Forspranget til EU-tilhengerne er skrumpet bort på et par måneder. I Sentio Norstats desembermåling nærmer det seg dødt løp. EU-spørsmålet framstår som mer uløst enn da 2004 startet. Sentio Norstats desember-måling bærer ikke bud om noe varig og klart ja-overtall. Av de 955 spurte sa 437 ja til norsk medlemskap, og 418 nei. Dermed utgjør ja-hæren 45,8 prosent av folket, mens nei-folket ligger to prosentenheter bak.

Høy kronekurs i 2002 utløste økonomiske tap for fiskeeksportørene. Nå bruker FHL-leder Lisbeth Berg-Hansen valutatapene i 2002 som argument for å gå inn i EU. Norge har siden den tidhatt en mye gunstigere kursutvikling enn euroen. Hadde Norge vært medlem av EU og hatt euro som valuta, ville fiskeeksportørene gått glipp av store summer i eksportinntekter. Men de aktuelle tallene for de to siste årene har ikke Berg-Hansen eller andre representanter gått ut med.

Russia intends to solve the problem of easing visa exchange regime with all EU countries, Russian President Vladimir Putin announced. We would like to reach an agreement on this issue with all EU countries, Mr. Putin said at a press conference after the conclusion of the talks with the President of Finland on Tuesday night. We are not asking to change drastically the Schengen regulations; however we are seeking opportunities to ease visa regime for certain categories of citizens within Schengen framework. We consider it as the first step in the solution of the issues related with the general alleviation of visa regulations during the talks with the European Commission, the Russian President stated.

Nederland har forbud mot å tilsette visse vitaminer og næringsstoffer i maten. Dette gjelder blant annet vitamin A, vitamin D, selen og sink. Forbudet har nå vært til behandling i EF-domstolen. Domstolen mener forbudet er i strid med EUs regler om et fritt indre marked. Det er i følge EF-domstolen ikke funnet tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å hevde at tilsettingsstoffene utgjør noen fare for menneskers helse.

När det gäller Europa så är den största frågan i vilken ände man ska börja beskrivningen av allt elände. Med Tyskland som släpankare fortsätter den europeiska ekonomin att underprestera. Men det ser inte lika mörkt ut i andra delar av Europa. I de nya EU-länderna väntas tillväxttalen ligga runt 5-8 procent under 2005. Dessutom fortsätter de nordiska länderna att överprestera. Norge har oljan, Finland har Nokia och Sverige har glada hushåll och låga räntor.

ESA-president Einar Bull lover ingenting, men sier at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kanskje kan ses annerledes på i en arktisk region i Europa. Det arktiske området er ikke definert ennå, verken geografisk eller innholdsmessig, men i en slik region kan differensiert arbeidsgiveravgift kanskje ses på i et annet lys. Dette som virkemiddel i en målsetting om å stoppe fraflyttinga fra disse områdene, sier Einar Bull, som besøkte Finnsnes for å snakke om handlingsrommet i EØS-avtalen og framtidige regionalpolitiske virkemidler i EU-systemet.

2004-12-09 Av: Erling Briskemyr Tromsø Nei til EU har hatt årsmøte .
Tromsø Nei til EU holdt årsmøte tirsdag 7. desember. Det var rundt 20 deltakere på møtet som varte fra 19-22. Vidar Eng fra SV og Nils Aarsæther fra Senterpartiet innledet til debatt
om "Betydningen av EU - for stortingsvalget 2005?" Det nye styret er fra venstre: Paul Pedersen, Paul Pedersen (det er nå to slike i styret), Elizabeth Nygård, Anna Margrethe Flåm (gjenvalgt leder), Jan Engen og Iris Hemmingsen. Torstein Engelskjønn, Yngve Bergheim og Merete Mikkelsen var ikke til stede.

Det var i går 10 år siden Norge sa nei til EU. Dagen ble markert av nei-folket i Tromsø med stands på torget og debattmøte. Om lag 50 personer møtte opp for å debattere EU. På en meningsmåling gjort i går viser det seg at nordmenn fremdeles er delt i sitt syn på EU-medlemskap. Flere økonomer og næringslivstopper mener Norge klarer seg best økonomisk ved å stå utenfor unionen, melder Nordlys.

I Sørreisa har det og vore jubiléumsstand. Det vart servert kaffi og kaker og delt ut mange jubiléumsaviser. Folk frå senterungdomen var der og agiterte for Nei til EU. Ellers var det appell frå lokallagsleiaren. Troms Folkeblad var på staden, så det kjem vel noko der på måndag.

I Tromsø var det stand for Nei til EU i Storgata der 10 aktivister stilte opp i kortere eller lengre tid og delte ut aviser. Det ble også solgt en del materiell, særlig krus og musematter. Nordlys var til stede og tok bilder, så det kommer nok et lite oppslag på mandag. På møtet som Tromsø Nei til EU arrangerte var det bortimot 50 som deltok. Det var veldig bra innledninger og frisk debatt. På Storslett ble det delt ut aviser i en og en halv time, og det meldes om positiv respons derfra.

2004-11-27 Av: Tore Ruud Jubiléumsstand på torget i Harstad .
I Harstad ble tiårsjubiléet for folkets nei til EU 28. november 1994 markert med en utvidet stand på torget. Det ble delt ut jubiléumsavis og solgt effekter fra ei innlånt brakke. Seks personer meldte seg inn i Nei til EU og to i Ungdom mot EU.
Det var særlig hyggelig at flere UMEU-ere stilte opp. Det lover godt for rekrutteringen i organisasjonen!

Balsfjord/Storfjord Nei til EU ble reetablert i går. 13 balsfjordinger stilte på møtet og det ble valgt et styre med tidligere ordfører Oddvar K. Skogli som leder. To andre ble valgt, Hanne Marie Eriksen og Jan Hugo Haugslett pluss to vararepresentanter, Jens Olav Løvlid og Ingrid Russøy. I tillegg skal de supplere styret med folk fra Storfjord. Møtet var prega av en positiv stemning og lyst til å sette i gang med arbeidet.

De bilaterale fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU ble avsluttet fredag morgen med enighet om bytteavtaler og kvoteavtale for de felles havområdene. EU får opprettholde en torskekvote i norsk sone i Barentshavet på samme nivå som inneværende år, det vil si 19.500 tonn. Norge får til gjengjeld kvoter for blåkveite, reker og uer i EU-sonen ved Grønland. Det er også enighet om fiskekvotene for Skagerrak/Nordsjøen. Det blir torskefiske i Nordsjøen også i 2005, på samme nivå som i år, det vil si 27.300 tonn. Forskerne hadde anbefalt nullfiske av torsk i Nordsjøen i 2005. Dette var det ikke mulig å få til, sier den norske forhandlingslederen, underdirektør Petter Meier i Fiskeridepartementet.

EU-kommisjonen tapte kampen for minstepris og importkvoter på norsk laks. Nå frykter den å tape dumpingsaken også, mener styreleder Peter Bamberger i Danmarks Fiskeindustri- og Eksportforening. Direktør Fritz-Harald Wenig i EU-kommisjonen sa til avisen Fiskaren i går at kommisjonen i stedet for en dumpingsak fortsatt holder døren åpen for en politisk løsning på striden om norsk laks. EUs medlemsland hadde frist til før helgen med å svare på EU-kommisjonens forslag om såkalte foreløpige beskyttelsestiltak i form av minstepris og importkvoter i fire år fremover. Men kommisjonen greide aldri å samle tilstrekkelig flertall, blant annet fordi EUs egen fiskeindustri er mot alt som gjør norsk laks dyrere. Neste trinn i skottene og irenes kamp for å skjerme seg mot konkurransen er beskyldninger om at nordmennene dumper laks - selger under kostpris - i EU. EU-kommisjonens nøling med å varsle at det nå bare er arbeidet med dumpingsaken som gjelder, gjør at Bamberger tror Kommisjonen frykter at de kan tape også dumpingsaken. Det man forsøker nå er å få en eller annen løsning for at man skal unngå å tape ansikt to ganger, sier Bamberger.

Fiskeriforhandlingene med EU fortsetter på onsdag i denne uka etter en helgepause som er forlenget over EUs ministerrådsmøte i går og i dag. Den norske forhandlingslederen Petter Meier tror at det skal være mulig å få til en avtale i løpet av uka. EU sliter med balansen, mener Meier og sikter til de generelle bestandsproblemene i de bestandene EU normalt bytter fra seg, ikke minst mot norsk torsk i Barentshavet. Kvotene er redusert og til dels på et bunnivå på store ”byttebestander” som blåkveite ved Grønland, uer i Irmingerhavet og industrifisk i Nordsjøen. Det er naturligvis tyngre å gi fra seg av små kvoter enn av mer romslige kvoter. Dessuten har de ulike EU-landene ulike interesser, noe som kompliserer bildet ytterligere. Spania, Portugal og Tyskland, som har mest av torsken i Barentshavet, har naturligvis andre interesser enn for eksempel Danmark som er en stor fiskerinasjon i Nordsjøen. Særlig enklere blir ikke situasjonen av den kritiske situasjonen for torsken i Nordsjøen Norske fiskere frykter rekordlave kvoter selv om fisket i norsk sone er tilnærmet normalt.

Folket i Nord-Norge tar en omdreining mot et enda kraftigere EU-nei, ti år etter folkeavstemningen. I en meningsmåling som Opinion har gjennomført for A-pressen i forrige uke, er det klart at nordlendingenes nei til EU er enda mer bastant nå enn det har vært på nesten tre år. I Troms har avstanden mellom nei- og ja-siden fordoblet seg. Det som var et ledelse på 10 prosent for trekvart år siden er økt til 20 prosent ved denne målingen.

2004-11-22 Av: Gerd H. Kristiansen Inspirerende landsmøte i Nei til EU .
Delegasjonen fra Troms Nei til EU kom motiverte og inspirerte tilbake fra Nei til EUs landsmøte som var på Olavsgaard hotell utenfor Oslo 19. - 21. november. Det er en kraftig styrket organisasjon som feiret seg selv denne helga. Vi har økt
medlemstallet og aktiviteten kraftig dette året, og vi har lovt hverandre at 2005 skal bli et enda bedre år for Nei til EU!

2004-11-22 Av: Gerd H. Kristiansen Eli Berg gjenvalgt til styret i Nei til EU .
Eli Berg, fylkesleder i Troms Nei til EU, ble gjenvalgt til Nei til EUs styre. Med i styret er for øvrig også tidl. fylkesordfører i Finnmark, Arne Pedersen. Erling Briskemyr og Synnøve Konglevoll, begge fra Tromsø, ble gjenvalgt til Nei til EUs råd.

2004-11-22 Av: Gerd H. Kristiansen Ny leder i Nei til EU .
Tromsbenken er svært godt fornøyd med valget av Heming Olaussen som ny leder for Nei til EU. Han har allerede markert seg sterkt som en tøff og klar talsmann for EU-motstanden, og har i våre kretser fått tilnavnet
"Terrieren fra Vestfold". Med ham i spissen vil Nei til EU være unionstilhengernes verste mareritt!

Russland vil trolig gå forbi det fiskeelskende Frankrike og bli Norges tredje største enkeltmarked for sjømat i år. Hittil har fiskeeksporten til Russland økt med 28 prosent. Det forklarer mye av eksportveksten etter tre år med nedgang. Norge har hittil i år eksportert fisk for totalt 22,7 milliarder kroner - 1,3 milliarder mer enn på samme tid i fjor, viser oktobertallene fra Eksportutvalget for fisk. Sjøl om det er pelagisk fisk som dominerer eksporten til Russland, er det laksen som vokser sterkest. Hittil i år har Russland importert fersk og fryst laks for cirka 580 millioner fra Norge.

Norra Sverige måste få vara kvar som ett högst prioriterat område för EU:s regionala stöd. Det kommer politiker i norra Sverige att slåss för. Vi anser att det är helt nödvändigt att dagens stödnivåer bibehålls. De naturliga geografiska handikappen i kombination med den extremt låga befolkningstätheten har ju inte förändrats och situationen lär inte bli bättre i framtiden, konstaterar Jens Nilsson, ordförande i Europaforum Norra Sverige. Organisationen anser att om norra Sverige placeras i målgruppen Regional konkurrenskraft och sysselsättning, som EU-kommissionen föreslår, så innebär det att regionen riskerar att missa EU-stöd till bland annat satsningar på infrastruktur, turism och olika företagsinvesteringar.

Troms Nei til EU ønsker å gjøre EU-spørsmålet til et valgkamptema foran stortingsvalget neste høst. Vi vil at politikerne som stiller til valg skal informere om sitt EU-standpunkt. På den måten kan vi bidra til at det heller ikke i neste periode blir stortingsflertall for å sende en ny søknad om medlemskap, sier Eli Berg, leder i Troms Nei til EU.

2004-11-01 Av: Tore Ruud Årsmøte i Troms Nei til EU .
Troms Nei til EU holdt årsmøte i helga. I tillegg til vanlige årsmøtesaker var man særlig opptatt av å mobilisere nei-siden slik at ja-partiene ikke våger å fremme en ny EU-søknad i kommende stortingsperiode.
- Gjennom informasjon og diskusjon skal vi vekke folks bevissthet og engasjement, og vi skal oppmuntre til å fatte valg som reduserer ja-sidens innflytelse på Stortinget. 2005 er året for markering av 100 års selvstendighet, samtidig som det er stortingsvalg. Det er derfor et utmerket år for å minne om betydningen av demokratiske rettigheter og folkelig engasjement, heter det i en uttalelse fra årsmøtet.

2004-10-31 Av: Tore Ruud Ny fylkessekretær i Troms Nei til EU .
Gerd H. Krisitansen er ansatt som fylkessekretær i Troms Nei til EU. Hun er 32 år og har sin politiske erfaring fra KrF der hun fortsatt er aktiv. Hun har nå kontor i LO-huset sammen med Troms Sp. Troms Nei til EU har ikke hatt folk ansatt siden 1994, så dette tiltaket er et ledd i opptrappingen av arbeidet i Nei til EU.

Nok er nok. Det mener KrF sin Troms-representant i Stortinget, Ivar Østberg etter at det ble kjent at EØS-avtalen trolig vil åpne for alkoholreklame i Norge. Nå må si klart fra at det er ting vi nekter å gjennomføre her i Norge, sier han. Eftadomstolen behandler nå en påstand om at det er ulovlig av Norge å nekte publikasjoner å annonsere for vin. Hvis det blir utfallet, går Østberg inn for EØS-ulydighet: Med EØS-avtalen gjør vi i altfor stor grad jus av politikken. Alkoholreklame er ett tilfelle der vi bør la jus være jus, og politisk bestemme at dette vil vi ikke ha, sier han.

Norge har gjort det klart overfor EU at de må skaffe til veie fisk som er fiskbar i bytte for torsken de får i Barentshavet. I fjor var dette en av de viktigste årsakene til at forhandlingene ble kraftig forsinket, og medførte at det ikke ble klar noen avtale fra 1. januar. Den andre årsaken var at forhandlingsdelegasjonen til EU slet med å få klart sitt forhandlingsmandat fra ministerrådet. Dermed ble de norske forhandlerne sittende på gangen mens EU-forhandlerne pendlet mellom forhandlingsbordet og ministerrådet.

1. mars i år satte Finland ned prisene på brennevin med inntil 43 prosent. Etterpå har fyll og bråk tatt av. Sverige følger sannsynligvis etter, og så spørs det hva Norge gjør. Finland har alt etter et halvt år gjort dystre erfaringer. 26. juni 2003 annonserte den sosialdemokratiske finansministeren Antti Kalliomäki regjeringens planer om å senke avgiftene på alkohol med 30 prosent. Etter at nabolandet Estland var kommet inn i EU, kunne finlendere kjøpe nærmest ubegrensede mengder alkohol hos naboen.

Norge og Island kan ikke regne med å få forvalte fiskeressursene i Nord-Atlanteren. Det slår Franz Fischler fast. I tillegg til å styre landbruket, har han vært fiskerikommissær i EU i snart ti år. Han slår dermed beina under forslaget fra Thorbjørn Jagland, leder i Stortingets utenrikskomité. Jagland har nettopp tatt til orde for å prøve å forhandle fiskeriavtale sammen med Island.

Polske forskalingsarbeidarar som deltek i byggearbeid på Førde Sentralsjukehus får berre 27 kroner i timen. Oddbjørn Aalen i Fellesforundet meiner dette er sosial dumping. Lukasz Redzio er ein av dei polske forskalingssnikkarane som arbeider ved sentralsjukehuset. Han tykkjer Noreg er eit vakkert, men svært dyrt land å leve i. Saman med to landsmenn har han vore to månader her i landet.

I slutten av forrige uke ble 16 polske filetarbeidere returnert fra Mackzymal sine filetanlegg i Skjervøy og Sjøbruk i Bø. Det er foreløpig siste kapittel på en skammelig historie om bruk av utenlandsk arbeidskraft fra de nye EØS-landene i Øst-Europa der arbeidsløsheten er stor og lønnsnivået ligger mye lavere enn i Vest-Europa - og spesielt i Norge.

Agrarkommissionär Franz Fischler tvivlar på Turkiets lämplighet som EU-medlem. I ett nio sidor långt brev till sina 29 kolleger i EU-kommissionen ifrågasätter Fischler Turkiets demokratiska intentioner och varnar för enorma kostnader. Enligt Fischler kan enbart de agrara subventionerna till Turkiet kosta 11,3 miljarder euro per år, mer än de tio nya medlemmarna tillsammans kostar EU. Fischler påminner i sitt brev om att Turkiet är ett mer orientaliskt än europeiskt land som skulle förstöra EU:s gemensamma lantbrukspolitik och öppna en Pandoras ask med geostrategiska problem.

Fiskeripolitikken er et av de politikkområdene i EU der medlemslandene må avstå suverenitet. I år ble dette til og med innlemmet som en bestemmelse i EUs nye grunnlov. Selv overbeviste EU-tilhengere bør erkjenne at dette ikke er mulig å komme forbi i en faktaorientert debatt om EUs fiskeripolitikk. Den nasjonale råderetten over fiskeressursene vil forsvinne ved et norsk EU-medlemsskap. I tillegg bør ikke rapporten underslå at mye av det beste i kommisjonens opprinnelige forslag til ny forvaltning av fiskeressursene, led nederlag i møte med medlemslandenes særinteresser. Her er det rapporten som etter vårt syn bygger myter om EUs nye fiskeripolitikk, og forveksler teori og fiskeripolitisk praksis.

Vi har to tester på om EUs fiskeripolitikk har endret seg på ti år. Det ene er om fiskeriforvaltningen fortsatt skal legges til Brussel. Det andre er om EU ennå har påbud på utkast av fisk, sier Nils Aarsæther, sentral mann på Nei-siden. Så vidt meg bekjent har ikke disse tingene endret seg, så da er ikke EU sin fiskeripolitikk veldig annerledes enn før, sier han.

Det er slutt på ja-fleirtal i Nord-Noreg. 57 prosent nei mot 36 prosent ja er svaret frå dei nordlege fylka. Berre på Austlandet er fleirtalet positive til unionen, i alle andre landsdelar står fleirtalet på same side som i 1972 og 1994. 50 prosent av sørlendingane seier nei, 36 prosent ja. Eg trur etableringa av Kysten inn i EU har skapt ein fiskeripolitisk debatt som nei-sida har tent på, kommenterer Gjelsvik. Det er ei alt for enkel analyse, svarer sekretariatsansvarleg Geir Ove Ystmark i Kysten inn i EU, som er finansiert av NHO.

Thrilleren om differensiert arbeidsgiveravgift fortsetter: stortingspolitikerne mener fortsatt regjeringen gjør for lite for å beholde den. EFTAs overvåkningsorgan ESA er ennå ikke fornøyd med regjeringens notifikasjon. I sommer ba de Finansdepartementet presisere hva som karakteriserer lokalmarkedsbedrifter, for eksempel hva en lokalavis egentlig er. Nå har regjeringen svart, men opposisjonspolitikerne mener Finansdepartementet fremdeles ikke forsøker særlig hardt å beholde ordningen.

Kommisjonen har godkjent Monsantos genmodifiserte mais NK603 til bruk i fôr og til industribruk. Maisen vil imidlertid ikke bli markedsført før NK603 også er godkjent til bruk i matvarer. Landbruksrådet i EU behandlet spørsmålet om å godkjenne NK603 til bruk i matvarer på sitt møte i midten av juli, men ved behandlingen viste det seg umulig å skaffe et kvalifisert flertall for godkjenning. Det var heller ikke noe kvalifisert mindretall mot godkjenning. Saken blir dermed sendt tilbake til Kommisjonen, som nå har kompetanse til å godkjenne maisen. Dette vil tidligst skje i oktober.

EFTAs overvåkningsorgan ESA gransker avtalen som staten vil inngå med TFDS og OVDS om drift av hurtigruten neste år. Tidligere har ESA bare godkjent avtalen som staten har med de to hurtigruterederiene ut 2004. ESA vil vite hvor store beløp de to rederiene kan få ved drift av hurtigruten også neste år.

De nye turistfiskekvotene kan være i strid med EØS-avtalen. Overfor overvåkingsorganet ESA har det kommet sterke innvendinger mot at norske myndigheter står på terskelen til å innføre begrensninger i hvor mye turister kan utføre av fisk fra Norge. Det skal særlig være den tyske ambassadøren i Norge som har kommet med innvendinger overfor ESA om at en norsk forskjellsbehandling mellom norske fritidsfiskere og andre EU-borgeres fiske i norske farvann vil innebære en ulovlig forskjellsbehandling i henhold til EØS-avtalen.

EU eksporterer sukker med ulovlig eksportstøtte, enda EU selv påstår at sukkeret selges uten subsidier. Det går fram av en foreløpig avgjørelse i WTO, som kan slå to veier for u-land. I forrige uke kom et tvisteløsningsorgan i WTO fram til at EU på ulovlig vis presser ned verdensmarkedsprisene på sukker. Det gjør de ved å dumpe enorme mengder sukker til priser under produksjonskostnadene. Det påfører andre lands sukkerprodusenter tap, men denne eksporten må altså opphøre ifølge den foreløpig rapporten fra WTO-panelet.

For første gang på nesten to år sier et klart flertall nei til EU. Mens 42,2 prosent sier ja til EU i en ny meningsmåling, har nei-siden en oppslutning på 45 prosent. Ikke siden august 2002 har det vært et tilsvarende flertall. Da sa 46,2 prosent av de spurte nei, 45,6 prosent sa ja, mens 8,2 prosent var usikre. I juli i år svarte 13 prosent at de var usikre. Målingen viser at det finnes flest EU-motstandere på Vestlandet og i Midt-Norge, med en nei-andel på henholdsvis 58 og 51 prosent. Deretter følger Nord-Norge med 48 prosent nei, mot 35 prosent ja-svar blant de spurte. Det er bare på Sørlandet og i Oslo/Akershus at målingen fant større ja-andel enn nei.

Den beryktede polske pendel som gir regjeringsskifte ved hvert eneste valg, er igjen på vei til å slå ut mot den annen ytterlighet, også i Europapolitikken. Bare et år etter at polakkene stemte ja til EU med klart flertall, er det ferske medlemskapet ikke lenger så populært. Valget til EU-parlamentet ble blant polakker flest sett på som en generalprøve foran nyvalget mange vil ha for å komme ut av den kaotiske situasjon som er oppstått omkring den upopulære venstreregjeringen. Nye kutt i offentlige ytelser under EU-tilpasningen har svekket venstresiden ytterligere.

Den EU-skeptiske avisen, Daily Telegraph i Storbritannia, viser til en samling av opinionsmålinger som kan tyde på at de EU-skeptiske partiene vil styrke seg kraftig ved valget til Europa-parlamentet i neste uke. Blant annet vil uavhengighetspartiet, United Kingdom Independence Party, kunne komme til å få 18 prosent av stemmene og dermed øke sin representasjon i Parlamentet fra tre til tolv plasser. Det skal særlig være skepsisen til forslaget til EU-grunnlov som begrunner den økte skepsisen i den europeiske stormakten som har valgt å stå utenfor euro-samarbeidet.

Nei-siden er på frammarsj og 43 prosent av de spurte er nå mot EU-medlemskap, viser en måling MMI har gjort for Dagbladet. 43 prosent er mot norsk EU-medlemskap, 39 prosent er for og 17 prosent har ikke gjort seg opp noen mening i saken. I forrige måned var de tilsvarende tallene henholdsvis 33,2, 45,4 og 21,3 prosent. Nei-sidens frammarsj skyldes særlig at yngre menn nå har skiftet mening. Økningen for nei-siden er størst i Midt-Norge, der det nå er flere nei-folk enn i andre deler av landet. Nei-siden har gått fram over hele landet, unntatt i Nord-Norge der den har stått sterkt fra før.

Én måned etter at Latvia ble medlem av EU synker optimismen for hvert skritt man tar nedover samfunnspyramiden. Latvia har intet klima, ingen penger, ingen ressurser. Hvorfor skulle det da bli bedre? spør Masja som selger brennevin i en liten butikk i utkanten av Riga sentrum. Det er dårlig nå og jeg tror ikke det blir bedre med EU, fortsetter hun. Hun er ung, men ikke entusiastisk over Latvias muligheter i det nye og utvidede EU.

NRK får kjeft fra Nei til EU for å ha skrevet at lederen i Finnmark mente at EU-tilhengere er landsforædere. Onsdag meldte NRK at Lederen for fylkesgruppen, Cecilie Hansen, sammenlikner ja-tilhengere med landsforrædere Dette er en grov påstand fra NRKs side og får stå for NRKs egen regning. Finnmark Nei til EU har aldri hevdet det og aldri støttet slike uttalelser, sier leder Cecilie Hansen. Hun mener det er nødvendig å diskutere hvor mye grunnloven vil måtte endres ved et eventuelt EU-medlemskap. Vi vil derimot ikke verken kalle det statskupp eller henge andre merkelapper på de som ønsker å gå inn i statsdannelsen EU, sier Hansen.

Nå er Sveits blitt enig med det utvidede EU om en ny pakke tosidige avtaler. De fikk den billigere enn EØS-landet Norge. Nordmenn må betale 2,7 ganger så mye til EUs nye øststater, som det Sveits påtok seg. På et toppmøte mellom Sveits og EU i Brussel 19. mai ble det enighet om ni nye tosidige avtaler, som i motsetning til den norske EØS-avtalen ikke forplikter Sveits til automatisk å overta alle EUs nye lover på området.

Nordmenn, dansker og svensker vil heller ha et tettere nordisk samarbeid framfor et EU-medlemskap. Det kommer fram i en meningsmåling gjennomført av Sentio-Norstat som legges fram i København tirsdag, og tyder på at EU-entusiasmen er større hos politikerne enn blant folket. 45 prosent av nordmennene vil ha et tettere nordisk samarbeid, mens 40 prosent vil ha EU-medlemskap. 14 prosent har ikke gjort seg opp noen mening. 49 prosent av svenskene sier ja til nordisk samarbeid mens 45 prosent ville fortsette i EU. I Danmark sa44 prosent ja til Norden mens et flertall på 47 prosent sier ja til fortsatt EU-medlemskap.

EU-kommisjonen opphevet onsdag ett seks år langt forbud mot matvarer som er genmodifisert. Dermed er det fritt fram for salg av genmodifisert mais i europeiske matbutikker. 30 andre genmodifiserte matvarer står nå i kø for å bli godkjent for salg. Avgjørelsen ble tatt av kommisjonen fordi EUs regjeringer tidligere ikke har klart å bli enige om de skulle oppheve forbudet, som blant annet USA har vært imot.

Stemmerettsreglene i den nye EU-grunnloven blir vanskeligst å bli enige om. Neste uke møtes EU-landenes utenriksministre for å ta fatt på den jobben. Det er ikke kommet noe gjennombrudd i forhandlingene om de andre kontroversielle sakene under ministrenes møter denne uken. Både spørsmålet om antall medlemmer i Kommisjonen, samt spørsmålet om en framtidig president, er tatt opp. Det samme gjelder forslaget om å fjerne den vetoretten som det enkelte medlemslandet har i dagens vedtaksordning.

Tsjekkia er et av de landene som får hardest medfart av EU-kommisjonen med hensyn til budsjettet. Oppfordringen om å kutte kommer selv om arbeidsløsheten har steget med 55.000 på et år. Tsjekkia noterte seg for en økonomisk vekst i fjor på tre prosent, mer enn i eurosonen. Men det har vært en vekst uten arbeid. Arbeidsløsheten steg i fjor med 54.700 og lå ved det formelle opptaket i EU på 10,7 offisielle prosent, ifølge tallene fra det tsjekkiske statistiske sentralbyrået. Det betyr at 443.000 tsjekkere er uten jobb.

Det er mulig at EUs felles valuta euro kan kollapse innen få år. Det sier den prisbelønte økonomiprofessoren, Milton Friedman. Friedmans hovedargument er at det er vanskelig å få til en stabil, økonomisk union blant land som har sterkt ulike økonomier, og som dessuten har ulik kultur og språk. Og han tror at utvidelsen av EU med ti nye land fra øst og sør-Europa vil forsterke denne utviklingen og øke forskjellen i de nasjonale økonomiene. Friedman, som fikk økonomiprisen i 1976, har ingen tro på at EU skal lykkes i den såkalte Lisboa-strategien. Den går ut på at EU-landene forplikter seg gjensidig til å arbeide for at EU innen 2010 skal være verdens sterkeste, økonomiske region.

Stemningen rundt hjemlandets medlemskap i Den europeiske unionen har endret seg markant i de ti landene som ble EU-medlemmer 1.mai. Dette kommer fram i et ferskt såkalt Eurobarometer fra EUs egen meningsmålingsenhet. Den andelen som svarer at de mener EU-medlemskapet er en bra ting for hjemlandet nådde en topp våren 2003, da flere av landene gjennomførte folkeavstemninger om EU-medlemskap. Ifølge det siste Eurobarometeret er denne andelen nå på sitt laveste. Sammenlignet med våren 2003 er det i dag 15 prosentpoeng færre som svarer at de mener medlemskapet er en bra ting – 43 prosent i dag, mot 58 prosent for ett år siden.

EU-kommisjonen har hevdet at Norge i fjor eksporterte så mye billig laks over en så kort periode, at EUs egne lakseprodusenter risikerte konkurs. EU-kommisjonen foreslo derfor en straffetoll på 13 prosent i 200 dager for å beskytte arbeidsplasser i EU. Norge mente slike tiltak ville stride med reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Da EU-landene skulle behandle saken i den såkalte safeguard-komiteen torsdag, ble det ingen avstemning om straffetoll. EU-kommisjonen opplyste at det er skapt en ny situasjon etter at det er innledet samtaler med Norge.

Miljöfrågorna får mindre tyngd i EU efter utvidgningen. Då blir de länder som är föregångare inom miljöpolitiken i minoritet. I de nya medlemsländerna tvingas miljöinvesteringarna konkurrera med andra investeringar om de knappa resurserna. Åtminstone i början väntas de nya medlemsländerna hålla sig till EU:s minimikrav för miljön. Det gör att miljöpolitiken utvecklas långsammare, vilket enligt Järvinen i sin tur minskar EU:s trovärdighet som en föregångare i den internationella miljöpolitiken.

Fiskeridepartementet i Canada opplyser at de har bevis på at portugisiske trålere fisker ulovlig i landets vernede farvann i Nord-Atlantaren. Canada har i mange år hatt forbud mot å fiske blant annet torsk og amerikansk rødspette på grunn av ekstremt overfiske på bestandene. Fiskebankene Grand Banks er derfor strengt bevoktet av den kanadiske kystvakten, men Canada har flere ganger klaget til EU over at spanske og portugisiske trålere driver med ulovlig fiske i området.

2004-05-09 Av Tore Ruud EU - solidaritetsprosjekt eller konsernstyrt globalisering? .
	Under Troms Nei til EUs fylkeskonferanse nå i helga, holdt Maria Walberg fra Nei til EU sentralt et foredrag der hun punkt for punkt tilbakeviste Ja-sidens argumenter om at EU er et solidaritetsprosjekt. Hun var spesielt skeptisk til EUs politikk overfor de aller fattigste i verden. Hele foredraget finner du her.

De etniska ryssarnas situation i Lettland berördes över huvud taget inte när den lettiske premiärministern Indulis Emsis mötte statsminister Göran Persson på en arbetslunch i Stockholm på fredagen. I stället diskuterades EU:s nya grundlag. Lettland har utsatts för vidsträckt kritik för att en stor del av den ryskpråkiga minoriteten betraktas som icke-medborgare, trots att många bott i landet i flera generationer. Bland annat har Europarådet krävt att de lettiska myndigheterna gör mer för att integrationen av de etniska ryssarna ska gå snabbare.

EU-utvidelsen kan gi hodepine for norske arbeidstakere. Både lønn og arbeidsvilkår kan bli dårligere, mener økonomer. For norske forbrukere kan håndverkstjenester bli billigere. Vi kan komme til å oppleve at lønns- og prisnivået i enkelte bransjer faller mye, med konsekvenser for norsk prisnivå generelt. Vi kan også se en klar forverring av arbeidsvilkårene, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR.

EU-kommissionen vill införa samma regler för många fiskarter, bland annat genom minimimått på fångstredskapens maskvidd. Sikfisket i Bottenviken slås sannolikt ut i det fall EU-kommissionen lyckas driva igenom en aktuell förordning om fisket i Östersjön. Och inte bara sikfisket. Med tanke på att kommissionen vill utsträcka EU-reglerna för fiske att gälla även gädda, lake, abborre och gös äventyras stora delar av det kustnära fisket i Finland. I utkastet till ny förordning för Östersjöfisket föreslås bland annat att maskstorleken för fångstredskap skulle bli 90 millimeter. Fiskerimyndigheterna och yrkesfiskarfacket i Finland har reagerat kraftigt på det färska förslaget.

A new draft bill from the EU Commission could put a stop to all commercial coastal fishing in Finland. The The bill, which still has the form of a working paper, proposes to prohibit all use of nets with mesh sizes smaller than 110 millimeters. Up to now there have been common EU regulations at sea, while national legislations have been applied to in the coastal zone 4 miles from shore. Now the Commission wants to establish joint regulations also fro the coastal zone. - If we will be forced to use nets with mesh sizes bigger than 110 mm we will hardly get a fish, says Mika Kiuru, head of the Nyland Fishery Association.

På møtet mellom EUs jordbruksministre 26. april klarte de som ventet ikke å bli enige om å godkjenne GMO-maisen BT-11. Ved slik uenighet mellom medlemslandene kan EU-kommisjonen selv godkjenne denne maistypen. EU-kommisjonær David Byrne, ansvarlig for forbrukerspørsmål, har sagt at kommisjonen høyst sannsynlig vil gjøre det. Når EU etter hvert godkjenner GMOer med basis i systematisk merking, blir det nødvendig for norske myndigheter å harmonisere godkjennelses- og merkeregler med EU utfra EØS-avtalen.

I det siste har nettverket Kysten inn i EU gitt uttrykk for at Kyst-Norge vil tjene godt på et EU-medlemskap. Men som i -94 er hensynet til norsk fiskeri og kysten fortsatt et ledende nei-argument. Kyst-Norge og EU har svært motstridende interesser. Der Norge gjennom sin fiskeripolitikk prøver å opprettholde arbeidsplasser i kystdistriktene, har EU i sin grønnbok for fisk (der EU legger mål for fiskeripolitikken sin) sagt at det et mål å overlate fiskeripolitikken helt til markedskreftene. Det betyr at det er hensynet til profitt, og ikke bærekraftig utvikling og bosetning i distriktene som teller.

Etter helgens feiring, melder hverdagen seg for EU-lederne alt mandag. Det mest presserende er å bli enige om hvordan det nye EU skal ta beslutninger i fremtiden. Det er stor uenighet om avstemningsregler og vetorett i den nye EU-grunnloven. Blir vi ikke raskt enige, vil vi få enorme vanskeligheter, sa EU-formann Ahern. Deretter venter en enda vanskeligere oppgave for de politiske lederne: å samle folkets støtte. Alle land må godkjenne traktaten før den kan tre i kraft, og stadig flere land skal ha folkeavstemning. Den britiske statsministeren Tony Blair sendte sjokkbølger gjennom EU da han i forrige uke åpnet for folkeavstemning. Bare én av fire briter ønsker i dag en EU-konstitusjon.

Snakker du latvisk og portugisisk flytende, samtidig som du er ekspert i engelsk? Da får du sikkert jobb i EU. Den Europeiske Union med 25 medlemsland, framstår språklig som en babelsk forvirring. Unionen skal drives på 20 ulike språk. Ingen kan alle. Latvisk er et lite språk. Når det nå blir ett av EU-språkene, skal det oversettes for eksempel i EU-parlamentet til ett av de tre store språkene, engelsk, fransk eller tysk. Derfra blir det igjen oversatt til maltesisk, polsk eller ungarsk, for å nevne noen. 1. mai vil EU ha representanter fra både de germanske, romanske, greske, slaviske og baltiske språkgruppene. Med fare for å gå surr i begrepene vil nå finlenderne ikke lengre være de eneste med et ikke-indo-europeisk språk, når estlendere og ungarere kommer med. De før nevnte 400 000 malteserne er likevel ensomme i unionen med sitt semittiske tungemål. Og bare for å ha nevnt det: Bulgaria, Kroatia og Romania er nye søkerland!

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nok en gang gjort et vedtak som krever at norsk fiskerilovgivning må skrives om. Det er ikke lenger lov å påby at minst 50 prosent av mannskapene på norske fiskebåter skal være norske statsborgere. Også jobbene i den norske fiskeflåten er en del av arbeidsmarkedet i EØS-området der det er forbud mot å diskriminere på grunnlag av nasjonalitet. Det betyr i prinsippet at jobbene i flåten er åpne for polske, baltiske, danske eller irske fiskere. Kravet om fri flyt av arbeidskraft mellom de 28 landene i EØS-området går foran norsk fiskeripolitikk.

Arbeiderpartiets lunkne ja vil føre til at et EU-medlemskap nok en gang går tapt. Det mener Ivar Kristiansen, som er kandidat til å bli nestleder i Høyre om snaue to uker. Jens Stoltenberg må flagge klart at Ap skal gå inn for å sende en EU-søknad. Politisk lederskap er å gå foran flokken – ikke bak, sier Ivar Kristiansen fra Nordland.

Skal man tro tvillingene i Akersgata, VG og Dagbladet, er opplegget til EU-debatt i Ap ikke verdt en sur sild. Det gamle nei-organet Dagbladet klager over at tvil og dilemmaer får altfor mye plass på bekostning av et klart ja-standpunkt. VG er VG og synes Jens Stoltenberg er veik som ikke straks tar grep og parkerer nei-folk og tvilere i egen rekker.

Tre av fire briter ville stemt nei til EUs grunnlov dersom de skulle stemt i dag, viser en meningsmåling gjengitt i avisen News of The World. Den britiske EU-kommissæren Chris Patton sier at dersom britene sier nei til EUs grunnlov, kan de like gjerne melde seg ut av hele EU. Han kritiserer også statsminister Tony Blair som har lovet en folkeavstemning om grunnloven.

EU-kommisjonen la i januar fram et forslag til tjenestedirektiv som gir grønt lys for sosial dumping på tvers av alle grenser i EU og EØS. Tjenester som er lovlige i ett land, skal kunne tilbys overalt – og til hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår! Blir dette direktivet vedtatt, vil det bidra til kraftige nedgangsspiraler i store deler av arbeidslivet i Europa. I mange land må lønns- og arbeidsvilkår i tjenestenæringer svekkes for å greie konkurransen med selskap som baserer seg på lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår.

Dersom norske arbeidsgivere benytter seg av smutthullet i overgangsordningene for østeuropeere, kan resultatet bli kraftig press på norske lønninger. I morgen skal Stortinget behandle de såkalte overgangs-ordningene i forbindelse med østutvidelsen av EU. Regjeringen har varslet at arbeidstakere som kommer hit for å søke jobb, må ha arbeidstillatelse etter seks måneder. Men overgangsordningene dekker ikke et viktig område: Østeuropeiske selskaper og vestlige selskaper som etablerer seg i øst kan konkurrere om oppdrag i Norge med sin billige arbeidskraft.

Regjeringen ber EU om å få gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift for noen utvalgte bransjer i distrikts-Norge. I går presenterte finansminister Per-Kristian Foss (H) hvilke bransjer regjeringen mener EFTAs overvåkningsorgan ESA bør gi avgiftslette fordi de ikke konkurrerer med andre bedrifter i EU/EØS-området. Dette gjelder:
* Skipsverft
* Aviser
* Deler av bygge- og varehandelbransjen
* Kafeer og restauranter
* Lokal transport, regnskaps- og rådgivningsfirmaer
* Idrettslag- og fritidsvirksomheter

Frankrike setter rekord i arbeidsledighet i EU med nærmere ti prosent. Til sammenligning "sliter" vi med 3,9 prosent ledighet på hjemmebane. Frankrikes president Jacques Chirac har erklært kamp mot ledigheten som jobb nummer én, men har fått noe å bryne seg på etter at ledighetstallene torsdag ble skrudd opp fra 9,6 til 9,8 prosent. Det er en hel prosent over gjennomsnittsnivået for eurosonen. Mens Frankrike vil redusere ledighetstiltakene, ønsker arbeidsminister Morten Andreas Meyer at arbeidsledige i Norge skal få lovfestet rett til oppfølging fra Aetat for å bringe dem raskere i jobb.

Tony Blair kunngjorde tirsdag at britene skal få stemme over om landet skal innføre EU-konstitusjonen. Dermed har den britiske statsministeren endret standpunkt i saken. Blairs regjeringen har tidligere vært sterkt imot en folkeavstemning om EU-konstitusjonen, men statsministeren skal ha snudd etter sterkt press fra de konservative. Tony Blairs u-sving i denne saken blir i Storbritannia sett på som den mest oppsiktsvekkende siden han kom til makten i 1997.

Som EØS-medlem er Norge medlem av 200 ekspertkomiteer i EU. Men som Mandag Morgen skriver under tittelen «Juniorer kjemper Norges sak i Brussel», satses det for lite fra norsk side på arbeidet i disse komiteene, der EUs politikk, lover og regler formes. Representantene som sendes til Brussel har sjelden noe klart mandat eller politisk oppdrag. Enkeltpersoner, ofte med svak ekspertise på de sakene som behandles, blir i praksis overlatt til eget initiativ og må gjette hva som er den norske posisjon i sakene som tas opp. «Ingen forteller dem hva de skal mene før de drar, ingen spør hva de har sett og hørt når de kommer hjem» heter det i artikkelen.

Norge etablerte i 1976 en økonomisk sone på 200 nautiske mil fra vår kyststripe og ut i havet. Dette havområdet er seks til sju ganger større enn Norges fastland. Innenfor sonen har kyststaten Norge en eksklusiv rett til naturressursene. Retten gjelder levende ressurser, i første rekke fisk og mineralressurser i havbunnen og dens undergrunn. Særlig olje og gass. Russland og Norge kan som ubestridte eiere av sjøarealene og ressursene knyttet til arealet sitte ved et forhandlingsbord hvert år og bestemme hvor mye fisk som kan fanges i Barentshavet. Det er dette forhandlingsbord Norge først og fremst må sitte ved i fremtiden.

Bare 17 prosent av EUs nye lover og vedtak blir fulgt opp og vedtatt i norsk regelverk, viser en ny opptelling. EØS-avtalen blir gjerne omtalt som Norges husmannskontrakt med EU hvor alt av direktiver blir gjort til norske forskrifter og lover. En ny opptelling fra Utenriksdepartementet viser at det ikke er tilfelle. I gjennomsnitt er det bare 17 prosent av EUs vedtatte lover fra 1994 til 2003 som Norge har fulgt opp og vedtatt som egne lover.

1. mai vil grensen mellom det nye EU og landene i øst avdekke et av historiens mest brutale velstandsgap. Østenfor EU er levestandarden under 10 prosent av gjennomsnittet innenfor. For befolkningen på østsiden av grensen representerer Polen det rike Vesten, og mange har til nå overlevd på grensehandel. Nå føler de seg skjøvet ut i kulden. Innenfor. Innbyggerne i den polske grensebyen Sokolka har blandede følelser for sin nye tilværelse, og ser med skepsis på EU-midlene som pøses inn for å vokte grensen mot øst.

Omsynet til oppdrettsnæringa er ikkje noko godt argument for norsk EU-medlemskap. Det seier Peter Ørebech, førsteamanuensis ved Fiskerihøgskolen i Tromsø. Det grunnleggjande er at Noreg har vist at vi er i stand til å føra vår eigen fiskeripolitikk, som også har ført til gjenoppbygging av fiskestammar som har vore kriseramma, seier han. Til samanlikning kan vi sjå på kva som har skjedd med sei, hyse og torsk i Østersjøen og Nordsjøen: Bestandane er minimaliserte på grunn av sterkt press. Og sjølv om EU sine eigne fiskeriekspertar tilrådde full freding av torsken i Østersjøen – noko Sverige også ønskte – vart det ikkje akseptert av Ministerrådet i EU, seier Ørebech.

EFTAs overvåkingorgan ESA har sendt svar til norske myndigheter der de krever at loven som sier at halvparten av mannskapene ombord på norske fiskefartøyer skal være norske, skal fjernes. ESA viser til at arbeidstakere skal kunne bevege seg fritt mellom landene, og at dette prinsippet er nedfelt i EØS-avtalen. Forholdet er imidlertid slik at norske fiskere ikke er arbeidstakere, men har status som selvstendige næringsdrivende. Med det omfattes de ikke av EØS-avtalen, men må forholde seg til norsk lovgivning om deltakelse i fiske. Dette er et forhold som er lite framholdt av norske myndigheter overfor ESA, enda dette burde ha vært det viktigste argument for fortsatt å ha en særlovgivning på dette området.

Russia and the European Union have reached an agreement to raise the quota on Russian steel delivered to the countries of the EU, according to Russian Deputy Minister for Foreign Affairs Vladimir Chizhov. As reported by a Rosbalt correspondent, Chizhov said that quotas which existed for the 15 member nations of the EU cannot automatically be applied to 25 countries. Accordingly, the quotas have to be raised, and that is one of the issues on which agreement has been reached.

I følge en måling fra Sentio-Norstat som avisene Dagen, Klassekampen og Nationen i dag publiserer, er motstanden mot norsk EU-medlemskap fortsatt kompakt i Nord-Norge. I målingen som omfatter de første tre månedene i år, og der 3000 mennesker er intervjuet, leder nei-siden med 17 prosentpoeng over ja-siden i Finnmark. 54,9 prosent av finnmarkingene sier nei, mens 37,3 prosent sier ja. Tallene for Troms er henholdsvis 44,3 prosent og 40,2 prosent. I Nordland er oppslutningen om EU 37,1 prosent mens 49 prosent er imot. Finnmark er det nord-norske fylket med færrest tvilere. Vet-ikke andelen er her bare 7,8 prosent mot 15,5 prosent i Troms og 13, 9 prosent i Nordland.

Med sine vel 38 millioner innbyggere er Polen det klart største og viktigste av de nye EU-landene. Selv om over 77 prosent av polakkene sa ja til EU-medlemskap under folkeavstemningen i fjor, har EU-motstanderne fått vind i seilene i det siste. I en fersk meningsmåling foretatt av instituttet OBOP mener 40 prosent av de spurte at EU-medlemskap er bra for landet, mens 30 prosent mener det motsatte. Mange polakker er svært skuffet over at de ikke får full adgang til arbeidsmarkedene i EU etter utvidelsen.

Oron för svenskt jordbruk delades av alla vid ett välbesökt möte i Folkets Hus i Enköping nyligen. Mötet var ett samarrangemang mellan LO, LRF, Socialdemokraterna (SAP), ABF samt Studieförbundet Vuxenskolan. Tillsammans enades man om ett uttalande. Så här lyder uttalandet: Vi ser med oro på lönsamheten inom den svenska lantbrukssektorn samt införandet av den nya jordbrukspolitiken som riskerar att ytterligare reducera det svenska jordbruket. En sådan utveckling hotar många arbetstillfällen i jordbruket, livsmedelsindustrin och annan indirekt sysselsättning. Ett livskraftigt svenskt jordbruk är grunden för en god miljö med öppna landskap, arbetstillfällen såväl på landsbygden som i förädlingsindustrin samt inhemska livsmedel till en rimlig kostnad.

Norge etablerte i 1976 en økonomisk sone på 200 nautiske mil fra vår kyststripe og ut i havet. Dette havområdet er seks til sju ganger større enn Norges fastland. Innenfor sonen har kyststaten Norge en eksklusiv rett til naturressursene. Retten gjelder levende ressurser, i første rekke fisk og mineralressurser i havbunnen og dens undergrunn. Russland og Norge kan som ubestridte eiere av sjøarealene og ressursene knyttet til arealet sitte ved et forhandlingsbord hvert år og bestemme hvor mye fisk som kan fanges i Barentshavet. Det er dette forhandlingsbord Norge først og fremst må sitte ved i framtiden.

Innen to måneder må kravet om at halvparten av mannskapet på fiskefartøyer skal være norske eller bo i Norge, være fjernet. Det krever Eftas overvåkingsorgan ESA, rett før EU-utvidelsen som åpner arbeidsmarkedet for Øst-Europa. Fiskebåtrederne ser gjerne at kravet om norsk mannskap fjernes, og får støtte av Geir Ove Ystmark i Kysten inn i EU. Fiskeriminister og Fiskarlag setter foten ned.

Litauens president Rolandas Paksas avsattes på tisdagen av parlamentet i riksrätt för grova brott mot grundlagen. Fem månaders politiskt trauma fick därmed sin upplösning några veckor före landets EU-inträde. Talmannen Arturas Paulauskas utsågs till interimspresident i avvaktan på nyval, som väntas i juni. Paksas har då rätt att ställa upp till omval. I ett tal inför parlamentet före omröstningen nekade Paksas till alla anklagelser och sade sig vara offer för "dubbelmoral" och "manipulation" med hemliga dokument. Utanför parlamentsbyggnaden demonstrerade hundratals av hans anhängare, rapporterade nyhetsbyrån BNS.

Hvis Norge sier nei til EU for tredje gang, må den sveitsiske modellen vurderes, mener forskningsleder Espen Barth Eide i NUPI. Barth-Eide, tidligere Ap-statssekretær i Utenriksdepartementet og EU-tilhenger, mener at et nytt nei til EU-medlemskap i Norge må føre til at også løsningen med en EØS-avtale må vurderes på nytt. Den sveitsiske varianten kan bli et hett tema om relativt kort tid. En utredning ville vært bra for debatten, sier Barth-Eide. Den sveitsiske modellen går ut på at landet har knyttet seg til EU gjennom en rekke bilaterale avtaler. En fordel med den sveitsiske modellen er at landet ikke automatisk må ta en rekke direktiver inn i sin lovgiving.

Stortinget rakket ned på den sveitsiske EU-modellen i fjor. Nå viser rapporter at sveitsisk næringsliv ikke ville hatt bedre vilkår, selv med EU-medlemskap. Den sveitsiske regjering vurderer ikke lenger EU-medlemskap eller EØS som aktuelt. Næringslivet har nærmest full tilgang til det indre marked. Derfor er ikke EU-medlemskap noe tema lenger, sier direktør Michael Ambühl i handelsdepartementet.

Från första maj kan inhyrd arbetskraft från de nya EU-länderna göra ströjobb i Finland utan arbetstillstånd. Finländskt fack varnar för att den gråa ekonomin nu kommer att öka. Fackföreningsrörelsen är rädd för att utländsk arbetskraft ska orsaka problem på arbetsmarknaden i Finland. Det är inte mängden utländsk arbetskraft som skrämmer facket. Enligt färska bedömningar verkar strömmen av den att bli mindre än behovet. Däremot ökar den gråa ekonomin när företag i utlandet sänder anställda på kommenderingar till Finland.

Ingen begrensninger på alkoholinnførsel. Det foreslår EU-kommisjonen som samtidig vil gjøre det lettere å handle alkohol på internett. Sosialminister Ingjerd Schou mener norsk alkoholpolitikk er truet. Fredag foreslo EU-kommisjonen at grensene mellom EU-landene skal åpnes helt for alkoholen. Dagens allerede liberale grenser for hva en privatperson kan frakte med seg av øl, vin og sprit fra et land til et annet er unødvendige, mener kommisjonen. Den ønsker også å gjøre det lettere for konsumentene å handle alkohol på internett - uten å betale ekstra skatt eller fylle ut flere skjemaer.

Europaparlamentet mener Tyrkia fortsatt ikke kvalifiserer for EU-medlemskap. Med stort flertall - 211 mot 84 - vedtok de EU-folkevalgte at Tyrkia fortsatt ikke oppfyller kravene EU har satt, de såkalte København-kriteriene. Resolusjonen, vedtatt på Europaparlamentets møte i Strasbourg torsdag, er en del av opptrappingen foran det som blir en heftig EU-feide til høsten: I desember skal Unionens stats- og regjeringssjefer avgjøre om Tyrkia får starte formelle medlemskapsforhandlinger eller ikke.

I perioden 1997-2003 har Norge innført kun 18,5 prosent av de nye rettsaktene EU har vedtatt. Tallene fra Utenriksdepartementet er stikk i strid med inntrykket av at Norge gjennom EØS-avtalen overtar alle EUs nye regler. EU-systemet er kjent for å produsere regler på løpende bånd, om alt fra agurkens krumning til at det ikke er tillatt å sløye fisk på trebenker, slik det har vært gjort i århundre. Og Norge innfører lovlydig alle, tror vi, fordi vi er med i EØS-avtalen. Nå viser tall SVs stortingspolitiker Bjørn Jacobsen har bedt om å få fra Utenriksdepartementet, at dette er en sannhet med modifikasjoner. Fra 1997 til i fjor innførte EU 11.511 ulike rettsakter. Av dem overtok Norge 2129, det vil si 18,5 prosent. I fjor vedtok Norge 297 av EUs 1593 nye bestemmelser.

Polisen i Stockholm fruktar ökad brottslighet i länet när EU får tio nya medlemsländer. Länskriminalens underrättelserotel har gjort en analys av hur EU-utvidgningen den 1 maj 2004 slår mot regionen ur ett brottslighetsperspektiv. På kort sikt konstaterar länskriminalen visserligen att kontrollmöjligheterna vid den svenska gränsen minskar, men att det inte får några "dramatiska" konsekvenser vad gäller ökad brottslighet. Däremot, över ett år efter utvidgningen, fruktar polisen att allvarligare former av brottslighet breder ut sig och ökar i länet. "Det är sedan tidigare konstaterat att det i länet finns en etablerad kriminalitet med anknytning till anslutarländerna och det gäller både grov och vardaglig brottslighet", står det att läsa i analysen.

Nordmenn mener det holder med å stemme over EU-medlemskap én gang. Vi trenger ikke stemme før det er aktuelt å søke, mener 62 prosent av oss. Med andre ord ønsker et klart flertall av den norske befolkningen at det er tilstrekkelig med folkeavstemning om selve forhandlingsresultatet, og unødvendig med avstemning om Norge skal søke EU-medlemskap. Det går fram av en meningsmålig Opinion har gjort.

De norske fiskeeksportørene er blitt flinkere til å fylle ut sine opprinnelseserklæringer for hvitfisk som skal til EU. Tollvesenets kontrollører avdekker nå langt færre feil enn da kontrollaksjonen startet opp i 2000. Mens feilprosenten var 42 prosent i aksjonens første fase, oppdager vi nå feil ved bare 4 prosent av deklarasjonene, sier avdelingsdirektør Roar Weltzien i Prosedyre- og kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Det viser en undersøkelse som Västnytt har gjort. Liten næring Fisket i Sverige er ikke noen stor næring. Det finnes 1000 yrkesfiskere som jobber på båter over 12 meter og de blir kontrollert av hele 980 personer, skriver Västnytt. Kontrollørene kommer blant annet fra fiskeriverket, kystvakten, landsdelens fiskeriavdeling, jordbrukets fiskeriavdeling og EU-kommisjonens fiskeridirektorat. Og kontrollene er dyre. Bare for fiskeriverket, kystvakten og landsdelens fiskeriavdeling koster kontrollene 879 millioner svenske kroner i året. Det er hele ti millioner kroner mer enn det fiskerne fikk for sine fangster i fjor. Det stopper ikke der. Et nytt forslag fra EU sier at hver eneste fiskebåt skal ha en tilsynsmann ombord, noe som vil koste 500 Euro om dagen. Det blir rundt 4500 svenske kroner som fiskeren skal betale, skriver Västnytt.

Fiskeoppdretterne gjør alt de kan for å få i gang en ny EU-debatt i Norge. Oppdrettsnæringen bruker nå enhver anledning til å argumentere for snarlig EU-medlemskap. EU har vært tema på hvert eneste årsmøte i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) de siste årene, og denne ukas årsmøte i Trondheim er ikke noe unntak. Oppdretterne opplever nå de høyeste lakseprisene på flere år, men frykter samtidig at de skal bli møtt med dumpinganklager fra oppdrettere i EU-land. Alt peker i retning av at lakseprisene skal fortsette å stige, sier styreleder Lisbeth Berg-Hansen i havbruksdivisjonen av FHL .

EU-lederne bestemte seg i går for å skjerpe kampen mot terrorisme kraftig. Menneskerettsaktivister mener Unionen går for langt. Den britiske menneskerettighetsgruppe Statewatch mener at nesten halvparten av de 57 tiltakene EU-lederne i går kveld dels vedtok, dels besluttet å jobbe videre med knapt har noe med kampen mot terrorisme å gjøre. I en undersøkelse offentliggjort før gårsdagens møte, medgir Statewatch at EU har behov for å skjerpe kampen mot terrorisme. Men kun 30 av de 57 tiltakene EU-lederne hadde på bordet kan forsvares i lys av dette behovet, mener de britiske aktivistene.

En splittelse i regjeringspartiet til statsminister Leszek Miller har kastet Polen ut i politisk krise. Over 30 av de 192 medlemmene av nasjonalforsamlingen fra Millers Demokratiske venstreallianse SLD varslet at de ville forlate partiet og slutte seg til det nye Sosialdemokratiske Polen (SDPL). I løpet av de siste to-tre årene har over fire millioner partimedlemmer meldt seg ut av SLD på grunn av en rekke korrupsjonsskandaler. Mange partimedlemmer ønsker seg et nytt seriøst venstreparti. Ifølge meningsmålingene har oppslutningen om SLD sunket til bare 10 prosent siden valget i 2001, da partiet fikk 42 prosent av stemmene.

Den engelskspråklege utgåva av «Intrafish» hadde 3. mars 2004 ei meldinga som har vore behandla som «konfidensiell» i norske media. Fiskerilovforslaget til det skotske parlamentsmedlemmet Alex Salmond gjekk i går gjennom sitt første parlamentariske behandlingstrinn utan opposisjon, og er sett opp for andre gongs drøfting («Reading») den 21. mai. Forslaget vil trekke Storbritannia ut av EUs felles fiskeripolitikk (CFP) og gjenreise nasjonal styring av fiskeria i Skottland, England, Wales og Nord-Irland.

Det vi vet er at det er katastrofalt lite torsk igjen i Nordsjøen, Østersjøen og andre nordlige EU-hav. Langt under det nivået som trengs for å sikre en levedyktig bestand. Det har fiskerimyndighetene i EU visst lenge. Fiskeriministrene har derimot ikke villet ta konsekvensene av det. Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) anbefalte i oktober 2002 full stopp i torskefisket i det nordlige EU-havet. (Nordsjøen, Irskehavet, Kanalen, Skagerak, Kattegat og Østersjøen.) I følge Havforskningsrådet var mengden gyteferdig torsk nede på ca. 41.000 tonn. Året før var anslaget 60.000 tonn. EUs fiskerikommissær våget ikke å gå inn for full stopp i torskefisket. Her begynte det en kraftig drakamp i mellom de ulike land som endte med et kutt på 45%. Dette kuttet skulle gjelde bare i 6 mnd. Hva er vitsen med et slikt kutt?

EØS-avtalen undergraver bit for bit Norges alkoholpolitikk, sa sosialminister Ingjerd Schou (h) etter møtet med EUs kommissær Fritz Bolkestein. Hun varslet kamp mot alkoholreklamen, uansett EØS-regler. Norge rammes gjennom EØS-avtalen. Presset fra EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA for en relativt fri import av alkohol har utløst misnøye i Norge. EU vil harmonisere regler for alkohol i det indre markedet, som Norge er med i. Hvis privatpersoner i fremtiden får adgang til privat import av vin og sprit, blir monopolene Systembolaget og Vinmonopolet truet.

Ni ungdomsorganisasjoner, alle motstandere av EU, krever at det blir kun én folkeavstemning i EU-spørsmålet. Lederne i Natur og Ungdom, AUF, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, Senterungdommen, Norges Bygdeungdomslag, Ungdom mot Narkotika, Norsk Målungdom og Ungdom mot EU advarer mot det de kaller taktikkeri og uthaling i EU-saken. Når ja-sida har reist spørsmålet om EU-medlemskap på nytt, så vil vi ha en klar og ryddig debatt om EU. Vi vil ikke ha en debatt om debatten, sier leder Hedda Haakestad i Ungdom mot EU. Det er viktig å ikke endre spillereglene underveis, sier AUF-leder Gry Larsen.

Fylkesordfører Ronald Rindestu tapte i onsdagens fylkesting siste rest av politisk makt. Hans ja til EU ble besvart med et nei til innflytelse. Alt så bra ut for Ronald Rindestu helt til han kom på jobb onsdag morgen. Fylkesrådet hadde innstilt overfor fylkestinget at fylkesordføreren skulle beholde plassen i det svært viktige Landsdelsutvalget (LU). Men bittelille Kystpartiet ville det annerledes.

Javier Solana, the High Representative of the European Union for the EU Common Foreign and Security Policy, emphasises that Russia must accept that the European Union is taking on new members on May 1, and that the new member countries will have the same rights as the so-called old member states. The taking on of new member states has caused strains in relations between the EU and Russia. One of the effects will be the cancellation of a number of bilateral agreements between Russia and a number of former socialist countries, and Russia has been calling for compensation for the financial losses that will result.

Russian minister of Foreign Affairs, Igor Ivanov, rebuts all information about a crisis in Russia-EU relations. He stresses that sanctions from the EU has not been a topic of disussion. -The word 'sanction' has not been mentioned in any official Russian or EU document. We mean too much for eachother. There is no historic or political alternative to a gradual development of Russia-EU cooperation, says Ivanov. He adds that the 1997 Agreement for Partnership and Cooperation remains the cornerstone for Russia-EU relations, but admits that some, first of all economic problems, have appeared in the process of EU enlargment. The EU will strengthen its role as Russia's most important trade partner after the enlargement. More than 50 percent of total Russian foreign trade will go to the enlarged EU, from today's 36 percent.

”Vi skal ikke delta i EU-debatten”, blir Fiskarlagsformann Reidar Nilsen sitert på i Nationen i forrige uke. Nå har Nilsen funnet det nødvendig å gå ut med ei presisering der har understreker Fiskarlagets nei-standpunkt, og at laget ønsker å oppdatere seg på utviklingen i EU siden forrige EU-debatt før laget er klar til å ta nye standpunkt. Spørsmålet om Fiskarlagets EU-engasjement blir reist i Nationen etter at den nye organisasjonen Kysten inn i EU har fått stadig mer vind i seilene langs kysten og skal ha doblet oppslutningen i løpet av en måned. Fiskerne har ved alle EU-korsveier tidligere vært blant d emest ihuga motstanderne av medlemskap.

Russia may be a difficult partner but the EU has to learn to speak with one voice, according to an internal EU policy paper obtained by the EUobserver. The document offers a candid assessment of the EU’s failings when it comes to relations with its largest neighbour, Russia. "While Russia may be a difficult partner, it is clear that the EU has not been able to define clearly its objectives, nor to promote its values or effectively defend its interests". This harsh self appraisal comes after the EU suffered various setbacks in its relations with Moscow last year, most notably a disastrous EU-Russia summit which saw President Putin deftly capitalise on very public EU divisions.

The third EU cohesion report made public on Wednesday is not as favourable towards Finland's remote areas as was previously assumed. At first it was estimated that Northern and Eastern Finland would be allowed to retain their subsidies under Objective 1, the highest class of regional subsidies, between 2007 and 2013. However, after a closer inspection in different ministries, it has emerged that the Commission's suggestion might in fact mean significant reductions to paid subsidies. The government's EU committee will discuss the matter today. The Minister of Trade and Industry, Mauri Pekkarinen (Centre Party), confirmed on Thursday that at worst the cohesion report might mean a EUR 20-60 million cut to subsidies paid to Finland.

Ronald Rindestus EU-overgang var samtaleemne i Brød og Sirkus på lørdag. Det kan bety starten for en ny EU-debatt. I manesjen hos programleder Knut Olsen i Brød og Sirkus herjet debatten lørdag kveld. EU og kysten var tema på Kulta, og med Ronald Rindestu som spydspiss for det som kan være startskuddet for en ny EU-debatt. Senterpartipolitikerens overgang til ja-siden har ikke gått upåaktet hen, og hans deltakelse i aksjonen Kysten inn i EU fikk mye pepper fra motdebattantene Roy Waage (KrF) og Marit Arnstad (Sp). Jeg setter spørsmålstegn ved at Rindestu i nesten ett år har planlagt en aksjon uten å si noe, og som i tillegg er NHO-finansiert, sa Marit Arnstad under tv-debatten.

Kystfiskesatsinga i Murmansk og Arkhangelsk går videre, men vi vil få store problemer med å støtte flere fiskeriprosjekter inneværende år. Det sier Rune Rautio som har ansvaret for fiskeriporteføljen ved Barentssekretariatet i Kirkenes. Sekretariatet må for øvrig kutte kraftig og det utelukkes ikke at også fiskerinæringa vil bli rammet etter hvert. Vi vil kunne gå inn med økonomisk støtte til et tredvetalls prosjekter i inneværende år, mot over 200 i 2003, sier nestleder ved kontoret Jan Eirik Johnsen. Kuttene kommer som et resultat av at regjeringen har stilt 11 millioner kroner mindre i frisk kapital til rådighet for sekretariatet.

Litauens nasjonalforsamling vedtok torsdag kveld å gå til riksrett mot president Rolandas Paksas. Vedtaket ble fattet etter at de folkevalgte hadde fått seg forelagt en rapport som konkluderer med at presidenten har opptrådt i strid med landets grunnlov. Anklagene dreier seg om at presidenten skal ha hatt kontakt med russisk mafia, og vedtaket om riksrett ble fattet med 62 mot 11 stemmer. Tre folkevalgte avsto fra å stemme. Nasjonalforsamlingen besluttet å innlede riksrettsprosedyre mot president Rolandas Paksas, heter det i vedtaket.

Hva får Norge ut av EØS-avtalen? Det skal Riksrevisjonen finne ut. Svarene kan komme under oppseilingen til neste EU-debatt. Norge måtte legge 1,8 milliarder kroner på bordet i årlige bidrag for å få en ny EØS-avtale som sikrer tilgang til det utvidede EØS-markedet med ti nye EU-land fra 1. mai 2004. For første gang skal EØS-avtalen gjennomgås med riksrevisorenes lupe. Svarene kommer om et års tid, når vi går inn i valgåret som kan bringe med seg en ny EU-debatt. Korrespondanse som NTB har adgang til mellom Utenriksdepartementet (UD) og Riksrevisjonen,, viser at det har pågått en dragkamp mellom UD og Riksrevisjonen om kriterier for en fullstendig forvaltningsrevisjon av EØS-avtalen.

EU-kommisjonen foreslår at nye og gamle EU-land skal dele likt på 3.000 milliarder kroner i regionalstøtte for perioden 2007-2013. Trass i at de nåværende 15 EU-landene er betydelig rikere enn de nye medlemmene i Øst- og Sentral-Europa, vil kommisjonen la dem beholde en stor del av regionalstøtten. Av de drøyt 3.000 milliarder kroner som skal fordeles i løpet av de sju årene, foreslås det at 52 prosent går til nåværende medlemmer. Det går fram av forslaget som kommisjonen la fram onsdag om hvordan EUs omfattende regionalstøtte skal fordeles i det neste langtidsbudsjettet. Forslaget ventes å føre til harde konflikter og tøffe forhandlinger i de kommende 18 månedene.

Mens ja-bevegelsen feier over Kyst-Norge, sitter Norges Fiskarlag tause. Vi skal ikke delta på ja- eller nei-sida. Vi har heller ikke ønsket å rydde opp i fakta om toll til EU, sier leder Reidar Nilsen. I går meldte Nationen at nettverket Kysten inn i EU på én måned har doblet antall navn blant sine aktivister, har fått med 24 ordførere og samtlige stortingspartier og jobber aktivt for å snu kystbefolkningens nei til EU. En av de mest berørte yrkesgruppene ved et EU-medlemskap vil være fiskerne. Men Fiskarlagets leder, Reidar Nilsen, ønsker ikke at organisasjonen skal blande seg inn i denne samfunnskampen.

Det vekker betydelig oppsikt i EU at de tre mektigste medlemslandene, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, samles til samtaler om viktige EU-spørsmål i Berlin. Flere EU-medlemmer og spesielt Italia har gitt uttrykk for sterk bekymring for at EUs «tre store» i realiteten er i ferd med å danne et slags styrende direktorat som i fremtiden kommer til å ta viktige avgjørelser over hodet på de mindre landene. Det roet ikke stemningen at den britiske utenriksministeren Jack Straw gikk ut rett før møtet ble innledet i Berlin onsdag og sa at det bare skal holdes uformelle samtaler og at det ikke kan være noe galt i at representanter for de tre landene snakker sammen.

Sist høst senket Arla Foods kiloprisen på melk med 11 øre. 1. april går den ned med ytterligere fem øre, og svenske melkeprodusenter forberedes på at enda en prisnedgang vil bli annonsert i løpet av våren. Arla Foods-leverandørene presses nå hardt på pris, og bakgrunnen er generelt lavere melkepriser innenfor EU. Melkebonde Mats Anderson i Kalmar krets, sier til den svenske radiostasjonen P4 at han tror at den kommende prisnedgangen vil bli på 4- 5 øre. Anderson er overbevist om at en del svenske melkeprodusenter vil gå overende som følge av nedgangen i melkepris.

Eit fleirtal i folket sa i 1994 nei til norsk medlemskap i EU. Motiveringa var ikkje eigeninteresser og ynskje om isolasjon. Tvert imot. Fleirtalet ville at Noreg skulle vera eit føregangsland for internasjonalt miljøarbeid og fattigdomsutjamning. Vi skulle driva forsvarleg ressurspolitikk og sikra levande bygder. Vi skulle ha ein aktiv kulturpolitikk og vidare-utvikla eigenarten vår. Det har ja-sida – saman med statsminister Kjell Magne Bondevik – konsekvent sett vekk frå og ført ei EU-tilpassing som ikkje ligg etter EU-landa sjølve.

Det ble eksportert sjømat for 2,2 milliarder kroner i januar. Det er 15 prosent mer enn samme måned i fjor. Tall fra Eksportutvalget for fisk viser at eksporten til Brasil økte mest – med hele 213 prosent til 152 millioner kroner. Både klippfisk av sei og klippfisk av torsk økte i januar. Fra markedet meldes det om et julesalg over forventningene, og det er forhåpninger om at en forbedret brasiliansk økonomi sammen med svekket kronekurs skal gi grunnlag for økt norsk eksport av klippfisk til dette viktige markedet i år.

"Sannsynligvis kunne vi ha dirigert EUs fiskeripolitikk hvis Norge og Island var medlemmer". Det skrev Thorbjørn Jagland i boka "Vår sårbare verden" fra 2002. "Bare ring!", sa Thorvald Stoltenberg foran folkeavstemningen i 1994 til fiskere som var bekymra for framtida si hvis Norge ble medlem av EU. Norske media mente å vite at Stoltenberg var lovt jobben som fiskerikommissær i EU-kommisjonen, den jobben som østerrikeren Fischler fikk da flertallet i Norge stemte nei. Denne forestillingen om at der hvor vi har viktige næringsinteresser, der ville vi også hatt stor innflytelse i EU, er antakelig grunnleggende feil – i hvert fall i spørsmål der det er konflikt mellom norske og andre lands interesser.

Kom igjen, meld inn krav til oss hvis EU-utvidelsen gir dere hø yere toll enn dere har i dag. Vi skal følge WTO-reglene på dette punktet. Det skriver EU i et brev til alle medlemsland i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Ved EU-utvidelsen mister Norge tollfrihet på fisk til Polen og andre av EUs nye medlemmer, men bruker ikke denne WTO-retten til å kreve kompensasjon. I stedet gikk Norge med på å punge ut milliarder av kroner for å opprettholde fiskeeksporten.

Statsminister Kjell Magne Bondevik er skuffet over at EU-landene stenger grensene for arbeidssøkere fra nye EU-land, og sier det er umulig for Norge å stå igjen alene uten tiltak. Fri flyt av personer er en av de fire friheter i det indre marked, og alle EU- og EØS-land har forpliktet seg til at borgere fra de nye medlemslandene skal kunne søke jobb hvor de vil. Men etter at de fleste EU-land nå har varslet midlertidige krav om arbeids- og oppholdstillatelse, senest Sverige og Storbritannia, varsler også den norske regjeringen overgangsordninger.

The Associated Press President Vladimir Putin called Wednesday for relations between Russia and the European Union to be developed on the basis of equality. Meeting Italian Foreign Minister Franco Frattini, Putin emphasized that Russia was prepared for constructive dialogue as well as compromises. At the same time "we expect a reciprocal approach from our partners' side and expect our legitimate interests to be taken into account," the president said. "If this happens, then Russia and the EU will really form a single European entity ... this would be to the advantage of all who live in Europe," he said.

EU-kommisjonens president Romano Prodi sier det er ulogisk at Norge betaler mest per innbygger EU, når vi ikke er medlem. Norge betaler 2 milliarder kroner for den utvidede EØS-avtalen, og hver nordmann gir dermed mer til sosial og økonomisk utjevning i de nye medlemslandene enn noe EU-medlem. Jo, det er ulogisk, men politikk er ulogisk av og til. Jeg har sagt det før, og gjentar det nå: Vår dør er åpen, dette er det norske folks valg. Vi vil ikke presse noen, for det er opplagt at hvis du går inn i EU, så er du inne, om ikke for alltid, sa Prodi til pressen etter samtaler med statsminister Kjell Magne Bondevik i Brussel torsdag.

Norge skyr konflikter med EU, og er mer lojal mot unionen enn selv de aller fleste medlemslandene. Det hevder den svenske politikeren Jonas Sjöstedt som representerer Vänstern i EU-parlamentet. Han er svært kritisk til hvordan regjeringen og Stortingsflertallet har ivaretatt Norges status som ikke-medlem. Norge er blant de aller ivrigste til å gjennomføre EU-direktiver. Den norske politikken har vært å skygge unna konflikter. Men for EU hadde det faktisk vært bra om Norge hadde opptrådt mer offensivt, sier Sjöstedt i et møte med norske miljøorganisasjoner og BT i Brussel.

Roy Waage sier fortsatt nei til EU, og ønsker at alle andre med samme standpunkt skal offentliggjøres. Med et eget, offentlig kjent nettverk av EU- motstandere, skal nei- folket finne sine likestilte i høye posisjoner. Det er målet for en kampanje som blant andre skjervøyordfører Roy Waage nå går i bresjen for.

2002-02-02 Av: Tore Ruud Martin Henriksen fra Harstad nestleder i Ungdom mot EU
Martin Henriksen fra Harstad ble i helgen valgt som nestleder i Ungdom mot EU. Han har fra før sittet i arbeidsutvalget i organisasjonen. Sin politiske bakgrunn har han fra AUF, der han nå er ansatt som politisk rådgiver. Han bor for tiden i Oslo.

Fylkesordfører Ronald Rindestu har med sin omvendelse og fronting av «Kysten inn i EU» klart å fyre fakkelen hos neibevegelsen. I helga møttes fyrtårnene på nei-siden i Tromsø. Kunstnerisk høvding under konferansen var Ragnar Olsen, som har stått på barrikadene i begge EU-slagene. Velkjente Peter Ørebech var også der. Tidligere fylkesvaraordfører Arne Pedersen i Finnmark likeså. Og ikke minst Svein Johansen fra Tennskjær og Geir Finne fra Tromsø. For øvrig anså Finne fylkesordførerens overgang fra nei til ja som et tomt slag i luften.

2004-02-02 Av: Tore Ruud Vellykket fiskerikonferanse i Tromsø
.
Tromsø Nei til EUs arrangerte konferanse sist lørdag med det meget aktuelle temaet "Fiskeri-nasjonen Norge og EU". Mange kunnskapsrike foredragsholdere tilførte en stor og lydhør forsamling oppdatert fakta-kunnskap på ulike spesialområder innenfor hovedtemaet. Fiskeridepartementet var også invitert, men fant det ikke opportunt å stille opp i denne forsamlingen.
	Bildet viser fra venstre Svein Johansen, kystfisker; Anna Margrethe Flåm, leder i Tromsø Nei til EU; førsteamanuensis Peter Ørebech; Arne Pedersen, tidligere fylkesvaraordfører i Finnmark.

2004-02-02 Av: Tore Ruud Roy Waage vil starte nettverket for bevaring av kysten
	. På Tromsø Nei til EUs konferanse sist lørdag tok KrF-ordføreneren i Skjervøy, Roy Waage, til orde for et nettverk for bevaring av kysten som en reaksjon på Ja-sidens nettverk. Etter en del diskusjon ble konklusjonen at man skal styrke arbeidet i Nei til EU gjennom en ressursbank av personer som kan få fram fakta om hva som står på spill for kysten ved et EU-medlemskap.
Ordfører Roy Waage

2004-02-02 Av: Tore Ruud Slutt på "relativ stabilitet" i EU fra 2013
.	Fra 2013 skal EU ha på plass en felles fiskeripolitikk som ikke bygger på de enkelte lands historiske kvoter og som innbefatter forvaltningen også innenfor 12 nautiske mil. Dette kom fram under Peter Ørebechs foredrag på Tromsø Nei til EUs fiskerikonferanse sist lørdag.
Førsteamanuensis Peter Ørebech

Vi registrerer at Fiskebåt-leder Sigurd Teige jubler over en god EU-avtale. Og det forstår vi for så vidt godt. Det er en avtale som besørger nye overføringer fra kystflåten til havfiskeflåten her til lands. I så måte har han god grunn til å juble. Sildefisker Jens Kr. Kristoffersen i Alta mener kyst i alle år har tapt på de internasjonale fiskeriforhandlingene med såkalte tredjeland. Men det har antagelig aldri framstått så grelt som i år. Hele kvoteøkningen kokte bort i kålen for kystfiskerne, mens havfiskeflåten og andre lands fiskere fikk pene kvotepåslag.

En måneds mørning av EUs forhandlere var det som skulle til for å få i stand en kvoteavtale, skriver Fiskaren. To døgns forhandlinger med flere forsøk fra EU om å gi den norske delegasjonen «papirfisk» var nær enda et brudd, skriver Fiskaren. Styreleder i Fiskebåt Sigurd Teige gir skryt til Ludvigsen som ikke firte en eneste tomme overfor EU. Det store problemet for EU er at de ikke har fisk å bytte med når de får økt kvote som eksempel torsk i Barentshavet etter at totalkvoten ble økt, sier han til Fiskaren.

Stadig flere av dagens EU-land stenger grensene for arbeidssøkere fra de nye medlemmene i øst. Dette øker presset på Norge, som snart er nesten alene om ikke å ha restriksjoner på arbeidsinnvandring. Alle dagens 18 EU- og EØS-land har lovet å åpne grensene for fri bevegelse av arbeidskraft for de ti nye medlemmene etter den historiske utvidelsen 1. mai. Fri flyt av personer er en av de fire friheter i det indre marked. Innbyggere fra alle 28 fremtidige EØS-land skal kunne jobbe og søke arbeid hvor de vil i det indre marked uten arbeids- og oppholdstillatelse. Men bare tre måneder før utvidelsen får stadig flere regjeringer i vest kalde føtter av frykt for massiv innvandring fra de fattige EU-nykommerne.

Kommisjonen legger i disse dager siste hånd på en handlingsplan for å styrke satsingen på øko-landbruket i Europaunionen de nærmeste årene. I den forbindelse gjennomførte den en høring med representanter for blant annet næringen og forbrukerorganisasjonene. Ønsket om å styrke satsingen på det økologiske jordbruket ble helt overskygget av næringens egen frykt for planene om å tillate dyrking av genmodifiserte organismer (GMO).

Norge og EU er enige om en bilateral fiskeriavtale for 2004. Partene er også enige om en avtale om fisket i Skagerrak. Norge har fått økte overføringer fra EU på flere sentrale bestander. Tildelingen av lodde fra EU til Norge øker fra 6.700 tonn i 2003 til 15.000 tonn i 2004. Rekekvoten øker fra 2.500 til 2.830 tonn, mens uerkvoten øker fra 3.575 til 5.230 tonn. Norge får også for første gang anledning til å ha et direktefiske på sjøtunge i EU-farvann på 350 tonn.

Lettlands ryskspråkiga minoritet är i uppror mot ett nytt tvång om skolundervisning på lettiska. Ryssland stöder protesterna och hotar med bråk kring Lettlands EU-inträde. Över tusen ryskspråkiga elever krävde i går den lettiske utbildningsministerns avgång vid en demonstration utanför departementet i Riga. Lettlands parlament röstade i torsdags för att statliga gymnasieskolor från och med i höst får undervisa på ryska och andra minoritetsspråk bara om ämnet rör minoriteternas kultur och identitet.

EU har inntatt en mer ydmyk holdning i fiskeriforhandlingene med Norge, som ble gjenopptatt torsdag. Norge anklaget EU for arroganse etter at forhandlingene med EU om fiskekvotene i Nordsjøen brøt sammen før jul. Norske forhandlere mente EU nærmest presenterte Norge for et diktat. Norge brøt tvert, og har siden nektet å la EU-fiskerne få dra opp så mye som en torsk før en avtale er på plass. Dette har ført til uro blant EUs egne fiskere. Mange EU-fartøy ligger i Tromsø og venter på å få starte fisket i norsk sone.

At NHO kaprar folk frå nei-sida i EU-kampen er ikkje noko nytt. I 1994 var det eit nederlag for Norges Fiskarlag at fylkesformann i Møre og Romsdal, Jakob Strand, engasjerte seg i samsvar med si eiga overtyding for norsk EU-medlemskap. Men heller ikkje det nytta, og sidan har ingen høyrt meir til Jakob Strand. Fylkesordførar Ronald Rindestu i Troms Senterparti er eit politisk dyr. Han kan betre enn nokon andre vurdere faren i den politiske risikosporten han no har starta: Å vere frontfigur i ei NHO-finansiert kampanje i ein del av landet der skepsisen mot EU framleis er sterk.

Stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen har dårlig tro på det nye Ja-nettverket. Men det kan bidra til at får en debatt om EU, og det har ikke ja-siden vært så veldig interessert i, sier han. Valget i 2005 blir derfor et EU-valg, og derfor må politikerne bli avkrevd et standpunkt før valget. Vi kan ikke risikere det samme som med Ronald Rindestu at man går til valg som nei og bytter til ja etterpå, sier Enoksen. Han legger ikke skjul på at han sterkt misliker snuoperasjonen til sin partikollega.

Fiskeriminister Svein Ludvigsen er ikke i tvil: EU-fiskerne vil fortsatt bli stengt ute fra fiske i norsk sone dersom det ikke oppnås en avtale om bytteforholdet mellom Norge og EU. Forhandlingene med EU ble brutt før jul, og blir gjenopptatt onsdag denne uka. Ludvigsen velger å tro på en avtale denne gangen. Men samtidig er han klinkende klar på at EU-fiskerne, som nå ligger i Tromsø og venter på å få starte fisket i norsk sone, ikke får dra opp en torsk så lenge avtalen ikke er på plass.

Fylkesråd Ragnhild Movinkel steiler over at Ronald Rindestu kom ut av "EU-skapet" først etter valget. Ja, jeg steiler over tidspunktet han står fram med sin ja-holdning til EU. Han burde sagt fra allerede på nominasjonsmøtet om sitt standpunkt, sier fylkesråd Ragnhild Movinkel, Senterpartiets mest sentrale politiker i Troms utenom Ronald Rindestu. I helga sto Rindestu fram som styreleder i den nye organisasjonen "Kysten inn i EU". Movinkel tror nok ja-sida gnir seg i hendene over å ha fått Rindestu på si side, men mener det ikke vil ha noen betydning for Senterpartiets holdning til EU. Vi forandrer ikke mening, vi er fortsatt det mest klare nei-partiet i landet. Og jeg tror ikke Rindestus kuvending vil dra flere fra partiet i hans retning.

Senterpartiets fylkesordfører Ronald Rindestu hadde bestemt seg for et ja til EU før valget, men han sa ingenting til velgerne. Partikolleger kaller det uryddig og mener han burde sagt ifra. Fylkesordfører Ronald Rindestu sto på toppen av fylkestingslista til Troms Senterparti i september. Da hadde han i flere måneder jobbet med nettverket for EU-medlemskap som ble presentert i går.

Det får ingen betydning for EU-holdninga i Nord-Norge at Senterpartiets fylkesordfører Ronald Rindestu sier ja til EU. Det mener valgforsker Marcus Buck. Ronald Rindestu ble i går styreleder i "Kysten for EU". Men det vil ikke overbevise motstandere av norsk EU-medlemskap, sier Marcus Buck. Det viser seg at folk flest ikke følger med og inntar andre standpunkter selv om kjente personer gjør det. Rindestu vil ikke få flere til å si ja til EU, tror Marcus Buck.

At jeg kom til Tromsø på en Ja til EU-konferanse, det hadde jeg ikke trodd, sa Steinar Bastesen. Han var ikke den eneste som ble overrasket over at første del av Nordnorgekonferansen kom til å handle mest om EU. Det sørget fylkesordføreren i Troms, Ronald Rindestu for, da han som senterpartimann kom ut av skapet som EU-tilhenger og leder for den nystartede aksjonen «Kysten inn i EU», som presenterte seg i Tromsø i går formiddag, på samme hotell som Nordnorgekonferansen samlet politikere, næringslivsfolk, forskere og byråkrater til såkalt «dugnad for landsdelen».

Ronald Rindestus kuvending i EU-saken er et svik mot velgerne og mot partiet. Det sier leder i Troms Senterparti, Noralf Leitring. Leitring nøler ikke med å bruke sterke ord om sin partivenn, som nå har krøpet ut av skapet. Det største sviket er at Rindestu venter til etter valget med å bekjenne at han har snudd i EU-saken. Det har aldri tidligere skjedd at sentrale Senterpartifolk har hoppet over til ja-sida, men dette er Rindestus problem. Vi i Senterpartiet er krystallklar i vårt standpunkt til EU. Vi går imot EU blant annet fordi vi mister råderetten over fiskeri- og naturressurser som olje og gass. I tillegg mister vi mulighet til å drive aktiv distriktspolitikk, sier Leitring.

Det er ingen tvil om at Nord-Norge er den landsdelen som har mest å tape på et EU-medlemsskap. Det er derfor overraskende at fylkesordfø reren i Troms stiller seg i spissen for et nytt ja-nettverk finansiert av NHO, sier leder i Senterpartiet Åslaug Haga. Det er urealistisk å tro at vi vil få en forhandlingsavtale med EU som sikrer råderett over fiskeressursene våre. EUs fiskerinæring er i dyp ressurskrise. Overkapasiteten i EUs flåte er enorm, og presset for å få tilgang til norske ressurser vil bare bli sterkere. Et medlemskap ville også bety at dagens kvoteforhandlinger mellom Norge og Russland overtas av EU, det ville bety å avstå fiskekvoter til EU og å fjerne norske eierskapsbegrensninger i flåten.

Reaksjonene er sterke etter at organisasjonen "Kysten inn i EU" i dag ble presentert. Styreleder Ronald Rindestu, blir beskyldt for svik av sine partifeller i Senterpartiet. Det er et sterkt ord, men jeg bruker ordet svik om det Rindestu nå gjør, sier leder i Troms Senterparti, Noralf Leitring til NRk Troms og Finnmark. Leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nielsen er forbauset og skuffet over at Ronald Rindestu har snudd helt om i EU-spørsmålet, og påtatt seg ledervervet i "Kysten inn i EU". Også senterpartimedlemmene må være svært skuffet over mannen de valgte til fylkesordfører, sier Nielsen til NRK Troms og Finnmark. Nielsen mener "Kysten inn i EU" tar helt feil når de mener Norge får det bedre som medlem av EU.

Ronald Rindestu (Sp) har vært EU-motstander i 40 år. Nå trer han inn som styreleder i den nye organisasjonen «Kysten inn i EU».

Samlingspartiets ordförande Ville Itälä kritiserar regeringens lantbrukspolitik i hårda ordalag. I sin kolumn i Etelä-Suomen Sanomat i går skriver Itälä att jord- och skogsbruksminister Juha Korkeaoja (c) misslyckades på alla punkter i de förhandlingar med EU som gällde södra Finland.

Forskerne har sagt klart ifra om at man må stanse torskefiske hvis bestanden i Nordsjøen skal reddes. Likevel velger EU-kommisjonen og EUs fiskeriministere for andre år på rad å ignorere rådet fra forskerne om full stopp i torskefisket. Den eneste trygge fangsten er null fangst, sier de rådgivende ekspertene. Det ser imidlertid ikke ut som dette er et realistisk alternativ for byråkratene og politikerne i EU, skriver forskning.no. Argumentasjonen er at et slikt fiskestopp vil få for store økonomiske og sosiale ringvirkninger. Samtidig spør forskerne seg om bestandene i det hele tatt kommer til å ta seg opp igjen eller er det allerede for seint?

ESA truer nå ordningen med utvidet barnetrygd i Nord-Troms og Finnmark. Fylkesordfører Helga Pedersen i Finnmark fortviler, og i år er det ti år siden vi fikk EØS-avtalen. Det var en finsk kvinne som ifølge avisen Nationens tirsdagsutgave, klaget Norge inn for ESA. Det skjedde i 1999. Hennes argument var at hun var berettiget den ekstra barnetrygden når hun jobbet i Finnmark, selv om hennes barn aldri hadde vært der og bodde i Finland. Nå har ESA gitt henne medhold i et brev som n er havnet i Barne- og familiedepartementet til behandling, og der vil man ikke si noe som helst om selve saken på dette stadiet. Fristen for å svare ESA er i april ifølge departementet.

Norge går med på nye forhandlinger med EU om å redusere tollen på landbruksprodukter som syltetøy, margarin og barnemat. Norge og EU ble onsdag kveld enige om å gjenåpne forhandlinger om å redusere tollsatser som skal beskytte norsk landbruk og næringsindustri. Samtidig vil Norge kreve reduserte tollsatser for norske landbruksprodukter som eksporteres til EU.

Rett før jul ble det brudd mellom EU og Norge om fiskeriavtalen for 2004. Den viktigste grunnen er at EU vil øke hysekvota i Nordsjøen fra 51.000 tonn til 80.000 tonn. De norske forhandlerne mente at økt fiske på hyse er uforsvarlig fordi det i Nordsjøen er umulig å fiske hyse uten å få torsk med i fangsten. Og torskebestanden er på randen av sammenbrudd i Nordsjøen som i andre deler av det nordlige EU-havet (Irskehavet, Kanalen, Skagerrak, Kattegat og Østersjøen). Det fanges nå bare tiendeparten så mye torsk i Nordsjøen som hva en gjorde på 1970-tallet. I følge havforskerne i Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) er mengden av ungtorsk den laveste på tjue år.

Norge økte eksporten av sjømat til Russland med 7 prosent i fjor. Totalt selges det havprodukter til landet i øst for 1,9 milliarder kroner per år. Russland er nå det markedet som øker mest, viser årstallene for sjømateksporten fra Eksportutvalget for fisk. Økonomien i Russland har eksplodert, og de etter hvert kjøpesterke russerne kan ikke få nok av norsk laks og ørret. Det russiske samfunnet har forandret seg svært de siste årene, og er derfor et stadig mer interessant marked for norsk fisk og sjømat, sier Julia Seljeseth som er markedsansvarlig for Russland i Eksportutvalget for fisk.

Utenforlandet Norge gir langt mer støtte per innbygger til EUs nye medlemsland, enn noe EU-land. I kroner og øre gir Norge tre ganger så mye som Sverige, åtte ganger så mye som Danmark og firehundre ganger så mye som Finland. Bare fem av EUs egne medlemsstater gir mer i kroner og øre til sine nye unionsmedlemmer i år, enn det vesle utenforlandet Norge. I 2006, som er siste år EU-budsjettene har lovet noe som helst, er det bare stormaktene Tyskland, Storbritannia, Italia og Frankrike som gir mer til utvikling i landene som fra 1. mai blir EU-medlemmer.

EU har allerede fordelt bunnfisk-kvoter på over 40.000 tonn i Barentshavet. Spanske, irske og skotske trålere får likevel ikke røre torsken før Norge og EU er blitt enige om en fiskeriavtale. Men først skal EUs sjefsforhandler bli ferdig med ferien. Når motparten er klar, er man fra norsk side innstilt på å møtes i løpet av kort tid for å få til en avtale. Det samme er trolig også EU. Så lenge partene ikke har en fiskeriavtale for 2004 kan de ikke fiske i hverandres soner. Det går ut over begge parter, men tapet er uten tvil størst for EU som allerede har foretatt intern fordeling av det som kan bli EUs kvoter i Barentshavet og ved Svalbard.

Mens andre bedrifter på tilsvarende størrelse vil slippe økningen i arbeidsgiveravgiften, så må transportselskap som driver på land, til sjøs eller i lufta forvente å betale fra første krone. Det går frem av den nye forskriften som ble vedtatt 17 desember, sier fungerende næringssjef på Vega, Mona Gilstad. Den såkalte fribeløpsordningen innebærer at bedrifter ikke skal betale høyere arbeidsgiveravgift før det er nådd et lønnstak på 270.000 kroner. Men denne fribeløpsordningen vil altså ikke gjelde verken drosjer, ambulanser eller skyssbåter, fremholder Gilstad som mener dette er bekymringsverdig.

Hele seks av ti ledere for et utvalg på 100 norske eksportbedrifter tror ikke utvidelsen av EU med ti nye medlemsland fra 1. mai får noen betydning for deres bedrift. Derimot har det store flertallet av dem tro på at de kommer til å selge flere varer til utlandet i 2004. Den høye andelen på 57 prosent som ikke tror EU-utvidelsen får særlig betydning overrasker fagekspertisen i Innovasjon Norge (Eksportrådet) som har bestilt undersøkelsen fra TNS Gallup.

Da Stortinget i oktober 1992 godkjente EØS-avtalen ble det lagt til grunn at «EØS-reglene ikke var til hinder for å opprettholde ikke-diskriminerende restriksjoner på kapitalbevegelser, som for eksempel konsesjons-ordninger, som ikke gjør forskjell på nordmenn og utlendinger». Som Dag Seierstad i Nei til EU har påpekt, har overvåkingsorganet ESA til tross for dette i en rekke saker lagt til grunn at norske lovregler om eierforhold og konsesjonsordninger er i strid med EØS-avtalen, også om de ikke diskriminerer mellom nordmenn og utlendinger. Dette er et i rekken av eksempler på hvordan EØS-avtalen griper uheldig inn i den norske samfunns-utviklingen.

I går fylte EØS-avtalen 10 år, men det er ingen som har funnet grunn for noen større feiring. For EØS-avtalen er løsningen ingen egentlig ønsket – med mulig unntak av Kristelig Folkeparti og Kjell Magne Bondevik. Deltakelsen i EØS-avtalen sikret Norge EU-tilknytning uten medlemskap, og fungerte dermed som kompromiss mellom de som ønsket fullt EU-medlemskap og de som sa nei til EU, men ville sikre markedsadgangen for norsk fisk og industri. Hva EØS-avtalen ellers ville innebære for norsk hverdagsliv og arbeidsplasser, var det få som hadde oversikt over. I dag vet vi at advarslene om at EØS-avtalen satte norsk alkoholpolitikk og vårt mest effektive distriktspolitiske virkemiddel i fare, var høst reelle. Derfor har den KrF-ledede regjeringen vært nødt til å akseptere både lavere brennevinspriser, rusbrus i dagligvarebutikkene og avvikling av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Skottlands kriserammede hvitfiskflåte ble tildelt enda et slag i går da den ble totalt utestengt fra de rike fiskebankene i Nordsjøen som kontrolleres av Norge. Forbudet mot å fiske i norsk sone for europeiske trålere, ble iverksatt av den norske regjeringen som en følge av sammenbruddet i de årlige tosidige forhandlingene med EU-kommisjonen. Forhandlingene, som vanligvis fører til en avtale om delingen av nordsjøkvoten mellom EU-båter og båter fra det selvstendige Norge, synes å ha brutt sammen grunnet delingen av bare 400 tonn grønlandskveite. Det norske forbudet, som blir iverksatt 1. januar, vil få virkning for 40 av Europas største hvitfisktrålere - halvparten av dem fra den kraftfulle og sterke skotske hvitfiskflåten.

Arkiv 2003

Arkiv 2002

Arkiv 2000 - 2001