2005-12-23 Kilde:
Rana
Blad
Endelig et positivt EU-vedtak
Norge kan gjeninnføre
den differensierte arbeidsgiveravgiften fra neste årsskifte. Det
er en direkte følge av vedtaket i EU–kommisjonen onsdag. Dermed
kan et av de mest effektive og minst byråkratiske virkemidlene
i distriktspolitikken tas i bruk igjen. Det er nye retningslinjer
for EUs distriktspolitikk som åpner for å gjeninnføre den differensierte
arbeidsgiveravgiften for tynt befolkede områder. Det nye settet
med virkemidler skal gjelde fra 2007 til 2013, altså i samme periode
som det langtidsbudsjettet EU–toppmøtet vedtok før helgen.
2005-12-22 Kilde:
Bergens
Tidende
To tredeler av
Nordsjøen bør stenges for alt fiske
To tredeler av Nordsjøen
bør stenges for alt fiske for å få bestandene opp på et akseptabelt
nivå igjen. Det sier forskningsleder Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet
til NTB etter at EUs fiskeriministere nå er blitt enige om en
kompromiss om fordelingen av neste års kvoter. Enigheten vil ikke
bidra til å forbedre en begredelig situasjon for flere fiskeslag
i dette havområdet, ifølge Toresen. Fiskeriministrene er ikke
villige til å akseptere et nullfiske i Nordsjøen, og EU-kommisjonen
ble også tvunget til å godta at reduksjonen av kvotene ble mindre
enn de selv hadde foreslått. Det er særlig Frankrike og Spania
som har presset på for å få maksimale kvoter ut av havområder
som er overfisket.
2005-12-15 Kilde:
LOtidningen
Alkoholen dödade
358 fler i Finland under första året med lägre alkoholskatt
358 fler döda på grund
av alkohol, kraftigt ökade trafikbrott och fler mord och våldsbrott
där alkohol är inblandat. Det är facit över första året med sänkt
spritskatt i Finland. De yngre förekommer oftare i statistiken
över rattfylleribrott, som även de har ökat kraftigt. Antalet
våldsbrott i samband med alkohol har också ökat betydligt. Mord
och dråp där alkohol varit inblandat ökade under 2004 med 40 procent
och antalet ingripanden vid våld i hemmet ökade kraftigt.
2005-12-13 Kilde:
Dagsavisen
Nordområdene i startgropa
Om utsiktene til et
EU-medlemskap var dårlig i Soria Moria-erklæringen fra de rødgrønne,
er de helt ute av syne etter oppstyret om Svalbard-sonen, skriver
Ivan Kristoffersen. Nordområdepolitikken har fått en pangstart.
Spanske rovfiskere er tatt i Fiskevernsonen ved Svalbard, dømt
for ulovlig fiske og sendt hjem med millionbøter til tross både
for spanske protester og advarsler fra EUs fiskeriministere. Nordområdene
ligger i startgropa for en ny orientering i norsk utenrikspolitikk.
Samtidig har regjeringens nordpolitikk reist nye spørsmål om Norges
forhold til EU.
2005-12-08 Kilde:
ATL
Låglöneländer hot mot svenskt
kött
Svenska köttbönder
förlorar på EU:s utvidgning. Köttindustrin flyttar allt mer styckning
från Sverige till låglöneländer som Polen och Baltikum. Det finns
risk för att delar av svensk köttproduktion upphör. På sikt kan
utflyttningen leda till att vi får färre betande djur i Sverige,
säger Håkan Loxbo, chef för Jordbruksverkets internationella enhet.
Det har snart gått ett år och åtta månader sedan EU fick tio nya
medlemmar. I Jordbruksverkets rapport om utvidgningens effekter
är det tydligt att svensk köttindustri drar nytta av lönekostnader
i de nya medlemsländerna.
2005-12-07 Kilde:
Nationen
De store får mest
penger
22,5 prosent av EUs
bønder får 84,5 prosent av den direkte landbruksstøtten. 640 bruk
fikk over 4 millioner kroner hver - utenom prisstøtten. De 1880
største brukene i EU, bruk med støtte på over 300.000 euro hver,
eller 2,4 millioner kroner, fikk da røft regnet like mye penger
utbetalt som 2,8 millioner små bruk med støtte under 1250 euro,
9900 kroner hver. Beløpene er henholdsvis 978 millioner til de
få store, og 1.133 millioner til de mange små.
2005-12-01 Kilde:
Nationen
Finland dropper
EU-grunnlov nå
Den finske regjeringen
er en av de mest entusiastiske til EU-grunnlov, men ber Riksdagen
utsette vedtak om den. Den Senterparti-ledede Vanhanen-regjeringen
i Finland går tilbake på planene om at Finland som det fjortende
landet i EU skal ratifisere utkastet til EU-grunnlov før jul.
Samtidig krever den at store EU-medlemsland «sanerer» sine offentlige
utgifter for å etterkomme kravene i EUs økonomiske union.
Utenriksminister Jonas
Gahr Støre er slett ikke sikker på at det fiskeripolitisk ville
vært en fordel for Norge å være medlem av EU. Dette avslørte han
i Stortingets spørretime onsdag. Høyres Finn Martin Vallersnes
ville vite om det er en fordel for Norges posisjon i nordområdene
at Norge står utenfor EU. Vallersnes hevdet at Norge ville stått
sterkere i fiskerivernsonen rundt Svalbvard hvis Norge hadde vært
EU-medlem.
2005-11-29 Av: Hanne-Marie
Eriksen
Årsmøte i Balsfjord og Storfjord
Nei til EU
Balsfjord og Storfjord
Nei til EU avholdt sitt årsmøte 17. november. 2005
har vært et godt arbeidsår. Nei til EU er tverrpolitisk
og utgjør en nei-bevegelse som favner både vidt og
bredt. Verving av nye medlemmer står sentralt, og her har
vi et stort potensiale å ta av. Et år etter at der
ble blåst liv i et sovende lokallag, er medlemsøkningen
på cirka 60 prosent.
2005-11-26 Kilde:
Nationen
Norge må stå imot EU
Norge kan ikke gi
etter for EUs fiskeripolitikk, som jeg ser som lite gjennomtenkt,
sier Thorbjørn Jagland. Ikke hverdagstoner fra den ivrige EU-tilhengeren
Thorbjørn Jagland (Ap), i den pågående striden om spansk tyvfiske
i Svalbardsonen: Vi kan ikke gi etter for EUs fiskeripolitikk,
som jeg ser som lite gjennomtenkt. Norge må absolutt holde fast
ved sin suverenitet i forvaltningen av fiskeressursene i Svalbardsonen.
Det sier stortingspresident Thorbjørn Jagland til Nationen.
Ungdom er svært skeptiske
til den Europeiske Union. Blant dem som har gjort seg opp en mening,
er det 72 prosent som sier nei til EU og bare 28 prosent som sier
ja. Det viser ferske tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
(NSD). Jentene er langt mer skeptiske enn guttene. 76 prosent
av jentene sier nei, mens det er 68 prosent av guttene som er
negative til unionen, skriver NSD i en pressemelding. Et representativt
utvalg på 4000 ungdommer i alderen 15-18 år har i høst svart på
spørsmålet: Synes du at Norge bør bli medlem av EU?
2005-10-29 Kilde:
NRK
Østfold
EU vil ha 1 000
ulver i Finland
EU-politikerne vil
at Finland skal ha en ulvebestand på minst 1 000 dyr innen jakt
får settes i gang. Svenske jegere frykter samme krav. EU stiller
harde krav til Finland, og vil ha en femdobling av dagens ulvebestand
på rundt 200–300 ulver. Diskusjonen rundt ulven og jakt på ulver
som gjør skade, er minst like sterk i Finland som i Sverige og
periodevis i Norge. EU-politikerne er irriterte over finnenes
jakt på skadedyr, som spiser hund og dyr på beite. De vil ha en
mindre liberal beskyttelsesjakt i Finland. EU-politikerne vil
ha en femdobling av antallet ulv i Finland. For at det i det hele
tatt skal være snakk om organisert jakt på ulven må det være en
ulvestamme i Finland på 1 000 dyr, melder EU.
2005-10-23 Av:
Tore Ruud
Hjemfallsretten må bevares!
.
|
Etter
årsmøtet i Troms Nei til EU ble det holdt et
åpent møte der Kjell Rønningsbakk, redaktør
for KraftNytt.no,
holdt et engasjert foredrag over emnet: "Hvordan vi
sikret våre naturressurser etter unionsoppløsningen
i 1905 og hvordan vi må sikre dem mot EU." Han
la vekt på hvor viktig hjemfallsretten, det vil si
at |
|
samfunnet
vederlagsfritt kan ta tilbake en naturressurs etter et
visst antall år, har vært for å bevare
vannkraften som et fellesgode i det norske samfunnet.
Nå er dette instrumentet truet av ESA som hevder
at det er i strid med EU-retten. Rønningsbakk mente
norske myndigheter nå måtte si klart fra til
ESA og EU om at konsesjonsbetingelsene og dermed hjemfallsretten
ligger fast. Hans hovedbegrunnelse var at dette er betingelser
som er satt lenge før EØS-avtalen ble inngått,
og siden lover ikke kan ha tilbakevirkende kraft, vil
EU-retten uansett ikke komme til anvendelse.
|
2005-10-23 Av:
Tore Ruud
Nils Aarsæther går
av etter 17 år i styret
.
|
Nils
Aarsæther har vært medlem av styret i Troms
Nei til EU siden oppstarten i 1989. Han var leder i perioden
1991 - 97 og dermed frontfiguren under folkeavstemningen
i 1994. Før og etter leder-perioden har han vært
nestleder i laget. I perioden |
|
1994 -
95 var han medlem av sentralstyret i organisasjonen. Etter
den tid har han sittet i kontrollkomitéen, de siste
årene som leder. Når han nå ikke har
tatt gjenvalg til fylkesstyret, er det full forståelse
for at han ønsker å prioritere andre oppgaver,
selv om hans politiske analyser vil bli savnet i styret.
På bildet overrekker fylkesleder Eli Berg blomster
til Nils Aarsæther.
|
2005-10-23 Av:
Tore Ruud
Troms Nei til EU har hatt årsmøte
.
|
I
går holdt Troms Nei til EU årsmøte i
Tromsø. I alt møtte 19 stemmeberettigede fra
hele fylket. Troms Nei til EU er i vekst, med høyere
medlemstall enn noensinne siden 1994. Det er kommet til
ett aktivt lokallag siste år, og |
|
systemet
med kommunekontakter er revitalisert. Den største
jobben som er gjort siste året er å dele ut
valgkampaviser fra Nei til EU til så og si alle
husstandene i fylket. Ellers er det holdt flere møter
og arrangementer i meldingsåret. Største
arrangement i regi av fylkeslaget var 100-årsjubiléet
for unionsoppløsningen i 1905. Høy aktivitet
i laget, gode meningsmålinger og en regjering som
ikke vil søke om medlemskap i EU, skapte veldig
god stemning på årsmøtet.
|
2005-10-04 Kilde:
russland.ru
Avtale mellom Russland og EU
om visalettelser?
En medarbeider av
President Vladimir Putin sa tirsdag at en avtale mellom Russland
og EU om lettelser i visareglene og tilbakeføring av uønskede
personer kan signeres i slutten av året. Sergej Yastrzhembsky
sa at ekspertene i praksis har avsluttet arbeidet med denne avtalen.
Jeg mener at dokumentene kan signeres i år, sa medarbeideren.
2005-10-03 Kilde:
NRK
Klar ledelse til
nei-siden
Over halvparten av
de norske velgerne sier nå nei til EU. Nei-siden leder med 13
prosentpoeng på ja-siden. 50,3 prosent av norske velgere sier
nei til norsk EU-medlemskap. 37,1 prosent sier ja, mens 12,7 prosent
av oss tilhører vet ikke-gruppen, ifølge en måling Sentio-Norstat
har gjort for avisene Nationen, Klassekampen og Dagen. Det er
nei-flertall blant både kvinner og menn. Stillingen er 53-31 blant
kvinnene og 48-44 blant mennene. Andelen SV-ere som sier ja til
EU er nede i 18 prosent, mens 66 prosent av Høyre-velgerne sier
ja til EU. I Ap er det dødt løp, 43 prosent sier ja til EU, 43
prosent sier nei.
Davíð Oddsson, tidligere
statsminister på Island og nå tidligere utenriksminister,
forlot i går formelt islandsk politikk. Halldór Ásgrímsson,
den nåværende statsministeren, sa ved den anledningen
at det ikke vil bli endringer i regjeringens politikk etter at
Oddson har gått av. Dette gjelder også politikken
om at medlemskap i EU ikke er på dagsordenen.
2005-09-19
Av: Tore Ruud
Troms Nei til EU har passert 1000 medlemmer!
.
|
Troms
Nei til EU er i vekst og har nå 1006 medlemmer som
har betalt kontingent for 2005. Dette er vi godt fornøyde
med sier fylkesleder Eli Berg. Hun opplyser at Troms Nei
til EU nå har det desidert høyeste medlemstallet siden
1994. Men ambisjonene er at tallet skal bli en god del høyere
ved årets slutt. Vi har nesten 300 navn på våre lister som
ennå ikke har betalt |
|
kontingenten
for i år, og vi skal ha en vervekampanje i oktober
med målsetting å verve 100 nye medlemmer. Vervekampanjens
motto er: “Du er den beste nei-garantien”. Det er klart
at den sikreste måten å holde Norge utenfor Den europeiske
union, er at Nei til EU opprettholdes som en stor og aktiv
organisasjon. Derfor er det også så viktig og gledelig
at vi har et høyt medlemstall, avslutter fylkeslederen.
|
Forskar Nils Roar
Hareide har vore med irske forskarar for å søkje etter eigarlause
garn i EU sona. Garn som er tapte i det ukontrollerte og meiningslause
spanske garnfisket. Dei fann nærare 400 kilometer med garn i løpet
av berre fire dagar. På dei garna står det 100 tonn med fisk som
rotnar, seier han. Norske fiskarar slo alarm først på 90 talet
om det spansk-britiske garnfisket i EU sona, med bruk av store
mengder garn som ofte blei tapt. Garna blei sette i lange setningar
langs med eggakanten og spanjolane røkta dei sjelden, og tapte
masse garn som blei ståande og fiske. Nils Roar Hareide seier
dei har arbeidd i eit område søraust for Rock All der dei har
fått opplysningar om at det skal stå 22 lange lenker på botnen.
Han kan fortelje at dei fekk opp nesten to lenker som var 7-9
nautiske mil lange, i dei var det 2 tonn med breiflabb, der 60%
var utkast.
2005-09-05 Kilde:
Nordlys
Jobber for ni kroner timen i
Tromsø
Dette er en grov utnyttelse
av mennesker. Jeg er rystet, sier leder i Tromsø bygningsarbeiderforening,
Roger Wangsbro. Nordlys har kopi av arbeidskontrakten. Den er
inngått mellom bemanningsselskapet Global Support, som formidler
polsk arbeidskraft til Norge, og en av de polske arbeiderne som
er engasjert for å bygge offentlige bygg i Tromsø. Ved å oversette
kontrakten til norsk viser det seg at den polske rørleggeren i
mars 2005 ble ansatt hos det norske firmaet Global Support, med
en avtalt grunnlønn på 4,50 zloty per time for arbeid som «utføres
i Norge». Det tilsvarer 9 – ni – norske kroner i timelønn. I kontrakten
må også arbeidstakeren forplikte seg til å «hemmeligholde alle
forretningsinformasjoner angående både arbeidsgiver og hans samarbeidspartner,
taushetsplikt gjelder spesielt all informasjon om lønns- og arbeidsvilkår.»
Nordlys er kjent med at polakkene ble truet med hjemreise dersom
de røpet sin egen lønn overfor utenforstående. Nå skjønner jeg
hvorfor de er livredde for å snakke med oss. Dette er en grov
utnyttelse av mennesker. Jeg er rystet, sier leder i Tromsø bygningsarbeiderforening,
Roger Wangsbro.
2005-08-28
Av: Tore Ruud
Stand på torget i Harstad
.
|
Nei
til EU hadde stand på torget i Harstad lørdag.
Til og begynne med var været ufyselig, men etter hvert
klarnet det opp, og folk kom ut på torget. Et vanlig
tema i de diskusjoner man kommer opp i på Nei til
EU-stand, er at folk er frustrerte og føler seg overstyrt.
"Vi har ikke noe vi skulle ha sagt", |
|
er et utsagn som går igjen. På bildet deler
Anne Ursin ut materiell for Nei til EU.
|
2005-08-26 Kilde:
Nordlys
Litauere jobber
for 45 kroner timen
Valerijus drømmer
om en Mazda 323. Ramunas ønsker seg en Audi 80. Inga håper å tjene
så mye på fiskebruket at hun kan kjøpe seg en bedre jobb. Da rekker
ikke 45 kroner timen så langt. Valerijus Grigonis og de åtte andre
litauerne som jobber på tørkeriet til fiskeindustribedriften GPG
Norge AS på Vannøya, vet at de norske på bruket har en minstelønn
på 115 kroner, og tillegg for overtid. Men de er ansatt i et litauisk
firma og leid ut som en tjeneste. Da er det firmaet hjemme i Litauen
som bestemmer lønna.
Flertallet av de spurte
under tretti år i Nordland er mot norsk medlemskap i EU - hele
77 prosent. Av de som har gjort seg opp en mening om EU i Nordland
ville hele 71 prosent stemt nei, mens 29 prosent hadde stemt ja
dersom det var valg i dag. Tar vi med en måling der de som ikke
har bestemt seg inngår, blir tallene 58 prosent nei og 24 prosent
ja. 18 prosent av de 600 spurte i Nordland oppgir at de ikke har
bestemt seg. Av de som har bestemt seg er det størst EU-motstand
blant kvinner. Hele 77 prosent av de spurte kvinnene sier nei,
men det er 65 prosent av mennene som ikke vil ha EU-medlemskap.
Blant innbyggerne i Nordland som har bestemt seg, finner vi høyest
EU-motstand i gruppen under 30 år. Hele 77 prosent sier nei. Aldersgruppen
45-59 har på sin side den høyeste andelen med tilhengere av EU-medlemskap
med 37 prosent.
Mens Kysten inn i
EU bygger organisasjon for å få Norge inn i EU, eksploderer etterspørselen
etter norsk laks i Russland. Det er bare et tidsspørsmål før de
stadig mer kjøpesterke russerne blir vårt viktigste marked for
fisk. Russere er glad i fisk og de vil ha fisk. De som særlig
kan glede seg over utviklingen, er norske lakseoppdrettere. Folk
med markedskunnskap om det russiske markedet gir stadig uttrykk
for at nå må norske produsenter være til stede i Russland. De
trenges der av hensyn til norsk fiskeeksport. Men dit vil ikke
Kysten inn i EU. Det er i denne situasjonen vi opplever at nettverket
Kysten inn i EU er havnet i en tvangstrøye. De vil ha hjemlandet
inn i det proteksjonistiske lakse-EU. De vil mure norske lakseprodusenter
inn i EU's tollunion som igjen vil gi norske eksportører av laks
høye tollsatser til land utenfor EU. Russland vil være et sånt
land dersom vi blir medlem av EU. Det burde være kjent for Kysten
inn i EU at selv om vi skulle bli medlem av EU, vil ikke EU tillate
at andelen av norsk laks kan vokse seg særlig større. EU har regler
som hindrer at enkeltprodusenter skal ha en for dominerende rolle
i EU. Det er dette som er hovedårsaken til at EU-markedet er så
problematisk. I de nye markedene som f eks Russland, kan norske
lakseeksportører se bort i fra dette. Det blir derfor direkte
bakstreversk av Kysten inn i EU å ikke være opptatt av markedsmulighetene
for fisk i Russland. Det er trist at penger fra NHO, Oljeindustriens
Landsforening og UD indirekte brukes til å underminere den positive
utviklingen i det russiske markedet som norske eksportører av
fisk nå opplever.
2005-08-17 Kilde:
russland.ru
Kreml-kilde: Økonomiske
sanksjoner mot Latvia et ekstremt, men mulig tiltak
En høytstående kilde
i Kreml sa onsdag til journalister at Russland kunne bruke økonomiske
sanksjoner mot Latvia for å forsvare rettighetene til sine landsmenn
i dette landet. Han sa at et slikt tiltak ville være ekstremt,
men han tilføyde at det kunne være aktuelt dersom det ikke blir
mulig å finne en politisk eller diplomatisk løsning på at
rettighetene til etniske russere blir krenket. “Vi må forsvare
interessene til vår landsmenn overalt i verden”, sa kilden.
27. august feires
demokratiet og sjølråderetten med brask og bram i Sørreisa - med
Sørreisa Nei til EU som verter. Da inviterer Sørreisa Nei til
EU både sine sympatisører og motstandere til en hyggelig aften
med sang og musikk og anna underholdning. Det å være et suverent
land med demokrati kan ikke vurderes for høyt. I Norge har vi
vært så heldige å ha sjølråderett i 100 år, mens man andre steder
i Europa og verden fremdeles kjemper for å få det til. Demokratiet
må vi ta vare på og verne, og ikke glemme å sette pris på, sier
Olav Flaate i Sørreisa Nei til EU. Både unge og litt eldre er
invitert til kulturhuset for å underholde på jubileumsfeiringa.
2005-08-16 Kilde:
russland.ru
Russland trekker seg fra grenseavtalene
med Estland
13. august startet
Russland prosedyren med å trekke seg formelt fra grenseavtalene
med Estland. Russland og Estland hadde undertegnet avtaler om
sjø- og landegrensene i Moskva 18. mai i år. 27. juni informerte
Russland Estland om at man ville trekke tilbake signaturene etter
at parlamentet i Estland hadde ratifisert dokumentene med politiske
forbehold. Utenriksdepartementet opplyste at en part i en internasjonal
avtale vanligvis trekker tilbake sin signatur hvis den har signert
et dokument uten å koordinere alle aspekter fullstendig og har
som konsekvens av det vedtatt å trekke seg fra forpliktelsene
som en slik avtale innebærer. Russland begynte de relevante prosedyrene
i kjølvannet av erklæringer som ble avgitt av Estland i forbindelse
med ratifiseringen av dokumentene.
2005-08-15 Kilde:
Nordlys
Styrket EU-nei i nord
Nei-overtaket i spørsmålet
om norsk medlemskap i EU er fortsatt sterkt i nord viser en ny
EU-måling. Og ja-siden erkjenner resignert at det ikke er stort
de for tiden kan utrette. I Finnmark oppnår ja-siden bare 33 prosent
blant dem som har tatt stilling til medlemskaps-spørsmålet, i
Troms og Nordland får «ja» 35 prosent tilslutning. Dette er en
nedgang for «ja» fra målingen i november 2004, på seks prosentpoeng
i landsdelen som helhet, fra 41 til 35 prosent. Nei-siden har
altså styrket seg markant i Nord-Norge de siste to og et halvt
år. I januar 2003 viste målingen at ja og nei sto omtrent likt,
med 52 prosent «nei» og 48 prosent «ja». Siden den gang har de
som arbeider for norsk medlemskap i EU måttet se i øynene at de
åpenbart ikke lykkes i nord.
2005-08-14
Av: Nils Aarsæther
Troms Nei til EU med 100-årsmarkering på Brensholmen
.
|
Lørdag
arrangerte Troms Nei til EU festmøte på Brensholmen i forbindelse
med at det 13. august var akkurat 100 år sida unionsoppløsninga
blei stadfesta gjennom ei |
|
folkeavstemning.
Stevnet på Brensholmen samla vel hundre unge og eldre, med
et program som spente fra lokalt barnegospelkor til konserten
"Norsk på irsk" - Ragnar Olsens festspillkonsert - som avslutta
stevnet. Ragnar Olsens ensemble var totalt på 10 musiker,
deriblant fire irske tradisjonsmusikere. |
2005-08-14
Av: Nils Aarsæther
EU-quiz på Brensholmen
|
Underveis i
programmet blei det plass til en EU-quiz der 15 "lag" deltok
med stor glød, og loddsalg med gevinster fra "Bondens marked"
slo også godt an. |
|
2005-08-14 Av: Nils Aarsæther
Guro Fjellanger hovedtaler under jubileumsarrangementet
.
|
|
Tidligere
miljøvernminister Guro Fjellanger var hovedtaler på 100-årsmarkeringa
til Nei til EU på Brensholmen lørdag. De vel 100 frammøtte
lot seg inspirere av en tale der Fjellanger først og fremst
framheva kvinnenes politiske innsats i 1905: I løpet av
noen korte sommeruker greidde norske kvinner - som da
var uten stemmerett - å
|
samle
inn 280.000 underskrifter til støtte for Stortingets vedtak
om å oppløse unionen med Sverige. Les talen her. |
2005-08-14
Av: Nils Aarsæther
John Gustavsen med prolog til Nei til EUs jubileumsmarkering |
Forfatteren
John Gustavsen hadde skrevet en prolog der han tok et historisk
utgangspunkt i sjøsamenes møte med byen: "Det var vi som
kom fra fjordan kver gang høsten var på vei..." Prologen
kan du lese her. |
|
Nettverket Kysten
inn i EU, som gikk høyt opp på banen etter etableringen, står
nå svekket tilbake uten generalsekretær, stor inntektssvikt og
har nylig mottatt sin første utmelding. Og de som har meldt seg
ut er Norske Sjømatbedrifters landsforening (NSL), ingen hvem
som helst blant organisasjonene i næringa. Da
Svenn A. Nilsen tok over som generalsekretær etter Geir Ove Ystmark
i fjor, var håpet å bedre økonomien og ansette flere. Men 30.
juni trakk Nilsen seg, og dermed var krisen et faktum. De økonomiske
bidragene, som i hovedsak NHO, Oljeindustriens Landsforening og
UD står for, er så langt i år om lag 600.000 kroner. I fjor hadde
organisasjonen nesten 1,5 millioner kroner til disposisjon. Nei
til EU har karakterisert Kysten inn i EU som et kunstig produkt
i regi av NHO og Europabevegelsen.
2005-08-10 Kilde:
ATL
Monsanto-majs godkänd av EU
Monsantos genmodifierade
majs Mon863 har fått grönt ljus av EU-kommissionen. Godkännandet
gäller användning i foder. Mon863 har orsakat kontroverser sedan
ansökan om godkännande lämnades in 2003. Greenpeace hävdar att
Monsantos egna foderförsök har visat att majsen kan vara skadlig
vid konsumtion och den första omröstningen om godkännande fick
skjutas upp sedan nya beslutsunderlag presenterats i sista minuten.
EU:s myndighet för livsmedelssäkerhet har förklarat majsen säker,
men det övertygade inte tillräckligt många länder för att den
kvalificerade majoritet som krävs för godkännande skulle nås.
Då hamnar ärendet på EU-kommissionens bord och de godkände som
väntat majsen.
2005-08-05 Kilde:
Fiskaren
EU-fiskere kan få "bunkers-støtte"
Fiskeriforeningene
i Europa har lenge prøvd å få med EU på tiltak mot stigende oljepriser.
Nå ser det ut som EU-kommisjonen er villig til å bruke av fondet
for omstilling av fiskeriene. Resultatet kan rett og slett bli
at EU gir flåten støtte for å la være å fiske! Foreningene skriver
i et felles brev at «den europeiske fiskerisektoren mister pusten
og føler seg fullstendig forlatt av Europa». Nå kan en mulig løsning
være at fartøy kan legges ved kai i inntil tre måneder med støtte
fra EU, ifølge fiskerikommissær Joe Borg.
2005-08-04 Kilde:
russland.ru
Ukraina: Visumsplikten for EU-borgere opphevet
Ukrainas president
Viktor Yushchenko har signert en forordning som opphever visumskravet
for statsborgere av EU, Sveits og Lichtenstein. Ukraina har tidligere
i år innført en midlertidig opphevelse av visumsbestemmelsene.
Overgangsordningen med visumsfrie reiser gjelder til 31. august.
Fra og med 1. september blir visumsplikten opphevet permanent
for reiser til Ukraina med maksimalt 90 dagers opphold. Den nye
ordningen med visumsfrie reiser gjelder kun for borgere av EU,
Sveits og Lichtenstein, men ikke for norske statsborgere.
2005-08-03 Kilde:
Nationen
Kysten inn i EU
legger til kai
Nettverket Kysten
inn i EU står uten generalsekretær, og opplever inntektssvikt
og sin første utmelding. Hva skjer med Kysten inn i EU, organisasjonen
som ble stiftet i NHOs kontorer i Oslo, men utad profilerte seg
som Kyst-Norges klare stemme for EU-medlemskap, med Sp-politiker
Ronald Rindestu som leder og LO-pensjonist Yngve Hågensen blant
mange kyst-navn? I november i fjor overtok den kjente Nord-Norges-profilen
Svenn A. Nielsen som generalsekretær. Siden da har lite skjedd.
Et blikk på hjemmesiden viser at siste melding der ble lagt ut
8. januar. Da vi ringte Nielsen for kommentar, kunne han fortelle
at han trakk seg fra jobben 30. juni.
2006-08-03 Kilde:
NRK
Nordland
Differensiert
arbeidsgiveravgift tilbake
Den differensierte
arbeidsgiveravgiften blir trolig gjeninnført. EU-kommisjonen åpner
nå for at ordningen kan brukes i Nord-Norge. Finansminister Per
Kristian Foss er fornøyd med at de norske argumentene har fått
gjennomslag i EU-kommisjonen. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
ble avviklet for ett og et halvt år siden etter påtrykk fra EU.
Hvorfor EU-komminsjonen nå har snudd, vet ikke Foss, men han tror
de har hørt på argumenter om hvor enkel ordningen er.
Den omtvistade sockerreformen
kommer på måndag för första gången till jordbruksministrarnas
behandling. Lantbruksrådet Matti Hannula vid jord- och skogsbruksministeriet
uppskattar att ungefär hälften av EU-länderna uppfattar förslaget
som åtminstone i någon mån problematiskt. Stora reformer har tidigare
godkänts nästan enhälligt. Det bör man även nu sträva efter, sade
Hannula. Finland accepterar dock inte EU-kommissionens förslag
i dess nuvarande form. Enligt Finland är den föreslagna 39-procentiga
prissänkningen alltför stor och den 60-procentiga kompensationen
till jordbrukarna alltför liten. I Finland befaras ändringen ta
kål på sockerproduktionen.
EU-motstanden vokser
i Finland, og 46 prosent av finnene ville i dag stemt nei til
medlemskap i Unionen, mens 43 prosent ville stemt ja, ifølge en
ny meningsmåling. Støtten til EU har gått tilbake med ni prosent
siden forrige meningsmåling i mars. Om lag 1.000 personer er intervjuet
i meningsmålingen for juni.
Tre av fire tromsværinger,
som har tatt et standpunkt, sier nei til medlemskap i EU. Det
går fram av en undersøkelse utført av Norfakta Markedsanalyse
for avisene Harstad Tidende, Bladet Tromsø og Troms Folkeblad
for juni måned. 802 personer fikk dette spørsmålet: Hvis det var
folkeavstemning om norsk medlemskap i EU i morgen, ville du da
stemt ja eller nei, eller har du ikke gjort deg opp noen mening
om dette? Resultatet ble som følger når vet ikke-gruppen er fjernet:
74,2 prosent av de som har bestemt seg sier nei
25,8 prosent sier ja
70,7 prosent av mennene sier nei
29,3 prosent sier ja
77,9 prosent av kvinnene sier nei
22,8 prosent sier ja
Juni-målingen om EU-medlemskap
viser sjokktall. Ja-siden noterer bunnrekord med 36 prosents oppslutning
mens nei-siden har støtte blant 51,5 prosent av befolkningen.
Den europeiske motstanden mot EU-grunnloven er hovedårsaken til
den voldsomme nedgangen blant EU-tilhengerne blant Ap-velgerne,
melder avisen Nationen. Fra mai har ja-siden i Ap gått ned med
så mye som 17 prosent, og bare 36 prosent ville nå stemt ja. Bare
i Nord-Norge og i Oslo og Akershus har ja flukten ikke skjedd.
Trond Giske er glad over meningsmålingen.
Nei til EU skal reorganiseres
i Kåfjord. Det skjer i morgen på samme sted som Nei til EEC ble
stiftet i 1972. Den siste lederen av Nei til EU i Kåfjord, Richard
Edvardsen, håper folk fortsatt vil slutte seg opp om Nei til EU.
Nei til EU har ligget nede som organisasjon i Kåfjord etter folkeavstemningen
i 1994. Da var Kåfjord sterkeste Nei-kommune i Troms og den 6.
sterkeste Nei-kommune i hele landet med nærmere 89 prosent nei-stemmer,
sier Edvardsen. Fredag skal altså organisasjonen vekkes til liv
igjen på møtet der leder av Nei til EU i Troms, Eli Berg, vil
delta. Det er varslet ny søknad fra flere hold og EU-motstanderne
vet at de må mobilisere. I 1994 var det over 100 medlemmer av
Nei til EU i Kåfjord og vi håper på samme oppslutning nå, sier
han.
Today, a week after
the Social Democratic Alliance (Samfylkingin), held its biannual
general meeting, nothing has been reported in the Icelandic media
concerning what was decided during the meeting on matters concerning
Iceland's relationship with the European Union. Not one word!
Furthermore it has proved very hard to find any documents concerning
that on the internet. This all points to what actually comes as
no surprise that EU membership is no priority for Icelandic social
democrats, at least not at the moment. And more than that it hasn't
been since before the Icelandic general elections in the spring
of 2003.
Eksporten av fersk
laks til Danmark går kraftig ned. Årsaka er at flere danske filetanlegg
har stoppet produksjonen. Mellom 500 og 600 ansatte i industrien
er permittert. Effekten av EUs straffetoll på mellom 6,8 og 24,5
prosent slår nå ut for fullt i den danske lakseindustrien som
er helt avhengige av norsk råstoff. Laksen blir for dyr, produksjonen
går ned og eksporten til Danmark har gått kraftig ned de siste
ukene. Det er snakk om bortimot en halvvering av normalt nivå.
Dragkampen om EU:s
långtidsbudget fortsätter. En snabb uppgörelse förefaller inte
att vara i sikte. För jordbrukets del hotar nedskärningar på två
fronter. Kostnaderna för Bulgariens och Rumäniens anslutning till
EU kan bli dyra för jordbruket. Dessutom är det knappast möjligt
att undvika strykningar i anslagen för landsbygdens utveckling.
Under utrikesministermötet i söndags framgick att jordbruket sannolikt
inte undgår nedskärningar. Trots protester från Polen och andra
östeuropeiska länder tyder samtalen på att inbesparingar inom
jordbruket inte är tabu. Anslagen till landsbygden kommer att
ligga tydligt under det som kommissionen har föreslagit. Några
exakta siffror har emellertid inte nämnts. Kompromissförslaget
tar däremot inte ställning till den svåra frågan om finansieringen
av Bulgariens och Rumäniens jordbruk. De nettobetalande länderna
och nettomottagarna har inte enats om principerna för finansieringen.
The chances to close
the discussion on the EU budget for the next seven years in mid
June are shrinking due to increasing political pressures in Great
Britain, France and Germany. The budget plan, that will be voted
on during the next EU summit in June, is known as the Luxemburg
compromise, and is based on premise that Great Britain will resign
from the UK rebate discount in the EU budget contribution. Among
the changes regarding Poland are: the introduction of a 4% GDP
threshold as a maximum level of support from the Cohesion Fund,
changes in the way of calculating this support and cuts in the
funds for the development of the rural areas. Rzeczpospolita argues
that if this budget plan is not accepted, Poland is unlikely to
negotiate a better one.
Norrbottens chanser
till regionalt stöd snarare ökar än minskar om Sveriges krav på
fryst EU-avgift går igenom. Det menar Bosse Ringholm, regeringens
EU-samordnare. Han förstår inte kritiken från norrbottniska politiker.
Färre miljarder till EU ger fler miljarder till egen regionalpolitik.
Upp till 14-15 miljarder kronor i ökade avgifter per år står på
spel. Förhandling pågår om EU:s nya långtidsbudget för perioden
2007 - 2013. Budgeten ska klubbas vid toppmötet 16 - 17 juni,
men medlemsländerna är starkt oeniga. EU-kommissionen vill öka
medlemsländernas avgift från knappt en procent till 1,24 procent
av respektive lands BNI (bruttonationalinkomst). I pengar motsvarar
det en budget för hela perioden på 1 025 miljarder euro eller
9 410 miljarder kronor omräknat efter gällande dagskurs. Förslaget
stöds av Medelhavsländerna och de nya medlemsländerna i öst. Protester
Sverige, som är näst största nettobetalare till EU per person,
protesterar. Genomförs förslaget skulle det öka på Sveriges avgift
med 14-15 miljarder kronor årligen, varav ungefär en tredjedel
kommer tillbaka i olika stöd.
2005-05-25 Klide:
russland.ru
Diskriminering
av russiske minoriteter i Estland og Latvia
Russlands viseutenriksminister
Jurij Fedotov har talt i Praha på et møte i OSSEs økonomiske komite
og skarpt kritisert situasjonen til den russisktalende befolkning
i Estland og Latvia. Russland gjør oppmerksom på at i Sluttdokumentet
til OSSE er det en spesiell del som inneholder krav til medlemsstatane
i OSSE. De skal medvirke til de etniske minoritetenes integrering
i sitt lands kultur. I Estland og Latvia har det russiske språket
ingen status i det hele tatt – heller ikke i de områder hvor russisktalende
utgjør hele 50 % av befolkningen. Nesten 500.000 russisktalende
innbyggere i Latvia (i Estland er det 150.000) er fratatt statsborgerskap
og er følgelig fratatt både sosiale og politiske rettigheter.
Den russiske representanten i OSSE har erklært dette offisielt.
Vil EU, Europarådet og OSSE greie å få myndighetene i Estland
og Latvia til å følge europeiske og internasjonale normer? Dette
er på mange måter avhengig av de ovennevnte europeiske organisasjonenes
autoritet.
Den politiske ledelsen
i Fiskeridepartementet vil ikke angripe EU for den svake landingskontrollen
som er blitt avdekket gjennom aksjonen i Nederland. Mens EU selv
bruker knallharde virkemidler mot Norge, tar Bondevik-regjeringa
på seg silkehansker, og nøyer seg med å håpe at EU selv ser problemet
og løser det. Fiskeri-Norge
har det siste tiåret opplevd straffetoll på russetorsk, bråk om
opprinnelsessertifikater og krav om ombygginger av fiskeribedrifter
for hundrevis av millioner kroner, for å tilfredsstille EU-systemet.
Samtidig har norske aktører hevdet at EU på langt nær er like
streng mot seg selv. En stor del av kravene er kommet fra ESA,
kontrollorganet som overvåker EØS-avtalen og som blant annet har
stoppet den lave arbeidsgiveravgiften i Nord-Norge og Tromsø universitets
utlysning av egne kvinneprofessorat, for å nevne noe. Men når
norske kontroller avslører omfattende svikt i EUs landingskontroller,
er ikke dette noen sak for ESA, mener politisk rådgiver i Fiskeri-
og Kystdepartementet, Jorhill Andreassen.
Prisen på fersk laks
fortsetter å stige kraftig etter at EU innførte straffetoll for
en måned siden. Den siste uka ble gjennomsnittlig eksportpris
27,96 kroner. Det er en oppgang på 1,67 kroner fra uka før, ifølge
tall fra Statistisk sentralbyrå. Daglig leder Lars Liabø i Kontali
tror ikke den sterke prisoppgangen vil vare lenge. Han sier at
danskene nå betaler en stor del av regningen for straffetollen.
Siden straffetollen ble innført har lakseprisen steget mer enn
3 kroner eller 11 prosent per kilo. Den gjennomsnittlige straffetollen
som er pålagt norske havbruksselskap er 16 prosent. Det betyr
at norske oppdrettere har hentet inn to tredeler av straffetollen
gjennom prisoppgangen. Prisen på fersk laks har ikke vært så høy
på nesten fem år. Eksportert volum gikk den siste uka ned med
vel 1000 tonn til 5913 tonn. I forhold til eksporten tidligere
i år, er dette noe lavere enn normalt. Lars Liabø i Kontali sier
at prisen på laks hos grossister og i butikkhyllene i Frankrike
og i Spania er noenlunde uendret.
2005-05-24 Kilde:
Fri
Fagbevegelse
Svenskene taper innflytelse over arbeidsretten
Ti år etter at Sverige
ble medlemmer i EU, er makten over arbeidsretten i realiteten
i ferd med å flyttes til EU-domstolen i Luxemburg og Menneskerettsdomstolen
i Strasbourg. Det sier professor i arbeidsrett Niklas Bruun ved
det svenske Arbetslivsinstitutet til Arbeidsliv i Norden. Han
hevder at de nasjonale partene er i ferd med å tape innflytelse
over arbeidsretten. Domstolene i EU-systemet legger ofte premissene
for rettspraksis. Det siste og avgjørende ord om hva som er tillatt
innenfor arbeidsretten i Sverige og Finland sies stadig oftere
i internasjonale domstoler. Et eksempel er det latviske byggfirmaet
som ville bygge en skole i Sverige. Firmaet hadde en kollektivavtale
i Latvia, men fagforbundet Byggnad mente at i Sverige skal svenske
avtaler og vilkår gjelde, i henhold til EUs utstasjoneringsdirektiv.
Byggnad krevde svensk kollektivavtale og blokkerte arbeidet til
den bedriften. Det latviske selskapet gikk med på å betale minimumslønn
etter EUs regler. Men i Sverige finnes ingen minstelønnssatser.
Byggnad krevde derfor at arbeiderne skulle lønnes etter gjennomsnittslønn
for Stockholms-området. Firmaet trakk seg ut i protest. De har
reist saken for arbeidsdomstolen. Den latviske regjeringen har
også protestert og vendt seg til EU-kommisjonen.
2005-05-20 Kilde:
kyst.no
Ber oss om å vere fleksibel
Så langt er det Norge
som vinn og EU som taper på straffetollen. No vil Peter Bamberg
som er styreleiar i organisasjonen for dansk fiskeindustri byte
ut straffetollen med minstepris, og håpar Norge kan vere med på
det sidan ei slik ordning også vil gi minstepris på laks fra Chile.
Dansk lakseindustri går for kvart maskin etter at EU innførte
straffetoll på norsk laks, og 2000 arbeidarar er råka. På same
tid oppnår norske lakseoppdrettarar den høgaste lakseprisen på
fem år. Det er ein katastrofe. Alle saman har enorme problem og
prisen er tårnhøg, seier Bamberger. For norsk oppdrettsnæring
gjev prisauken oppdrettarane større forteneste på same tid som
problema med straffetollen råkar EU og ikkje i Norge. Bamberger
reknar med at til saman 10.000 av EU sine eigne borgarar i industrien
no er direkte råka av straffetollen, i tillegg til at forbrukarane
må betale meir for laksen. Og no ber han Norge om å fire og viser
til at fiskeindustrien i EU har vore norske oppdrettarar sin beste
allierte i tollsaka.
2005-05-17 Kilde:
Adresseavisen
Sukker fra Afrika - ikke fra Danmark
Et spørsmål om rettferdighet
på verdenbasis: Hvorfor kjøper Norge sukker fra Danmark, et land
som klimatisk slett ikke egner seg for sukkerproduksjon, mens
sukker fra fattige Mosambik ikke har tilgang til norske markeder?
Svar: Verdens fattige bønder stenges ute fra Norge på grunn av
oversubsidiert produksjon i EU. Danske sukkerprodusenter trenger
60 prosent produksjonsstøtte fra EU for å overleve, og prisene
på sukker i EU er kunstig høye for å sikre en stabil produksjon.
Overskuddet av denne produksjonen dumpes til spottpris på det
internasjonale markedet - deriblant i Norge - fordi danskene knapt
trenger å tjene penger på overproduksjonen. Mosambik klarer ikke
å konkurrere med så store subsidier og praksisen med dumping av
overproduksjon. På toppen av dette kommer det at Norge ikke har
noe som helst toll på sukker overfor noe land. Dermed gjenstår
lite av den spesialbehandlingen de fattige landene er lovet av
norske myndigheter.
2005-05-10 Kilde:
Trønder-Avisa
Russland og EU enige om samarbeid
Russland og EU inngikk
tirsdag en rammeavtale om samarbeid på fire viktige politiske
områder. Avtalen skulle etter planen godkjennes på et toppmøte
i Kreml senere samme dag. I en erklæring tirsdag formiddag het
det at partene er enige om «et veikart for de felles rom». Disse
«rommene» er økonomisk politikk, frihet, sikkerhet og rettferdighet
for den enkelte, nasjonal sikkerhet samt forskning, undervisning
og kultur. Erklæringen ble sendt ut rett før Russlands president
Vladimir Putin tok imot EU-kommisjonens sjef José Manuel Barroso
og Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker. Luxembourg har
for tiden formannskapet i EU.
2005-05-05 Kilde:
RIA
Novosti
Russia does not hope to sign a visa simplification
agreement with EU
The signing of an
agreement on the simplification of a visa regime with the EU at
the May 10 summit is improbable, said deputy foreign minister
of Russia. We should not expect to sign the agreement at the summit,
Vladimir Chizhov said. And we did not set this goal. Moscow has
individual visa simplification agreements with its closest EU
partners - Germany, France and Italy. But they cover only a narrow
group of persons - politicians, scientists, athletes and students.
Svein Ludvigsen har
gjort staten til et redskap for pengefolkets forsøk på å overta
vår felles rikdom: fisken i havet. Det hevdet Svein Johansen da
han holdt hovedtalen under årets 1. mai-arrangement i Tromsø.
Fagbevegelsen i Tromsø har spilt en viktig rolle i arbeidet med
å finansiere den rettsaka som ”Åpen Fiskerialmenning” har anlagt
mot Staten, og som starter i Oslo om ei uke. Takket være et lokalt
initiativ fra Bjørn Willumsen, hovedtillitsvalgt i Tromsø kommune,
har Fagforbundet lokalt og sentralt gitt 500.000 til rettsaka
som Svein Johansen og co. er inntilt på å kjøre like til menneskerettsdomstolen
i Strasbourg – om pengene varer.
2005-05-03 Kilde:
russland.ru
Litauen vil innføre strengere visumregler for statsborgere fra
Russland
Litauen har planer
om å innføre strengere innreisebestemmelser for russere og statsborgere
fra øvrige SIS-land. Det skal bli vanskeligere å få visum til
den tidligere Sovjet-republikken. Litauens utenriksdepartement
påstår at de planlagte tiltak er i samsvar med strenge EU-regler.
De store EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia forhandler med
Russland om å gjøre det enklere å få innreisetillatelse. På toppmøtet
mellom Russland og EU står temaet ”visumsfrie reiser” på agendaen.
Med LO i ryggen, går
fem tidligere ansatte på Mathiassen Mek. til søksmål mot Seaworks.
LOs juridiske avdeling hevder Seaworks brøt den såkalte fortrinnsretten
i arbeidsmiljøloven da de hentet inn polsk arbeidskraft i vinter,
like etter at konkursen på Mathiassen Mek. var et faktum. De tidligere
ansatte på Mathiassen Mek. hadde fortrinnsrett på det arbeidet
som det polske firmaet ble satt til å gjøre, hevder advokat Elisabeth
Grannes i LO. Advokat Oddmund Enoksen, som representerer og uttaler
seg på vegne av Seaworks og Geir-Tore Hokland i denne saken, hevder
de ikke har brutt fortrinnsretten.
De flesta EU-länder
är missnöjda med kriterierna för LFA-områden i den nya förordningen
om landsbygdsutveckling. Det framgick av den diskussion som EU:s
jordbruksministrar förde på tisdagen. EU-kommissionen vill nu
ompröva förslaget till kriterier. Den europeiska revisionsrätten
klandrar sedan länge kriterierna för hur stöden till de så kallade
mindre gynnade områdena fördelas i EU. Revisionsrätten konstaterar
att kriterierna härstammar från 1970-talet och är föråldrade.
Dessutom definieras mottagarområdena på olika sätt av de enskilda
medlemsstaterna. Det förslag till nya kriterier för LFA-områden
som kommissionen har utarbetat faller emellertid inte medlemsländerna
i smaken. Alltför många områden som nu är berättigade till stöden,
skulle förlora det. Generellt anses det inte acceptabelt att länder
med sämre klimat ska falla ur systemet med den planerade översynen.
Et flertall på 44,5
prosent sier at de ville ha stemt nei til norsk medlemskap i EU
dersom det hadde vært valg i dag. 42,5 prosent ville stemt ja,
mens 12,9 prosent ikke vet hva de ville ha stemt. Det viser en
EU-måling som Sentio har laget for Klassekampen, Dagen og Nationen.
Målingen viser flertall mot EU i samtlige landsdeler med unntak
av Oslo og Akershus. I Nord-Norge sier 38 prosent ja og 46 prosent
nei, mens 38 prosent sier ja og 54 prosent nei i Midt-Norge. På
Vestlandet sier 40 prosent ja til EU og 45 prosent nei. 33 prosent
av de spurte på Sørlandet sier ja, mens 51 prosent sier nei til
EU. 42 prosent av østlendingene sier ja til EU og 43 prosent nei.
I Oslo og Akershus sier 55 prosent ja til EU, mens 37 prosent
sier nei. Ifølge målingen er kvinner mer skeptisk til norsk EU-medlemskap
enn menn. 45 prosent av kvinnene er EU-motstandere, mens 44 prosent
av mennene er det. Et flertall på 51 prosent blant de spurte under
30 år sier nei til EU, mens 38 prosent sier ja. Aprilmålingen
er den andre på rad som gir flertall mot norsk EU-medlemskap.
2005-04-29 Kilde:
Fiskaren
Glem EU og sats heller på Øst-Asia
Nuddelkongen Mr. Lee
oppfordrer lakseoppdretterne til å glemme EU. Innen to timers
flyradius fra Seoul i Sør-Korea lever to tredeler av verdens befolkning.
De elsker sjømat. Og markedet er betalingsdyktig. Slutt å mase
om EU. De vil ikke ha norsk laks. Glem EU. Det er en kamp mot
vindmøller. Norge har sagt nei til medlemskap i Unionen to ganger.
Hvorfor da slite med å forsøke å lure seg inn bakdøra? Dere virker
nesten tvangsmessig opptatt av EU. Dere bruker millioner av kroner
og massevis av energi. Jeg anbefaler dere i stedet å bruke 10
prosent av denne energien på Øst-Asia. Det vil dere få mye mer
igjen for, sier Chul Ho Lee. Han har forsøkt å fortelle norsk
fiskerinæring dette i fem år. Men han føler at ingen vil lytte
på det øret. Nordmennene ignorerer Østen og de virkelige mulighetene.
2005-04-27 Kilde:
Nationen
EU vil forby salg
av tjære
EU-kommisjonen jobber
med et direktiv som i praksis vil forby tretjære. Eksperter frykter
at uerstattelige kulturminner som stavkirker og båter vil gå tapt.
Den gamle teknikken med å behandle treverk med tjære brukes fortsatt
for å ta vare på trebåter, stavkirker og andre fredede bygninger.
Men etter september 2006 kan omsetning av tjære bli omfattet av
EUs nye biociddirektiv. Det innebærer at det kan bli vanskelig
å få tak i tjære fordi helse- og miljøeffektene ved stoffet må
dokumenteres i detalj. Det kommende direktivet forbyr ikke produksjon,
men kommersiell omsetning, sier Terje Nypan, seniorrådgiver hos
Riksantikvaren. Ifølge prosjektleder Christian Dons ved Statens
Forurensingstilsyn har foreløpig ingen produsenter av tretjære
søkt om godkjenning. Flere eksperter mener det er en håpløs oppgave
å lage en søknad på tretjære fordi den kjemiske sammensetningen
varerier fra brenning til brenning.
Polakkene på Seaworks
måtte bruke gardiner som laken og fikk mat utgått på dato. Nå
må de kanskje reise hjem uten lønn. Klokken 13 mandag sa nemlig
det polske selskapet Southern Marine Poland opp kontrakten med
Seaworks i Harstad. I løpet av kort tid pakker de omlag 30 polske
arbeiderne verktøyskrinene og reiser hjem. Polakkene, opptil 60,
har jobbet om bord i et landgangsfartøy som tilhører Seaworks.
Jeg har gitt Geir-Tore Hokland skriftlig beskjed om at kontrakten
er kansellert og at arbeiderne reiser hjem straks, sier managing
director i Southern Marine, Zbigniew Stefan Toporowicz i Polen.
Direktøren vil også informere politiet i Harstad om en oppskakende
episode med styreleder Geir-Tore Hokland. Dette er årsakene til
at forholdet mellom Seaworks og polakkene har skåret seg fullstendig.
(Se også nyhet 10. januar i år.)
2005-04-25 Kilde:
gårdsplassen.no
Mindre gunstige områder ut av EUs landbrukspolitikk?
I følge et internt
dokument som sirkulerer i EU-kommisjonen, er det nå fremmet forslag
om at støtten til mindre gunstike områder (LFA-støtte) skal fjernes.
Til tross for at EU har felles landbrukspolitikk, har det vært
gitt flere åpninger å differensiere støttenivået mellom områder
innenfor EU. Mest kjent i Norge er de såkalte ”minst gunstige
områdene” (Less favoured areas (LFA)) som var et hett tema i forrige
medlemskapsdiskusjon. Finnene har utnyttet dette i stor grad og
ordningen har vært – og er – en viktig forutsetning for å sikre
tilleggsstøtte til dagens finsk landbruk. I følge et såkalt ”non
paper” som sirkulerer i EU kommisjonen, er det nå fremmet forslag
om å fjerne LFA-ordningen i EUs landbrukspolitikk. Dette vil i
så fall medføre en ekstra utfordring ved en eventuell framtidig
norsk EU søknad med tanke på å sikre norsk råvareproduksjon for
kjøttindustrien.
2005-04-21 Kilde:
russland.ru
EU-Kommisjonspresidenten møter Putin
Russlands President
Vladimir Putin møter i dag Jose Manuel Barroso, presidenten av
den Europeiske Kommisjonen som oppholder seg i Moskva for en dag.
Dette er Barrosos første reise til Russland som Kommisjonspresident.
Ifølge EU-Kommisjonens pressetjeneste skal Barroso diskutere forberedelsene
til toppmøte mellom Russland og EU som skal gjennomføres i Moskva
den 10. mai. Dessuten skal skissen for veikartet for de fire felles
områdene mellom EU og Russland behandles – økonomi, frihet, sikkerhet
og rettferdighet; ekstern sikkerhet; forskning og kultur.
Nei til EU er på barrikadene
igjen. Lørdag 30. april inviterer man til diskusjon om EUs nye
grunnlov. Tema for dagen er EUs nye grunnlov. I midtfylket finnes
det to oppegående foreninger. Det er Lenvik Nei til EU, ledet
av Ole Henriksen. Videre Sørreisa Nei til EU, med Olav Flaate
i front. Totalt har organisasjonen drøyt 400 medlemmer i midtfylket.
Det håpes på et solid oppmøte, og EU-tilhengere er også velkomne:
Vi inviterte så vel Europabevegelsen som Kysten inn i EU, men
ingen ville stille opp, opplyser fylkessekretær i Nei til
EU, Gerd H. Kristiansen.
2005-04-13 Kilde:
Fiskeribladet
Savner nordnorsk Russland-strategi
Straffetoll på norsk
laks til EU trenger ikke bli en like stor belastning for nordnorske
oppdrettere som for resten av landet. Men det betinger en landsdelsstrategi
på hvordan en best kan utnytte de store mulighetene som ligger
i nærheten til de enorme markedene i Russland, Kina og Japan.
Det er administrerende direktør Svein Ruud i Troika Seafood i
Kirkenes som sier dette. Han kjenner det sterkt økende russiske
fiskemarkedet bedre enn de fleste – et marked som bør gi nordnorske
aktører store fortrinn dersom en trykker på de rette knappene.
Og uansett hvordan en snur og vender på kartet kommer en ikke
bort fra at Nord-Norge også ligger nærmest store markeder som
Kina og Japan – markeder med enorme muligheter. To-tre timers
kortere flytid fra enten Evenes eller Lakselv til Østen burde
være meget interessant i ei tid hvor drivstoffutgiftene er høyere
enn på meget lenge og betyr mye kostnadsmessig.
Jeg kan aldri si ja
til EU så lenge de fortsetter å kaste død fisk på havet. Det var
stemningen på fylkesårsmøtet i Sogn og Fjordane før helga. Fiskerne
i sør sitter i et håpløst skjebnefellesskap med ei fiskeriforvaltning
som de mener er fullstendig handlingslammet. De ulike landene
i EU har ulike interesser, og resultatet er at ingenting blir
gjort. Nå har hele systemet spilt fallitt. Det er rett og slett
så skremmende det havforskerne nå legger fram, at norske myndigheter
snart må vurdere å innføre ei møllposeordning for de norske båtene
som er avhengig av disse fiskeriene, mener Nils Myklebust i Sogn
og Fjordane Fiskarlag.
2005-04-12 Av:
Tore Ruud
Medlemsmøte i Harstad Nei til EU
.
|
Mandag
kveld holdt Harstad Nei til EU medlemsmøte på
Grand. Vel 20 medlemmer av Nei til EU og Ungdom mot EU hadde
møtt fram. Fylkesleder Eli Berg innledet om EU som
solidaritetsprosjekt. Etter |
|
innledningen
ble det spørsmålsrunde med en lang rekke spørsmål
og kommentarer. Et godt og informativt møte! |
Fylkeskommunene Nordland,
Troms og Finnmark har etablert et felles europakontor for Nord-Norge
i Brüssel. Europakontoret skal være et serviceorgan for Nord-Norge
og bidra til at nordnorske kompetanse- og forskningsmiljø og næringsliv
bedre skal kunne utnytte mulighetene som EU og EØS-avtalen gir.
Kontoret skal fremme regionens markedsmessige fortrinn, styrke
regionens nettverk i Brussel og sammen med fylkeskommunene i nord
utvikle samarbeidet mellom regionens ulike aktører, heter det
i en pressemelding. I forbindelse med åpningen vil europakontoret
arrangere to seminarer som tar for seg noen av de politiske og
økonomiske utfordringene og mulighetene i Nord-Norge, og hvordan
et felles Nord-Norgekontor i Brussel kan bidra til utvikling av
regionen hjemme.
2005-04-11 Kilde:
Nordlys
Kraftig EU-advarsel
Marit Arnstad mener
Norge må gå i en tettere dialog med Russland i olje- og gasspolitikken
i nordområdene. Hun sammenligner EU med en raner. Å alliere seg
med EU i utformingen av olje- og gasspolitikken i nordområdene,
er som om jeg skulle be en raner om å passe på Munch-maleriene
mine. I denne saken har Norge mye mer felles interesser med Russland
enn med EU, sa tidligere olje- og energiministeren Marit Arnstad
på Tromsø Nei til EUs 100-års konferanse i Tromsø lørdag. EUs
holdning er: La oss få naturressursene deres billigst mulig. Helst
gratis. Og så fort som mulig, sa stortingsrepresentant Marit Arnstad.
2005-04-10
Av: Tore Ruud
Vellykket Nei til EU-konferanse i Tromsø
.
|
Fedag
kveld og lørdag arrangerte Tromsø Nei til
EU en viktig konferanse som tok for seg betydningen av nasjonal
råderett over naturressursene for demokrati, økonomisk
utvikling og fordeling av rikdom. Konferansen inngikk i
Nei til EUs |
|
feiring av 100
år uten union. Konferansen var vellykket med god presseomtale
i etterkant, se neste sak. |
2005-03-29 Av: Tore
Ruud
Sukkerstrid Estland - EU
Estland risikerer
inntil 50 millioner euro i bøter fordi de ikke klarte å kvitte
seg med 90 000 tonn sukker før tiltredelsen i mai 2004. Dette
”sukker-fjellet” mener EU er et resultat av spekulasjoner som
Estland burde ha forhindret. Det estiske markedet ble oversvømt
av sukker i tiden før Estland ble EU-medlem, og sukkerforhandlere
håpet på å nyte godt av høye EU-priser på sukker. Prisen på sukker
var lav i Estland før landet ble medlem av EU. Estland mener at
mengden av ”spekulasjons-sukker” ikke er mer enn på ca 28.000
tonn. Resten (ca 60 000 tonn) ble kjøpt opp av husholdningene
i Estland. Sukkeret brukes til å lage syltetøy, noe som omtales
som en av estlendernes favoritthobbyer. Dersom bøtene skulle bli
så høye som antydet overfor, vil det utgjøre tilsvarende 2% av
brutto nasjonalprodukt i Estland.
Avtalen mellom Norge
og EU om fiske av nvg-sild blir fortsatt blokkert i Brussel. Danmark
og Storbritannia klarer ikke å få overtalt irer, svensker og nederlendere
om den nye avtalen tross alt er det beste for Unionen. Møtene
i EU-kommisjonen i forrige uke peker mot at avtalen ikke vil bli
godkjent. Vi hadde håpet på en positiv avklaring på torsdag eller
fredag. Nå må vi innse at det kan ta lengre tid før EU kommer
på gli, og det skjer neppe noe før til høsten, sier Petter Meier
i Fiskeridepartementet; medlem i den norske delegasjonen som for
14 dager siden forhandlet frem en bilateral avtale mellom Norge
og EU om fisket av nvg-sild.
2005-03-23 Kilde:
Fiskaren
Vil ha mer norsk
fisk til Asia
Norske myndigheter
er nærmest fraværende i sterkt voksende markeder i Sørøst-Asia.
Hongkong og Pearl River-deltaet i sørlige Kina er større enn EU,
men det offisielle Norge er ikke tilstede, sier fiskeriutsending
Arne Hjeltnes. Men UD lover ingen bedring. Sørøst-Asia handler
om et marked med stort potensial for norsk sjømat, men i stedet
for å øke tilstedeværelsen, går Norge i motsatt retning. Generalkonsultatet
i Hongkong ble lagt ned i 2003, noe Arne Hjeltnes mener var en
gedigen feilvurdering. Han jobber selv i det statlige Eksportutvalget
for fisk og gjør alene en betydelig innsats for å fremme norsk
laks og annen norsk sjømat i øst.
According to a new
poll in Iceland by Gallup there is still a "status quo" in the
attitute of Icelanders towards the idea of joining the European
Union. Some 45% are in favour of membership of the Union while
34% are against. 21% are uncertain. This is like it has been since
2003, a kind of a 50/50 situation with each side either in majority
or minority by few percents. However, before 2003 those in favour
of EU membership were usually in majority and even in some cases
with 2/3 of the people.
EU-länderna förbereder
en gemensam utrikestjänst. I förlängningen kan det innebära att
unionen tar över en del av de nationella ambassadernas uppgifter
ute i världen. Tjänsten är tänkt som ett stöd för den nya utrikesministern,
EU:s nuvarande utrikespolitiske representant Javier Solana. Men
först efter att den nya europeiska grundlagen har trätt i kraft.
Arbetet inleddes redan i höstas och nu tar det ytterligare ett
steg framåt. Solana har tillsammans med kommissionens ordförande
Jose Manuel Barroso skrivit ett papper som ligger som grund för
den fortsatta diskussionen.
2005-03-04 Kilde:
Fiskeribladet
LEDER: Riktig bruk av sjølråderetten
Takket være at Norge
fortsatt har full rådighet over fiskeressursene i egne farvann,
kunne norske myndigheter søndag komme med et nytt, viktig og riktig
utspill i striden om nvg-silda. Da ble den norske andelen av kvoten
på sild økt fra 57 til 65 prosent. Det gir Norge en kvote på 578.000
tonn i år og en verdiøkning på rundt 500 millioner kroner. Det
er likevel ikke det viktigste. Hovedformålet med dette er å få
Norges andel av kvoten opp på et nivå som i større grad samsvarer
med det internasjonalt anerkjente prinsippet som sonetilhørighet.
Her er 65 prosent fortsatt et svært forsiktig norsk anslag over
hva vi sjøl bør ha.
EU-utvalget til Fiskarlaget
og salgslagene møtes på nytt i mars. Og Reidar Nilsen avviser
at arbeidet går på tomgang. Det er naturligvis betryggende at
alle tenkelige regjeringskonstellasjoner har et manifest om ikke
å røre EU-saken. Men det betyr ikke at vi ikke forbereder oss.
Meningsmålingene viser at folkeoppfatningen endrer seg, og da
kan det fort bli forhandlinger uansett hva fiskerne måtte mene.
Derfor arbeider vi jevnt og trutt med å få fram hva vi mener bør
vektlegges i en eventuell framtidig forhandlingssituasjon, forteller
Fiskarlags-formannen.
2005-03-02 Kilde:
russland.ru
Enklere visumregler
mellom Russland og EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia
Russland utenriksminister
Sergej Lavrov mener at avtalen mellom Russland og Tyskland, Frankrike
og Italia om forenklinger i forbindelse med visumsutstedelser
kan ligge til grunn for en avtale mellom Russland og hele EU.
Dette understrekte utriksministeren på en pressekonferanse i Luxemburg.
Ministeren bemerket at inngåelsen av slike avtaler kan være en
første skritt i prosessen til å innføre visumsfrie reiser mellom
Russland og EU-landene.
Fiskeriminister Svein
Ludvigsen er rystet over det han mener er et ukontrollert og uforsvarlig
fiske med garn som spanske fiskere driver i Nord-Atlanteren. Det
kom fram i Stortingets spørretime i dag hvor Ludvigsen svarte
på spørsmål fra stortingsrepresentant Modulf Aukan. Ludvigsen
sier Norge nå har inngått et samarbeid med EU for å få stoppet
denne praksisen.
2005-02-25 Kilde:
Nordlys
KOMMENTAR: Godt nytt
Den gode ordningen
med ulik arbeidsgiveravgift kan bli innført igjen fra 1. januar
2007. Det melder kommunalminister Erna Solberg (H) etter samtaler
med EU-kommissær Neelie Kroes denne uken. Dette er en uvanlig
hyggelig nyhet, men vi velger å vente med champagnen til det foreligger
en endelig avklaring. EU er i ferd med å gjennomgå egne regler
for statlig stimulans av regionene. Fra og med 2007 skal et nytt
regelverk være på plass. I den forbindelse har Norge reklamert
for differensiert arbeidsgiveravgift som et godt virkemiddel.
Vi er naturligvis hjertens enig; vi snakker faktisk om verdens
suverens beste ordning.
2005-02-24 Kilde:
Bergens
Tidende
Fiskeutkastet
i Nordsjøen er milliardsløsing sett i system.
Fiskebåtredernes Forbund
rekna for få år sidan ut at det vert kasta fisk for tre milliardar
kroner rett på havet i på grunn av EU sitt utkastpåbod. Kvar tredje
torsk og to av tre hyser som vert dregen om bord vert kasta ut
igjen, fordi fisken er for liten eller fordi fiskarane ikkje har
kvote. EU krev at all fisk under tillatne minstemål skal kastast
på sjøen. Det same skal skje dersom eit fiskefarty fangar fisk
det ikkje har kvote på. Dette er stikk motsett av dei norske reglane,
som forbyr utkast. Fisken som vert kasta ut har små sjansar til
å overleve. Men den utkasta fisken vert likevel ikkje rekna med
i den samla fiskekvoten styresmaktene har tillate. Det verkelege
uttaket av fisk i Nordsjøen vert difor langt større enn dei offisielle
kvotane.
EU er verstingen i
fiskerinæringa i verda, med ein fiskeflåte som først tømde eigne
farvatn før den no er på plyndringstokt på alle verdas hav. I
boka «The end of the line» som kom ut i fjor kjem miljøjournalist
Charles Glover i britisk Daily Telegraph med eit beiskt åtak på
heile fiskeripolitikken i EU. Den verste fiskeripolitikken i verda,
meiner Glover og summere kritikken opp i åtte punkt:
- Piratfiske. To tredjedelar av dei viktigaste fiskeartane i EU-farvatn
er fiska ned under sikre biologiske grenser, det vil seie at bestanden
er så låg at den kan ha vanskar med å bygge seg opp igjen. Torskestammen
i Nordsjøen kan allereie vere øydelagd.
- Ulovleg fiske. For einskilde fiskesortar utgjer det ulovlege
fisket over halvparten av fangstane. Kontrollen med fisket er
for dårleg.
- Når reglane for korleis og kor mykje det skal fiskast vert brotne
er straffereaksjonane for milde.
- EU har påbod om at fisk under minstemål skal kastast ut. Det
same gjeld om fiskarane får fisk som dei ikkje har love å fiske.
Fisken som vert kasta ut har små sjansar til å klare seg.
- Kommersielt fiske går ut over fritidsfiske, verdifullt naturmiljø
på havbotnen som for eksempel korallrev, og sjøfugl.
- Jakta på arbeid og inntekt til ein overdimensjonert fiskeflåte
gjer at EU-fiskarar mellom anna driv uforsvarleg fiske etter truga
artar som tunfisk i Atlanteren og det Indiske hav.
- EU subsidierer fiskeflåten, mellom anna ved å kjøpe EU-fiskarane
rett til å fiske i fjerne farvatn.
- Fleirtalet av fiskeflåten som driv såkalla piratfiske - uregulert
eller ulovleg fiske - høyrer heime i EU, men er registret under
såkalla bekvemmelighetsflagg.
Laksenæringen i Norge
kan møte problemer overfor nye markeder dersom Norge blir medlem
av EU. Det mener lederen i Nordland nei til EU, Inga Kvalbukt.
Hun reagerer på at enkelte i laksenæringen mener problemene ville
vært unngått hvis Norge var medlem av EU. Eksporten til Russland
ville blitt hindret av høye tollbarrierer, og det er et viktig
marked, selv om vi eksporterer mye mer til EU i dag, sier hun.
Det er en veldig stor eksport til EU-markedet. Kanskje er eksporten
til EU stor nok - det er viktigere nå å se oss om etter nye markeder.
Det interessante med Russland, er jo at det mindre konkurranse,
og at vi kan oppnå en bedre pris, sier hun.
2005-02-11 Kilde:
russland.ru
Russisk-norsk finansministermøte i Moskva
På et møte i Moskva
drøftet finansministrene Aleksej Kudrin og Per-Christian Foss
spørsmål angående økonomi, samhandel og Russlands WTO-medlemskap,
opplyser det russiske departementet i en pressemelding. Dette
er det første besøket av en norsk finansminister i Moskva i russisk-sovjetisk
historie. Pressemeldingen informerer om at Foss var mest interessert
i konstruksjonen og bruken av det russiske stabilitetsfondet,
skatteforvaltningen og forbedringer av investeringsklimaet.
Pan Fish-sjefen mener
EU-tiltak sikrer god lønnsomhet. Konsernsjef Atle Eide i Pan Fish
sier at EU-tiltakene mot norsk laks gjør at selskapet blir lønnsomt.
De høye garanterte minsteprisene til EU-markedet gjør at vi nå
får lønnsomhet i Pan Fish. Jeg synes den avtalen vi nå har fått
med EU er god, og langt bedre enn straffetoll. Den er god fordi
den rammer alle aktørene utenfor EU likt, mens straffetoll bare
vil ramme Norge. Avtalen har styrket vår konkurransekraft, sier
Eide. Pan-aksjen stiger 7,7 prosent til 1,83 kroner.
Laksenæringen vil
trolig mer enn doble sin fortjeneste på salget til EU etter at
unionen iverksatte beskyttelsestiltak mot norsk laks. Den høye
minsteprisen på laks til EU gjør at den norske laksenæringen trolig
vil mer enn doble sin fotjeneste på salget til EU, fra 700 millioner
kroner ifjor til over 1,5 milliarder kroner i år. Det viser beregninger
fra landets fremste lakseanalytiker, Lars Liabø i Kontali. Lavere
salg til EU på grunn av beskyttelsestiltakene vil mer enn oppveies
av langt høyere priser, mener han. På kort sikt er det rent økonomisk
en fordel for næringen med en høy minstepris, i alle fall når
dette kombineres med importrestriksjoner for alle land utenfor
EU, sier Liabø.
2005-02-05 Kilde:
Adresseavisen
Chile protesterer mot EUs laksetiltak
Også Chile protesterer
mot EU-kommisjonens beskyttelsestiltak mot import av oppdrettslaks,
og truer med å bringe saken inn for Verdens handelsorganisasjon,
WTO. Beskyttelsestiltakene som EU-kommisjonen vedtok fredag rammer
importen fra Norge, Færøyene og Chile. Det chilenske utenriksdepartementet
sier i en uttalelse at de sterkt beklager EU-kommisjonens vedtak.
De nye restriksjonene er i strid med WTOs regler for fri verdenshandel,
heter det. Chile er en av verdens ledende produsenter av oppdrettslaks,
og eksporterer hvert år laks for 1,3 milliarder dollar, over 8
milliarder kroner. Det meste går til det nordamerikanske markedet.
EU har tidligere begrenset lakseimporten fra Chile til 3 prosent
av det totale EU-markedet.
2005-02-04 Kilde:
kyst.no
EU vedtar safeguards
EU-kommisjonene har
besluttet å innføre minstepris på import av fersk laks fra Norge.
Ordningen skal gjelde fra førstkommende mandag. Tiltakene skal
ifølge EU sikre like konkurransevilkår for oppdrettere i Europa.
Minsteprisen blir på 2,70 euro (22,30 kroner) per kilo i startfasen.
Senere er det meningen at prisen skal heves til 2,85 euro (23,50
kroner) fra 15. april. I tillegg innføres det en importkvote.
Mye tyder på at ett, trolig Danmark, eller flere av EUs medlemsland
vil anke vedtaket i EU-kommisjonen inn for EUs ministerråd. Norge
håper at en behandling av saken i rådet vil gi et annet utfall
enn i kommisjonen. Hvis ikke det skjer, truer Norge med å bringe
saken inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO).
2005-02-03 Kilde:
barentsobserver.com
Northern counties present report on Norwegian
North policies
The three northernmost
counties of Nordland, Troms and Finnmark this morning presented
the report "For Nord!" (Towards the North!), elaborated in order
to show regional perspectives in Norwegian north policies. The
county report comes just weeks before the Norwegian Foreign Ministry
presents its new north policy document to parliament, and must
be seen as an effort to raise proposals and regional priorities.
The purpose of the document is to show the possibilities in the
North and the need for new strategies towards the region, says
Geir Knutson, head of Nordland County. "For Nord!" comes up with
a number of concrete proposals on how to freshen up Norwegian
north policies. The report deals with the Barents Cooperation,
defence policy, oil and gas, seafood, resource management and
indigenous peoples.
Norge skjerper tonen
overfor EU i den vanskelige laksesaken. Vi er i vår fulle rett
til å bringe saken inn for Verdens handelsorganisasjon, sier statsminister
Kjell Magne Bondevik. Han ga klar beskjed til EUs formannskap
torsdag om at Norge mener de beskyttelsestiltakene som EU-kommisjonen
ventes å vedta mot import av norsk laks fredag, er i strid med
WTOs regelverk. Norge og EU har generelt et så godt og vennskapelig
samarbeid at vi burde prøve å løse konflikter direkte uten å bringe
inn WTO, men hvis ikke det går så har vi tross alt WTO for å kunne
ta opp slike spørsmål, sa Bondevik til norsk presse etter møtet
med statsminister Jean-Claude Juncker i Luxembourg som har formannskapet
i EU dette halvåret.
EUs straffetiltak
mot norsk oppdrettsnæring kan bli ein gåvepakke for norsk filetindustri.
Etter det Bergens Tidende har grunn til å tru er det fleirtal
i EU-kommisjonen for å innføre minstepris på norsk laks frå 6.
februar, for å verne oppdrettarane i Skottland og Irland mot konkurranse.
EUs fiskeindustri - som sysselset tusenvis av menneske med å foredle
norsk laks - er i harnisk. Minsteprisordninga er laga slik at
heile EU-industrien kan bli utkonkurrert, mellom anna av filetindustrien
i Noreg. Det ein straffar er europeisk foredlingsindustri og så
forgyller ein norsk foredlingsindustri. Den kan jo gå syngjande
opp til banken med denne her avtalen, seier styreleiar Peter Bamberger
i Danmarks Fiskeindustri- og Eksportforening.
2005-02-02 Kilde:
NRK
Nordland
EU-skepsis i nordnorsk næringsliv
Næringslivet i Nordland
tror ikke at EU vil gi bedre rammevilkår enn det Stortinget gjør.
Det viser en undersøkelse kunnskapshuset Deloitte & Touch har
gjennomført. Kun 37 prosent av de spurte i Nordland er positive
til at EU skal fastsette rammene for næringslivet. Det er i de
fylkene der primærnæringene er størst, at skepsisen til EU er
størst.
2005-02-02 Kilde:
Bergensavisen
Efta-domstolen tar finnmarkstillegget
Eftas overvåkingsorgan,
Esa, mener norske myndigheter bryter sosialtjenestebestemmelsene
EØS-avtalen ved ikke å gi tillegget til utlendinger fra andre
EU-land som jobber i tiltakssonen og har barna i hjemlandet. Etter
flere års ordveksling, bestemte Esa seg onsdag for å ta saken
inn for Efta-domstolen. Saken startet i 1999 da en finsk kvinne
som jobbet Finnmark og hadde barna sine i hjemlandet klagde på
at hun ikke fikk utbetalt det samme tillegget som sine norske
kollegaer. Esa påla Norge å utbale finnmarkstillegget til henne
og alle andre EU-innbyggere som jobber i tiltakssonen og har ungene
sine i hjemlandet. Det har barne- og familieminister Laila Dåvøy
(KrF) avvist på det sterkeste. Hvis vi skulle bli nødt til å utbetale
denne støtten til personer som bor utenfor tiltakssonen, vil det
i seg selv undergrave hele ordningen slik den er tenkt fra vår
side, har Dåvøy sagt til NRK tidligere.
2005-02-02 Kilde:
Nordlys
JAn Henry blir EU-ambassadør
Jan Henry T. Olsen
blir ambassadør for Nord-Norge i Brüssel. I slutten av april flytter
han inn i Nord-Norges nye felles kontor i den belgiske hovedstaden.
De tre nordnorske fylkene åpner i slutten av april et felles kontor,
og utvider dermed Nordland fylkeskommunes eksisterende kontor
i EU-hovedstaden. Europakontor Nord-Norge i Brussel blir en tomannsoperasjon.
Anne Berg er allerede på plass for Nordland. Nå er tidligere fiskeriminister
Jan Henry T. Olsen ansatt som den andre ambassadøren for landsdelen.
Det er 11 år siden Jan Henry T. Olsen som fiskeriminister hadde
en nøkkelrolle i de norske forhandlingene i Brüssel. Nå vender
han tilbake.
Ein forskingsrapport
dokumenterer eit ukontrollert garnfiske med sterkt kritikkverdige
metodar i Nord-Atlanteren. Det norske fiskeridirektoratet og norske
forskarar er rysta over funna. Fisket som har vore i fokus vert
drive av spanske fiskarar, og det meste av fisken vert landa i
Spania. Men fartøya er som regel registrerte i andre EU land,
slik som Tyskland og Storbritannia. Fisket foregår med garn i
både internasjonalt område og i EU-sona frå Tampen og sørover
langs kanten på kontinentalsokkelen. Rapporten fortel om sviktande
regelverk og sviktande kontroll , men og om ei ressursøydande
utøving av fisket. Båtane har opptil 250 kilometer med garn kvar.
Garnlenkene står på djupner ned til 1.200 meter i 5-10 døgn. Det
kan gå enno lenger før garna vert røkta. Dermed rotnar fisken.
Vi reknar med at minst 60 prosent av fisken som vert dradd ut
av desse garna er ueigna som mat, og vert hivd på sjøen att.
FHL og eksportselskapet
Troika Seafood ønsker utvidede åpningstider ved den nordligste
grenseovergangen til Russland. At grensepersonalet stenger klokka
21 er ifølge Svein Ruud og Christen Mordahl blitt et problem for
stadig økende fiskeeksport via Storskog. Politiet på norsk side
har imidlertid ingen umiddelbare planer om å utvide åpningstidene.
Aller helst skulle det vært døgnåpen grense, men utvider man fra
klokken 21 til midnatt så vil det også være til god hjelp, sier
Svein Ruud i Troika. Han legger til at ingenting slår Storskog
og tolldeklarering i Murmansk i forhold til å bringe fersk laks
inn på Russland. Det er raskest ganske enkelt, og svært interessant
for å kunne betjene toppen av fersksegmentet i Moskva og St.Petersburg,
sier den tidligere handelsråden ved Norges ambassade i Moskva.
Importen av fisk til
Norge økte med nesten 500 millioner til 4,6 milliarder i fjor.
Importveksten er større enn eksporten. Nedgangen i import av råstoff
fra Russland flatet ut i fjor, og økte faktisk mot slutten av
året. Dette har fortsatt i år. På tre uker har kvantumet økt fra
1.300 tonn i fjor til 5.200 tonn i år. Verdien har økt fra 21
til 55 millioner. Økningen i de russiske landingene ble i høst
forklart med økte drivstoffpriser som gjør det mer lønnsomt å
levere fangsten i Norge. Drivstoffprisene er fortsatt høye, og
noen bedre forklaringer er så langt ikke gitt.
Nordområdene er et
svart hull i norsk politikk. Norge mangler en strategi for ressurser
og rettigheter som er de viktigste vi har. Historien har vært
raus med Norge. Knapt noe annet land har et så gunstig forhold
mellom folketall, råvarer og ressurser. Vi har råderett over noen
av verdens beste fiskefelt. Vi har olje, og ikke minst gass. Det
handler om nesten ufattelige rikdommer som er lagt i hendene på
knapt fem millioner mennesker. Den unge kongen Christian IV var
langt mer framsynt enn han kunne ane, da han i en dramatisk og
oppsiktsvekkende ekspedisjon i 1599 sikret dansk-norsk suverenitet
i rikets aller nordligste del. Dessverre er ikke dagens politikere
like framsynte. Under den kalde krigen ble norsk politikk i nordområdene
styrt med autopilot. Etter Murens fall synes det som om alle regjeringer
har vært uten kompass. Det er oppsiktsvekkende, underlig og beint
fram hodeløst når man ser på Norges strategiske posisjon. Den
preges av naboskapet til Russland og de ressursrike nærområdene
i nord. Analyser som behandler landets sikkerhet, økonomiske ressurser,
miljø- og klimautvikling peker alle i en retning: Nordover. Her
er de største utfordringene og de største mulighetene.
2005-01-27 Kilde:
barentsobserver.com
Norway commits itself to cooperation
in the Barents Region
The newspaper Pravda
last week published a comprehensive article about Norwegian Foreign
Minister Jan Petersen's visit to Arkhangelsk. Pravda considers
the visit of major importance, emphazising that the foreign minister
has never been in the Russian part of the Barents Region. Commenting
especially on Petersen's speech held at the Pomor University,
Pravda gives a positive assessment of today's Russian-Norwegian
cooperation. In his speech, Jan Petersen stressed the potential
in Russian-Norwegian cooperation in the North. He touched upon
a number of topics ranging from coopertion within nuclear waste
clean-up projects, health, business to student exchange. Jan Petersen's
speach is available here
(in Norwegian)
2005-01-27 Kilde:
NRK
Troms
Stormaktsinteresse
for Barentshavet
Interessen fra Stormaktene
for leting etter olje og gass i Barentshavet har økt sterkt den
siste tiden. Grunnen er at Barentshavet i motsetning til Midt-Østen
er uten store konflikter. I tillegg skjuler seg trolig enorme
mengder olje og gass som USA og EU har brukt for i fremtiden.
Olje og energiminister Thorild Widvey bekrefter undersøkelser
som er gjort om at stormaktene vil til Barentshavet. Det er stipulert
at en fjerdedel av de gjenværende ressursene i verden er lokalisert
til de arktiske nordområdene, sier hun.
2005-01-26 Kilde:
NRK
Fisk for forurenset
for EU
Fisk fra deler av
Østersjøen er så forurenset at den er for giftig til å kunne bli
solgt innen EU, ifølge naturvernorganisasjonen Verdens villmarksfond,
WWF. Baltiske arter er tvers gjennom forurenset med kjemikalier.
Dette er ikke bare et problem fra fortiden, men et stort problem
nå, sier WWFs seniorrådgiver Ninja Reineke. Ifølge en rapport
fra WWF ble rundt 31 kilo av den farlige miljøgiften PCB dumpet
i Østersjøen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet.
Giften ble så tatt opp av fisk, særlig fet fisk, der det siden
har hopet seg opp og deretter forenset resten av næringskjeden
i Østersjøen.
Sørreisa Nei til EU
får besøk av Dag Seierstad når de inviterer til stormøte i neste
måned. Seierstad er en av guruene innenfor Nei til EU-bevegelsen
og innehar stor kunnskap om Norges forhold til unionen og hvordan
unionen fungerer. Temaene for møtet i Sørreisa tirsdag 1. februar
er "Sosial dumping" og "Er EU et solidaritetsprosjekt?". Både
tilhengere og motstandere av EU fra Sørreisa og alle dens nabokommuner
er invitert. Jeg håper det kommer mange ja-folk, blant annet fra
Utviklingssenteret, og at mange ungdommer stiller opp. Det handler
om informasjon, sier leder av Sørreisa Nei til EU, Olav Flaate.
Han sier at 2005 er et veldig viktig år for nei-bevegelsen — et
år der vi markerer 100 år med frihet etter unionsoppløsningen.
2005-01-21 Kilde:
kyst.no
Umulig å bli medlem av EU
EUs fiskeripolitikk
er basert på prinsipp som gjør det umulig for en fiskerinasjon
som Norge å bli medlem. Subsidier og ødeleggende politiske planer
florerer. Det mener leder i Fiskebåtredernes Forbund Sigurd Teige,
som tidligere var EU-tilhenger. Den harde kritikken av EU kom
fra Teige under åpningen havfiskeflåtens representantskapsmøte
denne uken.
Lederen i Fiskebåtredernes
Forbund, Sigurd Teige, karakteriserte EU sin fiskeripolitikk som
en stor fiasko da han åpnet representantskapsmøtet i dag. Sigurd
Teige fra Herøy har snudd i EU-spørsmålet. For et par år siden
ville han ha de store fiskebåtrederne med seg inn i unionen, men
nå er han tydelig mere negativ. Teige mener subsidier og ødeleggende
politiske planer florerer. Han krevde at EUs fiskeriforvaltning
må basere seg på kyststatenes interesser. Til NTB sier Senterpartiets
Lars Peder Brekk at det er sjelden å høre så krass kritikk av
EUs fiskeripolitikk.
2005-01-16 Kilde:
Fiskeribladet
Russland - vårt
viktigste marked for fisk?
Russland kan bli Norges
viktigste enkeltmarked for eksport av fisk allerede i 2005. Markedssjef
Ingelill Jacobsen mener at en eksportverdi på tre milliarder kroner
i år er et mål som er fullt mulig å oppnå. Som sjømatmarked har
Russland hatt ei utrolig utvikling siden midten av 1990-tallet.
Da jeg kom til Eksportutvalget for fisk i 1997, satt vi med eventyrlige
tall før rubelkrakket kom. Vi fikk et tilbakeslag, men i dag er
vi tilbake på et nivå som er like eventyrlig, sier Jacobsen. I
2004 var det bare Danmark og Japan som kjøpte mer fisk fra Norge
enn Russland. Den russiske eksporten økte med 34 prosent – til
2,6 milliarder.
2005-01-14 Av:
Tore Ruud
Ny leder i Harstad Nei til EU
.
|
Reidulf
Solbakken (52) ble valgt som ny leder på årsmøtet
i Harstad Nei til EU. Han har sin politiske erfaring fra
Senterpartiet, men er utad best kjent for sin store innsats
innenfor ungdomsarbeidet i Harstad, bl.a. som leder av ungdomsradioen.
Han sier at han som leder vil satse på å samle
medlemmene både for sosialt samvær |
|
og
for å gi dem kunnskapspåfyll gjennom interessante
foredrag. Det nye styret i Harstad Nei til EU finner du
her. |
2005-01-14 Av: Tore
Ruud
Årsmøte i
Harstad Nei til EU
Harstad Nei til EU
hadde årsmøte 13. januar. Aktiviteten i laget har ikke vært stor
de senere årene. Likevel var det 146 medlemmer i Harstad og Bjarkøy
ved utgangen av 2004. Det legges nå opp til økt aktivitet med
markering av 100-årsjubiléet for unionsoppløsningen, postkasseaksjoner
i forbindelse med stortingsvalget, informasjonsmøter, stand på
torget med mere. Årsmøtet vedtok en uttalelse om
sosial dumping som du kan lese her.
2005-01-10
Kilde: siste.no
Arbeidere sagt opp – polakker tok over
Kort tid etter at
Mathiassen Mek. Verft i Harstad ble slått konkurs og 18 ansatte
mistet jobben, kom polske arbeidere for å fortsette arbeidet.
Takket være EØS-avtalen kunne skipsreder Tor Hokland hyre et polsk
firma til å fullføre jobben de 18 oppsagte arbeiderne gikk fra.
Harstad-arbeiderne kaller det sosial dumping, men rederen selv
understreker at han ikke gjør noe ulovlig: Før utvidelsen av EU
og EØS måtte polakker i Norge lønnes etter norsk lønnsnivå, men
nå er det fritt frem for å betale etter hjemlandets standarder,
skriver Nationen. Vi reiser verden rundt og får samme lønn av
vår arbeidsgiver, også her i Norge, forteller Witold og Artur
fra den polske byen Gdynia til avisen.
2005-01-10 Kilde:
boarding.no
Estland: EU-medlemskap
førte vodka-salget til værs
Estlands inntreden
i EU har ihvertfall gitt et målbart resultat: Vodkasalget økte
med nærmere 30 prosent. De nye reglene som gir EU-borgerne større
tollfrie kvoter enn tidligere, har gitt spritprodusenten Liviko
en markant salgsøkning, ikke minst til nabolandet Finland. EUs
nye tollregler har gitt gode tider for spritprodusentene i Estland.
Siden landets inntreden i EU 1. mai 2004, har den nasjonale spritprodusenten
Liviko hatt en salgsøkning på mellom 25 og 30 prosent, skriver
Eesti Paevaleht. Selskapet produserer flere av de mest kjente
vodkamerkene i Estland.
En gjennomsnitts melkebonde
i Troms vil ved et norsk EU-medlemskap tape 120.000 kroner i inntekt
bare på forskjellen mellom norsk melkepris og EUs melkepris. I
Norge er melkeprisen 3,50 kroner til melkebonden, og det er en
pris TINE blant annet håper kan være nokså stabil i årene framover.
En gjennomsnittlig melkebonde med 15 kyr i Troms produserer om
lag 100.000 liter melk. Det blir 350.000 kroner i brutto inntekt.
I EU vil et tilsvarende produksjonsvolum for en melkebonde gi
230.000 kroner. Med andre ord vil bruttoinntekten fra 100.000
liter melk være 120.000 kroner mindre i EU enn i Norge.