangster i Norge. For noen dager siden dukket ”Lundey” og ”Ingunn”, kjente islandske båter, opp i Norge. Disse leverer fangstene fersk. Vi får rapporter om at de islandske båtene har forbedret kvaliteten på sildefangstene. De beste leverer like god kvalitet som de norske båtene, sier Garvik.

Norge krever at EU slutter å kaste store mengder god fisk på havet, og fratar EU-fartøyer retten til å fiske i Norge dersom de fortsetter praksisen. Vi oppfordrer EU på det sterkeste til å stanse sløsingen med fiskeressursene, sier fiskeriminister Helga Pedersen. Norge har totalforbud mot utkast av fisk. EU har utkastpåbud. Fisk som er for liten eller av feil art, blir spylt på havet. Nesten halvparten av all fisk som fanges i EU, blir ikke til menneskemat. Dette er en pervers praksis. EU har en fiskeripolitikk som må føre til galskap, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. Norge-avdelingen av WWF har sendt en rapport til avdelinger i hele Europa for å påvirke EU til å endre fiskeripolitikken. Norge har allerede innført retten til å straffe EU. EU-fartøyer som kaster fisk som er fanget i norske farvann, mister retten til å fiske i Norge. Vi har en felles bestand med EU, og når EU sløser med ressursene, rammer det også norske fiskere, sier Pedersen. Hun har tatt opp saken flere ganger med europeiske kolleger. EUs kommissær for fiskeri har sagt at han vil ta tak i problemstillingen.

Styret i Den islandske sentralbanken har vedtatt å holde styringsrenten uendret på 18 %. Som kjent vil den økonomiske politikken bli bestemt i samarbeid med Det internasjonale pengefondet i nær framtid. Det er ventet at en avgjørelse vil bli tatt snart, og at en tiltaksplan da vil bli offentliggjort. Styret i sentralbanken vil deretter offentliggjøre sin pengepolitikk.

25. november arrangeres Nasjonalt Europaforum ved Universitetet i Tromsø. EU viser stadig større interesse for nordområdene, og Europakommisjonen vil presentere EUs første strategi om Arktis i november. ”EU og Nordområdene” er derfor tema for forumet, som ledes av Utenriksminister Jonas Gahr Støre. EUs første strategi om Arktis vil bli møtt med stor interesse fra mange miljøer i Norge. Sett med norske øyne er det positivt at EU nå retter søkelyset nordover. Samtidig aktualiserer dette flere interessante problemstillinger som vil inngå i årets Nasjonalt Europaforum: Hvor er det sammenfall mellom EUs og Norges prioriteringer i nord og hvor er det eventuelle interessemotsetninger? Hvordan og innenfor hvilke områder bør samarbeidet med EU styrkes? Og hvilken rolle kan stormakten EU spille i nordområdene? Nasjonalt Europaforum arrangeres som en rundebordskonferanse med omkring førti deltakere og er en mulighet til å diskutere sentrale problemstillinger og interesser for Norge i en mindre krets. Representanter fra blant annet stortingspartier, interesseorganisasjoner, næringsliv og forskning blir invitert og sammensetningen av deltakere varierer fra år til år avhengig av tema. Media og et begrenset antall interesserte vil ha anledning til å følge debatten. Informasjon om påmelding publiseres noe nærmere arrangementet.

Island bombes nå med en EU-agitasjon som skaper helt urealistiske forventninger. Noen forsøker å innbille oss at krisa avtar om vi bare sender en søknad. Det sier islendingen Kristjan Loftsson, eier av det islandske kvalfangstselskapet Hvalur og en av de største aksjonærene i fiskeriselskapet Grandi HF. Jeg har nettopp lest en såkalt analyse på nettstedet til det som er igjen av banken Glitnir på Island. Der skriver en analytiker med henvisning til Sverige og Finland under den forrige bankkrisa tidlig på 90-tallet, at den krisa ble løst fordi det ble skapt større sikkerhet fordi de to landene ble medlem i EU. Såvidt jeg husker, var det også bankkrise i Norge, men Norge ble stående utenfor og har klart seg bedre enn både Sverige og Finland. Mange tror at bare vi vender oss mot EU, så vil vi få tilgivelse for våre økonomiske synder, og vil raskere komme oss ut av krisa. Akkurat nå er mange her på Island langt nede, og i mangel av noen snarlig redning så tror mange på dette, sier Krestjan Loftsson som ikke tror at målingene er uttrykk for noe gjennomtenkt forhold verken til EU eller Islands rolle i Unionen.

Verken EUs fiskeripolitikk eller friere adgang for utenlandske investeringer i kvoter er blitt mer aktuelt for Island i krisetider. Snarere tvert imot. Det mener fiskebåtrederne på Island som fortsatt er overbeviste EU-motstandere og ikke lar seg dra med i "Islands-suget". I en fersk meningsmåling sier 69 prosent av islandske velgere at de støtter en islandsk søknad om medlemskap i EU. Men i det islandske forbundet for fiskebåtredere (LIU) har ikke EUs ressursforvaltning og øvrige fiskeripolitikk blitt mer spiselig av den grunn. Vi har sett før at valutauro og svak krone har skapt en EU-vind over Island, men den har alltid lagt seg, sier Sigurdur Sverrison i LIU. Organisasjonen han representerer har vært en av de største motstanderne av islandsk EU-medlemskap, og Sverrison bekrefter at denne kursen er uendret. Innen bank, finans og ulike tjenesteytende næringer opplever vi nå konkurser og jobber som blir borte. Dette var de nye næringene vi skulle satse på. Mer enn på lenge er fiskerinæringa ryggraden i det islandske samfunnet. Da er ikke EUs fiskeripolitikk noe naturlig valg, sier Sverrison.

Island får 4,2 milliardar kroner i krisehjelp frå Noreg. I ettermiddag gjorde norske styresmakter vedtak om å forlenga kredittavtalen med landet ut neste år. Lånegarantien på 4,2 milliardar kroner kjem i tillegg til dei 4,2 milliardar kronene Norges Bank allereie har gitt i lån til den islandske sentralbanken. Island er vorte hardt råka av den internasjonale finanskrisa, og jobbar på spreng for å få på plass ein internasjonal økonomisk hjelpepakke. Utanriksminister Jonas Gahr Støre har i dag hatt samtalar med både statsminister Geir Haarde og kollegaen Ingibjørg Solrun Gisladottir på Island. Inntrykket mitt er, at me har inga tid å miste. Det er me veldig klar over frå norsk side, seier Jonas Gahr Støre og legg til: Det er viktig at me får formidla til IMF at det er ein nordisk vilje. Eg trur at dersom me ikkje gjer det, svekkar det tyngden i kva IMF kan gjera. Låna frå Noregs Bank føreset at stabiliseringsprogrammet som Island har søkt om, blir godkjent av styret i Det internasjonale pengefondet (IMF). Ved sida av eit lån på vel 2 milliarder dollar frå IMF, reknar ein med at landet treng ytterlegare 4 milliarder dollar for å koma seg på fote att. Samla har islandske bankar opparbeidd seg utanlandsk skuld som overstig landets bruttonasjonalprodukt ni gongar.

Norge og Island undertegnet i dag en avtale og en forhandlingsprotokoll om olje og gass på kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen. Avtalen setter opp spillereglene mellom Norge og Island dersom det startes oljevirksomhet i grenseområdene mellom den islandske økonomiske sonen og Jan Mayen-sonen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Vi følger den islandske prosessen knyttet til mulige olje- og gassforekomster med stor interesse. Jeg er glad for at våre land nå er blitt enige om viktige regler for petroleumsvirksomhet ved grensen for kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen, sier han. Islandske myndigheter planlegger nå å utlyse arealer for leting og utvinning av petroleum i den nordøstlige delen av Islands kontinentalsokkel. Den islandske statsministeren, Geir Haarde, sier at han er tilfreds med avtalen, og at den er viktig for forholdet mellom Norge og Island. Han sier det foreløpig ikke er bestemt når oljevirksomheten eventuelt kan komme i gang på den islandske sokkelen.

Etter at markedene i Russland og Ukrina har sviktet, er det Nigeria som berger norsk sildeeksport. Nigeria har blitt vårt viktigste marked sier Lorents Hardy, produksjonsleder og eier av Nord-Norges største sildeseelskap, Lofoten Viking på Værøy. I år har det tatt helt av, sier han. Sildefisket er det viktigste fiskeriet i Norge akkurat nå. På Værøy, som har 650 innbyggere, jobber 70 mennesker i sildeproduksjonen. Men siden sildeeksporten er svær følsom for svingninger i valutakursene, er det nesten full stopp i eksporten til Russland og Ukraina. I utgangspunktet skulle den svake norske kronen mot amerikanske dollar være postivt for oss, men når både krona er svak og rubelen svak, blir effekten dobbelt negativ, sier Hardy. Geir Sjøset leder Nord-Norges nest største sildeselskap, Sjøset Pelagic på Træna. Han bekrefter Hardys bilde av markedet, der mangel på kreditt til russiske og ukrainske kjøpere hindrer sildeeksporten. Også han jubler derfor over at Nigeria nå sikrer at hjulene går rundt på kysten. Både Sjøset og Hardy er svært fornøyd med at de nigerianske kjøperne handler i dollar. Det har vært forskuddsbetaling, og bare velstand, sier en glad Sjøset.

Landbruksinntektene synker med nærmere 23 prosent jevnført med fjoråret opplyser den finske Forskningcentralen för jordbruk och livsmedelekonomi MTT. Dette skyldes i første rekke kraftig kostnadsstigning, særlig på gjødsel, drivstoff og kraftfôr. Det samme gjelder for byggekostnader og gjeldsrenter. Takket være en gunstig situasjon på verdensmarkedet stiger produsentprisen på melk med over 20 prosent jevnført med fjoråret. Til tross for dette fortsetter melkeproduksjonen å falle. Dette gjør seg enda tydeligere gjeldende innenfor kjøttproduksjonen.

Financial Times og andre internasjonale media har antydet at det er splittelse i det konservative Selvstendighetspartiet på Island i EU-spørsmålet siden nestleder og utdanningsminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir har sagt at EU-medlemskap må drøftes snarere i løpet av uker enn måneder. Faktum er imidlertid at dette ikke er noe nytt. Gunnarsdottir har luftet disse synspunktene før, blant annet sist vår, men fikk ikke noen omfavnelser fra partifellene for det. Tross alt er Selvstendighetspartiet svært klar i sin EU-motstand. Gunnarsdottir er av den grunn så godt som isolert i partiledelsen med sine synspunkter. Det er ganske enkelt ingen tegn til splittelse i Selvstendighetspartiet i EU-spørsmålet, og ingen ting som tyder på at politikken i dette spørsmålet vil bli endret. Partiet er tvert imot en sterk motstander av EU-medlemskap.

Russland kommer trolig ikke til å låne ut penger til Island i forbindelse med finanskollapsen der. Det skriver Rossiskaija Gazeta i Moskva nå i dag. Forhandlinger mellom Moskva og Reykjavik om et russisk lån på fire milliarder euro er nå avsluttet, og det er ikke satt dato for nye samtaler. Det har vært en mengde spekulasjoner om at Island var i ferd med å pantsette fiske- og andre naturressurser etter at en delegasjon fra den skakkjørte Islandske staten satte seg på flyet til Moskva. Det stemmer ikke med hvordan de russiske finanstoppene opplever situasjonen: I spørsmålet om en kreditt til Island har det ikke vært politikk, men vanlige forretningsmessige prinsipp, understreker vise-finansminister Dmitrij Pankin overfor RG i dag. Pankin sier til nyhetsbyrået Praim-Tass at saken startet med utgangspunkt i en mulig plassering av russiske penger med god avkastning og minimalisering av risiko som mål. Men situasjonen forandret seg. På Island ble det faktisk talt en kollaps i banksystemet og en gjeld 10 ganger brutto nasjonalprodukt, og risikoen økte. Situasjonen er dermed helt annerledes, sa Pankin som understreket at noen endelig beslutning ikke foreligger fra russisk side hva Island angår: Risikoen vurderes, situasjonen analyseres. Det internasjonale valutafondets vurderinger vil spille inn og prosessen med utarbeidelse av økonomiske tiltak kan veie positivt i forhold til russisk utlånsvilje, understreket han.

Utviklingen av Den nordlige sjørute er en hovedprioritet i den nylig vedtatte russiske transportstrategien. I henhold til planen skal skipstrafikken langs denne ruten øke til 15 millioner tonn per år innen 2015. Betydningen av denne sjøruten vil øke sterkt etter hvert som isen i Arktis smelter og åpner nye sjøområder for sjøfart. Den nordlige rute er leden fra Atlanterhavet til Stillehavet langs Russlands nordkyst. Størstedelen av ruten går gjennom arktiske havområder, og deler av området er isfritt bare to måneder i året. Tidliger var denne seilingsleden kjent som Nordøstpassasjen.

Den neste runden i kredittforhandlingene mellom Russland og Island kan gjennomføres i Reykjavik, opplyste Islands handelsminister Bjørgvin Sigurdsson onsdag. Russland har sagt seg villig til å yte den banekrottrammede sagaøya et lån på 4 milliarder euro. Med en befolkning på bare 320.000 innbyggere utgjør Islands bankgjeld rundt 187.000 USD eller over 1,2 millioner NOK per person. Island og Russland ble i begynnelsen av oktober i prinsippet enige om et langsiktig russisk lån. Russlands UD-sjef sa imidlertid senere at en russisk avgjørelse vil bli avhengig av forhandlinger. Med en gjeld som er 12 ganger høyere en volumet av landets nasjonaløkonomi er Island avhengig av internasjonal hjelp. IMF har allerede gitt tilsagn på et lån på 2,1 milliarder USD. Også de nordiske landene vil støtte Island.

Norge og Færøyene godtar ikke at EU forsyner seg med fem prosent av hele makrellkvoten før kvoten kommer til fordeling. EU har i ti år krevd og fått gjennomslag for praksisen, til tross protester fra Norge og Færøyene. Inge Halstensen, som sammen med Audun Maråk representerer de norske fiskerne i forhandlingene i London, bekrefter at Norge vil fortsette kampen mot denne EU-praksisen. Med årets verdifulle seks milliarders kvote til fordeling, betyr det at EU forsyner seg med makrell for 300 millioner før fordelingen starter. For norske fiskere betyr EU-praksisen et fangsttap verd opp mot 100 millioner kroner neste år. Forhandlingsdelegasjonene fra Norge, Færøyene og EU møttes i London i ettermiddag. Forhandlingene kommer skikkelig i gang i morgen med Island som observatør. Island blir neppe med i innspurten av forhandlingene når partene skal drøfte fordelingen. Norge, Færøyene og EU er kommet fram til en fordeling, som Norge synes er beskjeden i forhold til sonetilhørigheten. Norge og Færøyene har internasjonale forskere i ryggen, når de hevder at også den sørlige komponenten, som danner grunnlag for fem prosent av kaka til EU først, er en del av den totale makrellkvoten som er til fordeling.

Etableringen av et nytt partnerskap for transport og logistikk vil bli ett av hovedtemaene på dagens ministermøte i "Den nordlige dimensjon" mellom EU, Russland, Norge og Island. Norge vil at det nye partnerskapet skal fokusere på Barentshavet. Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre sier til BarentsObserver at han håper at man sammen skal finne gode og positive løsninger på utfordringene i dette hjørnet av Europa.

Utenlandske media har rapportert at et protestmøte som fant sted i Reykjavik sist lørdag, blant annet krevde at Island straks skulle starte medlemskapsforhandlinger med EU. Ingen islandske media har imidlertid rapportert om at demonstrantene forlangte EU-medlemskap, og pressemeldingen som lederne for protestmøtet sendte media i forkant, nevnte ikke et slikt krav med ett ord. I følge media og pressemeldingen var målet å protestere mot den økonomiske situasjonen. Demonstrantene hevdet også at regjeringen ikke informerte godt nok om hva som skjedde. Formålet med møtet var med andre ord ikke å kreve EU-medlemskap.

På en pressekonferanse 27. oktober i Helsingfors understreket Islands statsminister Geir Haarde regjeringens politikk som sier at EU-medlemskap ikke står på agendaen. Han sa videre at oppgaven som venter er å gjenreise Islands økonomi, og dette er ikke tiden for å diskutere om Island skal søke om EU-medlemskap eller ikke.

En del utenlandske media meldte for noen dager siden at den islandske fiskeriministeren, Einar K. Gudfinnsson, hadde endret standpunkt til EU-medlemskap fra å være en klar motstander til å si at dette var en av mulighetene man må se på. Det ble hevdet at denne nyheten bygde på en reportasje i den islandske statskringkastingen (RUV). Sannheten er imidlertid at Gudfinnsson aldri sa at han var åpen for EU-medlemskap. Det han sa er blitt tatt ut av sin sammenheng av utenlandske media. I følge RUVs nettside sa Gudfinnsson at alle muligheter for å få lån i utlandet må vurderes. Han understreket deretter at han som før var sterkt imot islandsk EU-medlemskap. Overskriften på nyhetsmeldingen på RUVs nettside er "Ministre uenige om EU". Dette refererer seg til det faktum at utenriksministeren, Ingibjorg Sólrun Gisladottir, i mange år har vært EU-tilhenger mens Gudfinnsson har vært EU-motstander. Gisladottir er leder i det minste av de to regjeringspartiene, det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin, som er det eneste partiet på Island som er tilhenger av EU-forhandlinger. Det største av regjeringspartiene, det konservative Selvstendighetspartiet (Gudfinnssons parti), er imidlertid motstander av EU-medlemskap. Posisjonen til den islandske regjeringen har ikke endret seg siden bankkrisen på Island startet, og er som før imot islandsk EU-medlemskap.

Vi ber norske myndigheter avvise kravet som er fremmet fra EU-kommisjonen. Det skriver Norges Bondelag, Norsk Landbrukssamvirke og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i et feles brev til utenriksministeren og landbruks- og matministeren. Bakgrunnen er store krav fra EU om tollfrie kvoter på alle sektorer i norsk jordbruk. Kravene fra EU har kommet fram i jordbruksforhandlingene mellom Norge og EU i forbindelse med EØS-avtalens artikkel 19. De tre organisasjonene peker blant annet på at artikkel 19 inneholder forutsetninger som at en gradvis liberalisering skal gjøres på en gjensidig, fordelaktig basis. Siden EØS-avtalen ble inngått i 1993, har samhandelen på jordbruksvarer økt betydelig i EUs favør. Av Norges totale import av matvarer, kommer nå rundt 70 prosent fra EU. Importen har økt med over 200 prosent siden EØS-avtalen ble inngått, og utgjør nå 20 milliarder kroner. Norges eksport til EU har på sin side økt fra 2,1 milliarder kroner til 3,2 milliarder kroner, eller med 52 prosent. Vi advarer mot at handelsbalansen blir ytterligere asymmetrisk til fordel for EU, mens Norge selv ikke har de samme mulighetene til å utnytte handelssamarbeidet, heter det i brevet der organisasjonene understreker at EØS-avtalen ikke tåler at den så ensidig utnyttes til EUs fordel – uten tilstrekkelig balanse og på en måte som medfører at vår selvstendige landbrukspolitikk uthules.

Direktoratet for naturforvaltning anbefaler nå regjeringen at to typer genmodifisert mais kan tillates i norske butikkhyller. Bioteknologinemnda mener forslaget ikke tar hensyn til norsk lov. Norge er i dag det eneste landet som ikke godkjenner genmodifisert mat (GMO-mat). Det mener Direktoratet for naturforvaltning (DN) at det ikke er noen grunn til, skriver NRK. Når det gjelder de to GMO-produktene som er anbefalt godkjent, er det ingen vitenskapelige grunner som tilsier at disse ikke skal godkjennes, sier seniorforsker Knut Berdal ved Veterinærinstituttet. I Norge har skepsisen til å innføre GMO-mat vært stor, men Berdal mener det er vanskelig å skjerme seg fra disse produktene når resten av verden har godtatt dem. I omtrent halvparten av prøvene vi analyserer, så er det GMO til stede. Genmodifiserte planter spiser du nok hver dag, sier han. Men Bioteknologinemda mener at forslaget ikke tar hensyn til norsk lov. Vi finner forslaget nesten utrolig, i alle fall svært betenkelig. Vi mener direktoratet legger opp til en saksbehandling som ikke er i samsvar med norsk lov, sier leder i nemnda, Lars Ødegård. Han mener forslaget ikke tar hensyn til om produktene skal være etisk bærekraftige og har samfunnsnytte. Saken er nå til politisk behandling og skal avgjøres i løpet av kort tid.

Meningsmålinger på Island har den siste tiden, også før krisen inntrådte, vist en majoritet for å søke om medlemskap. I regjeringen er det fortsatt et flertall for å holde landet utenfor EU og fortsette samarbeidet med Norge innenfor EFTA og EØS. Statsminister Geir Haarde, fra Selvstendighetspartiet, tilsvarende det norske Høyre, er EU-motstander. Men det er utvilsomt bevegelse i opinionen og blant politikerne. For Island er det ingen fordel å søke medlemskap i en krisetid for landet. Det gir ingen gode forhandlingskort. Men historien viser at så å si alle land som søker gjør det i økonomisk trange tider, også Finland og Sverige i 1994. EU holder døra åpen for Island. Vil landet inn, så kan det skje nærmest over natta. Konsekvensen for Norge blir trolig at EØS-avtalen forsvinner. Det gir nye utfordringer for Norge, og kan føre til at spørsmålet om norsk tilslutning til den europeiske unionen kommer på dagsordenen tidligere enn man kunne vente. Ja-folket trodde på avgjørende effekt av et svenskesug i 1994. Effekten av et islandssug behøver ikke bli noe sterkere. .

Høyre går til angrep på Justisdepartementets pass-forslag. Dette er tull og sløsing med knappe politiressurser, sier Høyre-politiker Elisabeth Aspaker. Sysselmannen kan kontrollere ved ankomst Svalbard om han mener det er behov for det. Det er ingenting i dagens trussel- eller kriminalitetsbilde som kan forsvare innføring av et passregime mellom Svalbard og fastlandet, skriver Aspaker i en e-post til Svalbardposten. Nå krever hun at justisminister Knut Storberget (Ap) svarer på kritikken. Justisdepartementet har åpenbart noen overivrige folk i embetsverket som har slått fast at det skal innføres passkontroll, men i dag har departementet dempet seg til at «saken er til vurdering». Utad er skapt et bilde av en statsadministrasjon der politikerne er blitt forbikjørt i farten, sier Aspaker. Høyre mener passforslaget bør stoppes omgående fordi det ikke finnes noen god begrunnelse for innføring av slik passplikt.

Det er på alle måter et feil signal å pålegge nordmenn som reiser til Svalbard å ha med pass. I alle sammenhenger er Norge nøye med å understreke at Svalbard er norsk. Det blir sett på som viktig for å avvise eventuelle forsøk på å tolke Svalbardtraktaten i retning av at øygruppen har en annen status. At Norge skal pålegge passtvang for nordmenn er et signal i motsatt retning. Det vil langt på vei likebehandle kinesere, briter og nordmenn som reiser til Svalbard. Selvsagt vil det bli lagt merke til, og det kan bli brukt mot Norge ved en gitt anledning. I går hørte vi i NRK Troms og Finnmark at Utenriksdepartementet reagerer med vantro på at Justisdepartementet, eller noen i departementet, planlegger et slikt regime under et Schengenflagg. Også politimester Truls Fyhn vender tommelen ned. Han ser ingen trusler som rettferdiggjør et så omfattende og dyrt tiltak. Norges suverenitet over Svalbard er forankret i Svalbard-traktaten av 1920. Norge har full og uinnskrenket suverenitet, som det heter, på øygruppen i samsvar med traktaten. Norge fastsetter reglene for næringsvirksomhet på Svalbard, for eksempel. Og det er Norge som setter regler for flypassasjerer. Dette er ikke omstridt. Derimot er det strid om Norge kan fastsette og håndheve regler i en sone rundt Svalbard uten forhandlinger med de andre traktatlandene. Årsaken er at sokkelen utenfor kan skjule olje- og gass for store verdier. Dette vil flere land ha del i, uten å betale skatter til Norge som i Nordsjøen. I et slikt lys er alt som kan svekke inntrykket av norges uinnskrenkede suverenitet uheldig. Det er årsaken til at UD hopper i stolen. Det alene bør være nok til å parkere forslaget. Saken viser at den ene hånden må vite hva den andre gjør i nord.

Utenriksdepartementet gir Justisdepartementet det glatte lag for å ha varslet passplikt til Svalbard. En saksbehandler i Justisdepartementet kan ikke sånn uten videre vedta passbestemmelser. Her er det mange internasjonale traktater og regler som gjelder, sier en oppgitt Karsten Klepsvik i UD. Klepsvik, som er rådgiver for polare spørsmål i UD, forteller at det er to ting som veier tungt i denne saken. For det første er Svalbard en del av kongeriket Norge. Det er ikke ønskelig at man må vise pass innenfor kongeriket. For det andre må man være oppmerksom på hvilket signal et slikt utspill dette gir utad. Utenlandske myndigheter kan jo tolke dette slik at Norge ikke betrakter Svalbard som 100 prosent norsk. Det er UDs oppgave å bedrive diplomati. Klepsvik understreker at saken ikke er ferdigbehandlet og håper UD og Justisdepartementet kan komme fram til en løsning som ikke innebærer passplikt. Jeg håper vi kan få til dette uten pass. Til neste år kommer det nye nasjonale ID-kort. Kanskje dette er måten å gjøre det på.

EFTAs overvåkingsorgan ESA klargjør at det er et visst handlingsrom i hurtigruteavtalen med staten. Det kriserammede rederiet har varslet at det legger tre skip i opplag dersom ikke staten innen 1. november øker kompensasjonen i hurtigruteavtalen. Hurtigruten ASA fikk i fjor 265 millioner kroner i året for å sikre daglige anløp på alle stoppestedene mellom Bergen og Kirkenes. ESA-president Per Sanderud møtte onsdag representanter for Landsdelsutvalgets Hurtigruteutvalg for å gi signaler om hvor store justeringer klan gjøres i avtalen før ESA krever at avtalen av konkurransemessige hensyn må ut på nytt anbud i hele EØS-området. Jeg har ikke lyst å gå inn i detaljene her. Det overordnede er at vi er opptatt av at avtalen ikke inneholder konkurransevridende statlige subsidier. Avtalen består av flere elementer. Dersom forutsetningene endrer seg, er det rom i avtalen for å øke kompensasjonen. Men det må ikke gjøres så mye at man får inn et element av subsidier, sier ESA-president Per Sannerud.

Regjeringen er klar til å bruke det handlingsrommet som finnes, men det å gå inn med ren statsstøtte til Hurtigruten er forbudt, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Kystskipsrederiet var tema i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag. Spørsmålet om situasjonen for Hurtigruten ble tatt opp av Jan Sahl fra KrF. Flere andre representanter delte Sahls bekymring. De frykter at selskapets planer om å legge to av de største skipene i opplag kan føre til at det blir slutt på daglige avganger. Navarsete sa at Samferdselsdepartementet er villig til å reforhandle avtalen og se på mulighetene for kompensasjon for NOx-avgiften. Målet er å bli enige om en reforhandlet avtale innen 1. november. Dette er ikke en sak vi tar lett på, men det må foretas en avveining hvor langt det er mulig å gå innenfor konkurranseregelverk og EØS-bestemmelser, sa Navarsete.

ESA kan komme til å velte forhandlingene mellom Hurtigruten og Staten om en ny hurtigruteavtale. Det sier fylkesråd Geir Ketil Hansen i landsdelsutvalgets hurtigruteutvalg. I dag er han i Brussel for å avklare hva slags handlingsrom Samferdselsdepartementet har opp mot Hurtigruten. Vi skal ha et møte med ESA for å avklare hva slags handlingsrom vi har innenfor dagens hurtigruteavtale når det gjelder kompensasjoner i forhold til drivstoff og NOX, og i forhold til det å akseptere at det tas ut skip i Hurtigruten. Dette er veldig sentrale spørsmål, og det er veldig viktig å vite hva ESA sier om disse tingene, sier Hansen. Geir Ketil Hansen møter altså ESA i dag for å avklare hva partene kan tillate seg, uten at hele avtalen må legges ut på et helt nytt anbud. Kan ESAs tolkning bli et være eller ikke være for Hurtigruten? Det betyr veldig mye. Derfor er det viktig for landsdelsutvalget å skaffe seg den kunnskapen, fordi det vil stå sentralt i de forhandlingene som departementet nå fører med Hurtigruten, sier Geir Ketil Hansen.

Utenriksdepartementet reagerer sterkt på at Justisdepartementet vil innføre passkontroll for reiser til og fra Svalbard. Også politimester Truls Fyhn i Tromsø mener passkontroll er et unødvendig kontrolltiltak. Øygruppa Svalbard er ikke en del av Schengen-avtalen. Det er politiavdelingen i Justisdepartementet som i et brev til Svalbardposten skriver at det nå skal innføres full passkontroll. Dette kom helt overraskende på Utenriksdepartementet, sier polarrådgiver Karsten Klepsvik. Vårt utgangspunkt er at Svalbard er en del av kongeriket Norge, og i utgangspunktet er det ikke ønskelig med pass på reiser innad i Norge, sier han. Utenriksdepartementet er svært opptatt at at det skal markeres at Svalbard er norsk område. Sysselmann Per Sefland ønsker passkontroll velkommen. Mens politimester Truls Fyhn i Tromsø sier at slike kontrolltiltak vil kreve store ressurser, og er unødvendige. Det er risiko- og trusselvurderinger man vanligvis vektlegger i forbindelse med all Schengen-kontroll, sier han. Når det ikke er noen spesielle risiko i forbindelse med trafikken til og fra Svalbard med hensyn til kriminalitet eller terrosisme, så vil en slik kontroll ha lite for seg, mener Fyhn. Denne pass-saken har allerede vært til behandling i regjeringens polarutvalg, sier Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet. Vi vil ha en grundig drøfting av saken. Men det er ikke trukket noen konklusjoner ennå, sier han.

Justisdepartementet innfører full passkontroll ved inn- og utreise til Svalbard. Det bekrefter Justisdepartementet i et brev til Svalbardposten. Dette vil bety at alle reisende vil bli kontrollert ved avreise både til og fra fastlandet. «Det innebærer kontroll av nasjonalitet og identitet, altså passkontroll, eventuelt visum og hvis påkrevd, sjekk i SIS», skriver Justisdepartementet i brevet. SIS står for «Schengen Information System» og er et elektronisk informasjonssystem hvor etterlyste personer og stjålne gjenstander registreres. Det nye regimet vil gjelde både ved Tromsø lufthavn og Oslo lufthavn Gardermoen. Det er avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling, Tom Brunsell, og ekspedisjonssjef Karen Alette Melander i samme departement som har skrevet brevet. Da Svalbardposten snakket med sysselmann Per Sefland var han ennå ikke klar over Justisdepartementet avgjørelse, men han bekrefter at den var ventet. Det er viktig for Norge og Sysselmannen at Norge oppfyller de internasjonale forpliktelsene vi har gitt. Dermed kan vi ikke ha et regime hvor man bryter disse reglene, sier Sefland. Han mener Sysselmannen har hatt et forklaringsproblem med dagens mangel på kontroll.

EUs miljøministre konkluderte ikke endelig om et forbud mot import av selprodukter på mandagens ministerrådsmøte i Luxemborg. Nesten alle tok ordet i diskusjonen om selprodukter skal forbys adgang til EU-markedet. Men det ble ingen endelig konklusjon på møtet, opplyser ambassaderråd Lars Vesterbirk fra Hjemmestyrets representasjon i Brüssel. Det var en innledende debatt der det ble stilt flere spørsmål enn svar, sier Lars Vesterbirk ut fra de opplysninger han har mottatt om selve møtet. Unntaksbestemmelsene (inuit-bestemmelsen og human-drap-bestemmelsen) vakte debatt og ble betegnet som meget vage under møtet. Dessuten ble det stilt spørsmålstegn ved om forslaget var i overensstemmelse med WTO-reglene. Mens det tilsynelatende ikke er noen vei tilbake for å få forslaget helt av bordet, er det likevel forståelse hos de fleste for den særlige inuit-bestemmelsen, opplyser Lars Vesterbirk. Han understreker samtidig at det ikke var noen konklusjoner på møtet. Heller ikke noen bestemmelser om når saken skal tas opp igjen. Dette er positivt sett med grønlandske øyne. Det gir oss tid til å utarbeide og gjennomføre en strategi, sier Lars Vesterbirk.

Det kan sies at et meget kort, men skjebnesvangert kapittel i Islands historie nå er avsluttet. Det er historien om de tre gamle, sterke statsbankene som ble privatisert ved århundreskiftet. En flokk på 20 - 30 rikmenn ble hovedeiere i bankerne og brukte sjansen til å dra ut i verden for å kjøpe opp banker og selskaper med billige internasjonale lån. Da bankkrisen i USA begynte, oppstod spekulasjoner om hvilke banker som ville bli de første ofre for krisen. Mange pekte på de islandske bankenes størrelse i forhold til landets BNP og påstod at Island ikke kunne redde dem, hvis de falt alle samtidig. Det var helt riktig. Den islandske sentralbanken prøvde i flere måneder å få lån i andre sentralbanker for å styrke valutareservene og øke tilliten til det islandske bankvesenet. Det eneste Island fikk var kredittlinjer fra Danmark, Norge og Sverige som ikke var store nok i forhold til situasjonens omfang. Russernes tilbud om et stort valutalån kom for sent. Følgen av bankkrisen er at kolossale verdier ble brent opp og folk og bedrifter ble ruinert i den verste kollapsen som vi har sett i islandsk historie. Det har skjedd så plutselig at det best kan sammenlignes med en orkan. Vi får også kraftig inflasjon og arbeidsløshet i månedene som kommer. Men Island har ikke gått konkurs. Den islandske stat var nesten gjeldfri, men får nå en stor gjeld å betale. Det blir sikkert vanskelig å komme opp av den grøften som Islands økonomi er falt i. Men vi er optimister. Jeg tror ikke på at vi er på vei inn i EU. Ennnå er det klar majoritet imot EU-medlemskap i Alltinget. All motgang får en ende, og vi vil klare oss. Etter orkanen skinner sola snart igjen.

Vårt naboland Island er i krise. Dette er ikke første gang, men nå fortoner krisen seg som særlig alvorlig; Island har betalingsvansker og matmangel truer. Selv om krisen i det helt vesentlige er islendingenes egen skyld, ikke minst forårsaket av en lite regulert og uansvarlig styrt finansnæring, har Norge som et rikt naboland et moralsk ansvar. Norge kan også ha en egeninteresse av å bistå Island i nødens stund.

2008-10-19 Av: Tore Ruud Årsmøte i Troms Nei til EU .
I går var det årsmøte i Troms Nei til EU. Av viktige saker på årsmøtet kan nevnes klimaspørsmål og kampen mot tjenestedirektivet. Den viktigste arbeidsommgaven i det kommende året blir nok
likevel å få EU- og EØS-relaterte spørsmål til å bli en sentral del av debatten i forbindelse med stortingsvalget. Valgene ga ingen overraskelser, ettersom Eli Berg ble gjenvalgt som fylkesleder og resten av styret også fikk fornyet tillit.

2008-10-19 Av: Tore Ruud Hvordan svarer EU på klimautfordringene? .
Anders Haug Larsen fra Norges Naturvernforbund holdt foredrag på klimakonferansen i Tromsø der han hadde fått temaet "Hvordan svarer EU på klimutfordringene. Han gjennomgikk EUs mål og tiltak på klimaområdet, og pekte på at selv om EUs mål om reduksjon i klimagassutslippene kan synes bra, så skyldes resultatene man har oppnådd i stor grad at den
sterkt forurensende tungindustrien i de nye EU-landene måtte innstille virksomheten etter kommunismens fall. Selv om EU etter kraftig intern stird holder fast på kuttforslagene, har man utsatt byrdefordelingen til i desember. Haug Larsen kommenterte også synspunktet om at det fortsatt er tvil om hvilken rolle klimagassene spiller i den globale oppvarmingen. Han påpekte at om det så bare var 20 % sjanse for at FNs klimapanel hadde rett, burde man kutte ettersom faren ved ikke å gjøre noe er så stor. Hvem vil reise med fly dersom faren for at det skal falle ned er 20 %, var allegorien han brukte. Foredraget finner du her.

2008-10-19 Av: Tore Ruud Nei til EUs klimakonferanse i Tromsø .
I går arrangerte Troms og Tromsø Nei til EU i fellesskap klimakonferanse i ishavsbyen. Naturlig nok var det satt fokus på det som skjer i nordområdene. Første foredragsholder på konferansen var
seksjonsleder Birgit Njaastad ved Norsk Polarinstitutt. Temaet for hennes foredrag var "Klimaendringer og andre miljøutfordringer i nordområdene". Hun kom inn på de endringer man har registrert og noen forsøk på å framskrive utviklingen i Arktis. Blant annet viste hun at temperaturstigningen i polare strøk ut fra de beregninger som er gjort vil bli betydelig større enn på lavere breddegrader.

EUs folkevalgte mener det bør utarbeides en ny traktat som regulerer aktiviteten i Arktis. EU-kommisjonen bør forberede seg på å innlede internasjonale forhandlinger med mål om en ny internasjonal avtale for å beskytte Arktis, heter det i EU-parlamentets vedtak. Avtalen som regulerer aktiviteten i Antarktis, nevnes som et konkret eksempel på hvordan en slik overenskomst kan se ut. EU-parlamentet slår i sitt vedtak fra 6. oktober fast at Arktis «for øyeblikket ikke er styrt av noen multilaterale normer og reguleringer». Forslaget blir kontant avvist fra norsk hold. Utenriksminister Jonas Gahr Støre understreker at Norge ikke er enig i at det er behov for en egen ny traktat for å håndtere utfordringene i Arktis. Tanken på at Arktis er et slags rettsløst område som umiddelbart trenger en traktat for å bli håndtert, vil vi avvise, fordi vi har et veldig solid og godt utgangspunkt i Havretten, sier Støre.

Økonomiprofessor Thórólfur Matthiasson på Islands universitet mener at sagaøya må innføre norske kroner. Han mener at troverdigheten til den islandske sentralbanken er borte, og vil forbli borte i flere tiår. De enorme problemene på øya skyldes indirekte et forsøk med flytende valuta og inflasjonsmål siden 2001. Island kan derfor ikke fortsette lenger med sin egen valuta, mener han. For å ha forhandlingsrom bør vi ha både en plan A og en plan B. Den ene kan være å gå inn i EU og gå over til euro som valuta. Men jeg mener det på kort sikt er mer realistisk å satse på en form for valutaunion med Norge, der vi forlater den islandske kronen og går over til norske kroner, sier Matthiasson til Bergens Tidende. Han viser til at både Island og Norge er med i EØS, har samme relasjon til Europa, at begge land har store fiskeriressurser og er energitunge. Vi har også felles historie. Jeg mener både kulturelle, økonomiske og geopolitiske forhold taler for et slikt samarbeid, sier professoren. Han tror ikke at overgang til norske kroner vil føre til strammere økonomiske bånd enn om Island skulle gå over til euro. Den islandske sentralbanken vil måtte bli en avdeling av Norges Bank og vi må underlegge oss andre norske kontrollinstanser. Men jeg tror det er nødvendig for å få tiltro til systemet. Det er jo manglende kontroll som har ført til de vanskelighetene vi er oppe i nå, sier Matthiasson.

Island er nå i så store problemer at landet har umiddelbart behov for refinansiering. I en tale til nasjonen mandag sa statsminister Geir Haarde at den islandske økonomien i verste fall kan bli dratt med i dragsuget av den internasjonale finanskrisen og resultatet kan bli nasjonal konkurs. Som finansminister Kristin Halvorsen påpekte under framleggelsen av statsbudsjettet i går, er Islands statsfinanser relativt sunne, men finanssektoren er enormt oppblåst i forhold til landets økonomi og folketall. I forrige uke ble den islandske banken Glitnir nasjonalisert, og i går kastet regjeringen styret i Landsbanki. Det store spørsmålet er når den tredje storbanken, Kaupthing, ryker. Islandske finansraidere har drevet et ukontrollert råkjør de siste årene, med omfattende oppkjøp i hele Europa. I spissen for oppkjøpene har Baugur-gruppen stått, godt akkompagnert av de tre bankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki. Tidligere hadde Island en av Europas mest regulerte økonomier, men en ny markedsliberal politikk førte til avregulering av handelen med fiskekvoter og privatisering av banksektoren. I kjølvannet av denne dereguleringen har islandske investorer kjøpt alt fra engelske toppklubber til københavnske varemagasiner * Lenge har det gått rykter om at russiske penger har finansiert de islandske oppkjøpsraidene, men det har alltid blitt benektet på det sterkeste. Nå er det imidlertid klart at Russland har tilbudt den islandske sentralbanken et lån på 33 milliarder kroner over fire år. I denne situasjonen bør Norge kjenne sin besøkelsestid. Vi er enig med finansmannen Endre Røsjø som i Finansavisen i går sa at den norske regjeringen bør tilby seg å refinansiere Island, og tilby landet å bruke den norske kronen som valuta. Ettersom Norge har oljefondet og nesten ingen utenlandsgjeld er den norske staten en naturlig alliansepartner for Island i dagens situasjon. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal påta seg denne oppgaven framfor Russland eller EU.

Den russiske ambassadøren i Island, Victor I. Tatarintsev, informerte i morges styrelederen for Den islandske sentralbanken om at Russland vil gi sentrabanken et lån på fire milliarder euro. Statsminister Putin har godkjent avgjørelsen. Islands statsminister tok initiativ til denne kontakten med russerne for noen måneder siden. Representanter fra Den islandske sentralbanken og regjeringen vil ferdigforhandle avtalen i Moskva. Lånet vil helt klart forsterke Den islandske sentralbankens reserver av utenlandsk valuta og derigjennom styrke stabiliteten til vekslingskursen for den islandske kronen.

Statssekretær Vidar Ulriksen og Skottlands fiskeriminister Richard Lochhead ble i går enig om å samarbeide for å redusere utkast i Nordsjøen. Utkast er en av de største truslene mot bærekraftig forvaltning av fellesbestandene mellom Norge og EU. Problemet er særlig stort i Nordsjøen. Jeg er derfor svært glad for at Norge og Skottland har inngått dette samarbeidet. Jeg anser dette som et viktig første steg for å redusere utkastproblemet i Nordsjøen, sier statssekretær Vidar Ulriksen. Avtalen innebærer at Norge og Skottland skal samarbeide om å utvikle et regime for stenging og åpning av områder for å beskytte viktige bestander, blant annet torsk i Nordsjøen. Partene er også enig om at tekniske tiltak, for eksempel bruk og utvikling av selektive redskap er nødvendig for å redusere utkast i Nordsjøen. Norge og Skottland vil også arbeide for å inkludere flere Nordsjøland i dette samarbeidet. Norge har utkastforbud og vil også innføre en rekke andre tiltak i Norges økonomiske sone. Risikoen for utkast skal reduseres gjennom krav til at også utenlandske fartøy skal ilandføre all fisk tatt i norske farvann. For å øke det økonomiske utbytte av bestandene i Nordsjøen er det helt avgjørende at EU reduserer det nåværende høye utkastnivået, avslutter statssekretær Vidar Ulriksen.

Den norske generalkonsulen i Murmansk, Jon Fredriksen, bekreftet i dag at russiske myndigheter har lagt fram et forslag om hvordan man kan åpne for visumfrie reiser i grenseområdene mellom Norge og Russland. Dette spørsmålet ble diskuttert på møtet mellom de to lands utenriksministre i juni. Under et møte i Kirkenes i dag bekreftet Fredriksen at Russland hadde sendt et konkret forslag til Det norske utenriksdepartementet om hvordan man skulle arbeide videre med spørsmålet. Vi fikk dokumentet fra Moskva samtidig med at Russland brøt det militære samarbeidet med NATO, sa Fredriksen, som på den måten framhevet det gode naboforholdet til Russland til tross for den siste tids spenning i forholdet mellom øst og vest.

Kystvaktas innsats har redusert svartfisket med hele tre fjerdedeler. Dermed kan det være mulig å fiske 75.000 tonn mer i Barentshavet, hovedskelig torsk. Reduksjonen i svartfisket skyldes først og fremst det gode internasjonale samarbeidet med Russland og med land i Europa. Havnestatskontroll-regimet har gjort det nesten umulig å lande svartfisk i Europa, sier fungerende KV Nord-sjef Jøran Nøstvik. Kystvakta mener at samarbeidet med Russland er sentralt for å få bukt med det ulovlige uttaket av torsk i Barentshavet. Vi har flere eksempler på at informasjon fra oss blir fulgt opp av russiske myndigheter overfor det enkelte fartøy. Nå vurderes det også å innføre nye regler som vil styrke kontrollen. Ved å stenge markedsadgangen i Europa for det meste av svartfisk, må den ulovlige, uregulerte og urapporterte fisken fraktes lenger for å bli tatt i land. Det reduserer lønnsomheten i dette fisket, og dermed også hvor mange som er interessert i det, sier Nøstvik. Grovt forenklet innebærer reduksjonen i svartfisket muligheter for norske fiskere til å øke kvotene tilsvarende verdier for 600 millioner kroner.

EU-kommisjonen vil åpne hele Arktis for oljevirksomhet. Området antas å ha store olje- og gassressurser samt gull, nikkel og diamanter. Utspillet kommer samtidig som både Russland, Canada, Norge og USA kjemper om eierskap til deler av havområdet som allerede i 2030 kan bli isfritt om sommeren. EUs press på grensestatene til Arktis kan få grensetvistene til å blusse opp. Havrettsekspert Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens institutt peker på at delelinjetvisten mellom Norge og Russland har pågått i 40 år uten løsning. Han advarer mot forhastede løsninger og påpeker at havretten må være grunnlaget for hvordan grensene fastsettes og hvordan forvaltningsregimer utvikles. Det er havretten som avgjør statenes rettigheter og forpliktelser i Polhavet, ikke EUs til enhver tid politiske interesser og vurderinger, sier han.

Etter hvert som isen i Arktis smelter, vil det være dumt av Europa å se på regionen som en helligdom som må vernes mot ressursutvinning, sier EU-kommisjonen. Av hensyn til EUs energisikkerhet, må boring etter olje i de sårbare nordlige områdene komme i gang med europeisk finansiell og politisk støtte, erklærte energikommissær Andris Piebalgs i en debatt om temaet i Brüssel sist fredag. Vi kan ikke si at Arktis er en helligdom, sa kommissæren, hvor skal vi ellers få energien vår fra?

Russland har ingen planer om å forsyne seg av de oljerike områdene i Arktis uten å rådføre seg med andre. En ensidig oppdeling kommer ikke på tale, lover utenriksdepartementet i Moskva. Departementet sendte tirsdag ut en beroligende kunngjøring, etter at meldinger om russernes angivelige planer om egenrådig opptreden i nordområdene skapte internasjonal bekymring i forrige uke. Bekymringen er grunnløs, ble det sagt. Russlands president Dmitrij Medvedev sa sist onsdag at landet snarest måtte fastsette sine grenser i Arktis. På norsk hold ble det påpekt at krav om råderett over områder i Arktis må være i samsvar med FNs konvensjon om havretten. – Den russiske erklæringen ble mistolket i vest dit hen at det nærmest dreide seg som et forsøk på ensidig oppdeling. Men dette har ikke noe med spørsmålet om grensen for den russiske kontinentalsokkelen å gjøre, het det i tirsdagens kunngjøring fra Moskva.

Det er nå gått 11 måneder siden nei-flertallet i Norge var under 50 prosent. Nei-siden har hatt flertall over EU-tilhengerne i tre og et halvt år. Nei-siden går svakt fram til 54,4 prosent i den ferske EU-målingen Sentio har utført for Klassekampen og Nationen. 36,1 prosent sier ja til norsk EU-medlemskap, mens 9,5 prosent sier de ikke vet. Nei-siden styrker seg både blant Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets velgere. Avstanden er nå 11 prosentpoeng i Ap og hele 34 prosentpoeng i Frp. To av tre Frp-velgere sier nei til norsk EU-medlemskap.

EU importerer over halvparten av fisken som de trenger. På grunn av all reguleringen av oppdrett i Europa, går nå mengden fisk tilbake. Veksten i oppdrett i verden skjer utenfor EU, som må importere halvparten av sjømaten de trenger. Samtidig vokser marin oppdrett mest av all matproduksjon i verden, med ni prosent i året.

EU-kommisjonen har nektet å inngå frihandelsavtaler med enkelte land, fordi den har satset på en multilateral avtale i WTO-regi. Det går ut over dansk eksport, fordi andre land for lengst er begynt å lage avtaler med hverandre. Dansk ervervsliv går glipp av milliardeksport, fordi EU-kommisjonen har sovet i timen og nektet å inngå bilaterale handelsavtaler, mens det ennå var håp om en lykkelig avslutning på den såkalte Doha-runden i WTO-regi. Eksempelvis er eksporten av dansk svinekjøtt til Japan falt fra 220.000 tonn i 2005 til 153.000 tonn i 2007. Det markante fallet skyldes særlig at en lang rekke land i Asia og Sør-Amerika har inngått bilaterale avtaler med Japan, som gir fordelaktige eksportvilkår. Det er EU-kommisjonen som forhandler handelsavtaler på plass for EU-landene. Men til nå har den bare sittet på hendene og litt naivt håpet på at en global WTO-avtale snart ville falle på plass. Dette møter nå hard kritikk fra den danske næringsmiddelsektoren.

Nei til EU og Fagforbundet Troms inviterer til åpent møte om tjenestedirektivet tirsdag 16. september klokka 20.00 på Kulturhuset, teaterloftet. EUs omstridte tjenestedirektiv har som mål å øke konkurransen om å yte tjenester på tvers av landegrensene. Nasjonale regelverk som hindrer konkurransen, må vekk. Hvilke konsekvenser har dette? Regjeringen har sendt EUs tjenestedirektiv på høring, og fristen for innspill er 20. oktober i år. Dette møtet vil derfor være en viktig arena både for å få inngående kjennskap til innholdet i høringen, og for å kunne komme med innspill til saka. Flere fagforbund har krevd norsk veto mot direktivet, men LO har ikke tatt avgjørelser enda. Kveldens innleder er Boye Ullmann, faglig leder i Nei til EU og mangeårig tillitsvalgt i Fellesforbundet.

En britisk tråler er oppbrakt av kystvaktfartøyet KV ”Leikvin” for ulovlig fiske 70 – 80 nautiske mil sørvest av Egersund, ifølge Kystvakta Sør. Tråleren er ventet inn til Egersund lørdag formiddag. Der vil den bli overlatt til politiet. Kystvakta opplyser at tråleren er mistenkt for brudd på flere bestemmelser: Utkast av makrell, brudd på rapporteringsbestemmelsene for fiske i norsk økonomisk sone, samt manglende føring av fangstdagbok.

I går la EUs statistikkbyrå Eurostat fram nye tall over økonomien i unionen som nå teller 27 medlemsland. Det var ikke hyggelig lesning. For første gang siden Eurostat startet målingene i 1995, viste bruttonasjonalproduktet negativ vekst. 0,1 prosent samlet for unionens 27 land, og 0,2 prosent i minus for de 15 eurolandene. Tallenes tale er klar. En resesjon, det vil si to kvartaler med negativ BNP-vekst, truer EU.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete kunne ikke love en snarlig løsning på de økonomiske problemene til Hurtigruten da hun i formiddag møtte selskapets ledelse. Navarsete presiserte at selv om hun aldri så mye ønsker å redde Hurtigruten ut av den vanskelige situasjonen, så er hun bundet av EØS-reglene om statsstøtte. Da vil EØS sitt overvåkingsorgan, ESA, gripe inn. - Vi kan ikke gi beløp som fra ESAs side vil bli oppfattet som statsstøtte. Det må være en reell kompensasjon som dekker ekstrakostnader som har påløpt i løpet av avtaleperioden, sier Navarsete. En alternativ løsning kan være å lette på kravene som stilles til Hurtigruten. En mulighet er at ikke alle kaiene får anløp hver dag. Det vil redusere Hurtigrutens kostnader. I følge jussprofessor og konkurranseekspert Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo, vil ESA se like strengt på en lettelse i vilkårene som en pengeoverføring.

Sjefene for de russiske og norske kyst- og grensevaktstyrkene insisterer på at Russlands spente forhold til Nato ikke vil påvirke samarbeidet over grensa. Russland liker ikke at Nato arbeider med å etablere et rakkskjold over Europa og har blant annet svart med å fryse planlagt samarbeid med Nato-landene. Men Kystvakten til de to landene fortsetter sitt samarbeid, uavhengig av den ellers mer anstrengte situasjonen. Dette er politiske spørsmål og politiske problemer. For meg er det praktiske samarbeidet med mine kollegaer i Russland det som er det viktigste, sier kontreadmiral Trond Grytting, som er sjef for Landsdelskommando Nord-Norge. De militære sjefene skal nå bli enige om ressurskontroll, grensevakt og redning i Barentshavet på årets møte. På spørsmål om hvordan dette møtet kan oppfattes av andre NATO-land, svarer Grytting: Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det vil være en forståelse for at vi må samarbeide. Heller ikke russerne er bekymret. Det som skjer nede i Kaukasus er ikke noe problem for oss, sier generalmajor for kystvakten i Russland, Vyacheslav Birykov.

Diarré, feber og voldsomme magesmerter sender stadig flere hjem og i seng, eller i verste fall på sykehus. I alt er 750 registrert syke med salmonella, og det er 64 flere enn for en uke siden. Dermed kan myndighetene konstatere at utbruddet fortsetter å øke uten at man har funnet smittekilden. På bakgrunn av tidligere utbrudd er det sannsynlig at det reelle antall syke er 10 ganger høyere enn de 750 registrerte tilfellene.

De siste fem årene har ca 10 000 russere, i hovedsak fra Murmansk fylke, funnet seg arbeid i Norge. Det sier nestleder i fylkesrådet for fagforeningene i Murmansk, Jurij Savakov, til Murmansk informasjonsbyrå. Ifølge Savakov er det grunn til å tro at antallet bare vil øke i årene som kommer. Med en verdensøkonomi som globaliseres med fri flyt ikke bare av varer og tjenester, men også arbeidskraft, ønsker fagforeningen å holde et øye med russiske borgere som tar arbeid i Norge og de arbeidsvilkårene de blir tilbudt. Russiske borgere arbeider, ifølge Savakov, først og fremst i helsetjenesten, i fiskeindustrien samt i leverandørindustrien for olje og gass. Samarbeidet, spesielt innenfor petroleumssektoren, blir stadig sterkere, og dette er nok en utvikling vi bare må leve med, sier fagforeningslederen. Fagforeningene i Murmansk samarbeider tett med sine norske kolleger og kontakt er opprettet på alle nivåer, fra LO sentralt til ulike underliggende forgreninger. Det er bekjempelsen av ulovlig økonomi, svart arbeid og dumping som først og fremst prioriteres. Ulovligheter forekommer også på den andre siden av grensen, på tross av den ”siviliserte” vesten, sier Savakov. Han forklarer dette med at kapitalismens natur er slik at bedriftledere, som ønsker å tjene penger, tidvis også er tilbøyelige til å bryte regelverket. For eksempel har det vært tilfeller hvor russiske arbeidere, som har arbeidet ulovlig i den norske fiskeindustrien, har løpt til fjells når kontrollinstanser har ankommet bedriften.

Omkring 30 vestnordiske, norske og svenske parlamentarikere samles på Vestnordisk Råds årsmøte på Island i neste uke for å diskutere vestnordiske merkesaker. Vestnordisk Råds formann og medlem av Alltinget, Karl V. Matthíasson sier at nordatlantisk redningssamarbeid står høyt på årsmøtets dagsorden. Med bakgrunn i konklusjonene fra Rådets temakonferanse i juni, foreligger det på møtet et konkret forslag om at de vestnordiske landenes frivillige beredskap i Vestnorden og Norge, samt Departamentet for infrastruktur på Grønland og NORA samarbeider om å nedsette et utvalg som har til oppgave å analysere hvilket behov det er for frivillige beredskapsstyrker forskjellige steder, deriblant på Grønland. På møtet vil man også diskutere de vestnordiske landenes rett til bærekraftig utnyttelse av alle levende ressurser, herunder sel og hval, samt hvordan landene kan lage felles innsats for å formidle informasjon om bærekraftig fangst, for å motarbeide følelsesladet og uopplyst debatt som ofte kjennetegner diskusjonene omkring denne fangst i land som ikke har tradisjon for den.

2008-08-17 Av: Tore Ruud Nei til EU med stand under Husøydagan .
Det er blitt en tradisjon at Troms Nei til EU holder styremøte på Husøya under Husøydagan. Samtidig har Lenvik Nei til EU stand der, og medlemmene av fylkes-
styret får også anledning til å treffe fiskerbefolkningen i deres eget miljø. Med bakgrunn i nylig viste TV-bilder fra EUs sløsing med fiskeressursene, er det ikke vanskelig å skape forståelse for hvorfor Norge ikke bør bli medlem i Unionen.

2008-08-17 Av: Tore Ruud Hallgeir Opdal ny regionsekretær .
Hallgeir Opdal er begynt som regionsekretær for fylkene Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Han blir stasjonert i Oslo, og Nei til EU sentralt vil dekke reiseutgiftene ved besøk i fylkene. Med denne regionaliseringen blir det full stilling, noe som gir bedre vilkår for den ansatte og mer effekt for
organisasjonen. Dette er en prøveordning som skal evalueres etter ett år. Hallgeir Opdal deltok i går på styremøtet i Troms Nei til EU, og vil fram til onsdag besøke lokallagene i Balsfjord, Tromsø og Harstad.

En britisk tråler kastet tusenvis av fullt brukbar matfisk over bord like etter at fartøyet hadde forlatt norsk territorium, og var trygt innenfor EU-farvann. Fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) vil nå ta affære for å prøve å få slutt på den omfattende fiskedumpingen. Problemet er at den er lov i EUs fiskerisoner. - Utkast av fisk er en alvorlig trussel mot en bærekraftig forvaltning. Som dere vet har Norge et utkastforbud, mens praksisen er lovlig i EU-farvann. I tillegg til de moralske aspektene ved å sløse med mat og potensielle fremtidige inntekter på denne måten, så leder utkast til uregistrerte uttak, som i sin tur fører til et dårligere vitenskapelig grunnlag for våre forvaltningsbeslutninger. På mange måter er systematisk utkast nesten verre enn tradisjonelt tyvfiske. Ulovlig fanget fisk blir i det minste spist til slutt, utkast er derimot direkte sløsing, sa Helga Pedersen. - Min intensjon er å innføre krav i vår nasjonale lovgivning om at all fisk som tas i norske farvann må tas til land uavhengig av hvilken havn som benyttes. Dette vil bli et krav for å få lisens til å fiske i norske farvann. Du mister lisensen hvis dette ikke blir overholdt. Videre vil vi også kreve bindende tiltak for å redusere utkast på felles forvaltede bestander i forbindelse med høstens kvoteforhandlinger med EU, fremholdt fiskeriministeren.

Straffetollen som nå fjernes på norsk regnbueørret, har vært på 19,9 prosent siden 2004. EU innførte den etter at særlig finske produsenter ba om beskyttelse mot konkurransen fra Norge. Det er ministerrådet i EU som har vedtatt å fjerne straffetollen fra 14. august. EU besluttet i forrige måned å fjerne minsteprisordningen for import av norsk laks. Dermed er handelshindringene for både laks og ørret fjernet i løpet av kort tid. - Vi er svært tilfreds med at det fra torsdag av er fri adgang også for ørret til EU-markedet, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsadgang i Eksportutvalget for fisk. Han opplyser at Norge i fjor eksporterte om lag 58.000 tonn ørret til en verdi av 1,3 milliarder kroner.

I EU har de økonomiske incitamenter som gjør det ulønnsomt å lande fisk under en viss størrelse, eller fisketyper en ikke har kvote på. Altså dumpes fisken på havet. Slik vi så på TV her om dagen, der den britiske skipperen dumpa nesten 80% av lasta si rett på sjøen. Denne saken sier mye om hulheten i ja-sidas propaganda om «EU som miljøforegangsland», som de tuter oss ørene fulle med. Her er en konkret sak som krever en løsning, av hensyn til miljøet. En sak som opptar og opprører miljøbevisste mennesker. Som er viktig for levebrødet til en mengde mennesker i distrikts-Norge. Som setter EU i et ekstremt dårlig lys. Hva sier Europabevegelsen da? At EU er best på miljø? At Norge må bli EU-medlem for å påvirke innenfra? Eller at EU må ta skjeen i en annen hånd, ta miljøet og ressursforvaltninga på alvor, følge Norges eksempel og innføre utkastforbud? Støtter ja-sida fiskeribefolkninga i Norge i denne konkrete saken? Ingen behøver å være i tvil om at nei-sida står på miljøets og distriktsbefolkningas side i kampen mot det miljøkriminelle EU. Kan vi for en gangs skyld få støtte også fra ja-sida når EU opptrer på denne kriminelle måten, eller er serviliteten overfor alt EU foretar seg total?

Det ble eksportert sjømat for 2,5 milliarder kroner i juli viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå og Eksportutvalget for fisk. Dette er en økning på 152 millioner kroner eller 7 % sammenlignet med juli 2007. Hittil i år er det eksportert sjømat for 20,3 milliarder kroner som er en økning på 176 millioner kroner. Det er satt ny eksportrekord for juli måned og for perioden. Fortsatt vekst i etterspørselen av laks og ørret samt utviklingen i ’nye’ markeder som Russland, Polen, Ukraina og Nigeria fører til at norsk eksport av sjømat øker verdien også i et år med økonomiske nedgangstider globalt, sier direktør Jan Trollvik i Eksportutvalget for fisk.

Dagsrevyen har de siste dagene vist en opprørende scene: En britisk tråler i Nordsjøen som dumper det meste av fangsten sin fordi den ikke holder godt «salgbar» størrelse. Her i landet kalles slikt miljøkriminalitet, i EU tillates den slags galskap. Hvor lenge skal det få fortsette? Fisken, torsk og sei, var fanget i norsk økonomisk sone vest av Karmøy. Vel vitende om norske regler, krysset tråleren grensen til britisk sektor før den ga seg til å dumpe 78 prosent av fangsten på totalt 6642 kg, ifølge Kystvakten. Kystvaktskipet «Leikvin» filmet nemlig hele seansen, uten at det overhodet affiserte britene. Den britiske trålskipperen fortalte åpent at det var bortkastet å beholde fisk som var mindre enn 80 cm. Derfor gikk nesten 80 prosent over bord igjen. I kapitalistisk språkbruk kalles det verdioptimalisering. EU snakker så fint om «gjenutsetting», men forskerne er enige om at kun en forsvinnende liten del av fisken som «gjenutsettes» overlever. ET EU-forbud mot slik utkasting kan være nok til at bestanden av nordsjøtorsk tar seg opp igjen til «levedyktig» nivå, mener forsker Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet. Fordi EU i sin kortsiktighet ikke vil gi nordsjøtorsken nødvendig vern, fiskes og dumpes ett- og toåringene i skremmende omfang. I fjor kastet EU-fiskerne ut like mye død fisk som de brakte på land, slik ble den store 2005-årsklassen kraftig redusert. Bare det ene året «forsvant» småfisk som kunne gitt 40.000-50.000 tonn med fiskbar størrelse og som kunne bidratt til å doble gytebestanden, ifølge Nedreaas. Da ser vi at det er fullt mulig ikke bare å redde nordsjøtorsken, men over tid også å gjenreise den til gammel storhet.

Den russiske grensevakten fakket denne uken fire afganere som prøvde å krysse grensen til Norge på ulovlig vis. I følge FSB i grensebyen Nikel, har de fire mennene vedgått at planen var å krysse grensen til Norge ulovlig. Til nå i år har den russiske grensevakten stoppet i alt 14 personer for inntrengningsforsøk.

Utenlandske fiskere dumper tonnevis av spiselig fisk utenfor norskegrensen. Dette gjelder i all hovedsak småtorsk og sei som dumpes like utenfor den norske økonomiske sonen. Nylig ble om lag fem tonn fisk dumpet av britiske fiskere. Denne praksisen er lovlig i Storbritannia. I over 20 år har det i Norge vært ulovelig å dumpe uønsket eller ulovlig fanget fisk. Britene tok derfor med seg fangsten rett over grensen til britisk sektor og kvittet seg med den helt lovlig. Skipssjef for kystvaktfartøyet Leikven, Rune Stenevik, reagerer på fiskedumpingen. - Det hadde vært en veldig alvorlig sak hadde man blitt tatt for noe slik i norsk sone. Det er et lite paradoks at man kan gå rett over grensen og gjøre dette fullt ut lovlig, sier Stenevik. Den norske kystvakten var om bord i den britiske fiskebåten mens den fortsatt befant seg i norsk sone. Der registrerte de en fangst på godt over seks tonn. I kassene lå det fin torsk og sei, men den var ikke god nok for fiskerne. - I EU er det forbudt å lande ulovlig fisk.I EU må man derfor kaste på havet den fisken man ikke har lov til å fiske, sier fiskeridirektør i Fiskeridirektoratet, Peter Gullestad. Fiskeri- og kystminister, Helga Pedersen mener dette er sløseri. - Det å praktisere utkastpåbud er ressurssløseri, og det er ikke i tråd med det å ha en ansvarlig ressursforvaltning, sier Pedersen.

Dansk folkeparti og Enhedslisten vil ha fødevareminister Eva Kjer Hansen til å trumfe igjennom et dansk hasteforbud mot utenlandsk salmonellakjøtt. Fødevareministeren bør straks gjøre noe med salmonellaproblemet i utenlandsk kjøtt. Det mener Dansk Folkeparti og Enhedslisten som oppfordrer ministeren til straks å gjennomføre et totalforbud mot utenlandsk salmonellakjøtt og uten EUs godkjenning. Også Socialdemokratene vil legge press på Eva Kjer Hansen og mener at hun bør avbryte ferien for straks å gjøre noe med problemet. - Det er helt urimelig at danskene fortsatt skal bli syke av å spise kjøtt som kommer fra utlandet fordi fødevareministeren ikke har vært i stand til å overbevise EU-systemet om at vi skal ha særstatus, sier fødevareordfører Bjarne Laustsen.

Departementssjef Amalie Jessen er dypt skuffet over EU-kommisjonens forslag om å forby import og handel med selskinn av hensyn til dyrevelferd. Forbudet er basert på følelser i stedet for fakta, og selv om det inneholder et unntak for inuitter i de arktiske områdene, blir det svært vanskelig for Grønland å håndtere en merkeordning, understreker Amalie Jessen, sjef for Departementet for Fiskeri, Fangst og Landbrug. - Det er min vurdering, at vi kommer til å oppleve de samme konsekvenser som i 1980-årene. Dette er en sak av prinsipiell karakter for Grønland, og selv om EU ikke kjøper mange grønlandske selskinn, er det etter vår oppfatning en feil beslutning i strid med både Verdenshandelsorganisasjonen WTOs og EUs egne regler, sier Amalie Jessen. Hun er heller ikke tilfreds med at det skal innføres særlige unntak for de arktiske folk i EU-forbudet. - Unntaket er formulert slik at det setter oss i en slags steinaldersituasjon og gjør oss til museumsgjenstander sier departementssjefen.

Alle antidumpingtiltak EU innførte mot norsk oppdrettslaks i januar 2006, blir opphevet med virkning fra 20. juli i år. Det var EUs ministerråd som i dag besluttet å oppheve tiltakene mot den norske oppdrettslaksen. Tiltakene som ble opprettet i 2006 hadde opprinnelig en varighet på fem år, og innebar innføring av en minste importpris. Jeg er glad for at EU oppfyller sine WTO-forpliktelser og nå opphever tiltakene slik at situasjonen for norsk laks på EU-markedet blir normalisert, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding fra departementet. Norge brakte tiltakene inn for tvisteløsning i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Mens tvistesaken pågikk i WTO igangsatte EU-kommisjonen en gjennomgang av tiltakene. I denne gjennomgangen konkluderte EU med at det ikke er grunnlag for å fortsette tiltakene da det verken ble funnet dumping eller påvist fare for ny dumping. Vi er glad for at målrettet innsats fra norske myndigheter og oppdrettsnæringas side har ført fram, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i pressemeldingen.

EU kommisjonen foreslår å forby salget av selprodukter. Dette gjelder både selskinn og produkter som inneholder selolje. EU- kommisjonen vil også nekte transport av selprodukter i EU. Flere EU-land reagerer negativt på forslaget.

Med 600 millioner Euro legger EUs fiskeriministre opp til en hjelpepakke for å dempe sosial uro som følge av prisstigningen på diesel. Cirka 88 prosent av de europeiske fiskebestandene er overfisket i følge EU-kommisjonen, men etter kraftig press fra land som Frankrike, Italia og Spania vedtar EUs fiskeriministre sannsynligvis en hjelpepakke på 600 millioner Euro på tirsdag. Pengene ventes å gå til de fartøytypene som slipper ut mest CO2, primært trålere. I følge organisasjonen Levende Hav vil skattebetalernes penger gå til overfiske. Det er ganske forferdelig. Det er første gangen at EU gir driftstilskudd til fiskeriene, sier Kurt Berthelsen fra Levende Hav. Han spår at forslaget vil utradere de mindre danske båtene, mens industritrålerne nok vil klare seg. De små fiskerne har verken tid eller penger til å søke om EU-støtte. Forslaget kommer som en følge av sosial uro i søreuropeiske havnebyer på grunn av de sterkt stigende drivstoffprisene.

En britisk tråler er mistenkt for manglende rapportering av 170 tonn fisk. Tråleren ble søndag kveld ledsaget inn til Tromsø av Kystvakten. Under en rutineinspeksjon ved Bjørnøya ble tråleren oppbrakt på grunn av brudd på rapporteringsrutinene, sier skipssjef Charles Blålid på kystvaktskipet Nordkapp. Tråleren ble inspisert fredag kveld i fiskevernsonen utenfor Svalbard. Etter mistanke om underrapportering ble den ledsaget inn mot land av Kystvakten, og ankom Tromsø søndag kveld. – Vi starter etterforskning og avhør mandag morgen. Slik jeg har forstått det, så dreier det seg om underrapportering av fangst på 170 tonn. Kapteinen risikerer en bot og rederiet risikerer inndragning av fangst, sier politiadvokat Torstein Lindquister i Troms politidistrikt.

Få timer etter at president Lech Kacynski sa det ikke er aktuelt å ratifisere avtalen ettersom Irland sa nei i en folkeavstemning i juni, gikk statsminister Donald Tusk ut og sa at det beste for Polen er å fortsette som planlagt. Vi er overbevist om at å ratifisere traktaten er i Polens beste interesse. Det er vanskelig å akseptere at Polen kan settes i samme situasjon som Irland, sa Tusk. Tidligere på dagen sa Kacynski det er poengløst å signere på avtalen, til tross for at Polens parlament har godkjent den. Han har lenge vært en motstander av traktaten. Alle EUs 27 medlemsland må godkjenne avtalen for at den skal bli gjeldende. Beskjeden fra Polen kom samme dag som Frankrike tok over presidentskapet i EU. Frankrikes president Nicolas Sarkozy sa at det er noe galt med EU for tiden, og advarte mot at innbyggerne i medlemslandene kan miste tiltroen til organisasjonen.

I snart tre år har regjeringen sagt at nordområdene er det strategisk viktigste satsingsområdet for Norge. Men Utenriksdepartementet bruker årlig det mangedobbelte beløp i EØS-kontingent. I år og neste år vil Romania og Bulgaria alene motta 5 millioner kroner mer fra UD enn det regjeringen de siste to årene har bevilget til nordområdetiltak. Til Romania og Bulgaria går det 550 millioner kroner, mens nordområdene har vært tilgodesett med 545 millioner kroner de siste to årene. De norske tilskuddene til de ti landene som kom med i EU i 2004 har de siste to årene vært på 3,015 milliarder, eller 5,5 ganger større enn nordområdesatsingen, viser en gjennomgang NTB har gjort av UDs bevilgninger.

EU-kommisjonen støttet i går et forslag som gjør det lovlig å behandle kyllingkjøtt med klor for å bli kvitt farlige bakterier. Det skjer til tross for stor motstand fra europeiske forbrukere og produsenter. Selv i USA, der det er vanlig å vaske kjøttet i klor, er forbrukerne motstandere av denne praksisen, og forsvarer de nåværende EU-reglene hvor klor ikke er tillatt. Pekka Pesonen, som er generalsekretær i bondeorganisasjonen COPA-COGECA, mener erfaringene viser at EUs nåværende politikk, hvor man prøver å unngå bakterier i kjøttet framfor å vaske dem vekk, har hjulpet EUs fjørfeindustri med å øke sikkerheten og kvaliteten i produktene. Det er bedre å forebygge enn å helbrede, sier han.

Kommisjonens forslag om å fjerne minsteprisene på norsk laks fikk støtte da laksesaken i går ble diskutert på et møte i EUs rådgivende antidumpingkomité. Under gårsdagens møte støttet et overveldende flertall av medlemsland forslaget om å avskaffe tiltakene mot norsk laks. Dermed ser det ut til at tiltakene mot norsk laks vil kunne bli opphevet av EUs ministerråd innen 21. juli i år. Dette er et avgjørende steg i prosessen mot avvikling av den snart 20 år lange laksestriden mellom Norge og EU, uttaler rådgiver for markedsadgang i Eksportutvalget for fisk, Harald Misje. EU-kommisjonen startet i april i fjor en undersøkelse av om norske lakseoppdrettere og eksportører har drevet med prisdumping. Den slår i sitt forslag til vedtak fast at det ikke har funnet sted slik dumping og at dette heller ikke vil kunne finne sted i overskuelig framtid. Fra norsk side er det lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med å fjerne restriksjonene. Norske myndigheter tok saken til tvisteløsning i WTO og vant fram på 22 sentrale punkter.

Tirsdag ble det klart at regjeringen frigir pengene som tidligere er bevilget til pilotutdanningen. Det er en meget gledelig beslutning. På et møte tirsdag mellom rektor ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, og minister for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland, ble det klart at departementet ikke vil vente lenger. Dermed frigir man de fem millionene som tidligere er bevilget, men som er holdt tilbake i påvente av at klagen på denne bevilgningen skulle bli avgjort av ESA. At statsråd Asland nå har skåret igjennom i denne fastlåste materien, er en etterlengtet beslutning som den politiske ledelsen fortjener stor ros for. Man kan ikke finne seg i langdryge ESA-prosesser som har satt hele den viktige utdanningen i fare, og som skaper inntrykk av at vi i Norge er blitt "husmenn" i eget land. Det var derfor også på høy tid at regjeringen kom på banen tirsdag og gjorde det klart hvor skapet skal stå.

EFSA, EUs vitenskapskomité, har funnet salmonella i 30 % av EUs kalkunbesetninger som leverer kjøttet til konsum. 13,6 % av avlsbesetningene har også salmonella. Høyest lå Ungarn, med salmonella i 78,5 % av flokkene, Kypros med 57,6 %, Spania med 56,3 %, Italia 38,8 % og Storbritannia 32,2 %. Norge deltok også i undersøkelsen, men ingen funn av salmonella ble gjort her. Men så er vi heller ikke en del av det indre matmarkedet.

Det internasjonale råd for havforskning anbefaler maksimalt at det fiskes 400.000 tonn tobis. Norge har bestemt at norske båter kan fiske 120.000 tonn, 30 prosent av den forventede totalkvoten. I tillegg har Norge lagt på 7.000 tonn som følge av EUs overfiske i fjor. EU har svart med å fastsette en kvote på 360.000 tonn, som tilsvarer 90 prosent av totalkvoten. Det betyr at dersom disse kvotene blir endelige, vil uttaket av tobis bli betydelig over den fastsatte totalkvoten på 400.000 tonn. - Vi er på ingen måte sure for at Norge har fastsatt en så høy tobiskvote. Norge har rett til å bestemme en så stor kvote selv, sier Fleming Kristensen, leder for de danske fiskerne. Norge kan fiske i underkant av 20.000 tonn i EUs sone, mens danske fiskere, som har 96 prosent av EUs tobiskvote, kan fiske 20.000 tonn i norsk sone.

Norsk og russisk kystvakt utvikler nå en felles database for å finne båtene som fisker ulovlig. Tidligere har de gitt slik informasjon til hverandre over telefon, faks eller epost. Databasen vil gjøre det enklere å avsløre tyvfiskerne, sier skvadronssjef for kystvakta i Nord-Norge, Steve Olsen. - Det som virkelig gjør hverdagen enklere med dette systemet er at det er basert på engelsk språk. I dag får vi ofte fakser og mailer på russisk, som da må oversettes og tolkes.

2008-05-09 Av: Tore Ruud Klimapolitikken i EU verre enn i Norge .
Tore Syvert Haga, leder i Ungdom mot EU, var invitert til Harstad Nei til EU for å holde foredrag om klimapolitikken i Norge og EU. Han hadde kalt foredraget sitt: "Klima - et viktig argument mot EU." I foredraget underbygde han påstanden i tittelen med eksempler fra hva EU gjør, ikke fra hva de sier at de skal gjøre. Han oppsummerte foredraget med følgende:
- Frihandel forurenser, og EU bygger på gammeldags vekst. - Utenfor EU har vi større handlefrihet til å føre en offensiv klimapolitikk. - Verden trenger selvstendige stemmer. Utenfor EU har Norge en stemme i det viktigeste klimaorganet, FN. For å lese hele foredraget, klikk her.

EF-domstolen har i dag avsagt dom i saken om Danmark har lov til å innføre strengere regler for dyretransport enn det som ellers praktiseres i EU. Men dommen er så uklar at det fortsatt er usikkert om de strenge danske reglene er lovlige. På den ene siden og på den andre siden. Slik er konklusjonen i dommen. Dermed er det fortsatt uvisst om Danmark får lov til å innføre strengere regler for dyretransport enn resten av EU. EF-domstolen har brukt halvannet år på å behandle saken, og konkluderer med at særreglene i prinsippet ligger innenfor det skjønn som de enkelte land kan bruke ved implementering av EU-reglene i nasjonal lovgivning. Men, heter det videre, de danske særreglene er bare gyldige dersom de ikke er til hinder for den frie handelen med dyr over landegrensene. Dette betyr at "fri flyt" uansett går foran dyrevelferd.

Det var store forhåpninger i forkant av gårsdagens samtaler mellom Russlands utenriksminister Sergey Lavrov og EU-kommisjonen. Møtet i Luxemburg brøt imidlertid sammen da Litauen la ned veto mot å fortsette samtalene om en ny partnerskapsavtale mellom EU og Russland. Det er nå lite håp for disse forhandlingene, da Litauen neppe vil oppgi sine posisjoner. Blant grunnene til at landet motsetter seg en ny partnerskapsavtale skal være Russlands motvilje mot å eksportere olje via litauiske havner.

Det tsjekkiske senatet vedtok i går å sende Lisboatraktaten til forfatningsdomstolen for å få undersøkt om den er i samsvar med tsjekkisk lov. Senatet ber blant annet forfatningsdomstolen vurdere overføringen av mer makt til EU og endringen fra enstemmighet til flertallsvedtak på flere områder. Utenriksminister Karel Schwarzenberg advarte mot å sende saken til forfatningsdomstolen. Likevel stemte 48 senatorer for dette, mens bare 4 stemte mot. 18 senatorer avsto fra å stemme.

Russere er velkommen til Norge, sa arbeids og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen høyt og tydelig da han presenterte regjeringens nye stortingsmelding i Kirkenes på fredag. Lettelsene i grensepasseringer mellom Norge og Russland er de mest omfattende endringene i Barentssamarbeidets 15-årige historie. Faglærte russiske arbeidere vil heretter umiddelbart få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge dersom de har tilbud om jobb i en nordnorsk bedrift. Selv ufaglærte russere fra Barentsregionen skal kunne få tillatelse for inntil to år for arbeid i alle næringer i de tre nordligste fylkene. Russere som ønsker å pendle til arbeid på norsk side, kan også få tillatelse ved deltidsarbeid. Hanssen fortalte at det også vil bli langt enklere å krysse grensen for vanlig reisende. Har en russer først fått visum til Norge en gang, vil det ikke være nødvendig med invitasjon neste gang han eller hun ønsker å dra til Norge. Da vil det være nok å dra til det norske generalkonsulatet i Murmansk og be om visum, og visumet vil bli utstedt umiddelbart uten krav til annen dokumentasjon enn russerens pass.

Nordkapp kommunestyret krever at ordningen med bytte av fisk mellom Norge og EU ikke må gå ut over nordnorske fiskere. I dag tildeles EU torskekvoter i Barentshavet mot at Norge får fiske brisling, kolmule og makrell i EU-sonen. Kommunestyret mener dette bytteforholdet er urettferdig fordi finnmarksbåter ikke deltar i EU-sonen. EUs torskekvote i Barentshavet hentes fra norske og russiske fiskere. Nordkapp kommune krever at de nordnorske kystkommunene setter saken på den politiske dagsorden slik at ordningen kan avvikles.

Den russiske regjeringen la i dag fram den russisk/norske visumavtalen for Statsdumaen. Det er ventet at parlamentet vil ratifisere avtalen en av de nærmeste dagene. Avtalen som ble signert 8. juni i fjor, inneholder bestemmelser om reise for ulike grupper, deriblant forretningsfolk, offentlige representanter, journalister, forskere, kunstnere, studenter og skolebarn, samt idrettsfolk og deltakere i begravelser. Avtalen, som er nesten lik Russland/EU-avtalen fra i fjor, åpner også for enklere visumprosedyrer og for flerårige visa.

Regjeringen øker bevilgningen til SIVAs arbeid for å fremme norsk-russisk næringslivssamarbeid i 2008. Grenser bør ikke stå i veien for godt samarbeid, sier næringsminister Dag Terje Andersen. Næringsministeren deltar sammen med den finske utenrikshandelsministeren Paavo Väyrynen på de finsk-norske næringslivsdagene som pågår i Kirkenes og Tromsø. Rundt 50 representanter for finsk næringsliv er til stede. Fra norsk side deltar nasjonale og regionale næringslivsledere fra ulike sektorer. Målet er å styrke det regionale næringslivssamarbeidet. Dette inkluderer også Russland, sier Andersen.

Islendingene snakker om en pengeunion med Norge. Nå må Kristin Halvorsen svare for hva hun mener om saken. Dette er noe som blir diskutert på parlamentarisk nivå på Island. Da er det naturlig at vi også drøfter dette slik at vi er forberedt dersom det kommer en forespørsel fra Island, sier stortingspolitiker Gjermund Hagesæter fra Frp. I et brev til finansminister Kristin Halvorsen ber Hagesæter om en redegjørelse for hvilke konsekvenser det vil få dersom den islandske valutaen bindes opp mot den norske.

Offentlig støtte til kvinnelige gründere blir forbudt i Norge. Det er i strid med EUs konkurranseregler, sier EFTAS overvåkingsorgan ESA. ESA er i ferd med å gjennomgå alle norske offentlige støtteordninger for forskning, innovasjon, utvikling og gründervirksomhet. I et brev til Norge minner ESA om at alle land i EUs indre marked må kvitte seg med ordninger som ikke behandler menn og kvinner likt. Via EØS er Norge en del av EUs indre marked, og forpliktet av reglene. Vi mener det er idiotisk å avvikle støtten til kvinnelige gründere. Det er på alle måter klokt å stimulere til flere etableringer. Det ser vi mange eksempler på i Nord-Norge. Ulike støtteordninger gir kvinner en dytt i ryggen for å starte egen bedrift. Ikke minst i spredtbygde strøk er det viktig å aktivisere kvinnene for å skape livskraftige samfunn. Det er i tillegg et poeng å skape motvekt til olje når det gjelder sysselsetting. Vi vet at oljen er maskulin av natur. For to år siden advarte NORUT-forsker Britt Kramvig mot at det er maskuline verdier som dominerer når Nord-Norge tenker framtid. Hun fryktet at kvinnene blir stengt ute fra petroleumsutviklingen. Hun hadde rett da, og advarselen er like viktig drøyt to år seinere. I en rekke kommuner i Nord-Norge flytter de unge jentene og etterlater samfunn med skjev kjønnsbalanse. Hvis vi skal skape en sunn framtid for Nord-Norge må unge jenter føler det attraktiv å bli, eller å flytte hjem igjen når de etablerer familie. Bare en av fire som starter egen bedrift i Norge er kvinner. Kvinner investerer mindre i startkapital enn menn og vegrer seg for å ta risiko. Derfor er det et politisk mål å gi mer støtte til kvinner enn menn. Norge bør trosse ESA i denne saken. Nord-Norge bør si klart fra om hvor viktig kvinnetiltakene er for å stimulere til vekst og utvikling. Det tjener ingen hensikt å avvikle dem.

Diskusjonen om framtiden for den nordlige jordbruksstøtten har begynt på embetsmannsnivå ved at EU-kommisjonen har innkalt Finland og Sverige til møter om saken. Støttesystemet og dets målsettinger skal vurderes samtidig som man skal se på om virkemidlene er aktuelle i lys av endringer i jordbruket og EUs jordbrukspolitikk. EU-kommisjonen vil at systemet innenfor nordlig støtte skal bli mer på linje med støtteformene i den generelle jordbrukspolitikken i EU, altså at støtten frikobles fra produksjonen.

"Jeg er klar til å dra sammen med dere hvorenn i verden vi blir beordret", sa den svenske brigadegeneralen Karl Engelbrektson til de finske soldatene under hans kommando etter å ha sett deres ferdigheter i opprørskontroll. De finske deltakerne i EUs Rapid Response Forces hadde da gjennomført en øvelse som gikk ut på å stoppe landsbyboernes stormangrep på en politistasjon. Den nordiske stridsgruppen består av styrker fra Sverige, Finland, Norge, Estland og Irland.

Som et av verdens første rederier er danske Torm klar til å seile den korteste veien til fjerne østen med nyinnkjøpte spesialskip. Klimaforandringer smelter isen i Nordøstpassasjen og åpner dermed for massive drivstoffbesparelser på skipsfart mellom Europa og Asia. Ruten er 40 prosent kortere enn den tradisjonelle ruten, og dermed kan Torm spare en million kroner og 12 dager per tur. Selv om den globale oppvarmningen gir rederiet nye forretningsmessige muligheter, understreker en talsmann likevel at bakgrunnen for de nye mulighetene er beklagelig.

Ragnar Arnalds heller kaldt vann i blodet på norske EU-tilhengere som ser til Island: Et islandsk EU-medlemskap nå er fullstendig urealistisk. Det er ingenting som tyder på at Island vil bli medlem av EU i overskuelig framtid, sier Arnalds. Han er leder av Heimsyn, som er Islands svar på Nei til EU, og tidligere finansminister på sagaøya. Arnalds får støtte av Islands justisminister Björn Bjarnason, som avviser at det vil bli noen ny EU-debatt i regjeringen før valget i 2011. Islandsk EU-entusiasme er lenge brukt som et argument hos norske EU-tilhengere, og både statsminister Jens Stoltenberg og stortingspresident Thorbjørn Jagland har trukket fram Island i den norske EU-debatten. En fersk meningsmåling gir ja-siden på øya 55,1 prosent oppslutning, og både Europabevegelsen og Høyre-leder Erna Solberg har vendt blikket mot Island i håp om et «Island-sug». Ragnar Arnalds mener norske EU-entusiaster har misforstått. Det er klart flertall mot EU på Alltinget, og regjeringserklæringen sier at Island ikke vil søke om medlemskap i denne perioden, sier Arnalds. Ifølge justisminister Björn Bjarnason krever et EU-medlemskap omfattende endringer i grunnloven og en folkeavstemning. Island har aldri tidligere stemt over EU-medlemskap.

Mens det polske parlamentet forbereder ratifiseringen av Lisboatraktaten, truer det opposisjonelle lov og orden-partiet, PiS, med å stemme mot traktaten. Lederen for PiS, Jaroslav Kaczynski, sa forrige uke at hans parti ikke vil tillate at Polen bare blir en provins i EU. Han foreslo at ratifikasjonsdokumentet skal inneholde en innledning som slår fast at Grunnloven for republikken Polen er den høyeste lovkilden i landet, som står over enhver internasjonal avtale eller pakt.

Lederen for den islandske Nei til EU-bevegelsen, Ragnar Arnalds, sier at å snakke om en kommende islandsk søknad om EU-medlemskap er fullkomment urealistisk og absurd. Heimsyn, som er navnet på den islandske nei-bevegelsen, stiller seg uforstående til at Høyre-leder Erna Solberg bruker situasjonen på Island i den norske EU-debatten. Island har i dag en EØS-avtale, som Norge. Ragnar Arnalds sier at den islandske regjeringen, som består av ja-partiet Samfylkingin (sosialdemokratene) og det klart større nei-partiet Selvstendighetspartiet (Høyre), har en like innarbeidet ”selvmordsparagraf” i EU-saken som det den norske regjeringen har. Han understreker også at Island fastholder at full egenkontroll over fiskeressursene er et hovedargument mot en islandsk EU-søknad. Statsminister Geir Haarde sa i januar at avtalen mellom de to regjeringspartiene utelukker at et eventuelt medlemskapsspørsmål vil bli tatt opp i denne Allthingsperioden, dvs. fram til 2011.

Med henvisning til mistanke om korrupsjon har EU innstilt betalingene til et jordbruksprogram i Bulgaria. Andre støtteprogrammer blir også berørt. I følge regjeringskretser i Sofia er det tilbakeholdte beløpet 190 millioner euro, mens EU-kommisjonen oppgir at det rette beløpet er 30 millioner euro. I følge Bulgarias finansminister Plamen Orecharski har mistanken oppstått i forbindelse med en anti-korrupsjonsundersøkelse. Det er veldig vanskelig for Bulgarias regjering å følge EUs normer og krav. Den økonomiske eliten og dens oligarkiske bånd til nasjonale institusjoner har en tendens til en kriminell selvbetjening av nasjonal kapital i følge en bulgarsk ekspert. Bulgarias statsminister Sergej Stanischew opplyste sist mandag at regjeringen i Sofia er beredt til å vise god vilje. Om det viser seg at systemet ikke fungerer på grunn av manglende organisasjon, koordinering eller kompetanse, er det nå på høy tid å reparere skaden. I en fersk rapport kritiserere EU-kommisjonen Bulgaria for alt for langsomme framskritt i korrupsjonsbekjempelsen. På tross av flere korrupsjonstilfeller, har ikke kommisjonen aktivert en beskyttelsesklausul mot Bulgaria. Denne klausulen gir EU-kommisjonen rett til å inndra støtte til Romania og Bulgaria om ikke EUs regler blir fulgt.

Statsdumaen i Russland har nå ratifisert avtalen med Norge om sjøgrensen i Varangerfjord-området. Den tidligere Varangerfjord-avtalen fra 1957 omfattet bare den indre delen av fjorden, mens den nye avtalen gjelder det ytre fjordområdet. På spørsmål fra en Duma-representant om den nye avtalen vil bidra til å løse fiskerikonfliktene mellom Norge og Russland som oppstår sporadisk i Barentshavet, svarte første nestleder i parlamentets utenrikspolitisk komité, Yuly Kvitsinsky, at den ikke omfatter fiskeriområder. Avtalen kan føre til en avsluttende løsning for grensetrekkingen i den 155.000 kvadratkilometer store sonen som er omstridt mellom Norge og Russland. I dette området skal det finnes betydelige gass- og oljeforekomster. Varangerfjorden ligger imidlertid utenom denne sonen.. Norge og Russland helt siden 1970-årene forhandlet om grensetrekkingen i de omstridte områdene.

Det er ventet at EU-kommisjonen i nær framtid vil godkjenne en ny genmodifisert maissort som er utviklet av firmaet Syngenta. Den dyrkes blant annet i Argentina, som er en av verdens største produsenter av GMO-vekster. Import av den nye maissorten fra Argentina vil kunne bidra til å skaffe billigere fôr til EUs hardt pressede bønder. Den nye maissorten som er genmodifisert til å motstå insektsangrep, ventes godkjent for import, men ikke for dyrking i EU.

Den europeiske revisjonsretten ber om en skjerping av EUs fiskeritilsynsregime. Norge brukes som et eksempel til etterfølgelse, ifølge en pressemelding fra EU-kommisjonen. For å bedre forvaltningsregimet, og å gjenoppbygge og styrke fiskesbestander, vedtok EU i desember 2002 en omfattende reform av den felles fiskeripolitikken (CFP). Dette innebar blant annet at kontrollsamarbeidet mellom medlemslandene ble styrket, samt at det ble innført nye tiltak for å redusere kapasiteten i fiskeflåten. Den neste store reformen av CFP skal være klar i 2012. Reformen fra 2002 har ikke gitt de ønskede resultatene, og flere rapporter om CFP i EU peker på store svakheter. Revisjonsretten i EU la frem en svært kritisk rapport om CFP 5. desember 2007. I rapporten vil en her trekke frem følgende konklusjoner:
• Fangstdata er hverken fullstendige eller troverdige. Det virkelige fangstuttaket er dermed ukjent.
• Inspeksjonssystemene gir ingen forsikring om at overtredelser av regelverket blir avverget eller oppdaget.
• Oppfølgingen av rapporterte overtredelser er mangelfull og fører ofte ikke til straff. Når straff iverksettes har straffene begrenset avskrekkende effekt.
• Overkapasiteten i fiskeflåten hindrer lønnsomhet i næringen og gir et incitament til å bryte regelverket. Dette fører igjen til at fangstdata blir upålitelige.

En sønderjydsk svineprodusent betaler nå 177.000 kroner til seks ukrainere som han i en legre periode har underbetalt. Dette skjer etter at fagforbundet 3F har kjørt sak mot han, en sak som endte med forlik. Den manglende lønnen vil nå bli utbetalt, opplyser 3F. Arbeidsgiveren har lovet å forbedre arbeidsforholdene og ledelsen på sine gårder. Fire av de seks ukrainerne var landbrukspraktikanter, mens de to andre var ansatt som driftsledere. Den ene driftslederen ble alene snytt for 96.000 kroner.

Uansett hva som skjer med Norske Skog har norske skogeiere fått en redningsmann i Russlands avtroppende president, Vladimir Putin. Innføringen av store avgifter på russisk tømmereksport har fått finske og svenske papirfabrikker til å se på Norge som en interessant leverandør av tømmer til cellulose og papirfabrikkene i våre naboland. Putins motiv for å begrense tømmereksporten er at Russland har planer om å utvikle en egen industri for papirproduksjon, sier administrerende direktør, Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund til NTB. Han mener Russland trenger tømmeret sitt selv og utenfor WTO står landet friere til å innføre handelsrestriksjoner. I tillegg har alle planer knyttet til bruk av bioenergi skapt et nytt marked for skogeierne. Sammen med den store etterspørselen etter tre som byggemateriale har det satt skogeierne i en bedre situasjon enn de har hatt på mange år, sier Kvaal.

Visumavtalen mellom EU og Russland, som ble inngått og ratifisert i fjor, har betydd svært lite for vanlige folk i så vel Russland som EU. Bare elitene har tjent på avtalen. Det er imidlertid på gang to større endringer i Schengen-avtalen. EU-parlamentet vil foreslå at man avskaffer engangsvisum og i stedet bare utsteder multivisum. I tillegg foreslås det at alle diplomatiske stasjoner fra EU-land skal kunne utstede visum til hele Schengen-området.

Nå må vi forene krefter i nord for å få bort de urettferdige prisforskjellene på drivstoff mellom distriktene og sentrale strøk. Fraktutjevningstilskuddet må gjeninnføres og inn på statsbudsjettet for 2009. Dette sier fylkespolitiker i Troms og medlem i LU Irene Lange Nordahl. Hun har sett seg lei på at forskjellene i bensin- og dieselpris mellom utkant og sentrale strøk bare ser ut til å øke, med prisforskjeller på opptil fire kroner literen i de mest ekstreme tilfellene. Det er viktig at både Landsdelsutvalget, NHO, LO og de politiske partiene i landsdelen nå markerer et unisont krav om en rask gjeninnføring av tilskuddet, slik at prisforskjellene mellom ”by og land” utjevnes og man får en mer rettferdig ordning. Det er også avgjørende at ordningen blir utformet slik at den blir godkjent av EØS, sier hun og lover å gå i bresjen for dette arbeidet selv.

Onsdag fikk Maria Goman og Alexey Filin, begge ansatt ved Barentssekretariatets kontor i Murmansk, sine nye treårige multivisa. De er de første russere som får slike visa til Norge. Overrekkelsen skjedde under en seremoni ved det norske generalkonsulatet i Murmansk. Generalkonsul Rune Aasheim og fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, deltok i seremonien. Thomas Nilsen ved det norske Barentssekretariatet er godt fornøyd med de nye visumreglene. Han sier at det er en stor gruppe russere som deltar i forskjellig norsk-russisk samarbeid, og for dem vil utvidelsen av perioden visumet gjelder for gjøre ting mye enklere.

Melkeprodusentene i EU er meget misfornøyde med melkeprisene. Nå er de innstilt på å stanse leveringene hvis ikke prisen går opp. Romuald Schaber, presidenten i det europeiske melkeprodusentforbundet European Milk Board (EMB) sier i Brüssel at europeiske melkeprodusenter knapt tjener penger til tross for den sterke veksten i priser til forbrukerne. Derfor vurderer nå EMB å anbefale sine medlemmer å stanse all leveranse av melk til meieriene.

EU-kommisjonen ønsker å sikre yttergrensene bedre og foreslår blant annet å avkreve fingeravtrykk og bilde ved innreise i EU. Planen om et elektronisk grenseregister lik det som ble innført i USA etter terrorangrepet i 2001, kan settes ut i livet i 2015 dersom EU-lederne og EU-parlamentet vedtar den. Registeret er ett av EU-kommisjonens tiltak mot terrorisme, organisert kriminalitet og ulovlig innvandring. Yttergrensene må sikres bedre etter at de indre grenseovergangene forsvant med Schengen-avtalen, mener Kommisjonen. Norge er også med i Schengen-samarbeidet. Denne pakken innebærer nye ideer for kontroll med grensene ved å bruke avansert teknologi for å få til best mulig sikkerhet, sier EUs justis- og sikkerhetskommissær Franco Frattini.

Det russiske og norske utenriksdepartementet planlegger nå et møte mellom den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov og hans norske kollega Jonas Gahr Støre i Kirkenes til sommeren. Barentssekretariatet mener møtet får stor betydning for å utvikle samarbeidet mellom Norge og Russland. Sekretariatet, som holder til i Kirkenes, arbeider nå med en dagsorden sammen med det norske- og russiske utenriksdepartementet. Støre kommer til å presse på for lettere grensepassering, blant annet av hensyn til olje- og gassutbygging i nordområdene.

SpareBank1 Nord-Norge informerer i et nyhetsbrev til sine kunder om at banken har, som den første norske banken, opprettet en kontoforbindelse med Russlands største bank Sberbank i Moskva. Dessuten har den nordnorske banken inngått en intensjonsavtale med Tavrichesky Bank i St. Petersburg om oppkjøp av 10 prosent av aksjene i denne banken og 75 prosent av bankens filial i Murmansk. SpareBank1 Nord-Norge skriver i nyhetsbrevet at kontoforbindelsen med Sberbank gjør det mulig for bankens kunder å overføre rubler til eller fra en person eller bedrift i Russland. Det er også mulig for Sparebankens kunder å opprette en rubelkonto. Den vil fungere på samme måte som en dollar- eller eurokonto – men det er ikke mulig å ta ut eller sette inn rubler i kontanter.

Den store variasjonen i lønnsomhet mellom EU-landenes jordbruk ble litt mindre i 2005. Jordbruksinntekten, som skal dekke foretaksfamiliens innsats av arbeid og kapital, var i gjennomsnitt på cirka 18.000 euro. Inntekten varierer imidlertid fortsatt sterkt, fra Slovakia og Kypros med under 4.000 euro til Belgia med nærmere 50.000 euro. Gjennomsnittlig jordbruksinntekt i Finland var på 20.000 euro. Ser man bondens inntekt i forhold til en jordbruksarbeiders lønn, er denne lavest i Danmark med 20 % av timelønna til jordbruksarbeideren. I Sverige er det tilsvarende tallet 26 %, mens det i Finland er 60 %. Best ut i denne sammenhengen kommer de baltiske landene med cirka 150 %. Den gjennomsnittlige foretaksgevinsten på gårdene i EU var negativ, eller cirka -7.100 euro.

Canada og EFTA-landene Island, Lichtenstein, Norge og Sveits har nå underskrevet frihandelsavtalen etter ti års forhandlinger. Avtalen vil gjøre norske varer og tjenester mer konkurransedyktige i Canada og forventes å bli operativ fra 1. januar 2009. Forhandlingene om frihandelsavtale har pågått siden 1998, og en av de store hindringene har vært eksport av norsk skipsutstyr og skip. Avtalen slik den foreligger nå tar bort all toll til Canada på varer, inkludert skipsutstyr og fiskeprodukter. For viktige norske eksportprodukter som utstyr til oljeindustri, skipsindustri, akvakultur og fiskeri, bildeler, fornybar energi og elektronisk industri vil frihandelsavtalen dermed gi klare konkurransefordeler sammenlignet med EU og mange asiatiske land.

Eksporten av sjømat var på 3,1 milliarder kroner i januar. Det er den høyeste eksporten av sjømat som er registrert for januar måned, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå og Eksportutvalget for fisk. Dette er en økning på 201 millioner kroner sammenlignet med januar i 2007. Det er den sterke økningen i volumene på sild og sei, men også på ørret, fiskemel og fiskeoljeprodukter i forhold til januar i fjor som er hovedårsaken til denne økningen. Eksporten av sild var i januar på 492 millioner kroner som er en økning på 151 millioner kroner eller 44 % målt mot januar i fjor. Eksporten av laks var på 1,3 milliarder kroner som er det samme som januar i fjor. Vi ser en vekst til de nære og viktige markedene i EU på 3 % til 933 millioner kroner og til Sørøst Asia på 19 % til 65 millioner kroner. Eksporten av ørret var på 108 millioner kroner, en oppgang på 21 millioner fra januar i fjor. Det er markedene i Ukraina, Russland og Thailand som står for hoveddelen av denne økningen. Eksporten av hvitfisk økte med 8 % i januar til 957 millioner kroner sammenlignet med januar i fjor. Dette skyldes i hovedsak oppgangen i klippfisk av sei, fryst torsk, hyse og sei og fryst filet av torsk og sei. Klippfiskeksporten var i januar på 363 millioner kroner som er økning på 49 millioner kroner eller 16 prosent målt mot januar i fjor. Det har aldri vært større eksport av klippfisk enn dette fra Norge i en januar måned.

EU-kommisjonen har åpent gått ut og vedkjent at deres egen fiskeripolitikk gjennom de siste tiårene er mislykket. Derfor kommer EU nå med forslag der fiskerne får mer ansvar for en bærekraftig fiske, gjennom både gulrot og pisk. Gulrota er mer fisk til de fiskerne som tar i bruk selektiv redskap og sørger for så lite bifangst som mulig. Dessuten blir de lovet flere havdager og adgang til områder som er stengt for fiske i dag. Hvis ikke bifangsten går ned for EU-flåten, vil kommisjonen innføre forbud mot dumping av fisk. Der er pisken, for et slikt forbud vil igjen kreve at flåten må tilpasse sin redskap og fisket sitt uansett. I dag kastes 25 prosent av all fisk som fanges ut igjen. Overfiske og lite selektiv redskap er hovedsynderne. I tillegg bidrar EUs fiskerikvoter. De fører til at fisk over kvoten må ut igjen, uansett om fisken er død eller ikke.

Mange norske fjordområder er så forurenset at det har vært omsetningsrestriksjoner på flere typer sjømat. Nå foreslår Mattilsynet å skifte ut det gamle restriksjonssystemet med et EU-direktiv som baserer seg på egenkontroll i næringa. Norges Naturvernforbund er forbløffet og ber Fiskeridirektoratet innføre egne områderestriksjoner som kan erstatte Mattilsynets. Da kan man fortsatt hindre at sjømat med høyt innhold av miljøgifter havner på folks matbord. Vi hadde sett fram til at omsetningsforbud på fisk og sjømat kunne oppheves fordi fjorder renses og fisken kan friskmeldes, ikke som en følge av et EU-direktiv på villspor, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundet har ved gjentatte anledninger bedt fiskeriministeren og Mattilsynet om å skjerpe kontrollen med norsk sjømat og stoppe omsetning og eksport av fisk som er forurenset med PCB og dioksiner. Nå skjer det motsatte. Man åpner opp for fri markedstilgang for giftig fisk som det vil bli svært vanskelig eller umulig å kontrollere, advarer Schulze. Etter Naturvernforbundets syn har forbrukernes, og dermed også fiskernes eneste effektive beskyttelse mot giftig fisk, vært Mattilsynets geografiske restriksjoner mot kommersielt fiske i noen av de aller mest forurensete fjordene. Problemet med å erstatte dette med EUs grenseverdier for gift i fiskekjøttet, er at vi i fem år allerede har sett at dette ikke blir respektert eller håndhevet av bransjen. Vi kjenner for eksempel til at farlig norsk sild, ål og kveite er blitt eksportert, og at fiskerimyndigheter og omsetningsledd både har holdt tilbake informasjon og unnlatt å kontrollere selv de mest opplagte risikofangstene, forteller Per-Erik Schulze. Det sier seg selv at når en enkelt dioksinanalyse koster 7000 kroner, blir det ikke veldig tett mellom giftkontrollene av norske sjømatprodukter, i hvert fall ikke i regi av lokale fiskere og fiskemottak. Det er langt bedre og tryggere at myndighetene overvåker giftinnholdet i ulike arter og områder og så setter restriksjoner på hvor og hva det er lov å fiske. Hvis Mattilsynet nå må gi etter for dårligere EU-regler, foreslår vi at Fiskeridirektoratet, som står friere i forhold til EU, tar opp tråden med geografiske omsetningsrestriksjoner, avslutter Naturvernforbundets marinbiolog.

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri mener EUs manglende interesse for prosessindustrien viser at det er behov for forskningssamarbeid også utenfor EU. Men EU sluker stadig mer av de norske forskningsmidlene. Det koster Norge ni milliarder kroner å delta i EUs sjuende rammeprogram for forskning. Bare økningen i kontingenten neste år utgjør 250 - 300 millioner kroner, og økningen vil fortsette. Vi frykter at den økte kontingenten og forpliktelsene overfor EU er i ferd med å kvele den nasjonale satsingen, sier John Vigrestad, som er fagsjef i Norsk Industri. Det må også kanaliseres norske midler til samarbeid med land utenfor EU, mener Vigrestad.

Norge leverer trygg mat til EU, framgår det av to EU-rapporter. Sentrene for smittevern og for mattrygghet i EU rapporterer at Norge i 2006 hadde en av Europas laveste forekomster av smitte fra mat og dyr. Dette bekreftes av en rapport utarbeidet av Folkehelse-instituttet i samarbeid med Veterinærinstituttet. Instituttene peker imidlertid på behovene for fortsatt overvåking og forskning for å sikre befolkningen trygg mat. EU-sentrene tar spesielt for seg bakteriene salmonella og listeria.

Den nyeste grisetellingen i EU viser stor forskjell på utviklingen i de gamle EU-landene og i de nye østeuropeiske EU-landene. Den siste grisetellingen blant de største svineproduserende landene i EU viser en deling i to blokker. I de gamle EU-landene i Vest-Europa stiger den samlede svinebestanden, mens de østeuropeiske landene ved tellingen i sommer viste fallende tendens. Purkebestanden er markant fallende i det meste av Øst-Europa, noe som fører til nedgang i produksjonen av østeuropeisk svinekjøtt. I Polen var svinebestanden ved optellingen i august redusert med hele fire prosent.

Høyre er mot EUs datalagringsdirektiv, men sier nei til å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Dette er beklagelig. For det første går direktivet alt for langt i å kontrollere et lands borgere. For det andre vil bruk av reservasjonsretten utløse mottiltak fra EU, bidra til å undergrave hele den udemokratiske EØS-avtalen og legge grunnlaget for en reell norsk medlemskapsdebatt. Det trenger vi.

En britisk granskningskomite for miljøsaker vil ha et forbud mot å oppmuntre til økt bruk av biodrivstoff, og råder EU til å droppe sin planlagte storsatsing. De fleste typer biodrivstoff skader miljøet mer enn det gagner. Det er konklusjonen til en britisk, offentlig granskingskomite for miljøsaker. Komiteen fraråder EU og den britiske regjeringen å gjennomføre sin storsatsing for å øke bruken av biodrivstoff, så lenge det ikke eksisterer robuste, pålitelige standarder som forhindrer at dyrket mark som i dag blir brukt til matproduksjon i stedet blir brukt til dyrking av planter for drivstoffproduksjon. Rapporten konkluderer også med at biodrivstoff generelt er en kostbar og ineffektiv måte å redusere klimagassutslipp, sammenlignet med andre tiltak. Konklusjonen kommer få dager før EU skal presentere sin overordnede strategi for å nå målet om 20 prosents reduksjon i klimagassutslippene. Et av EUs mål er at 10 prosent av drivstoffbruken i EU skal være basert på biodrivstoff innen 2020.

En oversikt viser at mange land i EU kjemper med campylobacter- og salmonellabakterier som er resistente mot bestemte antibiotika. Antibiotikaresistens er et utbredt problem i EU. Det viser en ny rapport fra den Europeiske Matvaresikkerhetsmyndigheten, EFSA. Ifølge rapporten fant over halvparten av EU-landene i 2006 en meget høy forekomst av resistens i campylobacter-bakterier overfor det viktige antibiotikumet ciprofloxacin. Det ble dessuten funnet resistente bakterier i 45 prosent av de undersøkte infeksjonene hos mennesker. Oversikten vekker bekymring, fordi bakterienes antibiotikaresistens kan gjøre det vanskelig å behandle infeksjoner hos mennesker opplyser Matvareinstituttet.

Islands statsminister Geir Haarde sier at det er en usannsynlig løsning at Island skal innføre euro. Han sier landet ikke vil ta i bruk euro som betalingsmiddel i stedet for islandske kroner uten at landet samtidig er medlem av EU. Han mener også at en slik overgang ville være praktisk umulig å gjennomføre. I dag er det en rekke islandske bedrifter, spesielt eksportbedrifter, som fører sine regnskaper i utenlandsk valuta. De fleste som gjør det, gjør det i amerikanske dollar. Noen gjør det også i norske kroner. Islandske eksportbedrifter har gjerne villet ta i bruk euro i stedet for islandske kroner. De hevder at en slik linje vil gjøre dem sterkere konkurransemessig. Den islandske sentralbanken er imidlertid i mot en slik holdning. Det har også vært antydet at en del selskaper kunne tenke seg å lønne sine ansatte i euro. Også denne holdningen møter motstand fra sentralbanken. Statsminister Geir Haarde sier at han i dag vil betegne Islands økonomiske stilling som sterk. Landet har så godt som ingen statsgjeld, og islendingene har fått styrket sin kjøpekraft. Island har også passert Norge og havnet øverst på pallen når det gjelder statistikken over hvilke land i verden det er best å bo i.

Skipper og rederi på den spanske tråleren «Bahia De Guipuzoa» er i Nord-Troms tingrett dømt for fiskefusk i vernesonen ved Svalbard. Skipperen er dømt til å betale 30.000 kroner i bot, mens rederiet må betale 1,2 millioner kroner i inndragning og 50.000 kroner i saksomkostninger. Da Kystvakta bordet den spanske trålere i juni i fjor, hadde båten nettopp tatt om bord et hal. Men det viste seg at fangstdagboka ikke var ført for to kjempehal på henholdsvis 24.712 kilo torsk og 48.238 kilo torsk på halene de to forutgående dagene. Både skipper og rederi erkjente de faktiske forhold – at fangstdagboka ikke var ført. Men ingen av dem erkjente straffskyld for forholdet. De mente det bare hadde skjedd en menneskelig feil, en forglemmelse fordi de var så sliten etter veldig mye arbeid.

At vi godtar WTO-panelets rapport vil forhåpentlig markere slutten på denne tvisten, sa EUs handelskommissær Peter Mandelson i en pressemelding tirsdag. Da var EUs avgjørelse om ikke å anke saken formelt blitt kunngjort på et møte i WTO-hovedkvarteret i Genève. Men at EU nå vil rette seg etter WTO-dommen betyr ikke nødvendigvis at EU vil fjerne minsteprisen på norsk laks. WTOs rapport trekker ikke i tvil vår rett til å sette inn et slikt tiltak. Vi ønsker å videreføre dem, sier Peter Power, talsmann for Mandelson. Power sier EU nå i løpet av 30 dager vil finne fram til en enighet med Norge om hvordan WTO-dommen fra i høst skal iverksettes og deretter rapportere tilbake til WTO. Vi vil være konstruktive i den prosessen, sier Power. EU kan formelt sett ha inntil 15 måneder på seg til å innrette seg etter WTO-dommen. Det eneste som er helt klart er at minsteprisen på norsk laks fortsatt vil ligge fast så lenge dette arbeidet pågår. Mandelson sier Kommisjonen vil rette seg etter «de relevante tekniske aspektene» i WTOs avgjørelse. Fra Norges side er man krystallklar på at EU er nødt til å fjerne minsteprisen hvis de skal rette seg etter WTO-dommen. Rapporten slår helt klart fast at EU har satt i verk et tiltak på et ulovlig grunnlag, sier fiskeriminister Helga Pedersen.

EU-kommisjonen vil tirsdag informere Verdens handelsorganisasjon (WTO) om at EU ikke vil anke dommen i laksestriden med Norge. Det bekrefter EU-kommisjonens pressetalsmann Peter Powers. Det var i november i fjor at et tvisteløsningspanel i WTO i en omfattende rapport påviste ulovligheter i handelshindringene EU legger på norsk lakseeksport. EU har praktisert en tvungen minstepris på laks fra Norge, med påstand om at norsk laks selges til dumpingpriser. I 2006 valgte regjeringen å reise en klagesak overfor WTO. Etter panelavgjørelsen triumferte utenriksminister Jonas Gahr Støre, som tok paneldommen som uttrykk for at Norge fikk medhold. Han vurderte dommen slik at EU må fjerne EUs tiltak mot norsk laks. Imidlertid fikk EU frist til onsdag med å anke, noe de altså ikke vil gjøre. Umiddelbart etter at dommen falt i november, tok EU til motmæle og hevdet at avgjørelsen slett ikke var noen seier for Norge, og at minsteprisene ville bli opprettholdt. Hva vil EU nå for å følge opp dommen, som blir stående? Vi håper å bli enig med Norge om en rimelig periode for å oppfylle kravene i panelets funn, er alt Powers vil si om den saken.

EU har besluttet å gjennomføre et ryddeprosjekt for gjenstående garn, såkalte spøkelsesgarn, også i 2008. En sterkt medvirkende årsak til dette er det presset som Norge har hatt på saken etter innspill fra medlemmene i Fiskebåtredernes Forbund, ikke minst etter fjorårets seifiske i Nordsjøen. Problemet dreier seg hovedsakelig om gjenstående breiflabbgarn fra spanske/portugisiske fartøy. Størst fokus vil det være på områdene vest av Shetland. Det er etablert et samarbeid mellom Norge og EU om hvordan denne oppryddingen skal foregå, etter mønster av den årlige norske garnoppryddingen.

Fredag 11. januar markerte Barentssekretariatet at det er 15 år siden Kirkenes-erklæringen ble undertegnet som den offisielle starten på Barentssamarbeidet. Både daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg og nåværende Jonas Gahr Støre snakket varmt om mulighetene i samarbeidet med Russland fremover på et fullsatt jubileumsseminar. Over 150 gjester deltok i seminaret i Kirkenes fredag. Her var de fleste sentrale aktørene i opprettelsen av Barentssamarbeidet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre innledet seminaret med å vise til sin russiske kollega Sergei Lavrov som på Madrid-møtet i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa nettopp fremhold Barentssamarbeidet som en god modell for grenseregionalt samarbeid Russland liker i Europa. Vi har oppnådd mye på disse årene. Selvsagt er det utfordringer, men det gleder meg å møte så stor optimistme som en ser her i Kirkenes, uttalte Jonas Gahr Støre som dagen før hadde møte med fylkesguvernør Juri Jevdokimov i Murmansk. Samarbeidsvisjonen i nord står sterkt, både på norsk og russisk side av grensen. Gjennom de 15 årene som har gått med Barentssamarbeid har det blitt gjennomført 2800 ulike norsk - russiske prosjekter med støtte fra Barentssekretariatet i Kirkenes. Det er denne kabareten av mangfold i den folkelige kontakten over grensene som er Barentssamarbeidets styrke, sa leder for Barentssekretariatet Rune Rafaelsen.

Nei-siden fortsetter feiringen av Bendiks Harald Arnesen. Men i Stortinget torsdag fikk han bare si ett eneste ord - likevel var han hovedpersonen. Bendiks Harald Arnesen er den modigste mauren på Stortinget, jublet Heming Olaussen, leder i Nei til EU. Arbeiderpartiet lot ikke Bendiks slippe til på talerstolen i Stortinget i debatten om Grunnlovens § 93. Dermed fikk han ikke gi sin begrunnelse for hvorfor han hadde handlet om han gjorde. Heller ikke fikk man fra talerstolen høre hvorfor hele 26 av 61 representanter fra Ap gikk mot det offisielle partistandpunktet. Når Stortinget stemmer over grunnlovsforslag skjer det ved navneopprop. Det vil si at presidenten roper opp representantenes navn i tur og orden. De svarer med et ja eller et nei. Dermed slapp Bendiks å være en fullstendig "tause Birgitte". Han fikk sagt sitt klare og tydelige nei etter å ha lyttet til en fire timer lang debatt. Arnesen får hovedæren for at Stortinget avviste grunnlovsforslaget fra Høyre. Forslag ville gjøre det vanskeligere for et mindretall i Stortinget å overkjøre et eventuelt ja-flertall i en folkeavstemning om EU. Heltestatusen for nei-siden er vel fortjent. Bendiks Harald Arnesen var den eneste fra nei-fløyen i Ap's stortingsgruppe som åpent utfordret den ja-dominerte partiledelsen. Hans beskjed om at han uansett ville trosse et pålegg om å stemme ja, var avgjørende for at gruppeledelsen la bort planen om å bruke partipisken. Det smittet over på Siv Jensen. Dermed fikk også nei-folket i Fremskrittspartiet stemme etter egen overbevisning. I Stortinget ble det dermed ikke bare et stort nok mindretall. Til slutt stemte et flertall på 87 mot 74 ned forslaget fra Høyre. Knapt 20 stortingsrepresentanter hadde ordet i debatten. Vel halvparten av dem var noen av partienes parlamentariske ledere og medlemmer av komiteen som hadde forberedt saken. Ingen nei-folk fra Ap og Frp slapp til. Nei-argumentene ble fremmet av folk fra SV, Sp, KrF og Venstre som alle var samlet mot lovendringen. Høyre var eneste partiet som stemte sammen for. 21 av de 22 nordnorske stortingsrepresentantene var til stede i salen. Av dem stemte 14 nei, bare syv gikk inn for Høyre-forslaget. På nei-siden sto alle tre Ap-representante fra Troms og begge fra Finnmark. Alle tre i Ap-gruppa fra Nordland, med Hill-Marta Solberg i spissen, stemte ja. I det nordnorske Frp stemte Per-Willy Amundsen, Jan Arild Ellingsen og Jan H. Fredriksen fra Finnmark alle nei, mens Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen var på ja-siden. – Vi har fått en ny trøkk i EU-debatten, sier nei-leder Olaussen. Den har han Bendiks æren og skylden for - alt ettersom.

Det ble ikke flertall på Stortinget for å endre Grunnloven for å få Norge lettere inn i EU. Det er klart etter avstemningen i Stortinget torsdag ettermiddag. 74 stemte for forslaget mens 87 stemte imot. Høyre hadde foreslått å endre Grunnlovens paragraf 93 slik at det skal være et flertall på to tredeler og ikke tre firedeler i Stortinget for at Norge skal kunne bli medlem i overnasjonale organisasjoner som EU. For å få forslaget vedtatt, krevdes det to tredels flertall i Stortinget. Det var tilstrekkelig med 57 nei-stemmer for å stanse forslaget. Frontene har vært harde i Ap. 18 stortingsrepresentanter ba i et brev før gruppemøtet om å få bli fristilt i saken slik at de kan stemme imot forslaget om å endre Grunnlovens paragraf 93. Partiledelsen bestemte seg for ikke å bruke partipisken i saken. Det samme gjorde Frp.

Forslaget fra Høyre om å endre Grunnlovens krav til flertall ved avståelse av suverenitet, for eksempel ved EU-innmelding, blir avvist av Stortinget. Både Ap og Frp innrømmer at flere av deres representanter vil bryte ut og stemme mot partiets standpunkt. Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen, som også er leder av Europabevegelsen, opplyste under plenumsbehandlingen torsdag formiddag at det er stor uenighet i partiet og at stortingsgruppen ikke vil stemme samlet. Uenigheten betyr at minst de 18 som har krevd fristilling i grunnlovssaken, vil stemme mot det Ap anbefaler i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Carl I. Hagen opplyste at også flere av hans partikolleger vil stemme imot endringsforslaget, selv om Frp som parti støtter forslaget. Høyres Inge Lønning og Julie Christiansen foreslår å redusere kravet til flertall fra tre firedeler til to tredeler, forutsatt at det først holdes en rådgivende folkeavstemning. Hagen understreket at Frps standpunkt er prinsipielt og at det ikke er knyttet til en mulig ny EU-debatt. Vi vil at folkets stemme skal bli fulgt, uansett hvilken organisasjon det er snakk om å overføre myndighet til. Men fordi det helt misforstått er blitt en overtone av EU i denne saken, blir mange av Frps representanter utsatt for press i sine distrikter. Flere vil derfor stemme imot endringsforslaget, sier Hagen. Dette betyr etter alle solemerker at forslaget ikke vil oppnå to tredels flertall ved voteringen senere torsdag. Avklaringen i gruppemøtene onsdag viser at SV, Sp, KrF, Venstre og utbrytere fra Ap og Frp til sammen vil få nærmere 80 stemmer, nesten halvparten av Stortinget.

Bendiks Harald Arnesens kontordør i Stortinget er ikke blant dem tv-teamene oftest banker på. Denne uka var annerledes. For Arnesen har de siste dagene tvunget sin parlamentariske leder og styret i Arbeiderpartiets stortingsgruppe til retrett. Olav Akselsen og de andre sosialdemokratiske tradisjonalistene turte ikke utfordre fergemannen fra Kvæfjord. Arnesen sto i spissen for den harde kjerne i stortingsgruppens EU-opposisjon. Ledelsen måtte oppgi planen om å partipiske Bendiks og 17 andre i Ap-gruppen til lydighet. De 18 krevde å få stemme etter sin overbevisning. Akselsen måtte legge bort partipisken. Alt annet ville være å fortsterke EU-problemet for Ap. Og det ville gjøre Bendiks Harald Arnesens og EU-motstanderne til politiske martyrer. Oppgjøret i Stortinget i dag om Grunnlovens paragraf 93 blir dermed helt udramatisk. Forslaget fra Høyre blir forkastet. EU-motstanderne kan slappe av. For fortsatt kan et lite mindretall i Stortinget blokkere et flertall i folket, som vil inn i EU - om det noen gang skulle skje. De store mindretallene i Ap og Frp, et samlet nei fra SV, Sp og KrF og et stort nei-flertall i Venstre befester seiersdagen for Bendiks Harald Arnesen. Høyre blir det eneste partiet som samlet går for grunnlovsendringen. Bendiks Harald Arnesen var ikke noe selvsagt førstevalg da han toppet lista ved stortingsvalget i 1997. Senere nominasjoner har også vært omstridt. Mange i de mest urbane kretser i partiet har ønsket han bort fra Stortinget, Nordlys og partifeller i Tromsø har vært blant dem som har presset på. Men Bendiks kan sitt politiske håndverk. Han vet at kontakten med grunnplanet i partiet er avgjørende. Arnesen følger opp og holder ord, en arbeidskraum. Dermed blir han stadig gjenvalgt av nominasjonsmøtene i partiet, til tross for at partiets mer striglede ønsker det annerledes. Ny nominasjon nærmer seg. Selv om Bendiks Harald Arnesen ønsker å være kandidat til en fjerde periode, er det ikke gitt at han får det av sine partifeller. Han må regne med å måtte kjempe for en plass på lista. Men Bendiks innsats denne uka har gjort jobben vanskeligere for hans motstandere i egne rekker. For det skal noe til å vrake en så markert EU-motstander som Arnesen i ett av de fylkene der Arbeiderpartiet har den aller sterkeste nei-andelen. Jo da, Bendiks Harald Arnesen har flere grunner til å koste på seg et smil denne dagen. Arnesen er blitt mye vanskeligere å bli kvitt for partifellene.

Han gikk i bresjen for opprøret i Arbeiderpartiet, og frontet brevet hvor til sammen 18 Ap-representanter ba om å bli fristilt i spørsmålet om å endre Grunnlovens paragraf 93. Bendiks H. Arnesen vant fram, for nå er de fristilt. At Grunnloven endres slik at det bare trengs to tredelers flertall for å avgi suverenitet til internasjonale organer, i motsetning til dagens tre firedeler, går ikke Arnesen med på. Saken skal opp i Stortinget i dag, torsdag. De tydelige nei-partiene KrF, SV og Venstres representanter er for få til å blokkere forslaget, og hvis både Ap og Frp hadde brukt pisken ville forslaget gått gjennom. Det var onsdag ikke avklart om Frp skal fristille sine representanter, men når Aps representanter nå fristilles, vil forslaget trolig bli stoppet uansett. Aps parlamentariske leder, Olav Akselsen, har uttalt at han ikke vil slippe fri så mange representanter at det ikke blir nødvendig flertall for grunnlovsendringen. Akselsen trodde ikke det ble aktuelt å fristille, men nå gis det etter for presset, i et parti som har vært svært splittet i Grunnlovssaken. Bendiks H. Arnesen fra Kvæfjord har lovt velgerne å ikke vike en tomme, partipisk eller ei. Jeg synes ikke man skal tukle med Grunnloven, og for meg har det blitt en viktig prinsippsak. Jeg kan ikke stemme imot min egen overbevisning, og jeg holder det jeg har lovet velgerne, sier Arnesen til Bladet Vesterålen. Saken er ikke et rent EU-spørsmål. Svært mange Ap-representanter understreker at dette handler om en prinsippsak om å holde sine løfter overfor velgerne, og at de ikke akter å gå inn for å endre Grunnloven. Også Frp-representanter mener endringsforslaget fra Høyre må stoppes. Jan Arild Ellingsen, representant for Nordland, sier nei. Jeg er imot alt som gjør det enklere å melde seg landet i EU, sier Ellingsen til Bladet Vesterålen. Mange av partiets representanter ønsker ikke å offentliggjøre sitt syn i denne saken før det blir avgjort om Frp skal ta fram pisken eller ei. Siv Jensen mener nei-sida overdramatiserer at avstemningen er en ren EU-sak. Det vi skal ta stilling til er ikke om vi er for eller imot EU, men hvordan vi kan legge til rette for folkeavstemninger og folkeviljen. For Frp er folkeavstemningsspørsmålet hellig, sier Jensen til Nationen. Frp-representant for Troms, Per-Willy Amundsen, mener imidlertid det er åpenbart at forslaget er en manøver fra EU-tilhengere, og varsler at forslaget vil få konsekvenser hvis det får gjennomslag. EU-tilhengerne vil gjøre det lettere å melde Norge inn i EU, men vi kan ikke begynne å klusse med de såkalte spillereglene. Selv om paragraf 93 har innvirkning på en EU-avgjørelse, er det en veldig generell bestemmelse som kan få uante konsekvenser i andre saker. Det skal ikke være lett å si fra seg suverenitet, og Grunnlovsforsamlinga i 1984 var svært klok da man la strenge regler. Det var ikke uten grunn, sier Amundsen til Bladet Vesterålen. Det er flott at Ap blir fristilt og får anledning til å stå for det de lovte før valget i 2005. I sånne viktige saker bør representantene fristilles, og jeg ønsker at også vi i Frp blir fristilt, da kommer jeg uten tvil til å stemme imot, sier Amundsen.

Når Stortinget torsdag behandler et forslag om å endre Grunnloven slik at Norge lettere kan bli medlem av EU, krever AUF-leder Martin Henriksen at Arbeiderpartiets representanter får stemme etter egen overbevisning. Soria Moria-erklæringen forutsetter at Norge ikke skal søke medlemskap i EU. Meningsmålinger viser dessuten at nei-flertallet i befolkningen ikke har vært større på svært lenge. Det er derfor ingen grunn til å endre Grunnlovens bestemmelser nå, sier Henriksen. AUF krever at Arbeiderpartiets folkevalgte får stemme etter egen overbevisning. Det er i utgangspunktet ikke stort nok flertall blant stortingsrepresentantene for å endre Grunnloven, sier Henriksen

Jordbruksforskere i flere EU-land er bekymret for at landbruksjordas fruktbarhet forringes. Derfor har man forsøkt å få vedtatt et EU-rammedirektiv, som blandt annet innebar tiltak som utpeking av risikoarealer og spre kunnskap om forebygging mot forringelse av jordas fruktbarhet. Men forslaget falt, og nå kan det gå flere år før EU igjen tar initiativ til å beskytte landbuksjordas fruktbarhet, sa Bent Tolstrup Christensen fra Institutt for Jordbruksproduksjon og miljø ved Århus Universitet. Å sikre landbruksjordas vedvarende fruktbarhet er en uhyre viktig oppgave, påpekte forskningsprofessoren. For eksempel kan det bli nødvendigt å treffe tiltak mot overflateerosjon som følge av klimaendringer, som kan medføre store nedbørsmengder på kort tid.

Fiskerne og næringa oppnådde rekordpriser for torsk i 2007, og de trenger ikke bekymre seg for verdisvikt i 2008. Portugiserne spiser mer norsk torsk enn noen andre utenom Norge, og det hersker et nærmest magisk forhold mellom bacalao og portugisiske ganer. Tilførselen av torsk globalt er beregnet å gå ned 10 prosent, og da kan det ventes en 10 prosent prisstigning i Portugal. Det sier Eksportutvalget for Fisk sin representant i Portugal, Øyvind Arne Jensen. 2007 var tidenes torskeår med en verdistigning på hele 745 millioner kroner. Portugal som var den største mottakeren av saltfisk og klippfisk, hadde en økning på 28 prosent til tett innpå to milliarder kroner. For å skjønne hva som skjer i Portugal, må man også skjønne at portugiserne har et helt spesielt forhold til bacalao. Det er noe magisk. Folk setter seg gjerne i gjeld for å sikre seg bacalao til jul. Ei gjennomsnitts månedsinntekt er 850 euro, og de bruker gjerne 50 euro for å sikre seg en stor bacalao til jul, sier Jensen.

Vi gir honnør til Bendiks Harald Arnesen som varsler at han akter å stemme mot å endre Grunnlovens paragraf 93. På torsdag behandler Stortinget innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen som gir Stortinget rett til å avgi suverenitet med 2/3 flertall – mot 3/4 i dag. Paragraf 93 gir Stortinget rett til å gi suverenitet til en internasjonal sammenslutning som Norge slutter seg til. Hvis flertallet (Ap, Høyre og Frp) får viljen sin på torsdag, betyr det at 113 stortingsrepresentanter må si ja til EU, mot 127 i dag – den dagen dette eventuelt blir aktuelt. Ja-siden har flere ganger ønsket å sette grensen til to tredjedeler. I så fall blir det vanskeligere for et mindretall på Stortinget å blokkere for et norsk EU-medlemsskap hvis flertallet sier ja i folkeavstemning. Alle forslag er avvist av Stortinget, sist i juni 2004. Vi mener det samme bør skje nå. Det eksisterer ingen saklig grunn til å endre spillereglene. Norge er god på EU-debatter. Om en rådgivende folkeavstemning ender med ja, vil Stortinget si ja i etterkant. Vi nekter å tro at Senterpartiet våger å trosse folkeviljen. I så fall straffes Sp hardt og fortjent i etterkant. Det vil være helt håpløst om Ap binder stortingsgruppen. Onsdag er det gruppemøte, og det bør ende med at alle stilles fritt til å stemme etter egen overbevisning. Bendiks Harald Arnesen sier han har lovet sine velgere å stemme nei. Det bør han absolutt få lov til. EU har i mer enn en generasjon splittet Arbeiderpartiet og resten av arbeiderbevegelsen. Siden Einar Gerhardsen på 70-tallet «velsignet» nei-folket har det vært tradisjon i Ap å respektere begge sider. Det er uforståelig om ja-flertallet i stortingsgruppa provoserer fram en konflikt nå. Alle må få stemme fritt. Det bør de forresten gjøre uansett, også om de må trosse partipisken.

En talsmann for Utenriksdepartementet i Tallinn opplyste at kun halvparten så mange russere som vanlig har søkt visum til Estland. Ifølge UD-kilden mottok estiske konsulater og ambassader 9.950 russiske søknader i demsember 2007 mot 16.549 i desember året før. 21. desember 2007 ble Estland en del av Schengen-området sammen med åtte andre nye EU-land. Dette har ifølge departementet bidratt til tilbakegangen når det gjelder visumsøknader. Dessuten kan det anspente forholdet mellom Russland og Estland etter omplasseringen av et sovjetisk krigsminnesmerket i Tallinn være en av grunnene til færre reiser fra Russland til det baltiske nabolandet. Under masseprotestaksjonen ble en russisk statsborger drept. Russlands UD-talsmann Mikhail Kamynin sa i forrige uke: Dessverre må jeg konstatere at det estiske politiet så langt ikke har gjennomført effektive tiltak for å utføre en objektiv etterforskning av mordet på en russisk statsborger i Estland.

Kommende torsdag skal Stortinget i plenum etter planen behandle et forslag til grunnlovsendring. Forslaget går i korte trekk på å vedta en grunnlovsendring som fjerner kravet til kvalifisert flertall i Stortinget for å avgi suverenitet. Videre går forslaget på at dette kan skje etter en folkeavstemning hvor stortingsrepresentantene må rette seg etter flertallet. I korte trekk handler forslaget rett og slett om å endre spillereglene for et nytt forsøk på å få Norge inn i EU. Det er et forslag som i demokratiets navn og ut fra respekt for Grunnloven, må avvises. Noe annet ville være oppsiktsvekkende. Forslaget som ligger på bordet er støttet av Ap, H og Frp i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomitéen i Stortinget. Komitéinnstillingen kom 18. desember, altså bare få dager før jul. Plenumsbehandlingen 10. januar vil finne sted en av de første dagene Stortinget er samlet i det nye året, etter ei jule- og nyttårshelg med spesielt få virkedager og dermed mindre muligheter til en løpende offentlig debatt. I seg selv et argument som taler mot grunnlovsendring. Folkeavstemningene i 1972 og i 1994 ga et klart nei til suverenitetsavståelse gjennom medlemskap i den europeiske union. EU-motstanden øker kraftig, og nei-sidens forsprang er større enn noensinne. Dette må stortingsflertallet respektere. Det er arrogant å forsøke med en vri gjennom en grunnlovsendring å gjøre det lettere å skulle kunne melde Norge inn i EU. Det får i anstendighetens navn rekke at flertallet i kontroll- og konstitusjonskomitéen har opptrådt uheldig. Det ville være langt alvorligere om også flertallet i Stortinget skulle gjøre samme blunderen. Norge har tradisjon for å holde fast ved Grunnlovens ordlyd, og å ha en høy terskel mot populistiske forslag til endringer. En fornuftig linje som bør videreføres spesielt i spørsmål som går på noe så viktig for et selvstendig land som suverenitetsprinsippet. Prinsipielt er det dessuten betenkelig å skulle endre den norske praksisen rundt rådgivende folkeavstemninger. Som det er påpekt fra blant andre jusprofessor Eivind Smith, er det ikke et komitéflertall som bestemmer hvordan stortingsrepresentanter skal stemme i framtiden. Det er også meningsløst, slik det gjøres i komitéinnstillingen, å snakke om å binde Stortinget til utfallet av en rådgivende folkeavstemning. I sum er forslaget såpass lite gjennomtenkt og så til de grader preget av et krampaktig spill fra EU-tilhengere, at det ville være tragisk om det ble godkjent i Stortinget.

Et Høyre-forslag om en grunnlovsendring med EU-overtoner skaper intern strid i Arbeiderpartiet. Et stort mindretall i Aps stortingsgruppe krever å bli fristilt under voteringen til uken. Dermed kan Ap-ledelsen, som støtter forslaget, gå på en politisk smell. Arbeiderpartiet og Frp slutter seg til Høyres utspill om å endre grunnloven slik at kravet til stortingsflertall for å melde Norge inn i EU etter et ja-resultat i en folkeavstemning blir redusert. I dag kreves tre firedels flertall, mens forslaget vil senke terskelen til to tredels flertall, slik kravet er til andre grunnlovsendringer. Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble levert før jul, og den skal debatteres i Stortinget torsdag 10. januar.