| Arkiv | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
2010-12-30 Kilde: Iceland Review Finansminister Sigfússon benekter samtaler om ny koalisjon Finansminister og leder av Venstre Grønne, Steingrímur J. Sigfússon, sier det ikke er noe i ryktene om uformelle samtaler med Framskrittspartiet om å bli med regjeringskoalisjonen. I likhet med Framskrittspartiets formann Sigmundur David Gunnlaugsson, kaller Sigfússon historien om at Framskrittspartiet er tilbudt en ny arbeidsministerpost for oppspinn. Det er absolutt ingen sannhetsgehalt i det, dette er ikke den slags ting man spøker om eller tar lett på. Hvis man skulle starte koalisjonssamtaler, er det en formell prosess som krever mandat fra de involverte partiers organer. Ingen ting av dette er på agendaen, og jeg finner det merkelig at folk slarver om slike saker, sier Sigfússon. Ryktene startet som en følge av diskusjoner mellom noen parlamentarikere, hvor enkelte var opptatt av at regjeringen ble svekket da tre alltingsmedlemmer fra Venstre Grønne ikke stemte for regjeringens budsjett for 2011. En av de tre parlamentsmedlemmene som avsto fra å stemme, Lilja Mósesdóttir, har annonsert at hun vurderer å forlate Venstre Grønne, mens de to andre, Asmundur Einar Dadason og Atle Gíslason, har erklært at de vil støtte regjeringen mot et mistillitsvotum. Noen vanskelige saker venter Alltinget i det nye året, inkludert den nye Icesave-avtalen. Den første runden med drøfting av Icesave ble avsluttet 16. desember, og den kommer opp til drøfting i Budsjettkomitéen etter at Alltinget er samlet over nyttår. 2010-12-29 Kilde: Warsaw Business Journal Ulovlig arbeid øker i Polen I fjor var en av 20 arbeidstakere i Polen sysselsatt uten godkjenning eller forsikring. Økonomer mener at antallet siden da har økt betydelig. Polens statistiske sentralbyrå har nettopp publisert statistikk over sysselsettingen i grå-markedet fram til utgangen av 2009. På den tiden kom 800 000 polakkers eneste inntekter fra under bordet-avtaler med sine arbeidsgivere. For fire år siden var dette antallet 1,3 millioner arbeidere. Men mens det har vært en nedgang i antall personer med primærinntekt fra ulovlig arbeid, har det vært en kraftig økning i ulovlige tilleggsinntekter. 2010-12-29 Kilde: YLE Estlands brutale vei til euroen Regjeringen og sentralbanken i Estland har hardnakket holdt fast på en streng pengepolitikk. En viktig del av det har vært å holde den estiske kroon knyttet til en stabil vestlig valuta. Da kronen ble innført i 1992, ble den knyttet til tyske mark med 8 kroon for en D-mark. Da Tyskland tok i bruk euroen i 2002, ble den faste kursen 15,6466 kroon for en euro, noe som samsvarte med kursen mot D-mark. Kursen er ikke endret siden da. Estland har også fulgt en markedsorientert økonomisk politikk med minimal gjeld, balansert statsbudsjett og flat skatt som har gitt tillit i vest og lettet landets mål om å komme inn under den vestlige paraplyen. Denne økonomiske politikken har ikke medført lykke for alle. De som ikke hadde mulighet til å dra nytte av den nye tiden og dens muligheter ble styrtet i elendighet. Noen bred appell om støtte til samfunnets titusenvis av fattige eksisterte ikke i de første årene av selvstendigheten. Da sosialminister Marju Lauristin i 1993 ble spurt hva hun og Estland skulle gjøre med alle tiggerne og utstøtte som dukket opp mange steder, svarte hun at landets problem ikke var at det var så mange fattige, men at det var for få rike. Lauristin representerte partiet Mõõdukad, som kalte seg sosialdemokratisk. Mangelen på sosialt sikkerhetsnett hadde å gjøre med fraværet av en sterk sosialdemokratisk politisk kraft av den nordiske eller tyske typen. Alt som kunne minne om rød politikk var man allergiske mot etter 50 år med sovjetkommunisme. Til tross for de åpenbare sosiale problemene, var det bred enighet innenfor landets elite om de store linjene i politikken. Målet var og har hele tiden vært å frigjøre Estland fra Russlands innflytelse. 2010-12-29 Kilde: ABC Nyheter Norske soldater i beredskap for EU Fra 1. januar er 150 norske militære i beredskap for EUs innsatsstyrke. Sammen med om lag 2000 soldater fra andre land utgjør de EU Battle Group. De skal de gjøre EU i stand til å sette inn hurtige og fleksible militære enheter til internasjonal krisehåndtering. - Den norske stridsgruppa, som er en del av Nordic Battle Group 2011, er satt sammen for å støtte FNs krisehåndteringsevne, med fokus på stabiliserings- og fredsoperasjoner i Afrika, kunngjør forsvarsminister Grete Faremo på departementets hjemmeside. Faremo mener at Nordic Battle Group er et viktig ledd i å videreutvikle forsvarssamarbeidet i Norden, innenfor en bredere europeisk ramme.Norge deltok også i EUs innsatsstyrker i første halvår 2008. Ifølge Forsvarsdepartementet må stridsgruppa være forberedt på å kunne settes inn senest fem dager etter at EU har besluttet å gjennomføre en operasjon. Stridsgruppene skal kunne stå i operasjoner med inntil fire måneders varighet før de blir avløst. De skal kunne settes nn hvor som helst utenfor EUs territorium, med e maksimal avstand fra Brüssel på 6000 kilometer. Dersom EU iverksetter en operasjon, vil den ledes gjennom et flernasjonalt operasjonelt hovedkvarter. Det vil mest sannsynlig bli lagt til britenes nasjonale hovedkvarter utenfor London. 2010-12-28 Kilde: icenews.is Fortsatt krise i den islandske regjeringen? Eventuelt samarbeid mellom Framskrittspartiet og de to regjeringspartiene på Island har ikke vært diskutert mellom de tre partiene, sier alltingsmedlem for Framskrittspartiet, Gunnar Bragi Sveinsson. Alltingsmedlem for Venstre Grønne, Lilja Mosesdottir, (en av de tre parlamentsmedlemmene fra Venstre Grønne som avsto fra å stemme under budsjettbehandlingen) fortalte i dag at hun vurderer å forlate partiet. Hvis alle tre opprørerne skulle gjøre dette, vil regjeringspartiene ha det knappest mulige flertallet i Alltinget. Et regjeringssamarbeid har ikke vært formelt diskutert, og det er ingen tegn på at det vil bli det heller. Men man kan ikke si hva som blir diskutert mellom enkelterepresentanter fra de forskjellige partiene, sa Sveinsson. Til spørsmålet om han personlig har snakket om å bli med i eller støtte regjeringen, svarte Sveinsson at han ikke tror at flertallet i Framskrittspartiet er for dette slik situasjonen er i dag. Han la imidlertid til at Framskrittspartiet ikke nødvendigvis ønsker nyvalg. Vi har sagt, både jeg selv og partilederen, at vi ser muligheten for en nasjonal samlingsregjering (av alle partiene) på et tidspunkt, og deretter nyvalg. Hans personlige mening er at Framskrittspartiet ikke bør støtte den nåværende regjeringen dersom det kommer til en krise. 2010-12-23 Kilde: Framtid i Nord EU kritisk til svensk ulvejakt Svenske myndigheter bør ikke tillate lisensjakt på ulv før EU-kommisjonen har fått svar på sine kritiske spørsmål. Det mener EUs miljøkommissær Janez Potocnik. EU stiller seg kritisk til at Sverige har innført lisensjakt på ulv. I år ble det gitt fellingstillatelse på 27 ulver, mens 28 ble skutt. Neste år kan svenske jegere skyte 20 ulver i jakten, som går fra midten av januar til midten av februar. Men i et brev til den svenske miljøministeren Anders Carlgren skriver Potocnik at «flere aspekter av den svenske ulvepolitikken reiser alvorlige spørsmål». EU-kommisjonen etterlyser blant annet den vitenskapelige grunnen for hvorfor svenske myndigheter mener det ikke skal være flere enn 210 ulver i Sverige. Potocnik stiller også spørsmål ved motivet for ulvejakten, som ifølge svenske myndigheter er å øke aksepten for ulv blant lokalbefolkningen. Carlgren sier det er uaktuelt å stanse den kommende jakten. 2010-12-23 Kilde: landbrugsavisen.dk Latviske egg fullpakket med salmonella Fødevarestyrelsen i Danmark advarer mot egg fra Latvia fylt med farlig salmonella. Den danske importøren, Nordic Egg, har importert egg fra Latvia som er fullpakket med farlig salmonella. Interesseorganisasjon for danske eggprodusenter, Danske Egg, fant for første gang noensinne egg fra de baltiske landene i danske butikker tidlig i desember. Danske Egg sendte et parti på 4.000 egg til testing ved Fødevareinstituttet. Undersøkelsen viste at nivåt av salmonella i de latviske eggene er høye - både i og utenpå eggene. Eggene er sterkt forurenset med salmonella. Det er helt uvanlig å finne salmonella inne i eggene. Det er fullstendig forkastelig, sier Jørgen Larsen Nyberg, sektorsjef i Danske Egg. 2010-12-23 Kilde: Iceland Review EU-parlamentariker: Island ønsker at EU bryter medlemskapsforhandlingene Struan Stevenson, skotsk medlem av EU-parlamentet, og en av visepresidentene for parlamentets fiskerikomité, erklærte at Islands ensidige vedtak om en 147.000-tonns makrellkvote er et påskudd laget for å provosere EU og true Islands medlemskapssøknad. Stevenson beskylder den islandske regjeringen for å prøve å unngå folkeavstemning om EU-medlemskap og en medfølgende skandale ved å skylde på EU for stopp i medlemskapsforhandlingene. Han hevder at dersom det islandske folket avviser EU-medlemskap, vil regjeringen kollapse. Stevenson mener alle vet at den islandske fiskeriministeren Jón Bjarnason er en svoren motstander av EU-medlemskap, og hva er da bedre enn å få den islandske regjeringen ut av knipa som beslutningen om å søke EU-medlemskap har brakt den i, enn å provosere EU gjennom å øke makrellkvoten ensidig. Regjeringen vet at flertallet i folket er mot medlemskap og vil si nei i en folkeavstemning, hevder Stevenson. Dette vil bli en skandale for regjeringen som har fremmet EU-medlemskap, og føre til dens avgang. Den islandske regjeringen har derfor lansert et politisk spill for å kunne skylde på "de slemme gutta" i Brüssel for at medlemskapsprosessen sopper opp, er Stevensons teori. 2010-12-22 Kilde: Iceland Review EU vil innføre landingsforbud for islandsk makrell EUs fiskerikommissær Maria Damanaki har sendt en formell forespørsel til administrerende direktør i EØS-rådet om et møte senest 14. januar for å diskutere et mulig landingsforbud for makrell fanget av islandske fiskere. Damanakis talsperson Oliver Drewes fortalte Morgunbladid at med denne anmodningen har Damanaki sendt et klart budskap til Island. Et landingsforbud kan bli innført i henhold til EØS-avtalen som sier at landing av fisk fra et medlemsland kan nektes ved alvorlig tvist om kontrollen av fisket på den aktuelle fiskebestanden. Drewes sa forbudet bare vil gjelde for ubehandlet makrell. Trolig har ikke EU myndighet til å forby import av makrellprodukter. Administrerende direktør i Fiskebåtredernes forbund på Island, Fridrik J. Arngrímsson, sa at dette skrittet fra EUs side ikke kommer som noen overraskelse. Alle makrellfangstene gjort av islandske fiskefartøyer er tatt i islandsk farvann, bortsett fra en liten andel i færøysk farvann. Hele fangsten er losset på Island, og størstedelen av fangsten er solgt til land utenfor EU, sa han. Fiskeridepartementet på Island kunngjorde i forrige uke en 147.000 tonns ensidig makrellkvote for Island i 2011, opp fra 130.000 tonn i 2010. Ifølge en pressemelding fra Fiskebåtredernes forbund på Island ble vedtaket gjort i samsvar med forslaget fra det internasjonale havforskningrådet om at den totale makrellfangsten i 2011 ikke bør overstige 646.000 tonn. Norge og EU har allerede krevd over 90 prosent av den foreslåtte totalfangsten og motsetter seg Islands makrellavgjørelse. 2010-12-21 Kilde: Teknisk ukeblad Sosial dumping tillates nå på Melkøya Siden 2004 har det - som følge av såkalt allmenngjøring av norske tariffavtaler - vært forbudt å gi utenlandske arbeidere på landbaserte petroleumsanlegg mindre enn norsk tarifflønn. Nå har Tariffnemnda opphevet dette forbudet. Dermed er det tillatt å betale utlendinger på Melkøya i Hammerfest småpenger per time. Reaksjonene fra LO er sterke. Dette er et stort tilbakeslag i kampen mot sosial dumping, sier Knut Bodding, leder i LOs forhandlingsavdeling, til LO-Aktuelt. Tariffnemnda består av representanter for LO, NHO samt tre uavhengige representanter. Kun LO stemte for å videreføre forskriften om allmenngjøring på disse anleggene. Jeg er redd for at den gamle vill vest-kulturen som var ute på anleggene kommer tilbake. Dette er sterkt beklagelig, sier Bodding. Også forbudet mot å betale mindre enn norsk tarifflønn for elektrikere i Oslofjord-området ble opphevet i Tariffnemnda denne gangen. 2010-12-21 Kilde: ATL Kontrakter i strid med EU-prinsipper Matkontrakten i Laholm kommune må endres. Appellretten mener at ett av de svenske kravene er i strid med EU-prinsippet om ikke-diskriminering. I kontrakten som Laholm inngikk sammen med Hylte kommune, ble det stilt krav om at maten skal være produsert i henhold til det svenske Miljöstyringsrådets kriterier. Maten behøvde ikke komme fra Sverige, men skulle tilfredsstille svenske regler. Grossistkjempen Servera klaget på dette, og hevdet at kravene strider mot EUs rettsprinsipper, og at kommunene i praksis stengte ute alle produkter fra andre land. I forvaltningsretten vant kommunen på en juridisk formalitet. Men ifølge appellrettens dom må altså kontrakten gjøres om, fordi den strider mot EUs prinsipp om ikke-diskriminering. Det er punktet om transporttid til slakting, som er ulovlig. De svenske reglene er strengere enn i enkelte andre EU-land på dette punktet, og Laholm kommune har ikke bevist at det er berettiget ut fra eksempelvis dyrevernssynspunkt. Hovedprinsippet i EU er at et produkt som er lovlig å produsere eller selge i ett medlemsland skal kunne selges i alle de andre landene. 2010-12-20 Kilde: ABC Nyheter Vil ikke berge EUs krisebanker Sigbjørn Johnsen liker ikke forslaget om at det norske bankgarantifondet skal trå til ved bank-kollaps i EU. Men han gjør ikke så mye med det nå. Forrige uke meldte ABC Nyheter at EU-kommisjonen går inn for å pålegge også det norske bankgarantifondet å punge ut ved bankkonkurser i Hellas, Spania, Irland eller andre kriserammede EU-land. Forslaget har hittil vært ukjent i norsk offentlighet, og kommer på toppen av det EU allerede har vedtatt. På grunn av EØS-avtalen må Norge redusere beløpet norske innskytere er garantert å få tilbake dersom en bank går konkurs, fra to millioner kroner til 800.000 kroner. Finansdepartementets politiske ledelse forholdt seg taus på spørsmål fra ABC Nyheter om Norge har synspunkter på dette nye forslaget, og om myndighetene har foretatt seg noe overfor EU i diskusjonen om en slik endring. Nå toner finansminister Sigbjørn Johnsen flagg. Forslaget om at sikringsordninger i et land skal kunne låne fra andre lands ordninger har mange betenkelige sider, blant annet at risiko i et lands banksystem i en viss grad overføres til andre land. Det skriver Johnsen på spørsmål fra Fremskrittpartiets finanspolitiske talsmann på Stortinget, Ulf Leirstein. Med henvisning til ABC Nyheters artikkel maner Leirstein finansministeren til å aktivisere seg mot et slikt forslag i EU. Det har den svenske Riksdagen allerede gjort. Men den norske regjeringen, som en rekke ganger har vært kritisert for å komme for sent inn med sine synspunkter når EU forbereder nytt lovverk, ser ikke ut til å ha hastverk i denne nye saken. I lys av at dette er omstridt i EU, er det er langt fra sikkert at forslaget vil bli vedtatt. Mitt hovedfokus nå vil derfor fortsatt være å arbeide for å opprettholde den norske dekningsgrensen på 2 millioner kroner per innskyter per bank, skriver Johnsen til Frps finanspolitiker. 2010-12-20 Kilde: Nationen Bare hver fjerde nordmann vil inn i EU 24,7 prosent av befolkningen ønsker norsk EU-medlemskap, og hele 60,7 prosent er motstandere, viser desemberundersøkelsen Sentio har utført for Nationen og Klassekampen. Til sammenligning sa 38,8 prosent ja og 49,2 prosent nei for et år siden. Med andre ord en julegave til nei-sida, og en nedtur for ja-sida. Tallene reflekterer effekten av finanskrisa. Nordmenn ser at vi har det bra i Norge, mens de sliter i Europa, sier politisk rådgiver Christian Pollock Fjellstad i Europabevegelsen. I en situasjon hvor EU-landene diskuterer økonomiske krisepakker, tror Fjellstad nordmenn synes det er greit å si nei til EU, og slik slippe å ta stilling til det å være en del av et slikt hjelpeapparat. For øyeblikket har ingen partier flertall av EU-tilhengere blant sine velgere. Høyre-velgerne har tradisjonelt vært mest begeistret, men heller ikke i denne gruppa er det nå flertall for medlemskap. Mens hele 12 prosent er i tvil, sier 47 prosent ja og 41 prosent nei. Fjellstad avviser likevel ikke en ny EU-debatt. Meningsmålinger er ikke gode styringsverktøy, og Høyre har eksempelvis hatt en større andel EU-tilhengere for ikke lenge siden, sier Fjellstad. Han sier det viktigste for Europabevegelsen i tida framover, blir å fokusere på de store verdiene. En for stor del av EU-debatten rotes bort i direktivdebattene. Det er påfallende hvor lavt ja-sida nå ligger. Andel EU-tilhengere later til å ha stabilisert seg på et historisk lavt nivå, sier leder Heming Olaussen i Nei til EU. 2009 var ikke et like godt år for nei-sida, men det er likevel fem og et halvt år siden ja har stått sterkere enn nei i EU-debatten. Og ja-sidas fall i 2010 reflekterer det kaoset vi ser i Europa, hvor økonomisk krise gir sosial uro og velferdskutt, sier Olaussen. I tillegg til den økonomiske nedgangen, tror han nei-sida kan takke postdirektivet og datalagringsdirektivet for å ha sådd ytterligere EU-motvilje i folket. Med disse tallene skal det godt gjøres å reise noen EU-debatt i Norge. Ingen partier vil våge å bevege seg ut i dette minefeltet nå. Olaussen og Nei til EU vil nå fokusere for fullt mot målet om at Norge skal si opp EØS-avtalen. Motstand mot et nytt medlemskap er én ting, men å si opp en eksisterende avtale er en annen. Er folket klare for det? Ikke på nåværende tidspunkt, men en kritisk debatt om EØS-avtalen tror vi folk er klare for, sier Olaussen 2010-12-19 Kilde: Finnmark Dagblad Skuta som fraktet atomavfall fra Tyskland til Russland sprang lekk Frakteskipet "Puma", som i forrige uke fraktet 330 tonn radioaktivt avfall langs hele norskekysten, måtte lørdagskveld ha assistanse utenfor Sørøya i Finnmark. De siste to ukene er skipet omtalt av flere norske medier som et farlig skip, og Naturvernforbundet gikk ut og advarte om at en brann om bord ville vært like farlig som et lite Tjernobyl, samt mot atomforurensning i sjø dersom båten gikk på grunn. Etter å ha gått oppover hele norskekysten ble frakteskipet losset i Murmansk i Russland sist torsdag, men på hjemveien ble det lørdag kveld slått alarm om bord på det danske frakteskipet. Skipet tok inn vann, og Hovedredningssentralen (HRS) ble varslet. Frakteskipet lå da ca 20 nautiske mil nord for Sørøya, og redningsskøyta ”Ulabrand” som er stasjonert i Sørvær, var bare en time unna. Vi ble kontaktet av HRS i 21-tiden lørdag, forteller skipper Frank Nilsen om bord på redningsskøyta ”Ulabrand”. Skipet gikk deretter inn til Dønnesfjord på Sørøya mens redningsskøyta fulgte etter. Her ble skipet ankret opp, og pumpet for vann. Kystvaktskipet ”Farm” kom også frakteskuta til unnsetning. Årsaken til at skipet tok inn vann er ikke kjent, og skipet kunne søndagsmorgen gå inn til Hammerfest for egen maskin. Dette viser at ulykkesscenarioer er veldig reelt, sier Yngvild Lorentzen hos Naturvernforbundet, som har vært kritisk til at denne type fraktebåter har lov til å frakte atomavfall. Jeg er glad for at det ikke var dårlig vær da skipet gikk nordover langs norskekysten, og er veldig glad for at det ikke var atomavfall om bord da dette skjedde, fastslår hun. 2010-12-19 Kilde: ATL Euroen presses av svenske kroner Euroen er nå på sitt laveste nivå siden årsskiftet 2006-2007 og ble på fredag handlet til en kurs under ni svenske kroner. Euroen har stadig tapt terreng i takt med at effektene av finanskrisen brer om seg i euro-området, og det har sammen med en kraftig svensk konjunktur bidratt til den sterke kronen. Euroen ble da børsen stengte på fredag handlet for ni svenske kroner. Det er omtrent 5 prosent lavere enn da eurokursen for EU-støtten ble fastsatt, og hele 14 prosent lavere enn ved årsskiftet. I begynnelsen av 2009 var euroen oppe i rekordhøye 11,60 mot svenske kroner. Mange banker spår også at euroen vil fortsette å svekke seg mot andre valutaer, deriblant svenske kroner. Kronen er også fortsatt sterk mot amerikanske dollar, som ble handlet til 6,81 svenske kroner da børsen stengte på fredag. 2010-12-17 Kilde: Warsaw Business Journal Polakkene mer skeptiske til euro Motstanden mot innføring av den felles EU-valutaen i Polen er økende. Stadig flere polakker ønsker å utsette innføringen av euroen så lenge som mulig. Nye studier viser er polakkene er fornøyd med zloty og frykter at innføringen av euro ikke vil være noen fordel for den enkelte forbruker eller for landet. Disse bekymringene vokser paralelt med troen på at landet ikke vil innføre euro i 2013. I EU-kommisjonens meningsmåling i mai svarte 37 prosent av de spurte at de trodde euroen ville bli innført i 2013. I dag mener bare 24 prosent av polakkene at landet vil skifte valuta da. 2010-12-17 Kilde: barentsobserver.com Norge skjerper grensekontrollen langs Schengen-grensen mot Russland Norge vil forbedre effektiviteten til den militære vaktstyrken på grensen til Russland. De eksisterende seks grensestasjonene vil bli erstattet av to nye moderne stasjoner i tillegg til oppgraderinger av overvåkingssystemet. Norge og Russland har et godt forhold. Vårt samarbeid på grensen fungerer veldig bra i dag, og vi har til hensikt å utvikle dette i årene som kommer, sier statssekretær i forsvarsdepartementet, Roger Ingebrigtsen. Det er ingen motsetning mellom å ha gode bilaterale forbindelser med Russland og ha godt trent personell og moderne overvåkingsutstyr på grensen, sier Ingebrigtsen. Statssekretæren mer enn antyder at regjeringen vil gi den nødvendige godkjenningen til investeringsplaner for to nye grensekontrollstasjoner. Sammen med den allerede godkjente moderniseringen av GSVs hovedkvarter utenfor Kirkenes, vil de totale investeringsplanene langs grensen til Russland koste mer enn 350 millioner kroner. Prosessen med å bygge de to nye grensestasjonene er forventet å starte i 2012 ifølge forsvarsdepartementet. Også nytt utstyr for å sikre en mer effektiv overvåking av grensa vil komme. Nye kameraer er allerede på plass. Disse kameraene er plassert i områder der det er mest sannsynlig at ulovlig grensepassering vil skje. Personellradar er installert og grensevaktene har fått bedre natt-briller for å oppdage personer i løpet av mørketiden som varer fra november til slutten av januar. 2010-12-16 Kilde: sermitsiaq.ag Estland vil forsvare Danmarks interesser i Arktis Estlands statsminister vil gjerne hjelpe til med å forsvare Danmarks interesser i Arktis. Oppsynsskip med et blått, svart og hvitt flagg samt soldater som snakker finsk-urgisk. Det kan bli hverdagen i framtidens Arktis. Estland vil veldig gjerne hjelpe Danmark med å forsvare olje og andre naturressurser, såfremt de blir truet militært av andre land i regionen. I et intervju til Politiken sier Estlands statsminister Andrus Ansip: Danmarks interesser i det arktiske området er selvfølgelig langt større enn Estlands. Vi er alt dypt integrert med Norden og deltar veldig gjerne i nye initiativer. Våre militære styrker er i fin form med nordisk militærutdannelse, eget militærakademi og deltakelse i internasjonale styrker sammen med blant annet Danmark. Andrus Ansip begrunner overfor avisen den framstrakte hånden med at: All styrking av Norden gagner Estland. 2010-12-16 Kilde: Svalbardposten Schengen-kontroll mellom Svalbard og fastlandet fra februar Fra 1. februar må alle som skal til og fra Svalbard legitimere seg med pass eller ID-kort. Justisdepartementet vedtok i går, onsdag, det nye regelverket for kontroll av reisende mellom fastlandet og Svalbard. Endringene innebærer at det fra 1. februar neste år skal foretas kontroll av både nordmenn og utlendinger som reiser til og fra Svalbard. Etter Schengenregelverket skal alle som passerer Schengens yttergrense kontrolleres. Siden Svalbard ikke er en del av Schengenområdet, innføres det nå kontroll av alle som reiser mellom Svalbard og det norske fastlandet. Reisende må legitimere seg med pass eller nasjonalt ID-kort. Justisdepartementet ønsker ikke at nordmenn skal ha passplikt når de reiser i sitt eget land. Siden nasjonalt ID-kort per i dag ikke er tilgjengelig i Norge, er det derfor vedtatt en overgangsordning. Nordmenn kan legitimere seg med førerkort utstedt etter 1998, bankkort eller Forsvarsdepartementets identitetskort. Overgangsordningen vil gjelde fram til nasjonalt ID-kort innføres i Norge. Legitimasjonen må være utstedt i Norge og må minst inneholde navn, bilde og fødselsdato. Personer under 18 år vil i mange tilfeller ikke kunne få utstedt identitetskort. Norske barn vil derfor kunne identifiseres av en voksen som følger barnet til flyet eller som reiser sammen med barnet. Når nasjonalt ID-kort er innført, vil også barn måtte legitimere seg med pass eller nasjonalt ID-kort. 2010-12-16 Kilde: Fiskeribladet/Fiskaren Vil forby all fisk fra Island og Færøyene Skotske fiskere jubler over at EUs fiskerikommisær, Maria Damanaki, planlegger å sette i verk sanksjoner mot Færøyene og Island fordi de to nasjonene ikke følger EU og Norges krav i makrellforhandlingene. Ifølge den skotske avisen The Herald kaller de skotske fiskerne det Færøyene og Island gjør for et massivt ran. Fiskerne mener at færøyinger og islendinger ødelegger makrellbestanden. Maria Damanaki jobber med å utforme sanksjoner som kan bety et totalforbud mot å importere all slags fisk fra Færøyene og Island, som straff for at de to nasjonene ikke føyer seg etter kravene til Norge og EU. Fra politisk side i Skottland er de også fornøyd med signalene fra Damanaki. Ikke siden torskekrigen mot Island på slutten av syttitallet har skotter og briter vært i en så alvorlig konflikt. Under torskekrigen sendte Storbritannia krigsskip til Island for å sikre at britiske fiskebåter uhindret kunne fiske helt inn i den islandske fjæresteinen. Den gang tapte Storbritannia, og Island fikk lov å styre fiskeriene i egen fiskerisonen. Nå vil skottene at islendingene og færøyingene ikke får avgjøre hvor mye de fisker av makrell i egen sone. Bertie Armstrong, direktør i det Scotish Fisherman's Federation, sier at han er glad for at Damanaki nå vil stoppe Færøyene og Island. Richard Lochhead, den skotske fiskeriministeren, er også fornøyd med Damanaki utspillet. Ordene er velkomne. Nå venter vi på at hun handler, sier Lockhead. Armstrong lover at hans folk vil støtte opp om sanskjonene, men sa samtidig at de ikke har koblet inn sjøforsvaret i kampen. Karen Gillon, fiskeripolitisk talskvinne i Labour, støtter også sanksjoner. EU må handle for å forhindre at de to landene skader skotsk industri, sier Gillon. Mens politikere, redere og fiskere krever sanksjoner mot de to nasjonene, så frykter landindustrien at en boikott av Færøyene og Island vil slå hardt tilbake. Man er bekymret for den tøffe linjen overfor de to nasjonene, og at det kan bety at EUs egen flåte ikke får fisket det de har rett til i farvannene ved Island og Færøyene, samtidig som flåten fra disse nasjonene ikke kan levere til skotsk landindustri. 2010-12-16 Kilde: Iceland Review Island: EU og Norge ansvarlig for overfiske Tómas Heidar, leder i det islandske forhandlingsutvalget for makrellfiske, kunngjorde i en uttalelse som ble sendt til media tirsdag at EU og Norge vil bli ansvarlige for overfiske av makrell neste år hvis de ikke omgjør sitt vedtak om å fange over 90 prosent av kvoten for 2011. I uttalelsen hevdes det at EU og Norge ignorerer de juridiske rettighetene til andre stater, slik som Island, Færøyene og Russland, til å ta større andeler av makrellkvoten. Både Island og Færøyene har gitt uttrykk for at man har til hensikt å fange mer enn ti prosent av makrellkvoten neste sesong, noe forhandlingspartnerne misliker. EU vurderer å hindre islandsk skip lossing av fangst i medlemslandene på grunn av makrelltvisten. Saken ble diskutert på et toppmøte mellom EUs fiskeriministre i Brüssel i går. 2010-12-15 Kilde: ABC Nyheter Island frikjent for bank-tap EFTAs overvåkingsorgan ESA besluttet i dag å frikjenne Island fra gigantiske krav etter konkursen i landets tre største banker i oktober 2008. En rekke utenlandske banker hadde ytt store lån til Landsbanki, Glitnir og Kautphing, som gikk overende da det islandske finans-korthuset falt sammen. De klaget inn til ESA over at de var prioritert bak innskyterne i disse bankene, når erstatninger skal gis fra konkursboene. I 2008 var utenlandske bankers utestående beløp i disse tre islandske bankene på hele 13.600 milliarder islandske kroner, tilsvarende 690 milliarder norske kroner. Denne konklusjonen er av avgjørende betydning når det gjelder fordeling av midler fra konkursboene til de tre bankene, og restruktureringen av det islandske banksystemet. Det sier ESA-president Per Sanderud i en kommentar til avgjørelsen. ESA avviste i dag sju forskjellige klager på gjennomføringen av unntaksloven Island innførte etter sammenbruddet i sitt finansvesen. En av klagene gjaldt altså prioriteringen i køen av utestående fordringer. ESA mener at innskytere har større behov for beskyttelse enn andre kreditorer ved konkurser i banker. Overvåkingsorganet mener at unntaksloven ikke bryter med EØS-avtalens Artikkel 40 om fri flyt av kapital. Og om den hadde gjort det, ville loven likevel være berettiget ut fra situasjonen i landet. Hadde de europeiske bankene fått rett, kunne det fått dramatiske følger for den islandske stat. Fra før har de mer enn nok trøbbel med å betale Storbritannia og Nederland erstatning for tapene deres innbyggere hadde på innskudd i Icesave. 2010-12-14 Kilde: SIKU News Kontinentalsokkelen i Arktis fortsatt omtvistet Russland prøver å overbevise det internasjonale samfunnet om at landet har krav på større områder i Arktis. Russiske forskere forventes å fortsette sine undersøkelse av den arktiske kontinentalsokkelen til sommeren. Med redusert sjøis forårsaket av globale klimaendringer undersøker USA, Canada, Danmark, Norge og Russland territorielle krav i Arktis som en følge av at hydrokarbonene under havbunnen blir mer tilgjengelige. Russland prøver å overbevise det internasjonale samfunnet om at landet har større krav i Arktis. En konvensjon fra 1982 gir tilgrensende land rett til å utvide sine krav i Arktis om man kan bevise at landets kontinentalsokkel strekker seg utover grensen på 200 mil. En ekspedisjon ble sendt ut på sensommeren med det formål å finne yttergrensene for den russiske kontinentalsokkelen. Artur Chilingarov, en russisk spesialutsending for arktiske og antarktiske strøk, sa til det russiske nyhetsbyrået ITAR-Tass at studien skal vare gjennom sommeren 2011. Et statlig program for den arktiske forskningen blir gjennomført som dokumentasjon for den russiske søknaden om godkjenning av yttergrensen for kontinentalsokkelen, sier han. Russland vil presentere sine funn til FN når undersøkelsen er ferdig i 2013. Russland gjorde krav på en del av området i 2001, men FN krevde mer bevis for at området var en del av russisk territorium. 2010-12-14 Kilde: ABC Nyheter Vil ha Norge til å redde EUs krise-banker EU-kommisjonen vil bruke pengene i det norske banksikringsfondet ved framtidige bank-kollapser i EU. Det går fram av et forslag som nå diskuteres. Det norske Banksikringsfondet må i framtida punge ut hvis banker kollapser i Hellas, Spania eller andre EU-land. Det går fram av et nytt forslag fra EU-kommisjonen som vil svekke garantiene for sparepengene i norske banker ytterligere. Fra før krever EU at Norge reduserer norske innskyteres garanti fra 2 millioner til 800.000 kroner dersom en bank går konkurs. Nå ønsker EU-kommisjonen åpning også for å tømme den norske garantikassa: Alle banksikringsfondene i EU og EØS-landene skal forpliktes til å trå til ved en eventuell bank-kollaps, hvis den nasjonale garantiordningen der ikke strekker til. Det er innholdet i forslaget til endring av EUs direktiv om innskuddsgarantier, som ble sendt ut på diskusjon i juli, men til nå har vært lite kjent i Norge og andre land. Alle land er forpliktet til å ha garantiordninger som skal erstatte innskyternes penger hvis en bank går konkurs. Men Icesave-konkursen i Island viste at de nasjonale garantiene ikke er på langt nær nok ved en større kollaps. 2010-12-14 Kilde: icenews.is Icesave-avtalene lekket på nettet En person eller gruppe som kaller seg "Foreningen av interesserte parter for åpen administrasjon" har publisert på internett de fullstendige Icesave-avtalene mellom Island og Storbritannia og Island og Nederland. Selv om detaljer i de nylig framforhandlede avtalene er offentliggjort, har selve dokumentene vært hemmelige helt til nå. Avtalen med Storbritannia er på 30 sider, mens avtalen med Nederland er på 64 sider, mer enn dobbelt så lang. Det er i tillegg tre tilknyttede dokumenter på nettstedet, inkludert et utkast til avtale mellom det islandske banksikringsfondet og den nederlandske sentralbanken. Avtalene kan leses her. 2010-12-10 Kilde: Warsaw Business Journal EUs ulønnsomme kullgruveindustri subsidies helt fram til 2018 EU-kommisjonen tillot denne uken medlemslandene å fortsette med å subsidiere tapsbringende kullgruvedrift fram til 2018, etter press fra Tyskland og andre land med kullgruvedrift. Vedtaket innebærer at ikke konkurransedyktige kullgruver kan motta rundt 3 milliarder euro i statsstøtte per år fram til 2018. Støtten skal nedtrappes gradvis for å sikre at nedleggelser ikke forårsaker for mye skade. Støtten dekker produksjonstap så vel som sosiale kostnader knyttet til nedleggelser. Uten fornyelsen av den spesielle statsstøtten, ville noen medlemsland blitt tvunget til å lukke ulønnsomme kullgruver, en situasjon som ville ført til alvorlige sosiale, tekniske og regionale konsekvenser, skriver kommisjonen i en pressemelding. De nåværende reglene, som har eksistert siden 2002, utløper 31. desember i år. Kommisjonens opprinnelige plan forutsatte at statsstøtten til kullgruvene skulle fortsette bare til 2014, men press fra en gruppe medlemsland ledet av Tyskland, og hvor Spania også var med, tvang EU til å utvide tidsrammen av hensyn til arbeidsplassene. Mange fra miljølobbyen beklager at fristen forlenges, og sier at skattebetalernes penger fortsatt vil bli brukt på forurensende og ulønnsomme selskaper. 2010-12-09 Kilde: icenews.is Ny Icesave-avtale presentert i Reykjavik Island, Nederland og Storbritannia har laget et nytt utkast til en avtale for å løse den pågående Icesave-tvisten. Førstereaksjonen på avtalen er i hovedsak positiv, selv om Alltinget ennå ikke har godkjent den. Lederen for den islandske forhandlingsdelegasjonen, den amerikanske advokaten Lee Buchheit, begynte sin introduksjon til avtalen ved å si at det viktigste spørsmålet forhandlerne måtte ta stilling til var hvordan man skulle lage en betalingavtale for en gjeld som man ikke vil vite størrelsen på før om flere år. Buchheit fortalte reporterne at midlene fra gamle Landsbanki med tiden trolig vil dekke hele Icesave-gjelden - selv om det er umulig å si dette sikkert nå. Island vil begynne å betale tilbake lånet til britene og nederlenderne i 2016 og nedbetalingstiden vil avhenge av hvor mye av gjelden som dekkes av Landsbankis eiendeler. Den islandske statens andel av gjelden kan i beste fall være betalt på ett år, i verste fall først i 2045. Renten som skal betales til Nederland er 3 prosent og 3,3 prosent til Storbritannia. Buchheit sa at målet for den nye avtalen er å erkjenne at minst noe av skylden ligger hos alle tre land, noe som betyr at avtalen skal være rettferdig, og at ingen av partene skal tjene penger på den. Den første reaksjonen på avtalen på Island ser ut til å være positiv, og det er liten tvil om at avtalen er bedre enn den som ble avvist av velgerne i mars. 2010-12-09 Kilde: Fiskebåt Fiskerikvotevtalen med Grønland klar Norge og Grønland er enige om en kvoteavtale for 2011. Avtalen innebærer at kvotenivået fra i år blir videreført. Grønland og Norge er også enige om å utvide forskingssamarbeidet, med særlig vekt på uer. Grønlands torskekvote i Barentshavet er videreført med 2150 tonn, hysekvoten med 630 tonn og seikvoten med 1000 tonn. I tillegg kan Grønland fiske inntil 260 tonn bifangst av andre artar. De norske kvotene i Grønlands økonomiske sone er videreført for 2011. Blåkveitekvoten ved Vest-Grønland er videreført med 900 tonn. Ved Øst-Grønland er blåkveitekvoten videreført med 275 tonn og kveitekvoten med 235 tonn. I tillegg kommer kvotene i avtalen med EU, slik at de samlede kveotene ved Grønland blir på samme nivå som i år. Torskekvoten er videreført med 750 tonn, uerkvoten som blir fisket med bunntrål eller line, blir videreført med 400 tonn, og den pelagiske uerkvoten med 300 tonn. I tillegg kan norske fartøyer fiske 150 tonn bifangst av andre arter. Vilkårene for å utøve torskefisket er blitt bedre. Partene er enige om å sette i verk et samarbeid om å etablere elektronisk fangstdagbok med intensjon om gjensidig rapportering i hverandre sine soner i løpet av 2011. 2010-12-08 Kilde: bt.no ESA gransker Hurtigruten Den norske stat er klaget inn for Eftas overvåkingsorgan ESA. Bakgrunnen er anbudsprosessen rundt driften av kystruten Bergen-Kirkenes de neste åtte årene. Ruten drives i dag av Hurtigruten ASA. Ifølge klageren - hvis navn ikke er offentlig kjent - var anbudet utformet på en slik måte at det ikke ga potensielle konkurrenter en reell mulighet til å vinne hele eller deler av kontrakten. ESA har bedt om - og fått - et svar fra norske myndigheter på omstendighetene rundt avtalen. Overvåkingsorganet i Brüssel er nå i ferd med å gå gjennom svaret og vurdere om de vil gå videre med saken. Det var for en drøy måned siden at det ble klart at Hurtigruten ASA var eneste tilbyder i anbudsrunden som gir rett til å drifte kystruten de neste åtte årene. Tilbudet som Hurtigruten ASA kom med, innebærer at de krever 750 millioner kroner årlig i statlige overføringer for å opprettholde dagens rutetilbud. Det er det dobbelte av hva selskapet har fått under den nåværende konsesjonsavtalen. Selv om det kun var én tilbyder på Kystruten, er ingen avtale så langt undertegnet. 2010-12-08 Kilde: barentsobserver.com Russland med lov om den norlige sjøruten Den russiske parlamentskommisjonen for nasjonal maritim politikk diskuterer for tiden et utkast til lov om framtidig bruk av Nordøstpassasjen. Den nye loven vil gjøre den nordlige skipsleden effektiv, slik at den kan brukes av alle land, sier kommisjonens leder Vyacheslav Popov. Et av spørsmålene som diskuteres, er behovet for en ny administrasjon for den nordlige sjøruten. En slik administrasjon vil gi informasjon om navigasjons-og hydrografiske detaljer for skip, og yte redningstjeneste langs ruten fra Kola-halvøya i vest til Kamchatka i øst. Den kommende loven er diskutert i detalj med det russiske transportdepartementet, Duma-representanter, urfolk langs nordkysten av Sibir og oljeselskaper. En annen viktig bestemmelse for skip som skal bruke Nordøstpassasjen, vil være hvordan man velger den beste ruten, avhengig av isforholdene og størrelsen på skipene. Det vil bli den nye administrasjonen som skal ha ansvaret for å velge den optimale ruten i samarbeid med eskorteisbrytere. Slik eskorte vil ikke bli obligatorisk for utenlandske fartøyer slik medlemmene av kommisjonen som utarbeider loven, ser det i dag. Imidlertid vil isbrytere være tilgjengelig for de fartøyer som ønsker slik bistand, og isbrytere vil alltid være på vakt på nærmere angitte steder langs den islagte delen av ruten. Transporten gjennom Nordøstpassasjen vil tidobles innen 2020 ifølge beregninger gjort av myndighetene i Murmansk. Mens 2009 var et slags testår for fartøyer som seiler hele ruten fra Asia til Europa via Arktis, har 2010 vært gjennombruddet for kommersiell skipsfart langs den nordlige sjøruten. De raske klimaendringene fører til store endringer i Arktis, og tidligere islagte områder blir mer tilgjengelige for skipsfart. September 2010 var første gang i moderne historie at Nordøstpassasjen var helt isfri, med bare noen få steder med drivis som kunne sees fra broen på fartøyer som seilte langs ruten. 2010-12-06 Kilde: Fiskebåt Kraftig økning i torskeeksporten Eksporten av torskefisk endte i november på 1,1 milliarder kroner og dette er ny eksportrekord for november. Økningen er på 32 % eller 270 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende måned i 2009. Målt i volum økte eksporten med 16 % eller 5 113 tonn, til totalt 37 929 tonn, viser tall fra Eksportutvalget for fisk. Portugal, som er på randen av økonomisk kollaps, øker klippfiskimporten med hele 61 % i november. Dette forteller hvor unik og sterk posisjon Bacalhau da Nourega har i landet. Portugiserne må ha klippfisk til jul og den må være norsk, sier markedsanalytiker Ove Johansen hos Eksportutvalget for fisk. Klippfiskeksporten kom på totalt 428,6 millioner og 10 933 tonn i november. Dette er 51 % verdiøkning fra samme måned i fjor. Målt i volum er økningen på 49 %. Klippfisk torsk økte over 100 millioner kroner mens klippfisk av sei økte med over 50 millioner kroner. Brasil som er nest største klippfiskmarked etter Portugal, importerte totalt 3 544 tonn klippfisk i november, og dette er 57 % over samme måned i fjor. Eksporten av frosset hvitfisk, hel og filetprodukter kom på totalt 347 millioner kroner i november og dette er 94 millioner kroner eller 37 % høyere enn samme måned i fjor. Målt i volum var det en økning på 2 258 tonn til totalt 17 595 tonn. Størst økning var det for frosset hel torsk som økte med 139 % i verdi til totalt 54 millioner kroner. Frosset torskefilet øker med 20 millioner kroner fra november i fjor til totalt 65 millioner kroner, og største marked er Storbritannia. Eksporten av alle tørrfiskprodukter kom i oktober på 105,2 millioner kroner, og dette er 83 % eller 47,8 millioner kroner høyere enn samme måned i fjor. Eksporten av lofotrund tørrfisk av torsk kom på 78 millioner kroner i november. Dette er en økning på 96 % fra samme måned i fjor og dette er tidenes beste novembermåned. Til hovedmarkedet Italia gikk det 442 tonn til en pris av 139,81 kr./kg, som er 33,71 kr. over samme måned i fjor. 2010-12-06 Kilde: icenews.is Detaljene i Icesave-utkastet fram i lyset Detaljer om noen av de viktigste artiklene i det nyeste utkastet til Icesave-avtale mellom Island, Nederland og Storbritannia er nå kommet fram i lyset. Byrden på den islandske staten vil være ett eller annet sted mellom 0 og 50 milliarder islandske kroner (0-435 millioner US dollar). Detaljer om de viktigste punktene i den foreslåtte avtalen, for eksempel renten på lånet, ble presentert for styret i Islands handelskammer, og har også blitt presentert for lederne i Næringslivets hovedorganisasjon på Island. De tre landenes forhandlingskomitéer arbeider fortsatt. I henhold til den nye avtalen skal Island betale 2,78 prosent rente i stedet for opprinnelig tilbudt 5,55 prosent, noe som ble avvist i folkeavstemningen i mars. Forhandlerne arbeider med å ferdigstille alt de er enige om først, før de går over til tekniske detaljer og områder der de er uenige. Det er angivelig få problemer som fortsatt er uløste. Årsaken til den uklare framstillingen av hvor mye de islandske skattyterne må betale er varierende styrke på den islandske kronen og usikkerhet om hvor mye som kan hentes ut fra eiendeler tilhørende gamle Landsbanki. Finansminister Steingrímur J. Sigfusson vil ikke kommentere saken ut over å si at forhandlingene går bra, og at avtalen forhåpentligvis vil bli ferdig snart. Når det skjer, må den godkjennes av Alltinget. Frist for å besvare på et brev fra EFTA med bekreftelse på at Island vil ta ansvar for Icesave-gjelden går ut i morgen. Et svarbrev er angivelig klar til å sendes, i påvente av ytterligere detaljer fra forhandlingene. EFTA-brevet fra i sommer fastslo at Island kan bli kastet ut av handelsblokken hvis landet ikke rydder opp i Icesave-tvisten. 2010-12-04 Kilde: sermitsiaq.ag Ny fiskeriavtale mellom Grønland og Russland Embetsmenn fra de grønlandske selvstyremyndighetene har netopp vært i St. Petersburg og forhandlet fram en ny fiskeriavtale med Russland. Den nye avtalen baserer seg på fiskeriavtalen mellom Grønland og Russland av 7. mars 1992. Forhandlingene om fiskerisamarbeidet for 2011 ble gennomført på embetsmannsplan i St. Petersburg i dagene 2. - 3. desember. Avtalen danner grunnlag for grønlandsk fiske i russiske farvann og russisk fiske i grønlandske farvann i 2011. I forhold til siste år får Grønland 550 tonn torsk og 150 tonn hyse ekstra. Til gjengjeld må Grønland gi 750 tonn uer til Russland. Det er fiskeriindustriens og Departementets vurdering at avtalen mellom Grønland og Russland er av stor verdi for begge land, og at kvotebyttet for 2011 er svært tilfredsstillende. Den oppnådde avtalen med Russland skal senere forelegges for Naalakkersuisut til endelig godkjennelse. Avtalen innebærer at Grønland får fiske torsk og hyse i Barentshavet, mens Russland får fiske uer og blåkveite ved Øst-Grønland og blåkveite ved Vest-Grønland 2010-12-04 Kilde: regjeringen.no Norge og EU enige om fiskeriavtale Norge og EU er enige om en bilateral fiskeriavtale for 2011. Partene er også enige om en avtale om fisket i Skagerrak for neste år. De viktigste sakene under årets forhandlinger var fastsettelse av kvoter på fellesbestandene, bytte av kvoter og revisjon av systemet for åpning og stenging av fiskefelt for å beskytte ungfisk. Byttebalansen er en utfordring på grunn av rekordhøy torskekvote i Barentshavet, samtidig som EU har problemer med å tilby kvoter som er interessante for norske fiskere. Vi har derfor holdt igjen betydelige mengder torsk som kommer våre egne fiskere til gode, sier fiskeriminister Berg-Hansen. Den årlige bilaterale avtalen er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. Norge og EU er enige om at man har oppnådd mye vedrørende kontroll av fiskeriene. Vi skal fortsette å styrke vårt kontrollsamarbeid, herunder å hindre utkast i pelagiske fiskerier, sier Berg-Hansen. Situasjonen for torsk i Nordsjøen er fremdeles vanskelig, og kvoten på torsk ble derfor redusert med 20% til 26.842 tonn, i henhold til gjenoppbygningsplanen. 2010-12-03 Kilde: Iceland Review Handlingsplan for gjeldstyngede islandske husholdninger Den islandske regjeringen har tidligere i dag inngått en intensjonsavtale med pensjonskasser og låneinstitusjoner om en handlingsplan for å løse problemene med husholdningenes gjeldsbyrde. Dette innbefatter at skyldnere med alvorlige betalingsproblemer kan få redusert sine boliglån ned til 70 prosent av eiendomsverdien. En uttalelse fra regjeringen sier at rundt 60 000 huseiere vil dra nytte av handlingsplanen. Regjeringen planlegger også å opprettholde rentelettelsen og etablere en ny form for midlertidig nedbetaling av rentene som finansselskaper og pensjonskasser vil dekke. Kostnaden med dette elementet er anslått til seks milliarder islandske kroner (52 millioner US dollar) per år i de neste to årene. Videre inneholder erklæringen at pensjonskassene skal skaffe sosialboliger ved å kjøpe eiendomssertifikater fra den statlige Husbanken. Sertifikatene vil bli brukt til å refinansiere fordringer på sosialleiligheter og finansiere et system for boligrettigheter. Denne viljeserklæringen krever videre implementering, hvoretter en reell avtale vil bli undertegnet. 2010-11-30 Kilde: ABC Nyheter EUs fiskeriministre bekymret for utfallet av kvoteforhandlinger med Norge Fiskeriforhandlinger som pågår mellom EU og Norge i Bergen denne uka, utløste stor bekymring og interne drakamper på EUs rådsmøte for fiskeriministre i Brüssel mandag. Innen fredag skal EU og Norge ha avtalt totale kvoter for hvor mye som kan fanges av de ulike fiskeslagene i Nordsjøen i 2011, og ikke minst: En årlig avtale om bytte av fiskekvoter i hverandres farvann. Men det byr på store problemer for EU. I en melding fra ministerrådet heter det at «Den sterke reduksjonen i totalkvoten for kolmule gjør det vanskelig for EU å finne elementer å handle med i bytte mot høyere kvoter på arktisk torsk tilbudt av Norge.» Blant annet protesterer den irske fiskeriministeren på at EU skal gi bort kvoter på vestkysten av Irland til Norge, for at andre EU-lands fiskere skal få torskekvoter i norsk farvann. Men i første rekke er dette en intern EU-sak. De landene i EU som har glede av kvoter på norsk torsk, er ikke de samme som betaler i form av kvoter til Norge. Det sier Norges forhandlingsleder, Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet. Saken er at Norge forhandler for seg, mens EUs medlemsland har frasagt seg retten til å forvalte fiskeripolitikken. Etter EUs traktat skal alle medlemslandslands fiskeriressurser forvaltes av Brüssel. Dermed er det EU-kommisjonen som forhandler på vegne av EU. Irland og Nederland er de som taper mest på å gi bort kolmulekvoter. Spania, Portugal og Storbritannia er de som først og fremst vil fiske arktisk torsk. 2010-11-28 Kilde: Iceland Review Lav valgdeltakelse på Island Deltakelsen i det islandske valget på grunnlovsforsamling i går var svært dårlig etter islandsk standard. Den endelige statistikken vil ikke bli klar før senere, men det anslås at valgdeltakelsen var rundt 40 prosent i Reykjavík og lavere i andre deler av landet. I folkeavstemningen om Icesave i mars gikk cirka 63 prosent av velgerne til urnene, noe som var en lav prosentandel i forhold til den vanlige valgdeltakelsen på over 80 prosent ved alltingsvalg. I parlamentsvalget i 2009 var valgdeltakelsen 85 prosent. De siste valglokalene stengte klokken 22:00 i går kveld og opptellingen begynte ikke før klokken ni i dag morges. Ifølge den grunnlovgivende forsamlingens nettside kan resultatene bli offentliggjort tidligere enn forventet, muligens allerede i kveld. 2010-11-27 Kilde: icenews.is Islendingene går til valgurnene i dag Islendingene stemmer i dag på hvem de ønsker skal representere dem i grunnlovsforsamlingen som skal endre landets Grunnlov for første gang i republikkens historie. Valglokalene åpnet klokken 09:00 og stenger klokken 22:00. Det er 522 kandidater til grunnlovsforsamlingen, men bare 25 vil bli valgt - selv om antallet kan økes til 31 for å rette opp eventuelle skjevheter i kjønnsbalansen. Opptellingen av stemmesedlene vil begynne i morgen, og det er ennå ikke kjent hvor lang tid det vil ta. Resultatet er ventet å foreligge mandag eller tirsdag. Det er spådd en økning i valgdeltakelsen i siste liten, etter at noen meningsmålinger viste at bare halvparten av velgerne skulle stemme. Kandidatene er blitt stadig mer høyrøstet i media, hvor de oppfordrer folk til å stemme på dem - eller også i det hele tatt å stemme. Disse 25 personene vil ha mandat til å endre den islandske Grunnloven og endre måten hele landet fungerer på. Jo høyere valgdeltakelse, jo større legitimitet vil det være for endringsforslagene, og større sannsynlighet for at Alltinget vil stemme for dem. Den nåværende Grunnloven blir ofte kritisert for stort sett å være en kopi av Danmarks Grunnlov, som ble lagt til grunn da Island ble selvstendig, og som aldri er blitt forandret. 2010-11-26 Kilde: barentsobserver.com Kinas nye fotfeste i Nordøstpassasjen Kinas nasjonale petroleumsselskap (CNPC) har inngått en avtale med Sovcomflot om frakt gjennom Nordøstpassasjen. Skipsfart langs den nordlige sjøruten er et sentralt punkt i avtalen som ble signert i St. Petersburg mandag av konsernsjefen i Sovcomflot og presidenten i CNPC. I en pressemelding fra arrangementet heter det at de to selskapene er enige om å koordinere utnyttelsen av transportpotensialet langs den nordlige sjøruten. Dette inkluderer både transittforsendelser av hydrokarboner og transport av olje og gass som utvinnes ved russiske offshorefelt i Arktis. Avtalen er en del av en langsiktig partnerskapsstrategi, ifølge selskapene. Den ble undertegnet i nærvær av visestatsministrene Igor Sechin og Wang Qishan. Kina har de senere år vist økende interesse for Arktis og har diskutert regionen både med russiske, norske og islandske myndigheter. Skipsfart er av spesiell interesse for kineserne. Bare i sommer er flere historiske skipsfartsoperasjoner blitt gjennomført langs den nordlige sjøruten, mange av dem til Kina, og trafikken forventes å øke sterkt i 2011. Så mange som 15 planlagte skipinger langs ruten har allerede søkt om russisk isbryterhjelp. Kina vil fortsatt være det viktigste målet for varer som sendes langs den nordlige sjøruten. Det gjelder transittforsendelser, men til en viss grad også russiske varer skipet fra arktiske havner. Det er sannsynlig at en vesentlig del av oljen og gassen som vil bli produsert i russisk Arktis ender opp i Kina. Russland er i ferd med å utvikle flere arktiske områder med tilstøtende infrastruktur, blant annet i Barentshavet og på Yamal.
2010-11-24 Kilde: nettavisen.no Fritt fram for vannscooter i Norge? Nettavisen har ved flere anledninger skrevet om det norske forbudet mot bruk av vannscootere, som strider mot EU-lovgivning - og dermed EØS-avtalen. I fjor slo EFTAs overvåkingsorgan ESA fast at Norge ikke har anledning til å forby produkter som er godkjent i EU, og at det norske totalforbudet mot vannscootere derfor var i strid med EØS-avtalen. Det ble derfor sendt et formelt advarselbrev, der det ble sagt at vi Norge må åpne for kjøring i enkelte områder. Rett før helgen kom et nytt nederlag for ønsket om å hindre vannscooterkjøring. Dansk Høyesterett slo fast at dansk lov er i strid med EU-lovgivningen. Forbudet i Danmark tilsvarende det norske. Etter at Norge fikk advarsel fra ESA, har det vært stille om saken her i landet. Miljøverndepartementet opplyser til Nettavisen at de ikke har noe oppdatert informasjon å komme med angående saken. Vi er i forhandlinger med ESA, og noe mer kan vi ikke si, sier kommunikasjonssjef Jon Berg i Miljøverndepartementet til Nettavisen. Han kan ikke si noe om når eventuelle forhandlinger vil være ferdig, og hva som vil være utfallet. 2010-11-24 Kilde: icenews.is Islands president: Fordelene med euro ikke lenger klare Inkludering i euro-sonen sikrer ikke automatisk økonomisk velferd, og fordelene med euro for islendingene er mindre tydelig nå i kjølvannet av den økonomiske krisen. Det sa presidenten i Island, Olafur Ragnar Grimsson, i et intervju med Reuters i dag. Stemningen for omtrent et år siden, da et islandsk EU-medlemskap ble diskutert, var at markedene hadde utviklet seg på en måte som gjorde det vanskelig å opprettholde en selvstendig valuta i et lite land, sa presidenten. Men siden da har vi sett det ene euro-landet etter det andre i alvorlig trøbbel. Det nyeste eksempelet er det som fortsatt skjer i Irland. Så fordelene med å endre valuta er mindre klare nå, sa han, og la til: Euroen er ikke en ufeilbarlig vei til økonomisk suksess, noe grekerne og irene nå har fått merke. 2010-11-23 Kilde: EFTA Forhandlinger mellom EFTA og Russland om frihandelsavtale over nyttår EFTA-ministrene og ministrene fra Russland, Hviterussland og Kasakhstan signerte under EFTAs ministermøte i Genève i dag en felleserklæring om oppstart av forhandlinger om en bred frihandelsavtale, med mandat til partenes representanter til å starte en formell prosess i januar 2011. Ministrene uttrykte forventning om at en frihandelsavtale vil fremme det økonomiske samarbeidet mellom partene gjennom å videreutvikle handel og investeringer. I 2009 var Russland, Hviterussland og Kasakhstan til sammen EFTAs femte viktigste eksportområde og fjerde største importkilde utenfor EU, med en total varerhandel på 6,2 milliarder amerikanske dollar. 2010-11-22 Kilde: nationen.no 62,2 prosent er mot EU Nordmenn sier klart nei til EU. Nei-siden har hatt en oppslutning på over 60 prosent i seks måneder på rad. I novembermålingen Sentio har gjort for Nationen og Klassekampen får ja-siden bare støtte av 28,6 prosent av velgerne. Nei-siden har 62,2 prosent, mens 9,2 prosent ikke har bestemt seg. Det har vært sammenhengende nei-flertall på EU-målingene i fem og et halvt år. Det er nei-flertall blant menn og kvinner, i alle geografiske områder og aldersgrupper, og i samtlige partier, inkludert Høyre. Nei-flertallet er også solid i alle inntektsgrupper, med ett unntak, gruppen som tjener over en million kroner årlig. Der er det dødt løp, skriver Klassekampen. EU-motstanden er sterkest i Nord-Norge og Trøndelag, men også Akershus og Oslo har nå klart nei-flertall. 2010-11-20 Kilde: islandsk.no Venstre Grønne på Island sier ja til å fortsette EU-forhandlingene Sentralstyremøtet i partiet Venstre Grønne vedtok i dag å fortsette forhandlingene med EU om medlemskap. For møtet lå det to forslag. Det ene om at forhandlingene ble stoppet og EU-søknaden trukket tilbake, og det andre om at forhandlingene fortsetter som planlagt. Et flertall stemte for å fortsette forhandlingene, men understreket at partiet fortsatt mener at Island bør holdes utenfor EU. Partiet mener at det er folket som skal avgjøre saken i folkeavstemning og da må et forhandlingsresultat foreligge. Partileder Steingrímur Sigfússon sier til mediene at han er fornøyd med resultatet i avstemningen på møtet. Han sier at partiet står samlet om standpunktet til EU, men at man er uenige om måten man bør håndtere saken. Vedtaket betyr en avklaring i Venstre Grønnes standpunkt til forhandlingsprosessen. Partiet må derfor leve med det dilemma at partiet er i mot medlemskap i EU, men støtter Islands søknad om medlemskap. Siste nyheter fra Island forteller at de som ble i mindretall på sentralstyremøtet i Venstre Grønne tolker flertallsresolusjonen slik at partiet skal stoppe prosessen om EU-medlemskap. I flertallsvedtaket sies det at ”Inntil folket har tatt sin beslutning må man sikre at ingen endringer blir gjort i statsadministrasjonen eller islandske lover i den hensikt å tilpasse den islandske administrasjonen på forhånd til EUs regler. Man skal heller ikke motta støtte som direkte er ment for å forberede medlemskap.” Dette tolker mindretallet i den retning at partiet i realiteten mener at man må stoppe den prosessen som er på gang i tilknytning til EU-forhandlingene. Alle andre, blant dem partiledelsen, mente det motsatte og stemte for at forhandlingene skulle føres videre slik regjeringen har bestemt. Det ser derfor ut til at partiet Venstre Grønne går splittet fra møtet. 2010-11-19 Kilde: sermitsiaq.ag EU vil ha fingrene i Grønlands mineraler EUs handelskommissær presser på for at Grønland skal utvinne sjeldne jordarter og dele dem. Under en høring i EU-parlamentet om råvarer, kom EUs handelskommissær, den tidligere belgiske utenriksministeren Karel de Gucht, med en oppsiktsvekkende appell. Han understreket at alle EUs medlemsland mangler råvarer. Det gjelder både bomull og tømmer, men særlig sjeldne jordarter. Alle er påvirket, siden dette er en systemrisiko, sier Karel de Gucht, ifølge næringslivsnettstedet Forexpros.com. Mineralene fra gruppen av sjeldne jordarter finnes bl.a. i fjellformasjonen Kringlerne og i Kvanefjeldet. De brukes i militærteknologi, grønn teknologi og elektronikk, der de inngår som effektive, smådeler som brukes i batterier og magnetkomponenter. Etterspørselen har økt kraftig i år fordi Kina har høstet og innført en eksportmur for sjeldne jordarter. Det antas derfor at Kina nå rår over mer enn 90 prosent av verdens totale forekomster av sjeldne jordarter som er utvunnet. Ifølge Forexpros.com har Karel de Gucht sendt flere brev til ulike kinesiske ministre, der han understreker at Kinas eksportmur for sjeldne jordarter er skadelig. For å redusere EUs avhengighet av slike mineraler understreker Karel de Guch derfor at EU nå må gjenåpne egne gruver og støtte gruver som utvinner sjeldne jordarter i Grønland. EU må også styrke sine diplomatiske bånd til land som Grønland, såfremt de har store forekomster av naturressurser som eksempelvis sjeldne jordarter. 2010-11-18 Kilde: landbrugsavisen.dk Harde forhandlinger i EU om fordelingen av landbruksstøtten Omfordeling av EUs landbruksstøtte etter 2013 vil bli det store stridstemaet mellom medlemslandene i de kommende måneder og år. Landbrukskommissær Dacian Ciolos har nå gjort det klart at han ikke under noen omstendighet kan støtte en videreføring av dagens system, der støtten tildeles på grunnlag av historiske referanseperioder. Men han har også tilkjennegitt at en omfordeling ikke må være så dramatisk at den gir voldsomme forstyrrelser. Tvert imot skal den være økonomisk og politisk akseptabel, og den mer rettferdige fordelingen skal skje med en overgangsperiode. Endelig har Ciolos gitt uttrykk for at han ikke går for en flat sats i hele EU, men gjerne ser at støtten får en regionvis differensiering. Men hvilke beløp og kriterier det er snakk om, er fortsatt det store spørsmålet. Ifølge det franske landbruksbladet la France Agricole er det en viss sympati i EU-parlamentet for en todelt modell med likt grunnbeløp, supplert med en del avhengig av hvert enkelt lands brutto nasjonalprodukt. Franske politikere argumenterer for at det skal tas hensyn til det bidraget som det enkelte land betaler inn til EU. 2010-11-18 Kilde: nordlys.no Bør etablere frihandelsområde mellom Norge og Russland Det nye Universitetet i Nordland og MGIMO-universitetet i Moskva bør engasjeres for å etablere en frihandelssone mellom Norge og Russland. Det er Arve Johnsen, tidligere konsernsjef i Statoil, som foreslår dette. Johnsen fremsatte forslaget på en stor Barents-konferanse i Oslo i regi av blant andre den svenske og finske ambassaden i Oslo, norsk UD, EU-delegasjonen i Oslo og Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø. Helt konkret nevnte han direktør ved Nordområdesenteret og professor ved Handelshøgskolen i Bodø, Frode Mellemvik, og professor Lev Voronkov ved MGIMO-universitetets avdeling for europeisk integrasjon som to som kunne lede arbeidet med å opprette sonen. Johnsen mente at en slik sone, som blant annet kan ha bestemmelser om tollfrihet, spesielle skatteregler og felles internasjonale regler for bedriftsetableringer, kan være svært viktig for en videre økonomisk integrasjon mellom Norge og Russland, ikke minst innen petroleumssektoren. Siden sonen også vil "bryte opp" grensen mellom EØS og Russland, mente forslagsstilleren at den også kan få betydning for det økonomiske samarbeidet mellom EU og Russland. Dette er en vinn-vinn situasjon for Norge og for Russland - lokalt, regionalt og nasjonalt, sa Johnsen i sin tale. 2010-11-18 Kilde: barentsobserver.com Russland styrker nærværet i Arktis Den russiske regjeringen vil snart vedta et program for strategisk utvikling i Arktis for perioden fram til 2020. Programmet omfatter utbygging av infrastruktur og russisk tilstedeværelse på Svalbard. Programmet, som ble oversendt til regjeringen for behandling i oktober, vil være grunnlaget for utviklingen av alle Russlands arktiske strøk, sier minister for naturressurser og økologi Yury Trutnev. Russland har tre prioriterte områder i Arktis: Å skape gode levekår for folk i området samtidig som man har spesiell oppmerksomhet mot tradisjonene til urfolkene, å støtte nye måter for økonomisk vekst og tiltrekke russiske og utenlandske investeringer til regionen, å utvikle den vitenskapelige økologiske infrastrukturen i regionen. Utvikling av Nordøstpassasjen, samt bygging av nye kjernekraftverk og dieselisbrytere vil være blant fokuspunktene i Russlands arbeid for å nå sine mål i Arktis. Den nylige re-åpningen av den russiske kullgruva på Svalbard er i tråd med Arktis-programmet. Russland brukte 800 millioner rubler årlig i perioden 2008-2010 for å opprettholde kullproduksjonen på Svalbard. På tross av de høye kostnadene knyttet til denne kullproduksjon, er videreutvikling her en av Russlands strategiske punkter i Arktis-politikken. Moderne infrastruktur på øygruppen er sett på som en viktig del av forberedelsene til olje-og gassprosjekter i Barentshavet. Ifølge kullprodusenten Arktikugol utgjør kullreservene i den russiske gruva i Barentsburg om lag 2 millioner tonn. Det meste av kullet fra denne gruva blir eksportert til Danmark, Spania og Portugal. Nær Barentsburg ligger det ennå ikke utbygde kullfeltet Grumant. Reservene her er anslått til rundt 30 millioner tonn, noe som kan sikre 50 års produksjon, om feltet blir bygget ut. 2010-11-18 Kilde: ABC Nyheter Irland skulle ikke hatt euro Felles valuta og pengepolitikk virker ikke for land med så forskjellig økonomi som euro-landene, sier Dagfinn Høybråten. Irlands dype økonomiske krise viser tydelig svakheten med en felles valuta og felles pengepolitikk i land med så store forskjeller i nasjonal økonomi som EU-landene. Det sa KrF-leder Dagfinn Høybråten i Stortingets Europa-debatt i dag. Irland hadde vært mye bedre stilt i dag uten medlemskap i Euro-sonen, slår Høybråten fast og argumenterer: På grunn av eurosonens altfor lave rentenivå for Irlands raskt voksende økonomi og de kunstig gode lånevilkårene som euromedlemskapet ga landet, ble det skapt en boble i økonomien og en statsgjeld som i 2009 tilsvarte nesten fire ganger landets BNP. Irland er nå på mange måter på randen av konkurs, konstaterte Høybråten. Finansminister Steingrimur Sigfusson i et annet land som er oppe i en stor økonomisk krise, Island, er enig med Høybråten. Han mener det er gull verdt å ha en egen valuta til å regulere økonomien med. I Stortinget minnet Dagfinn Høybråten om at irsk økonomi på 90-tallet gikk under navnet den «keltiske tiger». Da euroen ble innført, hadde landet en kontrollerbar gjeld om lag var på nivå med landets brutto nasjonalprodukt, BNP, framholder KrF-lederen. Men når pengepolitikken skal tilpasses de store landene, vil små land med et annet forløp i økonomien måtte velte byrden av nødvendige tilpasninger over på befolkningen. Det skjer i form av dramatiske budsjettinnsparinger med sosiale problemer og massearbeidsløshet som følge, sier Høybråten. Eurosamarbeidet gjør finanskrisen mye dypere enn nødvendig i land som Irland og Hellas, og det er de mest utsatte menneskene på arbeidsmarkedet som betaler i form av arbeidsledighet, hevder Høybråten. 2010-11-17 Kilde: barentsobserver.com Første rundtur gjennom Nordøstpassasjen uten isbryter Det Norilsk Nickel-opererte fartøyet Monchegorsk ankom havna i Dudinka tirsdag etter en 41 dager lang rundtur til Kina via den nordlige sjørute. Det isklassede diesel-elektriske skipet seilte fra Murmansk 15. september via havna i Dudinka ved Jenisej og videre til Shanghai med metall. Dette var første gang et skip seilte hele Nordøstpassasjen uten assistanse fra isbrytere. Monchegorsk ankom Shanghai 17. oktober hvor metallet ble losset og kinesiske forbruksvarer lastet. Tirsdag ble skipet Monchegorsk historisk for andre gang da fartøyet kom tilbake til havna i Dudinka. Fartøyet ble det første til å seile en rundtur til Asia via Nordøstpassasjen uten assistanse fra isbrytere. Ifølge en pressemelding hadde rundturen en samlet varighet på 58 dager, hvorav seilingstiden var 41 dager med en gjennomsnittsfart på 11,5 knop. Mochegorsk satte også ny fartsrekord for november på distansen fra Kapp Desjnjev til Dudinka. Kapp Desjnjev ligger ved Beringsstredet og er det østligste punktet på det eurasiske fastlande. Monchegorsk seilte derfra til havna i Dudinka på litt over 7 dager. 2010-11-17 Kilde: ABC Nyheter EU øker presset på Irland Irland har ennå ikke gitt etter for press om å ta imot milliardhjelp fra EU. Frykten for å bli straffet av velgerne ser ut til å veie tyngre enn krav fra kollegaer i eurosonen. EU og eurosonen står overfor en ny krise. Tynget av en gigantisk gjeld balanserer Irland på kanten av stupet, og Portugal frykter at de vil bli dratt med om irene raser utfor. EUs president understreker alvoret når han sier gjeldskrisen dreier seg om hele Unionens overlevelse. Presset øker nå ytterligere på regjeringen i Dublin. Til nå har Irland nektet å be om milliardhjelp fra EU, men finansministrene i eurosonen og IMF sender nå en ekspertgruppe til landet. Den irske regjeringen har fått beskjed om at den må bestemme seg raskt om den vil ta imot hjelp. Men det sitter langt inne for irene å be om krisehjelp på opp mot 100 milliarder euro. Og det er ikke så rart. Irene er et stolt folk, som om få uker feirer 88 år som selvstendig stat. Næringsminister Batt O´Keefe sier Irland har kjempet hardt for sin suverenitet, og regjeringen kommer ikke til å gi fra seg den til noen. Og med milliarder fra EUs stabiliseringsfond følger det svært tøffe betingelser, som i praksis betyr overdragelse av makt. 2010-11-17 Kilde: barentsobserver.com ESA kartlegger mulighetene for kommunikasjon i Arktis Økt skipsfart langs den nordlige sjørute har fått den europeiske romfartorganisasjonen ESA til å sette i gang med å kartlegge kommunikasjonshull i Arktis for det neste tiåret. Den siste sommeren viste at kommersiell frakt fra Europa til Asia langs nordkysten av Sibir ikke er science fiction, men i høyeste grad mulig allerede nå. Ikke bare shipping langs den nordlige sjørute, men også økt økonomisk aktivitet trenger infrastruktur for framtidens kommunikasjon i Arktis. En av utfordringene for arktisk skipsfart er mangel på riktig kommunikasjon og overvåking i svært avsides farvann på toppen av jordkloden. ESA har derfor tatt initiativ til ArctiCOM- studien som skal utføres av SINTEF, støttet av Telenor og Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS, samt de to kanadiske selskapene Euroconsult og Telesat. Satellitter vil være den mest hensiktsmessige løsningen, ifølge ESA. Foreløpig eksisterer det bare kommunikasjon med lav datahastighet i Arktis. En rekke nye kommunikasjonssystemer basert på satelitter i lav jordbane vil være i drift i 2015 og tilby middels datahastighet. I tillegg planlegger både Canada og Russland satellittsystemer for bredbåndkommunikasjon og jordobservasjon. 2010-11-16 Kilde: sermitsiaq.ag Arktis stritter i for mange retninger Juliane Henningsen legger opp til styrket koordinering av det arktiske samarbeidet. På nåværende tidspunkt har vi en rekke forskjellige strategier for Arktis, utarbeidet av forskjellige internasjonale og regionale politiske fora og forskjellige nasjonale parlamenter. Men i hvilket omfang disse strategier er koordineret eller deler samme mål for den arktiske regionen, er usikkert. Slik lyder det fra Juliane Henningsen, folketingsmedlem for Inuit Ataqatigiit. Hun deltar i Den Arktiske Parlamentarikerkomité, som holder møte i Ottawa, i dag tirsdag. Her har Juliane Henningensen holdt tale. Jeg ønsker derfor å diskutere hvorvidt - og hvordan - den Arktiske Parlamentarikerkomité bør påta seg oppgaven med å innhente og koordinere de forskjellige nasjonale og internasjonale strategier og mål vedrørende Arktis. Det ville bringe oss nærmere et felles grunnlag for løsning av felles utfordringer i framtiden, sa Juliane Henningsen i sin tale. 2010-11-16 ilde: icenews.is Framgang i Icesave-forhandlingene, men ingen løsning i sikte foreløpig Til tross for noen hevder det motsatte, har det ikke blitt noen ny avtale i den pågående tvisten om Icesave mellom Island, Nederland og Storbritannia. Det er imidlertid god framdrift i forhandlingene, og et utkast er presentert for forhandlingspartene til vurdering før de de blir enige om endringer eller om å sende forslaget til sine nasjonale regjeringer. Ifølge det islandske finansdepartementets talsmann Rosa Bjork Brynjolfsdottir, er det en god atmosfære ved forhandlingsbordet og god kommunikasjon mellom de tre sidene. Islands finansminister Steingrímur J. Sigfusson er i Brüssel i forbindelse med Islands medlemskapsforhandlinger med EU. Han vil ikke på det nåværende tidspunkt kommentere offentlig Icesave-forhandlingerne. Kilder i departementet håper at Icesave kan skrinlegges i løpet av få uker. Ifølge den islandske arbeidsgiverforeningen vil den islandske staten måtte dekke et mye mindre beløp enn tidligere fryktet, sannsynligvis rundt 60 milliard islandske kroner (530,7 millioner dollar). Den sannsynlige renten på lånet sies å være rundt tre prosent, med en ni måneders rentefri periode. 2010-11-16 Kilde: NRK Eurokrisen handler om EUs overlevelse Tirsdag kveld møtes finansministrene i eurosonen for å forsøke og finne en løsning på krisen i Irland. Få timer før møtet advarte EU-president Herman Van Rompuy om at gjeldskrisen kan velte hele EU. Vi er i en krise som handler om overlevelse. Vi må arbeide sammen for å overleve med eurosonen, for hvis vi ikke overlever med eurosonen, vil vi ikke overleve med Den europeiske union, sa Van Rompuy i en tale i Brüssel. Men han ga samtidig uttrykk for at han er sikker på at EU kommer fram til en løsning på krisen takket være «modige tiltak fra regjeringer i en tid med populisme og masseprotester i gatene». De siste dagene har det vært intense spekulasjoner om hvorvidt Irland, og kanskje også Portugal, vil måtte be om hjelp fra EUs stabiliseringsfond. Den irske regjeringen avviser imidlertid på det sterkeste at den kommer til å måtte be om hjelp. Det er ingen grunn til at vi skal be om krisehjelp fra Det internasjonale pengefondet eller EU. Jeg håper at det etter møtet tirsdag vil være mer logikk i denne saken, sa Irlands europaminister, Dick Roche. Han innrømmer at de irske bankene er i dype problemer, men sier regjeringen har innført omfattende kutt og at han håper de europeiske kollegaene viser solidaritet på møtet tirsdag. Frykten i finansmarkedene for at Irland ikke vil klare å gjøre opp for seg, rammer også Portugal, som mener Irland må gjøre mer for å roe markedet. Finansminister Fernando Teixeira dos Santos ber den irske regjeringen innstendig om å be om støtte fra stabiliseringsfondet. Portugal sliter med voksende gjeld og underskudd og har vært nødt til å betale stadig mer for å ta opp lån den siste tiden. Ifølge eksperter trenger den irske regjeringen rundt 70 milliarder euro. Euroen falt tirsdag til sitt laveste nivå på nesten to måneder både mot dollar og pund. Det er nå seks måneder siden EU måtte komme Hellas til unnsetning med en redningspakke på 110 milliarder euro. 2010-11-15 Kilde: nsd.se EUPOL - tregt og toppstyrt EU Police Mission i Afghanistan, EUPOL, er ineffektivt og lider av toppstyring fra Brüssel, der folk uten kunnskap om forholdene i Kabul begrenser den lokale ledelsens mulighet til å utføre en skikkelig jobb. Kritikken kommer fra Kai Vittrup som i nesten to år ledet EUPOL. Vi oppdaget at hvis vi skulle følge alle reglene, ville vi aldri komme i gang. Derfor handlet vi på egen hånd, og da skjedde det framgang, sier han. Med den tregheten som finnes i EU-systemet ville krigen vært slutt før vi fikk grønt lys fra Brüssel for våre forslag, sier Vittrup, som i dag arbeider i Saudi Arabia. Som eksempel på problemene sier han at både den afghanske regjeringen og NATO ville at EU skulle starte en utdanning for 5000-6000 personer til det afghanske kriminalpolitiet. EU utsatte avgjørelsen så lenge at Vittrup begynte uten å vente på tillatelse. NATO og den afghanske regjeringen ble veldig fornøyd, sier han. Misnøyen med EUPOL sies å være en av grunnene til at NATO på sitt toppmøte i Portugal neste helg skal starte en egen sivil innsatsstyrke. Hvis vi hadde hatt et dypt og velfungerende samarbeid med EU, hadde det ikke vært nødvendig å diskutere en sivil enhet i NATO, sa en sentral NATO-kilde til avisen Politiken. 2010-11-15 Kilde: icenews.is Islands EU-forhandlinger inn i ny fase En ny fase har begynt i Islands medlemskapsforhandlinger med EU når den offisielle vurderingsprosessen startet i Brüssel i dag. Stefan Haukur Johannesson, leder for det islandske forhandlingsutvalget, sier at vurderingsprosessen er en svært viktig del av medlemskapsforhandlingene, og vil ta opp til seks måneder å fullføre. En vesentlig del av prosessen er møtet mellom islandske og EUs politiske eksperter i Brüssel for å sammenligne islandske lover med EUs lover og se ting i sammenheng - fordi ulike land ofte bruker forskjellige lover til like forhold. Johannesson sier prosessen vil bli lang og vanskelig, men absolutt nødvendig for forhandlingene.
2010-11-14 Kilde: EU News From Iceland Mindre enn 18 prosents støtte til regjeringen på Island Ifølge en ny meningsmåling av meningsmålingsselskapet MMR som ble publisert 11. november, ønsker mindre enn 18 prosent av befolkningen at den nåværende regjeringen på Island, som søkte om medlemskap i EU i 2009, fortsetter å styre landet. Resten ønsker andre regjeringskonstellasjoner eller er usikre. 2010-11-14 Kilde: ABC Nyheter Fortsatt vanskelig hverdag for islendingene De økonomiske pilene peker riktig vei for Island. Krona kommer seg, renta har sunket, og inflasjonen er under kontroll. Men for vanlige islendinger blir hverdagen stadig hardere. I år er det tre ganger så mange tvangssalg på Island som i fjor. Køene utenfor matstasjonene til Kirkens Nødhjelp og Familiens hjelpesenter er lengre enn noensinne. Nesten fire av ti husholdninger har problemer med å betale regningene. I dag sliter islendingene med altfor høy gjeld, arbeidsløshet og høye priser. Nær fire av ti boliger er verdt mindre enn det de er belånt med. Folk har snart brukt opp sparepengene sine, sier Fridrik O. Fridriksson, lederen for den islandske Boligforeningen, en frivillig organisasjon som gir boligpolitiske råd til regjeringen. De selger møbler for å dekke nødvendige utgifter til mat, strøm og oppvarming, forteller han. Også professor Magnus Magnusson ved Bifrost Universitet kan bekrefte at mange merker krisen på kroppen. De kan føle det under huden. Det er masse raseri, sier Magnusson, som ikke tror på noen oppgang til neste år. Budsjettkuttene er langt fra over. Så sent som i oktober samlet nesten 10.000 mennesker seg til nye demonstrasjoner foran Alltinget, slik de gjorde i begynnelsen av 2009 for å tvinge sentrum-høyre-regjeringen til å gå av. Mye av sinnet retter seg mot Det internasjonale pengefondet (IMF) som setter rammebetingelser for den økonomiske politikken, og som har kalt eiendomskrakket for en «nesten perfekt storm». Vi må justere boliglånene, vi må få renta ned, vi må innføre noen nye lover og ganske store endringer på selve lånesystemet, mener Fridriksson. Ifølge Islands finansminister vil regjeringen snart innføre tiltak som skal hjelpe de opptil 15.000 husholdningene som er verst rammet av krisen. De fleste av dem tok opp lån i perioden 2005 til 2008, i årene før alt klappet sammen. 2010-11-12 Kilde: NRK Ny meningsmåling: Massivt nei til EU En ny meningsmåling viser massivt flertall mot norsk EU-medlemskap. 62 prosent sier nei, mens bare 24 prosent sier ja. Folk ble i undersøkelsen spurt om de i dag ville svart ja eller nei til norsk EU-medlemskap i en folkeavstemning. Målingen er utført for NRK av Norstat, og 13,2 prosent sier at de ikke vet hva de vil svare. Nei-siden har økt med 10 prosentpoeng på NRK-målingene det siste året. Mens ja-siden har falt like mye, til dagens 24 prosent. Det er gledelige tall. Vi har sett at nei-siden har stabilisert seg på rundt 60 prosent den siste tiden, sier nestleder i Nei til EU, Torunn Husvik. Hun tror finanskrisen er den viktigste grunnen til at folk vil stå utenfor Unionen. Etter finanskrisen i EU har tallene blitt stadig høyere for nei-siden i Norge, sier hun. Husvik avviser at egoisme og grådighet er grunnen til motstanden. Det er ikke oljepenger som folk trekker fram som nei-grunn. Folk løfter fram demokrati som hovedgrunn, andre trekker fram miljøperspektiver og solidaritetsargumenter. Det er en myte at grådighet er grunnen til EU-motstanden, sier Husvik. Hun nevner også andre argumenter for nei-siden. Jeg tror folk ikke ønsker alle de tilpasningene og direktivene vi får fra EU, og derfor sier nei, sier nestlederen i Nei til EU. Organisasjonen Nei til EU starter sitt landsmøte i dag. 2010-11-11 Kilde: NRK EU vil halvere torskekvotene i Nordsjøen EU er bekymret for torskestammen i Nordsjøen og forslår en halvering av torskekvotene som ett av flere tiltak for å sikre torskens framtid. Torskestammen i Kattegat, i Irskesjøen og vest for Skottland viser ingen tegn på bedring, ifølge EU-kommisjonen. Erfaring viser at de som tror de kan forhandle med naturen, ikke vil ha en varig framtid som fiskere, sier EUs fiskerikommissær Maria Damanaki. EU og Norge samarbeider om å styre torskefisket i Nordsjøen. Torskefangsten i Nordsjøen toppet seg i 2008, da det ble fisket mer torsk enn noe år siden 1999. Diverse tiltak som har blitt iverksatt for å hindre overfiske, har ikke ført til noen bedring, melder EU-kommisjonen. EU håper nå å få i stand samtaler med norske myndigheter for å finne ut hvordan man best kan redde nordsjøtorsken fra utryddelse. EUs fiskeriministre skal møtes i begynnelsen av desember. I gjennomsnitt foreslår fiskerikommissæren å kutte kvotene ti prosent i forhold til i år. 2010-11-11 Kilde: sikunews.com Storbritannia viser økt interesse for sikkerhet i Arktis Den britiske forsvarsminister Liam Fox deltok på et møte 10. november i Oslo mellom nordiske og baltiske forsvarsministre, og signaliserer dermed Storbritannias økende fokus på sikkerhet i Arktis. Issmeltingen i Arktis ventes å avdekke uutnyttede olje-og gassreserver og åpne opp nye seilingsleder, endringer som potensielt kan føre til spenninger i regionen, sa Fox til The Associated Press i forbindelse med møtet i Oslo. Et spørsmål som er av stor betydning for Storbritannia, er at nye sjøruter åpnes opp, sier han. For et land som Storbritannia, hvor 93 prosent av handelen går med skip, blir det av enorm betydning i forhold til våre økonomiske interesser. Etter hvert som den arktiske havisen krymper på grunn av klimaendringer, vil muligheten for seilas langs Canadas nordkyst via Nordvestpassasjen forkorte skipsfartsruter mellom Atlanterhavet og Stillehavet betraktelig. Fox kalte Norge en sentral strategisk partner for Storbritannia, spesielt i forhold til energisikkerhet, der Storbritannias velferd er uløselig knyttet til Norges velferd. Mer enn to tredeler av Storbritannias råoljeimport kommer fra Norge. Storbritannia deltar normalt ikke på møter mellom de nordiske og baltiske forsvarsministrene, men Fox sa han ønsket å gjøre det nå for å styrke båndene til disse landene. Alt for lenge har Storbritannia sett i andre retninger, ikke mot Nord-Europa, der Storbritannia er, sier han til AP. 2010-11-11 Kilde: ABC Nyheter Vil holde EU utenfor Arktis EUs søknad om observatørstatus i Arktisk Råd må avvises. Det sier leder Heming Olaussen foran landsmøtet i Nei til EU, som åpner på Gardermoen i morgen. Der blir EU og nordområdene ett av temaene. EU har forgjeves forsøkt å bli observatør i det politiske organet for Norge og de sju andre statene som grenser til Arktis: Russland, USA, Sverige, Danmark (Grønland), Canada, Finland og Island. Med dette gjør Olaussen opprør mot den offisielle norske holdningen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er en av EUs sterkeste støtter for observatørplass i Rådet. Men Arktisk Råd åpner i sine statutter for å ha observatører, både land og organisasjoner. Storbritannia, Tyskland og Frankrike er blant de godkjente observatørene. - Hvorfor skal ikke EU få observere hva som skjer i dette organet? - Av flere grunner. For det første er ikke EU noen arktisk kyststat, så de har ikke noen legitim rett til å få større innflytelse enn de har i dag, innleder Olaussen. - Enda flere stormakter i nord vil bidra til å øke spenningene. Med EUs amibsjoner som stormakt på militært nivå, tror jeg det er en lek med ilden å slippe dem inn i nordområdene, legger han til. - Så ville EU forstyrret det vestnordiske perspektivet. Muligheten for Færøyene, Island, Grønland og Norge å samhandle, mener Olaussen. Grønland er det eneste området som noensinne har forlatt EU etter å ha vært medlem. Og grønlenderne ser det som et imperialistisk overgrep at EU har forbudt handel med hval- og selprodukter. - Nå er det ikke snakk om at EU skal bli medlem, men benytte muligheten i Arktisk Råds statutter for å ta inn observatører fra ikke-arktiske land. Er du imot observatører i det hele tatt? - Nei, det skal jeg ikke ha sagt. Det er EU som stormakt jeg vegrer meg mot. Med EU vil vi få enda en driver for rask olje- og gassutvikling. Jeg tror ikke EU vil bidra til mer forsiktig og skånsom tilnærming. Og grønlenderne frytker EUs tilnærming i forhold til sitt levebrød, sier Olaussen. - Så skjønner jeg ikke at Norge skal legge til rette for å bringe EU inn her oppe, sier han. 2010-11-11 Kilde: EU News From Iceland Meningsløs islandsk EU-søknad Bjarni Benediktsson, leder i Selvstendighetspartiet, det største opposisjonspartiet på Island og landets største politiske parti ifølge meningsmålingene, sa i et radiointervju 7. november at regjeringen bør fortelle EU sannheten, at det i virkeligheten ikke er noen mening bak tiltredelsesprosessen fra regjeringens side. Jeg tror forhandlingene er strandet for øyeblikket. Svært lite skjer egentlig. Til tross for for at ledelsen i Venstre Grønne har forpliktet seg til å støtte tiltredelsesprosessen, kommer de med utflukter uke etter uke. Da er det mye mer renhårig rett og slett å fortelle folkene på den andre siden i forhandlingene: Vi mener ikke noe med dette, sier Benediktsson. Han la til at han mener det var feil av regjeringen å søke om EU-medlemskap. 2010-11-11 Kilde: ABC Nyheter EU-angrep på norsk bankgarantiordning I går var finansminister Sigbjørn Johnsen i Brüssel for å be EU-kommissær Michel Barnier om lov til å beholde den solide norske ordningen som garanterer bankinnskudd ved konkurs i norske banker. Svaret nå som før, var nei. Kommissæren krever at Norge svekker bankkundenes garanti fra dagens 2 millioner kroner, til maksimalt å dekke 100.000 euro, 800.000 kroner per innskyter, hvis banken går overende. Det skjer som følge av endringer i EUs lovverk for bankinnskudds-garantier, som blir gjeldende fra nyttår. Da får ingen land gi bedre garantier enn andre. Det ville forrykke konkurransen over landegrensene bankene i mellom. Samme Barnier forlanger at et annet land som har inngått EØS-avtalen med EU, Island, lar staten ta den hele og fulle støyten ved den islandske Icesave-bankkonkursen. Også det skjer med begrunnelse i EUs bankinnskudds-direktiv. Barnier og EFTAs overvåkingsorgan ESA tolker samme direktiv som vil svekke norske bankgarantier, til å gi den islandske staten et mye større ansvar enn man skulle trodd ut fra EUs direktiv. Men også Island er sterkt imot Brüssels ordre om hvor garanti-skapet skal stå. I motsetning til Island og Norge har et tredje av EUs naboland, Sveits, vendt tommelen ned for å bli med i avtalen som gjør at Norge og Island må følge EUs direktiver, nemlig EØS-avtalen. Sveits har oppnådd frihandelsavtaler med EU uten automatisk å underlegge seg deres politiske beslutninger, heller ikke om bankinnskuddsgarantier. 2010-11-10 Kilde: icenews.is Icesave-gjelden kan bli mer håndterlig enn først fryktet Det er nå antatt at 93 prosent av Icesave-kravene og andre prioriterte utenlandske fordringer kan dekkes av eiendelene i Gamle Landsbanki. Bankens bostyre la fram regnskapet for tredje kvartal på et fordringshavermøte i London i dag. Det var en forbedring på 18 milliarder islandske kroner (161,3 millioner USD) i gjenhentingen av kapital fra den gamle banken i løpet av kvartalet. Ifølge vedtaket i bostyret er det nå ventet at om lag 92 milliarder islandske kroner vil falle på skuldrene til de islandske skattebetalerne, noe som er lavere enn tidligere anslått. Dividenden for innenlandske fordringshavere er noe lavere, anslagsvis 86 prosent. 2010-11-10 Kilde: ABC Nyheter Islandsk EU-medlemskap i tåka I en ny rapport om status i forhandlingene om islandsk EU-medlemskap, oppsummerer EU-kommisjonen framgang på mange områder. Men det er langt fram til at Island oppfyller kravene for medlemskap. For på de mest følsomme spørsmålene, Islands landbruks- og fiskeripolitikk, ser ikke Kommisjonen bevegelse i det hele tatt. Videre ser EU fortsatt en risiko for at Island ikke klarer å oppfylle egne planer om kutt i statsbudsjettet for 2011, og dermed oppfylle EUs betingelser for budsjettbalanse. Islands sentralbank er heller ikke i en slik tilstand at den kan bli tatt opp i EUs system for sentralbanker. Dessuten bryter Islands avgiftpolitikk på blant annet alkohol, tobakk og drivstoff med EUs skatteregler. Kommisjonen fastslår også at Icesave-striden med Nederland og Storbritannia fortsatt er uløst. Tyngre veier det imidlertid at EU-kommisjonen - naturlig nok - forlanger at Island slutter seg til EUs felles politikk for fiskeri og landbruk. Begge deler styres etter EU-traktaten i fellesskap fra Brussel. Kommisjonsrapporten fastslår at Islands permanente hindre for utlendingers investeringer i fiskeriene fortsatt er på plass. Ingen utvikling er å melde om fjerning av restriksjoner på fri etablering, frihet til å levere tjenester så vel som fri bevegelse av kapital i fiskeriproduksjon og foredling, heter det. Men – bemerkes det – den islandske administrasjonen arbeider med å få «en bedre forståelse» av EUs regler på dette området. Et annet følsomt tema er Islands landbrukspolitikk, som likner Norges, med betydelig støtte til bøndene. I EØS-avtalen er landbrukspolitikken unntatt. Med medlemskap må Island overta EUs regler og åpne for fri flyt av landbruksvarer. Da vil islandske bønder bli utsatt for fri konkurranse fra de beste jordbruksområdene i Europa. Det er ingen utvikling å spore i Islands tilpasning til EUs støtteordninger for landbruk, slår Kommisjonen fast. Konklusjon: «Islands landbrukspolitikk er ikke i tråd med EUs regelverk og ingen ny utvikling av lovverket er å se… Ressursene for å fremme de nødvendige forberedelsene i dette kapitelet trengs å bli styrket.» 2010-11-10 Kilde: russland.ru Finland og Russland ønsker visumfrie reiser I en felles pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev i Moskva på tirsdag sa den finske presidenten Tarja Halonen at Finland hilser velkommen Medvedevs planer om å modernisere den russiske økonomien. Hun bekreftet at Finland er villig til å utvikle samarbeidet på dette området på bilateralt nivå. De to presidentene diskuterte også visum- og registreringsspørsmål. Medvedev sa: «Forbindelser mellom våre land når det gjelder handel og økonomi utvikler seg igjen kontinuerlig og den gjensidige handelen vokste med 20 prosent i det siste. Russland innehar fremdeles første plass blant Finlands handelspartnere og vår økonomi har i løpet av tiden mottatt et betydelig volum av finske investeringer." Medvedev understreket behovet for enklere regler når det gjelder visum og innvandring i forhold til EU og understreket at dette må være gjensidig. I en kommentar til visumsaken sa president Halonen at Finland støtter Russland forslag, og gjennomfører tiltak for å redusere ventetiden for visa for russiske borgere som reiser til Finland. "Selvfølgelig håper vi at ventetiden er så kort som mulig. Selv om vi ennå ikke har kommet til et visumfritt system, gjennomfører vi på den finske siden praktiske skritt for å forbedre situasjonen på dette området." Medvedev nevnte også en mulig forenkling av registreringen for EU-borgere i Russland. Allerede i går sa den russiske minister for økonomisk utvikling Elvira Nabiullina at Russland vurderer å lette registreringsprosedyren for utlendinger. 2010-11-09 Kilde: icenews.is EU med rapport om utviklingen på Island EU-kommisjonen offentliggjorde i dag sin rapport om utviklingen på Island. Rapporten vurderer den økonomiske og politiske utviklingen på Island fra februar til oktober 2010, og peker på problemene som må håndteres i de kommende forhandlinger. De viktigste funnne i rapporten er at Island oppfyller alle politiske og økonomiske kriterier for EU-medlemskap. Island er et stabilt demokrati med sterke institusjoner. Rapporten er positiv til endringer i domstollovgivningen som styrker uavhengigheten til det islandske rettsvesenet når det gjelder utnevnelse av dommere. Videre gir rapporten anerkjennelse til det viktige arbeidet som skjer i undersøkelseskomitéen i Alltinget og ved kontoret til spesialetterforskeren i kjølvannet av finanskrisen. Rapporten erkjenner at selv om det er ulike syn på Island om utsiktene til EU-medlemskap, har den offisielle støtten til EU-medlemskap faktisk økt. Utviklingsrapporten beskriver omfattende økonomisk utvikling og utsikter på Island. Den peker på at store framskritt allerede er oppnådd, for eksempel når det gjelder å redusere inflasjonen og rentene, sikre monetær stabilitet og handelsoverskudd, og redusere offentlig gjeld. Men finanssektoren er fortsatt sårbar, og arbeidsledigheten er fortsatt en sentral bekymring. Rapporten omfatter de 33 kapitlene med EU-lover som er gjenstand for forhandlinger. Det påpekes at Island allerede har implementert en stor del av EUs regelverk i det islandsk lovverket gjennom EØS-avtalen. 2010-11-08 Kilde: Harstad Tidende Veolia dropper anbudskamp - Hurtigruten består I en pressemelding mandag ettermiddag skriver Veolia Transport at de har besluttet å ikke levere tilbud på statens kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen - Kirkenes. Dette skyldes flere forhold, blant annet kravet til oppstartstidspunkt. Konkurransegrunnlaget stipulerer at oppstarten skal være senest 1. januar 2013. Det gir mindre enn to år på å kontrahere og bygge en flåte bestående av 11 fartøy. Det viste seg til slutt ikke mulig å få til en slik leveranse, skriver selskapets konsernleder Kjetil Førsvoll. 2010-11-06 Kilde: sikunews.com Storbritannia trapper opp interessene i Arktis Alt fra sosiale problemer til økonomiske muligheter var på dagsorden da en gruppe akademikere og tjenestemenn fra Storbritannia besøkte Ottawa og Iqaluit sist uke til et internasjonalt tenketank-møte. De britiske øyer har en langvarig forbindelse til Arktis gjennom oppdagelsesreisende og hvalfangere som vanligvis tok mer fra Arktis enn hva de tilbød i retur. Nå er det på tide å bevege seg bort fra den koloniale arven til et tettere samarbeid med inuittene, sa Mary Simon, presidenten for Inuit Tapiriit Kanatami, til deltakerne i UK-Canada Colloquium som møttes i Iqaluit fra 4. til 6. november. Storbritannia er bare en svært liten aktør i dagens Arktis, sa den britiske visehøykommissæren i Ottawa, Martin Hill. Men vi har fortsatt en sterk interesse i Arktis, som er koblet til De britiske øyer gjennom vandringer av fugler og fisk samt bevegelser av værsystemer. Og hva som skjer med Arktis vil ha direkte innvirkning på Storbritannia. Storbritannia er også involvert i Canadas arktiske områder gjennom sin deltakelse i multinasjonale selskaper som BP, Anglo-American Mining og i sikkerhet gjennom sitt medlemskap i NATO så vel som i turisme og forskningsprosjekter. 2010-11-06 Kilde: NRK Troms og Finnmark Ny gruveaktivitet på Svalbard Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har for få dager siden startet opp igjen kullgruvedriften i Barentsburg. Det har vært stans i virksomheten etter en brann for to og et halvt år siden der tre personer omkom. Gruva ble da satt under vann for å stanse brannen. Det ble gjort med saltvann, noe som ikke er heldig for utstyret. Det måtte skiftes ut, forteller bergmester Per Zakken Brekke. Russerne utsatte for litt over et år siden planene om å gjenåpne kullgruva i Barentsburg, som fortsatt sto under vann etter brannen. Ledelsen i gruveselskapet uttalte den gang at de håpet å komme i gang med gruvedriften igjen. Men det skulle ikke bli like enkelt. For den lave etterspørselen etter kull på den tiden gjorde at det ikke var økonomisk interesse for å starte opp driften med en gang. Men nå har russerne altså startet opp igjen, og de spår en lang framtid på Svalbard. Resurssene endrer seg alltid i gruvedriften, men det de anslår selv, er vel ti års drift igjen, sier Zakken Brekke. 2010-11-05 Kilde: sermitsiaq.ag Nordisk Råd skal bli mer dynamisk Henrik Dam Kristensen, nyvalgt president i Nordisk Råd, ønsker å gjøre den nordiske forsamlingen av parlamentarikerne betydelig mer dynamisk enn før. En skarpere prioritering, og umiddelbare svar på aktuelle problemstillinger skal gi Nordisk Råd nytt liv. Det vil den nyvalgte presidenten i Nordisk Råd, Henrik Dam Kristensen, arbeide for under det danske formannskapet i 2011. I stedet for en hel rekke områder, ønsker jeg at Nordisk Råd satser på tre ting: En helhetlig strategi for Arktis, en raskere saksbehandling og en koordinerende funksjon for nordiske synspunkter, sier Henrik Dam Kristensen. Han mener at det er absolutt nødvendig å handle nå i forhold til Arktis, som opplever slike dramatiske endringer, som også gir muligheter i form av nye skipsruter og utvinning av olje og gass. Det krever regulering av trafikken og konstruksjon av et redningssystem. Vi må i tillegg være forberedt på å håndtere et større oljeutslipp, sier Henrik Dam Kristensen. Han er også svært opptatt av hvordan man kan sikre at den nordiske stemmen blir hørt i debatter som finner sted i de fem nordiske landene, fordi mange av dem er av felles karakter. Nordisk Råd er i følge Dam Kristensen for treg til å handle. Det kan ta fra fire til sju måneder før et aktuelt spørsmål tas opp, og i mellomtiden kan det ha mistet sin aktualitet. 2010-11-05 Kilde: Iceland Review Nye protester foran Alltinget Opptil 500 mennesker protesterte på Austurvöllur foran Alltinget i går, hvor de slo på kasseroller og krevde en utanthingsstjórn, en ny regjering der ingen av statsrådene har plasser i parlamentet. Tre politimenn overvåket den fredelige demonstrasjonen uten å gripe inn. To parlamentarikere ble sett snakke med demonstrantene, Lilja Mósesdóttir fra Venstre Grønne og Unnur Bra Konrádsdóttir fra Selvstendighetspartiet. Demonstrantene oppfordret Mósesdóttir til ikke å gå inn i parlamentsbygningen, men i stedet demonstrere sammen med dem utenfor. Inne i parlamentet kritiserte opposisjonen regjeringen for mangel på handling, og hevdet at regjeringens innsats for å hjelpe gjeldstyngede huseiere fungerte dårlig. Statsminister Jóhanna Sigurdardóttir svarte at hvis regjeringen var så umulig som opposisjonen hevdet, hvorfor ble det da ikke fremmet mistillitsforslag. Slik kunne det fastslås om flertallet i parlamentet støttet regjeringen eller ikke, sa hun. Historiker Gudni Th. Johannesson sa i en kommentar til nyhetsmagasinet Kastljós at det er svært lite sannsynlig at en ny regjering vil bli utnevnt på den måten demonstrantene krever. For at det skal skje, må regjeringen gå av, og presidenten må oppnevne nye ministre, forklarte han. Imidlertid er en utanthingsstjórn blitt oppnevnt en gang tidligere i Islands historie. 2010-11-03 Kilde: sermitsiaq.ag Bok om et samlet Norden i motvind En svenske debattbok om en føderal stat i Norden har gitt det nordiske samarbeidet ny næring. Debattboken "Forbundsstaten Norden" ble lansert mandag kveld i Reykjavik før Nordisk råds sesjon. Her ble debatten åpnet om hvordan det nordiske samarbeidet kan drives framover i en globalisert verden. Forfatteren Wettergren skriver i sin bok at de fem nordiske landenes 25 millioner innbyggere kan få langt større innflytelse enn de har i dag ved å gå sammen i en forbundsstat. Et forent Norden ville være verdens tiende største økonomi, og et opplagt medlem av G20. Framtiden kommer til å handle om utdanning og forskning. Her vil et samlet Norden stå bedre rustet i konkurransen enn fem splittede land med hver sine forskningsbaser. Hvis vi var én stat, kunne vi tiltrekke oss flere utenlandske forskere, sa Wetterberg. Han uttrykte håp om at noen av de tilstedeværende parlamentarikerne sammen med en del akademiske miljøer og forretningslivet ville gå i gang med å undersøke de praktiske mulighetene for en nordisk forbundsstat. Tanken om den nordiske forbundsstaten var besnærende for mange av de frammøtte parlamentarikerne og paneldeltakerne, mens andre - særlig de norske representantene - var langt fra interessert i å bli involvert i en ny union. Forsamlingen var imidlertid enige om at den folkelige forankringen er helt avgjørende for at et slikt prosjekt kan gjennomføres. Her var de norske deltakerne stort sett enige om at den norske EU-motstanden også ville forplante seg til motstand mot en nordisk forbundsstat. Norges tidligere konservative finansminister Per Kristian Foss kalte en nordisk forbundsstat "fullstendig urealistisk". Han mente at det var større sannsynlighet for at Japan og Kina skulle gå sammen enn at Norge ville gå inn i en forbundsstat med Sverige. Blant nordmennene var det bekymring for at forbundsstaten Norden bare ville bli en union i unionen, og det ville de ikke være med på. Per Kristian Foss tror først på et nordisk forbund når Danmark, Sverige og Finland har trådt ut av EU. 2010-11-02 Kilde: icenews.is Meningsmåling viser sviktende støtte til den islandske regjeringen Capacent Gallup har nylig gjennomført en opinionsmåling på Island for å forstå «den nasjonale følelsen" i kjølvannet av fortsatt politisk uro. Ifølge meningsmålingen, gjennomført mellom 30. september og 27. oktober, støtter 30 prosent av deltakerne i undersøkelsen regjeringen, mens støtten forrige måned var på 40 prosent. Undersøkelsen viser at begge de islandske regjeringspartiene, Sosialdemokratene og Venstre Grønne, har mistet en stor del av oppslutningen. Begge partiene støttes nå av 18 prosent av respondentene. De islandske sosialdemokratene har ikke hatt så lav oppslutning siden november 2001. Videre sier 8 prosent av deltakerne i undersøkelsen at de vil stemme på Bevegelsen, som er mer enn en fordobling i forhold til forrige måned. I tillegg sier 36 prosent at de har planer om å stemme på Selvstendighetspartiet og 12 prosent at de vil stemme på Framskrittspartiet. Capacent Gallups undersøkelse omfatter nesten 4600 personer med en svarprosent på 67. 2010-11-02 Kilde: barentsobserver.com Første åpning i Schengen-regimet overfor Russland Avtalen mellom Norge og Russland om visumfri grensepassering for grenseboere ble signert av de to utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov i Oslo i dag. Dette er den første avtalen om visumfrie reiser mellom Russland og et Schengen-land. Avtalen vil imidlertid ikke være operativ før Norge og Russland har etablert nødvendig infrastruktur på grenseovergangen for å skille reisende med grenseboerbevis fra ordinære reisende. Den videre prosessen avhenger nå av finansiering, og Norge har ikke avsatt midler til dette i 2011-budsjettet. Og etter at avtalen nå er undertegnet, må den også ratifiseres av den russiske Statsdumaen før den trer i kraft. Grensesonen omfatter Kirkenes på norsk side og de to russiske byene Nikel og Zapoljarnyj på russisk side. Leder for det norske Barentssekretariatet i Kirkenes, Rune Rafaelsen, sier at Schengen-grensen på mange måter kan sees på som det nye "jernteppet" i Europa. Vi i Schengen-Europa er altfor langsome med å inkludere Russland i Europa. Dagens avtale er derfor et viktig skritt mot å oppheve visumregimet som i dag hindrer folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen, sier Rafaelsen. Andre Schengen-land følger avtalen mellom Norge og Russland med stor interesse. Polen, for eksempel, er i ferd med å forhandle fram en tilsvarende avtale for visumfrie reiser for folk i grenseområdene til den russiske enklaven Kaliningrad. 2010-11-02 Kilde: NRK Troms og Finnmark Grenseboeravtalen signeres i dag I dag underskriver utenriksministrene i Norge og Russland avtalen som skal sikre inn byggerne i en 30 kilometer bred sone i hvert land visumfrihet for å besøke sonen i nabolandet. Nå mener leder i Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen at er ikke lenger behov for de strenge grensereglene Schengen-landene har mot Russland. Rent empirisk så er ikke Schengen-reglementet nødvendig på den Norsk-Russiske grensa i dag, sier Rafaelsen. I april møttes Russlands president Dmitrij Medvedev og statsminister Jens Stoltenberg i Norge for å diskutere grenseboeravtalen. Forut hadde norsk diplomati jobbet intenst for å få laget et hull i det gamle «jernteppet» i nord mellom landene. Dette betyr en veldig forenkling for en del tusen mennesker, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da han under undertegningen av grenselinjeavtalen i Murmansk i september slapp nyheten om at grenseboeravtalen skulle undertegnes i Oslo. Avtalen kan sikre at 40.000 russere fritt kan reise til Sør-Varanger kommune, mens 9000 av innbyggerne i den norske grensekommunen på samme måte kan reise inn i Russland. På russisk side vil dette omfatte Nikel, Petsjenga og Zapoljarny. På norsk side blir Kirkenes og nærområdene omfattet. Hensikten med grenseboerbeviset er blant annet å sikre fri utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland. 2010-11-02 Kilde: YLE Stor interesse for nordisk forbundsstat En meningsmåling viser at hele 42 prosent av innbyggerne i de nordiske landene vil at landene slås sammen til en forbundsstat. Nordisk råd innleder i dag sin årlige sesjon i Reykjavik på Island, og samtidig lanseres boken "Forbundsstaten Norden". I boken skisseres retningslinjer for en framtidig nordisk stat. Modellen for en slik stat kan være Sveits, der kantonene har stort indre selvstyre, mens landets forsvars-og utenrikspolitikk samt økonomiske politikk er felles for hele landet. Maarit Feldt-Ranta (SDP) mener at grunnidéen er bra. De fordeler og likheter som våre samfunn har, er tilstrekkelig til å gjøre noe bedre sammen enn hva vi gjør hver for oss, sier hun. 2010-11-01 Kilde: ht.no ”Krise? Hvilken krise?” Vi var grådige alle som en, sukker NHO-lederen. Men i dag danses det i gatene, og kredittkortene går på nytt varmt i Reykjaviks moteforretninger. Redaktører og direktører fra nordnorske medier skulle i april ha møttes i Oslo, men samlingen ble askeutsatt. Derfor ble det i stedet en høsttur til kilden for vårens askekaos. Vi dro til et land som for to år siden ble pekt på som verdens finansversting. Finansvikinger ble de kalt, bank- og finansakrobatene som uten egenkapital eller sikkerhet lånte penger til langt over pipa, og som kjøpte banker og bedrifter verden over for penger de ikke hadde. Islendingene hadde tatt mål av seg til å skape et Wall Street i Reykjavik. Så kom smellen i USA, og Island ble tatt med i dragsuget, og med verre konsekvenser enn noen andre steder. Ikke bare finansnæringen på Island hadde oppført seg som fulle sjøfolk. Folk flest belånte også til over skorsteinen, og i utenlandsk valuta. Nødlandingen ble brutal. Bankene gikk dukken, bedrifter gikk konkurs, og menigmann våknet til et boliglån som over natten var blitt dobbelt så stort da verdien av den islandske kronen ble halvert. Island to år senere: Vilhjàlmur Egilsson i det islandske NHO konstaterer at Islands bruttonasjonalprodukt sank med sju prosent i fjor, at arbeidsledigheten i februar 2010 fortsatt var ni prosent, men samtidig at Islands eksportindustri går så det suser. Det går egentlig litt bedre enn vi frykter, sier han. Islendingene har alltid vært vant til å jobbe mye og hardt. Det bekrefter LO-leder Gylfi Arnbjørnsson når han sier at disponibel inntekt for islendinger har sunket med cirka 15 prosent på to år – men med 25 prosent når tapt overtidsinntekt inkluderes i regnestykket. Folk flest klarer seg, men det er trangere enn før. Og de som ikke har jobb, sliter, bekrefter både LO- og NHO-lederen. 2010-11-01 Kilde: barentsobserver.com Presidentene i Finland og Russland diskuterer Arktis Finlands president Tarja Halonen vil dra til Russland neste uke for å diskutere både tosidige og EU-spørsmål. Tarja Halonen kommer til Moskva 8. november og blir der i tre dager. Medvedjev og Halonen vil diskutere bilateralt samarbeid i Arktis. Finland har nylig presentert sin arktiske strategi, og utenriksministeren i Finland sier at Russland er en nøkkelpartner i nord. Finland planlegger å øke sin tilstedeværelse i Russlands nordlige regioner, og vil snart etablere et generalkonsulat i Murmansk. Andre saker som skal diskuteres mellom Halonen og Medvedjev, er handel og økonokisk samarbeid. 2010-10-30 Kilde: russland.ru EU-kommisjonen iverksetter tiltak mot russisk-tysk luftartsavtale EU-kommisjonen er uenig i lufttransportavtalen mellom Tyskland og Russland. Kommisjonen mener at avtalen forbigår interessene til flyselskaper fra andre land, ble det opplyst i Brussel på torsdag. Derfor har EU igangsatt en såkalt kontraktovertredelsesprosedyre mot Tyskland. Samme prosedyre er innledet mot Finland, Frankrike og Østerrike. Ifølge EU handler dette til syvende og sist om at det må gjelde samme spilleregler for alle flyselskaper uavhengig av nasjonalitet og dermed også om prisene for passasjerene. Også mot Østerrike, Frankrike og Finland har kommisjonen satt i gang en formell prosedyre på grunn av deres avtale med Russland. Luftfartsavtalen regulerer blant annet hvilke destinasjoner flyselskaper fra ett land kan betjene i et annet land og hvor ofte de kan lande der. Under EU-lovgivning skal avtaler med tredjeland som Russland alltid ha en klausul om at vilkårene i avtalen gjelder for alle flyselskaper i EU. Det var ingen klausul i den omstridte avtalen, kritiserte Kommisjonen. Den klaget over at Russland ikke anerkjenner slike bestemmelser slik at man ikke kan innlede direkte tiltak mot Russland. Bestemmelsen er blant annet av betydning dersom et flyselskap fra et EU-land blir overtatt av et selskap fra et annet EU-land. Tyskland og de andre berørte landene har nå to månedene til å komme med sine synspunkter. Kommisjonen undersøker for tiden også lufttransportavtalene mellom Russland og de øvrige 23 EU-landene. 2010-10-30 Kilde: Warsaw Business Journal EU truer med rettslige skritt mot energiavtalen mellom Polen og Russland EU-kommisjonen truer med å bringe Polen inn for EU-domstolen på grunn av energiavtalen som er inngått mellom Polen og Russland. Kommisjonen mener avtalen bryter med EUs selskapslovgivning, selv om Russland og Polen har sagt at avtalen er i samsvar med kravene. Russland er Polens eneste alternativ som på kort til mellomlang sikt kan sikre naturgassforsyningene, og mens EU ønsker å forhindre et russisk energimonopol, kan arbeidet få et tilbakeslag i Polen. Russland og Polen undertegnet en ny naturgassavtale 29. oktober i Warszawa etter måneder med forhandlinger og forsinkelser. Avtalen sier at Polens import av russisk naturgass skal øke fra 7,5 milliarder kubikkmeter per år til mer enn 9 milliarder, og vil gjelde fra 2011 til 2022. Som svar på dette har EUs energikommissær truet med å ta Polen til EU-domstolen dersom avtalen ikke er i overensstemmelse med EUs selskapslovgivning, noe som krever at energiselskapene skille produksjon fra transport. Med den polsk-russisk naturgassavtalen, vil EU-kommisjonen at Yamal-Europa rørledningen, som bringer russisk gass via Hviterussland til Polen og Tyskland, skal driftes av en uavhengig part. EU-kommisjonenes insistering på at avtalen mellom Polen og Russland skal være i overensstemmelse med EUs bestemmelser, vil kunne forsure Polens forhold til kommisjonen. Til nå har statene i Sentral-Europa ansett kommisjonen som en potensiell beskytter mot et russisk energimonopol. Men Warszawa har allerede uttrykt sin misnøye med at kommisjonen blander seg inn i avtalen med Russland, en avtale som har brakt Polen nærmere Russland, i hvert fall i form av et samarbeid. 2010-10-30 Kilde: Fiskebåt Nytt makrellforsøk i Oslo Den andre runden i London denne uken med internasjonale forhandlinger om makrellkvoten neste år og en langsiktig strategi for makrellforvaltningen førte ikke til noen avtale. EU, Færøyene, Island og Norge møtes til en ny forhandlingsrunde i Oslo i november. Ekspedisjonssjef Johan H. Williams ledet den norske delegasjonen i forhandlingsrunden i London denne uken. - Island har en tilnærming til makrellforvaltingen som legger opp til et olympisk kappfiske mellom nasjonene, noe som det er helt umulig å være med på. - Den islandske fiskeriministeren har gått ut offentlig med tilbudet fra Norge og EU. Kommentar? - Det er ikke slik vi gjør det. Vi forhandler ikke i media. - Hva med Færøyene? - Det er muglig å ha dialog med Færøyene, fordi de baserer seg på de samme prinsippene som Norge, nemlig sonetilhørighet og tilgjengelighet. Færøyene har også vært med på å bygge opp bestanden de ti siste årene. Likevel er det færøyiske kravet så langt for høyt, sier Williams. - Vi er tilfreds med håndteringen som norske myndigheter har av makrellforhandlingene og stiller oss helt bak strategien, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk, som representerer Norges Fiskarlag i den norske delegasjonen. Dersom vi ikke får en løsning vi kan leve med i forhold Island og Færøyene, må vi videreføre den langsiktige avtalen med EU, som blant annet gir nesten full fleksibilitet i soneadgang mellom Norge og EU, sier Maråk. 2010-10-30 Kilde: icenews.is Andre runde av makrellforhandlingene endte uten avtale Den andre runden med forhandlinger der man prøvde å løse makrellkvotekonflikten har endt uten avtale. Representanter fra EU, Norge, Island og Færøyene har forsøkt å komme fram til en kvoteavtale for 2011. Island og Færøyene forårsaket raseri tidligere i år da de ensidig satte makrellkvoter i egne farvann. Sekretæren for Scottish Fisheries, Richard Lochhead, sier at posisjonene til Island og Færøyene fortsatt er langt fra posisjonene til EU og Norge. Vi vil fortsette å prøve alle mulige veier for å sikre at forvaltningen av makrellbestanden for neste år og i årene framover forblir bærekraftig, sier han. Vår intensjon er nå å fortsette fortsette samtalene med Island og Færøyene så snart som mulig. Det er ennå ikke kjent når den tredje runden vil finne sted, men det vil trolig bli neste måned i London. EU blir rost av skotske fiskere for sin tøffe holdning i forhandlingene. 2010-10-28 Kilde: sermitsiaq.ag EU-dommer avviser å suspendere importforbud for selskinn Presidenten for Den Europeiske Unions Rett, Marc Jaeger, avviste torsdag å oppheve et EU-forbud mot import av selprodukter til unionens medlemsland. Med avgjørelsen har blant andre inuittene i Canada lidt et vesentlig nederlag, etter at de har reist saken juridisk. EU tok initiativ til forbudet i 2009 etter press fra dyrevernsaktivister som har kritisert den canadiske selfangsten for å være grusom. Forbudet trådte delvis i kraft 20. august i år og inneholdt i første omgang et midlertidig unntak for inuittene i Canada samt 15 andre saksøkere, som forsøker å få forbudet prøvd i EU-domstolen. Og det er dette midlertidige unntaket som nå er blitt prøvd ved domstolen. Inuittene i Grønland har et permanent unntak fra forbudet. En lang rekke Inuitt-organisasjoner og selskinnsindustrien i Canada har anlagt sak mot EU for å få forbudet opphevet. Men inntil EU-domstolen har behandlet saken, er det klart at importforbudet står ved lag. Inuittene i Canada har argumentert for at importforbudet mot selprodukter betyr en voldsom økonomisk skade og økt risiko for selvmord blant unge i inuitt-samfunnene. Men disse argumentene blir avvist av dommeren, som mener at saksøkerne ikke er i stand til godtgjøre konkret at deres bekymring er berettiget. I tillegg til inuittene i Canada består gruppen av 15 øvrige saksøkere fra blant annet Norge, Grønland og Canada. Canada og Norge har dessuten tatt opp EU-forbudet i WTO. Lederen av Inuitt-organisasjonen Inuit Tapiriit Kanatami i Canada, Mary Simon, betegner EU-forbudet som ulovlig og umoralsk. Fra grønlandsk side er KNAPK samt ICC Greenland involveret i søksmålet mot EU. Kritikerne peker på at selv om Grønland er unntatt, blir bransjen likevel påvirket, fordi selskinnsmarkedet skrumper inn på grunn av forbudet. 2010-10-28 Kilde: Warsaw Business Journal Gassavtalen mellom Polen og Russland fortsatt hemmeligholdt EU-kommisjonen har kunngjort at den fortsatt venter på kontrakten signert av Gaz-System og EuRoPol Gaz om styring av Yamal-gassrørledningen i Polen. EU uttaler at man uten å se kontrakten ikke kan bekrefte lovligheten av den russisk-polske gassavtalen, som ble forhandlet fram 17. oktober i Moskva. EUs talsperson Michele Cercone uttalte at når EU har fått dokumentet, vil man gi sin uttalelse innen 48 timer. Imidlertid ønsker ikke den polske regjeringen å utlevere kontrakten. Man sier at det er et sivilrettslig spørsmål, og at statseide Gaz-System har rett til å holde forretningshemmeligheter for seg selv. Etter at en tidligere avtale ble erklært ulovlig av Brüssel, ble kontrakten omskrevet til å omfatte klausuler som gjorde Gaz-System ansvarlig for å sikre fri flyt av gass og for å sikre tredjepartsadgang til rørledningen. Etter den polske regjeringens oppfatning er endringene i avtalen tilstrekkelig til å bringe den i tråd med EUs regelverk. 2010-10-25 Kilde: Troms Folkeblad Seks av ti sier nei til EU 60 prosent av norske velgere sier nei til norsk EU-medlemskap, 30 prosent sier ja og 10 prosent er i tvil. Det kommer fram i en EU-måling Sentio har gjennomført for Nationen og Klassekampen. Selv i Høyre står EU-skepsisen sterk. 44 prosent av Høyre-velgerne sier nei, 43 prosent sier ja. I alle andre partier er det klart nei-flertall. Med de økonomiske problemene og annen uro i mange EU-land, tror jeg ikke at det vil komme et stemningsskifte i Norge som gjør EU-spørsmålet til en sentral sak ved stortingsvalget i 2013. Utviklingen i Europa blir utvilsomt viktigere for de norske EU-holdningene enn hva slags regjeringskonstellasjon vi får, sier Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal til Klassekampen. 2010-10-25 Kilde: Warsaw Business Journal Polen og Litauen i ordkrig Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski, har lovet å ikke besøke Litauen før den polske minoriteten på 20.000 får stave navnene sine på offisielle dokumenter ved hjelp av bokstaver i det polske alfabetet. Et lovforslag som ville ha tillatt dette, ble oversendt det litauiske parlamentet, og saken ble til og med drøftet i Litauens forfatningsdomstol, men ble ikke vedtatt. Polen klager også på at gateskilt i hovedsakelig polske områder ikke er tospråklige, på at eiendom som ble konfiskert av kommunistene ikke er blitt tilbaklevert til polakkene, og på at en ny lov kan føre til at de fleste polske skolene blir stengt. Språkbruken til ledende litauiske politikere har bidratt til å forverre situasjonen. Litauens utenriksminister, Audronius Ažubalis, uttalte: Den som oppmuntrer unge til å studere polsk, frarøver han muligheten til å konkurrere på arbeidsmarkedet, og han vil i beste fall ende opp som håndlanger på en byggeplass. Opposisjonspolitikeren Justinas Karosas sier at dersom polakker ønsker å leve i Litauen, må de kommet nærmere, ikke lenger unna. De som tenker annerledes, kan dra til Polen. Et annet problem mellom de to landene er oljeraffineriet i Mažeikiai nordvest i Litauen. Raffineriet eies av den polske gruppen Orlen, men Litauen mistenker at selskapet ønsker å selge rafineriet til Russland. Det litauiske utenriksdepartementet skal ha forverret forholdet ved å anklage den polske ambassadøren i Litauen, Janusz Skolimowski, for å spre løgner etter at han gjentok Polens klager. 2010-10-24 Kilde: ABC Nyheter Nye EU-organer kan få grunnlovsstridig makt i Norge Fra 1. januar oppretter EU tre nye tilsynsorganer for finanssektoren. I EØS-avtalen kan de gå på den norske Grunnloven løs. Et nytt EØS-problem med dimensjoner utover det vanlige er under oppseiling: EU har vedtatt å opprette tre tilsynsorganer med besluttende myndighet over aktørene på finansmarkedet, inkludert det norske. Det setter den norske regjeringen i alvorlig villrede fordi tilsynene naturlig vil inngå i EØS-avtalen. I utgangspunktet vil disse EU-organene få besluttende makt over norske banker og andre finansinstitusjoner, mens Norge bare tilbys plass som observatør. Det er etter alt å dømme i strid med Grunnloven. Der har vi en utfordring i forhold til Grunnloven, sier Nina Moss, internasjonal koordinator i det norske Finanstilsynet. Dilemmaet for oss er at i det nye systemet får disse EU-organene til en viss grad myndighet til å fatte vedtak som det nasjonale tilsynsorganet må følge. Eller som næringen må følge. De kan forbigå de nasjonale myndighetene, sier Moss. Etter finanskrisa er både EU og norske myndigheter for en god kontroll med finansmarkedene. Men å la utenlandske organer få myndighet til direkte bestemmelse i Norge, går lenger enn den omstridte EØS-avtalen har gjort til nå. 14. desember i fjor samlet Justis-, Utenriks- og Finansdepartementetnes folk seg til et møte for å diskutere de konstitusjonelle virkningene av å få de nye EU-tilsynene inn i EØS-avtalen. I midten av september ba Finansdepartementet så Justisdepartementet om å legge fram sin vurdering av de konstitusjonelle sidene. Snart ett år etter møtet departementene mellom, er ingen løsning funnet. Spørsmålet om vi skal akseptere den samme grad av overnasjonalitet som gjelder i forhold til EU-statene beror blant annet på konstitusjonelle vurderinger, og spørsmålet vurderes nå av blant annet Justisdepartementet, skriver statssekretær Ole Morten Geving i Finansdepartmentet, som svar på vårt spørsmål. Vårt standpunkt til deltakelse i de nye tilsynsbyråene vil blant annet avhenge av hvilke råd Justisdepartementet gir i sin vurdering, meddeler han. Justisdepartementet har frist til utløpet av oktober med denne vurderingen. Inntil da har ikke Finansdepartementet gjort seg opp noen mening. 2010-10-24 Kilde: sermitsiaq.ag Opprustning i Arktis Russland gjør det. Canada gjør det. Danmark gjør det. Og USA gjør det. Forsikrer ved gitte anledninger at maktspillet om råstoffene og de nye seilingsrutene i Arktis ikke vil føre til konflikter eller militær maktdemonstrasjon. Likevel ruster landene opp, enten ved militær tilstedeværelse eller økning av de eksisterende styrkernes ferdigheter til å mestre forholdene i Arktis. Sist ute er Canada, forteller professor ved McGill University i Canada, Marianne Stenbæk. Når de første 600 soldatene kommer hjem fra Afghanistan, som Canada trekker seg helt ut av neste år, får de ifølge øverstkommanderende i den canadiske hæren, generalløytnant Devlin, tilbud om å bli utstasjoneret i de arktiske områdene i stedet. Han begrunner prioriteringen med at det må finnes nye utfordringer til yngre rekrutter for å beholde dem i hæren, samt at Canada skal beskytte sine grenser og vise sin militære styrke i nord, da Russland formodentlig vil gjøre det samme. 2010-10-24 Kilde: icenews.is Venstre Grønne godkjenner at Islands EU-forhandlinger fortsetter Steingrímur J. Sigfusson, Islands finansminister og leder av Venstre Grønne, sier at det må finnes en svært overbevisende grunn om EU-forhandlingene skal avbrytes nå. Ministrene fra partiet har full tillatelse til å fortsette forhandlingene. Venstre Grønne holdt en partikonferanse om utenrikssaker i går, som inkluderte presentasjonen av hundre-personsoppropet som oppfordret partilederne å stanse Islands EU-forhandlinger umiddelbart. Sigfusson fortalte RUV at partiets posisjon ikke er endret. Venstre Grønne ønsker ikke Island inn i EU. Men, la han til, landet er for tiden involvert i forhandlinger, og det handler ikke om å bli med i EU i nær framtid, uansett hva som skjer. I mellomtiden bør medlemskapsforhandlingene få lov til å fullføres slik at islendingene får se hva EU tilbyr. 2010-10-20 Kilde: Iceland Review Parlamentarikere foreslår folkeavstemning om Islands EU-forhandlinger Sju parlamentarikere av Venstre Grønne, Selvstendighetspartiet, Framskrittspartiet og Bevegelsen, har fremmet et forslag til vedtak i Alltinget om en folkeavstemning om hvorvidt Islands medlemskapsforhandlinger med EU skal fortsette. De foreslår at folkeavstemningen finner sted 27. november, samtidig med valget til grunnlovsforsamling. Det eneste problemet er at i henhold til lovgivningen for nasjonale folkeavstemninger vedtatt av Alltinget i juni i år, skal det gå minst tre måneder mellom Alltingets vedtak om en folkeavstemning til den finner sted. Jeg hadde glemt den bestemmelsen, innrømmer Vigdís Hauksdottir fra Framskrittspartiet, som fremmet forslaget. Hun sa hun vil levere et forslag til Alltinget i dag om endring av loven som ble vedtatt i juni, slik at folkeavstemningen kan bli framskyndet. En uttalelse som følger med folkeavstemningsforslaget påpeker at flertallet av politikerne ikke gjenspeiler majoriteten i folket i sin holdning til EU-medlemskap. EU antar at parlamentet og folket er samlet i sin holdning til EU, noe som ikke er tilfelle på Island, argumenterer de sju parlamentarikerne. Meningsmålinger viser at folket er imot medlemskap, bare et knapt flertall i parlamentet støtter medlemskapsforhandlingene og regjeringen selv er splittet, heter det i uttalelsen. Hvis flertallet av folket støtter fortsatte medlemskapsforhandlinger med EU, har regjeringen en klar myndighet til å fortsette forhandlingene, men ikke før foket har sagt sitt, heter det til slutt i uttalelsen. De sju parlamentarikerne som har fremmet forslaget er, i tillegg til Hauksdottir: Asmundur Einar Dadason fra Venstre Grønne, Birgitta Jónsdóttir fra Bevegelsen, Halldora Loa Thorvaldsdóttir, fra Venstre Grønne, Pétur H. Blöndal og Árni Johnsen fra Selvstendighetspartiet og Birgir Thorarinsson fra Framskrittspartiet. 2010-10-20 Kilde: barentsobserver.com Pomor-visum stadig mer populært Pomor-visum gir innbyggerne i Murmansk og Arkhangelsk muligheten til å reise til Norge uten en forutgående invitasjon. Norge begynte å utstede Pomor-visa i fjor høst og antall søkere fra Murmansk og Arkhangelsk oblast som søker om slike multivisa til Norge øker måned for måned. Vanligvis trenger russere som reiser til Norge en forutgående invitasjon fra en person eller organisasjon i Norge før han kan søke om visum. Men de nye visum-reglene gjør spesielt unntak fra hovedregelen for innbyggerne i Murmansk og Arkhangelsk. 56 prosent av alle søknader om visum i september behandlet av det norske generalkonsulatet i Murmansk var Pomor-visa, sier leder av visum-seksjonen ved konsulatet, Lars Georg Fordal. Så langt i 2010, er 41 prosent av søknadene om visum til Norge Pomor-visa. Fordal sier at flere og flere som reiser til Norge får Pomor-visum som gjelder for to eller tre år. Russland har på sin side ikke tilsvarende forenklede visum-prosedyrer laget for mennesker i Barentsregionen. Alle nordmenn som har tenkt å få visum til Russland må ha en godkjent invitasjonen før de søker om visum ved det russiske generalkonsulatet i Kirkenes eller Oslo. De russiske visum-reglene vanskeliggjør mulighetene for privatpersoner i den norske delen av Barentsregionen til å reise ofte til nabofylkene Murmansk og Arkhangelsk på privatbesøk. 2010-10-19 Kilde: Sveriges Radio Bærplukkerne begjærer Lomsjö bær konkurs Lomsjö bær begjæres konkurs av en av bærplukkerne som støttes av LO-TCOs rettsbeskyttelse og og fagforbundet Kommunal. Bærplukkerne har en samlet fordring på over 5 millioner. Den andre som begjærer selskapet konkurs er Åsele kommune som har et krav på drøyt 20 000 kroner. Nå vil eierne av selskapet få melding om konkursbegjæringen. Det er først etter at selskapet er satt under konkursbehandling av tingretten og en bobestyrer har vært gjennom selskapets økonomi at den statlige lønnsgarantien for bærplukkernes ubetalte lønninger kan tre i kraft. 2010-10-19 Kilde: EU News From Iceland Knapt 18 prosent av islendingene stoler på EU En ny meningsmåling fra MMR viser at bare 17,9 prosent av islendingene har tillit til EU, mens 53,5 prosent ikke gjør det. Hvis de som ikke har tatt stilling holdes utenom, er det om lag 75 prosent som ikke stoler på EU. 2010-10-19 Kilde: ABC Nyheter Stortinget lurt om EØS Dersom Norge godtar alkoholreklame på fjernsyn, ble Stortinget lurt av Brundtland-regjeringen og KrF da EØS ble vedtatt. Ifølge nyhetsmeldinger den siste tiden kan Norge bli presset av EU til å åpne for alkoholreklame på fjernsyn - hvis sendingene kommer fra utlandet. Men akkurat det skulle ikke skje, ifølge forsikringer Gro Harlem Brundtlands Arbeiderparti-regjering og Kristelig Folkeparti ga Stortinget da EØS-avtalen ble vedtatt. Regjeringens Stortingsproposisjon nr. 100 i 1991-1992, om norsk tilslutning til EØS, informerte Stortinget om følgende: "Det vanskeligste forhandlingsspørsmålet vedrørende fjernsynsdirektivet dreide seg om alkoholreklame." "Resultatet av spørsmålet om alkoholreklame er at EFTA-landene kan nekte videresending i kabelnett av reklameinnslag for alkohol." Regjeringens proposisjon forteller at unntaket for alkoholreklame kan bli tatt opp til fornyet behandling i 1995. Men dersom det ikke blir enighet på det punktet, vil de daværende bestemmelsene løpe videre, forsikret Brundtland-regjeringen overfor Stortinget. Men dette gjaldt reklamesendinger også sendt innenfor landets grenser. Så tar proposisjonen opp spørsmålet om et fjernsynsselskap kan etablere seg utenfor landets grenser for å omgå nasjonal lovgivning. Her henviser regjeringen til at Sveits og Østerrike begge har avgitt ensidige erklæringer om retten til å treffe egnede tiltak i de tilfellene fjernsynsselskap sender fra utlandet. Og konkluderer med at EFs rettspraksis ivaretar dette hensynet. Blant annet fastslår regjeringen at EF-domstolen forbyr selskap å etablere seg i andre EF-land når hensikten med etableringen er å omgå eget lands regler. Og i stortingspartienes innstilling i EØS-saken slår flertallet, Ap, Høyre og Kristelig Folkeparti, fast at EØS-avtalen ikke svekker muligheten til å føre en selvstendig alkoholpolitikk. Men de viser hovedsakelig til at Vinmonopolets monopol kan beholdes. I sine merknader ellers, framhever KrF betydningen av forbudet mot alkoholreklame. Og i EØS-debatten sa Høyres Thorhild Widvey 16. oktober 1992: Fra Høyres side konstaterer vi at EØS-avtalen ikke svekker muligheten til å øve en selvstendig alkoholpolitikk. 2010-10-19 Kilde: ATL Svensk husdyrhold eksotisk for EU-inspektører Griser uten kuperte haler, purker som går løse og halm på gulvet. For EUs inspektører var besøket på grisegården i Östergötland eksotisk. Det var oppkavede tjenestemenn fra fylkeskommunene i Östergötland som ringte Magnus Lonaeus for å planlegge et besøk for veterinærer fra EUs kontrollorgan Food and Veterinary Office (FVO). De hadde nettopp fått rede på hvilke gårder granskerne ville besøke, og nå skulle et fire-dagers besøk i Östergötland arrangeres. En av de utvalgte gårdene var grisegården Lonaeus landbruk i Stavlösa i Vadstena kommune. Det kom tolv personer, som ble værende i tre timer, sier Magnus Lonaeus. Men han er likevel ikke særlig oppskaket av besøket, for denne gangen var det ikke grisegården som skulle kontrolleres, men at myndighetene gjør rett når de utfører sine inspeksjoner på gården. Av de tolv personene, var bare tre veterinærer fra FVO, resten var svenske tjenestemenn og tolker. De svenske myndighetsrepresentantene var nok mer svette enn meg, sier Magnus Lonaeus. For EUs tre veterinærer, hvorav en kom fra Portugal, en fra Irland og en fra Danmark, virket det som om besøket på den svenske grisegården var noe utenom det vanlige. Magnus Lonaeus hørte kommentarer om at grisene hadde haler, at purkene gikk løse, at boksene var store og at det var halm på gulvet. Dette er noe vi kan være stolte over å vise til Europa, men det er trist at dette er en truet produksjonen, mener Magnus Lonaeus. Under besøket ble det klart at det gode husdyrholdet i Sverige er et unntak i EU. 2010-10-18 Kilde: Harstad Tidende Ny leder i neibevegelsen Ronja Normann Annexstad Trolie, opprinnelig fra Lødingen, ble i helga valgt til ny leder i Troms Nei til EU. Annexstad Trolie er 26 år og kommer opprinnelig fra Lødingen, men flyttet til Tromsø for seks år siden for å studere. Hun har mastergrad i menneskerettighetspraksis og diplomgrad i ledelse, framgår det av ei pressemelding. Ronja har bodd en del i utlandet de siste årene og studert i Ghana, India, London, Göteborg og Mexico. Hun arbeider for tiden som informasjonskonsulent i FN-sambandet Nord i Tromsø. Ronja har vært medlem av styret i Troms Nei til EU i to år, siste året som nestleder.
2010-10-18 Kilde: Nordlys 24 kroner for et brev fra nord til sør Posten skal fram, for 24 kroner per brev. Det viser beregninger Nei til EU har gjort hvis det nye postdirektivet blir innført. Fri konkurranse på postforsendelser og ombæring betyr at det kun er i Oslo det vil være lønnsomt å konkurrere om brevposten, sier Nei til EU-leder Heming Olaussen. Brev fra distriktene vil bli dyrere å sende, og vi har regnet ut at et brev fra Tromsø til Oslo vil koste 24 kroner. Det er feil at posttjenestene blir billigere i et liberalisert postmarked. Det viser erfaringene fra EU-land som har innført direktivet. Opplysningene kom på Nei til EUs årsmøte i Tromsø i helga og ble karakterisert som sjokkerende nytt. Nytt er det også for næringslivet i nord som reagerer sterkt på opplysningene. Uansett om dette er riktig pris eller ikke, så vil en konkurranseutsetting av brevposten innebære ulempe. Vi har avstandskstnader nok innen transport. I tillegg har de siste års rasjonalisering innen postvesenet skapt forsinket post og fordyring, sier NHO-direktør Arne Eidsmo. Også direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen, reagerer. Dette må vi regne på. Faller prinsippet om enhetsporto, er det naturlig å tro at prisene vil stige i de minst lønnsomme områdene av landet. Det er uakseptabelt, sier Kristoffersen. 2010-10-18 Kilde: NRK EU vil tvinge Norge til å godta alkoholreklame EUs tre år gamle direktiv om audiovisuelle tjenester innebærer at et land ikke kan forby alkoholreklame hvis en TV-stasjon sender fra et annet land, som for eksempel TV 3 som sender fra London. Nå er Norge i ferd med å tape kampen om å få unntak fra denne regelen når direktivet blir en del av EØS-avtalen. Norges EU-ambassadør skal i et møte med EU-kommisjonen for to uker siden ha fått klar beskjed om at Norge må innføre direktivet så raskt som mulig og videre fått vite at søknad om et særskilt norsk fritak blankt vil bli avvist. Kilder sier til Aftenposten at EU-kommisjonen skal ha kommet med en «kraftig verbal irettesettelse», noe som skal være sjelden kost. Statssekretær Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet bekrefter overfor avisen at saken er ekstremt vanskelig for Norge. Regjeringen vurderer nå hva den skal gjøre etter at EU-kommisjonen var så tøff i tilbakemeldingene. Spørsmålet er om vi må justere vår posisjon eller risikere å gå på et tap, sier han. Norge skal i forhandlingene ha ønsket å utvide forbudet til også å gjelde internett og også omfatte gambling. Flere land enn Norge ønsket unntak for alkoholreklame, men alle EU-landene er nå samlet bak direktivet. 2010-10-18 Kilde: ATL Nulltoleranse for GMO i dyrefôr droppes Kommisjonen vil tillate 0,1 prosent ikke-godkjent GMO i dyrefôr. I dag er det null-toleranse i både fôr og mat for spor av GMO som ikke er godkjent for bruk i EU. Det vil nå kommisjonen endre på. Den lave grensen truer EUs kjøttprodusenter ettersom prisen på fôr øker som følge av kravene til total renhet i konvensjonelt korn og soya, hevder Kommisjonen. For å slippe gjennom litt flere sendinger fra store eksportører som Argentina og USA, ønsker kommisjonen å heve grensen til 0,1 prosent i fôr. For korn eller soya beregnet til menneskeføde, skal nulltoleransen fortsatt gjelde. Den nye grensen vil bare gjelde for rester av genmodifiserte avlinger som er under utredning for godkjenning i EU, skriver nyhetsbrevet Agra Europe. For sorter som det ikke har søkt om godkjenning for EU-markedet vil nulltoleransen fortsatt gjelde.
2010-10-16 Kilde: ABC Nyheter Sinnene i kok på Island To år etter finanskrisen har islendingene mistet troen på at politikerne kan ordne opp i landets skakkjørte økonomi. Nå protesterer de mot regjeringen, som de føler har sviktet dem. De fleste islendingene fortsatte sine liv som før da krisen var et faktum for to år siden. Slik er det ikke lenger i dag. Nå står 40.000 husstander i fare for ikke å kunne betale tilbake sin boliggjeld. I en nasjon med til sammen 320.000 innbyggere berører dette en stor del av befolkningen. Boliglånene har vært fryst, men planen var at de skulle begynne å løpe nå i oktober. Det betyr at bankene kommer og tar husene til de som ikke kan betale. Dette har ført til en akutt tilspissing av situasjonen, sier Attac Islands Gunnar Skúli Ármannsson. Ekteparet Helga Thordardottir og Gunnar Skúli Ármannsson har brukt mange kvelder de siste to årene på å studere IMFs rapporter om Island. De er sterkt engasjerte i protestbevegelsen på Island. Vi møter han og kona Helga Thordardottir hjemme hos det engasjerte paret i Reykjavik. De har protestert helt siden finanskrisen inntraff for to år siden. Selv er de ikke direkte berørt av den prekære situasjonen. Han er anestesilege ved universitetssykehuset og hun er lærer. Vi har gode jobber og ingen store lån. Det er urettferdigheten vi kjemper imot, understreker Helga Thordardottir. Flere islendinger skjønner nå konsekvensene av krisen og erkjenner at mange har det vanskelig. Det er en bevisstgjøring på gang, uavhengig om man selv er direkte rammet av krisen eller ikke, mener Gunnar Skúli Ármannsson. Dette førte til at over 8000 mennesker tok oppstilling på den lille plassen foran Alltinget i Reykjavik mandag i forrige uke. Det er den største demonstrasjonen som har funnet sted siden finanskrisa tok grep om øya. Og ifølge Gunnar Skúli Ármannsson og hans kone Helga Thordardottir er det middelklassen som nå aktivt viser sin misnøye i Reykjaviks gater. Det er vanlige mennesker med familie, arbeid og hus. Det er den klassiske middelklassen som har våknet og som skjønner at de ikke klarer dette lenger. De kan ikke betale lånene sine og regjeringen har ikke lagt fram noen strategi for å hjelpe familiene, forteller Helga Thordardottir. 2010-10-15 Kilde: sermitsiaq.ag EU ønsker observatørstatus i Arktisk Råd I forbindelse med Arktis Futures Symposium i EU ble det igjen vist stor interesse for Arktis. Funn av olje, ressurser av økonomisk interesse, råstoffer og ikke minst, nye seilingsruter for framtiden er temaer som EU har en interesse av å være med å påvirke. Dette betyr at EU fortsatt presser hardt på for å få observatørstatus i Arktisk Råd. Tidligere utenriksminister i Grønland, Aleqa Hammond, gjorde symposiet oppmerksom på at når man har interesse for Arktis og taler om Arktis, så er det naturlig at man i ro og mak skaper kontakt med de respektive parlamenter og regjeringer i Arktis. Likeverdighet og respekt for hverandres styrker og forskjeller er viktig i et samarbeid, særlig i forholdet mellom EU og Grønland. Dialog, åpenhet og respekt er veien til en gjensidig forståelse, hvis man ønsker å arbeide med Arktis, og det må EU bevise overfor Arktis, dersom de ønsker å bli godkjent som observatører i Arktisk Råd. For det må være konsensus i Arktisk råd om EUs ønske, og det er det langt fra nå, sa Aleqa Hammond i gårsdagens tale på Arctic Futures Symposium i EU-parlamentet. Etter Aleqa Hammonds tale og presentasjon var stor spørrelyst og livlig debatt fra deltakerne i symposiet. 2010-10-15 Kilde: EU News From Iceland Islands regjering vil neppe fullføre EU-forhandlingene Det er svært lite sannsynlig at den nåværende regjeringen vil fullføre medlemskapsforhandlingene med EU. Det vil bare skje gjennom en kraftig ledelse fra sentrum og høyre fløy av islandsk politikk, sa Þorsteinn Palsson, tidligere statsminister i Island og tidligere leder av det konservative Selvstendighetspartiet, i en tale 6. oktober. Palsson er også medlem av den nåværende sentrum-venstre-regjeringens team som forhandler om EU-medlemskap, noe som gjør kommentaren enda mer interessant. Selvstendighetspartiet som nå leder opposisjonen, har som politikk ikke bare å være imot medlemskap i EU, men også at søknaden om medlemskap skal trekkes tilbake umiddelbart. 2010-10-12 Kilde: EU News From Iceland Bare 25 prosent av islendingene vil ha euro En ny internettmålingen av den islandske radiostasjonen Bylgjan antyder at bare 25 prosent av islendingene ønsker å erstatte den islandske krona med euro. Dette er omtrent den samme andelen som ønsker å bli med i EU i henhold til gjentatte meningsmålinger de siste tolv månedene. Samtidig vil 44 prosent vil beholde krona på en eller annen måte, enten knyttet til amerikanske dollar eller euro eller ikke. Ifølge målingen ønsker 26 prosent å ta i bruk dollaren som Islands valuta. 2010-10-12 Kilde: Iceland Review Island deltar i makrellforhandlinger i London Forhandlinger om makrellfisket starter i London i dag. Der deltar representanter fra Island, Norge, Færøyene og EU. Russland deltar med en observatør. Fridrik Jón Arngrímsson, administrerende direktør i Føderasjonen av islandske Fiskebåtredere(Liu), har fortalt at EUs holdning viser at ingen avtale kan nås på møtet. Det har til nå vært betydelig forskjell i standpunkter, og det er klart at våre forhandlingspartneremå nærme seg saken med en annen holdning, sa Arngrímsson i en kommentar. Målet framover er å møtes på halvveien, men det må være på vilkår som vi kan akseptere. Forskjellene har vært omfattende, og med det i tankene, er jeg ikke optimistisk. Men vi får se, sier han. Arngrímsson sa videre at han ikke kommer til å gi for mye etter i makellforhandlingene. Hvis en avtale skal oppnås, må alle revurdere sine posisjoner. Vi kom ikke hit for å returnere med lite eller ingen ting. 2010-10-11 Kilde: Hegnar Online Makrellforhandlinger: Norge og EU sammen mot Island og Færøyene Partene står steilt mot hverandre når forhandlingene om makrellkvoter starter i London tirsdag. Island anklages for å hisse til ny fiskekrig. Ved forrige møte var partene langt fra hverandre, sier Ann Kristin Westberg, forhandlingsleder og avdelingsdirektør i fiskeri- og kystdepartementet. Jeg vet faktisk ikke hvor stor avstanden er nå. Vi er spente på om Island og Færøyene har et mer interessant utgangspunkt, og om det er noe å bygge videre på, sier hun. I forhandlingene står Norge og EU på den ene siden, og Island og Færøyene på den andre. Færøyene og Island er i dag ikke med på en avtale om makrellkvoter. Norge og EU inngikk i januar en tiårig samarbeidsavtale om fisk som innebærer enighet om kostnadsfordelingen av å ta flere land inn i kvoteavtalen, samt gjensidig soneadgang. Westberg sier Norge gjerne vil ha en avtale med de to andre landene. Men ikke for enhver pris. På sikt er det farlig for bestanden om det ikke er en avtale, fordi det blir overfiske. Men makrellbestanden er nå i svært god forfatning, sier Westberg og legger til at Island og Færøyene hittil har tapt fint lite på å stå utenfor en avtale. EU-kommisjonen skal være svært interessert i å få på plass en kvoteavtale innen utgangen av året. Men det er ikke ventet noen enighet på møtene i London som varer til og med torsdag. Jeg tror det blir flere forhandlinger, men jeg håper vi kommer et stykke videre nå, sier Westberg. 2010-10-09 Kilde: ABC Nyheter Sveits struper EUs frie flyt I det bratte dalføret som fører over Gotthard-passet i Alpene gjelder ikke EUs frie flyt av varer om natta. I EUs traktat er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft det grunnleggende. Det er det lite som tyder på et par mil nedover i dalen. Et svært område er fylt opp med internasjonale vogntog og semitrailere. I tungtransportsenteret ved Erstfeld utsettes de internasjonale EU-transportene for sveitsernes dryppsystem. For å øke trafikksikkerheten og dempe miljøbelastningen i det sårbare alpelandskapet, lar myndighetene tungtransporten stå i kø, mange i bredden, og vente på grønn pil. De «dryppes» én og én ut på Alpe-motorveien. Intervallet varierer mellom halvannet og to minutter. Det vi ser, er ledd i den måten Sveits forholder seg til EU på. De vil ikke automatisk underordne seg EUs nye lover, men har inngått rundt 120 sektoravtaler med Unionen som omslutter dem. Én av avtalen regulerer EUs transitt av gods på vei og bane gjennom Sveits. Og til stor forbitrelse for nabolandet Østerrike, som ble medlem av EU i 1994, får Sveits lov til noe østerrikerne nektes: Å begrense den frie flyten av gods av hensyn til miljøet i Alpene. Det er dette systemet den sveitsiske presidenten Doris Leuthard, som 14. og 15. oktober kommer på besøk til Norge, ønsker å beholde, trass i voksende irritasjon i EU. I den bilaterale transportavtalen har EU gått med på at deres lastebiler gjennom avgifter for å kjøre over Alpene, skal være med å finansiere en ny jernbanetunnel som skal føre mye gods over fra vei til bane. EU har også godtatt at hver lastebil siden 2001 har betalt betydelige avgifter for å kjøre gjennom Sveits, og forbudet mot å kjøre om natta. Avtalen innebærer at mye av avgiftene Sveits drar inn, skal brukes til bygge den nye jernbanetunnel gjennom Alpene, kalt NEAT. I Norge anser stortingsflertallet den sveitiske modellen for samarbeid med EU, som helt håpløs. Forholdet til EU blir noe av temaet når den sveitsiske presidenten Doris Leuthard kommer på besøk til Norge kommende torsdag og fredag. 2010-10-05 Kilde: icenews.is Ingen gjeldsnedskriving for islandske husholdninger Den islandske regjeringen har lovet Det internasjonale pengefondet (IMF) at den ikke skal avskrive gjelden til husstander som sliter med avdragene på sine boliglån. Demonstranter har trappet opp presset for at regjeringen skal gjøre mer for å hjelpe huseiere ut av problemene, noe som var et viktig valgløfte. Løftet om ikke å gjøre dette ble gitt i det siste intensjonsbrevet til IMFs direktør, Dominique Strauss-Kahn, fra Islands statsminister, finansminister, handelsminister og sentralbanksjef. I stedet foreslår regjeringen å effektivisere de eksisterende bestemmelser for hjelp til huseiere og å gjøre reglene lettere å forstå og mer tilgjengelig for alle som trenger dem. Intensjonsbrevet til IMF forklarer at nedskriving av husholdningenes gjeld rett og slett vil bli for dyrt for staten å bære. IMF ønsker tydeligvis at forbudet mot auksjonssalg av overtatte hus opphører ved slutten av denne måneden. 2010-10-04 Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet Økte fiskekvoter til norske og russiske fiskere Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen møtes denne uka i Svolvær til sin 39. sesjon. Kommisjonen arbeider blant annet med å sikre en rasjonell og bærekraftig forvalting av torsk, hyse, lodde og blåkveite som Norge og Russland forvalter i felleskap i Barentshavet. Som et resultat av arbeidet er partene blitt enige om at totalkvoten for nordøst-arktisk torsk i 2011 settes til 703 000 tonn Dette er en økning på 16 % sammenlignet med 2010. For nordøst-arktisk hyse settes kvoten i 2011 til 303 000 tonn, noe som er en økning på hele 25 % i forhold til inneværende år. Totalkvoten for lodde settes i 2011 til 380 000 tonn, en økning på 5,5% sammenlignet med 2010. Disse kvotene er i samsvar med forvaltningsregelen og anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). For blåkveite er totalkvoten i 2011 satt til 15 000 tonn, i tråd med avtalen som ble inngått under forrige sesjon, og partene vil i løpet av dette kommisjonsmøtet arbeide videre med de tekniske reguleringstiltakene for fisket etter blåkveite i 2011. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en kommentar at det er svært gledelig at Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen på rekordtid har kommet fram til enighet om kvotenivået for 2011. Vi følger de langsiktige forvaltningsstrategiene som vi tidligere har blitt enige om i kommisjonen, og som er grunnlaget for rådgivningen fra Det internasjonale havforskningsrådet. Disse strategiene har vært viktige for at kvotenivået til neste år er historisk høyt, sier hun. 2010-10-04 Kilde: Nationen Fortsatt stort flertall mot EU Nei-siden beholder sitt overveldende forsprang på ny EU-måling. 57 prosent av de spurte i Synovates måling for september svarer at Norge ikke bør bli med i EU, en framgang på 1 prosentpoeng fra forrige måling. Ja-siden går tilbake fra 24 til 23 prosent. 20 prosent oppgir at de ikke vet eller ikke har noe standpunkt. Tilbakegangen for ja-siden er jeg ikke jublende glad for, sier leder Paal Frisvold i Europabevegelsen. Europabevegelsen var nylig på Island, og Frisvold finner noe oppløftende i at et flertall av islendingene, inkludert lederen for de EU-kritiske Venstregrønne, finansminister Steingrimur Sigfusson, støtter opprettholdelsen av Islands EU-søknad. 2010-10-03 Kilde: ATL Rundlurte bærplukkere tilbake til Thailand Søndag ettermiddag tok flyet av fra London til Bangkok med 120 thailandske bærplukkere. For å komme til Sverige lånte de 20 000 svenske kroner hver, men har ingen penger å ta med hjem, siden arbeidsgiveren tok pengene og forsvant. Jeg er bekymret for å komme hjem sier Suphot Srangchat, som har jobbet 14 timer i døgnet i 55 dager i strekk. Jeg er sulten og får ikke sove, sa han gjennom en tolk da Aftonbladet møtte han på flyplassen. Kl 14:45 startet Thai-flygningen fra London med bærplukkere som begynte sin reise med buss i Åsele i Nord-Sverige i går kveld. Uten garantilønnen på 16 300 svenske kroner i måneden som de ble lovet av Lomsjö bær. Det er ihvertfall bra at de bestemte seg for å dra hjem slik at gjelden deres ikke øker ytterligere, men samtidig er det trist at de må dra hjem uten mere penger enn de 6000 kronene de fikk i forkant, sier Bert-Rune Dahlberg, sosialdemokratisk kommunalråd i Åsele. Politiet vil nå undersøke om det har skjedd økonomiske misligheter i Åsele. Eieren av Lomsjö bær er fortsatt forsvunnet sammen med alle pengene, bærplukkernes lønn. Det skulle jo ha vært gjort noen dager tidligere, men det er bra at han nå blir etterlyst så politiet kan få tak i han, sier Dahlberg. 2010-10-01 Kilde: ABC Nyheter Sveits beholder postmonopolet Det sveitsiske parlamentet vedtok å beholde Postens brevmonopol. Nasjonalrådet, det ene av de to kamrene i det sveitsiske parlamentet, vedtok onsdag å beholde det offentlige postverkets monopol på distribusjon av brev opp til 50 gram. Vedtaket kommer idet den norske Postens brevmonopol står i fare for å bli liberalisert fordi Norge – i motsetning til Sveits – er underlagt EUs postdirektiv. I lenger tid har man diskutert i Norge om man kan unngå å sette ut den norske Postens siste domene, vanlige brev opp til 50 gram, til fri konkurranse. For Norges del avhenger det av EUs regler for fri konkurranse og EFTAs overvåkingsorgan ESA. Spørsmålet om Postens enerett på brev reiser mye debatt i Norge. Og argumentasjonen mot i det sveitsiske parlamentet lyder som et ekko av den norske skepsisen: Dyrere og dårligere tilbud i utkantstrøk, som Sveits i likhet med Norge har en del av, nedlegging av postkontor mens Postens private utfordrere ville ta fra Posten de attraktive markedene i de største byene. Vedtaket i Bern ble fattet med 102 mot 82 stemmer. Ideen om liberalisering lever med andre ord også i Sveits. Men siden de i sine bilaterale handelsavtaler med EU ikke har underlagt seg EU-lover de ikke ønsker, er det opp til det sveitsiske parlamentet å avgjøre slike politiske spørsmål. I Norge mener stortingsflertallet at Norge er avhengig av EØS-avtalen for å få adgang til EUs indre marked. 2010-09-30 Kilde: icenews.is Tredje gjennomgang av Islands økonomiske gjenreisingsprogram Hovedstyret i Det internasjonale pengefondet (IMF) har i dag godkjent den tredje gjennomgangen av Islands økonomiske gjenreisisngsprogram. Dette åpner veien for den tredje delutbetalingen av lånet til den islandske regjeringen på cirka 19 milliarder islandske kroner. I tillegg er det ventet at lån fra Polen og de nordiske landene også blir utbetalt på bakgrunn av IMFs gjennomgang. 2010-09-30 Kilde: YLE Bedriftsleder lurte bærplukkere Eieren av et bæforetak i Åsele i Sverige har forsvunnet og trolig tatt bedriftens pengebeholdning med seg. De 160 bærplukkerne fra Thailand som jobbet for selskapet Lomsjö Bär AB har billetter til hjemreisen på søndag. De fleste har imidlertid sagt at de nekter å reise hjem uten pengene sine. Bærplukkerne har jobbet i 50 dager og så langt fått knapt 700 euro som forskudd fra bedriften. Personer fra Åsele kommune har gjennom hele uken forsøkt å få kontakt med bedriftseieren, men uten å lykkes. Mannen har heller ikke dukket opp ved selskapets filial i Dalarna. Selskapets konto er tømt, og bærplukkerne er helt uten penger. Kommunen vil bli tvunget til å stå for kost og losji. Fagforbundet vil ikke gripe inn fordi bedriften ikke har noen avtale med dem. 2010-09-29 Kilde: landbrugsavisen.dk Danmarks utgifter til EU eksploderer Danmarks nettobidrag til EU ble nesten fordoblet i 2009 sammenlignet med året før. Danmark betalte i fjor 7,2 milliarder kroner mer til EU enn hva landet fikk igjen. Aldri har Danmark sendt så mye penger til EU- budsjettet som i 2009. Mens andre land kan dra nytte av rabatter, er Danmarks nettobidrag til EU nå nest størst i hele EU i forhold til landets samlede økonomi. En oversikt over EUs regnskap for 2009 viser at Danmark i fjor sendte mer enn 7,2 milliarder kroner mer til Brüssel enn det som ble sendt tilbake. Dette er en økning på nesten 80 prosent i forhold til året før da det danske nettobidraget var bare litt over fire milliarder kroner. Bare Belgia har nå et større nettobidrag enn Danmark. Den store økningen i det danske nettobidraget skyldes blant annet at en gruppe EU-land som tidligere har bidratt mest, har fått en spesiell rabatt gjeldende fra 2007. Dermed betaler Tyskland, Sverige, Østerrike og Nederland ikke lenger så mye til EU-budsjettet, mens Danmark derimot skal bidra til å fylle opp EUs pengekiste med en ekstrabetaling på rundt en halv milliard kroner årlig. Samtidig er det EUs store østutvidelse som for alvor begynner å merkes i EU-budsjettet. Bortsett fra Litauen får alle de nye EU-landene mer penger fra EU enn de betaler inn. Danmark har en god mulighet til å påvirke prosessen når EU neste gang skal forhandle om den flerårige budsjettperioden fra 2014 til 2020. Forhandlingene vil trolig bli avsluttet under det danske EU-formannskapet i første halvdel av 2012. 2010-09-28 Kilde: barentsobserver.com Russland venter på respons fra EU i visumsaken Utenriksminister Sergej Lavrov forventer at EU reagerer på en russisk forespørsel om visumlettelser innen begynnelsen av desember. Som tidligere rapportert, presenterte Russland en plan for innføring av visumfrie reiser under toppmøtet mellom Russland og EU i Rostov i mai i år. Det russiske utenriksdepartementet forventer nå at EU kommer med en offisiell reaksjon på saken. I et intervju med en russisk TV-stasjon sist helg sa utenriksminister Sergej Lavrov at Russland fremdeles ikke har fått noen reaksjon fra EU på planen, men at han forventer et svar "innen begynnelsen av desember". 2010-09-28 Kilde: ATL Ingen enighet om melken i EU Sverige blokkerte en avtale om melkemarkedet i Ministerrådet. Rådet drøftet også EU-kommisjonens GMO-forslag, men uenigheten var stor. Sverige var ett av fire land som satte foten ned da det belgiske formannskapet ønsket å oppnå enighet om hvordan melkeprodusentenes posisjon skulle styrkes. Sammen med sine liberale kolleger i Nederland, Danmark og Storbritannia gikk landbruksminister Eskil Erlandsson imot forslaget som de mener vil være konkurransevridende og forsinke reformen av den felles landbrukspolitikken (CAP). Ved at fire land stemte mot forslaget og at Tsjekkia avoldt seg fra å stemme, sendte man ikke det samme sterke signalet til EU-kommisjonen om hva medlemslandene ønsker. Men Belgias landbruksminister Sabine Laurelle finner trøst i at 22 av medlemmene i Ministerrådet ga sterk støtte til forslaget. De representerer 75 prosent av melkeproduksjonen i EU, bemerket hun på Ministerrådets avsluttende pressekonferanse. Heller ikke landbrukskommissær Ciolos synes å ta de fire landenes skepsis som en grunn til ikke å jobbe videre med forslaget. Før året er omme vil EU-kommisjonen legge fram et lovforslag om melkemarkedet, og om medlemslandene beholde de posisjoner de hadde på mandagens rådsmøte, er det kvalifisert flertall for forslaget. Rådsmøtet ga også landbruksministrene en første sjanse til å diskutere EU- kommisjonens forslag som tillater medlemslandene selv å bestemme om dyrking av GMO. Debatten avslørte store meningsforskjeller, noe som er vanlig i GMO-saker. 2010-09-27 Kilde: EuropeanVoice.com EU fordømmer Islands økning av makrellkvoten Landbruksministrene i EU sier at makrellkvoten som Island har fastsatt på egen hånd er ødeleggende for fiskebestanden og for Islands forhold til EU. EUs landbruksministre har fordømt Islands "ødeleggende" makrellfiske og antyder at hvis Island unnlater å bli enig med EU om kvoter for denne verdifulle fisken kan det skade landets utsikter til å bli medlem av EU. EU har hatt gående en tvist med Island og Færøyene om makrellbestanden siden islandske og færøyske myndigheter økte sine kvoter betydelig uten å konsultere EU. Tvisten har sydet i to år, men eskalerte i august da skotske fiskere blokkerte islandske fartøy for å stoppe dem fra å lande sin fangst. "Disse svært høye kvotene er satt uten å ta hensyn til vitenskapelige råd, og vil være svært ødeleggende for makrellbestanden og EUs fiskerier", sier Kris Peeters, den flamske minister for økonomi, utenrikspolitikk og landbruk, som leder dagens møte mellom EUs landbruks- og fiskeriministre i Brüssel. Peeters sa at spørsmålet om å blokkere Islands EU- medlemskap "ikke var veldig viktig i øyeblikket", men at hvis det ikke blir noen enighet er "alle muligheter åpne". Ministrene er enige om et mandat til EU-kommissær for fiskeri, Maria Damanaki, om å fortsette forhandlingene med Island og Færøyene med sikte på å finne akseptable kvoter for begge sider. Denne avtalen bør ta hensyn til migrasjon av makrell i mer nordlige farvann, sier Peeters. Makrellbestanden har vært på vei nordover de siste årene, noe som har fått Island og Færøyene til å tildele seg selv høyere kvoter. Damanaki, som tidligere i år advart mot negative effekter av Islands makrellfiske på håpet om EU-medlemskap, bagatelliserte utspill om at Islands EU-tiltredelse kan bli blokkert, og sa at "kommisjonen ikke kobler saken til prosedyrene for Islands tiltredelse". Hun la til: " Vi fokuserer på å få til denne [makrell]avtalen med dem ... vi trenger denne avtalen, men ikke for enhver pris." 2010-09-23 Kilde: NRK Troms og Finnmark Putin vil ha Arktis som «fredssone» Vi mener det er nødvendig å bevare Arktis som en sone for fred og samarbeid, sier Vladimir Putin torsdag. Frykten for en strid om naturressurser i Arktis har ingen rot i virkeligheten, fastslår den russiske statsministeren. Det skal være fullt mulig å nå enighet gjennom forhandlinger og gjennom folkeretten, sier han. Vladimir Putin forsikrer samtidig om at russiske industriprosjekter i Arktis vil følge de strengeste miljøkrav. Norge, Canada, Danmark, Russland og USA strides om delingen av Arktis. Amerikanske forskere kunngjorde nylig at global oppvarming kan komme til å gjøre Arktis isfritt innen 2030. Det er et antatt at en firedel av verdens ubrukte energireserver ligger under havbunnen i Arktis. De fem arktiske nasjonene må framsette sine krav om områder innen ti år etter at de har ratifisert FN-konvensjonen om havrett. Alle bortsett fra USA har ratifisert konvensjonen. Russland skal nå bruke 64 millioner dollar på forskning de neste tre årene for å underbygge sitt krav, som ble avvist av FN i 2002 på grunn av mangel på bevis. Minister for naturressurser Jurij Trutnev anslår at det i området Russland gjør krav på, finnes olje- og gassreserver på minst 100 milliarder tonn. Putin understreket imidlertid at det er FN som skal avgjøre tvisten om områdene i Arktis. 2010-09-22 Kilde: barentsobserver.com Island inviterer Kina til arktisk skipsfart Myndighetene på Island har de siste to årene utviklet et nært samarbeid med Kina der shipping i Arktis er et nøkkelpunkt. Den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson fortalte til NRK at samarbeidet med Kina har skutt fart etter at finanskrisen knuste øyas nasjonaløkonomi i 2008. I intervjuet med NRK sa Grimsson at den kinesiske posisjonen i samarbeidet har vært "konstruktiv, balansert, positiv og definitivt ikke aggressiv". Denne måneden var han på sitt fjerde besøk i Kina, hvor han møtte flere av landets øverste ledere. Da bankene kollapset på Island, stod vi overfor en situasjon der det ikke ble strakt ut noen hjelpende hånd verken fra Europa eller USA, og jeg og regjeringen besluttet å ta kontakt med regjeringen i Kina for å se om Kina kunne vise litt vennskap i en tid med vanskeligheter, sa Grimsson. Kina var imidlertid ikke det eneste landet som Island tok kontakt med etter at krisen oppstod. Også Russland ble bedt om å gi en betydelig kreditt til landet. En hjørnestein i samarbeidet antas å være sskipsfartsmulighetene i Arktis. Island er strategisk plassert i forhold til arktiske skipsleder som åpnes som en følge av klimaendringer og issmelting. I mine diskusjoner med ledelsen i Kina er det helt klart at de er svært opptatt av å samarbeide med Island og de andre landene i den arktiske regionen om hva som skjer i Arktis og nordområdene, og også av hva som er konsekvensene av at nordlige sjøruter åpnes i de kommende tiårene, fortalte presidenten til NRK. 2010-09-22 Kilde: ATL Hardt liv for nederlandske bønder Ifølge en undersøkelse gjort av det nederlandske bondebladet Boerderij har mellom en firedel og en tredel av landets bønder økonomiske og psykiske problemer. Undersøkelsen ble gjennomført blant 3000 nederlandske bønder. En firedel av dem regnet seg som fattige. En tredel kunne ikke klare seg utelukkende på inntekter fra landbruket, og mer enn en femdel mente at de hadde mer gjeld enn de burde. Omtrent en femdel hadde ingen eller liten tro på en bra framtid som bonde. Nesten en firedel av de spurte oppga at deres økonomiske problemer også gikk ut over deres psykiske helse. Mer enn to av fem rapporterte at de hadde kolleger som hadde psykiske problemer på grunn av jordbruksrelaterte bekymringer. De nederlandske bønder føler seg blant annet presset fordi de ikke har råd til å foreta nødvendige investeringer på gården. Andre er bekymret for hvem som skal overta gården, og mange føler seg også sviktet av samfunnet. 2010-09-18 Kilde: icenews.is Islands president svarer kritikerne Det er presidentens plikt å tale den islandske nasjonens sak. Det sier president Olafur Ragnar Grimsson, som enda en gang forsvarte seg mot påstandene om at han har gått over streken i uttalelser til den internasjonale pressen. I et intervju denne uken med Bloomberg uttrykte presidenten tvil om Islands mulige inntreden i EU, samtidig som han kommenterte Icesave. Den islandske presidenten har tilsynelatende en ikke-politisk rolle, noen ganger sammenlignet med en valgt konstitusjonell monark. "Hva slags klubb er dette EU? Dette er spørsmålet islendinger stiller seg selv etter de siste års erfaringer med britene og nederlenderne", spurte presidenten Bloomberg. Grimsson sier til RUV at han sa lite nytt i sitt 20 minutters intervju med Bloomberg, men at de hadde valgt å konsentrere seg om en liten del av intervjuet og skape sensasjon om dette. Presidenten forklarte at han hadde prøvd å beskrive dagens ulike holdningene til EU på Island. Han sa han ikke kan forutsi hvilken effekt hans kommentarer kan ha på de pågående Icesave-forhandlingene med Nederland og Storbritannia, men la til at siden han la ned veto mot Icesave-loven og sendte den til folkeavstemning, virker det som om den britiske og nederlandske siden har endret sin holdning til saken, mildnet kravene og er sakte på vei mot en mer rettferdig trilateralt avtale. Muligheten til å avvise en ny lov og sende den til en nasjonal folkeavstemning er den eneste politiske makten presidenten har. Ingen president har noen gang brukt denne makten før president Grimsson, som to ganger har lagt ned veto mot lover. 2010-09-18 Ilde: ABC Nyheter Best uten EØS og EU Velstanden og selvstendigheten i Sveits er best tjent med å holde landet utenfor både EU og EØS. Det går fram av en utredning om Sveits sitt forhold til EU som den sveitsiske regjeringen, føderalrådet, offentliggjorde fredag ettermiddag. Ifølge utredningen er EØS-avtalen selvmotsigende, mens EU-medlemskap vil ødelegge for mye av nasjonal selvstendighet og det direkte demokratiet i Sveits. De bilaterale avtalene Sveits har med EU på de sektorene begge parter ønsker å ha, er best. Den sveitsiske utredningen er en aldri så liten bombe i norsk EU-debatt. Stortingsflertallet i Norge hevder at Norge kun har to alternative tilknytningsformer til EU: EU-medlemskap eller den kontroversielle EØS-avtalen Norge, Island og Liechtenstein har med EU. Den gir disse tre EFTA-landene adgang til EUs marked, mot at EØS-landene automatisk innfører alle nye lover og regler EU utvikler for dette indre markedet. Den sveitsiske utredningen skulle derimot åpent vurdere alle mulige tilknytningsformer som kan sikre handelen med EU. Konklusjonen kommer idet et norsk utvalg vurderer hvordan EØS-avtalen Norge har med EU, fungerer. Men mandatet det norske utvalget fikk av utenriksminister Jonas Gahr Støre, tillot ikke en vurdering av andre alternativer. Det sveitsiske forbundsrådet har allerede konkludert i spørsmålet, og ønsker ikke noen EØS- eller EU-løsning. De fortsetter med sektoravtalene som de stort sett har vært fornøyd med til nå, men som EU misliker mer. Nå er altså bakgrunnen for konklusjonen, rapporten om EU-politikken, lagt fram. Dermed fastholder Sveits at det er mulig å gjøre noe det norske stortingsflertallet mener er umulig eller dårlig. 2010-09-17 Kilde: EU News From Iceland Islands utenriksminister stadig mer desperat Utenriksminister Össur Skarphéðinsson har en artikkel i dag i den islandske tabloidavisen DV der han langer ut mot de i Island som kjemper mot medlemskap i EU, og alltid har gjort det, for å gjøre nettopp det. Dette blir sett på som nok et tegn på økende desperasjon blant medlemskapstilhengerne, og at søknaden er på vei mot enda større problemer enn den allerede har. Skarphéðinssons regjering har distansert seg fra medlemskapssøknaden de siste månedene og har ved en rekke anledninger hevdet at det ikke var regjeringens politikk å søke om EU-medleskap, men avgjørelsen til det islandske parlamentet. Grunnen er sannsynligvis den økende opposisjonen mot søknaden både blant velgerne generelt og innenfor juniorpartneren i koalisjonen, Venstre Grønne. Som alle andre på Island vet Skarphéðinsson at EU-søknaden var eksepsjonelt dårlig forberedt, og at den ble levert til tross for at det aldri har vært nødvendig støtte på Island for å ta et slikt skritt, verken politisk eller blant folk flest. Utenriksministeren velger i stedet å beskylde dem som alle visste ville fortsette å kjempe mot EU-søknaden for rotet. På toppen av dette går det rykter om at parlamentarikere fra Skarphéðinssons eget parti Sosialdemokratene, seniorpartner i regjeringskoalisjonen og det eneste politiske partiet på Island som er tilhenger av EU-medlemskap, nå håper å danne en ny og mindre skjør regjering sammen med det konservative Selvstendighetspartiet, som krever at EU-søknaden må trekkes tilbake umiddelbart. 2010-09-17 Kilde: Iceland Review Nytt Icesave-tilbud på bordet? Ifølge en artikkel i Viðskiptablaðið torsdag har de britiske og nederlandske forhandlerne tilbudt den islandske regjeringen å legge fram et nytt tilbud i Icesave-tvisten. Dette tilbudet er mye bedre enn det "siste og endelige tilbud" som landene la fram i vår. Representantene for de to landene har sendt melding til den islandske regjeringen om at dersom et slikt tilbud blir lagt fram, vil de to landene godta det. Ifølge avisens kilder betyr dette at Island må betale 30 - 50 tusen millioner islandske kroner eller 200 til 333 millioner euro. Det forrige tilbudet var i størrelsesorden på 110 tusen millioner islandske kroner eller 733 millioner euro. På toppen av dette, sier Viðskiptablaðiðs kilder, vil Island måtte betale det som gjenstår av hovedstolen dersom Landsbanki ikke kan betale Icesave-gjelden i sin helhet. 2010-09-16 Kilde: Troms Folkeblad LEDER: Høyre-hodepine Høyre bestemmer i realiteten om Norge skal si ja eller nei til det omstridte datalagringsdirektivet. Høyre har en grunnleggende positiv holdning til EU, og finner det naturlig nok vanskelig å si nei og dermed komplisere forholdet mellom Norge og den europeiske unionen. Høyre har også tradisjonelt vært et lov og orden-parti. Men blant de aller fremste og aller viktigste dyder for det verdikonservative partiet er å sikre individets rettigheter og sørge for respekt for personvernet og liberale dyder. Høyre-ledelsen burde derfor lytte mer til tunge stemmer i egne rekker som med bakgrunn i en forståelig verdikonservativ begrunnelse, har avvist direktivet. Det gjelder for eksempel tidligere direktør for Datatilsynet Georg Apenes. Vi har også sans for argumentasjonen fra høyesterettsadvokat Ketil Lund. Han ble i 1994 oppnevnt som leder av utvalget som skulle "granske påstander om ulovlig overvåkning av norske borgere". Lund-kommisjonen, som den i ettertid er kalt. Lund mener at å gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov representerer en aggressiv overvåkning vi til nå ikke har kjent til. Hensikten er den beste, bedre kontroll med kriminelle og større mulighet til å forebygge kriminalitet. Men i dette tilfellet er vi langt fra overbevist om at hensikten helliger midlet. Ikke minst fordi det innebærer en innvadring av privatlivet. Vi må si nei til en generell overvåkning av hele befolkningen, for å bruke Ketil Lunds ord. Desto lenger Høyre tviler seg frem til et standpunkt, desto sterkere blir bildet av et parti som legger mer vekt på det partitaktiske enn prinsipielle avveininger. Ubesluttsomhet og frykt for å skulle si nei til politi og påtalemakt kan komme i veien for hensynet til personvernet. Fortsatt er et splittet Høyre det som kan bli redningen for Ap. Regjeringspartnerne sier nei. I opposisjonen er det bare Høyre som ikke har tatt standpunkt. Signalene fra stortingsgruppa er at de tre nordnorske er delt. Elisabeth Aspaker (Troms) og Ivar Kristiansen (Nordland) er positive, mens Frank Bakke Jensen (Finnmark) hører til de mest skeptiske i Høyre som vurderer å støtte et norsk veto mot direktivet. Også Unge Høyre i de tre nordligste fylkene har sagt nei til datalagringsdirektivet. 2010-09-15 Kilde: Nordlys Grenselinjeavtalen innleder en ny æra Signeringen av den historiske grenselinjeavtalen er innledningen på en ny æra i det norsk-russiske samarbeidet, mener statsminister Jens Stoltenberg. Sammen med Russlands president Dmitrij Medvedev sto Stoltenberg plassert bak utenriksministrene Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre da avtalen ble signert i fylkesadministrasjonens bygg i Murmansk onsdag. Både Stoltenberg og Medvedev understreker at avtalen legger grunnlag for at fiskerisamarbeidet skal videreføres som i dag, men at den også åpner for nytt samarbeid om mulige felles olje- eller gassfelt i Barentshavet. Det er viktig å huske at dette ikke bare er en avtale om en ny grenselinje, men også om samarbeid på tvers av denne grensen, sa Stoltenberg. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier at den nesten 40 år lange prosessen fram mot avtalen var vanskelig. Blant annet førte Sovjetunionens sammenbrudd til stillstand i forhandlingene i flere år. Det var vanskelig også fordi vi hadde ganske avvikende posisjoner på viktige områder. De siste to-tre årene, og særlig i de siste seks månedene, har det vært en stemning som gjorde det mulig å komme inn i kompromisslandskapet og finne enighet, sier Støre. Verken Stoltenberg eller Medvedev ga i Murmansk noen presis erklæring om når avtalen kan ratifiseres, men den tidligste realistiske muligheten vil være en gang over nyttår. Medvedev understreket imidlertid betydningen av å ha en parallell prosess. President Medvedev trakk også fram transport som en mulig vekstnæring i Barentshavet og videre østover i Russlands arktiske strøk. Her pekte han spesielt på Nordøstpassasjen. Drøyt 130 år etter at det første skipet seilte gjennom isen til Stillehavet, gjøres det i disse dager forsøk på kommersiell skipsfart til Asia. Vi har også felles utfordringer når det gjelder havmiljøet, og vi kan samarbeide om miljø, strålevern og kjernefysisk sikkerhet, understreket presidenten. Etter 40 år med forhandlinger, var det en etterlengtet avtale som ble undertegnet onsdag. Likevel var begge statslederne opptatt av at signeringen ikke innebærere en avslutning, men snarere en begynnelse. I dag innleder vi en ny æra i våre bilaterale forbindelser, sa Medvedev. Den norske statsministeren bifalt dette og la til at utenriksminister Støre allerede torsdag åpner et nytt norsk konsulat i Arkhangelsk. 2010-09-15 Kilde: NRK Troms og Finnmark Avtalen om grenseboerbevis er klar En norsk-russisk avtale om grenseboerbevis vil bli undertegnet i Oslo i november, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Avtalen skal sikre at nordmenn og russere lengst nord kan reise visumfritt over grensa. Støre sa dette i forbindelse med at han er i Murmansk for å underskrive avtalen om delelinjen mellom Norge og Russland. I april møttes Russlands president Dmitrij Medvedev og statsminister Jens Stoltenberg i Norge for å diskutere saken. Forut hadde norsk diplomati jobbet intenst for å få laget et hull i det gamle «jernteppet» i nord mellom landene. Få dager etter det norsk-russiske toppmøtet kunngjorde Stoltenberg at en visumfri sone fortsatt lå et stykke fram i tid. Nå har saken fått et nytt liv igjen i forbindelse med at Norge og Russland har undertegnet avtalen om delelinjen i Barentshavet. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov kommer selv til Norge for å undertegne avtalen. Med denne grenseboeravtalen samt grenselinjeavtalen for Barentshavet som undertegnes onsdag, viser Norge og Russland vei. Der andre peker på konkurranse og kamp om ressurser i nordområdene, er vi i stand til å inngå slike avtaler, sier Støre. Avtalen kan sikre at 40.000 russere fritt kan reise til Sør-Varanger kommune, mens 9000 av innbyggerne i den norske grensekommunen på samme måte kan reise inn i Russland. På russisk side vil dette omfatte Nikel, Petsjenga og Zapoljarny. På norsk side blir Kirkenes og nærområdene omfattet. Hensikten med grenseboerbeviset er blant annet å sikre fri utveksling av arbeidskraft mellom Norge og Russland. 2010-09-13 Kilde: Nationen Bare én av fire sier ja til EU Det er ny bunnotering for ja-sida på Nationens EU-barometer. Vi har inntrykk av at EU er i dyp krise. Det frister ingen, sier Paal Frisvold i Europabevegelsen. Sentios ferske meningsmåling for Nationen og Klassekampen viser rekordlave tall for ja-siden. 25 prosent ville i dag ha meldt seg inn i EU. Mens nei-siden seiler opp med nesten 65 prosent tilhengere. Det er opp tre prosentpoeng fra forrige måling i august. Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, er strålende fornøyd. Det er utrolig at nei-siden fortsatt ligger på et så høyt nivå. Jeg hadde trodd at den ville gi seg etter at finanskrisen roet seg i Europa og Hellas kom seg ut av uføret. Jeg er glad jeg ikke er i ja-bevegelsens sko, sier han. Olaussen sier likevel han forstår at folk er skeptiske når de opplever et urolig Europa med velferdskutt i mange land. Han har akkurat kommet hjem fra en polsk europakonferanse med nesten 2000 deltakere. Her diskuterte de hva som er galt med Den europeiske union. EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, åpnet konferansen. Statsråder og mange andre deltakere var til stede. Jeg var ikke alene om å være skeptisk til EU. Mange mener at EU er på gal kurs. Prosjektet blir stadig mer overnasjonalt med altfor mange medlemsland. Folk vil ha bestemmelsesretten tilbake, de føler seg fremmedgjort. Olaussen viser til at også oppslutningen innad i EU aldri har vært så lav som på ni år. Mindre enn halvparten, 42 prosent, mener at medlemskapet er bra. Det er ikke lenger særnorsk å være EU-motstander.
2010-09-09 Kilde: visir.is Ny meningsmåling på Island om EU En ny meningsmåling gjort på internett ble offentliggjort i dag på Island. Den viser at 58% er imot medlemskap i EU og 29 % for. Målingen ble gjort i går av den islandske radiostasjonen Bylgjan. Selv om denne målingen ikke er så pålitelig som for eksempel de som blir produsert av Capacent (et spørsmål ble stilt på et populært nettsted der alle kunne delta, men hvert IP-nummer bare kunnne stemme én gang). Resultatet er likevel overraskende likt hva som kommer fram på andre mer seriøse meningsmålinger. 2010-09-06 Kilde: regjeringen.no Undertegning av avtale mellom Norge og Russland Avtalen mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet vil bli undertegnet i Murmansk 15. september 2010. Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedjev vil være til stede under undertegningen, som vil bli foretatt av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov. Jeg er glad for at vi så raskt kan undertegne avtalen. Det er historisk at vi etter så mange år med forhandlinger har kommet til enighet i det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland, sier statsminister Jens Stoltenberg. Avtalen vil avklare den maritime grensen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet. Den inneholder også bestemmelser om videreføring av fiskerisamarbeidet og samarbeid om forvaltningen av eventuelle petroleumsressurser som strekker seg over avgrensningslinjen. Avtalen vil etter undertegning bli forelagt Stortinget og den russiske dumaen for godkjenning. Den vil bli offentliggjort ved undertegningen.
2010-09-03 Kilde: icenews.is Forslag i Alltinget om å trekke EU-søknaden Ifølge Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir vil Alltinget denne måneden stemme over om Island skal trekke søknaden om EU-medlemskap. Alltingsmedlemmene Unnur Bra Konradsdóttir, Asmundur Einar Dadason, Gunnar Bragi Sveinsson og Birgitta Jonsdóttir har sendt inn et forslag til Alltinget om å trekke tilbake Islands EU-søknad. Det var i juli i fjor at parlamentet stemte 33-28 i favør av å starte medlemskapsforhandlinger med EU. Jóhanna Sigurðardóttir sa i går at Alltinget trolig vil få sjansen til å stemme over saken på nytt denne måneden. Demokratiet må gå sin gang, men jeg håper selvfølgelig at forslaget blir nedstemt, sa hun. Motstanderne av at Island blir med i EU er aktive både i politikken og hverdagslivet - og selv om det er mulig at Alltinget vil stemme for å stoppe medlemskapsforhandlingene, regnes det som lite sannsynlig. Et resultat omtrent som sist er mest sansynlig slik det ser ut nå. 2010-09-02 Kilde: EU News From Iceland Ny regjeringspolitikk: Ingen omtale av EU-søknaden Vesentlige endringer ble gjort i den islandske sentrum -venstre-regjeringen i forrige uke der nye statsråder kom inn og andre forlot. Etter disse endringene sier politiske analytikere at det er mer motstand mot medlemskap i EU i regjeringen enn det var før de fant sted. Men det som blir sett på som den mest interessante endringen er at den nye regjeringens politikk ikke nevner EU-saken i det hele tatt i motsetning til den opprinnelige regjeringsplattformen. Dette er imidlertid i tråd med gjentatte uttalelser fra ministre de siste månedene om at den pågående EU-søknaden ikke er regjeringens politikk, men avgjørelsen til Alltinget. Dette har ført til spekulasjoner i Island om at regjeringen, og da særlig juniorpartner Venstre Grønne, kan være i ferd med å utarbeide en organisert retrett i saken. Tross alt har det blitt klart at ikke bare regjeringen er splittet i spørsmålet om å fortsette medlemskapsforhandlingene, men også at det er splittelse blant sosialdemokratene. 2010-09-02 Kilde: landbrugsavisen.dk Utlendinger får ikke kjøpe ungarsk landbruksjord Ungarn vil at forbudet mot utenlandsk kjøp av landbruksjord forlenges. Den ungarske regjeringen har bedt EU om å forlenge forbudet mot at utlendinger får kjøpe landbruksjord i Ungarn. De ønsker å forlenge forbudet til 2014, skriver Reuters. I forbindelse med at Ungarn ble medlem av EU, forbød man utlendinger å kjøpe landbruksjord for å hindre at rike europeiske investorer skulle kjøpe store arealer. Nå ønsker Budapest å forlenge dette forbudet til 30. april 2014 for å hindre at jordprisene eksploderer og gir de ungarske bøndene urettferdig konkurranse. Ifølge landbruksminister Sandor Fazekas er prisen på jord i Ungarn mellom halvparten og en tredel av hva den er i Vest-Europa. Ungarn skal angivelig allerede ha sikret seg støtte fra Frankrike, Romania, Polen og Bulgaria. 2010-08-31 Kilde: barentsobserver.com Norge ønsker Kina velkommen til Arktis Kina kan gi et verdifullt bidrag i arktiske strøk, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i en tale ved Kinas institutt for internasjonale studier i Beijing denne uken. Arktis får stadig mer oppmerksomhet fra mange stater av økologiske, økonomiske og geopolitiske årsaker. Området reiser en rekke spørsmål av global interesse som krever avansert forskning. Globale aktører som Kina kan gi et verdifullt bidrag i regionen, sa Støre i sin tale iBeijing. Kinas isbryter "Zuelong" (Snødragen) seiler for tiden i Arktis i det som så langt er Kinas lengste vitenskapelig ekspedisjon i nord. Utenriksminister Støre har tidligere sagt at Kina bør ønskes velkommen som observatør i Arktisk råd. Neste uke vil den første skipningen av jernmalm fra Norge til Kina via den nordlige sjøruten finne sted. Bulkskipet "MV Nordic Barents" vil seile fra Kirkenes lastet med 41.000 tonn jernmalmkonsentrat til Kina via Arktis. Etter hvert som isen smelter på grunn av global oppvarming, forventes det at mer og mer av skipsfarten mellom Europa og Kina vil seile langs Arktis-ruten. Ved å seile over toppen av kloden, sparer skipene tid og penger siden ruten er mye kortere enn de tradisjonelle skipsrutene gjennom Suez- kanalen eller rundt Afrika. Shipping, forskning og tilgang til naturressurser er hovedårsakene til Kinas økte interesse for Arktis. I 2004 åpnet Kina sin første arktiske vitenskapelige forskningsstasjon i Ny-Ålesund på Svalbard. Norge har sett Kinas teknologiske interesse og evne i Arktis. Vi vil gjerne se at norske og kinesiske forskningsmiljøer samarbeider tettere på områder som spenner fra naturvitenskap til geopolitikk, sa Støre som understreket at det er viktig for Norge å ha en dialog med Kina om alle spørsmål som er relevante i regionen. 2010-08-31 Kilde: ABC Nyheter Historisk i Kirkenes og Barentsregionen I dag ble nye Sydvaranger Gruve AS offisielt åpnet. Gruvedrift var selve livsnerven til Kirkenes-samfunnet i store deler av forrige århundre - til alt tok slutt i 1996. Tirsdag kunne hovedinvestoren, rederen Felix Tschudi, åpne gruva på ny, allerede med 341 sysselsatte. 60 prosent av dem fra nærområdene - i et fylke som skriker etter arbeidsplasser. Ikke nok med det. Om et par dager lesses en malmbåt i Kirkenes havn full med Sydvaranger-malm. Og som første skip av sitt slag skal den seile Nordøstpassasjen nord for Russland snarveien til verdens hurtigst voksende jern-marked, Kina. Hvis det viser seg at det arktiske klimaet tillater slik trafikk, vil det korte ned transportlengden betraktelig i forhold til ruta over Suezkanalen. Begivenheten blir betraktet som så viktig fra Utenriksdepartementet at statssekretær Erik Lahnstein var med på feiringen. På strategisk nivå for Norge er det viktig at vi har bosetting og økonomisk aktivitet i dette området, sier Lahnstein og legger til: Både for å hevde suverenitet og kunne utnytte de ressursene som er i området. Jeg ser åpningen av gruven som et viktig skritt i det jeg håper vil bli økt norsk aktivitet i området. Statssekretæren mener snarveien til Kina kan få stor betydning. Den nordlige ruta er et eksempel på hvordan gruven bidrar til å skape ny aktivitet, også i form av transport. Regjeringen har gått inn med midler for å bringe sammen aktørene for å få til slik transport. Det er jo veldig spennende at man klarer å gjøre dette på kommersielle vilkår, sier han. Det spennende er at prosessen som ledet opp til denne prosessen, har brakt sammen alle aktørene og ikke minst samarbeidet med Russland og deres isbryterflåte Atomflot, legger han til. Det mest kritiske med disse transportene er at man klarer å ta seg gjennom områder der det er fare for is. Da er man avhengig av lokalkjent isbryterkapasitet. Og Atomflot har priset sine tjenester slik at dette blir et konkurransedyktig alternativ til Suezkanalen, framholder Lahnstein. 2010-08-27 Kilde: EU News From Iceland Søknaden om EU-medlemskap ikke den islandske regjeringens politikk Islands finansminister, Steingrímur J. Sigfússon, understreket på en pressekonferanse tirsdag at det verken var regjeringens politikk å søke om medlemskap i EU eller å bli medlem. Det var ene og alene Alltinget som bestemte å sende medlemskapssøknaden. Dette sa Sigfússon i kjølvannet av kommentarene fra fiskeri- og landbruksminister Jón Bjarnason til avisen Morgunblaðið om at hele tiltredelsesprosessen bør stoppes fordi det ikke bare dreier seg om enkle forhandlinger slik det islandske folket er blitt fortalt. 2010-08-27 Kjelde: bt.no LEIAR: Makrell viktigare enn EU EU og Island krigar om makrellen, og EU trugar med nei til medlemskap. Det gjer ikkje inntrykk i Reykjavik. Mange meiner det var makrellen som gjorde at Noreg sa nei til EU i 1994. I går kunne vi lesa om at makrellen kan koma til å velta Islands EU-søknad. Det er truleg eit understatement. Alt som har med fisk og fiskeri å gjera kan koma til å gjera eit islandsk EU-medlemskap umogeleg. Det meste tyder nemleg på at EU ikkje vil vera i stand til å imøtekoma Islands krav om eksklusiv eigedomsrett til eigne fiskeressursar. Den dagen islendingane skal velja mellom fisk og EU, så vel dei fisken. Nett no er det klimaendringane - og makrellens nye vandringar - som er stridens kjerne. Temperaturen i havet stig, og makrellens mangfaldige matfat sig nord- og vestover. Makrellen, som er ein særs tilpasningsdyktig skapning, følgjer etter. Brått er han å finna nordvest i Atlanteren. Der ligg Island, som hittil ikkje har hatt status som kyststat i makrellsamanheng. Kva gjer islandske fiskarar? Dei dreg ut med båtane sine og lastar opp så godt dei kan. I år har dei - på eigen kjøl, og utan internasjonal godkjenning - løyvd seg sjølv ein kvote på 130.000 tonn makrell. Det er svært mykje, særleg når vi veit at heile 2009-kvoten i internasjonalt farvatn var på knapt 58.000 tonn. Av dette drog Russland av garde med over halvparten. Kvifor gjer Island dette? Islendingane veit korleis internasjonale fiskeriforhandlingar går føre seg. Fordi makrellen hittil har halde seg unna islandsk farvatn, har ikkje Island hatt status som kyststat, som gir rett til eigne makrellkvotar. Det vil dei no gjera krav på. I mellomtida fiskar dei alt dei vinn, vel vetande om at det er tidlegare fangstmengd som skal leggjast til grunn når framtidige kvotar skal fordelast. Samstundes gir dei seg sytten i fordømande kommentarar frå EUs fiskerikommisær og Noregs fiskeriminister. Jamvel alvorlege EU-trugsmål om at makrellfisket kan blokkera eit EU-medlemskap, prellar av på islendingane. Det har sine grunnar. Det er rett nok over 30 år sidan fiskeria utgjorde 90 prosent av det islandske bruttonasjonalproduktet (BNP). No har landet fleire bein å stå på. Men framleis er fiskeria den einskildnæringa som har mest å seia for Islands økonomi, med rundt 40 prosent av BNP. Finanskrisa råka Island hardt. Det var den som la grunnlaget for ein omstridd søknad om EU-medlemskap. Og krisa er ikkje over. Men islendingane er i ferd med å retta ryggen. Makrellen har kome som manna frå himmelen. Får dei seg førelagt ein EU-avtale som ikkje sikrar islandsk einerett over eigne fiskeressursar, er det ein avtale som vil garantera at Island blir ståande utanfor EU. Så enkelt er det. 2010-08-26 Kilde: icenews.is Den islandske staten er ikke ansvarlig for Icesave Spesialist i internasjonal rett ved Universitetet i Tromsø, professor Peter Ørebech, sier at Island vil bryte EUs regler ved å tvinge sine skattebetalere til å refundere Nederland og Storbritannia for Icesave-gjelden som rettmessig tilhører landets privatfinansierte banksikringsfond. I en lang og detaljert artikkel drøfter Ørebech gjeldende status i den fortsatt uløst Icesave-tvisten. Analysen er forståelig nok kompleks, og han erkjenner at Island gjentatte ganger har lovet å betale pengene tilbake, selv om vilkårene for tilbakebetalingen ennå ikke er framforhandlet til alle parters tilfredshet. I undersøkelsene av den nåværende situasjonen og bankreglene i Europa, har Ørebech kommet til den konklusjon at fordi de nasjonale banksikringsfondene i EØS er finansiert direkte av banknæringen, er det ikke noe offentlig ansvar for deres utilstrekkelighet ved en bankkollaps. Selv om slike fond kan ta opp private eller statlige lån til å dekke forpliktelsene, er ikke dette ensbetydende med at et lands regjering overtar gjeld til utenlandske innskytere og overfører byrden direkte til sine skattytere. En slik ordning er ifølge Ørebech i strid med den frie konkurransen og dermed ulovlig. Slik det har vært tilfelle i hele Icesave-saken, ser det ut til at EU-loven ikke ble opprettet med tanke på svikt i en stor utenlandsk filial opereret fra en liten nasjonal banknæring støttet opp av noen få skattytere. En innbetaling på 0,15 prosent til banksikringsfondet kunne aldri ha dekket tapene i Icesave (og alle de andre store bankene). Og om de løpended innbetalingene til fondet fra landets sterkt reduserte banksektor skulle brukes til å betale tilbake gjelden, ville dette ta altfor lang tid. Hele artikkelen kan leses på Morgunblaðiðs nettside. 2010-08-26 Av: Eli Berg EU-parlamentariker besøker Troms Nei til EUs konferanse 11. september Den danske EU-parlamentarikeren Søren Søndergaard er blant innlederne når Troms Nei til EU avholder konferansen "EU - i kortvarig krise eller mot kollaps?" Søndergaard har tidligere sittet i det danske parlamentet for Enhedslisten, og representerer nå Folkebevægelsen mod EU i EU-parlamentet. Han har blant annet engasjert seg i kampen mot Lisboatraktaten, og var en av de viktigste forkjemperne for at danskene skulle få lov til å stemme over denne i en folkeavstemming. Han vil snakke om hvilken betydning Lisboatraktaten har for EUs utvikling. Den andre hovedinnlederen er tidligere nestleder Nei til EU og samfunnsøkonom Maria Walberg. Hun vil holde innledning om den krisa som nå utspiller seg i Eurosamarbeidet. Konferansen avsluttes med en debatt mellom Europeisk Ungdom og Ungdom mot EU. Konferansen, går av stabelen på SAS-hotellet lørdag 11. september, kl. 10:30 - 14:15. Nærmere opplysninger og program finner du her. 2010-08.25 Kilde: Warsaw Business Journal Polen underrepresentert i EUs diplomatkorps En ny rapport fra det polske utenrikspolitiske instituttet (PISM) avdekker at land som har blitt medlem av EU siden 2004, er dårlig representert i Unionens utenrikstjeneste. Til tross for at Polen har den sjette største befolkningen blant EUs medlemsland, er det ikke en eneste polakk blant de 115 ambassadørene som fyller EU-kommisjonens diplomatiske poster rundt om i verden. Polakker innehar også bare 36 av mer enn 1700 andre stillinger i EUs diplomatiske misjoner. Blant de grunnleggende prinsippene i EUs nye External Action Service (EEAS) er nødvendigheten av å "sikre adekvat geografisk og kjønnsmessig balanse, og et meningsfullt nærvær av statsborgere fra alle medlemslandene i EEAS" ved utvelgelsen av nytt diplomatisk personell. Men ifølge PISMs forskning har utenrikstjenesten et uforholdsmessig høyt antall diplomater fra EU 15-landene. Bare to av de nye ambassadørene (en fra Litauen og en fra Ungarn) som er valgt til å representere EU, kommer fra de "nye 12" medlemslandene. Mens utsendingene til Afrika og Sør-Amerika hovedsakelig kommer fra land som har historiske og kulturelle bånd til de to kontinentene, er representasjonen til land som tidligere tilhørte den sovjetiske blokken i stor grad fylt med borgere fra land uten tilknytning til regionen. PISM har også merket seg at kvinnene utgjør mindre enn 10 prosent av EUs diplomatiske stab. 2010-08-24 Kilde: icenews.is EU-sanksjoner mot Island og Færøyene i makrelltvisten? Nestlederen i EUs fiskerikomité ønsker at fiskeriministrene på Island og Færøyene straks innkalles til Brüssel for å forhandle fram en løsning på den eskalerende makrelltvisten. Struan Stevenson, et britisk konservativt parlamentsmedlem og nestleder i EUs fiskerikomité, mener at EU bør bruke trusler om sanksjoner mot Island og Færøyene på grunn av deres store ensidige makrellkvoter. Stevenson sier at islandsk og færøysk overfiske setter livsgrunnlaget for skotske fiskere i fare. Nettsiden til Daily Mail sier at skottene er rasende over Islands og Færøyenes beslutning om å øke sine kvoter kraftig. Historisk har det nesten ikke vært makrell i islandske farvann. For ti år siden fisket landet to tonn i året, mens i år har Island satt en kvote på 130.000 tonn. Undersøkelsene til Havforskningsinstituttet tyder på at makrellen vandrer til islandske farvann i stort antall og at kvoten er bærekraftig. Island har et rykte for å ta godt vare på sine fiskebestander, men EU tror ikke det er tilfellet med makrell. 2010-08-23 Kilde: icenews.is Ber EU om å støtte krona ved islandsk medlemskap Islands utenriksminister sier han i medlemskapsforhandlingene med EU vektlegger at Den europeiske sentralbanken støtter islandske kroner umiddelbart etter at Island er blitt medlem i EU og til Island vedtar euro, om og når det skjer. Statsråden legger til at medlemskapsforhandlingene trolig vil ta lenger tid enn hva optimistene hadde håpet på. Utenriksminister Ossur Skarphedinsson sier at han tror forhandlingene om jordbruket kan begynne rundt neste påske og fiskeriforhandlingene allerede neste høst. Dette er de to forhandlingsområdene alle er enige om vil være vanskeligst. De mest optimistiske har sagt at Islands medlemskapsforhandlinger kan være sluttført i løpet av 18 måneder fordi landet allerede har tilsluttet seg 70 prosent av EUs lover, men denne tidsrammen synes nå svært lite sannsynlig. Selv om han forventer en lang og hard tiltredelsesprosess, er Ossur Skarphedinsson fortsatt optimistisk til at prosessen vil bli fullført før neste valg. Skarphedinsson sier at islandsk euromedlemskap ville gi landet mer enn 100 milliarder islandske kroner per år i støtte til den svake krona. Han tror også at EUs popularitet vil øke på Island etter hvert som folkets kunnskap og forståelse øker i løpet av forhandlingsprosessen. 2010-08-22 Kilde: ATL Røde Kors med nødhjelp til bærplukkere i Sverige Røde Kors har sendt en hjelpesending til bærplukkere fra Bangladesh som fryser i de jämtlandske skogene. Hjelpesendingen fra Kupan i Östersund og Bräcke inneholder alt fra langt undertøy til yttertøy og sko, til de om lag 140 bærplukkerne i Bräcke. Jeg vil si at det er svært sjelden at vi iverksetter denne typen tiltak. Men det positive er at det alltid er folk som vil stille opp i slike situasjoner, sier Ylva de Val Olsson til Länstidningen i Östersund. Denne uken har temperaturen sunket ned mot frysepunktet, og bærplukkernes klær strekker ikke til. Vi har handlet etter to prinsipper: humanitet og frivillighet. Det er folk i nød som har bedt om hjelp, og det føles godt å kunne gjøre en innsats, sier Ylva de Val Olsson, konsulent til Røde Kors.
2010-08-20 Kilde: NRK Nordland Frykter sosial dumping av sjøfolk Sjømansforbundet alarmerer nå LO og politikere for å få endret innholdet i anbudspapirene for kystruten med båt mellom Kirkenes og Bergen. Nestleder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, frykter sosial dumping av sjøfolk. Nå slår han alarm overfor politikere og LO. Vi aksjonerer fordi vi frykter at arbeidsfolk skal havne på billigsalg nok en gang, sier Hansen. Hansen viser til at det i anbudsdokumentene ikke blir stilt krav til norske lønns- og arbeidsforhold for den delen av arbeidsstokken om bord i båtene som utfører servicejobber. Dette gir åpning for andre avlønninger for den delen av arbeidsstokken, sier han. Sjømannsforbundet mener anbudskriteriene for den nye kystruten bør forandres, og siden kystruten er Norges riksvei nummer en, og en stor turistmagnet, er ingen tjent med at det legges opp til utnytting av arbeidskraft. Regjeringen tåler ikke en ny sak der det offentlige legger til rette for at arbeidskraft havner på billigsalg, sier Hansen. Samferdselsdepartementet sendte tidligere i sommer ut kriteriene for kystruten, som i dag driftes av Hurtigruten. Den nye anbudsperioden vil gjelde fra 2013, og Hurtigruten kan få konkurranse fra andre dersom konsesjonskravene legger til rette for billig drift. 2010-08-19 Kilde: ABC Nyheter Sveits vil ikke ha EØS Forbundsrådet i Sveits ble i går enige om å fortsette sitt forhold til EU på en måte som det norske stortingsflertallet mener er håpløst. Den sveitsiske regjeringen, forbundsrådet, kom torsdag formiddag med en viktig avklaring om landets framtidige forhold til EU: Våre bilaterale avtaler med EU gir oss nok spillerom og er det best egnede instrumentet for å forankre vår plass i Europa. Det slo president Doris Leuthard fast på en pressekonferanse i Bern dagen etter at forbundsrådet hele onsdag hadde trukket seg tilbake for å konkludere i et spørsmål som griper midt inn i EU-debatten i Norge. I norsk debatt insisterer stortingsflertallet på at det bare finnes to måter å ha handel med EU på: Enten med EU-medlemskap eller med den omstridte EØS-avtalen. I EØS må Norge automatisk overta de nye lovene EU fortløpende vedtar. Stortingsflertallet har gang på gang slått fast at den sveitsiske løsningen, konkrete sektoravtaler der Sveits ikke underkaster seg strømmen av lover som kommer fra Brussel, er et forferdelig dårlig alternativ. Spørsmålet om automatisk overta deres lover, er utelukket. EU må erkjenne at vi er et suverent land, slo utenriksminister Micheline Calmy-Rey på torsdagens pressekonferanse. Norge, Sveits, Island og Liechtenstein er forent i frihandelsforbundet EFTA. Men Sveits nekter å bli med i EØS-avtalen som de tre øvrige landene har inngått med EU. Sveitserne har i stedet inngått til nå 120 sektoravtaler på områder de føler de kan gå med på EUs eksisterende lovverk idet avtalene blir inngått. Hjørnesteinen for vår bilaterale tilnærming er at begge parters suverenitet og gode virkemåte for deres institusjoner blir gjensidig respektert, heter det fra den sveitsiske regjeringen. 2010-08-19 Kilde: regjeringen.no Norge ønsker godt samarbeid i nord Multinasjonal tilstedeværelse i nord er viktig for oss, og vi setter pris på at våre nære allierte vil trene i Norge, sa forsvarsminister Grete Faremo da hun hadde besøk av admiral Gary Roughead, sjefen for den amerikanske marinen. Forsvarsminister Grete Faremo og admiral Gary Roughead diskuterte blant annet alliert trening, nordområdene, samarbeidet med USA og nytt sjømålsmissil til våre nye jagerfly F-35 da admiralen besøkte Norge. Nordområdene er et svært viktig strategisk satsningsområde. Målet vårt er å skape sikkerhet og unngå en negativ utvikling i nord, sier Faremo. Forsvarsministeren la vekt på at Norge ikke opplever at det er et ”race” mot Arktis, og at situasjonen i nord er stabil i dag. Likevel ser Norge utviklingstrekk som gjør at situasjonen på sikt kan endre seg. Nedsmelting av polisen vil skape en ny situasjon, der det kan bli åpnet for jevnlig kommersiell skipstrafikk i området. Dette kan også åpne for for eksempel oljeleting. Norge ønsker en god dialog med landene i regionen for å sikre at nordområdene forblir en stabil og trygg del av Europa, sier Faremo. Medlemslandene skal til høsten vedta en ny strategi for NATO. Norge har blant annet fremmet et nærområdeinitiativ, som peker på at alliansen bør endre vektleggingen hjemme-ute og legge mer vekt på nærområdene. Vi må forbedre måten NATO arbeider og hvordan alliansen er organisert. Det vil blant annet være mer effektivt med en tettere kobling mellom NATO og nasjonale hovedkvarter, sier Faremo. Faremo tok også opp at den amerikanske forhåndslagringen av materiell er viktig for Norge. Dette tretti år lange samarbeidet har vært et godt utgangspunkt for amerikansk trening i Norge. Amerikanske styrker er alltid velkomne til å trene hos oss, under varierte og tidvis røffe arktiske forhold, sier Faremo. 2010-08-17 Kilde: barentsobserver.com Første supertanker gjennom Nordøstpassasjen Tankskipet Baltica på 100.000 tonn forlot lørdag Murmansk lastet med gasskondensat til Kina. Dette er første gang en et så stort tankskip tar Nordøstpassasjen fra Europa til Asia. Tankeren vil bli fulgt av ikke mindre enn tre atomdrevne isbrytere på reisen. I løpet av den to uker lange seilasen vil mannskapet samle informasjon om isforholdene i området. Denne informasjonen vil bli brukt til å anslå den kommersielle fordelen med å bruke denne ruten i forhold til de mer tradisjonelle rutene i sør. Transporten er bestilt av selskapet Novatek, Russlands største uavhengige gassprodusent. Seiling gjennom Nordøstpassasjen blir sett på som mer attraktiv av rederier på grunn av mindre is og lengre fraktsesong. I begynnelsen av september planlegger gruveselskapet Sydvaranger å sende sin første last med jernmalm til Kina langs den nordlige sjøruten. Generaldirektør i Sovcomflot, eier av Baltica, sier ruten fra Murmansk til Kina er bare litt mer enn 7.000 sjømil, mens avstanden langs den sørlige ruten er mer enn 12.000 sjømil. Nordøstpassasjen er åpen i mindre enn to måneder på slutten av sommeren når det er minst is. Perioden da det er mulig å seiler langs nordkysten av Sibir er imidlertid økende på grunn av de raske klimaendringene. 2010-08-17 Kilde: icenews.is Ny runde med formelle Icesave-samtaler Formelle samtaler om Icesave-striden mellom Island, Nederland og Storbritannia er planlagt til begynnelsen av september. De tre landene har ikke møttes for å utarbeide en avtale i konflikten siden tidlig i juli. Disse forhandlingene ble holdt på Island. Ifølge RUV har det vært uformelle samtaler mellom de tre landene de siste dagene og ukene, og de har nå besluttet å holde mer formelle samtaler i begynnelsen av neste måned. En avtale mellom de tre landene er oppnådd to ganger. Første gang stemte Alltinget for å støtte betalingsavtalen med endringer som britene og nederlenderne ikke kunne akseptere, mens den andre avtalen ble avvist i en folkeavstemning som ble holdt på Island i mars. Valgene i Storbritannia og Nederland har bremset prosessen, men EFTA har lagt press på den islandske siden for å finne fram til en avtale om tilbakebetaling av pengene som Storbritannia og Nederland har brukt til å dekke Icsave-tapene. Det er fortsatt ikke klart hvor mye av Icesave-tapene som vil bli dekket ved salg av eiendeler fra gamle Landsbanki. Problemet er først og fremst renter og betingelser for et eventuelt lån til Island, for det er håp om at Landsbankis eiendeler etter hvert vil dekke det meste av gjelden. 2010-08-16 Kilde: Nationen Mer enn 60 prosent sier nei for tredje måned på rad Høyrevelgerne står mellom nei-siden og total dominans på Nationen og Klassekampens siste EU-barometer. Blant partiets velgere er 47 prosent for og 42 prosent mot, men alle andre grupper er det til dels klare nei-flertall. Totalt sier 62 prosent nei og 26 prosent ja. Heming Olaussen fra Nei til EU er glad for resultatet. Det er særlig gledelig at de under 30 er såpass negative, sier han. 63 prosent i denne gruppen sier nei, mot 22 prosent ja. Ja-siden har jo prøvd å bruke argumentet om at det er lenge siden forrige gang, og at generasjonene som kommer også må få prøve seg. Da sier jeg: Vær så god. Leder i Europeisk Ungdom, Anne Margrethe Lund, er ikke overrasket over resultatet. Vi har sett trenden den siste tiden. En av årsakene er en stemning i media hvor det ensidig fokuseres på hva som ikke fungerer i EU. Da får vi en vanskelig kamp med å forklare hvorfor medlemskapet er en god idé. 2010-08-15 Kilde: YLE Finsk politi kan få tilgang til fingeravtrykksregisteret Den finske innenriksministeren Anne Holmlund innleder en utredning om politiet kan få tilgang til det fingeravtrykksregisteret som samles inn når man søker om pass. Politiet vil kunne bruke registeret i etterforskningen av alvorlige forbrytelser som drap og grove narkotika- eller seksualforbrytelser. Åtte av ti riksdagsmedlemmer mener at registeret bør åpnes for politiet, viser en undersøkelse. 2010-08-13 Kilde: icenews.is Islandsk og færøyisk makrellfiske kritiseres EU og Norge kritiserer offentlig Islands beslutning om å fiske 130 000 tonn makrell innenfor sin 200 milssone i år. EU, Norge og Færøyene har i mange år samarbeidet om en avtale der en felles makrellkvote er satt og så delt mellom dem. Islands ensidige beslutning har fått Færøyene til å bryte ut og sette en egen kvote som langt overstiger deres tidligere kvote. Island har knapt fanget makrell i sine farvann før dette tiåret, og forskerne tror at klimaendringene er årsaken til at det nå er rikelig med makrell rundt Island. Som en følge av makrellens endrede vandringsmønster har Island flere ganger søkt om å få delta i kvoteavtalen, men har fått avslag i flere år på rad. I fjor bestemte Island seg for å fange 115 000 tonn makrell uten tillatelse fra EU eller Norge. En islandsk representant fikk da raskt tilgang til kvoteforhandlingene året etter, men en avtale er ennå ikke nådd. Den samlede mengden av makrell som blir fanget i Nord-Atlanteren er for tiden ikke bærekraftig, og en avtale må gjøres mellom alle parter. EU har allerede antydet at handelssanksjoner mot Island ikke er utelukket, og fiskere i Skottland og Norge har allerede stanset minst to færøyske og islandske skip fra å lande sine fangster. Ironisk nok har Island et mye bedre rykte når det gjelder å forvalte sine fiskebestanden enn det EU har, mens makrell er en av svært få av EUs fiskebestander som vurderes som god. 2010-08-13 Kilde: ATL Svenske bærselskaper tjener penger Det største bærselskapet i Sverige tjener gode penger, samtidig som de kritiseres for å utnytte utenlandske bærplukkere. Bærkonsernene Polarica og Scandium omsatte til sammen for 1,5 milliarder svenske kroner i fjor, og har ofte hatt en lønnsomhet som er bedre enn andre børsnoterte selskaper. Den største kjøperen av bær, Polarica, hadde en omsetning i fjor 740 millioner kroner og oppnådde et overskudd på 46 millioner. Fortjenestemarginen var på 8 prosent. 2010-08-13 Kilde: Lansbygdens Folk Italia trosser EU om gamle kvotebøter Statsminister Silvio Berlusconi har gitt hundrevis av italienske melkeprodusenter forlenget utsettlse med bøter for mer enn ti år gamle overskridelser av melkekvoten. Landbrukskommissær Dacian Ciolos er opprørt og truer med rettslige skritt. Silvio Berlusconi er kjent for ikke å ta så alvorlig på EU-disiplinen. Nå har han presset gjennom en lov i parlamentet, noe som gir en gruppe melkeprodusenter forlenget betalingsfrist til neste årsskifte. Det handler om kvoteoverskridelser som oppstod i årene 1995 til 2001. Den italienske regjeringen har betalt bøtene fra eget budsjett til Brüssel, uten å kreve de berørte produsentene for et tilsvarende beløp, slik de skulle. EUs finansministre ga allerede i 2003 et ultimatum om at bøtene skal tilbakebetales. Men italienerne presset gjennom et kompromiss, der produsentenes superavgifter ble omgjort til et rentefritt lån med fjorten årlige avdrag. Nå er spørsmålet igjen aktuelt. De samme melkeprodusentene vil igjen ha ny utsettelse. Forslaget er denne gangen innbakt i en budsjettpakke for sanering av statsfinansene, som er presentert på initiativ fra det norditalienske nasjonalistpartiet Lega Nord. Silvio Berlusconi gjorde avstemningen til et spørsmål om tillit. I den store pakken spiller melkekvotene en meget marginal rolle. Men kommisjonen mener at Italia bryter med det gamle rådsvedtak fra 2003. Landbrukskommissær Dacian Ciolos er opprørt og trist over Berlusconis slappe disiplin. Kommisjonen er svært skuffet over at Italia går inn for et tiltak som klart strider mot EUs bestemmelser, lød Ciolos kommentar i Brüssel. Kommisjonen vil nå analysere beslutningen for å undersøke i hvilken grad den er uforenlig med fellesskapsretten. Om dette er tilfelle, vil kommisjonen gripe inn uten å nøle, heter det fra Brüssel. Dermed anser Ciolos at EU enten innleder en juridisk prosess eller en undersøkelse om ulovlig statsstøtte. 2010-08-06 Kilde: Svalbardposten Schengenvisum hos Sysselmannen Fra neste år får Sysselmannen ansvaret for å utstede visum til utlendinger bosatt på Svalbard. I et brev til Sysselmannen skriver Justisdepartementet at de ønsker å gi Sysselmannen vedtaksmyndighet til å utstede schengenvisum og innreisevisum til Norge. Det vil i hovedsak være aktuelt for utlendinger bosatt på Svalbard å søke om visum hos Sysselmannen. Men vi vil også kunne behandle søknaden til personer som er på besøk på øygruppa og har oversittet sitt visum, eller ikke har søkt om flere innreiser på visumet, sier Unni Ramsvik Halvorsen, førstekonsulent hos Sysselmannen. I dag sendes alle visumsøknader til Utlendingsdirektoratet (UDI) for behandling. Sysselmannen tar i mot søknadene, og fungerer som mellomledd mellom søkere og UDI. Personer som bor på Svalbard, og kommer fra land utenfor schengenområdet må søke om schengenvisum dersom de skal reise gjennom Schengen på vei til hjemlandet eller om de skal ned til fastlands-Norge på besøk. Svalbard ligger utenfor Schengen. Innreisevisumet utstedes til folk som har søkt eller skal søke permanent oppholdstillatelse i Norge. Hvert år mottar Sysselmannen i underkant av 200 søknader om visum, og antallet er økende. Sysselmannen mottar i all hovedsak søknader om schengenvisum. De fleste visumsøknadene vi mottar er kurante saker, som vi kan behandle. Kompliserte saker vil bli oversendt UDI, sier Ramsvik Halvorsen. 2010-08-05 Kilde: ATL Landbruksstøtten til skjødesløse EU-land kan bli inndratt For å få medlemslandene som ikke overholder EUs økonomiske regler til å skjerpe seg, foreslår EU-kommisjonen at landbruksstøtten bør inndras. Kommisjonen mener at det er behov for tyngre våpen for å få medlemslandene til å skjøtte sin økonomi slik at de ikke truer hele Unionens økonomi. Derfor foreslår den at landbruksstøtten skal kunne fratas land som ikke følger reglene når det gjelder budsjettunderskudd og gjeld. Et slikt tiltak skal ikke ramme bøndene ettersom de straffede medlemslandene fortsatt blir pålagt å betale støtte til dem. Alt i dag kan EU holde tilbake penger fra strukturfondene dersom et land ikke følger finansreglene. Men slike trusler antas ikke å skremme de rikere landene nevneverdig, de er ikke spesielt avhengige av slike tilskudd. Inndragning av landbruksstøtten vil derimot merkes for selv de mer velstående medlemslandene i Unionen. 2010-08-03 Kilde: Warsaw Business Journal Norske penger til støtte for polske bedrifter Innen utgangen av 2014 vil 2.5 milliarder zloty gå til polsk forretningvirksomhet. Pengene kommer i hovedsak fra norske skattebetalere. EFTA-landene Norge og Liechtenstein har endelig signert en etterlengtet avtale med EU om lanseringen av European Area Financial Mechanism og Norwegian Financial Mechanism. Av 1.788 milliarder euro (97 prosent kommer fra Norge) som skal brukes til å redusere de økonomiske og sosiale forskjellene i Europa, vil Polen motta 578 millioner euro. I de neste fem årene vil bistanden også bli gitt til 11 andre av EUs nye medlemsland. Det totale beløpet som skal fordeles i 2009 - 2014 er 20 prosent høyere enn i forrige periode 2004 - 2009. Polen vil bli den største bistandsmottakeren. Neste skritt blir å signere kontrakter med giverland, sier Adam Zdzieblo, viseminister for regionutvikling. Nordmennene vil primært støtte miljøprosjekter og klimaendringsinitiativer, særlig teknologi for fangst og lagring av CO2. 100 millioner euro vil imidlertid støtte sosial utvikling og vil bli utbetalt til frivillige organisasjoner. 2010-07-30 Kilde: EU News From Iceland EU-medlemskap? Nei takk! Europeiske politikere og journalister som har besøkt Island de siste månedene, er blitt ganske forbauset når de har fått førstehånds kunnskap om hvor liten interesse islandske parlamentsmedlemmer og islendinger generelt har av å bli med i EU. Faktisk så overrasket at de islandske lovgivere gjentatte ganger er blitt spurt om EU-søknaden som ble levert av den islandske regjeringen i 2009, er alvorlig ment. For å være helt ærlig er den ikke det. Det er et dørklokkepek. Ingen er der når dørklokken ringer og døren åpnes. Det er en grunn til at Island aldri tidligere har søkt om å bli med i EU. Det har alltid vært en sterk motstand mot medlemskap i landet. Den nødvendige støtten blant det islandske folket har faktisk aldri vært der, og den nåværende regjeringen var og er fullt klar over det. Likevel har man bevisst fortalt EU noe annet. Og nå er EU i ferd med å våkne opp fra en dårlig drøm, og innse at islendingene rett og slett ikke ønsker å bli med i EU og heller aldri har ønsket det. 2010-07-29 Kilde: ABC Nyheter EU-plan hiver Island ut av EØS EU-kommisjonens planer om nye ordninger for å garantere bankinnskudd ved konkurser, vil umuliggjøre Islands deltakelse i EØS-avtalen. Det sier den kjente islandske økonomiprofessoren Thorolfur Matthiasson om EU-kommisjonens syn på det ømtåelige spørsmålet om bankgarantier. EU vil i løpet av årene som kommer skjerpe kravene til fond som kan betale ut penger til innskyterne hvis en eller flere banker går konkurs. Målet er at konkurs i en middels stor bank i et land, skal kunne dekkes. Det skal oppnås ved at bankene på forhånd skal betale inn 1,5 prosent av sine samlede innskudd til garantifondet. Etter en konkurs skal en trekke inn 0,5 prosent av innskuddene i de gjenværende bankene. Endelig skal det kunne hentes inn 0,5 prosent i form av gjeldsbrev. I alt dekkes 2,5 prosent av alle bankenes innskudd dermed opp. Så lenge Island er medlem av EØS-avtalen som også Norge er tilsluttet, må de følge EUs regelverk etter hvert som det utvikles. Det vil ikke gå dersom Kommisjonen gjør som den sier, mener professoren. Hvis disse tallene på 2,5 prosent blir gjeldende, kan det åpenbart ikke gjelde for Island, slår Matthiasson fast og forklarer: Vi er bare 300.000 mennesker. Bankstrukturen er og vil bli slik i framtiden, at vi har et par-tre store banker og noen små sparebanker. Islands bankmarked er slik at den største banken vil ha en markedsandel på rundt 35 prosent, den neste på 25 prosent. Et garantifond kan greit garantere for de øvrige, små bankene, sier Matthiasson og konkluderer: Men skal man ha et fond som har betydning for banksystemene, må fondet være i stand til å betale ut garantier for en av de tre store. Da er det ikke nok med bruttobeløp på 2,5 prosent av alle innskudd i landet. Da snakker vi om et fond som må samle inn 25-30 prosent av innskuddene i alle islandske banker! Det er dramatisk. 2010-07-28 Kilde: landbrugsavisen.dk Danske sosialdemokrater støtter stopp for plantevernmidler EU-reglene hindrer angivelig sprøytefrie soner i danske hager. Men Sosialdemokratene støtter Det økologiske råd, og krever at miljøvernminister Karen Ellemann drar til Brüssel og får testet EU- reglene om plantevernmidler. Det kan rett og slett ikke være riktig at EU vil forhindre oss i å ta vare på vårt drikkevann, sier Sosialdemokratenes miljøtalsmann Mette Gjerskov. Kravet kommer etter at By-og landskabsstyrelsen har erklært at såkalte sprøytefrie soner i kommunene er uforenelig med EUs regler. Det er en teknisk handelshindring, hvis man forbyr et produkt som kan kjøpes i andre EU-land, viser vurderingen. Det økologiske råd kaller imidlertid denne vurderingen av en "automatisk reaksjon" som vitner om mangel på vilje til å beskytte drikkevannet mot forurensning. Undersøkelser viser at hver tredje hageeier bruker sprøytemidler, selv om plantevernmidlene forurenser grunnvannet. "Miljøvernminister må ta av seg skylappene, og få et litt bredere syn på denne saken. Hun kunne begynne med å ta en diskusjon med økologene og oss i opposisjonen - vi kan i fellesskap gi henne mange gode idéer til å komme videre i denne saken og beskytte vårt rene, klare grunnvann, sier Mette Gjerskov. 2010-07-27 Kilde: ABC Nyheter Islands EU-forhandlinger startet Et nytt kapittel i Islands historie ble åpnet tirsdag da landet startet den første runden i medlemskapsforhandlingene med EU. Begge parter slo fast at forhandlingene er historiske. Men EU benyttet samtidig anledningen til å be Reykjavik om å dempe den økende EU-skepsisen blant islendingene. Jeg er bekymret for den nåværende mangelen på folkelig støtte til et islandsk EU-medlemskap, sa EUs utvidelseskommissær Stefan Fuele etter åpningsmøtet for forhandlingene. Tirsdagens samtaler var i hovedsak en formalitet. Først i november skal EU sette i gang med en detaljert gjennomgang av det islandske lovverket for å identifisere nødvendige lovendringer. Tjenestemenn på begge sider sier at det allerede er klart hvilke forhandlingsområder som vil by på de største problemene. Øverst på lista står fiske, landbruk og distriktsutvikling. Blant annet kan europeiske fiskeflåters krav om adgang til islandske farvann skape problemer i forhandlingene. Island er svært avhengig av fiske og har tradisjonelt ment at EU, på sitt beste, er en dårlig forvalter av fiskeressursene. I tillegg er det ventet at islandsk hvalfangst, som er forbudt i henhold til EUs regelverk, og den såkalte Icesave-konflikten med Storbritannia og Nederland vil bli harde nøtter å knekke. 2010-07-26 Kilde: landbrugsavisen.dk Danske hageeiere kan nå fritt bruke ugrassprøyta Hageeiere kan ikke lenger forbys å bruke sprøytemidler, da det strider mot EUs regler. Kommunene kan ikke lenger hindre at hageiere sprøyter mot ugras, selv om plantevernmidler er en trussel mot drikkevannet. Tidligere har blant annet Århus innført sprøytefrie soner i nye boligområder, men det er det blitt slutt på. Ifølge By- og Landskabsstyrelsen strider et forbud mot plantevernmidler mot EUs regler. Juristene mener at det er en teknisk handelshindring om man forbyr en vare som kan kjøpes andre steder. Dette har de danske kommunene fått beskjed om. Allerede nå bekjemper hver tredje hageeier ugras med plantevernmidler ifølge en studie fra sju kommuner utenfor København. Det skjer for å få bukt med ugras og skadedyr. En ny rapport fra GEUS (De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland) viser at sprøytemidler forurenser grunnvannet. Fem prosent, eller 400 av landets grunnvannsbrønner er forurenset av plantevernmidler. Og ifølge GEUS er det langt fra bare landbruket som er synderen. Hageeierne bidrar betydelig, og det blir like ofte funnet plantevernmidler i grunnvannet under byer - gjerne i større konsentrasjoner enn på landsbygda. 2010-07-24 Kilde: icesave.is ESA truer Island med utestenging fra EFTA De islandske myndighetene har fått forlenget svarfristen på et brev fra EFTAs overvåkningsorgan ESA om Icesave-tvisten. ESA sendte et brev i mai der man mente at den islandske regjeringen må betale Nederland og Storbritannia tilbake det kontraktsfestede beløpet som kompensasjonfor for de pengene de to landene utbetalte til kunder av den fallerte internettbanken Icesave. Den islandske regjeringen ble gitt to måneder til å svare på brevet eller stå overfor en mulig utestenging fra EFTA. Den opprinnelige fristen var neste mandag, men er nå blitt utvidet til begynnelsen av september, muligens på grunn av pågående forhandlinger mellom de tre landene. Island har alltid uttrykt sin intensjon om å betale, men EFTA ønsker å vite når. 2010-07-22 Kilde: icenews.is "Den islandske regjeringen mer interessert i å hjelpe banker enn husholdninger" Sju av ti islendinger mener regjeringen bryr seg mer om bankenes fortjeneste enn om husholdningene. Dette er konklusjonen i en ny meningsmåling der bare 14 prosent av de spurte er uenige i dette. 860 personer deltok i den elektroniske meningsmålingen. Bare 16 prosent av folket sa at de tror Alltinget står opp for å beskytte økonomien til vanlige folk, mens 64 prosent sier at parlamentet ikke gjør det. Folket har litt mer tillit i opposisjonspartiene, selv om bare 30 prosent tror en annen regjering vil gjøre en bedre jobb. 60 prosent svarer at forslaget fra Islands sentralbank og Finanstilsynet om behandlingen av valutalån er urettferdig. 2010-07-21 Kilde: barentsobserver.com Medvedjev: Ingen alternativer til visumfrihet Under sitt besøk i Finland i dag uttrykte Russlands president Dmitrij Medvedjev tillit til at ingen tamme unnskyldninger vil stoppe innføringen av visumfrie reiser mellom EU og Russland. Etter sitt to dagers besøk i Finland understreket Medvedjev behovet for visumfrihet. Hvis vi ønsker å utvikle relasjonene på alle områder, er det ikke noe alternativ til visumfrie reiser mellom Russland og EU, sa Medvedjev. Hvis det finnes problemer, er de ikke på russisk side. Problemene bør løses innenfor EU, det er nok kriminalitet innenfor EU-landene. De trenger en kritisk vurdering av sine bilaterale og multilaterale avtaler med land der EU allerede har visumfrihet, sa Dmitri Medvedjev. Finland ønsker også å komme fram til visumfrihet mellom EU og Russland, men med en gradvis endring av systemet. Sist helg var problemet om visumfrihet mellom Russland og andre europeiske land på dagsorden på det uformelle utenriksministermøtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Almaty i Kasakhstan. Der sa Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at OSSEs medlemsland har godkjent forpliktelser om bevegelsesfrihet, og bør derfor liberalisere visumregimene for å utvide kontakten mellom mennesker. Statssekretær Espen Barth Eide i det norske Utenriksdepartementet deltok på OSSE-møtet i Kasakhstan. Han sier at norske myndigheter deler utenriksminister Lavrov visjon om visumfrihet. Men det er mange skritt som må tas før vi når en slik visjon. Dette skyldes Norges deltakelse i Schengen- samarbeidet, noe som krever felles regler og retningslinjer for medlemslandene i visumområdet, sier Eide. 2010-07-19 Kilde: Nationen Nei til EU med nytt rekordforsprang Jonas Gahr Støre — bare glem det, sier Heming Olaussen når han ser at 68 prosent av Arbeiderpartiets velgere er negative til norsk EU-medlemskap på dagens EU-barometer. Velgerne til landets største parti er dermed på linje med resten av befolkningen, hvor 66,1 prosent gir sitt nei. Med unntak av et knapt flertall på 47 prosent ja mot 44 prosent nei i Høyre, har nei-siden flertall i alle befolkningsgrupper, regioner og partier. Olausen kan fryde seg. Se på SV-tallene. 80 prosent nei, 8 prosent ja. De er nesten på høyde med Senterpartiet, sier han. Nå som det norske folk skyter ned tanken om et EU-medlemskap såpass klart, er det på tide å ta neste skritt. Slik det er i dag er man enten for EU eller for EØS. Men jeg er uenig med for eksempel Trond Giske når han sier at Norge i EØS-avtalen har funnet den varige samarbeidsformen med EU. Den bør byttes ut med en handelsavtale. 2010-07-15 Kilde: BarentsObserver.com Merkel presser på for visumfrihet mellom EU og Russland Tysklands forbundskansler Angela Merkel lover å presse på for et mulig visumfritt regime mellom EU og Russland. Merkel møtte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev onsdag i Yekaterinburg for bilaterale samtaler. Vi vil helt sikkert engasjere seg i dette, sa Merkel til reportere etter møtet. Medvedev sa han var trygg på en beslutning om et visumfritt regime etter hvert vil bli nådd hvis den nødvendige gode vilje og ønsket om dette er til stede. 2010-07-14 Kilde: Nordlys ESA gransker Hurtigruten EFTAs kontrollorgan ESA åpner en formell gransking av Hurtigruten. Staten inngikk i 2004 en avtale med Hurtigruten ASA om drift av kystruten Bergen–Kirkenes. Avtalen til en verdi av 1,9 milliarder kroner løper i en åtteårsperiode fra 1. januar til 2005 til 31. desember 2012. Men på grunn av økonomiske problemer i Hurtigruten gikk staten i 2008 med på å utbetale med en ekstrabevilgning på 181 millioner kroner. Det er denne støtten ESA mener kan være for høy, og at den derfor kan være i strid mot EØS-avtalens regler om statsstøtte. Det er jo alvorlig dersom vi kommer til at dette er ulovlig statsstøtte. I så fall må Hurtigruten betale dette tilbake, sier ESA-president Per Sanderud. ESA skal påse at konkurransereglene i EØS-området overholdes. Det statlige kjøpet av kystruta Bergen–Kirkenes gjelder kun godsfrakt og distansepassasjerer, ikke turisme. Men ESA mener altså at staten kan ha betalt en overpris for tjenesten, og at den i praksis derfor har vært med på å subsidiere turistvirksomheten til Hurtigruten. Avtalen omhandler betalingen Hurtigruten ASA får fra staten for å påta seg en transportoppgave som er ulønnsom. ESA skal nå granske om ekstrastøtten utgjør konkurransevridende, statlige subsidier. EFTAs kontrollorgan skal ta stilling til om de 181 millioner kronene utgjør en statsstøtte, og om det i så fall er en lovlig støtte. Norske myndigheter mener bevilgningen ikke er statsstøtte. Vi er i tvil om det kan være statsstøtte involvert i ekstrabevilgningene som staten har gitt til Hurtigruten, sier ESA-president Per Sanderud. Ekstrakompensasjonen fra myndighetene i 2008 ble gitt på følgende måte: Refusjon av NOx-betaling for perioden 2007–2009 på 91 millioner, generell støtte på 66 millioner som følge av økte kostnader samt redusert antall skip i tjenesten, tilsvarende 12 millioner årlig, opplyser ESA. EØS-reglene hindrer ikke at staten kan betale for denne typen tjenester, men det er ikke tillatt å overkompensere, av hensyn til konkurranse i markedet, sier Per Sanderud. 2010-07-13 Kilde: Iceland Review IMF ønsker å øke skattene på Island Det internasjonale pengefondet (IMF) foreslår at den islandske regjeringen øker merverdiavgiften på dagligvarer til 25,5 prosent for å øke statens inntekter. IMF foreslår også å øke avgiften på produkter som nå har en sju prosent moms og dermed fjerne det laveste merverdiavgiftsnivået. Finansminister Gylfi Magnússon sier at ingen vedtak er fattet i regjeringen om å følge IMFs forslag om skatteøkninger. Dette er bare forslag og ideer, og jeg ønsker ikke å si om det er sannsynlig eller usannsynlig at noe lignende vil bli gjennomført, sier Magnússon og henviser journalister til finansminister Steingrímur J. Sigfússon. Jeg er absolutt imot det, sier Johannes Gunnarsson, leder av Forbrukerkontoret. Det er et for alvorlig angrep på levestandarden, de kan ikke håndtere dette. Jeg håper disse forslagene ikke vil bli fulgt. Rådene ble gitt etter at den islandske regjeringen bad IMFs spesialister om å gjennomgå skattesystemet og foreslå hvordan statens inntekter kan økes med en til to prosent av brutto nasjonalprodukt i de kommende årene. 2010-07-13 Kilde ATL EU gir opp felles GMO-politikk EU-kommisjonen foreslo i dag å gi medlemsstatene frihet til å bestemme om GMO-dyrking innenfor egne landegrenser. Det er derfor opp til hver medlemsstat å avgjøre om dyrking av GMO-vekster bør tillates, begrenses eller forbys. Tanken er at medlemslandene slik kan ta hensyn til lokale, regionale og nasjonale forhold, ifølge en pressemelding. Godkjenningsystemet for GMO forblir imidlertid uendret. 2010-07-09 Kilde dn.no EU kan styre norsk olje Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen vet fortsatt ikke hvordan europeisk oljeregulering etter Mexico-ulykken vil påvirke Norge. Vi har merket oss energikommisær Guenther Oettingers uttalelse vedrørende forholdet til nye tillatelser i etterkant av ulykken i Mexico-golfen, sier politisk rådgiver i Olje og Energidepartementet, sier Ivar Vigdenes. Nå står olje- og energiminister Terje Riis-Johansen klar til å reise til USA for blant annet å bli oppdatert på situasjonen. Oettinger åpnet også for å opprette et eget overstatlig overvåkningsprgan for oljevernberedskap på EU-nivå, ifølge eu observer. Den norske regjeringen avviser ikke at europeisk regulering vil kunne få konsekvenser her hjemme: Når det gjelder spørsmålet om eventuell ny EU-regulering og organer innen EU vil man fra norsk side måtte se nærmere på hva en slik idé vil kunne utvikle seg til og hva dette konkret vil innebære. EØS-avtalen gir rammen for å vurdere dette i forhold til Norge, er OEDs kommentar til dette. Bellona mener en eventuell europeisk oljestans får konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen. Man vil kunne argumentere for at olje ikke er med i EØS-avtalen og dermed ikke omfattes av eventuelle nye vedtak om borestopp og felles regler i EU. Vi mener derimot at dette er et miljøspørsmål og at det dermed omfattes av EØS-avtalen, sier Bellonas Frederic Hauge. 2010-07-09 Kilde: Warsaw Business Journal Polens gjeld på tre trillioner zloty Torsdagens utgave av Puls Biznesu kunngjorde at Polens gjeld utgjorde rundt 220 prosent av BNP eller tre trillioner zloty, basert på beregningene til Janusz Jablonski i Polens nasjonalbank. Jablonskis forskningsresultater er optimistiske for Polen, man må bare lese dem på riktig måte. Andre land er i henhold til denne metodikken i en mye verre situasjon, sier Marek Góra, foreleser ved Warszawa School of Economics. Ifølge Góra regnes alle statens skjulte økonomiske forpliktelser med i Jablonski beregninger, noe som vanligvis ikke blir bokført. Beregningene omfatter sosiale ytelser, helsevesenet og andre forpliktelser. Hvis man ser på gresk gjeld på denne måten, vil man få resultater på tusenvis av prosent, sier Góra. 2010-07-08 Kilde: icenews.is Icesave-forhandlingene tilbake på sporet Den islandske finansministeren sier at møter med de britiske og nederlandske Icesave-forhandlerne har begynt igjen og går bra. Han sa at forhandlingene tok til der de sluttet, og alle leter fortsatt etter den beste løsningen for alle parter. De formelle forhandlingene begynte igjen i forrige uke, og den islandske delegasjonen ledes av den amerikanske advokaten Lee Buchheit. Finansminister Steingrímur J. Sigfusson fortalte at det ikke er kjent hvor mange møter som vil bli holdt før parlamentene tar sommerferie i de tre landene, men at det sikkert vil bli flere møter etterpå. 2010-07-06 Kilde: icenews.is Islandske kroner ser ut til å gjøre det godt Vekslingskursen på islandske kroner fortsetter å stige, og har styrket seg for sjuende måned på rad. Valutakursindeksen er nå på 75 poeng, og har styrket seg med 10 prosent så langt i år. Men økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason sier at tallene gir et unøyaktig bilde. Han sier at styrkingen hviler fullt og helt på Islands valutarestriksjoner og er ingen reell styrking av krona. Han legger til at kontrollen med valutahandelen trolig til å ligge fast i lang tid framover, selv om dette skaper problemer. Dersom restriksjonene ble opphevet i morgen, ville krona synke som en stein, sier Gylfason. 2010-07-02 Kilde: icenews.is Icesave-saken drøftet i Reykjavík Forhandlingsutvalget som representerer den islandske regjeringen i Icesave-saken møtte i går og i dag representanter for de britiske og nederlandske myndighetene i Reykjavik for diskusjoner. Hensikten med møtene var først og fremst å utveksle informasjon og for å forberede videre samtaler senere i år. Dette er første gang partene møtes etter at forhandlingene ble hevet 5. marsi år. Leder for det islandske forhandlingsutvalget er den amerikanske advokaten Lee C. Buchheit. Andre medlemmer av komiteen er de faste sekretærene i henholdsvis finansdepartementet og utenriksdepartementet, Gudmund Arnesson og Einar Gunnarsson, og de islandske advokater Jóhannes Karl Sveinsson og Larus Blöndal, sistnevnte som representerer alle de parlamentariske opposisjonspartiene. De får råd fra Donald J. Johnston, tidligere generalsekretær i OECD, så vel som eksperter fra rådgivingsselskapet Hawkpoint og det internasjonale advokatkontoret Ashurst. 2010-07-02 Kilde: YLE Hver tiende EU-borger er arbeidsledig En av ti innbyggere i euro-sonen var arbeidsledige i mai, viser tall på EUs statistikksentral Eurostat. For hele EU var tallet noe lavere, 9,6 prosent. For Finland var ledighetstallene betydelig under gjennomsnittet, 8,6 prosent. Verst er arbeidsledigheten i Latvia, Spania og Estland, hvor nesten en av fem er arbeidsledige. Arbeidsledigheten i Estland er nesten fordoblet på ett år. I løpet av det siste året har arbeidsledigheten forverret seg i nesten hele Europa. Bare fem land har klart å redusere antall arbeidsledige. Arbeidsledigheten blant ungdom er et stort problem i EU. I eurosonen lå arbeidsledigheten for personer under 25 år på 19,9 prosent og for hele EU var tallet 20,5 prosent. Høyest er ungdomsarbeidsledigheten i Spania, Estland og Latvia, rundt 40 prosent. 2020-07-02 Kilde: icenews.is Bare en av fire islendinger vil inn i EU En ny meningsmåling fra Capacent Gallup viser at bare en firedel av de spurte ønsker at Island blir med i EU. Gallups faste meningsmåling viser at 60 prosent av sosialdemokratenes velgere vil inn i EU, mens 70-75 prosent av Selvstendighetspartiets, Framskrittspartiets og Venstre Grønnes velgere er mot EU-medlemskap. Motstanden mot islandsk EU-medlemskap synes å ha vokst jevnt siden den økonomiske kollapsen, men det er svært vanskelig å sammenligne de ulike meningsmålingene. En grunn er at noen ganger spørres det om holdningen til islandsk EU-medlemskap, mens det andre ganger er spurt om man er for eller mot at Island søker om medlemskap i EU. Denne gangen var spørsmålet: "Er du for eller mot islandsk inntreden i EU?" 60 prosent sier de er mot, 14 prosent har ennå ikke bestemt seg og 26 prosent er for. for 18 måneder siden sa 64 prosent av de som svarte at de var for å starte EU-forhandlinger. I februar i år var 33 prosent for islandsk EU-medlemskap. De sosialdemokratiske velgerne er mest begeistret for EU, etterfulgt av Venstre Grønnes velgere - selv om det i dette tilfellet bare er et mindretall. Framskrittspartiets og Selvstendighetspartiets velgere er mest skeptiske. 2010-07-01 Kilde: Iceland Review Selvstendighetspartiet får økt oppslutning Selvstendighetspartiet ville fått 34,6 prosent av stemmene om det hadde vært parlamentsvalg på Island nå. Dette er resultatet av en meningsmåling gjort av Midlun for avisen Morgunbladid denne måneden. Dette betyr at partiet har økt oppslutningen med nesten elleve prosent siden parlamentsvalget i april 2009, og nesten fem prosent siden Capacent-målingen forrige måned. Mens Venstre Grønne omtrent har holdt stillingen med 21,5 prosent, har Sosialdemokratene og Framskrittspartiet mistet betydelig støtte siden valget. Av de som ble spurt, ville 23,8 prosent stemme på Sosialdemokratene, det eneste partiet på Island som ønsker EU-medlemskap. Partiet fikk nesten 30 prosent av stemmene i 2009-valget. Ifølge målingen har Framskrittspartiet mistet mange velgere, og får 7,6 prosents oppslutning. Bevegelsen fikk 5,9 prosent i målingen. 2010-07-01 Kilde: YLE Belgia overtar EU-formannskapet EUs roterende formannskap overføres i dag til Belgia som mangler regjering. Den belgiske regjeringen falt i april, og etter valget i juni er belgierne nå midt i den tradisjonelt vanskelige prosessen med å finne en flertallsregjering. Sist dro prosessen ut i månedsvis. Yves Leterme, statsminister i den forrige regjeringen, leder nå et forretningsministerium. Leterme forsikrer om at den som overtar stillingen som statsminister også vil være i stand til å lede EU-formannskapet. Vi har forberedt formannskapet sammen med regjeringene i de språklige regionene, som ikke er berørt av regjeringskrisen. Så uansett hvilken politiker som blir leder av den føderale regjeringen, vil vedkommende også være i stand til å lede EU-formannskapet, sier Leterme. 2010-06-30 Kilde: Iceland Review Konservative stifter nytt parti på Island Haegri-graenir, eller Høyre-Grønne, er et nytt islandsk parti som ble stiftet 17. juni. Partiet legger vekt på en høyreorientert miljøpolitikk, og mener Island bør trekke seg fra samarbeidet med IMF og EU. Det nye partiets leder er forretningsmannen Gudmundur Franklin Jónsson. Vi er et høyreorientert grønt parti. En rekke personer på høyre fløy er svært interessert i å ta vare på naturen. Det var for eksempel Selvstendighetspartient som grunnla Turistforeningen på Island og andre lignende organisasjoner. Disse menneskene ønsker å nyte naturen og samtidig få mest mulig ut av den. Og de er fullstendig imot EU, IMF og Icesave, sier Jonsson. Høyre-Grønne er allerede formelt registrert, og man har planer om å skaffe seg kontorer. Alt er imidlertid fortsatt i startfasen. 2010-06-30 Kilde: Nationen Spår færre og dårligere posttjenester Over en halv million nordmenn risikerer å få post bare én dag i uka, viser ny utredning. I dag presenterer Samferdselsdepartementet en rapport som skisserer et kraftig barbert postvesen om ti år. Analyse- og rådgivningsbyrået Oslo Economics har utarbeidet rapporten for Samferdselsdepartementet der postgangens framtid ser dyster ut. Rapporten viser paradoksalt nok at økt konkurranse gjør at posttjenestene blir dyrere for staten, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til Nationen, med henvisning til rapporten som tar for seg hvordan framtidens Post-Norge vil se ut dersom EUs postdirektiv innføres. Rapportens hovedkonklusjoner er at innføring av EUs tredje postdirektiv, som åpner for konkurranse også på post under 50 gram, vil svekke Postens inntektsgrunnlag. Alternativene er enten å femdoble de statlige overføringene, fra 500 millioner kroner til 2,5 milliarder kroner årlig, eller å videreføre dagens overføring og bygge ned tilbudet til tre dagers postombæring, avvikling av A-post, og nedleggelse av de mellom 110—130 postkontorene som ikke lønner seg. 2010-06-30 Kilde: NRK Islandsk innvandringsboom til Norge Den islandske innvandringen til Norge er mer enn femdoblet di siste fem årene. I fjor flyttet 1625 islendinger til Norge, mot 293 i år 2000. Hver femte av disse kom til Rogaland, viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Elisabeth Haraldsdottir flyttet i januar til Feøy i Karmøy kommune sammen med hele familien. Hun har ikke angret et sekund. Det har vært veldig kjekt, bedre enn forventet, sier hun. Haraldsdottir har fått seg deltidsjobb som servitør på Feøy brygge, mens mannen hennes har full jobb på Feøy fiskeoppdrett. Vi kunne ikke ha flyttet til et nytt land uten sikker jobb. Derfor er vi glade for å være i arbeid. Island sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen. Mange er arbeidsledige søker derfor lykken i nabolandet i øst. Spesielt Vestlandet er populært. Både naturen og folkelynnet her ligner på det islendingene er vant med i hjemlandet, forklarer Eythor Johannson, leder for den lokale islandske foreningen på Karmøy. Ifølge statistikken er Rogaland det mest populære fylket for islendinger på flyttefot. Nesten dobbelt så mange fra sagaøya valgte fylket på Sør-Vestlandet framfor Oslo, mens Hordaland har nesten like stor innvandring fra Island som hovedstaden. Oslo var aldri noe alternativ for oss. Vi er bondefolk som liker oss på landet, sier Haraldsdottir på Feøy. Islendinger som imigrerer til Norge, blir ofte værende. Johannson, som til nå har bodd ni år i Norge, har heller ikke planer om å returnere til gamlelandet. Sønnen min og resten av familien bor fremdeles på Island, men jeg er kommet for å bli, sier han. 2010-06-29 Kilde: EU News From Iceland Selvstendighetspartiet krever at EU-søknaden trekkes tilbake Under landsmøtet sist helg understreket det islandske Selvstendighetspartiet sin tidligere politikk om at interessene til Island er best sikret utenfor EU. Videre krevde landsmøtet at EU-søknaden blir trukket tilbake umiddelbart. Samme helg understreket regjeringspartiet Venstre Grønne sin motstand mot å bli med i EU på sitt rådsmøte, og man var videre enige om at EU-prosessen blir gjennomgått på nytt. En beslutning om partiet skal støtte en tilbaketrekning av EU-søknaden ble utsatt til høsten. 2010-06-29 Kilde: di.se Euroen får stryk Bekymring for den kinesiske veksten førte til rentenedgang og kraftig børsfall tirsdag. På valutamarkedet styrket yen og dollar seg, mens usikkerhet om EUs gjeld og europeiske bankenes finansiering slo hardt mot euroen. Svenske kroner svekket seg mot dollar, men styrket seg mot euro. Folk søker enda en gang tilflukt i obligasjoner. Dette er et klassisk "safe haven-scenario", sier Michael Leisten, rentestrateg på WestLB i Düsseldorf. I tillegg er markedene fortsatt opptatt av gjeldsproblemene i EU så vel som hva som skal skje med de europeiske bankene når EUs sentralbanks ettårige finansieringsfasilitet på 442 milliarder euro forfaller senere denne uken. Financial Times skriver at de spanske bankene er opprørt over at ettåsfasiliteten utløper for å erstattes av kortsiktig finansiering på tre måneder. Det er uro for om svakere banker er i stand til å skaffe seg kortsiktig finansiering. Tirsdag fortsatte euribor-renten oppover. 2010-06-29 Kilde: YLE Generalstreik i Hellas Omtrent halvparten av lønnstakerne i Hellas streiker i dag i protest mot regjeringens spareplaner. Streiken rammer både fly- og togtrafikken og stenger skoler og offentlige kontorer. Og sykehusene vil bare ta imot akutte tilfeller. Det greske parlamentet debatterer i dag regjeringens forslag til høyere pensjonsalder, fjerning av av fordeler og innskrenkning i muligheten til fortidspensjonering. Tusenvis av mennesker er ventet å demonstrere mot planene i Athen senere i dag. Dette er den femte generalstreiken i Hellas siden februar, da regjeringen kunngjorde sin spareplan for å lette landets enorme gjeldsbyrde. 2010-06-28 Kilde: Iceland Review Ingen splittelse i Selvstendighetspartiet Ifølge leder for det islandske Selvstendighetspartiet, Bjarni Benediktsson, skjedde ingenting på helgens landsmøte som kan indikere en forestående splittelse av partiet. Møtet brakte ingen nyheter om partiets holdning til EU-medlemskap. På landsmøtet var det en stor debatt om dette hete temaet. Ifølge Benediktsson var det enighet på partiets forrige landsmøte om at interessene til det islandske folket blir best ivaretatt utenfor EU. Dette vedtaket står ved lag. En rekke representanter, i tillegg til alltingsrepresentant Ragnheiður Ríkhardsdóttir, uttrykte på møtet misnøye med dette standpunktet. Benediktsson sier at dette ikke er overraskende, og han er ikke redd for at uenigheten skal føre til en splittelse av partiet. Benediktsson ble gjenvalgt som leder med 62 prosent av stemmene. Dette er ifølge Benediktsson en økning fra fjorårets landsmøte, og derfor vurderer han sin lederposisjon som styrket. 2010-06-27 Kilde: NRK Britisk tråler i arrest i Nordsjøen Det britiske fiskefartøyet Ocean Quest ble tatt i arrest av Kystvakten vest for Stavanger i dag tidlig. Fiskebåten ble bordet av Kystvaken klokken 06:15, opplyser skipssjef Endre Baran på KV Ålesund. Det er mistanke om at fartøyet har fisket i den norske økonomiske sonen uten å ha rapport om dette til norske myndigheter. Saken blir overlevert til Rogaland politidistrikt for videre etterforskning når KV Ålesund kommer til Stavanger med Ocean Quest rundt kl. 00:30 i natt, opplyser skipssjef Baran. 2010-06-24 Kilde: di.se Nytt tilbakeslag truer islandske banker Islandske banker kan stå overfor en ny krise etter at en rettsavgjørelse har forbudt visse typer lån i utenlandsk valuta. Bankene kan bli tvunget til å ta tap på lån for til sammen 28 milliarder dollar. Islands Høyesterett fastslo 16. juni at lån indeksert til utenlandske valutakurser var ulovlig i tre saker som involverer private billån og eiendomslån til næringslivet. Vedtaket kan innebære at låntakere med slike lån bare behøver å tilbakebetale lånet i islandske kroner, og gjør långiver ansvarlig for tap som følge av at den islandske valutaen har mistet en tredel av sin verdi mot japanske yen og sveitserfranc siden september 2008. Hvis vedtaket innebærer at alle lån i kroner som er knyttet til verdien av utenlandsk valuta, er ulovlig, så kan jeg ikke forestille meg at den islandske banksektoren vil overleve, sier Oddgeir Ottesen, økonom ved IFS Consulting Group. Økonomiminister Gylfi Magnusson sa at staten i verste fall taper opptil 100 milliarder islandske kroner som følge av domstolkjennelsen. Dette beløpet representerer verdien av statens eierskap i landets banker, men det omfatter ikke eventuelle kostnader ved å tilføre frisk kapital til finanssektoren. Gylfi Magnusson sa samtidig at bankenes kreditorer risikerer å tape hundrevis av milliarder islandske kroner. 2010-06-24 Kilde: barentsobserver.com Polen og Russland forhandler om visumfri grenseavtale Slik Norge og Russland diskuterer i nord, er også Polen og Russland nå i samtaler om visumfrie reiser for innbyggerne som bor nær grensen. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov diskuterte en mulig avtale om visumfrie reiser for grenseboere i en telefonsamtale med den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski tirsdag denne uken. Nyhetsbyrået Itar-Tass siterer en kilde som sier de to partene har hatt betydelig framgang i å utarbeide en mellomstatlig avtale om saken. Polen grenser mot den russiske enklaven Kaliningrad. For å oppnå en endelig avtale om å utvide det visumfrie regimet til hele territoriet til Kaliningrad-regionen og tilstøtende regioner i Polen, er endring i EU-regelverket nødvendig. Lengst nord i Europa forhandler også Norge og Russland om visumfrie reiser for norske og russiske innbyggere innenfor en sone på 25 kilometer på begge sider av grensen. I Norge omfatter sonen byen Kirkenes, mens den på russisk side av grensen inkluderer byene Nikel og Zapoljarnyj. 2010-06-24 Kilde: dn.no Alt er gjort galt i eurosonen Kollaps eller ikke for euroen. Nord mot sør. Tyskland mot resten, og mangelen på politisk lederskap. Motsetningene mellom de store eurolandene har aldri vært større og aldri har eurosonen vært i en dypere krise. Jeg er pessimist. Alt som kunne gjøres galt er gjort galt de siste månedene, sier den italienske professoren og økonomen Francesco Saraceno og rister på hodet. Saraceno var tidligere spesialrådgiver for den italienske regjeringen, men ble lei da Silvio Berlusconi kom til makten. Saraceno mener årsaken til krisen er globale ubalanser. Det er ikke et gresk problem, men et gresk og tysk problem. Det er ikke et amerikansk problem, men et amerikansk og kinesisk problem. Du kan ikke be grekerne om å bruke så mye mindre penger hvis du ikke selv bruker mer. Hvis ikke blir det en global resesjon, noe jeg tror selv ikke tyskerne vil ha, sier italienske Saraceno, som ikke blir beroliget av den senere tids utvikling. Det viktigste med denne krisen er at vi må fullstendig endre måten eurosonen fungerer på. Det grunnleggende problemet er, som kritikerne helt fra starten av har påpekt, at du har en felles pengepolitikk men forskjellige nasjonale budsjetter uten noe som helst overordnet koordinering, sier sjeføkonom Olivier Gasnier i franske Societe Generale. Den felles pengepolitikken har, ifølge franske Gasnier, ført til krisen som nå rammer land som Spania. En av hovedårsakene til denne krisen er det faktum at realrenten var ekstremt lav for en lang periode det siste tiåret. Den var for lav for land som Spania, Portugal og Hellas. I seks år var den faktisk negativ for Spania. Samtidig må du huske på at de spanske budsjettene viste overskudd. I en slik situasjon er det svært vanskelig å bekjempe for store utlån og utlån til investeringer som ikke ga tilfredsstillende avkastning. Men alle vet at en av årsakene til den lave renten i eurosonen var at Tyskland var nær deflasjon. Du kan ikke vente at Spania, Portugal og Hellas skal være istand til å redusere sitt handelsunderskudd om Tyskland samtidig har et veldig stort handelsoverskudd. Det er umulig, sier Gasnier. 2010-06-23 Kilde: russland.ru Mulig å reise med skip til Murmansk uten visum Ifølge internettavisen MBNews i Murmansk har den russiske regjeringen inkludert Murmansk i en liste over havnebyer som kan bli anløpt av turistskip eller ferger uten at passasjerene trenger visum for et landbesøk. Et visumsfritt opphold i Murmansk kan vare opptil 72 timer. En lignende ordning finnes for eksempel for St. Petersburg. I 1990-årene var det også mulig å reise på dagsturer til Murmansk med en rutegående hurtigbåt fra Kirkenes uten visum. Rederiet Hurtigruten var i Murmansk i forrige uke for å diskutere blant annet med Ministeriet for økonomisk utvikling muligheten for å utvide ruten til Murmansk. Man var interessert i Murmansk både som destinasjon og som kildemarked. Hurtigrutens partner relations direktør Iain A. Cottam sa at rederiet jobber med å ha 10 til 12 avganger i 2012 som inkluderer Murmansk. For to år siden hadde Hurtigruten en charterreise til Murmansk, men opplegget i forbindelse med landprogrammet var nokså kaotisk. Det var lang venting før passasjerene kunne gå iland og det hele var ikke helt optimalt gjennomført, sier FLAIT-direktør Ulrich Kreuzenbeck. Han er imidlertid overbevist om at en forlenget Hurtigrute, i alle fall med noen avganger i året, er et innovativt produkt som det burde være interesse for på markedet, spesielt når det er mulig å besøke Murmansk uten visum. 2010-06-23 Kilde: di.se Soros: Tysk politikk farlig for Europa Tysklands økonomiske politikk med sterkt fokus på å begrense budsjettunderskudd og gjeldsnivå presser eurosonen mot deflasjon og truer valutaunionens framtid, sier finansmannen George Soros i et intervju. Tyskland burde i stedet konsentrere seg om å stimulere tilvekst snarere enn å behandle de finanspolitiske reglene i Maastricht-traktaten med religiøs ærefrykt, sier Soros. Det finnes ingen valuta- eller budsjettkriser i Europa som mange tror, men snarere en bankkrise, mener han. Den tyske politikken er farlig for Europa. Den kan ødelegge EU-prosjektet, sa finansmannen i intervjuet. Nylig har en rekke kritiske amerikanske røster gjort gjeldende at det er risiko forbundet med de europeiske landenes finanspolitiske innstramminger. President Barack Obama advarte nylig i et debattinnlegg l i The Wall Street Journal mot for tidlig avslutning av de økonomiske stimulansene. 2010-06-23 Kilde: icenews.is Island trekker på bilaterale låneavtaler De islandske myndighetene har besluttet å aktivere en valutaswapavtale med Danmark, Finland, Norge, Polen og Sverige. Beløpet som blir trukket på bilaterale kredittlinjer, er 639 millioner euro, som skal brukes for å styrke valutareservene til Islands sentralbank. Talsmenn for sentralbanken vil ikke uttale seg om årsaken til eller tidspunktet for avgjørelsen, men islandske media opplyser at bankens månedlige rentemøtet er i dag. Finansdepartementet besluttet i går også å kjøpe tilbake statsobligasjoner til en verdi av 200 millioner euro. 2010-06-22 Kilde: barentsobserver.com EU-parlamentet: Visumfrihet mellom EU og Russland et langsiktig mål Medlemmene i EU-parlamentet vedtok i forrige uke en resolusjon som støtter innføringen av visumfrie reiser mellom EU og Russland. Imidlertid har parlamentet ingen hast med saken. Vedtaket krever ikke umiddelbar handling, men sier i stedet at innføringen av et nytt reiseregime skal være et langsiktig mål. Parlamentsmedlemmene bad også begge parter om å intensivere forhandlingene om en ny samarbeidsavtale, som skal regulere både økonomisk samarbeid, juridiske spørsmål og grunnleggende rettigheter, heter det i en pressemelding fra EU-parlamentet. Man gjentok også kravet om at energisamarbeidet mellom partene må baseres på EUs energicharter, et dokument som den russiske siden er sterkt imot. Som tidligere rapportert, var visumsaken prioritert på agendaen i det siste toppmøtet mellom Russland og EU i Rostov-on-Don. Selv om ingen gjennombrudd ble oppnådd, klarte møtet likevel å skape bevegelse i saken. 2010-06-22 Kilde: landbrugsavisen.dk Landbruksstøtten ødelegger Danmarks EU-formannskap Utenriksminister Lene Espersen er ikke i kontakt med virkeligheten når hun har fjerning av jordbruksstøtten som suksesskriterium for det danske EU-formannskapet. Dette sier Venstres EU-parlamentsmedlem Jens Rohde som nå retter skarp kritikk mot utenriksministeren. Sist uke bedyret Espersen at fjerning av jordbruksstøtten vil være høyt på agendaen når Danmark tar over EU-formannskapet i 2012. Strategien er i følge Jens Rohde helt meningsløs. Å gjøre fjerning av EUs landbruksstøtte til suksesskriterium for det danske EU-formannskapet i 2012, slik utenriksministeren vil, tilsvarer å innkalle til toppmøte på Mars. En tredel tør ikke komme, en tredel har ikke råd, og den resterende tredelen kommer, men bare for å se hvem disse fullstendig gale danskene er, skriver Rohde på Facebook og konkluderer: Formannskapet vil tape, og det er langt ned fra Mars. Det er uansett holdning den politiske virkeligheten. Dermed må utenriksministeren, som har fått kritikk både for sitt avbud til det arktiske toppmøtet og hennes påfølgende beklagelse, også tåle kritikk fra en venstremann. Dansk Folkepartis Morten Messerschmidt er medlem av EU-parlamentets landbrukskomité, og han er enig med Jens Rohde i at Espersens mål lett kan føre til nederlag for et dansk formannskap. Men han hadde likevel foretrukket at Rohde ga meldingen til Espersen under fire øyne. 2010-06-22 Kilde: Warsaw Business Journal EUs innstramminger rammer Polen EU vet at tøffe tider nærmer seg og er i ferd med å stramme beltet for den tøffeste perioden. Det betyr massive budsjettkutt i euro-landene. Seks EU-land har allerede annonsert konsolideringsprogrammer for å redusere de offentlige utgiftene, og flere land er ventet å gjøre det samme. Mens finansmarkedene tar dette som positive nyheter, er analytikere bekymret for at tiltakene vil skape roblemer for polske selskaper. Ifølge økonomene i Invest-Bank, kan EUs spareplan redusere Polens eksport med så mye som 6 prosent neste år. 2010-06-22 Kilde: icenews.is David Cameron innstilt på veto mot islandsk EU-medlemskap Statsminister David Cameron fortalte parlamentet at Island skylder Storbritannia 2,3 milliarder pund, og at den britiske regjeringen ikke vil nøle med å bruke de islandske EU-forhandlingene som et verktøy for å sikre at Storbritannia får pengene sine tilbake. Hans kommentarer kom i en rapport til Underhuset om toppmøtet i EU 17. juni, hvor Islands medlemskapsforhandlinger ble formelt akseptert. Cameron sa: Dette landet burde være en god venn av Island og en sterk tilhenger av fortsatt EU-utvidelse. Men Storbritannia må få pengene sine tilbake. 2010-06-21 Kilde: Nettavisen Så mye forteller mobilen om deg Om noen spurte om du ville gå med en sender i lomma som til enhver tid registrerte hvor du befant deg, slik at politiet kunne spore hvor du har beveget deg, hadde du sagt ja? Dette er ikke et hypotetisk spørsmål. Om du har en mobiltelefon er dette en ganske presis beskrivelse av virkeligheten. Om du er en avansert mobilbruker, med en telefon som iPhone eller andre smarttelefoner, så er det en nesten nøyaktig beskrivelse av hvordan ting fungerer i dag. Og norske myndigheter jobber for at det skal bli en helt nøyaktig beskrivelse, og de ønsker at det skal være mulig å finne ut hvor du befant deg for et år siden. 2010-06-21 Kilde: Nationen Søker om å dyrke EU-godkjent gmo-potet Norske myndigheter har fått den første søknaden om godkjenning av genmodifisert potet. Flere kan følge. Dyrking av den genmodifiserte poteten amflora ble endelig godkjent i EU 2. mars i år. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ta stilling til om poteten også kan avles her i landet. Direktoratet for naturforvaltning behandler søknaden over sommeren. Det er første gang på 12 år at EU godkjenner dyrking av en genmodifisert organisme (GMO). Godkjennelsen tillater også en innblanding av poteten i mat opp til 0,9 prosent. Vi vil gjennomføre en ekstra grundig vurdering av alle risikofaktorer, siden denne vil være relevant for andre vurderinger av gmo-poteter i framtiden, forteller Nina Vik i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Nationen. Amflora-poteten kan brukes i både industrien og i dyrefôr. Genmodifiseringen endrer stivelsen i potetknollene. Stivelsen blir blant annet brukt til å lage papir. Den store andelen amylopektin gjør poteten ekstra interessant for papirindustrien, kan Vik opplyse. Per i dag er det ingen i Norge som utvinner potetstivelse til denne industrien. Vik mener det derfor er uklart hvilken samfunnsnytte dyrkingen av poteten vil ha her i landet. Norges Bondelag mener risikoen for miljø og helse er for stor. Poteten inneholder et gen som gjør plantene resistente mot visse typer antibiotika. Etter vårt syn er en godkjennelse ikke forenlig med forskrift om fôrvarer, som nettopp forbyr slike gener, sier rådgiver Pia Borg i Norges Bondelag. 2010-06-20 Kilde: YLE Komorowski med størst oppslutning ved presidentvalget i Polen Valgdagsmålinger gir den fungerende presidenten Bronislaw Komorowski fra det regjerende partiet Borgerplatformen (PO) seier i den første runden av presidentvalget i Polen. Komorowski får imidlertid ikke over 50 prosent av stemmene, noe som betyr en ny valgomgang. Ifølge valgdagsmålinger får Komorowski 41 prosent av stemmene, mens hans utfordrer Jaroslaw Kaczynski, som representerer opposisjonspartiet Lov og rett, får 36 prosent. Kaczynski er tvillingbror av tidligere president i Polen Lech Kaczynski som døde i en flyulykke i april. Begge hovedkandidatene følger en katolsk og konservativ linje. Kaczynski er mer skeptisk til EU og ønsker å vente med å innføre euroen i Polen. Andre runde av presidentvalget blir avholdt 4. juli.. 2010-06-20 Kilde: ABC Nyheter Polens nye president avgjør forholdet til EU Presidentvalget i Polen blir omtalt som det merkeligste i landets 21-årige postkommunistiske historie. Resultatet blir avgjørende for landets forhold til EU. Spørsmålet er om meningsmålingene slår til og om fungerende president Bronislaw Komorowski får nok stemmer i første valgomgang til å hale i land seieren uten å måtte gå gjennom en andre valgomgang. Valget ble framskyndet med flere måneder på grunn av den tragiske flyulykken i Russland 10. april, der president Lech Kaczynski, hans kone og 94 andre høytstående militære og sivile tjenestemenn omkom. Lechs tvillingbror, Jaroslaw Kaczynski, er Komorowskis fremste utfordrer. Både Kaczynski og Komorowski er katolske og konservative, men Komorowski er likevel mer sentrumsorientert og står relativt nært statsminister Donald Tusk politisk. Mange velgere tror Komorowski vil bli et statsoverhode som er litt rundere i kantene enn ekspresidentens bror. – Jeg stemte for Komorowski fordi han ikke splitter landet. Han dveler ikke ved historien, men ser framover og er opptatt av økonomi, arbeidsledighet samt av å utvikle Polens forhold til resten av verden, sier Michal Nadratowski. Den 34-årige gymlæreren ga sin stemme til den fungerende presidenten i hovedstaden Warszawa søndag. Holdningen til EU er et av spørsmålene som har preget valgkampen. Kaczynskis mål er å videreføre brorens visjon om å hindre Tusk i planene om å få Polen med i eurosonen. Motstanderen Komorowski er derimot en sterk EU-tilhenger som gjerne ser at Polen blir medlem av eurosonen. 2010-06-18 Kilde: Svalbardposten Det blir passkontroll mellom Svalbard og fastlandet Reisende til og fra Svalbard skal kontrolleres. Det skal en ny regel i utlendingsforskriften slå fast. Myndighetene har i lengre tid jobbet med kontroll av reisende til og fra Svalbard. En ny regel er rett rundt hjørnet, og dokumenter Svalbardposten har fått tilgang på, slår fast at det vil bli passkontroll. Personer som skal til Svalbard vil bli kontrollert på Gardermoen eller flyplassen i Tromsø. Ved retur fra øygruppa vil reisende på nytt bli kontrollert når de kommer til fastlandet. Årsaken er at reglene må harmonisere med Schengen-regelverket, som Norge har forpliktet seg til. Problemet er at Svalbard på grunn av Svalbardtraktaten ikke er en del av Schengen. Den ytre grensen for Schengen er fastlands-Norge. Norge har vært bundet av regelverket siden 2001, sier Tom Brunsell som er avdelingsdirektør i politiavdelingen i Justisdepartementet. Han forteller at det i prinsippet har vært slike kontroller i Oslo og Tromsø hele tiden. Men det har aldri blitt praktisert i Tromsø? De har omgått det litt, svarer Brunsell. Svalbard er utenfor Schengen, men er en del av Norge. Den nye regelen vil derfor føre til at nordmenn vil bli kontrollert innenfor sitt eget land. I forslaget som nå kommer, vil det være egne regler for norske borgere. Vi vil foreslå at de ikke trenger å legitimere seg med pass, men kan vise andre identitetskort, sier Brunsell. Han understreker at det ikke er tatt noen endelig avgjørelse, siden forslaget skal sendes på høring før det vedtas. 2010-06-18 Kilde: barentsobserver.com Finland foreslår toppmøte i Arktisk råd med Barents-fokus Finlands utenriksminister Alexander Stubb inviterer alle arktiske nasjoner til å holde et toppmøte i Arktisk råd i Rovaniemi. Toppmøtet kunne fokusere på strategisk og militær betydning av klimaendringene. Ifølge Stubb er Finland spesielt interessert i samarbeid i Barentshavet. Alexander Stubb annonserte idéen om å holde toppmøtet i Arktisk råd i sin tale til deltakerne på et NATO-seminar i den finske Riksdagen torsdag. Jeg vil foreslå å organisere en arktisk konferanse på høyeste nivå. Dette arktiske toppmøtet ville være første i sitt slag. Det vil samle alle interessenter til å gjøre opp status for nye regionale spørsmål av største betydning og med globale konsekvenser. Et toppmøte vil også gi ny retning til arktisk samarbeid og bli en milepæl i utviklingen av Arktisk råd, sa Stubb til deltakerne på NATO-seminaret i Helsinki. Om Barentssamarbeidet sa Stubb: Utviklingen av Barentsregionen gjelder ikke bare de nordlige delene, men også store områder i nabolandene. Sentrale interesser for Finland - basert på vår kompetanse - er skogbruk, arktisk skipsfart og gruvedrift, med tilhørende infrastruktur. Avgjørende for utsiktene i Barentsregionen er forbedringer i transport, kommunikasjon og logistiske nettverk og tilrettelegging av grenseoverganger. For å fremme finske interesser må vi - både offentlig sektor og private bedrifter - være mer synlige spesielt i Murmansk. Den finske utenriksministeren framhevet samarbeidet mellom Norge, Russland, Finland og Sverige flere ganger i sin tale. Han ønsket velkommen avtalen mellom Russland og Norge om delelinjen i Barentshavet. Jeg ønsker velkommen den første avtalen mellom Russland og Norge om deres over 40 år gamle tvist om grenselinjen i Barentshavet og Polhavet, sa Stubb. 2010-06-17 Kilde: YLE EU: Medlemskapsforhandlinger med Island, euro til Estland? EU kommer til å innlede medlemskapsforhandlinger med Island. Det ble EUs stats-og regjeringssjefer enige om på sitt toppmøte i Brüssel torsdag, oppgir diplomatiske kilder. Ifølge EU oppfyller Island de politiske kriteriene for medlemskapsforhandlinger. Storbritannia og Nederland vil likevel at Island erstatter dem for Icesave- skandalen før Island kan bli EU-medlem. I det samme EU-møtet godkjente Det europeiske råd at Estland tar i bruk euroen neste år. Estlands euromedlemskap må likevel også godkjennes av EUs finans- og økonomiministre. 2010-06-17 Kilde: ABC Nyheter Eksperter anbefaler Færøyene å holde seg utenfor EU En ekspertgruppe anbefaler at Færøyene ikke blir EU-medlem, men inngår samarbeidsavtaler fra sak til sak. En internasjonal ekspertkomité har på oppdrag av Færøyenes utenriksdepartement vurdert hva som er øyrikets gunstigste samarbeidsmodell i forhold til EU. Konklusjonen er at EU-medlemskap er ugunstig, og EØS-avtale juridisk umulig. Da Danmark ble medlem av EU i 1973, valgte det selvstyrte territoriet Færøyene å bli stående utenfor. Det gjør at EU behandler Færøyene som et utenforland. Det er denne statusen de færøyske politikerne har ønsket å se på nå. Ekspertene faller ned på en løsning i form av tosidige avtaler eller utvikling av samarbeidsavtaler sak for sak. Fiskeriene er Færøyenes viktigste inntektskilde, og EUs felles fiskeripolitikk er ett av de viktigste argumentene utredningen fører i marken mot EU-medlemskap. Konklusjonen er at EU-medlemskap er for risikabelt. Som tilfellet er med Island og Norge, vil medlemskap kreve at landets suverenitet til å forvalte egne fiskeriressurser bli redusert til usikkerheten med å være en liten stemme i EU-organene som fatter vedtak om fiskeriene. Færøyenes forbindelser til EU er kompliserte. Det enkleste ville være å utvide Danmarks EU-medlemskap til EU. Men det ville ifølge ekspertgruppa være ufornuftig. Det ville innebære at Færøyene må ta de administrative kostnadene og arbeidsbyrden ved å innføre alle EUs regler, og at færøyingene trolig må betale inn økonomiske bidrag. Komitéen har kommet fram til sine konklusjoner blant annet etter studiereiser til andre mini-stater som Andorra, Liechtenstein og San Marine. Sannsynligvis ville EU innføre restriksjoner på færøyske tradisjoner med hvalfangst, fuglejakt og saueslakting, går det fram av utredningen. Medlemskap ville også innebære at forholdet til EU blir regulert av Danmark. Det ville rippe opp i Færøyenes to mest følsomme spørsmål i forholdet til EU, forholdet til Danmark og til den felles fiskeripolitikken. Ekspertene ser heller ikke et selvstendig færøysk EU-medlemskap som mulig. Dels fordi den administrative og økonomiske kapasiteten er så liten, dels på grunn av de samme bekymringene for fiskeriene. 2010-06-17 Kilde: Nordlys Vil se effekten av postdirektivet i utlandet Regjeringen vil se hva slags effekt EUs tredje postdirektiv har for lønns- og arbeidsvilkår i utlandet før det blir avgjort om Norge skal innføre direktivet. Det tredje postdirektivet liberaliserer alle posttjenester i EU fra årsskiftet. Tidligere EU-direktiv har gjort at Posten Norge bare har enerett til levering av brev under 50 gram. Regjeringspartiene SV og Senterpartiet kjemper med nebb og klør mot direktivet, og vil at Norge skal bruke reservasjonsretten. Samferdselsdepartementet ber nå om en utredning om utviklingen i fem andre land før og etter liberaliseringen. Før regjeringen tar stilling til om Norge skal innføre postdirektivet, ønsker vi å få belyst hva slags konsekvenser en tilsvarende liberalisering har hatt for de ansatte i andre land, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Utviklingen i Nederland, New Zealand, Storbritannia, Sverige og Tyskland skal utredes for å se om de ansattes velferd er blitt berørt. 2010-06-16 Kilde: di.se Soros: Europeisk resesjon uunngåelig Aksjemilliardæren George Soros advarer om at en resesjon i Europa i 2011 er nesten uunngåelig. Gjeldskrisen i euro-sonen skaper en nedadgående spiral, ifølge Soros. Han mener at eurosystemets innebygde mangler har potensial til å bryte opp hele EU. Fraværet av sanksjoner mot land som ikke holder seg innenfor regelverket uroer finansmannen. Dessuten kan nye krav til budsjetter i balanse sette i gang en nedadgående spiral, og føre til en lang periode med økonomisk nedgang, ifølge Soros. Med andre ord mener jeg at en resesjon neste år er nesten uunngåelig gitt den rådende politiske retningen, sier Soros, og presiserer at det er snakk om en resesjon i hele Europa. Soros advarer i tillegg mot sosial og politisk uro. Finansmannen går så langt som å sammenligne med mellomkrigstiden, da de sosiale spenningene førte til økende krav til lov og orden, noe som sådde frøene til ytterligere spenninger i og mellom landene. 2010-06-16 Kilde: icenews.is Utenriksminister Clinton med hilsen til Islands nasjonaldag Island kan stole på sine amerikanske venner nå og langt inn i framtiden i henhold til en videohilsen fra USAs utenriksminister Hillary Clinton i forkant av morgendagens islandske nasjonaldag. Clinton sier at USA er stolt over å ha vært det første landet som anerkjente republikken Island 17. juni 1944, og at de to landene har vært sterke partnere siden da. Hun la til at mens Island jobber hardt med å reparere landets skadede økonomi, kan landet stole på USAs sterke støtte langt inn i framtiden 2010-06-15 Kilde: EU News From Iceland Islendingene vil skrote EU-søknaden En ny meningsmåling som ble offentliggjort i går, viser at et stort flertall av islendingene vil skrote søknaden om medlemskap i EU. Ifølge målingen vil 57,6 prosent at søknaden trekkes tilbake mens bare 24,3 prosent ønsker å fortsette medlemskapsforhandlingene. Hvis vet ikke-gruppen holdes utenom, vil 70 prosent at søknaden trekkes tilbake. Dette er den samme andelen som ifølge meningsmålingene vil stemme nei til EU-medlemskap i en folkeavstemning. Et forslag om å trekke EU-søknaden har blitt lagt fram for Alltinget. Forslaget støttes av parlamentarikere fra alle de politiske partiene i Alltinget unntatt Sosialdemokratene. 2010-06-15 Kilde: theForeigner Frankrikes statsminister: Nordområdene øker i strategisk betydning Med Frankrikes avhengighet av norsk gass og olje, og med sikte på å styrke forholdet mellom de to landene, beskrev statsminister Fillion nordområdene som et framtidig strategisk område. Mitt besøk i Hammerfest har virkelig forsterket min tro på at denne regionen, med dagens forskningssenter for klimaendringer, vil spille en viktigere rolle i framtiden. Nordområdene er av betydelig økonomisk og strategisk betydning, så vel som på miljøområdet, sa han på gårsdagens pressekonferanse i Oslo. Han pekte også på at franske investorer er interessert i å øke finansieringen av aktuelle prosjekter, spesielt framtidige muligheter i Barentshavet. Etter besøket på Statoils LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, sa statsminister Fillon til sin norske kollega Jens Stoltenberg at han var svært imponert over de teknologiske utfordringene, høye sikkerhetsnivå, og de miljømessige forhold som er tatt hensyn til ved anlegget. 2010-06-15 Kilde: barentsobserver.com Parlamentarikere fra EU og arktiske land møtes i Tromsø Det andre parlamentarikerforumet i EUs nordlige dimensjon vil finne sted i Tromsø 22. februar 2011. Forumet ble etablert i 2009 av initiativ i EU-parlamentet. Forumet har som mål å knytte sammen de ulike parlamentarikerutvalgene som arbeider i regionen for Den nordlige dimensjon. På møtet i Tromsø vil medlemmer av den russiske Statsdumaen delta, samt fra Stortinget, EU-parlamentet, andre nasjonale parlamenter i regionen for Den nordlige dimensjon, som de baltiske landene og Island. Dessuten er parlamentarikere fra både Canada og USA invitert på grunn av sine arktiske interesser. Invitasjonen er signert av stortingspresident Dag Terje Andersen. Det understrekes at forumet ikke skal bli en ny institusjon, men snarere en møteplass for parlamentarikere. Andre grensekryssende organer som arbeider i nord er invitert, som Barentsrådet, Østersjørådet, Arktisk råd, EU-kommisjonen, Nordisk ministerråd og ministrene som er ansvarlige for Den nordlige dimensjon. Ingen av de eksisterende regionale parlamentarikernettverkene i nord er inkludert i invitasjonen, som for eksempel Barents regionråd med representanter for de folkevalgte regionale forsamlingene eller fylkeskommunen i de 13 medlemsregionene i barentssamarbeidet. 2010-06-14 Kilde: barentsobserver.com Schengen-avtalen er 25 år I dag markeres 25-års jubileum for Schengen-avtalen. Siden den ble inngått mellom Tyskland og Nederland 14. juni 1985, har Schengen-avtalen vokst til å omfatte til sammen 25 land. Avtalen har gjort det enklere å reise mellom landene som deltar i samarbeidet, men har samtidig blitt en mur som skiller EU og dets naboer i øst. Både Russland og andre europeiske land utenfor EU forhandler nå med Unionen om forenklede reiseforhold mellom landene. 2010-06-14 Kilde: ABC Nyheter Statsminister Jóhanna Sigurdardóttir har folket mot seg i EU-saken Over halvparten av islendingene ønsker å trekke tilbake EU-søknaden. Men et slikt forslag blir stoppet av regjeringspartiene før det når Alltinget. Dramatikken om Islands EU-søknad bygger seg opp: To dager før EUs øverste organ vil gi klarsignal for medlemskapsforhandlinger med Island, vil et overveldende flertall av det islandske folk trekke EU-søknaden tilbake. Ifølge en meningsmåling offentliggjort av visir.is i dag, ønsker 58 prosent av de spurte å trekke tilbake søknaden. Bare 24 prosent sier nei til å gjøre noe sånt. To av tre mener de 990 millioner islandske kroner (50 millioner norske kroner) som brukes på søknadsprosessen, er bortkastede penger. 20 prosent mener disse kronene er vel anvendt. Representanter for fire av de fem partiene som sitter på Alltinget, fremmer et forslag om å gjøre akkurat dette: Å trekke tilbake søknaden. Bare sosialdemokratene mangler blant forslagsstillerne. Men statsminister Jóhanna Sigurdardóttir og hennes sosialdemokratiske parti har arbeidet for å ikke ta opp dette forslaget før Alltingets sesjon utløper torsdag. I ettermiddag fikk ABC Nyheter bekreftet at gruppemøtet til sosialdemokratenes regjeringspartner Venstre Grønne også falt ned på å nekte saka opp på dagsorden før sommerferien. Dermed skal EUs toppmøte på Islands selvstendighetsdag 17. juni gi klarsignal for medlemskapsforhandlinger vel vitende om at stemningen er imot i befolkningen på Island, og at et forslag om å trekke søknaden kommer opp i september. 2010-06-14 Kilde: adressa.no Enighet om EU-forhandlinger med Island EUs utenriksministre er enige om å starte medlemskapsforhandlinger med Island, opplyser Spanias utenriksminister Miguel Angel Moratinos. Avgjørelsen skal formelt tas på EU-toppmøtet i Brussel torsdag, men utenriksministrene kom fram til en prinsipiell enighet mandag, sier Moartinos. Det er EU-kommisjonen som skal drive forhandlinger på vegne av Unionens 27 medlemsland. Kommisjonen anbefalte i februar å starte forhandlinger. 2010-06-14 Kilde: ATL Bønder isoleres på nederlandske sykehus I Nederland har problemet med multiresistente bakterier i griseproduksjonen ført til at bøndene automatisk blir isolert når de innlegges på sykehus. Før de slipper ut av karantenen blir de testet for resistente bakterier. Dette for å unngå risikoen for at slike bakterier sprer seg til andre pasienter på sykehuset. Danmarks Radio har intervjuet overlege Hans Jørn Kolmos ved Universitetssykehuset i Odense. Han kjenner til flere tilfeller hvor pasienter er blitt smittet etter kontakt med ansatte i landbruket. Kolmos advarer om at hvis ikke bruken av antibiotika i dansk landbruk blir redusert, kan den nederlandske håndteringen av syke bønder bli en realitet også i Danmark. 2010-06-12 Kilde: EU News From Iceland Islandske parlamentsmedlemmer foreslår at EU-søknaden trekkes tilbake Et forslag om at søknaden om medlemskap i EU trekkes tilbake vil bli lagt fram for Alltinget denne helga. Unnur Bra Konráðsdóttir, alltingsrepresentant for Selvstendighetspartiet, har tatt initiativet til forslaget som støttes av mange parlamentarikere fra forskjellige politiske partier. Alltinget godtok EU-søknaden i juli 2009 med knapp margin. 33 alltingsmedlemmer støttet søknaden mens 28 stemte mot den. To alltingsmedlemmer avsto. Det er imidlertid ikke flertall for EU-medlemskap i det islandske parlamentet, og har aldri vært det. Mange av de sosialistiske alltingsrepresentantene som stemte for søknaden var - og er fortsatt - mot medlemskap i EU. Men de støttet søknaden for å kunne danne regjering sammen med sosialdemokratene, det eneste pro-EU-partiet på Island. Men på grunn av en ekstremt hektisk timeplan i Alltinget er det ikke sikkert at forslaget vil bli stemt over før toppmøtet i EU førstkommende tirsdag. Ifølge den siste meningsmålingen i mars i år vil 70 prosent av islendingene stemme mot EU-medlemskap. En internettmåling i mai viser at 75 prosent sier EU-søknaden bør trekkes tilbake. 2010-06-12 Kilde: Klassekampen Rekordstor norsk EU-motstand Hva har Høyres og SVs velgere, fattige og rike, menn og kvinner, Oslo-folk og nordlendinger til felles? De sier alle nei til EU. Den økonomiske krisa Europa gjør nordmenn mer EU-skeptiske enn noen gang tidligere. Hvis vi holder de usikre utenfor, sier hele 70 prosent av befolkningen nei til norsk EU-medlemskap. Det viser Sentios nye måling, utført for Nationen og Klassekampen. Til sammenlikning sa et knapt flertall, 52,2 prosent, nei til norsk EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 1994. Stemningsskiftet gjør seg gjeldende også i det som tidligere har vært trygge ja-bastioner. Både blant Høyres velgere, Oslo-folk og personer som tjener mer enn én million i året sier over halvparten nei til norsk medlemskap. Hvis vi ser bort fra Høyre-folk som svarer «vet ikke,» er 61 prosent av partiets velgere EU-motstandere. Så seint som i mai var det tallet 36 prosent. EU har de siste månedene gått inn for å de mest omfattende nedskjæringene i medlemslandenes budsjetter siden krigen. Fra Portugal til Latvia kutter regjeringene lønninger og pensjoner, mens avgifter og moms øker. I Romania ble offentlige lønninger kuttet med 25 prosent over natta. Når sånt skjer, kommer det selvfølgelig en politisk reaksjon. Jeg tror det politiske kartet over Europa kommer til å forandre seg dramatisk de neste årene, sier Kate Hansen Bundt, leder for Atlanterhavskomiteen og medlem av regjeringens EØS-utvalg. Professor Kalle Moene ved Økonomisk institutt (UIO) sier at pengeunionen har gjort det mye vanskeligere for landene å takle gjeldskrisen. Han mener at en devaluering, det vil si å senke valutakursen, ville vært et naturlig valg for land som Hellas og Portugal, som har store budsjettunderskudd og lån. Spørsmålet nå er hvordan finanskrisa skal betales, altså hvordan man skal tilbakebetale lånene som ble tatt opp etter kollapsen i 2008. Da kan et land enten devaluere eller kutte i offentlige budsjetter. Når et land devaluerer, blir det billigere for andre å kjøpe landets varer, altså bedres konkurranseevnen. Når du ikke kan devaluere, har du ikke noe annet valg enn å skjære ned på velferdsgodene. 2010-06-12 Kilde: Iceland Review 85 prosent færre har fiskekvote på Island Antall eiere av fiskekvoter er redusert med 85 prosent siden 1992. Da var det nesten 1100 foretak som hadde rett til å fiske torsk. Ved begynnelsen av inneværende sesong var antallet redusert til 66. Årsaken til nedgangen er at kvotesystemet har gitt mulighet for fiskere til å selge sine fiskerettigheter. Fiskerinæringen har vært svært lukrativ i de siste to årene, men mange selskaper i bransjen er gjeldstynget, spesielt de mindre. Om lag 36 prosent av bedriftene har en sunn øonomi med lav gjeld, mens 24 prosent står i fare for konkurs på grunn av stor gjeldsbyrde. 2010-06-12 Kilde: di.se Forskningsinstitutt spår eurons død Euroen kommer til å synke til dollarens nivå i 2011 på grunn av at den europeiske økonomien vil vokse langsomt igjen - om euroen fortsatt eksisterer da. Utsiktene finnes i den siste kvartalsrapporten om den globale økonomien fra Centre for Economics and Business Research (CEBR). CEBR tror at den amerikanske sentralbanken Fed kommer til å starte renteøkninger i slutten av 2010 som svar på økt vekst mens den europeiske sentralbanken vil bli tvunget til å holde rentene nede på grunn av den svake økonomien. Det er nesten uunngåelig at euroen kommer til å bryte sammen i på et eller annet tidspunkt, sier CEBR-sjefen Douglas McWilliams. Det kan bli snart, eller det kan bli om fem til ti år, sier han. 2010-06-11 Kilde: russland.ru Russland innfører ikke ensidig visumsfrie reiser for EU-borgere Russland vil ikke ensidig innføre visafrie reiser for EU-borgere før EU er villig til å avskaffe visa for russere, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i et intervju fredag. Vi foretrekker å bli ledet av gjensidighetsprinsippet i internasjonale relasjoner, understreket Lavrov. Han sa at han forventer en gjensidig avtale når det gjelder dette temaet, spesielt fordi et trettitalls land allerede har en visumsfri reiseordning med EU, inkludert noen land som står mindre bra til når det gjelder kriminalitet enn Russland. Russland presenterte et utkast til en avtale om innføring av visumsfrie reiser på toppmøtet mellom Russland og EU i Rostov-on-Don i månedsskiftet. President Dmitrij Medvedev understreket der at ingenting hindrer Russland fra å avskaffe visa for EU-borgere umiddelbart hvis EU er i stand til å gjøre det samme for russere. Russland-RUs utgiver Ulrich Kreuzenbecks kommentar: Det hadde vært merkelig om Russland skulle forlate gjensidighetsprinsippet og innrømme rettigheter til utlandske statsborgere som russere ikke får i disse landene. Russland har gjort det helt klart – sist på toppmøtet med EU - at de er villig til å gi avkall på visumskravet på meget kort varsel – nå er det opp til EU til å gjøre hjemmeleksa og legge forholdene til rette for å øke bevegelsesfriheten i Europa. Det var jo et gammelt krav i Vesten at folk må kunne reise fritt – nå ha de sjansen å bevise at de mener alvor. 2010-06-10 Kilde: icenews.is Islands EU-skjebne avgjøres på nasjonaldagen Det er nå bekreftet at Islands forsøk på å bli med i EU vil bli drøftet av EU-lederne på deres møte torsdag 17. juni - Islands nasjonaldag. Ifølge EU-informasjon, vil lederne i alle EU-landene møtes 17. juni, og ett av punktene på agendaen er Islands medlemskapssøknad og om hvorvidt man skal starte formelle medlemskapsforhandlinger. Det er ikke antatt at den pågående Icesave-tvisten med Storbritannia og Nederland vil ha noen innvirkning på EUs beslutning neste torsdag. Den endelige dagsorden for toppmøtet vil ikke bli offentliggjort før fredag eller i begynnelsen av neste uke. Mange på Island hadde håpet at EUs avgjørelse ikke skulle komme nettopp denne dagen. Både EU-tilhengere og EU-motstandere mener det er unødvendig splittende å motta slike viktige nyheter fra EU på nasjonaldagen. 2010-06-10 Kilde: ABC Nyheter Skattefradrag for gaver forsvinner Skattefradrag på gaver strider mot EØS-reglene viser en gjennomgang fra Finansdepartementet.Ordningen, som ble innført av Bondevik-regjeringene, gir organisasjonene millioner i ekstra støtte. Nå står den i fare for å bli avviklet fordi den er i strid med EØS-reglene, skriver Vårt Land. Les også: Vil ha skattefradrag for gaver til utlandet Reglene gjør det mulig å få fradrag for gaver på inntil 12.000 kroner til frivillige organisasjoner. Stadig flere benytter seg av ordningen og livssynssektoren får store gaveinntekter som følge av skattefradraget. Også hjelpeorganisasjoner nyter godt av ordningen. I fjor ble det gitt slike gaver på rundt 2 milliarder kroner. Men før jul slo overvåkingsorganet ESA fast at ordningen er i strid med EØS-regler om fri flyt av kapital. En skriftlig gjennomgang finansminister Sigbjørn Johnsen sendte partifelle og finanskomitéleder Torgeir Micaelsen onsdag ettermiddag viser at det er lite håp om å beholde ordningen. Hovedbudskapet er at det å utfordre EFTA ses på som en «prosessrisiko». I tillegg anses det som krevende å inkludere organisasjoner fra EØS-land i ordningen. Om ordningen avvikles vil det bli foreslått kompensasjonstiltak for frivillig sektor. 2010-06-09 Kilde: Iceland Review Island og Kina inngår valutaavtale Sentralbankene i Island og Kina har inngått en valutaavtale som skal underskrives av Már Gudmundsson, direktør for Islands sentralbank, og Hu Xiaolian, assisterende direktør i People's Bank of China, i det islandske utenriksdepartementet i formiddag. Avtalen er verdt 66 milliarder islandske kroner eller 503 millioner US dollar. Finansminister Gylfi Magnússon fortalt at avtalen vil forbedre den islandske sentralbankens adgang til utenlandsk valuta og den islandske økonomien som helhet. Avtalen åpner også for andre handelsmuligheter med Kina. Magnússon sa at avtalen kan tolkes som en tillitserklæring fra Kina. Jeg anser at dette reflekterer deres vurdering av situasjonen her. Det er tydelig at de har tro på en slik avtale, tilføyde han. Den islandske sentralbanken gjorde valutaavtaler med sentralbankene i Norge, Danmark og Sverige i mai 2008, verdt totalt 1,5 milliarder euro. Høsten 2008 inngikk Federal Reserve System i USA en tilsvarende avtale med alle de nordiske landene, bortsett fra Islands sentralbank, selv om Island hadde bedt om å være en del av avtalen. Kina sies å ha vært positive mot Island siden bank-kollapsen, for eksempel gjennom å støtte Islands sak da den ble lagt fram for det internasjonale pengefondet. Dagens avtale er signert i anledning besøket av He Guoqiang, sekretær for sentralkomitéen i det kinesiske kommunistpartiet. I løpet av oppholdet vil han møte president på Island Ólafur Ragnar Grímsson, statsminister Jóhanna Sigurdardóttir og utenriksminister Össur Skarphedinsson. Han vil også undertegne en intensjonserklæring med Landsvirkjun, Islands nasjonale kraftselskap, om deltakelse i anbud for kraftverk på Island og en avtale med Enex Kina om fortsatt samarbeid med kraftverk i Kina. 2010-06-08 Kilde: YLE Estland ett skritt nærmere euro Estland går over til euro neste år. Euroområdets finansministre kom fram til en prinsippiell enighet om det under møtet i Luxembourg i går kveld. Til tross for at den økonomiske nedgangen var på hele 15 prosent i Estland i fjor, klarte landet likevel eurokriteriene med god margin. Budsjettunderskuddet er bare 1,7 prosent av brutto nasjonalproduktet, og utenlandsgjelden er en av de minste i hele EU. For at overgangen skal bli et faktum, må den godkjennes av den estiske statsledelsen, men det forventes å gå greit. Estland blir det syttende eurolandet. 2010-06-07 Kilde: YLE IMF: Usikre utsikter for den finske økonomien Finlands økonomi har usikre år foran seg, sier Det internasjonale pengefondet (IMF). Den raskt aldrende befolkningen og den senere tids tap av konkurransekraft vil gi utfordringer. Økonomien krympet med nesten 8 prosent i 2009, som er den største nedgangen i euro-området, og selv om den forventes å bli bedre i årene framover, er utsiktene uvanlig usikre, sier IMF. Den økonomiske veksten er anslått til 1,25 prosent i år og om lag 2 prosent neste år. IMF presenterte i dag sine kommentarer til den finske økonomien for de finske myndighetene. 2010-06-07 Kilde: di.se Tempoet i euroens verdifall bekymrer EU Tempoet i Euroens nedgang er alarmerende, men ikke valutaens nivå. Det sa EUs økonomikommissær Olli Rehn til pressen mandag. Han sa også at han forventer at dagens møte i euro-gruppen vil resultere i en avgjørelse om innretningen for finansiell stabilitet. Finansministrene vil også drøfte finanspolitiske exitstrategier. Olli Rehn sa også at EU om nødvendig er beredt til å støtte land. Belgiske Didier Reynders fortalte journalister at han husker da eurokursen var i paritet med dollaren, og at folk da syntes at euroen var for sterk. Han minnet om at en svakere euro er bra for konkurranseevne og overskudd. På et spørsmål om Estland, om det er rette tidspunktet å utvide euroområdet, svarte han hvis vi har mange gode samarbeidspartnere, så hvorfor ikke. Det handler om å oppfylle kravene for å bli med. Det viktige nå når det gjelder budsjettkonsolidering, er at vi kommer tilbake til balanse i budsjettene, ifølge Didier Reynders. 2010-06-04 Kilde: di.se Ungarn risikerer gresk gjeldskrise Bekymring for at Ungarn blir neste land på randen av konkurs, sender frysninger over hele Europa. Over natten er landets budsjettunderskudd fordoblet, ifølge regjeringen i Budapest. Ungarn har liten sjanser for å unngå den greske situasjonen. Uttalelsen kom torsdag fra nestlederen i dent ungarske regjeringspartiet Fidesz, Lajos Kosa. Han la til at statsfinansene var i mye dårligere forfatning enn noen tidligere regnet med. Ungarns valuta forint falt kraftig i et nervøst marked, og kostnadene med å forsikre seg mot en ungarsk konkurs, kjent som CDS kontrakter, gikk gjennom taket. Også euroen fikk stryk da redselen for at den økonomiske krisen for alvor rammer enda et EU-land bredte seg. EU-kommisjonens president Barroso oppfordret samtidig Ungarn om å øke budsjettkuttene. Ungarns økonomi tok aldri riktig fart som i flere av de østeuropeiske nabolandene under høykonjunkturen. I 2008 unngikk landet valutakollaps ved hjelp av akutlån fra EU og IMF, og BNP har krympet hvert kvartal de to siste årene. Men analytikere tolker regjeringens handlinger som et politisk spill for å vinne den hjemlige opinionens støtte til nødvendige reformer. De ser på sammenligningen med Hellas som overdrevet. Den nåværende sentrum-høyre regjeringen kom til makten så sent som i april, på valgløfter om at Ungarn skal stimulere seg ut av krisen med skattelettelser. Men på torsdag kom en ubehagelig overraskelse. Landets budsjettunderskudd er dobbelt så stort som tidligere anslått, med minus 7 til 7,5 prosent av BNP i stedet for 3,8 prosent. Regjeringen kunngjør at den må endre politikken til sparing i stedet for stimunalser. 2010-06-04 Kilde: di.se Euroen svakere enn på fire år Euroen falt fredag til under $ 1,20, og nådde valutaens laveste nivå på fire år. Årsaken var bekymring for at EUs gjeldskrise skal forverres. Ifølge markedsanalytikere reagerte valutahandlere på en rekke negative nyheter fredag, inkludert rykter om dårlige derivatforretninger med den franske banken Société Générale, samt kommentarer fra den franske statsministeren om at han er rolig når det gjelder euroen. Dessuten har den nye ungarske regjeringen kunngjort at de akter å gjøre om på den forrige regjeringens budsjett. Disse negative nyheter forsterkes av jobbtallene fra USA som viste seg å være verre enn forventet, sier analytiker Michael Hewson. Når det gjelder Ungarn kom den nye regjeringen med en rekke kommentarer som ikke var egnet til å berolige markedet. 2010-06-04 Kilde: Fiskebåt Rekordeksport av torsk og hyse Norge eksporterte torskefisk inklusiv klippfisk, saltfisk og tørrfisk for 805 millioner kroner i mai. Dette er en økning på 33 % eller 202 millioner kroner sammenlignet med mai 2009. Rekordeksport av hyse i tillegg til stor økning for saltfisk og klippfisk ligger bak. Det ble eksportert fryst hel hyse for totalt 92,1 millioner kroner i mai og det er en økning på 239 % eller 65 millioner kroner fra samme måned i fjor. Målt i volum gikk det ut totalt 6 666 tonn, som er 4 485 tonn mer enn i mai i fjor. Fryst hel hyse gikk opp i pris med 11 % til 13,82 kroner per kilo. - Eksporten av hyse er historisk høy både i mai måned og i perioden januar til mai. Etterspørselsveksten i Storbritannia, som er vårt viktigste konsummarked for hyse, skyldes blant annet lavere hysefangster på Island, sier markedsanalytiker Ove Johansen hos Eksportutvalget for fisk. Det ble eksportert fersk hel torsk for 37,3 millioner kroner i mai. Dette er 7 % lavere eller 2,9 millioner kroner mindre enn i samme måned i fjor. Målt i volum kom eksporten på 1 847 tonn som er 1 % mer enn i samme måned i fjor. 2010-06-04 Kilde: icenews.is Reykjavik får ny ordfører En uke etter Islands lokalvalg har hovedstaden fått ny ordfører - og som forventet er det komikeren og leder av Det Beste Partiet, Jon Gnarr. Gnarrs parti fikk flere stemmer enn noe annet parti, men var langt unna rent flertall. Partiet vil danne en koalisjon i Reykjavik med Dagur Eggertssons sosialdemokrater, men detaljene i koalisjonen er ennå ikke avklart. De to partiene er allerede enige om at Jon Gnarr blir borgermester i Reykjavik og Eggertsson blir leder av byrådet. 2010-06-03 Kilde: Nordlys Fransk toppmøte i Nord-Norge Frankrikes statsminister François Fillon kommer til Hammerfest mandag 14. juni. Der skal han etter planen besøke blant annet Melkøya. Besøket er en del av det franske statsbesøket til Norge. Det bekrefter statssekretær Erik Lahnstein. Med i den franske delegasjonen er også Pierre Lellouche, Frankrikes statssekretær for europasaker. Dette føyer seg inn i et mønster hvor Frankrike ønsker å utvikle kompetansen om nordområdene, sier Lahnstein. Ifølge Lahnstein er det ikke bare olje og gass som opptar franskmennene. Det jeg har opplevd veldig tydelig i de samtalene vi har hatt, og det bilaterale møtet i dag, er at franskmennene har en agenda som går langt utenpå olje og gass. De ønsker å bidra forskningsmessig og kunnskapsmessig for utvikling av nordområdene, både når det gjelder sikkerhet, klima og miljø. Vi opplever en stor interesse fra Frankrike i nordområdene, konstaterer Erik Lahnstein. Lahnstein forteller at Frankrikes interesse ikke er unik i global sammenheng. Det vi opplever er at stadig flere land får øynene opp for de mulighetene som er i nord. Kina, Sør-Korea, Japan, Italia er av land som viser stor interesse for nordområdene. Og det som er spesielt viktig er at de arktiske statene, er tydeligere enn noen gang tidligere på at de ønsker å utvikle kjernen i det arktiske arbeidet ytterligere, sier Lahnstein og nevner helse-, miljø- og sikkerhetssamarbeid spesielt. 2010-06-01 Kilde: icenews.is De tidligere sentralbanksjefene på Island kan bli tiltalt Den islandske parlamentariske komitéen som går gjennom den nylig framlagte bankkriserapporten, har besluttet å videresende bestemte opplysninger til statsdvokaten om offentlige tjenestemenn som rapporten beskriver som inkompetente. Tiltaket kan føre til at det reises straffesak. Dette gjelder spesielt de tre tidligere sjefene i den islandske sentralbanken, David Oddsson, Ingimundur Fridriksson og Erik Guðnason og tidligere leder av kredittilsynet, Jonas Fr. Jonsson. Det parlamentariske utvalget kan ikke direkte påvirke statsdvokatens undersøkelser, men dets meninger og eventuelle bevis vil kunne være viktig. Den parlamentariske komitéens oppgave er å gå gjennom den enorme rapporten og gi konkrete tilbakemeldinger på vegne av Alltinget. 2010-06-01 Kilde: russland.ru Toppmøtet mellom Russland og EU med tettpakket agenda Russland og EU drøfter vidt forskjellige temaer på sitt toppmøte i Rostov-ved-Don. Forhandlingspartnerne kommer til å legge stor vekt også på global energisikkerhet, bl.a. hvordan man kan heve energieffektivitet, energisparing og diversifisere transittrutene. På toppmøtet kommer man også til å fortsette forhandlinger om mulig visumfriordning for Russland og EU-landene. En rekke eksperter mener at visumspørsmålet er ett av nøkkeltemaene på toppmøtet. Selv om det ikke finnes noen store tekniske hindringer mot overgangen til opphevelse av visumplikten, skynder Brussel seg ikke til å signere dokumentene, sier Russlands viseutenriksminister Aleksander Grusjko. Vi mener helt oppriktig at tiden er inne å ta en politisk avgjørelse. Vi vil gjerne få høre våre partnere uttale seg klart og tydelig om hvordan de tenker seg disse spørsmålene kan overføres fra samtaler til konkrete handlinger, sier Grusjko. Brüssel krever at Moskva tar i bruk nye pass med biometriske opplysninger, bedrer grensekontrollen og grensevernet og oppretter et system for regelmessig informasjon til Interpol om dokumenter som er forsvunnet. Med andre ord, EU er foreløpig ikke rede til å oppheve visumplikten for Russlands statsborgere. 2010-05-30 Kilde: icenews.is Islands største kommuner stemte for endring Majoritetene i kommunestyrene i Reykjavik, Kopavogur, Hafnarfjordur og Akureyri ble alle endret under gårsdagens lokalvalg. I Reykjavik fikk det splitter nye Det Beste Partiet, ledet av komikere og musikere uten politisk erfaring, 35 prosent av stemmene, mens Selvstendighetspartiet fikk 34 prosent. Sosialdemokratene fikk 20 prosent av stemmene, mens Venstre Grønne sju prosent. Framskrittspartiet fikk bare tre prosent i Reykjavik og mistet sin representasjon. Leder av Det Beste Partiet, Jon Gnarr, sier at de gamle partiene ikke skal være redd for å samarbeide med hans parti, men legger til at Det Beste Partiet vil holde samtaler med andre partier for å danne et flertallskoalisjon der en del av at avtalen vil være at Reykjaviks ordfører kommer fra Det Beste Partiet. Statsminister Johanna Sigurdardottir beskriver det som et grensesprengende skifte i islandsk politikk, og sier at lokalvalgene ble en tiltale mot de fire store partiene på Island, hennes eget parti Sosialdemokratene inkludert, som vil påvirke politikken på nasjonalt nivå. Hun går så langt som å beskrive valget som slutten på firepartispolitikken på Island. 2010-05-29 Kilde: icenews.is Landsbanki-rettssak kan redusere Icesave-utbetalingen til 30 prosent En gruppe internasjonale banker har fremmet et rettslig krav mot Landsbankis oppløsningskomité der man hevder at de skal behandles som prioriterte fordringshavere. Hvis de vinner, vil bare 30 - 35 prosent av bankens eiendeler går til å betale for Icesave. Ifølge Gamle Landsbanki tillater Islands bankkriselover at banken klassifiserer de nederlandske og britiske innskyternes sikringsfond som prioriterte fordringshavere, men andre kreditorer til den konkursrammede banken, blant annet store banker og obligasjonseiere, har besluttet å utfordre avgjørelsen i retten under henvisning til Islands konkurslovgivning. Det er klart at hvis Reykjavik tingrett dømmer i favør av fordringshavere og tvinger Landsbankis oppløsningskomité til ikke å prioritere Icesave-refusjonen til Storbritannia og Nederland, vil Icesave-gjelden bli veldig stor. Det anslås i dag at prioriterte fordringshavere vil få igjen 90 prosent av pengene sine, men hvis de store bankene og obligasjonseierne er inkludert, vil dividenden synke til rundt 30-35 prosent. Fordringshaverne kan fram til 11. juni til sende inn sine krav. Det er allerede klart at hvis de vinner, vil eventuelle framtidige Icesave-forhandlinger på myndighetsnivå bli en helt annen sak. 2010-05-28 Kilde: icenews.is Icesave-samtalene har aldri stoppet helt De nederlandske og britiske forhandlerne har vært utilgjengelig for samtaler for å løse Icesave-tvisten med Island på grunn av valg i begge land, men på høyt nivå har ikke kommunikasjonen stoppet helt, sier Islands finansminister, Steingrímur J. Sigfusson. Situasjonen er at det er kommunikasjon mellom offentlige tjenestemenn og båndene er ikke blitt kuttet, sier Sigfusson, og legger til at det har vist seg svært vanskelig å starte offisielle forhandlinger igjen. Den nye britiske konservativ/liberale regjeringen vil forhåpentligvis signalisere en endring av vektleggingen og vende tilbake til forhandlinger, håper den islandske regjeringen. Leder av Framskrittspartiet på Island, Sigmundur David Gunnlaugsson, forteller at Liberaldemokratene synes å ha en mye bedre forståelse for Islands situasjon enn den gamle Labour-regjeringen hadde. Hans parti hadde samtaler med Liberaldemokratene i fjor. Steingrímur J. Sigfusson sier at å få britene og nederlenderne sammen tilbake til forhandlingsbordet har vært en kamp, men på bakgrunn av EFTAs siste rapport om Icesave, håper han at de tre landene kan starte opp igjen samtalene. Det er i alle parters interesse å finne en rettferdig løsning på problemet så raskt som mulig. 2010-05.27 Kilde: Sveriges Radio Ny skipsled åpnes når isen smelter Interessen for å frakte last mellom Europa og Asia over Polhavet nord for Russland er økende. I løpet av høsten blir den første lasten med jernmalm fra Kirkenes sendt via den nordlige sjøveien til Kina. Tidligere denne uken var Russlands samferdselsminister vertskap for et internasjonalt møte i Moskva om hvordan man gjør seg klar for økt trafikk langs den nordlige sjøveien så snart som mulig. Det er i dag en enorm mulighet for å frakte store mengder varer gjennom korridoren, sier Oddgeir Danielsen, rådgiver ved Barentssekretariatet i Kirkenes. Sist sommer lyktes et par tyske handelsskip å benytte den nordlige sjøruten uten isbryterassistanse. Og klimaforskere sier at det blir stadig lettere å ta seg fram etter hvert som den globale oppvarmingen gjør skipsleden isfri lengre og lengre perioder. Passasjen går nord for Russland, der det som oftest ligger is, og fram til østkysten av Asia. Denne farleden gjør avstanden mellom Europa og land som Japan og Kina mye kortere, og reisetiden kan reduseres med dager og uker. I Kirkenes forbereder man seg på å sende en last jernmalm fra byens nyåpnede gruve langs den nordlige sjøruten til kunder i Kina. De første skipene med malm fra Kirkenes til Kina har gått den lange veien rundt Afrika for å unngå pirater. Hvis testen er vellykket, vil nordøstpassasjen tiltrekke segmer last, sier Oddgeir Danielsen. Det er eksmplets makt. Du viser at det er mulig.I løpet av de neste fem til ti årene vil vi se en dramatisk økning i trafikken gjennom farleden. Selv Kina har begynt å vise interesse for den nordlige ruten og det kan få fart på utvikling, sier Oddgeir Danielsen i Barentssekretariatet. Jeg vil tro at et land med så mye varer, penger og og gjennomføringsevne også vil gjøre det. Jeg tror Kina er en joker. 2010-05-27 Kilde: ATL EU gir Finland lov til å gi støtte til kriserammede bønder EU-kommisjonen lar Finland få betale statsstøtte til bønder som er rammet av den økonomiske krisen. Dermed kan 22 millioner euro som Finland har avsatt i budsjettet til dette formålet utbetales som direkte støtte fram til årets slutt. Hver enkelt bonde kan få inntil 15 000 euro. En forutsetning for at en bonde skal få del i den statlige støtteordninger, er at han eller hun ikke hadde økonomiske problemer før finanskrisen startet i midten av 2008. 2010-05-26 Kilde: ABC Nyheter ESA legger ansvar på Island for Icesave-tap EFTAs overvåkingsorgan ESA konkluderte i dag med at den islandske staten hadde ansvar for å at det fantes et banksikringssystem på plass som gjør at samtlige innskytere ved Icesave-bankens konkurs, får minimumsbeløpet på 20.000 euro erstattet. Det mener ESA er den korrekte tolkningen av EUs innskyter-garantidirektiv. ESA har til oppgave å påse at Island, Norge og Liechtenstein overholder EUs regler for det indre marked, slik disse landene har forpliktet seg til i EØS-avtalen. Dette innebærer at vi mener at når direktivet sier at hver enkelt innskyter er sikret 20.000 euro, så skal de være det, sier ESA-president Per Sanderud. Når det ikke er penger i fondet, må staten tre inn og sørge for at innskyterne får pengene sine uansett. Vi sier at staten har ansvar for de 20.000 euro. Hensikten med direktivet er å gi tillit til innskyterne, sier Sanderud. Skulle man basere seg bare på fondet, så måtte banken som går overende, ikke være altfor stor, legger han til. Det er hjemmestaten som skal sikre dette, også for bankenes filialer i utlandet. Det er viktig at det ikke er noe tvil ved slike grenseoverskridende tjenester, fortsetter Sanderud. Det spesielle her er at alle islandske kunder har fått tilgang til kontoene sine hele tiden. Da ville det være diskriminering om hjemstaten ikke engang sikrer minimumsgarantien når kundene bor i andre land, sier han. Dermed øker presset på islendingene for å komme fram til en avtale med Storbritannia og Nederland, der mange av innskyterne i den islandske nettbanken Icesave tapte penger. Men islendingene har to måneder på seg til å svare på åpningsbrevet fra ESA, før ESA fatter noen endelig beslutning. 2010-05-26 Kilde: ABC Nyheter Ungarsk passlov provoserer Parlamentet i Ungarn provoserer nabolandene ved å gi dobbelt statsborgerskap til etniske ungarere i nabolandene. Slovakia mener loven er et angrep på suvereniteten, og har truet med å klage Ungarn inn for OECD. Det svært kontroversielle lovforslaget ble vedtatt med overveldende flertall onsdag. Loven gjør det mulig for 3,5 millioner etniske ungarere som bor i utlandet, de fleste i Romania og Slovakia, å søke om ungarsk statsborgerskap. Ungarerne i utlandet får ikke stemmerett i Ungarn. Loven kommer på plass 1. januar 2011. I parlamentsvalget i april gikk høyrepartiene sterkt fram, og ekstremnasjonalistene i Jobbik gjorde solid framgang. Men det var det konservative Fidesz med statsminister Viktor Orbán i spissen, som med sine over to tredels flertall kjørte gjennom borgerskaps-loven. Det hadde han lovet i valgkampen. I et debattprogram på den ungarske radiostasjonen Kossuth, gikk det fram at Jobbiks fattige velgermasser i nordøst, var de som i en meningsmåling var minst begeistret for å gi sine frender i nabolandene statsborgerskapet. Under ligger frykten for innvandring i et land der arbeidsløsheten og de sosiale problemene fra før er store. Dermed kommer Jobbik i skvis, fordi deres nasjonalistiske ideer omfatter et Stor-Ungarn, der borgerskapet er ett skritt på veien. Etniske ungarere utgjør nesten ti prosent av befolkningen i Slovakia. Statsminister Robert Fico kaller loven en «sikkerhetstrussel» for Slovakia. Dagen før loven ble vedtatt i det ungarske parlamentet, gikk Fico ut og truet med å ta fra etniske ungarere dere slovakiske statsborgerskap dersom de tok imot ungarske pass. Slovakia er blant landene som tillatter at personer har dobbelt statsborgerskap. 2010-05-25 Kilde: EU News From Iceland Hvem er ansvarlig for den islandske EU-søknaden? Tilsynelatende er ingen villig til å ta ansvaret for den islandske søknaden om medlemskap i EU. I dag møtte representanter for den islandske Nei til EU-organisasjonen, Heimssýn, den rumenske parlamentsrepresentanten Christian Dan Preda for å forklare han at islendingene rett og slett ikke er interessert i å bli medlemmer. Preda understreket at søknaden ikke var EUs beslutning, men den islandske regjeringens, da han ble fortalt at det beste man kunne gjøre var å legge hele saken på is. Predas kommentarer kan ikke forstås på annen måte enn et forsøk på å vaske sine og EUs hender for alt ansvar for medlemskapssøknaden. Lignende kommentarer ble gjort av EU-representanter til media sist høst da meningsmålinger på Island viste en økt opposisjon blant islendingene mot EU-medlemskap. Ifølge resultatene fra den siste meningsmålingen, offentliggjort i begynnelsen av mars i år, ønsker så mye som 70 prosent av islendingene å avvise EU-medlemskapet i en folkeavstemning. Mens EU peker på den islandske regjeringen som ansvarlig for medlemskapssøknaden, insisterer den sosialdemokratiske utenriksministeren Össur Skarphéðinssonat på at han bare gjennomfører vedtaket i det islandske Alltinget. Dette til tross for at alle vet at det var hans regjering som med knapt flertall presset medlemskapssøknaden gjennom i Alltinger for et år siden. I regjeringen peker det minste partiet, Venstre Grønne, på seniorpartner Sosialdemokratene. Den islandske regjeringens EU-søknad har blitt et slikt rot at ingen ønsker å være ansvarlig for den, og alle peker på noen andre. 2010-05-25 Kilde: BarentsObserver.com "Europas nye Singapore" Den østlige delen av Finnmark kan få den samme sentrale rolle i verdenshandelen som Singapore, tror lederen for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Bakgrunnen er den lovende skipsfarten langs Den nordlige sjørute og de enorme hydrokarbonressursene i Barentshavet. John G. Bernander, som talte under Barentshavkonferansen i Hammerfest, understreket at de langsiktige strategiene for Øst-Finnmark må starte nå. Start jobben med å gi Øst-Finnmark den samme strategiske rollen i verdenshandelen som Singapore, anbefalt Bernander. Han er overbevist om at potensialet er stort for regionen som er strategisk plassert mellom arktiske skipsruter og hydrokarbonressurser. Bernander ser på området som en ny innfallsport til Europa, og oppfordret myndighetene til å inngå avtaler med Russland om trafikk gjennom Nordøstpassasjen. Nye havner, beredskap og kommunikasjonssystemer må utvikles, understreket han. Bernander tale begeistret konferansens publikum, blant dem kommunale ledere i området. Kommuner i området er allerede engasjert i felles planlegging av de nye mulighetene. Ifølge avtaler vil alle kommunene i området dele ansvar og fordeler knyttet til utviklingen. 2010-05-25 Kilde: YLE EU-krisen behandles i riksdagen Riksdagsmedlemmer, ministre og finske EU-parlamentarikere samles i dag i riksdagen for felles parlamentariske overlegninger om aktuelle EU-saker. Hovedtemaet for diskusjonen er den nylig lanserte økonomiske strategien "Europa 2020". Strategien handler blant annet om hvordan EU skal komme seg ut av den økonomiske krisen og fremme sysselsettingen. Også klimaspørsmål skal behandles. I overlegningene deltar også EU-kommissæren med ansvar for sysselsetting og sosialpolitikk, László Andor. 2010-05-21 Kilde: EU News From Iceland Kast ikke skygge over Islands nasjonaldag Idretts- og fritidsrådet i Reykjavík har i dag vedtatt en resolusjon der man ber den islandske regjeringen om å sørge for at en formell beslutning om å starte medlemskapsforhandlingene med EU ikke blir tatt 17. juni. På denne dagen i 1944 ble Island et selvstendig land, og 17. juni blir derfor feiret som Islands nasjonaldag. Det europeiske råd holder sitt neste møte på nettopp denne dagen, og en beslutning om medlemskapsforhandlinger med Island kan bli tatt der. I henvendelsen til regjeringen på Island ber rådet om at regjeringen ser til at det ikke blir kastet skygge over feiringen av islendingenes nasjonalel hølytidsdag med beslutning om å starte medlemskapsforhandlingene mellom Island og EU på den dagen. Dette er et følsomt spørsmål, og flertallet av det islandske folket er imot EU-medlemskap, heter det i resolusjonen. Idretts og fritidsrådet er et politisk oppnevnt utvalg med representanter fra alle de politiske partiene på Island. Rådet er blant annet ansvarlig for 17. juni-feiringen i Reykjavík. Fem av de seks medlemmene i rådet støttet resolusjonen. Bare én avviste den, en representant fra Sosialdemokratene som er det eneste politiske partiet på Island som støtter EU-medlemskap. Den andre representanten for Sosialdemokratene i idretts- og fritidsrådet er imidlertid initiativtaker til resolusjonen. Dette er enda et tegn på hvor liten støtte EU-medlemskapet har på Island. Ifølge den siste meningsmålingen vil 70 prosent av islendingene stemme nei i en folkeavstemning. 2010-05-21 Kilde: adressa.no Massiv EU-motstand Motstanden mot norsk EU-medlemskap er historisk høy, viser ferske meningsmålinger. Krisen i eurosonen styrker nordmenns EU-skepsis. I en EU-måling utført av Sentio for Klassekampen og Nationen før helgen, svarer 56,9 prosent av de spurte at de er imot norsk medlemskap i EU. I en annen måling som Respons Analyse har gjort for Aftenposten, sa hele 70 prosent nei til norsk EU-medlemskap. Målingene skaper jubel hos nei-folket og tilsvarende depresjon på ja-siden. Bare hver tredje nordmann er i dag positiv til EU. Det er rekordlavt. Ved folkeavstemningen i 1994, stemte 47,8 prosent for EU-medlemskap. Den økonomiske krisen i EU er hovedforklaringen på den økte motstanden. Økonomisk kaos og sosial uro særlig i Hellas, gjør inntrykk. Også Spania og Italia har store problemer med gjeld og underskudd. I England, som står utenfor eurosonen, må den nye regjeringen ta tunge tak for å få økonomien på rett kjøl. Mens EU-land sliter i kjølvannet av finanskrisen, sitter vi på Europas grønneste gren, takket være vår oljerikdom. Vi har så langt klart oss godt gjennom finanskrisen på egen hånd. Tilliten til at politikerne klarer å lose landet gjennom krisen, er stor hos oss. Nå lukkes Europa-døren enda tettere. Problemene i eurosonen kan langt på vei forklares med mangelen på en felles europeisk finanspolitikk, mens man har en felles valuta. De landene som får hjelp gjennom krisepakken, må oppfylle strenge krav til nedskjæringer. Det kan føre til økt arbeidsledighet og sosial uro. Dette styrker den norske motstanden mot EU ytterligere. Europabevegelsen har som optimistisk mål å arbeide for en folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i 2015. Vi tror den ballen vil bli liggende helt død i lang tid. Så lenge den økonomiske krisen i EU vedvarer, vil det være fåfengt å heise ja-fanen i Norge. 2010-05-20 Kilde: dn.no Frykter eurosammenbrudd Euroen trues på sikt av medlemmenes svært ulike konkurranseevne, mener eksperter. Den svekkede euroen kan i verste fall forsterke misforholdet. Skal du ha en felles valuta, må du ha ganske lik økonomi og økonomisk politikk. Konkurransedyktigheten må være omtrent den samme, eller så må utviklingen i konkurranseevne gå mot likhet. Slik er ikke situasjonen mellom Nord- og Sør-Europa i dag, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. Dette var mange sitt ankepunkt da man innførte euroen. Man laget et kart som ikke stemmer med terrenget. Dette er en underliggende, systemisk utfordring for hele eurosonen, sier han. Eurosonens ledere har de siste ukene kjempet for å bevare tilliten til fellesvalutaen. Tillitskrisen er utløst av økende bekymring for at Hellas’ gjeldsproblemer skal spre seg til andre euroland. Tysklands statsminister Angela Merkel sier redningspakken på 750 milliarder euro ikke har gjort annet enn å kjøpe eurolandene litt mer tid til å takle ulik konkurranseevne og ulik disiplin i pengebruken innad i gruppen. Ulik økonomi, mentalitet, effektivitet og produktivitet skaper problemer for de 16 eurolandene, påpeker Grytten. Også professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI tror krisen i eurosamarbeidet «vil bli etterfulgt av flere». Landene med felles mynt i Europa er ingen sammensmeltet enhet – ingen virkelig union, skriver han i en analyse. 2010-05-19 Kilde: Gândul 40.000 demonstranter i Bukarest "Vi gir 25% av lønna vår hvis dere forsvinner." Denne teksten på et banner under dagens store demonstrasjon i Bukarest mot regjeringen og presidenten anskueliggjør på en god måte situasjon i Romania. På grunn av store nedskjæringer i lønninger og pensjoner, er folk desperate. Under demonstrasjonen på Seiersplassen viste deltakerne forakt, og endog hat mot regjeringen. Dette er følelser som er utbredt i befolkningen. Folk flest mener at denne regjeringen ikke har noen rett til å be om forsakelser, for de har ikke gjort noen ting selv, og regjeringen har holdt den politiske krisen skjult til man over natten reduserer lønninger og pensjoner med henholdsvis 25% og 15%. Det er som en lege som unnlater å behandle en infeksjon helt til han sier at du må amputere benet for ikke å dø. Og regjeringen selv er ikke villig til å ofre noe som helst, verken av egen lønn eller de fete gasjene til slekt og venner som de har ansatt. Dersom statsminister Boc eller noen av hans ministre hadde stilt opp foran dagens førti tusen demonstranter, hadde de før de fikk åpnet munnen blitt nødt til å evakuere med beskyttelse fra sikkerhetstjenesten. Regjeringen har nå kuttet alle kanaler for kommunikasjon med folket. 2010-05-18 Kilde: landbrugsavisen.dk Tysk kamp mot GMO-potet 40 tyske miljøorganisasjoner går til EU-domstolen for å få omstødt EU-kommisjonens tillatelse til GMO-poteten Amflora. Et omfattende nettverk av mer enn 40 tyske miljøorganisasjoner vil i fellesskap gå til EU-domstolen i et forsøk på å få omstødt EU-kommisjonens tillatelse til å dyrke GMO-poteten Amflora i EUs medlemsland. Ifølge den tyske avisen Junge Welt mener organisasjonene at kommisjonens tillatelse strider mot EU-lovgivningen. Blant annet er det en EU-regel som uttrykkelig forbyr planter som inneholder gener for antibiotikaresistens. Organisasjonene mener det er uunngåelig at småpotet av Amflora som blir liggende igjen på åkeren etter høsting, vil bli funnet og spist av villsvin og andre dyr, slik at poteten og dens antibiotikarestistente gener vil spre seg i næringskjeden og til naturen med risiko for at det oppstår problemer med resistens mot livsviktige antiobiotikatyper. Denne risikoen har EUs eksperter avvist, men i følge de tyske miljøorganisasjonene skyldes dette at ekspertene er i lommen på kjemikonsernet BASF, som har utviklet GMO-poteten. Det vil trolig ta flere år før en klage mot EU-kommisjonens godkjenning av Amflora vil bli avgjort. I mellomtiden har bl.a.den danske miljøvernminister Karen Ellemann gitt opp å avvise GMO-poteten Amflora i Danmark. 2010-05-18 Kilde: Trønder-Avisa Rekord Aldri tidligere er det registrert så få EU-tilhengere i Norge. Nå mangler det svært lite på at det er dobbelt så mange EU-motstandere som EU-tilhengere. Færre enn en av tre sier ja til medlemskap. Det er ikke vanskelig å se hvorfor oppslutningen om norsk EU-medlemskap synker mens motstanden når nye høyder: Rapportene fra eurosonen de siste ukene, og da særlig Hellas, skremmer åpenbart mange som tidligere har vært tvilende tilhengere av norsk medlemskap. Samtidig som arbeidsledigheten i EU er høy og hele eurosamarbeidet knaker i sammenføyningene, synes Norge å seile utenom problemene som møter mange andre europeiske land. Slik sett kan man si at den rekordhøye motstanden både er situasjonsbestemt og muligens også egoistisk betinget. Vi skjønner reaksjonen fra velgerne. Uansett hvilket utgangspunkt vi har, så kommer vi ikke forbi at skremselspropagandaen som ja-siden kjørte på i forkant av folkeavstemningen i 1993, nok en gang har vist seg grunnløs. Det er EU – ikke Norge – som sliter økonomisk. Den eneste grunn som måtte finnes for norsk medlemskap i unionen, er politisk. Noe økonomisk argument eksisterer ikke. Etter vår mening viser problemene som eurosonen har havnet i hvilke grunnleggende utfordringer som ligger innebygd i selve integreringsprosessen. Å etablere felles valuta uten overnasjonal kontroll med medlemslandenes finanspolitikk, måtte på ett eller annet tidspunkt gå galt. Nå varsler EU-ledelsen – ikke uventet – at veien ut av uføret går via økt integrering. Det får i så fall bli EUs valg. For vår del understreker dette at Norge to ganger har valgt riktig. Vår framtid er og skal være utenfor Den europeiske union. Så får vi bygge samarbeidsrelasjoner der dette er riktig. 2010-05-18 Kilde: YLE Gresk minister tatt for grovt skattefusk Den greske viseministeren for kultur og turisme er avsatt på grunn av en skatteskandale. Angela Gerekou måtte gå etter at det ble avslørt at hun og hennes mann har skattegjeld på over 5,5 millioner euro. Saken er pinlig for den greske regjeringen som har gått til kamp mot skatteunndragelse. 2010-05-18 Kilde: ABC Nyheter Ingen enighet i EU om detaljer i krisepakke Landene i eurosonen forsikrer at valutaen deres er solid. Men tross lange samtaler natt til tirsdag ble de ikke enige om detaljene i den gigantisk krisepakken som skal redde forgjeldede europeiske land fra kollaps. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder den såkalte eurogruppen, sier det vil bli holdt et nytt møte om pakken fredag. Han understreker at det kun er tekniske detaljer som gjenstår og at det ikke er noen dramatiske nyheter i vente. Tidligere denne uken sank eurokursen til sitt laveste nivå på fire år, og Juncker tok den hardt pressede valutaen i forsvar natt til tirsdag. Euroen er en troverdig valuta, forsikret statsministeren. Eurogruppen består foruten Juncker av eurolandenes finansministre. De diskuterte en rekke økonomiske spørsmål i løpet av det nattlige møtet og tok blant annet opp et kontroversielt forslag om å la EU-kommisjonen granske budsjettene i alle de 27 EU-landene. Meningen er at dette skal skje før budsjettene behandles av landenes egne nasjonalforsamlinger. Det er ikke meningen at kommisjonen skal legge seg opp i de nasjonale budsjettene, men vi skal ha en diskusjon om de lange linjene, sier Juncker. Sverige og flere andre land har tidligere gjort det klart at de er skeptiske til forslaget. EU-landene og Det internasjonale pengefondet ble for en uke siden enige om krisepakken til en verdi av 750 milliarder euro. Den dempet den umiddelbare frykten for at de økonomiske problemene i Hellas skulle spre seg til andre søreuropeiske land, men fortsatt er det bekymring i markedene for situasjonen i gjeldstyngede europeiske land. 2010-05-17 Kilde: landbrugsavisen.dk Fritt fram for GMO-potet i Danmark Miljøvernminister Karen Ellemann kan ikke forby dyrking av Amiflora-potet i Danmark. Selv om miljøvernministeren frykter at et antibiotika-gen som brukes i GMO-poteten Amiflora kan spre seg i naturen, har hun gitt opp kampen for å avvise poteten i Danmark. Det framgår av et svar til Folketingets fødevareutvalg, der hun opplyser at de juridiske mulighetene til å avvise Amiflora-poteter er oppbrukt. Danmark stemte imot EU-kommisjonens forslag om godkjenning av poteten, og Karen Ellemann har deretter undersøkt om miljøgarantien, sikkerhetsklausulen, danske regler eller en såkalt annulering av vedtaket kunne anvendes. Ingen av disse verktøyene kunne brukes. EU-kommisjonen mener at det er svært liten risiko for at GMO-potetens gen kan overføres til andre planter. Det spesielle genet er resistent mot antibiotika, og det kan få alvorlige konsekvenser dersom dette genet overføres til andre vekster. 2010-05-17 Kilde: YLE Ny bunnrekord for euroen Euroen fortsetter å synke i verdi. Valutaen falt i dag under 1,23 dollar, den laveste noteringen på fire år. I de siste ukene har euroen falt kraftig i verdi på grunn av gjeldskrisen i euroområdet. Hovedårsaken til den synkende eurokursen anses å være gjeldskrisen i Hellas og uro over at de andre eurolandene er tvunget til å redde landets økonomi. 2010-05-15 Kilde: YLE Finsk partileder vil sparke hele Sør-Europa ut av valutaunionen Sannfinlendernes leder Timo Soini mener at hele Sør-Europa bør tre ut av EUs økonomiske og monetære union. Han tror ikke at Finland vil få tilbake pengene man har lånt til Hellas. Soini mener forslaget om at euro-landenes budsjetter skal sendes til kommisjonen for gransking er skamløst. Den økonomiske krisen blir brukt som brekkstang for å utvikle EU mot en forbundsstat. Da det tidligere oppstod problemer i Sovjetunionen, var svaret mer sosialsime. Når det nå er problemer innenfor EU, anbefaler ekspertene, eller de som kaller seg eksperter, mer integrering, sier Soini. 2010-05-15 Kilde: Nationen Historisk forsprang for nei-siden Nei-siden i Norge har et historisk stort forsprang på den nyeste meningsmålingen om norsk medlemskap i EU. Hele 56,9 prosent av de spurte er mot norsk medlemskap i EU, det høyeste nei-tallet som er registrert på målingene Sentio har gjort for Nationen og Klassekampen. Like historisk er bunnoteringen på 30,3 prosent til ja-siden. Mens en rekke EU-land har havnet i økonomisk uføre, har nei-siden i Norge styrket seg mer og mer, og mønstrer nå en støtte som nærmere seg dobbel størrelse av hva norske EU-tilhengere kan vise til. Folk ser at det er kaos og kjempeproblemer i EU, og de priser seg lykkelig over at vi ikke er med, sier Heming Olaussen, leder av Nei til EU, med henvisning til forgjelding, krisepakker og press på euroen. Olaussen kan notere seg en historisk god måling for EU-motstanderne, der det er flertall mot norsk medlemskap uansett alder, kjønn, bosetting, inntekt, utdanningsnivå, husstandstørrelse og partitilhørighet. Med unntak av Høyre, riktignok, der hele 56 prosent er for medlemskap. Det viser hvor isolert Høyre er. Det er bare de og Europabevegelsen som vil ha Norge inn i EU, sier Olaussen. 2010-05-14 Kilde: ABC Nyheter Stor-ungarsk provokasjon mot Romania De nyvalgte ultranasjonalistene i Ungarn sang nasjonalsangen til Romanias vestlige region under åpningen av det nye parlamentet i Budapest i dag. De ungarske ultranasjonalistene i partiet Jobbik som for første gang ble valgt inn i parlamentet, sørget for å øke de nasjonale spenningene mellom Ungarn og nabolandet Romania, med en uhørt provokasjon under parlamentsåpningen i ettermiddag: Idet den offisielle åpningen var i ferd med å ebbe ut, satte de 47 Jobbik-representantene inn å synge nasjonalsangen til den vestlige delen av Romania, på ungarsk kalt Szék, som ble fradelt Ungarn og gitt Romania ved Trianon-freden etter første verdenskrig. Jobbik mener Szék er ungarsk land og vil ha områdene tilbake. Flesteparten av parlamentsmedlemmene ble stående under Széks nasjonalsang. I den vestlige delen av Romania befinner Europas største minoritet seg, om lag 2 millioner ungarskættede innbyggere. Det skaper spenninger. Ikke bare Jobbik, men også det nye majoritetspartiet Fidesz, som nå overtar makta med over to tredeler av setene i parlamentet, fyrer opp stemningen. I valgkampen lovet påtroppende statsminister og Fidesz-leder Viktor Orbán å tilby alle ungarskættede i nabolandene ungarsk statsborgerskap i tillegg til det de har. Forslaget som ligger til behandling, fikk den slovakiske statsministeren Robert Fico til å avholde et krisemøte i sin regjering i dag. Der truet han med å frata ungarere det slovakiske statsborgerskapet dersom de tar imot det ungarske. 2010-05-14 Kilde: Warsaw Business Journal Hjelpepakken til Hellas betyr mindre EU-penger til Polen Takket være EU-tilskudd har Polen ikke bare vært i stand til å bygge motorveier og kloakkanlegg, men ble også det eneste medlemslandet i EU som unngikk fjorårets verdensomspennende resesjon. Dersom Polen i EUs neste finansieringsplan (2014-2020) får beholde dagens støttenivå, vil landet ta igjen utviklingsnivået i vestlige land, og kan til og med begynne å bidra med midler til andre, sier EUs budsjettkommissær Janusz Lewandowski. Men med en hjelpepakke på 750 milliarder euro til støtte for eurosoneland med problemer, f.eks. Hellas, er det stilt spørsmål ved de framtidige tilskuddene til Polen. Hvis pengene i stabiliseringsfondet må brukes, kan Polen glemme å motta dagens støttenivå etter 2013, sier en sentral kilde i EU-kommisjonen. 2010-05-14 Kilde: Landsbygdens Folk EU-bøndene blir raskt færre Antall personer som er sysselsatt i jordbruket i EU, har falt med en fjerdedel i de siste ti årene. I absolutte tall forsvant 3,7 millioner arbeidsplasser. Dette framgår av en statistikk fra EUs statistikkbyrå Eurostat. I de gamle EU-15-landene falt sysselsettingen med 17 prosent mot 31 prosent i de nye medlemslandene. I 2009 arbeidet 11,9 millioner heltid i EU-landbruket. Av disse var 5,4 millioner sysselsatt i EU-15 og 5,8 millioner i de nye EU-landene. To tredjedeler av alle bønder i EU-27 er fordelt på kun fem land: Polen, Romania, Italia, Spania og Frankrike. Mellom 2000 og 2009 ble landbruksbefolkningen redusert i alle EU-land. Den raskeste reduksjonen av antall bønder skjede i Estland (-55%), Bulgaria (-48%) og Slovakia (-43%). I Hellas og Irland var reduskjonen i landbruksbefolkningen lavest, med henholdsvis tre og fire prosent. I Finland var den tilsvarende reduksjonen 21,8 prosent. 2010-05-14 Kilde: russland.ru Russerne kvitter seg med euro Russlands befolkning kvitter seg med sine euro-penger på bakgrunn av en sterk rubel. I mars var nettosalget av den europeiske fellesvalutaen i Russland på 1,019 milliarder euro. I februar var nettosalget på omtrent samme nivå. Dette opplyste den russiske sentralbanken. 2010-05-14 Kilde: YLE Euroen faller igjen Euroens valutakurs har svingt kraftig de siste månedene, og nå faller den igjen. For en euro får man nå 1,25 dollar, som er den laveste verdien euroen har hatt på 14 måneder. Flere euroland trues av økonomisk krise, noe som bekymrer markedene. Stabiliseringspakken som EUs finansministre ble enige om sist helg klarte midlertidig å stoppe euroens kursfall, men usikkerheten i markedene ser ut til å vare. 2010-05-13 Kilde: Warsaw Business Journal Polen har ingen hast med å innføre euro Estland får grønt lys fra EU, men Polen har ikke hastverk med å innføre den felles valutaen. Estland har nå oppfylt alle kriterier for å innføre den felles EU-valutaen, og er klar til å ta i bruk euro fra 1. januar 2011, har EU-kommisjonen bekreftet. Polen, sammen med Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Ungarn, Latvia, Litauen, Romania og Sverige har ennå ikke oppfylt vilkårene for å delta i eurosonen. Danmark og Storbritannia har forhandlet fram spesielle betingelser som tillater dem ikke å ta i bruk fellesvalutaen. Polen er forpliktet til å innføre euro, men ingen tidsplan er definert. Finansminister Jacek Rostowski sa i går at tidsplanen for å tre inn eurosonen er definert, men dette er ikke en prioritert oppgave. Han sa at euroen kan tas i bruk så tidlig som i 2015. I lang tid har vi sagt vi har ingen hast med å slutte oss til eurosonen. Vi må være i stand til å reagere fleksibelt på ulike situasjoner, sa Rostowski. Han la til at det er til Polen fordel å ha sin egen valuta nå. Om noen år, når eurosonen er styrket, kan vi komfortabelt slutte oss til den. 2010-05-12 Kilde: YLE Estland et skritt nærmere euro EU-kommisjonen anbefaler at Estland opptas i euro-området fra nyttår. Kommisjonen konstaterer i sin rapport at Estlands økonomi oppfyller kriteriene for å ta i bruk euroen. Kommisjonen roser landets lave offentlige gjeld, gode konkurransekraft og dynamiske økonomi. Finanskommissær Olli Rehn anbefaler likevel Estland om å være på vakt og straks iverksette tiltak dersom det oppstår problemer i statsøkonomien. EUs finansministre vil ta den endelige beslutningen i midten av juli. Før dette behandles Estlands eurosøknad av EU-parlamentet, under et EU-toppmøte og av eurolandenes finansministre. Estlands budsjettunderskuddet var 1,7 prosent i fjor, som er godt under ØMU-grensen på 3 prosent. 2010-05-12 Kilde: ABC Nyheter EU-landenes statsbudsjetter til forhåndsgodkjenning i Brüssel Slik vil Kommisjonen ha det i EU: Regjeringene må møte i Brussel og samordne statsbudsjettene sine før de fremmes for hjemlandets parlament. Tenk om finansminister Sigbjørn Johnsen først måtte reise til Brussel for å samordne det norske statsbudsjettet for neste år med 27 andre land - under oppsyn av EU-kommisjonen. Først deretter kunne regjeringen begynne å drøfte planene med Stortinget. Det kan bli framtida for EUs medlemsland fra januar 2011 som følge av et forslag EU-kommisjonen fremmet i dag. Kommisjonen foreslår å samordne nasjonale budsjetter i større grad i EU-regi. Alle regjeringene skal før de presenterer sine nasjonale statsbudsjetter, på forhånd gjennomgå og koordinere budsjettpolitikken med de andre EU-landene i en prosess Kommisjonen har døpt til «Europa-semester». Bakgrunnen er selvsagt den økonomiske krisen i Hellas og andre EU-land som ettertrykkelig har brutt lovverket i EUs pengeunion. Det krever at statsbudsjettet ikke har underskudd over 3 prosent av nasjonalproduktet, eller at statsgjelden ikke overstiger 60 prosent. Koordinering av statenes fiskale politikk er nødt til å skje på forhånd for å sikre at de nasjonale budsjetter er i samsvar med den europeiske dimensjon, og ikke setter i fare andre lands økonomiske stabilitet. Det sier EU-kommissær for økonomiske saker, finnen Olli Rehn, i en kommentar. Det første EU-semesteret bør skje i begynnelsen av 2011, mener Kommisjonen. 2010-05-11 Kilde: Harstad Tidende EU lite populært Flere og flere nordmenn sier nei til EU. Færre enn en tredel av norske velgerne ville stemt for norsk EU-medlemskap i dag, viser en meningsmåling Norstat har gjort for NRK Målingen viser at 55 prosent sier nei, 32,3 prosent sier ja og 12,7 prosent er usikre. Vi opplever at stadig flere blir skeptiske til norsk medlemskap i EU, og det er klart at folk er veldig opptatte av det som skjer i Europa nå, sier leder Heming Olaussen i Nei til EU til NRK. Pål Frisvold som leder Europabevegelsen, er ikke overrasket over målingen, men han har ikke mistet troen på EU. Det er nettopp kriser som dette EU er skapt for å løse, sier han. 2010-05-10 Kilde: Iceland Review Islands medlemskapssøknad på vent i EU Islands medlemskapssøknad til EU står ikke på programmet for de planlagte møtene i Ministerrådet i dag. Ifølge Fréttabladids kilder er håndteringen av Islands søknad blitt forsinket på grunn av valgene i Storbritannia og Nederland. Det har ikke vært ansett som rett å ta stilling til søknaden før begge valgene er gjennomført. Det britiske valget ble holdt i forrige uke, og valget i Nederland er planlagt til 9. juni. Det er usannsynlig at Islands søknad vil bli diskutert i neste EU-toppmøte 17. juni da den ikke er med på toppmøtets foreløpige agenda. Den neste muligheten for behandling av søknaden er på det neste ordinære ministerrådsmøtet i juli. 2010-05-09 Kilde: Herald Scotland Skotske godseiere får millioner i EU-støtte Fire gårder i Skottland fikk ifølge avisen Sunday Herald mer enn 1 million pund hver av skattyterne i fjor. De blir dermed med i eliteklubben av EU-landbrukets subsidiemillionærer. Store landeiere og aristokrater i Skottland fikk hundretusener av pund gjennom EUs felles landbrukspolitikk. Blant de store jordeiere som hadde fordel av dette systemet, var jarlen og grevinnen av Moray, som fikk 749.700 pund for å drive Moray gods nær Forres. Lord Morton, som eier Dalmahoy Farm i nærheten av Edinburgh, fikkk 448.508 pund i støtte, Karl Pearson, sønn av den 3. Viscount Cowdray, fikk 347.987 pund for å drive sitt 213.000 dekar store Dunecht gods i Aberdeenshire. Jarlen av Rosebery fikk 344.683 pund til godset sitt ved South Queensferry. Andre store støttemottakere var jarlen og grevinnen av Seafield, som eier Old Cullen Farm i Aberdeenshire, hertugen av Buccleuch og hans familie som driver BQ gårder sør i Skottland, og Mohamed Al-Fayed, som eier Balnagown gods i Ross-shire, og som i går solgte varehuset Harrods for 1,5 milliarder pund. Ifølge farmsubsidy.org, en gruppe som kjemper for større åpenhet i EU om landbruksstøtten, var det minst 20% mer landbruksstøtte til EUs millionærer i 2009 enn i 2008. Gruppens forskning har så langt identifisert totalt 1.212 støttemillionærer inkludert 268 i Tyskland og 174 i Frankrike. Et lite antall storgårder i Skottland får støtte i lotto-størrelse mens mange andre - særlig de i åsene og på øyene - kjemper for å overleve. De fleste tror at landbruksstøtten er til for å hjelpe den lille bonden, men som vi ser, er det helt omvendt. Jo større du er, og jo bedre jord du har, dess mer EU-støtte får du. 2010-05-09 Kilde: EU News From Iceland Island: 75 prosent vil trekke EU-søknaden I en internett-avstemning produsert av den islandske radiostasjonen Bylgjan den 6. mai sa cirka 75 prosent at de ønsker at Islands søknad om medlemskap i EU blir trukket tilbake. Av disse ønsker 62 prosent at søknaden trekkes fullstendig tilbake, mens 13 prosent ønsker at den trekkes tilbake og utsettes. Bare 25 prosent sier at de er imot forslaget om å trekke søknaden tilbake. 2010-05-09 Kilde: YLE EU-ministrene i krisemøte EUs finansministre samles i ettermiddag i Brüssel for å etablere et stabiliseringssystem som kan medføre en reform av unionsstrukturen. Hovedtrekkene i systemet skal ifølge planene være klaret før finansmarkedene åpner mandag morgen. Finansverdenen vil ha klarhet i hvordan EU-landene vil stabilisere pengemarkedet og få orden på underskuddsøkonomiene. EU bør kunne skape en mekanisme som muliggjør støtte til vaklende økonomier før de kollapser slik den greske økonomien har gjort. De sentrale ministrene i den finske regjeringen samles også til et krisemøte i dag. Riksdagens utvidede utenriks- og konstitusjonskomité informeres i dag om forsøkene på å løse den økonomiske krisen i EU. 2010-05-08 Kilde: ABC Nyheter Spår dyster framtid for EU En ekspertgruppe mener EU står foran avgjørende veivalg og kan risikere å miste sin betydning uten styrket samarbeid og lederskap. EU står for tida ved en korsvei i sin historie, advarer de tolv politikerne og næringslivslederne i EUs såkalte ettertankegruppe. Vi vil kun overvinne utfordringene som ligger foran oss, dersom alle – politikere, borgere, arbeidsgivere og arbeidstakere – er i stand til å samles om en ny felles retning bestemt av nåtidas behov, heter det i gruppens 35 sider lange rapport Project Europe 2030. Ettertankegruppen konkluderer med at det er akutt behov for sterkere økonomisk styring i EU for å unngå nye kriser forårsaket av enkeltland med en økonomisk politikk som avviker fra resten av unionen. En sterkere euro og et sterkere samarbeid for stabilitet og vekst ville dempet de negative virkningene av finanskrisen, mener ettertankegruppen, som er ledet av Spanias tidligere statsminister Felipe Gonzáles. EU bør også få på plass et tydelig lederskap i stedet for den kakofonien av lederstemmer som finnes der i dag, fastslår gruppen i sin rapport. 2010-05-08 Kilde: YLE EUs mest alvorlige utfordring Euro-området står foran sin mest alvorlige utfordring til nå, og hvis ikke krisen i Hellas blir løst, er det risiko for en ny resesjon, sa statsminister Matti Vanhanen. Hvis det blir en dominoeffekt, er ingen økonomi sikker, sa Vanhanen til YLE nå i morges. Den permanente stabiliseringspakken for Europa som EU behandler i løpet av helgen, vil i følge Vanhanen bli besluttet med flertalsvedtak. Han beskriver stabiliseringspakken som historisk, og anser den som nødvendig for å hindre at krisen i Hellas sprer seg. Beslutningen må tas før markedene åpner mandag for å gjenopprette tilliten til euroen, sa Vanhanen. 2010-05-07 Kilde: Gazeta de Sud Romania: 25% nedskjæring i lønningene, 15% reduksjon av pensjonene President Basescu sa i går at han ikke vil øke merverdiavgiften og skattene, men fra 1. juni vil lønnen til de offentlig ansatte bli redusert med 25%, pensjonene blir redusert med 15% og subsidier bli kuttet. Også dagpengene skal reduseres med 15%. Basescu sa at det første forslaget som ble diskutert var å øke momsen fra 19 til 24% og skattene fra 16 til 20%. Den andre varianten er å fortsette med omstrukturering og kostnadsreduksjoner. Basescu sier at det vil bli inngått en intensjonsavtale med IMF om dette siste alternativet. Presidenten har også annonsert at minstelønnen per måned vil være 600 lei (vel 1.100 kroner). 2010-05-05 Kilde: landbrugsavisen.dk Fransk sukkergigant får milliardbeløp i jordbruksstøtte fra EU Den uavhengige organisasjonen farmsubsidy.org har gjennomgått landbruksstøtten i EU, og analysen viser hvor pengene blir av. Den franske sukkergiganten Tereos troner øverst på støttelisten med 1,4 milliarder kroner, men på listen er også en svensk trekkspillklubb og en dansk biljardklubb. Disse tallene vil den sosialdemokratiske representanten i EU-parlamentet, Christel Schaldemose, nå konfrontere sine kolleger med. Dette viser hvor absurd landbruksstøtten er. For meg er det et godt argument for å si at det skal innføres betydelige begrensninger på hvor mye man kan få i støtte. Og så må vi diskutere hvem som skal få støtte. Det kan ikke være nok at man har et stykke jord. Man skal også levere matvarer, miljø eller annet av samfunnsinteresse, sier han til Politiken. Christel Schaldemose mener det på grunn av holdningen i en rekke land vil være umulig å avskaffe landbruksstøtten, men at en omlegging kan komme på tale. Og den samme erkjennelsen har matvareminister Henrik Høegh nådd. Han vil arbeide for at mer penger blir brukt på forskning, natur og biolodiversitet. Jeg har det fint med å arbeide for en reduksjon av EU-støtten. Den produktive og effektive bonden kommer lettere til sin rett, hvis det ikke er så mye støtte involvert. Men jeg må konstatere at jeg ikke er helt enig med mine europeiske kolleger, sier han og legger til at det danske landbruket vil klare seg godt med redusert støtte, så lenge den er rettferdig og ensartet i hele Europa. 2010-05-04 Kilde: barentsobserver.com Tøvær i Arktis Kompromissavtalen om avgrensningen i Barentshavet som ble inngått i forrige uke mellom Russland og Norge, vil ha konsekvenser for framtidige konflikter i Arktis. Den viser også nye tendenser i russisk utenrikspolitikk, skriver Financial Times i en lederartikkel. Avgrensningen av 175.000 kvadratkilometer farvann i Barentshavet vil ikke bare åpne opp for olje- og gassproduksjon i et svært lovende område. Det vil også ha konsekvenser for hvordan framtidige tvister i Arktis blir løst, og illustrerer at det ikke er behov for nytt internasjonalt regelverk i regionen. Løsningen av en slik gammel og følsom krangel i tråd med FNs havrettskonvensjon styrker de arktiske kyststatenes standpunkt om at ingen spesiell avtale er nødvendig for det nylig tilgjengelige havet rundt polen, skriver avisen. Videre viser kompromisset at Russland er villig til å justere sin utenrikspolitikk. Den politiske belønningen for Russland er spesielt viktig. Landet viser at det kan ivareta sine nasjonale interesser innenfor aksepterte rettslige regler. Dette gjør det vanskeligere å avfeie Russland som en imperialistisk kolonimakt fra det 19. århundre. Å godta denne avtalen - som Norge sannsynligvis har vært villig til å inngå i årevis - passer inn i Russlands nye tendens til å innta en mildere tone i utenrikspolitikken, skriver avisen. 2010-05-04 Kilde: Harstad Tidende Sinte grekere stormet Akropolis Sinte grekere stormet Akropolis og støtte sammen med politi i gatene i Aten tirsdag i protest mot myndighetenes strenge innstrammingsplan. Den greske regjeringen har varslet omfattende og smertefulle innstrammingstiltak for å få Hellas ut av den alvorlige økonomiske krisen landet er i. Arbeidsminister Andreas Loverdos sa tirsdag at myndighetene har kun ett mål: Det er å redde Hellas. Og her er vi urokkelige. Flere hundre tusen statsansatte innledet tirsdag en to dager lang streik i protest mot innsparingsplanene. Både skoler og annen offentlig virksomhet ble tømt for folk, mens sykehusene opererte på nødbluss. Samtidig vedtok nasjonalforsamlingen på løpende bånd en rekke skatteøkninger, lønnskutt og andre sparetiltak. Mens de store fagforeningene forbereder en generalstreik og store massedemonstrasjoner onsdag, tok en gruppe på 200 demonstranter affære allerede tirsdag. De brøt sperringene rundt Akropolis og hang opp et enormt banner på den antikke bygningen med påskriften «Europas folk, reis dere». 2010-05-03 Kilde: icenews.is Takk Gud og krona for at Island ikke er som Hellas Jeg ville ikke ønske å være i i den situasjonen Hellas er i, sier den islandske finansministeren Steingrímur J. Sigfusson til Bloomberg. I intervjuet sier han at han tror Island har unngått Hellas skjebne blant annet fordi landet har sin egen valuta. Den greske situasjonen er veldig annerledes enn den som Island var eller er i, sa Sigfusson. Hellas har euroen og det er diskutabelt om det er bra for dem i øyeblikket. Den globale gjeldskrisen vil prege den politiske debatten i årene som kommer, sa Sigfusson. Verden trenger nå å bli edru. Sigfusson fortalte Bloomberg at sannsynligheten for islandsk mislighold er nesten forsvunnet nå som IMF har utbetalt på den andre delen av lånepakken til landet. Jeg er optimistisk og tror at vi ikke trenger alle de 4,6 milliarder dollar som IMF-programmet åpner for, sa Sigfusson. Ministeren sa at han ønsker å se finansinstrumenter som derivater og credit default swaps forbudt. Slik virksomhet gjør ingen ting for økonomien som helhet, sa han. 2010-05-03 Kilde: ATL Kritisk i dansk landbruk Bildet av et sunt og effektivt dansk landbruk med høy ytelse, der bøndene tjener mer enn sine nordiske yrkesbrødre, slår sprekker. Nå er det bankene som avgjør hvem som skal overleve. Lave avregningspriser er bare en del av forklaringen på krisen i dansk landbruk. Mindre effektive foretak rammes selvsagt hardt når prisene synker. Men mange av de kriserammede foretakene er effektive. Deres problem er gjeldsbelastningen. De har til nå overlevd takket være den lave renten. Svinekjøttproduksjonen er spesielt hardt rammet fordi produksjonskostnadene har økt mens prisene i eksportmarkedet har falt, sier Klaus Jørgensen, sjefskonsulent i Landbrug & Fødevarer. Danmark, som eksporterer to tredjedeler av produksjonen sin, er svært følsom for det som skjer i eksportmarkedet. Landets samlede eksport av landbruksvarer utgjorde i 2008 nesten 100 milliarder svenske kroner. Derav er Tysklands det største eksportmarkedet med 18 milliarder kroner, deretter England, med 10 milliarder kroner. På tredjeplass kommer Sverige, som kjøper danske landbruksprodukter for nesten 8 milliarder årlig. Forverrede valutakurser har ført til at Danmark taper 5 - 6 milliarder kroner i året, sier Klaus Jørgensen. Selv om økte avregningspriser kan redde noen av de hardt rammede bøndene, så er det gjeldsbelastningen som er det store samtaleemnet. Rundt 430 milliarder kroner er de danske bøndene skyldig bankene. En renteøkning på to prosent vil øke kostnadene for jordbruket med 8,6 milliarder kroner årlig. Bankene er like nervøse som bøndene. Klarer ikke bøndene med sine lån, vil en rekke banker gå over ende. På Jylland er det banker som har 20 prosent av sine utlån til bønder. 2010-05-03 Kilde: ATL Østerrike forbyr EU-godkjent GMO-potet Østerrike vedtok i forrige uke iå forby dyrking av den genmodifiserte poteten Amflora. Danmarks miljøvernminister har tidligere gjort det klart at hun vil arbeide for et nasjonalt forbud mot denne poteten i Danmark. Ifølge en pressemelding fra Greenpeace vurderer flere europeiske land å forby dyrking av poteten som ble godkjent av EU tidligere i vår. 2020-05-03 Kilde: ATL EU-medlemskap en stor utfordring for Island Island har en av de mest regulerte og subsidierte landbruksproduksjonene i verden. Dette må endres før Island kan bli EU-medlem. Det svenske jordbruksverket har publisert en studie av Islands utfordringer på landbruksområdet ved et EU-medlemskap. I rapporten konstaterer jordbruksverket at Islands høye jordbruksstøtte må reduseres og i stedet erstattes med støtte som ikke er knyttet til produksjonen. Dessuten kan ikke Island opprettholde sine strenge importregler når det gjelder planter og dyr. Landet må også etablere en administrasjon for utbetaling av landbruksstøtte. Ifølge Camilla Burman i jordbruksverket står jordbrukssektoren for knappe 1,4 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Landbruksnæringen består først og fremst av melkeproduksjon og produksjon av sau. Husdyrproduksjonen står for 80-90 prosent av omsetningen i det islandske landbruket. 2010-04-30 Kilde: russland.ru Grenseavtalen mellom Russland og Norge Det er de siste dagene skrevet mye om delelinjen og kompromisset som ble funnet av de russisk-norske forhandlingsdelegasjonene. Dette var uten tvil den hendelsen som gjorde president Medvedevs statsbesøk i Norge historisk. Vi gjengir her teksten som ble undertegnet av utenriksministrene Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre i Oslo 27. april 2010: "Fellesuttalelse om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet I erkjennelse av vårt felles ønske om å styrke vårt gode naboskap,sikre stabilitet og fremme samarbeidet i Barentshavet og i Polhavet, er vi glade for å kunngjøre at våre forhandlingsdelegasjoner har oppnådd tentativ enighet om den bilaterale maritime avgrensningen mellom våre to land i disse områdene, et spørsmål som har vært gjenstand for omfattende forhandlinger gjennom mange år. Som fastslått i Ilulissat-erklæringen avgitt av kyststatene rundt Polhavet 28. mai 2008, slutter både Norge og Den russiske føderasjon opp om det omfattende rettslige rammeverket som gjelder for Polhavet og behovet for å avklare eventuelle overlappende krav på en ansvarlig måte. Forhandlingene har omfattet alle spørsmål knyttet til den maritime avgrensningen. De to delegasjonene anbefaler i tillegg til en maritim avgrensningslinje at det vedtas traktatbestemmelser som viderefører og utvikler samarbeidet om fiskerispørsmål og forvaltningen av petroleumsforekomster. Det legges derfor opp til en helhetlig overenskomst om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. En slik overenskomst skal ikke påvirke rettigheter og plikter i henhold til andre avtaler som Norge og Den russiske føderasjon er parter i. De to delegasjonene anbefaler en avgrensningslinje som gir en rett og rimelig løsning basert på folkeretten. For å oppnå enighet har delegasjonene i tillegg til de relevante forholdene folkeretten vektlegger, herunder hensynet til betydelige forskjeller i landenes respektive kystlengder, bygget videre på den fremgangen som er oppnådd gjennom de langvarige forhandlingene. Delegasjonene anbefaler en linje som fordeler det omstridte området i to tilnærmet like store deler. I lys av utviklingen i Polhavet og den rolle våre to land spiller i dette området, understreker delegasjonene det gode samarbeidet i forbindelse med fastsettelsen av kontinentalsokkelens yttergrense i samsvar med FNs havrettskonvensjon. Når det gjelder fiskerispørsmål, understreker delegasjonene den særlige økonomiske betydning de levende ressurser i Barentshavet har for Norge og Den russiske føderasjon og landenes kystsamfunn. Behovet for å unngå økonomiske omveltninger i kystdistrikter hvis innbyggere vanligvis har fisket i området fremheves. Videre understrekes viktigheten av det tradisjonelle norske og russiske fisket i Barentshavet. De minner om at Norge og Russland som kyststater har en grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og ansvarlig forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten. Inngåelsen av en overenskomst om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet skal derfor ikke skade noen av partenes fiskemuligheter. For dette formål anbefales bestemmelser om å videreføre det nære samarbeidet mellom de to land innen fiskerisektoren og å bevare den relative stabiliteten i deres fiskerivirksomhet. Tilsvarende anbefales bestemmelser om fortsatt samarbeid i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, samt nødvendige overgangsordninger. Når det gjelder petroleumssamarbeid anbefaler de to delegasjonene vedtakelse av detaljerte regler og prosedyrer for å sikre en effektiv og ansvarlig forvaltning av petroleumsressurser i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle vise seg å strekke seg over avgrensingslinjen. Idet vi minner om vårt felles ønske om å fullføre den maritime avgrensningen, gir vi uttrykk for at vi er fast bestemt på, i samsvar med kravene i hvert lands lovgivning, å fullføre alle nødvendige skritt for å inngå en overenskomst om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet snarest mulig." 2010-04-30 Kilde: Warsaw Business Journal Krisen i Hellas kan skade støtten til de nye EU-landene Jeg observerer med bekymring hva som skjer med hjelpen til Hellas, sier EU-kommissær Janusz Lewandowski. Dette er en forsmak på forhandlingene i 2011, når vi skal vedta de økonomiske planene for 2014 til 2020. Polen er den største støttemottaker fra EUs strukturfond i langtidsbudsjettet for 2007 - 2013. Men den økonomiske krisen og nødvendigheten av å betale ut milliarder av euro for å redde Hellas og kanskje andre eurosoneland fra konkurs, vil gjøre forhandlingene om budsjettet for 2014 - 2020 hardere. Lewandowski hevder at kutt i midlene til strukturprogrammene vil virke mot sin hensikt, siden disse prosjektene styrker økonomien, slik det har skjedd i Polen. Imidlertid er denne logikken neppe nok til å overbevise velgerne i Tyskland, Nederland, Storbritannia eller Sverige. 2010-04-29 Kilde: YLE Innvandrere i fella i Spania Et økende antall innvandrere har slått leir i skogene ved grensen mellom Spania og Portugal. De kom for å plukke jordbær, men nå vil spanjolene gjøre det selv. Innvandrerne har bygget telt av kassert plast fra jordbæråkrene. Hver dag trasker de kilometer etter kilometer til jordbærfeltene. Men svaret de får er det samme hver dag: Nei. Vi har ingen jobber å tilby, sier Domingo Morte, en av de mellomstore jordbærdyrkerne i byen Lepe. Han har leid inn et økende antall spanjoler i år. Den økonomiske krisen og stigende arbeidsledighet har fått flere og flere spanjoler å se seg om etter jobber som tidligere ikke var bra nok for dem. Arbeidsledigheten i Spania er den høyeste i Europa. Over 20 prosent av spanjolene er uten jobb. Mange som tidligere jobbet i byggebransjen, plukker nå jordbær selv om lønnen bare er halvparten så høy. I teltleirene i skogen ønsker få å snakke med journalister, og enda færre vil snakke foran kamera. De føler seg snytt og skamfull. De trodde de skulle komme til paradiset, men nå bor de dårligere enn de gjorde i Afrika. De har ingen strøm og ikke vann. Og det verste er at de ikke kan dra hjem. Familiene hjemme har satset alt på dem. Det er ikke mulig å komme hjem tomhendt, sier Dante Mamou. Han er 28 år gammel og fra Mali. Han sier at hvis han hadde visst hvordan det er her, ville han ikke ha kommet hit. 2010-04-28 Kilde: icenews.is Vil den islandske presidenten miste vetoretten? Johanna Sigurdardottir, Islands statsminister og leder av det sosialdemokratiske partiet, har fortalt journalister at hun ønsker at presidentens rett til å nedlegge veto mot alltingsvedtak og sende dem til folkeavstemning blir fjernet. Den nåværende presidenten, Olafur Ragnar Grimsson som to ganger har brukt vetoretten, er den eneste presidenten som noensinne har gjort det. Sigurdardottir sier at hennes parti er svært entusiastisk til et lovforslag der Alltinget kaller sammen en grunnlovsforsamling med nyndighet til å endre Islands grunnlov. Hun mener en slik grunnlovsforsamling bør prioritere en nyvurdering av presidentens rolle. Sigurdardottir er også for at presidentembedet skal ha strengere regler for atferd og en klarere stillingsbeskrivelse. 2010-04-28 Kilde: russland.ru Historisk dag Under en pressekonferanse på tirsdag oppsummerte Norges statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev statsbesøket som nå har blitt historisk. Statsminister Stoltenberg kalte det en historisk begivenhet når Russland og Norge endelig ble enige om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Dette avsluttet en over 40 år gammel konflikt mellom de to landene. I det møte vi nettopp har avsluttet, har vi sammen slått fast at det nå er enighet mellom våre forhandlingsdelegasjoner om en grenselinje i Barentshavet og Polhavet. Dette er en historisk dag, utalte Stoltenberg. Konflikten rundt delelinjen har vært et viktig punkt for landene og forhandlingene har vært omfattende. Det var først under statsbesøket at det ble oppnådd enighet. Løsningen er et resultat av et svært grundig og omfattende arbeid som er forankret i folkeretten. På en senere pressekonferanse spesifiserte Stoltenberg at det fortsatt er en del ting som må på plass og at avtalen også må ratifiseres i de to landene. Nå skal de tekniske tingene kvalitetssikres og så må avtalen godskjennes av dumaen og av Stortinget. Så det vil ta tid før vi har en ratifisert avtale, utrykte Stoltenberg. Ressursene i konfliktområdet er ennå ikke helt kartlagt. Eventuelle planer eller samarbeid rundt dette er noe Stoltenberg mener er for tidlig å ta stiling til. Han mener at avtalen først må ratifiseres av de to respektive landene. I felleserklæringen som er underskrevet av landenes utenriksministre, blir behovet for å lage regleverk rundt petroleumssamarbeid nevnt. Når det gjelder petroleumssamarbeidet, anbefaler de to delegasjonene at det utformes detaljerte regler og prosedyrer for å sikre en effektiv og ansvarlig forvaltningen av petroleumsressursene i tilfeller der olje- eller gassforekomster strekker seg over grenselinjen, heter det i felleserklæringen. Det er ikke bare grensene i Barentshavet og polområdene som nærmer seg en endelig konklusjon. Stoltenberg kunne også informere om at landene nå vil gå inn i sluttfasen rund det å skape et visumfritt område ved grensen. Det er enighet om å sluttføre arbeidet med en avtale om grensebeboerbevis så rask som mulig. En slik avtale vil gjøre det mulig for innbyggere i et område på 30 kilometer på begge sider av grensen å besøke hverandre visumfritt, kunne Stoltenberg fortelle. 2010-04-27 Kilde: Nordlys Norge og Russland enige om delelinjen i Barentshavet Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen i Barentshavet. Dermed er en mer enn 40 år gammel grensetvist løst. Det opplyste statsminister Jens Stoltenberg på en felles pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev tirsdag formiddag. Jeg er helt overbevist om at denne avtalen vil være en veldig positiv faktor for utviklingen av europeiske forhold, uttalte Medvedev under den felles pressekonferansen med statsminister Jens Stoltenberg tirsdag formiddag. Han takket Stoltenberg for produktive, moderne og åpne forhandlinger. Det omstridte havområdet deles i to omtrent like store deler. Til sammen er området på 175.000 kvadratkilometer. Denne løsningen handler om mye mer enn en grenselinje under havet, den handler om å utvikle et godt naboskap. Den vil forene mye mer enn den vil skille, og den blir en bru til samarbeid, sier statsminister Jens Stoltenberg. Norge og Russland var i over 40 år uenige om hvor grensen for den økonomiske sonen i Barentshavet skulle trekkes. Det omstridte området det nå er inngått avtale om utgjør 12 prosent av Barentshavet. De 176.000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen. 2010-04-27 Kilde: barentsobserver.com Handelsavtale mellom EFTA og Russland? President Dmitri Medvedev deltok sammen med statsminister Jens Stoltenberg på en stor norsk-russisk handels- og industrikonferanse i Oslo mandag. En handelsavtale mellom EFTA og Russland har høy prioritet for Norge, og vi støtter russisk medlemskap i WTO, sa Jens Stoltenberg på konferansen. Målet for handels- og industrikonferansen var å vise det brede omfanget og framtidige muligheter for norsk-russisk handels- og industrisamarbeid. Sentrale temaer var energi, fiskeri, ny teknologi og industrisamarbeid. Gode arbeidsforhold står sentralt i utviklingen av norsk-russisk handels- og industrisamarbeid. Russisk medlemskap i WTO og muligheten for en framtidig handelsavtale mellom Russland og EFTA vil bidra til dette, bemerket statsminister Stoltenberg. Dette vil være sentrale tema under president Dmitrij Medvedev besøk i Norge, sa han. Russland er en sentral handelspartner for Norge. I 2009 nådde den totale samhandelen 12 milliarder kroner. Sjømat representerer mer enn 80 prosent av Norges eksport til Russland. I løpet av det siste tiåret har et økende antall norske bedrifter engasjert seg i Russland, og mer enn 100 selskaper har nå permanent representasjon i landet. President Dmitri Medvedev pekte på felles norsk-russiske prosjekter i nordområdene i sin tale på forretningskonferansen. Murmansk og Arkhangelsk fylker er priviligerte områder der norsk kapital har vært aktiv. Når det gjelder oljesektoren, sa Medvedev at han var glad for å se norske Statoil som partner i Shtokman-prosjektet. Jeg håper også at vi kan samarbeide om oljefeltet Prirazlomnoye i Pechorahavet og andre prosjekter, sa Medvedev. 2010-04-25 Kilde: Aftenbladet.no Frykter at gresk redningspakke skal vokse Det haster med å hjelpe Hellas ut av gjeldskrisen, mener Det internasjonale pengefondet IMF. Men flere frykter at redningsplanen ikke vil være tilstrekkelig. Alle involverte ser at det er nødvendig å handle raskt, sa sjefen for IMF, Dominique Strauss-Kahn, under IMF og Verdensbankens vårmøte søndag. Innen midten av mai må Hellas ha sikret seg nye, store pengesummer, for å kunne innfri lån på omkring 9 milliarder euro. En redningspakke verdt til sammen 45 milliarder euro, ligger på bordet, men Tyskland, og også Frankrike, har gjort det klart at Hellas ikke kan ta pengene for gitt. Det faktum at verken EU eller den tyske regjeringen har tatt en beslutning, betyr at svaret like gjerne kan bli negativt som positivt, sa den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble til magasinet Bild am Sonntag. Det avhenger helt og holdent av om Hellas i årene som kommer fortsetter med det strenge spareregimet landet har innledet, sier Schäuble. Hans franske kollega Christine Lagarde sier hun vil holde Hellas ansvarlig for deres uforsvarlige økonomiske politikk. Hellas gikk fredag til det skritt å be om at en redningspakke som EU og IMF har planlagt tidligere i vår, blir aktivert. Det er første gang i det europeiske valutasamarbeidets historie at det er nødvendig med slike tiltak overfor et av medlemslandene. Men selv om redningsplanen skulle settes i verk, er mange usikre på om den vil være nok til å hindre at landet i realiteten går konkurs, forteller Canadas finansminister Jim Flaherty. Det er bekymring om man klarer å få en pakke som sikrer at dette blir en engangsforeteelse, sier han. Han antydet videre at pakken kunne bli større enn det som tidligere har vært nevnt. Frykten for at redningspakken ikke skal være nok, har presset rentene i været og gjort det enda dyrere for Hellas å oppfylle sine gjeldsforpliktelser. Presset fra markedene har ikke blitt mindre etter at Hellas formelt ba om at hjelpepakken ble aktivert fredag. 2010-04-24 Kilde: adressa.no USA presser på for gresk redningsplan USAs finansminister Timothy Geithner legger press på EU og Det internasjonale pengefondet IMF for å få på plass en redningsplan for den greske økonomien. Geithner traff sin greske kollega George Papaconstantinou sammen med representanter for EU og IMF i Washington lørdag. Han oppfordret dem til å handle raskt for å få på plass en pakke med solide reformer og betydelig, konkret finansiell støtte, het det i en kunngjøring fra Geithners kontor. Situasjonen i Hellas har dominert denne helgens møter i IMF og Verdensbanken. Fredag ba den greske regjeringen EU og IMF om å aktivere en plan for å redde økonomien. Landet trenger å få tilført nye lån, slik at den kan betjene den enorme statsgjelden. Synkende kredittverdighet har gjort lånene enda dyrere å betjene. Mange grekere mener regjeringen ikke har håndtert krisen på en god måte, viser en meningsmåling. 37 prosent mener regjeringen håndterte krisen for tregt, mens 28 prosent mener regjeringens tiltak var feil, viser en meningsmåling. 2010-04-23 Kilde: Nordlys Åpner for visumfri norsk-russisk sone Det skal innføres en visumfri sone mellom Norge og Russland. Klarsignalet blir gitt når Russlands president Dmitrij Medvedev kommer til Norge mandag. Avtalen vil gjøre at 40.000 russere fritt kan reise til Sør-Varanger i Finnmark, mens 9.000 nordmenn fritt kan reise den andre veien. Den visumfrie sonen vil i første omgang bli på 30 kilometer. På sikt bør grensen mellom Norge og Russland være åpen for alle, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre. Jeg mener at visjonen må være at grensen blir som de grensene vi har med våre nordiske naboer. Noen sier at det er naivt å tro at det skal skje. Det skjer ikke neste år eller om fem år, men det må være visjonen, sier Støre. 2010-04-23 Kilde: Landsbygdens Folk EUs jordbruksstøtte kan bli redusert i 2012 Om to år må EU trolig redusere den direkte støtten til jordbruket. Årsaken er at budsjettet blir alt for lite. EU-kommisjonen har så langt klart å holde utgiftene til jordbruket nede til tross for stigende utbetalinger till de nye EU-landene. Men snart treffer de veggen. Kommisjonens budsjettramme forutsetter at ingen ytterligere midler blir tillgjengelige for den felles jordbrukspolitikken fram til 2013. Innenfor dissa rammer synker utbetalingene i fasta priser. Under de gode årene med høye markedspriser kunne kommisjonen spare kostnader til eksportstøtte og intervensjon, og lyktes til og med å spare budsjettpenger. Ennå i 2009 holdt kalkylene. Rammene bør kunne holde også i 2010 og 2011. I 2012 ser det ut for at støttenivået innenfor utgiftstaket ikke lenger kan opprettholdes. Årsaken er at kommisjonen sannsynligvis må tilbakebetale de alltfor høye avgiftene til sukkerindustrien. Om kommisjonen taper denne prosessen, vil bestemmelsene om budsjettdisiplin gå ut over bøndene i EU-15. Bestemmelsene forutsetter at den direkte gårdsstøtten automatisk skjæres ned om budsjettrammen står i fare for å sprenges. EUs jordbruksbudsjett blir mindre for hvert år, ettersom den direkte gårdsstøtten gradvis stiger i de østeuropeiske medlemslandene. Senest i 2013 må gårdsstøtten i EU-15 reduseres, heter det i Brüssel. 2010-04-21 Kilde: ABC Nyheter Schenker hudfletter ESA EFTAs overvåkingsorgan ESA har i løpet av sine 15 år aldri ilagt en eneste bot for brudd på konkurransereglene. ESA sikrer ikke like konkurransevilkår i Norge for bedrifter fra EU, slik forutsetningen var for at Norge skulle få delta i EUs indre marked. Slik lyder anklagen fra storkonsernet Deutsche Bahn, som er mest kjent for jernbanedrift, men også driver i stor skala med distribusjon gjennom sitt datterselskap Schenker Pripak. DB Schenker skulle gjerne overtatt markeder for pakkepost i Norge fra Posten Norge, men mener de blir utsatt for urettmessige konkurransehindre. Det er Postens avtaler med butikker om ikke å utlevere pakker fra andre enn Posten ved Post i Butikk, som vekker reaksjoner. En klage fra DB til ESA over Posten er til behandling på det åttende året nå, og tyskerne begynner å bli sterkt utålmodige. Anklagene mot ESA fikk lederen for industri-, forsknings- og energi i EU-parlamentet, tyske Herbert Reul, til å reise kritiske spørsmål om ESA. «Er Kommisjonen bekymret over det faktum at konkurrerende virksomheter fra EU-medlemsstater ikke får likeverdig beskyttelse av bestemmelsene i EØS-avtalen når det er ulovlige hindringer på det norske markedet...?», ville han vite. Reul viste til at ESA aldri har utstedt en eneste bot i over 100 saker overvåkingsorganet har vurdert i løpet av sine 15 år. På vegne av Deutsche Bahn har advokat Jon Øyvind Eide Midthjell forfulgt anklagene mot ESA også overfor norske myndigheter. I november i fjor skrev han et brev til den norske delegasjonen til EU der han på vegne av Deutsche Bahn sluttet seg til argumentene fra Herbert Reul. Midthjell varsler at Deutsche Bahn selv vil gjennomføre en egen gransking av hvordan ESA fungerer. Mens Deutsche Bahn refser ESA for å være for slappe, anklager Nei til EU derimot ESA for å være mer katolsk enn paven ved å være enda strengere enn EU-kommisjonen med å gjennomføre EUs lover om fri konkurranse. 2010-04-21 Kilde: icenews.is Økende motstand mot euro i Sverige Stadig flere svensker uttrykker motstand mot å gjennomføre planen om å erstatte krone med euro. En studie av Demoskop, som spurte 1004 velgere tidligere denne måneden, fant at motstanden mot å bli med i EUs økonomiske og monetære union (ØMU) er høyere enn noen gang siden 2007. En folkeavstemning over ØMU ble holdt i Sverige i 2003, da flertallet av velgerne stemte mot en overgang til euro. Den nyeste studien spurte velgerne om hvordan de ville stemme om en ny folkeavstemning holdes. Ifølge undersøkelsen svarte 37 prosent at de er for, mens 55 prosent av de spurte var imot å innføre euro, det høyeste motstandsnivået på tre år. Undersøkelsen fant at gapet var enda større blant kvinnelige velgere, der bare 32 prosent sa de ville stemme "ja" i en ny folkeavstemning, mens 59 prosent sa de ville stemme "nei". Studien peker også på at de yngre er mer på vakt mot euroen, mens eldre svensker i stor grad er åpen for forandring. Høyinntektsgrupper og huseiere, særlig i Stockholm, var mest tilbøyelige til å støtte valutaunionen. Funnene viser en markert holdningsendring fra for seks måneder siden, da trenden var økende støtte til svensk deltagelse i eurosamarbeidet. Analytikere mener at den økonomiske uroen har gjort at mange velgere har mistet tilliten til euro, slik den ødeleggende gjeldskrisen i Hellas har gjort det. 2010-04-21 Kilde: ABC Nyheter Nytt EU-direktiv i strid med EØS-avtalen I framtiden blir det vanskeligere å hjelpe norsk forsvarsindustri. EØS-avtalen må skrives om fordi EU innfører friere konkurranse på forsvarsmarkedet. Den norske gjenkjøpsordningen som årlig tilfører norsk forsvarsrelatert industri verdier i milliardklassen, må endres som følge av et nytt EU-direktiv. Det er den entydige konklusjonen i et internt notat sendt forsvarsminister Grete Faremo fra en av departementets øverste tjenestemenn. «En rekke av de anskaffelsene Norge i dag unntar fra EØS-avtalen, vil i fremtiden måtte lyses ut i kraft av dette direktivet», skriver ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard til statsråden. Før august neste år må Stortinget ha vedtatt det nye direktivet som legger opp til omfattende endringer for europeisk forsvarsindustri. Og for 130 norske bedrifter kan dette føre til alvorlige konsekvenser. Da statsråd Faremo så sent som i mars besøkte forsvarsrelaterte bedrifter som Kitron og Umoe Mandal på Sørlandet, priset hun dagens ordning: Gjenkjøpsordningen er med på å åpne utenlandske markeder for norsk industri, og de viser der at de er meget konkurransedyktige på mange områder, sa forsvarsministeren. Når direktivet får effekt vil det entydig bryte med EØS-avtalens artikkel 123. Og en konsekvens er at avtalen må skrives om. I dag fungerer ordningen slik at land som selger forsvarsmateriell til Norge må forplikte seg til å kjøpe utstyr her til lands før en kontrakt undertegnes av Forsvarsdepartementet. Et krav om gjenkjøp kommer når kontrakter med utenlandske leverandører overstiger 50 millioner kroner. I snitt regner en med at inngåtte kontrakter gri halvparten tilbake i andre kontrakter for norsk industri. Årlig utgjør dette omlag 2 milliarder kroner i form av samarbeidsprosjekter eller kjøp av varer og tjenester hos norske bedrifter. Det var den 20. august i fjor at EU vedtok sitt nye direktiv om gjenkjøpsordningen. Det skjedde etter en omfattende tautrekking innenfor EU-systemet hvor de store nasjonene på forsvarsmarkedet, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, ser ut til å ha vunnet. 2010-04-20 Kilde: ATL Svenske bæroppkjøpere misliker minstelønn Det svenske migrasjonverkets vedtak om at utenlandske bærplukkere skal ha rett til avtalefestet minstelønn uroer bæroppkjøperne. Den nye regelen innebærer at bærplukkerne er garantert en lønn på minst 16 300 svenske kroner per måned. Catarina Lundberg hos Norrskensbär i Jörn er en av de bæroppkjøperne som tror at hennes virksomhet nå vil bli vesentlig redusert. En annen kjøper, Svante Renberg i distriktet, sier at han ikke vil ta inn noen bærplukkere med arbeidstillatelse. I stedet vil han kjøpe bær av dem som "kommer forbi". Tommy Innala, direktør i selskapet Polarica i Haparanda, sier at det er avtalekonstruksjonen som utgjør problemet. Bærplukkerne garanteres 40-timers uke med overtid uten motkrav til ytelse. Jeg ser virkelig problemer med er hvordan man skal kontrollere dette, sier han. 2010-04-19 Kilde: barentsobserver.com EU kan legge arktisk informasjonssenter til Rovaniemi Debatten om etablering av et EU-arktisk informasjonssenter går i favør av Rovaniemi, og senteret kan bli en del av Arktisk senter ved Universitetet i Lappland. I desember i fjor ble EU-kommisjonen bedt av Det europeiske råd om å undersøke fordelene ved å etablere et informasjonssenter for arktiske spørsmål i EU. Da EU-parlamentet hadde sin debatt om Arktis i mars i år, støttet flere av parlamentsmedlemmene ideen om å etablere et slikt senter i Rovaniemi, EUs nordligste universitetsby. Rovaniemi i Nord-Finland er kjent for sin flerfaglige arktiske forskning. Rovaniemi var også vertskap for den første ministerkonferansen med representanter fra alle arktiske nasjoner i 1991. Det møtet startet den såkalte Rovaniemi-prosessen som førte fram til etableringen av Arktisk råd i 1996. Da seks av de fremste utenriksministrene i EU-landene møttes i Saariselkä i Nord-Finland i mars, var plasseringen av EUs kommende arktiske informasjonssenter også på agendaen. EUs utenriksminister Catherine Ashton ga også offentlig støtte til Rovaniemi i Saariselkä-forhandlingene. I Rovaniemi har Arktisk senter ved Universitetet i Lappland uttalt at de kan tjene som EUs Arktiske informasjonskontor, og at de kan koordinere det europeiske nettverket som skal opprettes. Fra før har Arkisk senter vært en sentral aktør i flere opplysningsprosjekter innenfor barentssamarbeidet med Norge, Sverige og Russland. 2010-04-17 Kilde: EU News From Iceland EU-søknaden har ikke støtte på Island Bjarni Benediktsson, leder av det konservative Selvstendighetspartiet, sa på et møte i dag med andre partimedlemmer at dagens venstreorienterte regjering hadde vist seg ute av stand til å få framgang i medlemskapsforhandlingene med EU. Han sa at regjeringen, når det gjelder EU-saken, sitter fast i en ond sirkel som den ikke kan komme ut av. Benediktsson, som leder det viktigste opposisjonspartiet, kritiserte regjeringen for å bruke mye tid, arbeidskraft og penger på søknad om EU-medlemskap til tross for at saken ikke har politisk flertall og heller ikke støtte i det islandske folket. Videre sa han det ikke er flertall for EU-medlemskap i det islandske parlamentet, og selv ikke i regjeringen selv. 2020-04-16 Kilde: icenews.is IMF godkjenner Islands kredittrapport Hovedstyret i Det internasjonale pengefondet (IMF) har godkjent den andre gjennomgangen av den islandske økonomiske gjenreisningspakken. De islandske myndighetene vil nå få tilgang 105 milliarder islandske kroner (ca. 830 millioner USD) i utenlandsk valuta. IMF har besluttet at kravene til Island for videreføring av gjenreisningspakken er oppfylt. Med dagens IMF-vedtak, vil Island få tilgang til et beløp tilsvarende 20 milliarder islandske kroner fra IMF og 9 milliarder islandske kroner fra Polen. Det er ventet at de nordiske landene vil bekrefte utbetaling av ytterligere 76 milliard islandske kroner om kort tid. Midlene er i stor grad ment å støtte den islandske krona. Denne andre gjennomgang av programmet er blitt sterkt forsinket akkurat slik den første gjennomgangen ble. Krangelen med Nederland og Storbritannia om Icesave har vært den viktigste grunnen til begge forsinkelsene. 2010-04-15 Kilde: Arbejderen EU splitter de afrikanske landene EU er desperat etter å tvinge afrikanske land til å skrive under på handelsavtaler. Nå prøver de i følge kritikerne å splitte Afrika, slik det skjedde med Balkan. Kenya i Øst-Afrika har sagt ja til en avtale om handel med EU. Så nå dyrker landet blomster for harde livet til oss i Europa, i stedet for å dyrke ris, hirse og mais til å brødfø sin egen sultende befolkning. I Zimbabwe har regjeringen også sagt ja til en handelsavtale med EU, som til slutt vil ødelegge landets fabrikker og verksteder på grunn av de ulike handelsvilkårmed EUs varer. Begge eksempler er en konsekvens av de såkalte handelsavtalene, kalt EPA, som EU desperat prøver å få alle afrikanske land til å skrive under på, mener afrikanske kritikere. Bare noen få land i Afrika har til nå sagt ja til avtalene. Elfenbenskysten, Mosambik og Lesotho, Ghana, Zimbabwe og Kenya har sagt ja. Men de fleste afrikanske landene nøler eller er motstandere av avtalene. Særlig Sør-Afrika, Namibia, Malawi og Zambia er aktive i sin kritikk. Trykket er stort. Alle medlemmer av ACP samarbeidet i Sør-Amerika og Karibia har skrivet under. Men flere og flere kritikere mener at Afrika må ta tilbake kontrollen over forhandlingene om EPA-avtalene (Economic Partnership Agreement). EPA går ut på at tollmurene skal vekk. De europeiske produsentene skal uhindret kunne selge sine produkter i Afrika. Det vil gi en svært ujevn konkurranse der afrikanske produsenter må gi opp å få solgt sine produkter i sitt eget land, lyder den kontante kritikken. 2010-04-15 Kilde: ABC Nyheter Forsvaret frykter Datalagringsdirektivet Datalagringsdirektivet vil kunne utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko for Forsvaret, skriver Forsvarsdepartementet i et høringsnotat. I sitt høringssvar til Samferdselsdepartementet skriver Forsvarsdepartementet at datalagringsdirektivet vil kunne utgjøre en sikkerhetstrussel på flere områder. Direktivet vil ifølge departementet ikke kunne komme til anvendelser på Forsvarets sikkerhetsgraderte informasjonssystemer. Men ugradert elektronisk kommunikasjon i Forsvaret vil kunne bli berørt. Datalagringsdirektivet ønsker å lagre trafikkdata for både telefon- og internettbruk. Lagringsplikten for mobiltelefoni er foreslått å omfatte lokaliseringsinformasjon, informasjon om registrert bruker, samt tidfestingsdata. Slik informasjon har et stort potensial for misbruk hvis en trusselaktør klarer å ta seg inn i systemene hvor dataene lagres. Fra vårt ståsted vil det være meget bekymringsfull hvis noen uautorisert får tilgang til disse dataene, og analyserer de, slik at bevegelsesmønster og rutiner til beslutningstakere eller andre nøkkelpersoner blir kartlagt, skriver departementet. Forsvarsdepartementet mener disse problemstillingene må vurderes nærmere før en eventuell implementering, og at man må vurdere om personopplysningsloven gir tilstrekkelig beskyttelse for denne type potensiell sårbarheter.
2010-04-13 Kilde: Harstad Tidende LEDER: Ja-lag for nytt nei Ja-folk fra EU-skeptiske nord er totalt fraværende i et utvalg som på ny skal få medlemskap på dagsordenen. Europabevegelsen har plukket ut fortroppen som skal presse frem et EU-ja. Men det lukter nei lang vei. For utvalget minner for mye om dem som ved to tidligere anledninger har hevdet at det norske folk ikke forstår sitt eget beste ved å si nei til unionen. 12 personer er på Europabevegelsens førstelag i kampen for en ny EU-avstemning. Organisasjonen vil ha den allerede i 2015 - i så fall den tredje i rekken. Laget som skal få Norge inn i EU er hentet fra tradisjonelle ja-miljøer, Elisabeth Grieg, tidligere president i Norges Rederiforbund, leder utvalget. Nestleder er Kjell Bjørndalen, det betydningsfulle Fellesforbundets mektige leder på 90-tallet og frem til 2007. Ellers består gruppen av folk fra næringsliv, organisasjoner - i hovedsak fra miljøer som uten hell har frontet ja-siden ved avstemningene i 1972 og 1994. Når rederinæringen og ja-siden i LO skal fronte EU-kampen, er det først og fremst de økonomiske argumentene som tillegges vekt. Akkurat de vil høyst sannsynlig ha enda lavere mobiliseringseffekt i 2015. 2010-04-12 Kilde: icenews.is Sentralbankene i Norden ønsket å slå de islandske bankerne konkurs Av Alltingets ekspertrapport om bankkrisen som ble offentliggjort i dag framgår det at 4. juli 2008 ble det holdt et møte mellom statsministeren, finansministeren og medlemmer av den islandske sentralbanken. Sentralbankens notater fra møtet viser at David Oddsson, den daværende sjefen for sentralbanken, gav et sterkt inntrykk fra den europeiske sentralbanken og sentralbankene i de nordiske landene om at de med glede ville la de islandske kommersielle bankene gå over ende i stedet for å risikere å måtte trekke på europeiske banksikringsfond. 2010-04-12 Kilde: EU News From Iceland Sosialdemokratene på Island splittet i EU-saken Statsminister Jóhanna Sigurðardóttir og utenriksminister Össur Skarphéðinsson har begge avvist kommentarene fra Ingibjörg Sólrún Gísladóttir, tidligere utenriksminister og leder for Sosialdemokratene, om at det ville være bedre å utsette Islands EU-søknad i lys av det islandske folks massive motstand mot medlemskap. Sigurðardóttir, nåværende leder for Sosialdemokratene, sier at hun ikke er like pessimistisk som sin forgjenger. Kommentarene fra Gísladóttir avslører imidlertid at Sosialdemokratene, Islands eneste pro-EU parti, er splittet i EU-saken, og ikke bare mellom dem som er for og mot EU-medlemskap. Fra tidligere er det kjent at mellom 20 og 30 prosent av partiets velgere avviser EU-medlemskap. Nå er også EU-tilhengerne i partiet delt i to grupper, de som vil fortsette forhandlingene med EU og de som tror det ville være bedre å utsette medlemskapsspørsmålet. 2010-04-11 Av: Tore Ruud Troms Nei til EU med uttalelse om Datalgringsdirektivet Troms Nei til EU hadde i går styremøte der viktigste saken var å avgi uttalelse om Datalagringsdirektivet. Konklusjonen i uttalelsen er som følger: "Troms Nei til EU mener at Datalagringsdirektivet ikke er relevant i forhold til EØS-avtalen, og at det må avvises på dette grunnlag. Dersom man likevel skulle konkludere med at direktivet er EØS-relevant, må det foretas en vurdering av direktivet i forhold til Grunnlovens bokstav og ånd. Vi mener at bruddene her er klare nok til at dette er et selvstendig grunnlag for å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Videre bryter direktivet klart med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 som Norge er forpliktet til å overholde. Datalagringsdirektivet fører til mer overvåking uten at det er sannsynliggjort at dette sikrer oss mot terrorisme og alvorlig kriminalitet. Og direktivet skaper ny risiko for kompromittering av sensitiv informasjon. Alt dette tilsier at Norge bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen for første gang." Du kan lese hele uttalelsen ved å klikke her. 2010-04-10 Kilde: icenews.is Islandsk minister lettet over IMF-vedtak Dette er ganske gode nyheter, sier Islands handelsminister Gylfi Magnusson når han blir spurt om den siste utviklingen i Islands IMF-lån. Den siste revisjonen er nå på IMFs dagsorden 16. april. Magnusson sier den islandske regjeringen var redd situasjonen fra forrige revisjon, som ble utsatt i månedsvis, skulle gjenta seg, men la til at det synes nå å være avverget. Det har vært uenighet om hvorvidt Islands uløste Icesave-krangel med Storbritannia og Nederland betyr at landet ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til den IMF-ledede redningspakken, og begge disse landene sitter ved IMFs bord. Imidlertid synes det nå lite sannsynlig at en løsning kan finnes før valgene som skal avholdes denne våren i begge land. I mellomtiden vil IMF fortsatt vurdere å avgjøre om og når Island kan få neste utbetaling av lånet. Vi krysser fingrene og håper på det beste, sier Magnusson og legger til at han håper IMF-styret vil være enig i at Island har nådd de målene som ble satt i begynnelsen av året.
2010-04-09 Kilde: EU News From Iceland Ingen kjemper for EU-medlemskap på Island Tidligere utenriksminister på Island, Ingibjörg Sólrún Gísladóttir, sa i går til en tysk journalist at ingen lenger kjempet for EU-medlemskap på Island. Medlemskapet vil trolig bli avvist i en folkeavstemning, og det er derfor bedre å utsette EU-søknaden i stedet for å fortsette prosessen i total uvisshet. Gísladóttir er en av de mest frittalende tilhengerne av EU-medlemskap på Island og tidligere leder Sosialdemokratene, det eneste politiske partiet på Island som er for EU-medlemskap. Med disse kommentarene slutter hun seg til et økende antall EU-tilhengere på Island som åpent har luftet sine bekymringer om EU-søknaden og spådd at den vil bli avvist av det islandske folket. 2010-04-09 Kilde: Landsbygdens Folk EU-parlamentet forsvarer sterkt jordbruksbudsjett EU-landbruket behøver først og fremst et sterkt budsjett. Uten økonomisk sikkerhet, kan ikke EUs bønder oppfylle sine framtidige oppgaver på viktige områder som matvaresikkerhet og klimavern. Det fastslår en ny CAP-rapport fra EU-parlamentet. Dokumentet presenterer komiteens første prioriteringer for framtidens landbrukspolitikk i EU. Dokumentet beskrives som betydelig på bakgrunn av EU-parlamentets styrkede rolle i beslutningsprosessen i landbruksspørsmål. Ifølge rapporten er det unødvendig å debattere framtidige for jordbruksreformer og støttetiltak hvis pengene mangler. Parlamentet må derfor bekjempe ethvert kutt i EUs jordbruksbudsjett. Bøndene trenger et sterkt budsjett og klare mandater for å møte framtidige utfordringer, heter det videre i rapporten. Finansministrene i mange medlemsland er ute etter å kutte jordbruksbudsjettet. En fornuftig landbrukspolitikk med målsettinger ut over jordbruket, bør imidlertid også overbevise urbane EU-parlamentarikere om å gå inn for støtte til landbruket. I den 20 sider lange rapporten krevers det at jordbruksstøtten etter 2013 må opprettholdes minst på dagens nivå. Skillet mellom de gamle og de nye medlemslandene bør gjennomføres på en rettferdig måte. Det bør innføres nye, objektive kriterier, for eksempel en koeffisient knyttet til kjøpekraft, som norm for fordeling av den direkte støtten. Arealet kan ikke være det eneste avgjørende kriteriet. Forslaget til ny landbrukspolitikk deles i fem sentrale områder - matsikkerhet og rettferdig handel, bærekraftig utvikling, en omfattende dyrking i hele EU, biologisk mangfold og miljøvern samt grønn vekst. Landbrukspolitikken bør også forenkles og baseres på avtaler der det er mulig. 2010-04-08 Kilde: Fiskebåt Rekordeksport av torsk Eksporten av torskefisk inklusiv klippfisk, saltfisk og tørrfisk endte i første kvartal på 2,75 milliarder kroner. Dette er en økning på 13 % eller 323 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Målt i volum økte eksporten med 17 % eller 14 700 tonn, til totalt 102 100 tonn, viser tall fra Eksportutvalget for fisk. Totalt ble det eksportert 24 600 tonn klippfisk i første kvartal, en økning på 9 % fra samme periode i 2009. - Til tross for lavere priser går torskeeksporten godt. Saltfisk og blokkfryst torsk, som opplevde en vanskelig markedssituasjon i starten av fjoråret, er nå tilbake på tidligere års nivå. Samtidig går det ut rekordstore kvantum med fersk filet, hel torsk og klippfisk. Samlet gir dette det beste førstekvartal for torsk målt i volum siden rekordårene på slutten av 90-tallet, sier markedsanalytiker Ove Johansen hos Eksportutvalget for fisk. 2010-04-08 Kilde: ABC Nyheter Norden nekter IMF å gi lån til Island Styret i det internasjonale pengefond IMF har ikke spørsmålet om utbetaling av kriselån til Island på sin dagsorden. Styret har møter daglig for å avgjøre støtte til kriserammede land. Sakspapirer skal foreligge minst tre uker i forveien. Men ingenting tyder på at papirene om Island vil bli sendt ut og saken komme på dagsorden med det første. For Nederland, Storbritannia og etter alt å dømme den nordisk-baltiske styrerepresentanten som Norge blir representert av, forlanger at Island først må føye seg i Icesave-striden med Storbritannia og Nederland. Dette skjer trass i at interne stridigheter medlemslandene i mellom ikke skulle hatt innvirkning på IMFs beslutninger om bistand. Allerede i januar skulle Island fått godkjent utbetaling av en ny porsjon av kriselånet som er avtalt i IMFs stabiliseringsprogram for vårt kriserammede naboland. Det har ikke skjedd. Den norske regjeringen har gått klart ut og sagt at Norge støtter en IMF-gjennomgang som kan utløse et nytt lån til Island nå. Men i IMFs styre er Norge representert gjennom en gruppe av nordiske og baltiske land. Etter uttalelser fra andre nordiske regjeringer er det liten tvil om at Norge er i mindretall der. «Vår» styrerepresentant, for tida en danske, støtter trolig britisk og nederlandsk bruk av IMF til å tvinge Island i kne i Icesave-striden Men i denne saken er det umulig å få noen offisiell bekreftelse på hva representanten som representerer blant annet Norge, står for. 2010-04-02 Kilde: YLE Gresk misnøye med krisehåndteringen Storparten av grekerne er misfornøyde med hvordan staten takler den økonomiske krisen i landet. Av de som svarte på en undersøkelse, mener 75 prosent at pensjonister og lavtlønte rammes hardest av tiltakene. I tillegg tror mange at situasjonen for det gjeldstyngede landet blir enda verre. Sosialistregjeringen i Hellas har skåret ned på pensjonene og lønningene i offentlig sektor, og skjerpet skattene for å redusere budsjettunderskuddet. Bare halvparten av de spurte mente at eurolandenes økonomiske hjelp vil løse krisen. 2010-03-30 Kilde: barentsobserver.com Formaliserer arktisk G5 Gårsdagens møte mellom de fem arktiske kyststatene i Canada, indikerer en formalisering av et arktisk G5. Canadas utenriksminister Lawrence Cannon hadde invitert sine kolleger fra Russland, Norge, Danmark/Grønland og USA til møtet. Utelukket var andre arktiske land som Sverige, Finland og Island, samt representanter for urfolk. Møtet utfordrer også rollen til Arktisk råd, et organ som de siste årene har fått større betydning som et koordinerende organ i Arktis. For dette ble den canadiske siden kritisert ikke bare av de nevnte tre nordiske land, men også av USAs utenriksminister Hillary Clinton. I sin tale i det lukkede møtet sa Clinton at "Viktige internasjonale diskusjoner om arktiske spørsmål bør omfatte de som har legitime interesser i regionen," og at "jeg håper Arktis alltid vil vise vår evne til å arbeide sammen, ikke skape ny splittelse." Det synes imidlertid klart at de fem statene har til hensikt å videreføre sitt samarbeid parallelt med arbeidet i Arktisk råd. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa i en kommentar at en viktig konklusjon i møtet er at "De fem har full rett til å eksistere som et uformelt organ". G-5-møter bidrar til å sikre at "regionen er rolig, fredelig og ren", understreket utenriksministeren. "Derfor er jeg overbevist om at det vil bli bruk for denne typen møter i tiden som kommer, parallelt med styrking av Arktisk råd. Alle innlegg på dagens møte var for det, sa han. Samtidig forsikrer Lavrov at "De arktiske fem ikke bryter med Arktisk Råd på noen måte [men] bidrar til løsning av problemene i regionen". 2010-03-25 Kilde: Bladet Vesterålen Spansk tråler oppbrakt av Kystvakten Kystvaktskipet KV Andenes har oppbrakt en spansk tråler i norsk økonomisk sone på Røstbanken, melder Midtre Hålogaland politidistrikt. Tråleren Egunabar ble brakt til Sortland torsdag kveld, og politiet på Sortland vil etterforske saken. Den spanske tråleren er etter det Bladet Vesterålen forstår mistenkt for å ha fisket ulovlig i norsk økonomisk sone. 2010-03-25 Kilde: ABC Nyheter EU vil svekke norske bankgarantier Nye
regler i EU gjør at innskytere i norske banker vil få mer enn
halvert garantiene for sine innskudd. Intense norske forsøk på
å bevare den norske ordningen, ser ut til å falle i grus, viser
hittil hemmeligstemplede dokumenter ABC Nyheter har fått innsyn
i. De viser at finansminister Sigbjørn Johnsen og hans forgjenger
Kristin Halvorsen forgjeves har søkt om nordisk støtte for å forhindre
at nye EU-regler smadrer innskyternes sikkerhet for innskudd dersom
en bank skulle gå konkurs i Norge. På grunn av EØS-avtalen vil
et nytt EU-direktiv tvinge Norge til å redusere innskuddsgarantien
fra 2 millioner til 800.000 kroner. Men Sigbjørn Johnsen og Kristin
Halvorsen har i lenger tid prøvd å forhandle fram særordninger
som EU-kommisjonen kan godta. Nå møter Sigbjørn Johnsen veggen.
I et brev datert 1. oktober i fjor dreper daværende EU-kommissær
Charlie McCreevy alle forhåpninger om å justere direktivet eller
gi unntak. Kommissæren for det indre marked påpeker at Kommisjonen
opprinnelig gikk inn for å sette minimumsstandarder som tillot
enkeltstater å øke tryggheten for bankkundene. Men både EUs ministerråd
og parlament avviste dette og gikk inn for fullstendig harmonisering.
I løpet av forhandlingene om direktivet der både ministerrådet
og parlamentet var fullt klar over Norges høyere nivå for dekning,
ble det slått fast at det er viktigere å sikre full likhet for
å unngå konkurranse-fortrinn for noen lands bankvesen, heter det
i brevet. - Hvis ett EØS-naboland kan tilby 135 prosent bedre
garantier overfor sine innskytere, vil det innebære en betydelig
konkurransevridning, ikke minst overfor de nordiske naboland,
slår kommissæren fast. På møter og i brev til finansministrene
i Danmark, Finland og Sverige har så den norske ministeren bedt
dem å bistå med å målbære det norske synet overfor Kommisjonen.
Men nei. Finansministrene i de tre landene er helt uenige med
Norge og vil heller ha like konkurransevilkår på det indre markedet
for finanstjenester. Det er ikke snakk om å snakke Norges sak.
Dette trass i at det norske Finansdepartementet har foreslått
konkrete regler om hvordan man kan forhindre at bedre norsk garantiordning
skal tiltrekke seg kunder utenfra. 2010-03-23 Kilde: EU News from Iceland 70 prosent av islendingene sier Nei til EU-medlemskap Den siste meningsmålingen på Island om EU-medlemskap viser at cirka 70 prosent ville stemt nei om folkeavstemningen var nå. Dette er en økning på mer enn 8 prosent siden september i fjor. Av disse er 51 prosent absolutt sikre på at de vil stemme nei, mens bare om lag 30 prosent sier de vil stemme ja. I den samme meningsmålingen ble folk spurt om de var for eller imot EU-medlemskap. Her svarte 60 prosent at de var imot, mens 24,4 prosent svarte at de var for. Hvis de som ikke hadde bestemt seg ikke regnes med, blir resultatet temmelig likt svaret i folkeavstemningsspørsmålet ovenfor. Et stort flertall i alle sosiale grupper er motstandere av EU-medlemskap. Dette gjelder om man tar hensyn til kjønn, alder, utdannelse, inntekt, bosted, og politisk tilhørighet med ett unntak, flertallet av sosialdemokratenes velgere er for EU-medlemskap. 2010-03-23 Kilde: ABC Nyheter Kraftig EU-motvind i Island og Norge 23. juli i fjor overrakte Islands utenriksminister Össur Skarphedinsson Islands søknad om medlemskap i EU. Dengang var den EU-splittede regjeringen (Skarphedinssons sosialdemokrater er for, De venstregrønne mot), i utakt med folkets mening om EU-medlemskap. 50,2 prosent var imot, bare 32,7 for ifølge en meningsmåling fra Capacent Gallup. I dag har Capacent Gallup offentliggjort en ny meningsmåling som viser at neisiden i Island har økt til hele 60,0 nå, mot 24,4 prosent ja. Her i landet offentliggjorde NRK en ny meningsmåling som karakteriseres som katastrofal for jasiden. EU-motstanden har økt med hele 6,3 prosentpoeng på én måned, til 55,8 prosent. Ja-siden har skrumpet med 7,5 prosentpoeng, til 30,6 prosent. Tendensen er dermed klar. I Island må det sies at antallet som ønsker at regjeringen skal søke medlemskap for å se hva som kan komme ut av en medlemskapsavtale, er større enn de som sier ja til medlemskap her og nå. Men også blant disse er det nei-flertall ifølge målinger. Nei til EUs leder Heming Olaussen jubler naturlig nok over nei-vinden. Dette handler ikke om hva vi tjener eller ikke tjener på å la Norge innlemmes i Europaunionen. Folk ser at EU lider av et enormt demokratisk underskudd og at de små land blir taperne. Den elitestyrte unionen er rett og slett ikke svaret på de problemene vanlige folk i Europa sliter med, sier Olaussen. 2010-03-20 Kilde: icenews.is Icesave skaper hodepine i Paris-klubben Icesave-spørsmålet har vært diskutert flere ganger i Paris-klubben, en organisasjon som er mer vant til å håndtere gjeldsproblemer i land i den tredje verden. Tjenestemenn i klubben gir uttrykk for dyp bekymring for at Islands tøffe holdning kan skape uønsket presedens. Paris-klubben er en uformell sammenslutning av økonomiembetsmenn fra 19 rike land som møtes med få ukers mellomrom. Paris-klubbens møter skje i hemmelighet. I disse møtene avgjør de rike kreditorlandene hvordan man skal håndtere i hovedsak gjeldstyngede land fra den tredje verden, man utarbeider vilkår og tidsrammer for avdrag og eventuell nedskrivning av bestemte gjeldsposter. Enstemmighet er viktig i Paris-klubben. Det betyr for eksempel at enkeltland ikke kan tilby større innrømmelser til skyldnere enn hva de andre landene tilbyr. Islandsk kringkasting har forsøkt å intervjue medlemmer av klubben, men er gjentatte ganger blitt avfeid av en organisasjon som tilsynelatende er bekymret for at islendingenes trassige holdning skal gjøre jobben med å håndtere verdens gjeld vanskeligere. 2010-03-20 Kilde: ABC Nyheter Stortinget vil få Island ut av Icesave-søla Samtlige partier i Stortingets finanskomité går nå inn for å gi kriserammede Island lån uavhengig av en løsning i striden Island har gående med Storbritannia og Nederland i Icesave-saken. Det går fram av innstillingen til dette forslaget Kristelig Folkeparti fremmer: «Stortinget ber regjeringen om snarest å gi Island tydelige forsikringer om at Norges bistand til Island i form av låneutbetalinger vil skje uavhengig av hva som måtte skje med IceSave-avtalen.» Finanskomiteen slår fast at Norge ikke stiller en konkret løsning i Icesave-striden som betingelse for utbetaling av lån. Stortingets plenum skal behandle saken tirsdag. Utfallet er gitt i og med denne innstillingen. Av den går det fram at Stortinget også mener at Island må ha rett til å gå til en internasjonal domstol for å prøve hvilke forpliktelser den islandske staten egentlig har. Stortinget stiller ikke noen Icesave-krav for å bidra til å gjenoppbygge islandsk økonomi. Derimot setter samtlige partier utenom KrF - fra Frp til SV og Senterpartiet - som betingelse at styret i IMF godkjenner de neste gjennomgangene av Islands stabiliseringsprogram, og at Island står ved sine innskytergaranti-forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Og i IMF-styret sitter britene og nederlenderne med med hånden vel så mye på rattet, som Norge. I fjor gikk Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen inn for et fritt lån på opptil 100 milliarder fra Norge, uavhengig av IMF. I partiprogrammet skjeller SV ut IMF. Men finanspolitiker Lars Egeland har vært klar på at SV setter IMF-styret som øverste instans i striden om lån til Island. SVs stortingspolitikere holder fast på IMF trass i partiprogrammet og vedtak fra årsmøtet i sitt største fylkesparti. Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen ser innstillingen som et framskritt. Vi har oppnådd at det nå uttrykkes rimelig klart at Norge vil stille opp uavhengig av Icesave. Men så er det uklart i hvilken grad man vil påvirke pengefondet, sier Syversen. Stortinget slår nå fast at Norge ønsker utbetaling uavhengig av Icesave, men avhengig av IMF-styret. Jeg håper man får en avtale innenfor IMF, fordi det vil stabilisere Island og gi en troverdighet. Men hvis det skjærer seg i IMF, mener vi at Norge må gi lån uansett, slår Syversen fast - og legger til: Vi snakker ikke om almisser, men lån på vanlige vilkår. Hva syns du om at SV og en politiker som Per Olaf Lundteingen stiller IMF-betingelser? Jeg tror ikke de hadde gjort det hvis de ikke hadde vært i regjering med Arbeiderpartiet. Dette måtte de svelge. 2010-03-18 Kilde: ABC Nyheter Island satt på vent i EU EU-toppmøtet neste uke har ikke satt Islands medlemssøknad på dagsordenen. Dermed må islendingene vente med forhandlinger. Torsdag og fredag til uka skal EU avholde sitt vår-toppmøte. Der var det ventet at Island skulle få klarsignal til å starte medlemskapsforhandlinger med EU. Men Island-spørsmålet ser ut til å være fraværende på dagsordenen. ABC Nyheter har fått EU-presidentskapets forslag til vedtak på toppmøtet. Der er ikke Islands medlemskaps-forhandlinger nevnt med ett ord. EU-kommisjonen har for lengst gjennomført en vurdering av Islands egnethet til å starte en medlemskapsprosess. I sin rapport slår Kommisjonen fast at det absolutt er godt grunnlag for å starte medlemskapsforhandlinger, og foreslår det. Men før forhandlingene kan starte mellom Island og Kommisjonen, må EUs 27 medlemsland si ja til det i et toppmøte, Det europeiske råd, som er EUs høyeste organ. Det skjer altså ikke nå. ABC Nyheter har ikke fått bekreftet den konkrete grunnen. Men eksperter har den siste tiden påpekt at en dom i den tyske forfatningsdomstolen, kan bremse Islands prosess. Dommen tilsier at Tyskland kun kan tilslutte seg EUs nye Lisboa-traktat, som fastlegger reglene for beslutninger i EU, dersom det tyske parlamentet, Forbundsdagen, blir involvert. Og Forbundsdagen har ikke fått behandlet spørsmålet om islandsk medlemskap ennå. Britene, og særlig nederlenderne, har også blitt rapportert fra tid til annen med trusler om å blokkere Islands EU-søknad hvis ikke islendingene går med på den omstridte Icesave-avtalen. 2010-03-18 Kilde: landbrugsavisen.dk EU vil tillate mer plantevernmidler i mat EU vil øke grenseverdiene for sprøytemiddelrester i ulike typer frukt og grønnsaker. I begynnelsen av neste uke skal en komité i EU behandle et forslag som vil øke grenseverdiene for sprøytemiddelrester i jordbær, kålrot, neper, salat, agurk, squash, meloner, gresskar, løk og gulrøtter. Den danske regjeringen har hittil anbefalt et ja til forslaget, men på et samråd i Folketingets matvarekomité på onsdag lovet matvareminister Henrik Høegh å se på saken en gang til. Dette vil vi undersøke nærmere. Vi vil undersøke hva som er EUs motiver. JDet vil jeg gjerne se, sier Henrik Høegh. Matstatsråden har tidligere uttalt at mengden av sprøytemiddelrester skal reduseres så mye som mulig. 2010-03-18 Kilde: YLE Gresk frustrasjon over høye renter Den greske statsministeren Georgios Papandreou fortsatte å appellere om lavere rente på greske statslån da han møtte EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso i Brüssel i går kveld. Papandreou ba heller ikke denne gangen om økonomisk hjelp, men beklaget at grekernes offer spises opp av høye renter. Den greske regjeringen låner til en urimelig høy rente på over seks prosent. Det skaper ikke bare et økonomisk, men også et etisk problem, fordi når vi skjærer ned innbyggernes lønn, går pengene til de høye rentekostnadene, sa Papandreou. Den greske statsministeren er tydelig irritert over at markedet ikke oppfatter at den greske innsparingsplanen er foran tidsskjema, og belønner dette med lavere rente. Han håper derfor at hjelpemekanismen Kommisjonen står klar med vil lette grekernes lånebyrde. Kommisjonens president Barroso gikk til angrep på de antieuropeiske holdninger som har oppstått i Hellas. Jeg vil si til det greske folket at disse tiltakene er nødvendige, ikke for å tilfredsstille Brüssel, de andre europeiske landene eller markedet, men først og fremst for å trygge greske pensjoner, offentlige tjenester, betale for skoler og sykehus og investeringer i ny økonomisk vekst, sa Barroso. Papandreou kommenterte også Tysklands forbundskansler Angela Merkels uttalelse om at det skal være mulig å utelukke et euroland som fusker. Ifølge Papandreou er det ingen mulighet for at Hellas forlater eurosonen. Barroso ville ikke bekrefte om toppmøtet neste uke gir sin tilslutning til Kommisjonens hjelpemekanisme. 2010-03-16 Kilde: ABC Nyheter Baronesse slo til mot Island i EU-parlamentet Det er slett ikke uanstendig at vi krever Island for Icesave-pengene. Tvert i mot! Det sa baronesse Cohen av Pimlico, som leder finans- og handelskomiteen i det britiske Overhuset, i EU-palamentet i Brüssel tirsdag. Hun holder knallhardt på at britenes krav mot Island etter konkursen i Icesave-nettbanken, er rettmessig. Men rentene som kreves av Island, er urimelig høye, medgir hun. Det var den svenske EU-parlamentarikeren Olle Schmidt fra Folkpartiet som utfordret parlamentarikere fra Nederland og Storbritannia på spørsmålet om deres krav for erstatning mot den islandske staten etter Icesave-konkursen. Jeg syns det er uanstendig overfor Island, kunngjorde Schmidt, uten å nevne at hans hjemland er blant de hardeste i å støtte britene og nederlenderne i striden mot Island. En representant for Nederland var raskt ute med et kort "nei" på spørsmålet om uanstendighet, hvorpå baronessen fastslo at heller ikke britene har det minste dårlig samvittighet. Ordskiftet skjedde da EU-parlamentet hadde invitert representanter for de nasjonale parlamentene i alle 27 medlemsland til to dagers diskusjon om veien ut av krisa. ABC Nyheter spurte baronessen hvorfor det er riktig at den islandske stat skal betale for konkursen i den private nettbanken Icesave. Jeg kan ikke detaljene i avtalen. Men jeg vet at vår stat har et betydelig underskudd og gjeld. Står valget mellom å skjære ned på offentlige tilbud i Storbritannia eller i Island, har vi ikke noe valg, svarer baronesse Cohen. Hvorfor skulle vi si til våre innbyggere at de har vært idioter ved å spare penger i en islandsk bank? Vi må betrakte bankinnskudd som hellige. Hvis ikke innbyggerne føler seg trygge på bankene, kan ikke økonomien virke, sier baronessen, som selv tidligere har vært engasjert i bankvirksomhet. 2010-03-16 Kilde: icenews.is Islandske banker svekket med overlegg landets valuta Bankenes short-handel mot islandske kroner rett før bank-kollapsen i 2008 utgjorde nærmere 8 milliarder dollar etter dagens kurs, ifølge økonom Bjarni Kristjansson. Kristjanssons rapport slår fast at en stor del av de islandske bankenes overskudd de siste 12 månedene før kollapsen kom fra shorting i islandske kroner - en handling som var direkte fiendtlig og til skade for den islandske stat og folket på Island. Bankene kjøpte systematisk valuta i store mengder for å forbedre resultatet på sine finansrapporter, en handling Kristjansson mener bør undersøkes. Han peker særlig på Kaupthing som mer enn noen andre tok del i denne virksomheten. Mellom 60 og 82 prosent av kronas dramatiske fall kan i følge forfatteren tilskrives valutahandelen til de islandske bankene. For eksempel skjedde 42 prosent av Kaupthings valutahandel i den siste tremånedersperioden i løpet av de fem siste dagene før kollapsen, en andel som skulle ha vært bare åtte prosent. Denne manipuleringen av kronekursen kunne sees på som markedsmanipulasjon, men var teknisk legal og utført med velsignelse fra den politisk utnevnte ledelsen i Islands sentralbank på den tiden. 2010-03-15 Kilde: Fiskebåt EU gjenåpner Shetlands-boksen EU har nå i ettermiddag orientert norske fiskerimyndigheter om at Shetlands-boksen blir gjenåpnet for norske fartøyer med øyeblikkelig virkning. EU ber om unnskyldning for ulempene norske fartøyer ble påført ved utestengningen sist uke. Tidligere i dag varslet norske myndigheter om at britiske fiskere ville bli utestengt fra norsk økonomisk sone i Nordsjøen om EU holdt fast på utestengningen. Når EU nå har gjenåpnet Shetlands-boksen, blir den norske utestengningen ikke satt i verk. Shetlands-boksen er et viktig område for havfiskeflåten i fisket etter sei, lange og brosme. Det er positivt at EU tar til fornuft, men synd at norske fiskere tapte store fangstinntekter på grunn av utestengningen. Saken viser at vilje til konfrontasjon ofte er nødvendig for å få løst enkelte saker med EU, kommenterer Fiskebåt-direktør Audun Maråk. 2010-03-15 Kilde: Fiskebåt Stenger Nordsjøen for britene Fra midnatt blir den britiske flåten utestengt fra norsk økonomisk sone i Nordsjøen, sier ekspedisjonssjef Johan Williams i Fiskeri- og kystdepartementet. Tiltaket er et svar på utestengingen av norske fiskere fra Shetlands-boksen. Vi aksepterer ikke at EU nok en gang kaster ut norske fiskere fra EU-sonen, med en times varsel, sier Williams. Han refererer til at norske makrellfiskere i oktober i fjor ble kastet ut av EU-sonen og at norske fartøy sist uke ble stengt ute fra Shetlands-boksen. Fiskebåt støtter det norske tiltaket. Det er helt nødvendig å reagere skarpt, dersom EU og Storbritannia holder fast på at den norske flåten skal stenges ute fra Shetlands-boksen. Vi kan ikke godta at viktige fiskefelt for sei, brosme og lange blir stengt over natten, uten varsling og saklig begrunnelse, sier administerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt. EUs utestenging av norske makrellfiskere i fjor høst og nå utestengningen fra Shetlands-boksen svekker EU som en ansvarlig og seriøs avtalemotpart, sier han. Det er naturlig at EUs utestengning av norske båter fra Shetlands-boksen blir et særskilt emne mellom Norge og EU under makrellforhandlingene som starter i Ålesund i ettermiddag, uttaler Maråk. 2010-03-15 Kilde: ABC Nyheter Euro-ministrene spiller høyt Hellas vil ikke få økonomisk hjelp nå av de øvrige landene i euro-sonen. Det ble klart klokka ti i kveld etter et fem timer langt møte blant finansministrene i EU-landene som ikke lenger har en egen pengepolitikk, men har gått over til euro. Lederen av denne euro-gruppa, Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, og EU-kommisjonens penge-ansvarlige, finnen Olli Rehn, la fram denne konklusjonen på en pressekonferanse her i Ministerrådet. Eurogruppen understreker at greske myndigheter ikke ba om økonomisk støtte fra de andre medlemmene i euro-landene, sa Juncker diplomatisk. På forhånd var det knyttet stor spenning til om de øvrige euro-landene, tross stor motvilje, ville bla opp hjelp. Den greske pengetragedien har dimensjoner utover Hellas. Tilliten til euro er svekket globalt som følge av gigant-underskuddene i Hellas, Portugal og andre euro-land. Euroen har dermed gått ned i verdi sammenliknet med dollar og yen. Spørsmålet er hvilken vei det nå går. Juncker hyllet både portugiserne og grekerne for de store budsjettkuttene og skatteøkningene de har vedtatt for å få bukt med problemene. Vi tror tiltakene de tar for sitt statsbudsjett vil virke og skape tillit i markedet. Vi støtter de modige tiltakene, sa Juncker. Innstrammingene den luxembourgske statsministeren er så tilfreds med, har utløst heftige demonstrasjoner fra grasrota i Hellas. 2010-03-14 Av: Tore Ruud Utsettelse av Islands EU-forhandlinger bekreftes På Nei til EUs landskonferanse i helgen var situasjonen på Island ett av temaene. En av innlederne var Kolbrún Halldorsdóttir, tidligere miljøvernminister og alltingsrepresentant for Venstre Grønne på Island og styremedlem i den islandske nei-organisasjonen Heimssýn. Erfaring både fra regjeringen og Alltinget gjorde hennes vurderinger av situasjonen spesielt interessant. Det som vakte mest oppsikt var imidlertid opplysningen om at de islandske medlemskapsforhandlingene med EU blir utsatt. På det tidspunkt var dette lite kjent i Norge. Dermed bekreftet hun artikkelen fra nettstedet visir.is som finnes i oversatt utgave lengre ned på denne siden. 2010-03-13 Kilde: heimssyn.is Islendingene må betale mer til EU enn de får tilbake Michael Stübgen, talsmann for delegasjonen av tyske parlamentarikere som er på Island for å studere situasjonen i forhold til landets søknad om medlemskap i EU, uttalte i går at Island av flere grunner vil være kjærkommen som EU-medlem. Han sa at land som betaler mer inn til EU enn de får tilbake er spesielt velkomne som medlemmer, noe som vil bli tilfelle for Island. EU-tilhengerne på Island har lagt stor vekt på at dersom Island blir med i EU, vil islendingene få tilgang til alle EUs støtteordninger. Faktum er imidlertid at islandske skattebetalere må betale mer til EU enn de får tilbake. Dette har tidligere vært påpekt gjentatte ganger, og ble i går fastslått av Stübgen. 2010-03-12 Kilde: visir.is Islands medlemskapsforhandlinger med EU utsettes EU kommer ikke til å beslutte å starte medlemskapsforhandlingene med Island på toppmøtet 25. og 26 mars, men på ministerrådsmøtet, trolig innen utgangen av april, sier Michael Stübgen, talsmann for europakomitéen i den tyske forbundsdagen. Komitéen består av representanter fra alle komitéene i det tyske parlamentet. De var samstemte om at det ikke er forventet motstand fra forbundsdagen mot at EU starter medlemskapsforhandlinger med Island. Tyskland har imidlertid fått en ny lov som gir parlamentet rett til å ta stillinger til beslutninger som ministere i regjeringen i Tyskland fatter på EU-nivå. Europakomitéen i det tyske parlamentet arbeider i disse dager med å forberede saken for forbundsdagen. Stübgen sa at komitéen kan greie å fullføre arbeidet før 25. mars, men at saken også kan trekke ut noen uker ut i april. For tiden ser det ut til at en formell beslutning om medlemskapsforhandlinger med Island vil bli tatt på et ministerrådsmøte i slutten av april eller tidlig i mai, sier Stübgen. Dette er et møte som består av utenriksministrene i EU-landene, men ikke av stats- og regjeringssjefene. Det europeiske råd kan imidlertid gi en uttalelse der man støtter medlemskapsforhandlinger på visse vilkår. En slik uttalelse må tillegges stor vekt, men den er ikke en formell beslutning i EU. 2010-03-11 Kilde: ABC Nyheter Norge Islands beste venn i Norden Norge ønsker å gå lenger enn de andre nordiske landene for å hjelpe Island ut av den økonomiske krisen. Norge er det eneste av nabolandene som ikke krever enighet om en Icesave-avtale for at Pengefondets støtteprogram skal fortsette. Etter det nordiske utenriksministermøtet i København torsdag ettermiddag, sa Jonas Gahr Støre (Ap) at det etter Norges syn ikke er nødvendig med noen ferdig Icesave-avtale for å diskutere utbetalinger av støttelån innen programmet til det Internasjonale pengefondet (IMF). De andre landene mener at en avtale bør være på plass før lånene utbetales. Saken var den første posten på utenriksministrenes møteprogram. Støre vedgikk etter møtet at det er ulike syn på hjelpen til Island, men understreket samtidig at Island har støtte fra de andre nordiske landene. Norge vil støtte Island dersom landet følger opp sine forpliktelser og følger opp stabiliseringsprogrammet med IMF. Så lenge disse kravene oppfylles, er Norges holdning at vi ikke vil si nei et møte i IMF. De andre nordiske landene mener det først bør finnes en løsning på striden om Icesave-avtalen, sier Støre til NTB. IMF-sjef Dominique Strauss Kahn har tidligere sagt at IMF vil arbeide videre med støtteprogrammet til Island også uten en ferdig Icesave-avtale, men forutsetningen er at de nordiske nabolandene gjenopptar utbetalingene av nødlån til Island. Den svenske finansministeren Anders Borg ertet på seg den islandske utenriksministeren da han før møtet kommenterte folkeavstemningen på Island ved å si at man «ikke ganske enkelt kan vedta å se bort fra sine forpliktelser». Støre forstår islendingenes reaksjon. Det er ingen på Island som sier at man ikke skal stå ved sine forpliktelser, men det gjenstår å behandle hvordan det skal skje, sier han. 2010-03-11 Kilde: ABC Nyheter Sammenstøt i Hellas under generalstreik Politiet i skjøt tåregass mot demonstranter som kastet stein under generalstreiken i Hellas torsdag. Private og offentlig ansatte gikk torsdag sammen om generalstreik i Hellas i protest mot innstrammingstiltakene regjeringen har varslet. Demonstrantene støtte sammen med politiet flere steder i den greske hovedstaden. Politiet skjøt tåregassgranater etter at demonstrantene hadde knust vinduene på over 50 butikker, banker og kafeer. «La nasjonalforsamlingen brenne», ropte en gruppe unge demonstranter. Rundt 300 demonstranter angrep politiet og kastet stein, opplyser politiet. Det var torsdag ettermiddag ikke kommet meldinger om skadde. Over 50.000 marsjerte gjennom gatene i Aten i protest mot regjeringens sparetiltak. Regjeringskontorer, offentlige sykehus og skoler er stengt, og over en million arbeidere er gått ut i streik. Også trafikken med tog, ferjer, busser og mesteparten av tunnelbanene i Aten er rammet. I tillegg ble gresk luftrom stengt for all trafikk i 24 timer fra midnatt natt til torsdag, som følge av streik blant flygelederne. Sparetiltakene innebærer blant annet at offentlig ansatte vil gå ned i lønn, samtidig som de sosiale stønadene reduseres. Regjeringen mener disse tiltakene er nødvendige for å få bukt med den enorme greske statsgjelden. Den 24 timer lange generalstreiken er den andre på to uker. Fagforeningene raser over den sosialistiske regjeringens sparetiltak, som skal redusere det massive budsjettunderskuddet på 12,7 prosent og få kontroll over statsgjelden på nesten 300 milliarder euro. Den greske statsministeren George Papandreou ba tidligere denne uken USAs president Barack Obama om hjelp til å slå tilbake mot markedsspekulanter han mener forverrer situasjonen for Hellas. 2010-02-11 Kilde: Iceland Review Skjerpet tone om Icesave i Nederland Icesave-tvisten ble diskutert i det nederlandske parlamentet i går, der finansminister Jan Kees de Jager mente at det var opp til Island å ta neste skritt. Noen parlamentarikere oppfordret til å blokkere Islands lån fra IMF. Dette visste vi. Situasjonen i Nederland er vanskelig, sier den islandske finansministeren Steingrímur J. Sigfússon som en kommentar til Icesave-diskusjonene i Nederland, og legger til at han ikke tolker motpartens ord som et uttrykk for at situasjonen er tilspisset. De er i en presset posisjon fordi det i Nederland er innflytelsesrike krefter som ikke er vennligsinnet mot oss, for å si det mildt. Men det har ikke forhindret dem fra å delta i forhandlingene, sa Sigfússon. Han la til at det ikke gjør situasjonen enklere at en midlertidig regjering sitter ved roret og at det skal være parlamentsvalg i Nederland. Representantenes hus var enige om å kreve en rask løsning på tvisten, og om å øke presset på Island. Videre gikk de fleste parlamentsmedlemmene inn for at islandske medlemskapsforhandlinger med EU vil være utelukket under nåværende omstendigheter. Dersom Island ikke står ved sine internasjonale forpliktelser, skjønner vi ikke hvorfor vi skal gi Island en positiv vurdering når landet søker om medlemskap i EU. Det er den første saken, sier Frans de Nerée tot Babberich, talsmann i økonomiske saker for partiet Kristeligdemokratisk Appell (CDA). Det andre spørsmålet er at vi ikke skjønner hvorfor vi bør se positivt på Islands søknad om lån fra Det internasjonale pengefondet, la de Nerée til. Imidlertid ble det også enighet om at den nederlandske staten ikke skal tjene på låneavtalen med Island, noe som kan betraktes som et tilbud om lavere rente. Nederlandske nyheter rapporterer at Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) ønsker at tvisten tar en juridisk vending ved å fremme et krav mot Island. Den tidligere nederlandske finansministeren Frans Andriessen og Sylvester Eijffinger, rådgiver for den nederlandske statsministeren Jan Peter Balkenende, mener at det er rom for innrømmelser i Icesave-tvisten. 2010-03-09 Kilde: The Local Reinfeldt: Island må stå ved sine forpliktelser Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har minnet kriserammede Island om at den svenske delen av lånet fra de nordiske landene er betinget av at Reykjavik inngår en kompensasjonsavtale for Icesave-kollapsen. For oss har det vært viktig, og jeg tror det vil være for alle parter, at Island står ved sine internasjonale forpliktelser, sa Reinfeldt. De nordiske landene Danmark, Sverige, Finland og Norge avtalte i fjor å gi et lån på 2,5 milliarder dollar for å hjelpe Island med å komme ut av den dype økonomiske krisen landet er i. Lånene var ment å komme i tillegg til et lån på 2,1 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Så langt har Island mottatt rundt en femtedel av de nordiske lånene og halvparten av IMF-pengene, mens de resterende utbetalingene er utsatt mens Reykjavik forsøker å komme fram til en Icesave-savtale med Storbritannia og Nederland. I en folkeavstemning lørdag avviste mer enn 93 prosent av de islandske velgerne en avtale om å betale tilbake til Storbritannia og Nederland 5,3 milliarder dollar som kompensasjon for de pengene disse landene betalte til 340.000 av sine borgere som ble rammet av Icesave-konkursen. Islands regjering har uttrykt sin forpliktelse til raskt å forhandle fram en ny, mer fordelaktig avtale. Reinfeldt sa at han skjønte islendingenes frustrasjon over å bli belastet med å betale for feil i en privat bank, og sa at finanskrisen hadde synliggjort svakheter i det globale finansielle systemet. Vi kan ikke ha en situasjon der finansielle aktører putter fortjenesten i lomma mens dårlig vekst og stor gjeld sendes til skattebetalerne. Og det er selvsagt dette som gikk galt på Island. Reinfeldt insisterte likevel på at Island må overholde sine internasjonale forpliktelser. 2010-03-09 Kilde: icenews.is Nei til Icesave skader ikke Islands kredittrating Resultatet av Islands folkeavstemning om Icesave-loven har ingen virkning på landets kredittverdighet, i alle fall ikke direkte. Dette er konklusjonen fra Standard & Poor's, som publiserte sin kredittratingsrapport i går. Det faktum at nei-resultatet var forutsett, betyr at utfallet av stemmegivningen ikke har hatt noen effekt på Islands kredittverdighet. Standard and Poor's gjør i sin rapport spesielt oppmerksom på at folkeavstemningen avviste en foreslått nedbetalingsplan fra desember, men avviste ikke nedbetaling av Icesave-gjelden til Nederland og Storbritannia. Rapporten sier Islands kredittrating vil bli revurdert når det er klart hvorvidt folkeavstemningen har hatt en effekt på Island internasjonale IMF-ledede gjenoppbyggingspakke. IMFs siste vurdering er ventet snart. Fordi Icesave-spørsmålet er uavklart, er det fortsatt mye usikkerhet rundt redningspakken for Island. Standard and Poor's har allerede tatt hensyn til det faktum at Icesave-spørsmålet kan forbli uløst i en lengre periode på grunn av de kommende valgene i både Nederland og Storbritannia, men mener på den annen side at den islandske regjeringen ikke vil falle på grunn av Icesave. 2010-03-08 Kilde: ABC Nyheter SV-opprør mot Icesave Årsmøtet i Akershus SV krever at Norge må gi lån til Island uten krav om Icesave-avtale i boks. Det er stikk i strid med partiets holdning i regjeringen. Fylkeslaget krever at regjeringen ikke stiller betingelser for hjelp til Island som vil innebære at spekulanter i realiteten får statsgarantert profitt. Slik lyder et vedtak fra årsmøtet i Akershus SV, som er SVs største fylkesparti, søndag. Det var dagen etter at islendingene med 93 prosents flertall sa nei til en foreliggende Icesave-avtale med Nederland og Storbritannia. Den avtalen pålegger Island ikke bare å dekke milliarder i tapte innskudd ved konkursen i den private Icesave-nettbanken, men å punge ut med klekkelige renter. Akershus SV vil ha slutt på at Norge er med på å stille betingelser om at Icesave-striden skal være løst, som vilkår for at Island skal få utbetalt lån som de nordiske land og Det internasjonale valutafondet IMF har lovet. De rødgrønne regjeringspolitikerne forlanger imidlertid at Nederland og Storbritannias interesser har blitt imøtekommet før de vil betale ut noe som helst til kriserammede Island. Å gi lån via IMF, som stiller som krav at landet godtar Icesave-avtalen, er strid med det islandske folkets interesser, mener imidlertid Akershus SV. Spekulantene i Storbritannia og Nederland har investert i en markedsliberalistisk utvikling gjennom den privatiserte Landsbankinns datterselskap Icesave. Når det markedet som de er tilhengere av ikke fungerer som forutsatt, krever de at alle islendinger skal bære tapet. Det er ikke akseptabelt. Det må bli slutt på at lån fra IMF og Verdensbanken kobles til krav om privatisering, kutt i offentlige tjenester eller liberalisering av økonomien. Denne saken er en god anledning til å markere Norges selvstendighet, heter det i vedtaket fra Akershus SV. 2010-03-08 Kilde: icenews.is Meningsløst å presse Island for hardt Alistair Darling, Storbritannias finansminister, sier han er helt sikker på at Island vil tilbakebetale Storbritannia de tapte sparepengene i Icesave, spørsmålet er bare på hvilke vilkår. Darling sa til BBC at det ikke tjener britiske interesser å presse for hardt mot et lite land. Han ble spurt om når han mener Island vil betale Storbritannia tilbake og svarte at det vil ta flere år. Det er ikke mulig å kreve umiddelbar tilbakebetaling fra et lite land med en befolkning på størrelse med Wolverhampton, sa han. Storbritannia prøver å være rimelig, uttalte Darling, men at pengene skal tilbakebetales før eller senere er ikke et forhandlingstema. Han la imidlertid til at man på britisk side ikke er tjent med isolasjon av Island og i stedet ønsker landet blir en del av det politiske Europa. Både Storbritannia og Nederland gjorde det umiddelbart etter lørdagens folkeavstemning klart at de ønsker å fortsette med å hamre ut en gjennomførbar avtale med den islandske regjeringen, trolig med oppstart igjen denne uken. 2010-03-07 Kilde: icenews.is Offisiell bekreftelse av overveldende nei-seier på Island Med de endelige tallene klare i alle stemmekretsene, er det rungende nei-resultatet nå offisielt. Totalt stemte 144.231 personer av de rundt 230.000 registrerte velgerne. 2.599 (1,8%) av dem stemte for å godta Icesave-avtalen fra desember, og 134.397 (93,2%) stemte for å avvise den. Den samlede oppslutningen ble 62,7% av de registrerte velgerne. Det endelige resultatet av folkeavstemningen ble forsinket på grunn av at resultatene fra valgdistriktet på Nordøst-Island nettopp er blitt offentliggjort. Dette skyldes at dårlig vær har hindret at stemmene ble fløyet fra Grímsey til Akureyri. Inkludert de 32 stemmene fra Grímsey, er de nordøstlige tallene som følger: 58,28% av distriktets 28.587 velgerne avga stemme. 329 stemte ja, 15.667 stemte nei, 899 stemmesedler var blanke og 52 var ugyldige. 2010-03-07 Kilde: RUV Venter på stemmene fra Grimsey Fintellingen er avsluttet i alle valgkretser unntatt på Nord-Island. Tellingen der er blitt forsinket fordi det har vært umulig å få brakt 32 Grimsey-stemmer til lands grunnet sterk vind. Cirka 2.500 stemmer fra valgkretsen telles ikke før Grímey-stemmene er mottatt. Paul Hlöðversson, leder for valgstyret på Nord-Island, sa at hvis alt går som man håper, vil man være klar til å telle klokken fire i dag. Til nå er 141.284 stemmer talt. Av disse er det 131.639 nei-stemmer, eller 93,2%. 2.513 eller 1.8% er ja-stemmer. 6.648 stemmer er blanke, mens 484 stemmer er forkastet. 2010-03-07 Kilde: ABC Nyheter Islands finansminister jubler for den islandske krona Det er ingen tvil om at det å ha krona har tjent oss vel. Devaluering har gitt oss en blomstrende konkurranseevne. Det mener Islands finansminister Steingrimur Sigfusson som på en internasjonal pressekonferanse i Reykjavik i ettermiddag slo fast at det nå er bevist at Island er bedre tjent med sin egen valuta enn euro. Etter finanskrisa har det med fornyet kraft blitt hevdet at Island med en så liten valuta som den islandske krona, ville vært tjent med å gå inn i EU og få fellesvalutaen euro. Landets finansminister mener tvert imot at Island i så fall hadde stått opprådd for ett av sine viktigste virkemidler for å komme seg ut av sin vanskelige situasjon, nemlig pengepolitikken. Jeg mener det som skjer på Island, beviser at vår egen valuta tjener oss vel, sier Sigfusson. Han forklarer det med at den islandske krona ble devaluert, altså satt kraftig ned i kurs sammenliknet med andre valutaer. Da blir alle varer og tjenester billigere å kjøpe for utlendinger. Det er ikke til å komme forbi at devaluering har styrket konkurranseevnen til islandsk næringsliv, framholder Sigfusson. Island har som kjent søkt EU-medlemskap. Men EU-motstanderen Sigfusson mener den tilspissede striden om en Icesave-avtale med Storbritannia og Nederland, er en viktig grunn til at EU-motstanden har økt i befolkningen. Selv mener finansministeren altså at det å beholde egen valuta er en annen grunn til å stå selvstendig. Turismen er et blomstrende eksempel på fordelen med at krona blir billigere. Velkommen til å nyte vår gjestfrihet, ikke minst dere fra Nederland og Storbritannia. Da får vi inntekter og dere får pengene deres tilbake! sa han spøkefullt. Island er i krise, og regjeringen har de siste dagene i forbindelse med folkeavstemningen om Icesave-avtale innstendig bedt Norge og andre land å frigi lovede lån for å få økonomien på beina igjen. Det nekter Norge å gjøre inntil islendingene har bøyd seg for Nederland og Storbritannia i Icesaves-saken. Hva har utsettelsen Norge og andre har stått for i utbetaling av lån, betydd for den forventede veksten i islandsk økonomi i år? Vi har ikke noe umiddelbart behov for tilførsel av valuta. Valuta hoper seg opp både i sentralbanken og i private banker fordi vi har handelsoverskudd, er Sigfussons overraskende svar. Det vi trenger, er å legge planer for de neste skrittene i utviklingen av økonomien i 2011 og 2012, og skrittvis gjøre noe med våre restriksjoner på flyten av penger ut og inn av landet, sier Steingrimur Sigfusson. 2010-03-07 Kilde: icenews.is Forsinket sluttresultat av Icesave-avstemningen Rundt 130.000 stemmer er talt opp på Island etter gårsdagens folkeavstemning, men været har forsinket bekreftelsen av det endelig resultatet. 121.772 av de 130.000 talte stemmene forkastet Icesave-loven fra desember, noe som er 93,3%. 2.261 personer stemte for å godta loven, som allerede er blitt foreldet grunnet senere tilbud. 6.088 stemmesedler var blanke og 460 ble kjent ugyldige av ulike årsaker. Det endelige resultatet fra det nordvestlige stemmedistriktet er ennå ikke klart på grunn av dårlig vær som har gjort at stemmeene fra den lille øya Grímsey, som ligger ved polarsirkelen utenfor nordkysten av Island, ennå ikke er talt opp fordi fly verken har vært i stand til å ta av eller lande. Med Grímseys 40 velgere og endelige tall fra nordvest, vil det samlede resultatet ikke endres vesentlig. I alt 227.896 personer hadde stemmerett ved siste parlamentsvalg, noe som betyr at valgdeltakelsen var på rundt 57% under gårsdagens folkeavstemning - beregnet ut fra bekreftede stemmer så langt, og forutsatt at antall stemmeberettigede er omtrent det samme som ved siste valg. 2010-03-07 Kilde: RUV De siste tallene fra Island: 93,3% sier nei Idet 130.575 stemmer er talt opp, har 121.772 eller 93,3% stemt nei og 2.261 eller 1,7% stemt ja. 6.088 har stemt blankt og 460 stemmesedler er forkastet. 2010-03-07 Kilde: Iceland Review Hva prøver islendingene å fortelle verden? Etter et nesten samstemt nei til Icesave-loven ønsker alle å tolke resultatet etter eget forgodtbefinnende. En nederlandsk reporter sier: De islandske velgerne vendte lørdag sitt raseri mot bankfolk og politikere som ødela deres økonomi. Statsminister Jóhanna Sigurdardóttir sier at dette var forventet, finansminister Steingrímur Sigfússon sier at overraskende mange sa ja. Ingen av dem synes å ha forstått stemningen i folket. Vel nok er det sant at folk er sinte på hensynsløse forretningsmenn som ødela landet og politikere som ikke tok affære. Men stemningen rundt kaffebordene på Island er at de gamle kolonimaktene i Nederland og Storbritannia forsøker å tvinge Island til en urettferdig avtale. Britene prøver å straffe oss nå fordi de tapte torskekrigene, sa en selger på fredag. Mange ble rasende på statsministeren fordi hun avdramatiserer betydningen av folkeavstemningen. Hvordan kan hun si dette? Hun bør være landets vokter, ikke en representant for våre fiender. I de siste meningsmålingene har sosialdemokratene, under ledelse av statsministeren, sunket til tredjeplass bak både Selvstendighetspartiet og Venstre Grønne. Det vil ikke overraske om populariteten nå faller enda mer. En journalist sa at han hadde fått nok og forlot i full offentlighet partiet på torsdag. Det internasjonale pengefondet og de nordiske landene har nektet å betale ut lån til Island med mindre Icesave-spørsmålet er løst. Nå frykter mange at Islands offentlige gjeld vil bli redusert til søppel-status. Det islandske folket ser på dette som et forsøk fra det internasjonale samfunnet å sparke nasjonen når den allerede er på knærne på grunn av den økonomiske katastrofen. Den eneste måten å bevege seg fremover er dersom regjeringene i Storbritannia og Nederland kom til en politisk løsning med Island om Icesave hvor alle parter deler skyld og risiko. Etter denne folkeavstemningen er enhver regjering som prøver å inngå avtale om noe mindre, fortapt. 2010-03-07 Kilde: RUV Nye tall fra Island: 93,6 % sier nei Idet 83.478 stemmer er talt opp, har 78.092 eller 93,6% stemt nei og 1.284 eller 1,5% stemt ja. 2.830 har stemt blankt og 1272 stemmesedler er forkastet. Selv om dette er foreløpige tall, ser det ut til at et overveldende flertall av islendingene har forkastet Icesave-loven i gårsdagens folkeavstemning. Statsminister Johanna Sigurdardottir sier at dette ikke er overraskende. 2010-03-06 Kilde: ABC Nyheter 98 prosent mot Icesave-avtalen Et overveldende flertall av islendingene ønsker Alltingets Icesave-avtale dit pepper'n gror. Det viser prognosene idet stemmelokalene stengte i kveld. De første tallene viser knusende motstand mot Icesave-avtalen som et snaut flertall i Alltinget ønsket å inngå. Det går fram av de foreløpige tallene idet stemmelokalene stengte kl. 23 norsk tid. 51.255 stemmer mot. 863 stemmer for. Det tilsier 98,3 prosent mot. Det viste opptellingen av de fem første kretsene av Icesave-avstemningen på Island, idet stemmelokalene stengte kl. 23 norsk tid. Opptellingen har pågått fortløpende siden kl. 13. Jeg respekterer dette. Folk har mange grunner. Men dette er ikke overraskende, sa hjemmesitteren, statsminister Johanna Sigurdardottir, i en første kommentar. Ingen snakket for denne avtalen, sa finansminister Steingrimur Sigfusson. 2010-03-06 Kilde: KNR Island til protestavstemning i snøvær Selv om snøen lavet ned på Island i dag, gikk islendingene fra tidlig morgen til folkeavstemning over den omstridte Icesave-loven. Islands befolkning bruker avstemningen til å uttrykke sitt sinne over den situasjonen som finansspekulantene har satt Island i. Jeg stemmer nei fordi jeg synes det er helt urimelig at vanlige folk skal betale gjelden for en privat bank, sier en velger. Da den islandske nettbanken Icesave, som hadde filialer i Storbritannia og Nederland, gikk konkurs, betalte de to landene cirka 30 milliarder kroner i erstatning til bankens om lag 340.000 kunder. Og dette er penger av Storbritannia og Nederland vil ha tilbake før de vil hjelpe Island med å komme økonomisk på fote igjen. Island har sagt seg villig til å tilbakebetale pengene, men det er vilkårene som er stridens kjerne. Det finnes en avtale fra desember 2009, og det er denne avtalen det i dag stemmes over. Alle er enige om at avtalen er veldig dårlig for Island, og de siste tre ukene har vært brukt til å framforhandle en ny og bedre avtale med britene og nederlenderne. Det lyktes nesten, og den islandske regjeringen regner med at forhandlingene blir gjenopptas tidlig i neste uke. Et nei vil derfor ikke få stor politisk betydning på Island. Men det vil være et signal til Storbritannia og Nederland om at det islandske folket krever en rettferdig avtale. 2010-03-06 Kilde: icenews.is Folkeavstemningen på Island er i gang Islendingene har siden kl. 09:00 i dag morges islandsk tid, eller kl. 08:00 norsk tid, stemt i folkeavstemningen om Icesave-loven. Det er om lag 230.000 stemmeberettigede i dagens folkeavstemning, og flertallet har måttet vente til i dag med å bli hørt, selv om forhåndsstemmegivningen har foregått i flere uker. De første resultatene er ventet rundt kl. 22:00 i kveld med oppdateringer gjennom hele natten. 2010-03-06 Kilde: YLE Islendingene stemmer i dag over Icesave-loven Islendingene gå til valgurnene i dag for å stemme om den omstridte Icesave-loven. Ifølge loven skal Island betale nesten fire milliarder euro til Storbritannia og Nederland som en kompensasjon for pengene nederlandske og britiske kunder tapte da den islandske nettbanken Icesave gikk konkurs. Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir kunngjorde i går at hun ikke vil delta i folkeavstemningen, fordi Island er i forhandlinger om en bedre gjeldsavtale med de to landene. Ifølge ulike meningsmålinger vil et klart flertall av islendingene stemme mot Icesave-loven. 2010-03-05 Kilde: ABC Nyheter Islands statsminister med kraftig appell til Stortinget Det er veldig viktig for oss at de skandinaviske landene utbetaler kriselån til oss før Icesave-striden er løst! Islands statsminister Johanna Sigurdardottir tegnet et meget dystert bilde av situasjonen dersom landet ikke snarest får utbetalt kriselån, da hun fredag ettermiddag møtte internasjonal presse her i Reykjavik. Vi ser det som veldig uberettiget å koble løsning av Icesave til å utbetale lån fra Det internasjonale valutafondet IMF og fra de nordiske landene, sier hun dagen før den islandske folkeavstemningen om Icesave-avtalen. Det er totalt uvedkommende saker, men Storbritannia og Nederland har sluppet unna med å stoppe lånene på grunn av Icesave. Dette er veldig urettferdig og umulig å akseptere! sier Sigurdardottir. Norge er ett av landene som hindrer utbetaling av lån til Island inntil Icesave-saken ble løst. Denne forsinkelsen bremser vår økonomiske gjenoppbygging og ødelegger vår kredittverdighet, sier Sigurdardottir. Hva er da ditt budskap til din norske partifelle Jens Stoltenberg om utbetaling av nordisk lån og Nordens rolle i IMFs styre når det gjelder utbetaling av IMF-lån? Jeg har hatt godt samarbeid med Jens Stoltenberg og snakket med ham i disse vanskelige tider. Norge har prøvd å gjørre sitt for å få en rettferdig løsning, med samtaler med Nederland og Storbritannia. Vi er takknemlige for den støtten, innleder Sigurdardottir sitt svar til ABC Nyheter. Men vi innser at i det norske Stortinget har Icesave-saken blitt koblet til spørsmålet om gjennomføringen av IMFs økonomiske program før de kan skaffe oss de nordske lån, fortsetter statsministeren og legger til: Det ville vært veldig viktig for oss om de skandinaviske landene ikke ville koble utbetalingene til IMF. 2010-03-05 Kilde: icenews.is Icesave-forhandlingene hevet Pressemelding fra den islandske regjeringen: Regjeringen på Island har de siste tre ukene vært engasjert i en dialog med regjeringene i Nederland og Storbritannia i håp om en løsning i Icesave-saken. Diskusjonene har til nå vært konstruktive, og Island er overbevist om at en gjensidig akseptabel løsning kan nås. Det islandske forhandlingsutvalget returnerer i dag fra London. Island har forpliktet seg til å fortsette dialogen, og håper at samtalene kan fortsette allerede neste uke. 2010-03-05 Kilde: Framtid i Nord Sammenstøt i Aten Et angrep på lederen av Hellas' største hovedorganisasjon GSEE utløste sammenstøt mellom demonstranter og politi i Aten fredag. GSEE-leder Yiannis Panagopoulos ble angrepet da han holdt en tale til demonstrerende arbeidere utenfor nasjonalforsamlingen i Aten. Først kastet noen kaffe og vann på ham, før en mann gikk fram og slo ham i ansiktet. Angrepet satte sinnene i kok blant de frammøtte demonstrantene, som begynte å kaste gjenstander mot opprørspolitiet som bevoktet bygningen. Politiet svarte med å skyte tåregassgranater mot demonstrantene. Demonstrasjonen er en del av protestene mot regjeringens plan om ytterligere kutt i det greske statsbudsjettet som skal behandles fredag. 2010-03-05 Kilde: Adresseavisen Hellas får ingen hjelp av Tyskland Hellas kan ikke regne med «en cent» i hjelp fra Tyskland, sier økonomiminister Rainer Brüderle. Uttalelsen kommer samme dag som den greske statsministeren George Papandreou besøker sin tyske kollega Angela Merkel i Berlin. Papandreou har sagt at han ikke ønsker en cent i hjelp, og det kommer han heller ikke til å få, sier Brüderle etter et møte med EUs industrikommissær Antonio Tajani. Hellas er for tiden inne i en økonomisk krise som har rystet hele eurosamarbeidet, og fredag skal den greske nasjonalforsamlingen ta stilling til en plan med kraftige kutt lagt fram av Papandreou. 2010-03-04 Kilde: NRK Nordnytt Kan få reise fritt over grensen Hittil har finnmarkinger som ønsker å besøke russiske grenseområder måttet søke om visum lang tid i forveien. Det blir det trolig bli slutt på for mange. Innføring av grenseboerbevis vil nemlig tillate de fleste innbyggerne i Sør-Varanger og i den russiske grensekommunen Petchenga å reise fritt i grensesonen om et år. Etter det NRK kjenner til, vil avtalen som åpner for grenseboerbevis bli undertegnet når russiske president Medvedev besøker Oslo til våren. Videre skal avtalen godkjennes av den russiske Dumaen, noe som betyr at det ennå vil ta et år før ordningen trer i kraft. På grunn av begrensninger fra EU vil Bugøynes, Bugøyfjord og Øvre Neiden ikke komme med i ordningen på norsk side. På russisk side er det Nikel, Zapoljarny og Petchenga by og en del mindre steder som kommer med i ordningen. En av forutsetningene for å få grenseboerbevis er at man har bodd tre år i Sør- Varanger. Ordfører i Sør-Varanger kommune, Linda Randal, er glad for at grenseboerbeviset kan bli tilgjengelig i Sør-Varanger. – Jeg tror at avtalen kommer til å bety mye for kontakten mellom landene. Både ved at folk kommer til å reise til Nikel for å gå på pub og restaurant, og ved at vi kan utveksle russisk og norsk arbeidskraft. Jeg tror dette kommer til å åpne muligheter som i dag ikke utnyttes til fulle, både når det gjelder næringsliv og andre områder. Politiet i Øst-Finnmark har vært bekymret for at åpnere grenser vil gi økt narkotikatrafikk fra øst. Dette er en bekymring ordføreren i Sør-Varanger er mindre opptatt av. – Det er jo slik at mer åpenhet mellom landene fører med seg både gleder og sorger. For øvrig viser statistikken at det faktisk ikke er flere kjeltringer i Russland enn i Norge, så jeg syns det er et fokus man bør legge fra seg, sier Randal. 2010-03-04 Kilde: sermitisaq.gl Den islandske folkeavstemningen blir gjennomført Den islandske folkeavstemningen om den veldig upopulære Icesave-avtalen vil bli gjennomført som planlagt denne helgen til tross for iherdig innsats for å få den avlyst, sier Islands finansminister Steingrímur Sigfússon, som torsdag talte i Alltinget. Vi har forsøkt å finne en løsning på en annen måte enn ved en folkeavstemning, men tiden har nå løpt ut, sier han, men legger til at det er teknisk mulig å avlyse folkeavstemningen fram til fredag kveld. Sigfússon hadde tidligere uttalt til islandsk fjernsyn og radio at regjeringen var nær ved å nå fram til en ny tilbakebetalingsavtale med Storbritannia og Nederland. Den planlagte folkeavstemningen lørdag ville dermed være nytteløs fordi den gjelder en mindre gunstig avtale. Utfallet av folkeavstemningen er ventet å bli et rungende nei til den nåværende avtalen, noe som vil medføre at forhandlingene vil dra lenger ut i tid. Færre enn hver femte islending støtter den nåværende Icesave-avtalen. De fleste islendingene betrakter vilkårene for nedbetaling av regningen som urimelige, og mange ønsker å stemme mot avtalen å få utløp for sitt sinne og frustrasjon over at Island blir "tyrannisert" av de to store landene. En avvisning av Icesave-lovforslaget vil trolig føre til en frysing av den utenlandske lånebistanden som er nødvendig for å gjenreise den islandske økonomien. Dette kan også kaste en svart sky over Islands muligheter til å bli medlem avi EU. 2010-03-03 Kilde: Iceland Review Storparten av islendingene vil avvise Icesave En ny meningsmåling av Capacent Gallup viser at 74 prosent av islandske velgere vil avvise Icesave-loven i folkeavstemningen 6. mars, mens 19 prosent vil stemme for og åtte prosent vil stemme blankt. Et informasjonshefte om årsaker og konsekvenser av den kommende folkeavstemningen om Icesave-avtalen ble distribuert til husstandene på Island i går. Informasjonen er også tilgjengelig på nettstedet thjodaratkvaedi.is. Juridisk institutt ved Universitetet på Island, som er ansvarlig for publiseringen av heftet, ventet med distribusjonen til siste øyeblikk på grunn av usikkerhet om hvorvidt folkeavstemningen ville finne sted. Den britiske økonomen John Kay mener det er sannsynlig at folkeavstemningen vil bli gjennomført. For en uke siden skrev han i Financial Times at de britiske og nederlandske myndighetene bør forsøke å oppnå en avtale med Island for å unngå folkeavstemningen, da den kan få en betydelig internasjonal innflytelse, sier Kay. Vi har lagt grunnlaget for et potensielt folkelig opprør. Det er sinne over det som har skjedd overalt, ikke bare på Island. Jeg tror det er en bekymring for at populistiske politikere vil dra nytte av misnøyen og måten den ikke er blitt håndtert på, legger Kay til. 2010-03-02 Kilde: Blomberg News Hvordan bør islendingene stemme? Matthew Lynn, en spaltist i Bloomberg News, mener Island bør si nei i folkeavstemningen lørdag 6. mars. Han sier i en artikkel i dag: "Det er ingen grunn til at de skal betale tilbake pengene. Vanlige folk skapte ikke gjelden, de nederlandske og britiske myndighetene var skyldige i inkompetent regulering av bankvesenet, de oversjøiske sparerne var dumme og grådige og betaling av gjelden kan gjøre landet fallitt i en generasjon. Hvis de nekter, vil de ta et standpunkt som skattebetalerne i mange andre land vil sympatisere med: Vi vil ikke bestandig betale regningen for bankenes tap." ... Senere legger han skylden på innskytere og andre: "Innskytere gjorde like mye feil som andre. De satte inn penger i islandske banker, som betalte høyere renter enn nesten alle konkurrentene. Og du behøver bare en IQ på rundt 10 for å skjønne at høyere renter innebære høyere risiko. Det var en idiotisk beslutning å plassere pengene i disse bankene, og det er ingen grunn til å beskytte dem mot konsekvensene av deres dårlige dømmekraft. Og vi skal huske at innskytere trolig var mye rikere enn de ordinære islendingene som vil ende opp med å betale regningen. Hvorfor skal småkårsfolk ta regningen for grådige rikinger? 2010-03-02 Kilde ABC Nyheter Islands statsminister prøver å unngå folkeavstemning Statsminister Johanna Sigurdardottir og finansminister Steingrimur Sigfusson gjør fortvilte forsøk på å komme til enighet i tolvte time med britene og nederlenderne om en svært omstridt Icesave-avtale. Det kan bli en løsning i dag eller i morgen, sa de i morges. Samtaler har pågått i London i dag og vil fortsette i morgen. Dramatikken bygger seg dermed opp foran folkeavstemningen om en Icesave-avtale lørdag. En fersk meningsmåling viser at hele 74 prosent av islendingene da vil stemme nei. Jeg vil ikke utelukke at avstemningen kan bli utsatt for eksempel en uke eller to, sa Sigurdardóttir til frammøtte journalister etter et regjeringsmøte tirsdag. De to islandske ministrene mener det vil være meningsløst å avholde den planlagte folkeavstemningen dersom det i siste liten lykkes å komme fram til en avtale som et samlet Allting kan stå bak. Og finansminister Sigfusson frykter konsekvensene av den fastlåste situasjonen dersom det blir et nei. Avtalen folket skal stemme over lørdag, er dårligere enn det Island har fått tilbudt i ettertid. At regjeringen også forhandler helt opp til avstemnings-dagen for å få en bedre avtale, bidrar heller ikke til å få opp gløden for den versjonen av Icesave som det skal stemmes over lørdag. Mange mener det er nytteløst å ha en folkeavstemning når man har et tilbud som er bedre enn det skal stemmes over. Her hjemme har det vært diskusjon om ikke Norge burde bidra med lån for å hjelpe Island ut av sitt økonomiske uføre. SV og Ap har hardnakket holdt på at Island må punge ut i Icesave-striden før de kan få lån. Senterpartiet, Frp og KrF har derimot gått inn for å hjelpe islendingene uten at en Icesave-avtale er på plass. I Dagbladet i dag appellerer Fagforbundets leder og Ap-sentralstyremedlem Jan Davidsen om at Norge skal gi hjelp til Island uavhengig av Icesave. Der sammenlikner han og Kjartan Lund, generalsekretær i Nordens offentlig ansattes faglige samorganisasjon med Terra-skandalen: «Finanskrisen brøt løs da Lehman Brothers gikk konkurs høsten 2008. Hattfjelldal og andre kommuner tapte hundrevis av millioner fordi Terra Securities hadde lurt dem til å kjøpe «verdipapirer», utstedt av Lehman. Ingen i Norge drømte om at USAs regjering eller amerikanske skattebetalere skulle dekke dette. Spekulanter må sjøl bære tapet når det går galt.Men stormakter har sin egen logikk. Bak all jus og politikk er kjernen i Icesavesaken enkel: England vil tvinge islendingene til å godta at privatgjeld trylles om til statsgjeld.» 2010-03-02 Kilde: YLE EU godkjenner genmodifisert potetsort EU-kommisjonen har gitt tillatelse til dyrking av en genmodifisert potet i EU. Det er første gang på tolv år at EU gir klarsignal for dyrking av genmodifiserte vekster. Poteten Amflora er utviklet av den tyske kjemigiganten BASF for industrielt bruk, herunder dyrefôr, men ikke som mat for mennesker. Kommisjonen ga tillatelse til salg, men ikke dyrking av tre typer genmodifisert mais i EU. Tidligere har EU tillatt dyrking av bare én genmodifisert vekst i Europa, en maissort utviklet av det amerikanske selskapet Monsanto. 2010-03-02 Kilde: Expressen EU krever tøffere innstramminger i Hellas EUs økonomikommissær Olli Rehn innledet mandag en rekke møter i Hellas. Hensikten er å samle kunnskap om hva den greske regjeringen akter å gjøre for å få bukt med den enorme gjelden og budsjettunderskuddet som har rystet euroområdet. Landets budsjettunderskuddet er 12,7 prosent av BNP, mer enn fire ganger så stort som EU-reglene tillater. Regjeringen har lovet å få ned underskuddet med fire prosentpoeng i år. Men mange analytikere tviler på at dette er mulig. Hvis programmet blir sett på som utilstrekkelig, kan EUs finansministere på et møte senere i mars kreve enda større innstramminger. Greske medier meldte søndag at regjeringen vil offentliggjøre nye innstramminger onsdag, blant annet en momsøkning på to prosent, ytterligere kutt i ytelsene til offentlig ansatte og kanskje også grensene for ekstra lønnsutbetalinger til jul og påske. Fagforeningene har allerede protestert, og kaller planene om å redusere ekstrautbetalingene for en provokasjon. Innsatsen for å gjenopprette økonomien i Hellas må respekteres av markedsaktørene, sier presidenten i eurogruppen, Jean-Claude Juncker. Hvis grekerne overholder de strenge rammene og markedet fortsetter å spekulere mot Hellas, så vil vi ikke bare la det fortsette, sier Juncker. Vi har torturutstyret i kjelleren, og vi vil vise det om det blir nødvendig, sier Junker. Hellas må innføre ytterligere sparepakker for å møte landets økonomiske krise, sier EU-kommissær Olli Rehn under sitt besøk i Aten. Jeg ber den greske regjeringen om å komme med nye tiltak de kommende dagene, sa Rehn etter et møte med den greske finansministeren Giorgos Papaconstantinou. I følge finansministeren diskuterte de både reformer av pensjonssystemet, budsjettet og det sterkt kritiserte greske statistikkontoret. 010-03-01 Kilde: icenews.is Økt støtte til landbruket på Island Islandsk landbruk har sjelden, om noensinne, vært så høyt ansett i befolkningen som det er nå, ifølge lederen for det islandske bondelaget. Haraldur Benediktsson fortalte på gårsdagens landbrukskonferanse at de siste meningsmålingene om landbruk og Islands inntreden i EU viser stor støtte til bøndene. Benediktsson sa at bondelaget følger nøye med på de rådende holdningene i samfunnet og var spesielt fornøyd med resultatene i en fersk gallup som viser at nesten 96 prosent av befolkningen på Island har et positivt inntrykk av islandsk landbruk, og at et stort flertall også vil fortsette med å sikre en markedsledende posisjon for islandske landbruksprodukter. Det faktum at et flertall av islendingene er mot EU-medlemskap, er også bra for bøndene, sa Benediktsson. Til tross for at støtten til det islandske landbruket er større enn noensinne, letter ikke meningsmålinger de økonomiske vanskene gjennomsnittsbonden nå befinner seg i, la han til. 2010-03-01 Kilde: ABC Nyheter Finlands og Sveriges BNP i fritt fall Det finske økonomien sank med 5,1 prosent fjerde kvartal ifjor sammenlignet med samme kvartal året før, ifølge offisiell statistikk. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor var det ingen endring i landets bruttonasjonalprodukt (BNP). For 2009 som helhet falt den finske økonomien med hele 7,8 prosent sammenlignet med året før. Det er den største nedgangen siden 1918. Sverige Den svenske økonomien sank med 1,5 prosent fjerde kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal året før, viser ferske tall fra det svenske statistikkbyrået. Nedgangen var på 0,6 prosent sammenlignet med tredje kvartal i 2009, ifølge statistikken. Sveriges BNP i fjerde kvartal var svakere enn hva analytikerne hadde ventet på forhånd. Økonomenes prognoser antydet en nedgang på 0,1 prosent på årsbasis. Svenskenes BNP sank med 4,9 prosent for 2009 som helhet sammenlignet med året før. Det er den svakeste BNP-utviklingen siden andre verdenskrig, ifølge Statistiska Centralbyrån. Ifølge Eurostat hadde Polen den beste utviklingen i BNP i 2009. De hadde faktisk en oppgang å 1,2 prosent i 2009. Resten av landene hadde en nedgang i BNP-tallet. Island hadde et kraftig fall i BNP på 9,8 prosent i 2009. Men de baltiske landene hadde det mye verre med fall opp til 18 prosent. Når vi også tar i betraktning at de hadde et fall i 2008, viser dette hvor ekstremt kraftig den økonomiske nedturen har vært i disse landene. 2010-02-28 Kilde: EU News From Iceland Ny meningsmåling om EU-medlemskap på Island En ny meningsmåling på Island om holdningen til til EU-medlemskap er gjennomført av Capacent for det islandske bondelaget. Resultatene er som følger: 33,2 prosent er for EU-medlemskap (derav 9,4 prosent helt for, 7,2 prosent mye for og 16,6 prosent heller mot ja). 56 prosent er mot EU-medlemskap (derav 28,4 prosent totalt mot, 11,3 prosent mye mot og 16,3 prosent heller mot nei). 26,8 prosent har tillit til at den islandske regjeringen til å forsvare interessene til det islandske folket i tiltredelsesprosessen til EU. 58 prosent stoler ikke på at den islandske regjeringen vil forsvare interessene til det islandske folket i forhandlingene med EU. I alt 1.173 personer ble spurt med en svarprosent på 68,7. Dette er i tråd med tidligere målinger. 2010-02-28 Kilde: icenews.is British framstøt for å stoppe Icesave-avstemningen Den britiske regjeringen har bedt om ytterligere samtaler med islandske forhandlere over Icesave-spørsmålet. Britene ønsker å komme til en avtale som vil stoppe neste lørdags folkeavstemning om desemberavtalen. Etter mislykkede forhandlinger som ble avsluttet torsdag med britene og nederlenderne, planla de islandske forhandlerne å reise hjem på fredag, men de britiske myndighetene ba dem bli igjen. Det ble besluttet at en del av forhandlingsgruppen, inkludert Lee Buchheit ville bli igjen i London. Forhandlerne Gudmundur Arnason og Larus Blöndal kom til Island fredag, men dro tilbake til London igjen i går. Britiske og islandske representanter møttes i går og akter å fortsette sine forhandlinger i dag. Nå gjør britene et siste forsøk på å stanse den islandske folkeavstemningen. Embetsmenn og politikere i London frykter at det forventede nei-resultatet vil skape en farlig presedens for andre land i økonomiske vanskeligheter. De ønsker ikke at allmennheten skal kunne avgjøre spørsmål om nasjonal gjeld. Nederlandske myndigheter deltar ikke i helgens møter ettersom Nederland nå er styrt av et forretningsministerium med liten eller ingen reell makt til å forhandle fram internasjonale avtaler. Dersom islendingene og britene er i stand til å meisle ut en avtale, regnes det som sannsynlig at nederlenderne også vil godta den. 2010-02-26 Kilde: Landsbygdens Folk EUs landbruksstøtte har økt til tross for frikobling Innføringen av frikoblet enkeltbruksstøtte i EU har ført til omfattende forskyvninger mellom støttekategoriene. Andelen tillatt, såkalt grønn støtte, er større enn noensinne. Men det samlede nivået på støtten har ikke falt, snarere tvert imot. Det internasjonale senter for handel og bærekraftig utvikling (ICTSD) i London har undersøkt EUs nyeste statistikk for den interne landbruksstøtten. Ifølge forskerne har det samlede støttenivået fortsatt å øke til tross for landbruksreform og enkeltbruksstøtte. Forskerne har gransket tallene som kommisjonen har oversendt til verdenshandelsorganisasjonen WTO. Ifølge statistikken var den samlede EU-støtten til landbruket for året 2006/2007 90,7 milliarder euro. Så høy har den samlede landbruksstøtten ikke vært siden 1996. I en årrekke var det en nedadgående trend som nådde sitt laveste punkt i 2002, med 75,6 milliarder euro. Fra 2003 har det totale støttenivået igjen steget. I stedet har EU møblert om i støttekategoriene, som i henhold til WTO-sjargongen deles inn i gul, blå og grønn støtte. De "farlige" gule og blå støtteordningene er redusert, mens den "ufarlige" grønne støtten har blomstret. Hit hører EUs frikoblede enkeltbruksstøtte og miljøstøtte. Det er ikke noe WTO-tak for grønn støtte. Ifølge ICTSD er den grønne støtten fordoblet mellom 2004 og 2006, til 56,5 milliarder euro. Forskerne peker på at landbruksreformen av 2003 dermed har ført til en reell omfordeling av EU-støtten. 2010-02-25 Kilde: Fiskeridirektoratet Avtale med EU om elektronisk rapportering av fiske Norge og EU har denne uken signert en avtale om elektronisk utveksling av fangst- og aktivitetsdata ved fiske i hverandres soner. Avtalen innebærer at fartøy over 24 meter blir pålagt å rapportere fangst- og aktivitetsdata elektronisk ved fiske i hverandres soner fra og med 1. juli 2010. Fra den samme datoen er det ikke lenger krav om å føre papir fangstdagbok ved fiske i EU-sonen. Tilsvarende vil fartøy over 15 meter fra og med 1. januar 2011 bli pålagt å rapportere elektronisk ved fiske i hverandres soner. I tillegg har alle norske fartøy som ønsker å rapportere elektronisk ved fiske i EU-sonen mulighet til gjøre dette fra 1. juli. Hensikten med avtalen er å harmonisere rapporteringsforpliktelsene i norske farvann og EU-farvann så langt som mulig. Dette har partene langt på vei lykkes med, ettersom de fangst- og aktivitetsrapportene som skal benyttes i norske farvann med små justeringer også kan benyttes ved fiske i EU-sonen, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord. 2010-02-25 Kilde: icenews.is Islands folkeavstemning om Icesave nærmer seg raskt Rundt 1300 personer har allerede stemt i Reykjavik i Icesave-folkeavstemningen ettersom de bor i utlandet eller vil være utilgjengelige neste lørdag. Alle andre på Island må vente ytterligere ni dager før stemmelokalene åpner. Velgere som vil være fraværende på valgdagen avgir også deres ja- eller nei-stemmer på distriktskontorer rundt om i landet. Det er 230014 personer som er registrert som stemmeberettigede under folkeavstemningen. Til tross for at noen politikernes håp om at forhandlingene om ny Icesave-avtale ville komme i veien, synes det nå svært sannsynlig at folkeavstemningen vil gå som planlagt med meningsmålinger som konsekvent viser at Icesave-loven fra desember vil bli avvist av velgerne. 2010-02-24 Kilde: icenews.is Island venter på svar om Icesave Den islandske utenriksministeren har ikke mottatt svar fra Storbritannia og Nederland på sitt budskap om Icesave som han sendte i går. Islandske regjeringsrepresentanter er allerede i London og klar til å delta i nye samtaler. Imidlertid blir det rapportert at den nederlandske regjeringen ikke er helt klar med sitt svar på Islands høflige og konstruktive avvisning av det nederlandske og britiske mottilbudet om Icesave. Jan Kees de Jager er Nederlands nye finansministeren etter at han i går ble utnevnt som en del av landets midlertidige regjering. Han fortalte media han ikke er godt nok informert om Icesave til å komme med noen formell kommentar ennå. De Jager overtok rollen som finansminister i går ettermiddag etter at det ble besluttet å avholde nyvalg i juni, med et forretningsministerium i mellomtiden. Selv om han tidligere var statssekretær i finansdepartementet, sa de Jager til journalistene at han til nå ikke har vært personlig involvert i Icesave-spørsmålet. 2010-02-23 Kilde: YLE Nesten hver tiende finnlender uten arbeid Arbeidsledigheten i Finland var 9,5 prosent i januar. Det er en økning på 2,6 prosentpoeng sammenlignet med januar for ett år siden, viser data fra Statistikcentralen. Antall arbeidsledige økte med 66.000. I alt var rundt 250.000 personer uten arbeid. Antallet arbeidsledige menn økte med 49.000 og antall arbeidsledige kvinner med 17.000. Blant de unge, dvs. 15-24-åringer, var 22,7 prosent uten jobb. Det er 7,1 prosentpoeng høyere enn i januar i fjor. Antall sysselsatte i januar utgjorde 2.367.000, 87.000 færre enn året før. Antall sysselsatte i januar var om lag på samme nivå som i januar 2006. Arbeidskontorenes tall er enda dystrere. Ved utgangen av januar 2010 hadde de registrert totalt 297.000 personer som arbeidsledige arbeidssøkere i henhold til lov om arbeidsledighetstrygd og bestemmelsene om arbeidsformidling. Det var 50.000 flere enn i januar i fjor. Arbeidsledigheten begynte i fjor å øke for første gang siden 1994. 2010-02-22 Kilde: icenews.is Nytt Icesave-tilbud "ikke akseptabelt" Lederne av de politiske partiene på Island har besluttet å be de britiske og nederlandske myndighetene høflig om ytterligere samtaler om Icesave. Møtet mellom islandske myndigheter og lederne for opposisjonspartiene er nettopp ferdig, der det ble besluttet at det ikke vil bli sent noe mottilbud til helgens Icesave-forslag fra de britiske og nederlandske myndighetene. I stedet har partilederne besluttet å sende et høflig svar til London og Haag og be om enda et trepartsmøte mellom landenes forhandlingsdelegasjoner. Både regjeringspartiene og opposisjonen var på møtet enige om at det nye tilbudet ikke er akseptabelt. Det er fortsatt behov for endringer. Venstre Grønnes leder og finansminister, Steingrímur J. Sigfússon; Selvstendighetspartiets leder, Bjarni Benediktsson; Framskrittspartiets leder Sigmundur David Gunnlaugsson og Birgitta Jonsdottir fra Bevegelsen besvarte alle spørsmål på trappen foran regjeringsbygningen etter møtet. Statsminister Johanna Sigurdardottir og hennes utenriksminister, Ossur Skarphedinsson forlot begge møtet gjennom bakdøren uten å snakke med pressen. 2010-02-22 Kilde: icenews.is Islandske politikere grubler over ny Icesave-plan Det er ulike meninger mellom den islandske regjeringen og opposisjonen om hvordan de skal gå videre med Nederlands og Storbritannias mottilbud om Icesave-nedbetaling. Dette er oppfatningen til Sigmundur David Gunnlaugsson, leder av Framskrittspartiet, som ble intervjuet umiddelbart etter siste natts møte mellom alle partilederne. Lederne av både regjeringspartiene og alle opposisjonspartiene møttes for å diskutere detaljene i det reviderte nedbetalingsforslaget som ble mottatt i Reykjavik lørdag. Gunnlaugsson fortalte journalistene at tilbudet ikke akkurat er i tråd med det som ble diskutert av forhandlerne fra de tre landene i London i forrige uke. Det siste sjakktrekket fra London og Haag sies å ha overrasket de islandske myndighetene noe, da andre alternativer enn et lån til Island ble diskutert i forrige uke, sier Gunnlaugsson. Mens et svar er ventet denne uken, er det usannsynlig at Island vil svare formelt på tilbudet i dag. 2010-02-22 Kilde: Nationen Full kollaps for ja-siden Bare 33 prosent ønsker norsk medlemskap i EU. Det viser Nationens EU-barometer. Etter å ha vaket over 40 prosent i lengre tid er Paal Frisvold og Europabevegelsen tilbake der de var for ett år siden, på 33 prosent oppslutning om norsk medlemskap i EU. Etter at Frisvold overtok som leder av Europabevegelsen i juni i fjor, har det stort sett gått oppover for tilhengerne av norsk medlemskap i EU. Den dårligste målingen på ett år er fasiten de nå har fått i fleisen, mens EU-motstanderne jubler over en ledelse på over 20 prosentpoeng. Det ble tidlig jul i år! Dét er min respons, knegger Heming Olaussen, leder av Nei til EU. Han føler seg overbevist om at han neste måned kan feire fem sammenhengende år med nei-flertall på meningsmålingene, og er ikke i tvil om årsakene til at 53,4 prosent av befolkningen nå er mot norsk medlemskap. Jeg tror folk følger med og ser hva som foregår i EU. De har brakt seg selv ut i et kaos med euroen, og framstår uten tydelig lederskap. Det som skjer nå, demonstrerer hva et medlemskap vil innebære: Høyere arbeidsledighet, kutt i pensjon, kutt i lønn, færre rettigheter og inngrep i lands selvstendighet. Dette er det motsatte av hva folk ønsker seg, sier Olaussen. 2010-02-20 Kilde: icenews.is Nytt Icesave-tilbud fra Nederland Islands forhandlere har gjennomgått et forslag mottatt i ettermiddag fra den nederlandske regjeringen i forbindelse med tilbakebetaling av pengene som gikk tapt under Icesave-kollapsen. Den islandske regjeringen og lederne for opposisjonen møtes i kveld for å diskutere det nye tilbudet. Det er ennå ikke klart om den nye foreslåtte avtalen er et samarbeidsprosjekt med Storbritannia eller utelukkende knyttet til Icesave i Nederland. Tilbudet kom til Reykjavik til tross for nyhetene om sammenbruddet i Nederlands regjering. Det antas imidlertid at en fungerende regjering kan opprettholdes i landet fram til nyvalget denne våren. Sosialdemokratene, som forlot regjeringen og ledes av finansminister Wouter Bos, har vært mest positiv til Island. Meningsmålinger tyder på at både sosialdemokratene og koalisjonpartiet kristeligdemokratene ville mistet mange representanter hvis valget ble holdt i dag. Den neste regjeringen vil sannsynligvis utgå fra det liberale partiet som har stått for en spesielt hard linje mot Island i Icesave-spørsmålet. Det nye tilbudet inneholder visstnok en flytende rente som vil redusere det totale beløpet som Island skal betale. 2010-02-19 Kilde: landbrugsavisen.dk Spekulanter vil overta dansk landbruk Landbruksorganisasjonen Frie bønder - Levende land frykter konsekvensene når kredittforeninger, banker, bedrifter og utenlandske investorer snart kan kjøpe dansk jordbruksland. Dette bety at mange ekte bønder og deres familier vil bli kastet ut av gården. Det vil sannsynligvis gå ut over både mattrygghet, miljø og dyrevelferd. Spekulanter har en helt annen måte å produsere på. Jo lengre eierne er unna produksjonen, dess mindre ansvar føler de, sier Ole Kjaerulff Davidson, direktør for Frie bønder - Levende land. Han advarer mot lovforslaget som bryter med den danske tradisjonen for at bøndene dyrker jorda de bor på. Akkurat nå er tusenvis av bønder hardt presset økonomisk. Til gjengjeld kan investorene sette seg rolig ned og vente på å kunne kjøpe en masse god landbruksjord. Venstres landbrukstalsmann Henrik Høegh vil ikke utelukke at utenlandske fond vil kjøpe land i Danmark. Men det er prisen for å tilføre ny kapital til landbruket, sier han. Han legger til at det vil være mulig å følge utviklingen gjennom tinglysingsregisteret. Vi kan ikke ta tilbake jorda når den først er solgt. Men vi kan bremse utviklingen igjen, hvis den går helt av sporet, sier han. 2010-02-19 Kilde: icenews.is Konfidensiell Icesave-rapport til amerikansk UD lekket Den britiske ambassadøren til Island fortalte sin amerikanske kollega for over en måned siden at den britiske regjeringen vurderer å iverksette tiltak for å stoppe Islands folkeavstemning om Icesave. Dette framgår av et konfidensielt dokument fra den amerikanske ambassaden i Reykjavik som er lekket på Wikileaks nettsted. Dokumentet til Washington inneholder også opplysninger om den islandske regjeringens anmodning om amerikansk støtte i Icesave-saken, og detaljer om den britiske ambassadørens anstrengelser for å overtale Norge til å ta ansvaret for Icesave. Detaljene rundt dette ble diskutert med den amerikanske ambassaden. Det konfidensielle notatet ble skrevet av Sam Watson, som leder den amerikanske ambassaden i påvente av at en ny ambassadør blir utnevnt. Dokumentet er merket konfidensielt og ikke for offentliggjøring, og er datert 13. januar - en uke etter at den islandske presidenten sendte Icesave-loven til folkeavstemning. Sam Watson skriver om møtene han har hatt med islandske myndighetsrepresentanter og med den britiske ambassadøren, Ian Whiting. Whiting skal i følge rapporten ha sagt at den britiske regjeringen alt da så på tiltak som skulle forhindre folkeavstemningen, som forventes å resultere i et nei til Icesave-loven. Whiting fortalte Watson at et alternativ var å få nordmennene til å ta over Icesave, og dermed glede alle involverte: Britene og nederlenderne ville få pengene sine med en gang, Norge ville bli i stand til å bevise sin uttalte vilje til å låne til Island og islendingene kunne betale Norge tilbake på vilkår de var fornøyde med. Watson beskriver også sine møter med islandske myndigheter som ba om amerikansk støtte. Han svarte at USA er nøytral i saken og har ingen offisiell posisjon - et argument som den islandske siden så på som en tilskuerrolle der man bare lot mobbingen fortsette. 2010-02-18 Kilde: barentsobserver.com Forsvarsministrene i Finland og Russland diskuterer sikkerheten i Arktis Russlands forsvarsminister Anatolij Serdjukov kommer til Finland i dag på et tre dagers besøk. Serdjukov skal diskutere generelle sikkerhetsutfordringer i Nord-Europa og utfordringene i Arktis spesielt med den finske forsvarsministeren Jyri Häkämies. De to forsvarsministrene vil også sette multilaterale redningsøvelser på agendaen under møtene. Under besøket vil forsvarsminister Serdjukov også møte president Tarja Halonen og forsvarssjef Ari Puheloinen. Onsdag oppnevnte den finske statsministeren en arbeidsgruppe som skal utarbeide en rapport om Finlands politikk for Arktis. Rapporten skal oversendes parlamentet i løpet av vårsesjonen. Parlamentet har krevd at det blir utarbeidet retningslinjer for Finlands politikk i Arktis. Rapporten vil fokusere på eksterne relasjoner i den arktiske regionen. Tiden er nå inne for å utarbeide rapporten ettersom regionens generelle politiske og økonomiske betydning er økende på grunn av faktorer som områdets naturressurser og nordlige seilingsleder som bli farbare som en følge av klimaendringer. I tillegg er EU nå også i ferd med å formulere sin arktiske politikk, og Finland bør gi et sterkt innspill til den. 2010-02-18 Kilde: Financial Times Island får bedre betingelser Den britiske finansministeren Alistair Darling har ryddet veien for å mildne Islands nedbetalingsvilkår på £ 3,4 milliarder som gikk tapt i nettbanken Icesave. Bakgrunnen for dette er frykten for at den opprinnelige avtalen skal bli nedstemt i den islandske folkeavstemningen 6. mars. Finansministeren insisterer på at de britiske skattebetalerne "må få pengene sine tilbake", men er åpen for løsninger som reduserer rentene som Island skal betale. Det mulige gjennombruddet kom etter samtaler mellom regjeringene i London denne uken med sikte på å få slutt på mer enn et år med bitter internasjonal krangel om gjeld. Det pågår nå samtaler med Island om de nye vilkårene. Men finansdepartementet vurderer to muligheter for å redusere rentekravet - et av avtaleelementene som provoserte islendingene. Den opprinnelige avtalen ga Island 15 år på å tilbakebetale Storbritannia med en fast rente på 5,5 prosent. En henstandsperiode på sju år ble inkludert for å gi Island sjansen til å selge eiendeler fra Landsbanki, den fallerte banken som eide Icesave. En mulig innrømmelse er rentefritak for deler av henstandsperioden. En annen er å tillate flytende rente for deler av nedbetalingstiden. Mens Darlings folk insisterer på at begge alternativene vil føre til at gjelden blir fullt ut tilbakebetalt, vil endringene trolig redusere den totale tilbakebetalingen til statskassen. 2010-02-17 Kilde: icesave.is Islands statsminister ser positivt på Icesave Islands statsminister Johanna Sigurdardottir mener at denne ukens Icesave-forhandlinger i London var mer positive enn først rapportert. Hun sa at møtene gir rom for optimisme om at en tresidig avtale snart vil bli nådd - og legger til at situasjonen er alvorlig og komplisert, og fortsatt kan endre seg. Statsministeren fortsatte med å fortelle at den langsomme framdriften i Icesave-spørsmålet står i sterk kontrast til EUs beslutning i går om å begynne medlemskapssamtaler med Island - som et endelig bevise på at de to sakene ikke er knyttet sammen, sa hun. Islands utenriksminister Ossur Skarphedinsson og hans svenske kollega Carl Bildt møttes i Stockholm i går for å diskutere Icesave-saken i detalj. De har også drøftet status for Islands IMF-ledede gjenreisningspakke og landets EU-søknad. Samtidig sa den norske finansministeren Sigbjørn Johnsen til Stortinget at det ikke er tvil om at Island er ansvarlig for innskuddene i Icesave og at landet var juridisk ansvarlig for oppførselen til islandske bankfilialer i andre EU/EØS-land. Han sa til stortingsrepresentantene at det er liten uenighet om disse fakta i internasjonalt, og fortsatte med at det norske lånet til Island ikke er betinget av et vedtak i Icesave-saken, men at dette lånet er en del av en større IMF/nordisk pakke. Hans kommentar kom som svar på en anmodning fra tre politikere fra opposisjonen om å betale ut lånet til Island umiddelbart. Johnsen sa også i sitt lange, forberedte svar at Islands nåværende situasjon ikke er så ille som først fryktet - med lavere arbeidsledighet enn både Sverige og Finland, høyere eksportinntekter enn ventet og relativt stabil industri. Statens gjeld er imidlertid svært høy, innrømmet han. 2010-02-16 Kilde: icenews.is Britene og nederlenderne stopper Islands nye Icesave-plan De britiske og nederlandske myndigheter har ikke godtatt å gjenåpne Icesave-forhandlinger til tross for "nyttig" møte. Det siste Icesave-møtet mellom Island, Nederland og Storbritannia er avsluttet uten en avtale om å møtes igjen i nær framtid, selv om Finansdepartementet på Island beskriver London-møtet som nyttig til tross for at det ikke ble oppnådd noen umiddelbar avtale om å ta opp igjen Icesave-forhandlinger. Britene og nederlenderne krevde tverrpolitisk enighet på Island før de ville vurdere en reforhandling. Denne betingelsen ble oppfylt, men de eksakte detaljene i Islands forhandlingmålsettinger er ikke offentliggjort. Islands finansminister Steingrímur J. Sigfússon sier at det fortsatt er mulig at folkeavstemningen 6. mars om dagens upopulære Icesave-forslag vil bli avlyst, men det er ikke klart hva alternativet skulle være hvis de britiske og nederlandske regjeringene nekter å reforhandle avtalen. 2010-02-16 Kilde: Adresseavisen Krever at Hellas overoppfyller krav EUs finansministre krever at Hellas mer enn oppfyller kravene til økonomisk innstramming som det alt er inngått avtale om. Grekerne svarer med å streike. Sveriges finansminister Anders Borg førte an i kravene til Hellas da de 27 finansministrene møttes i Brussel tirsdag. Det vi har sett til nå er ikke tilstrekkelig, sa Borg. Vi trenger mer konkrete tiltak for at tilliten på finansmarkedene skal gjenvinnes. Det trengs mer konkrete tiltak når det gjelder skatter. Ellers kan de ikke opprettholde det sosiale samholdet. Og vi trenger mer konkrete skritt når det gjelder utgiftene, fortsatte han. Men Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som er leder for eurolandene, viste liten sympati for dette standpunktet. Absurd irrelevant, fyrt opp under av anglosaksiske stemmer, sa Juncker om ideen. Hvis California skulle få refinansieringsproblemer, ville USA da henvende seg til IMF? Hvorfor skal eurosonen gå til IMF når vi har våre egne ressurser, tilføyde han. På et møte fastsatt til 16. mars må Hellas rapportere tilbake om iverksettelsen av tiltakene og foreløpige resultater. På det møtet er det bestemt at de nye stemmereglene i EU skal gjelde, og landene i eurosonen er fast bestemt på å slå ring om den felles valutaen. I praksis betyr det at Hellas egen stemme ikke vil spille noen rolle for resultatet, og eurolandene kan pålegge Hellas nye tiltak. 2010-02-16 Kilde: YLE Arbeidsledigheten i Finland økte i fjor Sysselsettingen minket og arbeidsledigheten økte for første gang siden 1994, viser den finske Statistikcentralens arbeidskraftundersøkelse. Arbeidsledigheten i fjor var 8,2 prosent, eller på samme nivå som i 2005. 8,6 prosent av mennene var arbeidsledige, mens arbeidsledigheten blant kvinner var 7.6 prosent. I gjennomsnitt var 221 000 finnlendere uten arbeid i fjor, 49 000 flere enn året før. Sysselsettingen har økt flere år på rad i Finland, men i fjor gikk andelen sysselsatte ned. Sysselsettingen ble da redusert med 2,3 prosentpoeng til 68,3 prosent. Dette er på samme nivå som i 2005. 2010-02-15 kilde: EU News From Iceland Islandske bedrifter sier nei til EU En ny meningsmåling som ble offentliggjort på Island i dag viser at rundt 60 prosent av lederne i islandske bedrifter mener at Island er best stilt økonomisk utenfor EU. Bare 31 prosent mener at landet ville være bedre stilt innenfor EU. Dette er i tråd med de siste meningsmålingene om islendingenes generelle holdning til EU-medlemskap. Noen i det islandske næringslivet har de siste årene vært blant de viktigste lobbyistene for EU-medlemskap. For et år siden viste en tilsvarende måling en helt annen holdning til EU blant flertallet av lederne i islandske bedrifter. Så dette blir sett på som viktige nyheter, og nok et sjokk for de islandske EU-tilhengerne. 2010-02-15 Kilde: ABC Nyheter Islands regjering gjør desperat Icesave-forsøk Ifølge en meningsmåling som ble offentliggjort før helga, sier bare 11,3 prosent av islendingene at de vil stemme ja til avtalen om at Island skal påta seg milliardforpliktelser. Hele avtalen ser derfor ut til å stå for fall idet finansminister Steingrimur Sigfusson i dag sendte av gårde en forhandlingsdelegasjon til London, i et siste desperat forsøk på å overtale Islands motparter til å gå med på gunstigere betingelser. Hele 37,1 prosent av de 636 spurte sa de ikke vet hva de skal stemme. Et flertall på 51,5 prosent har allerede bestemt seg for å gå imot. Regner man bare med dem som har bestemt seg, sier 82 prosent av islendingene nei, 18 prosent ja til Icesave-avtalen. En USA-advokat skal lede forhandlingene som en fem-mannsdelegasjon skal føre i London i dag, skriver islandske medier. Til ABC Nyheter sier imidlertid en talsperson for det britiske finansdepartementet at det ikke er snakk om forhandlinger, bare tekniske samtaler. Men alle parter, både Island, Nederland og Storbritannia, er i en tidsklemme. Blir det folkeavstemning 6. mars, er sannsynligheten stor for et nei-flertall. Spillerommet for en forhandlingsløsning blir i så fall låst. Og den islandske regjeringen har ingen tid å miste. 10. desember startet motstanderne av Icesave-avtalen sin nei-kampanje. Det er begrenset hvor lang tid den islandske regjeringen kan føre samtaler med Islands motparter om å forbedre en avtale de er nødt til å overbevise sine egne innbyggere om å si ja til. Det har kommet motstridende meldinger om hvorvidt Nederland og Storbritannia vil bremse Islands EU-søknad dersom det ikke blir en Icesave-løsning. 2010-02-15 Kilde: Warsaw Business Journal Polske kontraktsarbeidere får flere rettigheter Arbeidsgivere og fagforeninger i Polen forhandler nå i en tretrepartskommisjon med å endre sysselsettingsloven for å begrense tidsavgrensede arbeidskontrakter til perioder på to til fire år. Mange av de 3,4 millioner mennesker som nå arbeider på kontrakt, har jobbet på samme vilkår i mer enn ti år, og vil få bedre oppsigelsesvern og rett til sluttvederlag i følge det nye regelverket. De vil også kunne saksøke arbeidskgiveren for urettferdig oppsigelse. Gjeldende regelverk tillater at kontraktsansatte kan sies opp uten grunn med to ukers varsel. 2010-02-15 Kilde: YLE Hellas økonomi drøftes i Brüssel Euro-landenes finansministre møtes i Brüssel i dag for å diskutere den greske gjeldskrisen. Møtet fortsetter i morgen med alle EU-landenes finansministere til stede. Den europeiske sentralbanken vil at finansministrene krever større budsjettnedskjæringer og skatteøkninger av Hellas enn det landet har villet gjennomføre så langt, skriver tyske Handelsblatt. Men i følge avisen stiller mange av finansministrene seg tvilende til kravet. Finansministermøtet om Hellas er også en første test for Olli Rehn som ny økonomikommissær. 2010-02-13 Kilde: icenews.is Blir Island et journalistisk fristed? Internasjonale media har skrevet om Wikileaks redaktør Julian Assanges innsats for å få støtte på Island for å gjøre landet til et tilfluktssted for verdens frie presse og varslere. Her forklarer Assange situasjonen med egne ord: "Jeg har vært på Island de siste ukene for å gi råd til parlamentarikere her om et forslag om å gjøre Island til et internasjonalt "journalistikkparadis", beregnet på å tiltrekke seg organisasjoner for publisering på internett fra Island, ved å vedta den sterkeste trykke- og kildevernloven i hele verden. I min rolle som Wikileaks redaktør har jeg vært engasjert i bekjempelse av mange juridiske angrep. For å gjøre det, og holde våre kilder trygge, har vi måttet spre eiendeler, kryptere alt og flytte telekommunikasjon og mennesker verden rundt for å aktivere beskyttende lover i forskjellige land. Vi har blitt gode på det, og aldri tapt en sak, eller en kilde, men vi kan ikke forvente at alle skal gjøre den samme ekstraordinære innsatsen som vi gjør. Store aviser blir rutinemessig sensurert av saksomkostninger. Selv utgivere som bare publiserer på internett og skriver om korrupsjon, blir frakoblet av sine nettleverandører etter juridiske trusler. Vil de ikke gi etter, blir de jaget, som Turks & Caicos Islands Journal, fra land til land. Det er på tide at dette stoppes. Det er tid for at et land sier nok er nok, rettferdighet må skje, historie må bevares, og vi vil gi ly for stormen. Derfor er jeg spent på hva som skjer på Island, som har begynt å se verden på en ny måte etter sin mini-revolusjon for et år siden. Forslaget, kalt "Islandsk moderne mediainitiativ", er antatt å bli fremmet mandag 15. februar. 15 medlemmer av parlamentet er så langt villige til å være forslagsstillere. De representerer alle partier, inkludert den styrende koalisjonen. Jeg tror dette blir vedtatt, og det samme gjør politikerne." 2010-02-13 Kilde: dn.no EUs helvetesuke Det var uken Hellas sank, Obama sa nei til EU og innenforskapets fordeler ble målt ved bankautomatene. Uttalelsen "javel, det virker i praksis, men fungerer det i teorien?" er blitt tillagt franske filosofer og norske samfunnsøkonomer. Det kunne uansett vært sagt om Europaunionen, i hvert fall i denne helvetesuken. De siste dagene har EU fremstått som en åpenbar teoretisk og tilnærmet praktisk umulighet. Dette har vært uken hvor USAs president Barack Obama vendte tommelen ned for Europa. Han var invitert til toppmøte i Spania, men sa nei takk. Forklaringen, i hvert fall en av dem, var at Det hvite hus mindre enn noen gang forstår hvem som egentlig styrer EU. Er det halvårets spanske formannskap, statsminister José Luis Rodríguez Zapatero, som sendte invitasjonen? Er det EUs kommisjonspresident José Manuel Barroso? Eller er det den nyutnevnte rådspresident Herman van Rompuy? Den nye "Lisboatraktaten" skulle gi klarere ansvarslinjer. I stedet virker rotet større enn noen gang. Dette har også vært uken hvor Hellas vaklet på randen av konkurs, og EU-lederne måtte rykke ut for å hindre at kollapsen i sør skulle trekke ned hele den europeiske fellesvalutaen. Etter krisemøtet i Brussel på torsdag kom det til slutt et løfte om økonomisk støtte til Hellas, med de økonomiske stormaktene Tyskland og Frankrike som garantister. Men løftet var luftig og hindret ikke en ytterligere svekkelse av eurokursen. På møtet i Brussel skulle man også snakke om EUs nye plan for økonomisk vekst. EU har forsøkt seg på en slik plan før, "Lisboa-strategien" fra 2000, der EUs politiske ledere besluttet at EU innen 2010 skulle få "den mest dynamiske og konkurransekraftige kunnskapsbaserte økonomien i verden, med kapasitet for bærekraftig økonomisk vekst, flere og bedre arbeidsplasser, større sosial stabilitet og respekt for miljøet". Om det skulle ha gått noen forbi: EU fikk det ikke til, ikke i det hele tatt, og henger stadig sørgelig bak USA og Asia på vesentlige områder. 2010-02-12 Kilde: icenews.is Icesave-samtaler gjenåpnes neste uke Den islandske regjeringen vil foreslå å ikke betale renter på Icesave-gjelden. Den islandske regjeringen kan spare rundt 130 milliard islandske kroner hvis rentene på Icesave-gjelden blir fjernet fra totalsummen i forhandlinger med de nederlandske og britiske myndighetene neste uke. I stedet for renteutgifter, vil den islandske regjeringen foreslår raskere nedbetaling til Nederland og Storbritannia fra Landsbankis konkursbo og at eventuell overskytende gjeld deretter blir sikret med statlig garanti. Detaljer om reforhandlingene og Islands tilbud er svært vage, og finansminister Steingrímur J. Sigfússon sa svært lite da han ble spurt av media. Men det er bekreftet at samtaler om Icesave-spørsmålet vil skje snart, og at den islandske delegasjonen vil bli ledet av den amerikanske advokaten Lee Buchheit. Sigfússon sa han forventer at samtalene skal finne sted neste uke, og gjentok at alle parter ønsker en rask og rettferdig løsning av problemet. 2010-02-11 Kilde: YLE Hellas får råd og støtte, men ingen penger EUs stats-og regjeringssjefer gjorde et prinsippielt vedtak om hvordan Hellas bør støttes for å komme ut av den økonomiske krisen. Støtten til Hellas er politisk og moralsk. En tolkning av dagens forhandlinger er at EU ikke bør sees på som en redningsplanke, og at andre land bør se på Hellas som et eksempel til skrekk og advarsel. Hellas får ingen penger fra de andre EU-landene, men er nå pålagt streng budsjettdisiplin. Hellas har ikke bedt om økonomisk støtte, og kommer heller ikke til å få det, sier EU-president Herman van Rompuy. EU krever at Hellas iverksetter omfattende sparetiltak for ikke å destabilisere hele euro-området. Herman Van Rompuy konstaterer at alle euro-land må føre en sunn nasjonal politikk i samsvar med gjeldende regler. De må dele ansvaret for den økonomiske og finansielle stabiliteten i området. Han forsikret at EU fullt og helt støtter den greske regjeringens anstrengelser. Hellas er klar til vedta de tiltak som EU krever for å redusere landets enorme budsjettunderskudd, sier landets statsminister George Papandreou. Papandreou innrømmer at situasjonen er svært vanskelig, og sier også at problemene skyldes tidligere feilgrep. Underskuddet på statsbudsjettet skal reduseres med 4 prosent i år. Det innebærer en hard hestekur for grekerne i form av lavere lønninger, dårligere pensjonsvilkår, dyrere bensin og høyere skatter. 2010-02-11 Kilde: barentsobserver.com Omtvistet farvann på dagsordenen Bare noen uker før Russlands president Dmitrij Medvedev kommer til Oslo på statsbesøk, understreker både statsminister Jens Stoltenberg og Russlands statsminister Vladimir Putin den positive utviklingen i forhandlingene om de omstridte havområdene i Barentshavet. I møtet i Helsinki i går bekreftet Stoltenberg og Putin den "gode og produktive atmosfæren" i samtalene om delelinjen i Barentshavet. De var enige om at en avtale i betydelig grad vil legge til rette for nye felles prosjekter i de to lands nordområder. Jeg tror at hvis vi klarer å løse dette spørsmålet, vil nye muligheter for utvidet økonomisk samarbeid åpnes, blant dem i energisektoren, sa Stoltenberg på en pressekonferanse etter møtet. Møtet som ble holdt under Baltic Sea Action Summit, varte i cirka 45 minutter, og både Shtokman-feltet og den omtvistede sonen var på dagsordenen. Disse spørsmålene henger nøye sammen. Det enorme Shtokman-feltet ligger ikke langt fra det omstridte 155.000 kvadratkilometer store området, og er fra norsk side sett på som et strategisk viktig prosjekt. I tillegg antas det at grensesonen skjuler betydelige hydrokarbonressurser. 2020-02-10 Kilde: Nationen Hellas under sterkt EU-press Euroen vakler og EU frykter at Hellas ikke klarer betjene sin enorme gjeld. Nå fører det sterke EU-presset om kutt i offentlige utgifter til gresk storstreik. Tusenvis av ansatte i offentlig sektor i Hellas har gått til streik. Fly- og togtrafikken rammes spesielt hardt av aksjonene, som settes i gang mens landet står midt oppe i en alvorlig gjeldskrise. De ett døgn lange proteststreikene mot regjeringens innstrammingstiltak ble innledet onsdag, og mange offentlige kontorer måtte stenge da personalet la ned arbeidet. Landets største fagforbund for offentlig ansatte, med rundt 300.000 medlemmer, varslet store protestmøter i hovedstaden Aten og Hellas nest største by, Thessaloniki. Samme dag skulle den greske statsministeren George Papandreou møte Frankrikes president Nicolas Sarkozy i Paris for å drøfte økonomisk politikk. Regjeringen i Aten står under press fra de store EU-landene for å få underskuddet på det greske statsbudsjettet ned fra fjorårets 12,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til under 3 prosent innen 2012. EU frykter også at Hellas ikke kan betjene sin statsgjeld, og at den greske gjeldskrisen skal spre seg til andre land i eurosonen med svake økonomier, som Spania og Portugal. Statsminister Papandreou har advart fagbevegelsen mot å streike i en slik situasjon. Vår plikt er nå først og fremst å redde landets økonomi og å redusere gjelden. Samtidig må vi søke rettferdige løsninger som i størst mulig grad beskytter de lavtlønte og middelklassen, sier den greske regjeringssjefen. Papandreous regjering har varslet flere tiltak for å få Hellas ut av krisen, deriblant en skattereform og høyere pensjonsalder. Men markedene er skeptiske og frykter at fagbevegelsen vil slå tilbake alle forsøk på å redusere offentlige utgifter. 2010-02-10 Kilde: ABC Nyheter Blåser i kampluren mot Icesave Skal jeg som musikklærer betale en fjerdedel av min lønn i årene som kommer til en urimelig Icesave-avtale? Spørsmålet kom fra Olafur Eliasson, en av aktivistene i den islandske grasrotbevegelsen InDefence, som onsdag ettermiddag avholdt en pressekonferanse i Reykjavik med media fra en rekke europeiske land til stede. InDefence lanserte her en intens nei-kampanje for å få islendingene til å stemme nei til Icesave-avtalen i den planlagte folkeavstemningen 6. mars. Nei-kampanjen blåses igang samtidig med at opposisjonen og regjeringspartiene i Island denne uka ble enige om et enhetlig forhandlingsopplegg for å komme fram til et nytt kompromiss med britene og nederlenderne. Vi har ikke mottatt noe lån! Det har ikke kommet noen penger til Island. Nederland og Storbritannia bare besluttet å kompensere sine banksparere langt mer enn garantiforpliktelsene da Icesave gikk konkurs, fastholder Eliasson. Og så sender de regningen til meg, musikklæreren på Island! utbrøt han på pressekonferansen. Hans personlige eksempel springer ut av tallene InDefence slår i bordet med, dersom den omstridte Icesave-avtalen som den islandske regjeringen inngikk med Nederland og Storbritannia, blir gjennomført. Ifølge den må islendingene ut med 3,9 milliarder euro, 32 milliarder norske kroner. Det utgjør 50 prosent av brutto nasjonalprodukt i Island. Fordelt på hver familie i en befolkning på 317.000, blir beløpet 48.000 euro, 380.000 kroner, per familie. 2010-02-09 Kilde: Mattilsynet Genmodifisert mais og soya i importert hundefôr Det er påvist genmodifisert mais og soya i importert hundefôr. Prøven ble tatt som en stikkprøvekontroll i Mattilsynets overvåkingsprogram for genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. De genmodifiserte variantene som er funnet i hundefôret er godkjent for omsetning i EU. I Norge er det imidlertid ikke tillatt å omsette eller markedsføre selskapsdyrfôr som inneholder eller er framstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer uten godkjenning fra Mattilsynet. Det er i dag ikke gitt godkjenning av noe genmodifisert materiale til bruk i fôr eller næringsmidler i Norge. Ved en eventuell godkjenning i Norge, skal innhold av genmodifisert materiale også merkes. Importør har fått en kort tidsfrist av Mattilsynet for å fremlegge dokumentasjon på at tilsvarende fôr som importør har på lager er fritt for genmodifisert materiale. Dersom det er manglende internkontrollrutiner og dokumentasjon for å sikre at import av hundefôr skjer i henhold til nasjonalt regelverk, blir det omsetningsforbud for dette hundefôret. Siden ulike genmodifiserte råvarer er godkjent og vanlig brukt i flere land, er det viktig at norske importører har god kontroll med importerte varer for å forebygge mot at genmodifiserte produkter omsettes i Norge. 2010-02-09 Kilde: ABC Nyheter Nå får vår nabo-union ny regjering I ettermiddag finner et stort lederskifte i EU sted i Strasbourg. Klokka 13.30 skal EU-parlamentet stemme ja eller nei til å godta en flunkende ny EU-kommisjon utnevnt av José Manuel Barroso. Etter at hver eneste av de 27 kommissær-kandidatene er blitt grundig utspurt av parlamentet på forhånd, er det ikke ventet overraskelser under dagens avstemning. Stridighetene er unnagjort på forhånd, og har ført til at dagens utnevnelse skjer tre måneder på overtid. Blant annet ble Bulgarias opprinnelige kandidat Rumiana Jeleva avvist, anklaget for økonomisk fiffel. Kommisjonen som velges i vår nabo-union er langt mektigere enn en regjering i et parlamentarisk system: I EU har ikke parlamentarikerne rett til å foreslå lover. De har noe de skulle ha sagt i lovprosessene. Men Kommisjonen er den eneste EU-institusjonen som har myndighet til å fremlegge lovforslag. Den skal for øvrig representere EUs fellesinteresser, uavhengig av nasjonale regjeringer. Kommisjonen er ansvarlig overfor Europaparlamentet, og Kommisjonen håndhever også EUs politikk, sikrer at budsjettene gjennomføres, forvalter EUs programmer, representerer EU i internasjonale forhandlinger og sikrer at traktatene anvendes korrekt. 2010-02-09 Kilde: Forsvarsdepartementet Sikkerhetspolitikk i nord Under sitt innledningsforedrag "Sikkerhetspolitikk i nord" på Høyskolen i Bodø 8. februar, redegjorde forsvarsminister Faremo om regjeringens målsetting om å bevare lavspenningen i nord, samtidig som den ønsker å styrke det militære nærværet. Økt militært nærvær i nordområdene betyr ikke at det foregår noe militært kappløp i regionen. Når Russland de senere år har økt sin militære aktivitet, vurderer vi det som et signal om at landet er tilbake som en regional stormakt, med evne og vilje til å ivareta sine interesser, sa forsvarsministeren. Som en liten aktør er våre midler adskillig mer beskjedne, men like fullt tuftet på å ivareta våre plikter og rettigheter som suveren stat, og med jurisdiksjonsansvar i store havområder. Det er en erkjennelse på begge sider at økt menneskelig aktivitet, og mer tilgjengelige kyst- og havområder skaper behov for større myndighetsnærvær og forvaltningsevne, ikke minst for søk og redningskapasitet. Vi ser også at det foregår et godt og konstruktivt samarbeid med Russland når det gjelder fiskeri og skipsfart i nord, sa Faremo bl.a. i talen. 2010-02-08 Kilde: ABC Nyheter SV satser på IMF for Island SVs partiveteran Dag Seierstad foreslo torsdag at Norge skal droppe det Internasjonale valutafondet IMF og heller støtte Island direkte - gjerne gjennom en ny «Marshall-hjelp» som kunne omdøpes etter vår finansminister til «Sigbjørn-fondet». Det ville passet godt med SVs partiprogram, der IMF hudflettes for å angripe landenes handlingsfrihet for vekst og fordeling, for å fremme en liberalistisk politikk og krav om privatisering og kutt i offentlige utgifter. Men i SV på Stortinget får ikke Seierstad tilslutning til sitt utspill. SVs finanspolitiske talsmann Lars Egeland foretrekker IMF. Jeg står fortsatt på at det Norge nå skal gjøre, er å hjelpe Island i å bli godkjent av IMF, sier Egeland. Godkjenningen av IMFs program for Island er jo en vanskelig prosess. Hvis den prosessen stopper opp på grunn av EU, så er vi i en helt ny situasjon. Da må Norge og SV diskutere hva vi skal gjøre. Og da har vi registrert forslaget til Dag om et Sigbjørn-fond, sier Egeland til det. Jeg deler jo kritikken av IMF, men tror det er en alvorligere situasjon for Island om stabiliseringsprogrammet ikke blir godkjent, enn om det blir godkjent, legger finanspolitikeren til. Hvorfor er det gunstigere at også norsk støtte går via IMF? En direkte støtte i en situasjon hvor andre nasjoner ikke har tillit til Island, løser ikke Islands problemer. Det viktige for Island er at de har tillit der de har markeder. Vil ikke tilliten øke hvis norsk finansiell støtte kommer på plass? Det blir jo en tenkt situasjon. Hvis alle andre svikter Island, er det bedre at Norge er der, enn ingen. Det viktigste er at mange land uttrykker at de har tillit til Island, svarer Egeland. 2010-02-07 Kilde: icesave.is Nederlandsk Icesave-sinne "forståelig" Gylfi Magnusson, Islands økonomiminister, sier at nederlendernes sinne er forståelig fordi de ønsker å finne gjerningsmennene, akkurat som den islandske regjeringen gjør. Finansminister Steingrímur J. Sigfússon har sagt til RUV han håper den interne Icesave-etterforskningen i Nederland ikke vil skade de tosidige kontaktene i saken. Den nederlandske sentralbanksjefens vitnemål i parlamentet har forårsaket hevede øyenbryn - ikke minst for hans harde utfall mot den islandske regjeringen. Nout Wellink fortalte parlamentet at islandske myndigheter hadde løyet til han om tilstanden i Icesave og Landsbanki før kollapsen. Han benektet alt personlig ansvar, og pekte på EU-lovene, som han mener gjorde det umulig for han og hans institusjon å undersøke grundig eller hindre at Icesave etablerte seg. Magnusson understreker at denne saken både i Nederland og på Island har som mål å få svar på spørsmål, komme til bunns i problemet og finne gjerningsmennene. 2010-02-05 Kilde: barentsobserver.com Jo lengre nord, jo bedre relasjoner Øst-vest-samarbeidet i Barentsregionen er unikt og kan sees på som et godt eksempel for andre grenseregioner i Europa. Jo lengre nord du kommer, jo bedre er øst-vest-forbindelsene, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov da han besøkte Kirkenes i sommeren 2009. De gode relasjonene er markert også i Barents Review, en ny bok om samarbeidet i Barentsregionen. En viktg grunn til det gode forholdet er år med bygging av tillit over grensen, kontakt og samarbeidsprosjekter, hevder forfatterne. Boken, som har tittelen "Talking Barents", er skrevet av ansatte ved det norske Barentssekretariatet og ser på den politiske utviklingen, grenseoverskridende prosjekter, grensepasseringsprosedyrer, olje- og gasspørsmål, urfolkssaker og forholdet mellom Russlands regioner og det føderale sentrum. Redaktør Atle Staalesen sier at boken er ment å være et bidrag i debatten om internasjonale relasjoner i nordområdene. Barents Review er planlagt å bli en årlig publikasjon. Barentsregionen har uoppgjorte internasjonale grenser, høy militær tilstedeværelse, store naturressurser og store sosiale og økonomiske skiller. Disse elementene, ofte kilde til konflikter, har imidlertid ikke hindret utviklingen av fruktbart grenseoverskridende samarbeid i den nordligste delen av Europa. Tvert imot, er relasjonene i regionen i positiv utvikling med økende antall grensepasseringer. 2010-02-05 Kilde: visir.is Icesave-gjelden byttes i norske lån? Finansminister Sigbjørn Johnsen avviser ikke ideen om at Norge dekker Icesave-gjelden og gir Island et lån til lavere rente enn i Icesave-avtalen. Sigbjørn Johnsen sier at ideen har vært diskutert i flere sammenhenger mellom islandske og norske ledere de siste ukene. Vi har diskutert dette, men den norske regjeringen har ikke mottatt noen forespørsel fra Island om løsning av saken, sier Sigbjørn Johnsen. Dette er noe vi må ta stilling til dersom en slik anmodning kommer. Som kjent forrentes Icesave-lånet med 5,5% fastrente. Den islandske regjeringen håper at med refinansiering av gjelden gjennom et lån fra Norge kan renten gå ned nesten 2% til 3,7%. 2010-02-04 Kilde: KNR Grønland kan doble Eurosonen Selv om Grønland alt har gjort det klart, er det usikkert om EU vil gi grønt lys til landet å bruke euro som betalingsmiddel, hvis Danmark velger å bytte ut kronen med EU- valutaen. For å forklare Grønlands synspunkt skal finansminister Palle Christiansen i løpet av våren besøke den europeiske sentralbanken i Frankfurt. Grønland er ikke medlem i EU. Så hvorfor skulle eurolandene være interessert i at euroen blir innført her? Og vil det i det hele tatt være mulig å ha euro som valuta, men ikke være medlem av EU? Palle Christiansen forklarer: I prosessen vår har vi funnet ut at det er noen av de tidligere franske koloniene, som i dag regnes som departementer i Frankrike, nesten som kommuner. Og det betyr at de har fått lov til å bruke euroen. Vi har innført selvstyre og kan derfor ikke betraktes som en kommune, et fylke eller et departement i Danmark. Men vi er fremdeles en del av det danske riket. Så vi er i en gråsone. Og derfor ønsker vi å høre med den europeiske sentralbanken om hva vi kan gjøre i denne situasjonen. Hvilken interesse skulle den europeiske sentralbanken ha en felles valuta sammen med Grønland? Nå har vi jo ikke det store kundegrunnlaget her oppe, men det vil være en spennende oppgave for den europeiske sentralbanken. Eurosonen vil nesten fordobles hvis Grønland kom med. Det ville kile euro opp til det nordamerikandske kontinentet, sier Palle Christiansen. For å skifte ut kronen med euro, må et flertall av danskene først stemme ja til å fjerne euro-forbeholdet. 2010-02-04 Kilde: icenews.is Islands statsminister møtte EU-kommisjonens leder Den islandske statsministereren Jóhanna Sigurðardóttir møtte i dag EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso, kommissær for utvidelse Olli Rehn og kommissær Angi med ansvar for økonomiske og monetære spørsmål. I møtet ga statsministeren en detaljert redegjørelse for tilstanden på Island. Diskusjon dreide seg særlig om Icesave-spørsmålet og forholdet mellom Island og IMF. Sigurðardóttir understreket potensielt uheldige og skadelige effekter av eventuelle koblinger gjort av medlemsstatene mellom Icesave-spørsmålet og andre vurderinger av Islands økonomiske opplegget med IMF. Hun forklarte at mange islendinger tror at de er ofre for ufullkommen EU-lovgivning, og at mange tror at byrden vil bli urettferdig fordelt mellom de tre involverte landene. Statsministeren understreket også at IMFs lån og relaterte lån fra de nordiske landene og andre var et viktig grunnlag for gjenoppbyggingen av Islands økonomi. Status i tiltredelsesprosessen med EU ble også drøftet og statsministeren understreket at spørsmålet bør behandles i tråd med vanlige prosedyrer. Dette var et veldig godt møte der vi diskuterte åpent Icesave-spørsmålet og situasjonen på Island. Det er svært viktig å forklare sentrale aktører i EU hvilken situasjon islendinger finne seg i og utforske alle mulige veier for løsninger, og selvfølgelig var alt på bordet, sa Sigurðardóttir. Statsministeren hadde også møter med lederne for EFTA og EFTAs overvåkningsorgan i Brüssel. 2010-02-04 Kilde: ABC Nyheter Lanserer Sigbjørn-fond for Island SVs rådgiver Dag Seierstad og Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen kritiserer begge den rødgrønne regjeringen for å ha ført en politikk som innskrenker den islandske regjeringens handlingsrom i krisetid. Det skjedde på et debattmøte om Island og Det internasjonale valutafondet IMF under Attac Norges pågående konferanse En annen verden er mulig. Der manet begge til at Norge må se til å hjelpe Island direkte, og ikke gå via IMF. Arbeiderpartiets Steinar Gullvåg var eneste representant for regjeringspartiene som forsvarte regjeringens linje: At norsk politikk i forhold til Island må underlegges IMFs styre, og Island må følge det den norske regjeringen mener er Islands juridiske forpliktelser. Pressemeldingen finansminister Sigbjørn Johnsen har lagt ut med anklager mot ABC Nyheter, er veldig uklar mot slutten, slo Seierstad fast på debattmøtet der også en islandsk delegasjon deltok. Han sier det er en betingelse at IMFs styre vedtar støtte. Men vi i Norge har muligheten som ingen andre til å gå inn med støtte uavhengig av IMF-pakka, framholdt Seierstad. Icesave-lånet dreier seg om 30 milliarder norske kroner. Vi har et oljefond på 2500 milliarder. Det øker mange ganger 30 milliarder i året. Vi behøver ikke å gi det som lån engang. Vi kunne gå inn med investeringer i islandsk industri. Vi kunne gått inn med næringsfond! appellerer SV-rådgiveren. 2010-02-04 Kilde: ABC Nyheter Full forvirring om Norges forhold til Island Nyheten om at Norge går inn for lån før det foreligger en Icesave-avtale, vekker oppsikt på Island. Og en anklage på Finansdepartementets hjemmeside. Uro brøt ut i de norske regjeringspartiene, glede i visse kretser i Island, umiddelbart etter at ABC Nyheter i går kveld meldte at den norske regjeringen har endret sin steile holdning til Island. Saken er at Norge og de øvrige nordiske landene i Det internasjonale valutafondet IMF har krevd at Island må løse sin strid om en Icesave-avtale med Nederland og Storbritannia, før hardt tiltrengte kriselån utbetales til vår nabostat i vest. I går fortalte SVs finanspolitiske talsmann på Stortinget, Lars Egeland, at regjeringen nå vil kjempe for lån både fra de nordiske landene og IMF uten at en Icesave-avtale er på plass. Telefonene begynte straks å ringe fra urolige politikere. Og torsdag la Finansdepartementet ut en pressemelding på sine hjemmesider, som utløste forvirring i islandske medier. Finansminister Sigbjørn Johnsen hevder i meldingen at ABC Nyheters artikkel ikke medfører riktighet. Johnsen bekrefter det ABC Nyheter har som nyhet, at Norge går inn for lån til Island uten at en Icesave-avtale er på plass. Hans og andre politikeres budskap er å hevde at dette ikke er noe nytt. Fram til nå har det imidlertid vært allment kjent at Norge har stilt seg bak krav om Icesave-løsning som betingelse for lån til Island. Regjeringen har ikke gjort de såkalte Icesave-avtalene mellom Island, Nederland og Storbritannia til en betingelse for videre utbetaling av det norske lånet til Island, skriver finansminister Johnsen likevel. Det som imidlertid er en betingelse er at IMFs styre godkjenner neste gjennomgang av Islands stabiliseringsprogram, og at Island står ved sine innskytergarantiforpliktelser i henhold til EØS-avtalen, noe den islandske regjeringen har understreket at Island gjør, sier finansminister Johnsen. En løsning på Icesave-saken vil imidlertid være viktig i denne sammenhengen, skriver Finansdepartementet. 2010-02-04 Kilde: ATL Nye EU-land kjemper for gårdsstøtten Ni av de nye medlemslandene i EU forener sine styrker for å bevare gårdstøtten etter 2013. I følge nyhetsbrevet Agra Fakta har Polen, Bulgaria, Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Romania og Slovakia undertegnet en felles erklæring etter et møte innkalt av den polske landbruksministeren Marek Sawicki. Gruppen vil fjerne koblingen til tidligere produksjon, men det virker ikke som om de etterspør en ren arealstøtte der alle bønder mottar like mye per hektar uansett hvor i Europa gården ligger. At landbruksstøtten er basert på historisk produksjon, har gitt lave støttenivåer i mange av de nye medlemslandene i EU. 2010-02-03 Kilde: ABC Nyheter Norge snur i Icesave-striden Regjeringen har ombestemt seg i den nye situasjonen som er oppstått på Island: Norge har gitt beskjed til Island og til vår krets i Det internasjonale valutafondet IMF at Norges posisjon er å slåss for at andre runde av utbetaling av lån til Island blir godkjent selv om en Icesave-avtale ikke er på plass. Det forteller SVs finanspolitiske talsmann på Stortinget, Lars Egeland etter et møte stortingsgruppa til SV hadde i ettermiddag. Til nå har Norge stått knallhardt på at Island først må undertegne en gigantisk gjeldsavtale med Nederland og Storbritannia. Den skal sørge for at den islandske statskassa dekker tapene til hundretusener av utenlandske innskytere i den konkursrammede, private islandske nettbanken Icesave. Først deretter kunne man gå videre med å utbetale hardt tiltrengte kriselån fra IMF og de nordiske landene til Island. Etter at Islands president Olafur Ragnar Grimsson 5. januar la ned veto mot Icesave-avtalen som ble vedtatt i Alltinget, oppsto en ny situasjon. Utkastet til avtale, som mange islendinger frykter vil føre til offentlig utarming, skal nå ut til folkeavstemning 6. mars. Dette førte til at de islandske regjeringspartiene, sosialdemokratene og de venstregrønne, for første gang gikk ut og ba om å få lån som ikke var betinget av en Icesave-løsning. Vår partigruppe har kommet fram til at det nå handler om å få Island godkjent for andre runde i IMF. På møtet i ettermiddag informerte politisk ledelse oss om at det også er regjeringens holdning, sier Egeland. Men det er jo helt nytt i forhold til regjeringens holdning til nå, om at Norge ikke vil ha noen utbetaling av lån før islendingene har inngått en Icesave-avtale? Ja, det syns jeg og. Derfor måtte jeg spørre to ganger om dette var offisiell holdning, sier Egeland, som ikke vil offentliggjøre hvem fra regjeringen som informerte stortingsgruppa om dette. 2010-02-03 Kilde: YLE EU godkjenner gresk budsjettplan EU-kommisjonen har godkjent Hellas plan om å redusere sine enorme budsjettunderskudd. Underskuddet har også svekket euroens verdi. Hellas har lovet å kutte budsjettunderskuddet slik at det kommer under 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen utgangen av 2012. I fjor var budsjettunderskuddet nesten 13 prosent av BNP. Kommisjonen krever også at Hellas reduserer lønningene i offentlig sektor og presser gjennom strukturelle økonomiske endringer. EU-kommisjonen medgir at spareprogrammet er ambisiøst, og det ikke blir lett å gjennomføre. Kommisjonen vil også ha en foreløpig rapport om spareprogrammet om en og en halv måned. 2010-02-03 Kilde: barentsobserver.com Putin: Nordmenn er svært pålitelige partnere Forrige uke signerte Statoil og Russlands største oljeselskap LUKoil en avtale om å utvikle West Qurna 2 oljefeltet i Basra-provinsen i Irak. I et møte mandag denne uken diskutert LUKoils president Vagit Alekperov prosjektet med Russlands statsminister Vladimir Putin. I møtet sa Putin: Dine partnere er også svært pålitelige. Vi jobber tett med nordmennene i mange prosjekter, inkludert Shtokman-feltet i Barentshavet, som er et samarbeidsprosjekt som involverer et russisk selskap som tilbyr gode muligheter for å løse problemer i Nord-Europa. Vi forhandler fortsatt om en rekke bestemmelser, og dette prosjektet gir oss ny drivkraft for å løse aktuelle problemer. 2010-02-02 Kilde: Reuters Islands statsminister til møte med Barroso om Icesave Den islandske statsministeren Johanna Sigurdadottir sa tirsdag at hun på torsdag vil møte EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso i Brüssel for å diskutere Icesave og andre spørsmål. "Jeg skal diskutere dette (Icesave) og andre spørsmål," sa Sigurdardottir på islandsk radio, og la til at hun også vil møte andre ledere i Brüssel. Sigurdardottir sa hun også vil diskutere Islands søknad om medlemskap i Den europeiske union og hjelpeprogrammet med Det internasjonale pengefondet. 2010-02-01 Kilde: Islandsk.no Halvparten av islendingene støtter regjeringen De to samarbeidspartiene på Island, Sosialdemokratene og Venstre Grønne, har i den siste meningsmålingen lik støtte blant velgerne med 25 prosent hver. Regjeringen støttes dermed av halvparten av velgerne. Selvstendighetspartiet er det største partiet i meningsmålingen med 32 prosent. Framskrittspartiet har 13 prosent og andre får cirka 4 prosent. Bevegelsen som under navnet Borgerbevegelsen fikk 7 prosent ved valget i fjor, får nå bare 1,7 prosent på meningsmålingen. Den 1. februar var det ett år siden den nåværende regjering tok over regjeringsmakten, først som en midlertidig mindretallsregjering og som siden flertallsregjering etter valget 25. april 2009. Dette året har vært det mest turbulente i republikkens historie. Alltinget har vært opptatt med Icesave og regjeringen har hatt meget begrenset mulighet til å sette i gang gjenreisning av den islandske økonomien. Opposisjonen har vært i konstant opposisjon og på ingen måte drevet en konstruktiv politikk. På den andre siden har regjeringen vært både famlende og splittet i viktige saker. Det er derfor et godt tegn om styrke at den fortsatt holder på en betydelig støtte i folket. Meningsmålingen som ble utført av Gallup, var nettbasert og hadde en svarprosent på 70. 2010-02-01 Kilde: KNR 25 år siden Grønland meldte seg ut av EF Den politiske kommentatoren Jakob Janussen mener at EU vil ønske Grønland velkommen, hvis Grønland vil melde seg inn i Den europeiske union, men samtidig vurderer han at vi ikke skal forvente mer penger fra EU av den grunn. Grønland meldte seg ut av EF fordi landet selv ville bestemme over sine farvann og fisk. Det avgjørende spørsmålet var om vi fortsatt skulle spørre Brüssel om hvor mye fisk vi skulle fange i våre egne farvann. I 1972 stemte flertallet i Danmark ja til medlemskap i EF, og fra 1973 var Danmark mellem. Dermed ble også Grønland med, selv om 70 prosent av de grønlandske velgerne stemte nei. I 1982 var det igjen folkeavstemning, hvor 53 prosent av de grønlandske velgerne stemte for å melde seg ut av EF. EU-myndighetene har gang på gang gitt til kjenne at man er interessert i at Grønland igjen blir med i EU. Selv om torskeforekomstene ikke er så store som på 1970-tallet, har vi mineraler samt mulige olje- og gassforekomster. Grønlands nåværende avtale med EU har flere fordeler for statskassen. For eksempel partnerskapsavtalen, som blant annet består av en ekstraordinær utdanningsplan, en fiskeriavtale med EU samt salg av fiskerettigheter til EUs medlemsland, som hvert år alt i alt gir cirka 323 millioner kroner i statskassen fra EU, selv om Grønland ikke er medlem. Det er derfor tvil om Grønland kan vente seg større støtte dersom vi melder oss inn. For det er en lang rekke land som er medlemmer eller er på vei inn, hvor den gjennomsnittlige levestandarden er lavere enn den vi har her i landet. Dermed er det rift om EUs økonomiske midler, sier Jakob Janussen til slutt. 2010-02-01 Kilde: icenews.is Islands president kaller Storbritannia en bølle Islands president, Ólafur Ragnar Grímsson, fortalte CNN at han valgte demokrati over finansmarkedene da han besluttet å sende Icesave-loven til folkeavstemning. I intervjuet sa Grimsson at handlingene til den britiske regjeringen i 2008 forårsaket mye mer alvorlig skade på den islandske økonomien enn nødvendig. Vi har glemt at det er to pilarer i den vestlige kulturarven som vi er stolte av. Den ene er utviklingen av det frie markedet, men den andre er utviklingen av demokratiet, sa Grimsson. Han kritiserte den hardhendte måten som den britiske regjeringen behandlet Island på. De satte mitt land på den offisielle websiden, den britiske regjeringens nettsted, side om side med al-Qaida og Taliban. Og i tillgegg gikk Gordon Brown og Alistair Darling i oktober ut på TV til hele verden og uttalte at Island var konkurs, noe som i beste fall var helt meningsløst, og i verste fall finansiell terrorisme. Han tilføyde: Dette medførte at selskaper fra hele verden, som hadde hatt befatning med Island, avsluttet sin virksomhet. 2010-01-31 Kilde: icenews.is Attac på Island møter norske regjeringsrepresentanter 4. februar vil tre representanter fra den islandske avdelingen av Attac, den internasjonalt anerkjente forfatteren Einar Már Guðmundsson, historikeren Bjarni Guðbjörnsson, og MD Gunnar Skule Ármansson, møte representanter for den norske regjeringen. Møtet, som er organisert av Attac i Norge og på Island, vil være åpent for publikum. Tittelen på møtet er "Skal IMF forlate Island?" For øyeblikket jobber Attac i Norge og på Island med ulike politiske alternativer som skisserer hvordan Island kan gjenoppbygge økonomien uten involvering av Det internasjonale pengefondet. Det er sterk støtte blant det norske folk for å tilby Island hjelp slik at det islandske folk kan avvise de tøffe kravene man er pålagt av IMF, de britiske og nederlandske regjeringene og EU for løsning av Icesave-konflikten. Møtet vil drøfte både de muligheter som finnes for at den norske regjeringen tilbyr Island slik bistand, så vel som politiske forslag som tilbys av Attac-bevegelsen for revitalisering av den islandske økonomien uten involvering av Det internasjonale pengefondet. 2010-01-30 Kilde: icenews.is Opparbeider positive holdninger til Island Bill Clinton fortalte i går den islandske presidenten Ólafur Ragnar Grímsson at han snakker positivt om Island nesten overalt hvor han ferdes. Paret møttes på World Economic Forum i Davos. Ólafur Ragnar Grímsson sier han møter positive holdninger til Island og landets økonomiske situasjon fra politikere og forretningsfolk fra hele verden. Grimsson er i regelmessig kontakt med Bill Clinton og prøver kanskje å rekruttere han som en potensiell mekler i Icesave-saken. 2010-01-30 Kilde: barentsobserver.com Russerne på Kola er klare for visumfrie reiser En meningsmåling gjort blant befolkningen på Kolahalvøya indikerer sterkt at den foreslåtte visumfriheten mellom Russland og Schengen-området vil øke grensekryssende reiser. Tre av fire sier de er klare til å besøke Norge. 26 prosent av de som svarte i Murmansk sier de har vært i Norge. Blant dem som svarte at de aldri har vært i Norge, var oppfølgingsspørsmålet: "Ønsker du å dra til Norge dersom visumregimet blir avskaffet?" 77 prosent av de spurte svarte ja. 80 prosent av dem som har vært i Norge tidligere sa at de vil dra oftere om visumkravett blir avskaffet. Meningsmålingen er basert på telefonintervjuer blant befolkningen i Murmansk, Zapoljarny, Nikel og Pechenga av FORIS senter for sosiologi- og markedsanalyser. Sist uke rapporterte BarentsObserver at ingen av EUs 27 medlemsland har motsatt seg initiativet om å lette visumplikten for russiske borgere. På EU - Russland-toppmøtet i Stockholm i fjor høst sa begge parter at det endelige målet er visumfrie reiser. Norge er ikke medlem av EU, men sluttet seg til Schengen-avtalen i 2003. 2010-01-29 Kilde: Iceland Review Britiske og nederlandske frivillige organisasjoner støtter Island Den britiske bevegelsen Jubilee, som kjemper for gjeldsslette for utviklingsland, har sammen med den nederlandske bevegelsen BothENDS tatt Islands parti i Icesave-debatten. Medlemmer av disse foreningene møttes i Brüssel tidligere denne måneden. Dette er en svært uvanlig hendelse. Vår interesse betyr ikke at vi har stoppet å arbeide for vårt hovedmål, som gjelder utviklingsland og fattigdom i verden. Årsaken er at vi ser et godt eksempel på Island som det britiske folket kan forholde seg til, sier Nick Dearden, leder i Jubilee. Saken angår oss, fordi den britiske regjeringen er nært forbundet med den, forklarer Dearden. På grunn av liknende livsvilkår er det sannsynlig at britene kan forestille deg hvordan det ville være om de selv fikk en så stor regning på grunn av en kollaps som de ikke selv var ansvarlig for. Kjente personer har deltatt i Jubilees kampanjer, blant annet U2-sangeren Bono og Bob Geldof med Live Aid og Live 8. Dearden sa at de ikke vil være involvert i Icesave-kampanjen, men Jubilee er på utkikk etter en kjent forsker til å fronte den. 2010-01-29 Kilde: ABC Nyheter SV på glid i Islands-strid SV og deres søsterpartier vedtok tirsdag denne uka en uttalelse i Nordisk råd, som snur opp ned på den knallharde linja SV har inntatt i forhold til Island. De venstregrønne parlamentarikerne i Nordisk råd oppfordrer de nordiske regjeringene til straks å utbetale de avtalte lånene til Island, uten å avvente forhandlingene med Nederland og Storbritannia om de omstridte Icesave-lånene. SV-leder Kristin Halvorsen har fra sin tid som finansminister insistert på at de nordiske land og Det internasjonale valutafondet IMF skal holde tilbake lån som skal bygge opp Island igjen etter finanskrisen, inntil de har innfridd Icesave-kravene til Storbritannia og Nederland. SVs stortingsrepresentant Geir-Ketil Hansen var med på vedtaket, som er stikk i strid med den rødgrønne regjeringens politikk. Innebærer dette et linjeskift for SV, Hansen? Det vi sier i Nordisk råd, er ikke behandlet i stortingsgruppa. Men jeg sluttet meg til og oppfordrer den norske regjeringen til å gå inn for lån uten en Icesave-avtale i boks, sier han. Jeg er ganske så sikker på at stortingsgruppa vil gå inn for dette, legger han til. Dermed kan SV komme til å slutte seg til det eneste regjeringspartiet som til nå har kjempet for lån uten Icesave-betingelser, Senterpartiet. 2010-01-29 Kilde: Nationen Norge øker matimporten fra EU Norge ble torsdag enige med EU om nye tollfrie importkvoter for landbruksvarer, etter de såkalte artikkel 19-forhandlingene i EØS-avtalen. Importkvoten for ost øker med 2700 tonn, fra i dag 4500 til 7200 tonn. For kjøtt er det i påvente av en ny WTO-avtale etablert en midlertidig importkvote på 2300 tonn. Bare den økte osteimporten tilsvarer melkeproduksjonen på 200 norske gårdsbruk, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag. Regjeringen sier de er opptatt av å tilrettelegge for norsk næringsliv. Fra landbruket opplever vi det stikk motsatte, holder han frem. Etter artikkel 19 i EØS-avtalen skal Norge og EU annethvert år gå gjennom vilkårene for handel med landbruksvarer. Målet er en friere handel, så sant dette er på "gjensidig fordelaktig basis", som det står. Fra 1992 til 2007 økte EUs eksport av matvarer til Norge fra 6,6 til 20 milliarder kroner. Norges eksport til EU økte tilsvarende fra 2,1 til 3,2 milliarder kroner. Dette kaller jeg ikke en utvikling på gjensidig fordelaktig basis, forteller Skorge og fortsetter: Både med EØS-kontingenten og nå de nye importkvotene, ser vi at regjeringen innfører ettergivenhet som standard i forholdet til EU. Over tid blir dette fortvilende. 2010-01-29 Kilde: visir.is Møtet i Haag avsluttet uten resultater Møtet som lederne i Framskrittspartiet, Selvstendighetspartiet og Venstre Grønne hadde med britene og nederlenderne i Haag i Nederland i dag er avsluttet. Finansminister Steingrímur J. Sigfússon, som deltok på møtet på vegne av regjeringen, sier i en uttalelse at partene har utvekslet synspunkter på status i Icesave-saken. Partene vil nå vurdere situasjonen, men på det nåværende stadiet er det ikke avtalt flere møter. 2010-01-29 Kilde: icenews.is Hemmelig Icesave-møte i Haag Islands finansminister og lederne av opposisjonspartiene Selvstendighetspartiet og Framskrittspartien vil i dag ha møte med økonomiministrene i Nederland og Storbritannia. Det uvanlige møtet med islandske politikere fra regjeringen og de to største opposisjonspartiene vil finne sted i Haag og fokusere på Icesave-problemet. Årsaken til møtet og mulige resultater holdes hemmelig av alle parter, men det er kjent at de islandske partene var blitt enige om å be om møtet på onsdag og var allerede på et fly til Nederland i går. Det er antatt at hemmeligholdet rundt møtet er krevd fra britisk og nederlandsk side. Et spørsmål er hvorfor ingen representanter for Sosialdemokratene eller Bevegelsen er inkludert i turen, men som finansminister er Steingrímur J. Sigfússon leder av et av partiene i den styrende koalisjonen, noe som antas å ha vært nok for Sosialdemokratene. Detaljer om utfallet av møtet er ventet senere i dag, og senest i morgen. 2010-01-29 Kilde: sermitsiaq.gl Ønsker felles løsning på Islands krise Den nordatlantiske gruppen i Folketinget oppfordrer de nordiske landene til å hjelpe Islands økonomi på fote igjen med mer økonomisk støtte. Høgni Hoydal og Sofia Rossen, som begge er medlemmer av den Venstresosialistisk grønne gruppen (VSG), har nylig deltatt i Nordisk råds møter der EUs fiskeripolitikk, likestilling og Islands Icesave-sak var på dagsordenen. Blant annet ble det diskutert hvordan man kan hjelpe Island ut av gjeldskrisen gjennom nordisk samarbeid og med nordiske løsninger. Den nordatlantiske gruppen og VSG mener at den nordiske innsatsen i forhold til den islandske krisen ikke har vært tilfredsstillende. Gruppen foreslo derfor å følge Færøyenes eksempel. Hvis alle de nordiske landene gir et lån til Island i likhet med hva Færøyene har gitt, vil det lette reetableringen av den islandske økonomien og minske det økonomiske presset fra Storbritannia og Nederland, sa medlemmer av Den nordatlantiske gruppen. I forbindelse med debatten om revisjonen av EUs fiskeripolitikk understreket DNAG at det er viktig at de nordiske EU-landene forsvarer Færøyenes, Grønlands, Islands og Norges rett til å forvalte sin egen fiskeindustri. 2010-01-29 Kilde: icenews.is Grønland uten makt til å hindre EUs selskinnforbud Grønland står nok en gang uten en internasjonal stemme på grunn av sitt medlemskap i det danske riket, med en selvstyreadministrasjon ute av stand til å fremme en formell klage til WTO på EUs nylig godkjente importforbud mot selprodukter. Grønlands internasjonale saker er fremdeles underlagt Danmark, og som medlem av EU er Danmark ute av stand til å argumentere mot EUs regler i WTO, sier kristne Wennicke i Grønlands utenriksdepartementet i en rapport. Grønland befinner seg nå i samme situasjon som under den siste hvalfangstdebatten, hvor selvstyremyndighetenes positive holdning til ekspansjon var underlagt Danmarks tilslutning til den harde linjen mot hvalfangst som var bestemt i Brüssel. Selproduktforbudet vil tre i kraft i august, og både norske og kanadiske myndighetene fremmet allerede i november i fjor klager til WTO over EU-forslaget. Det er ikke ventet noen avgjørelse i klagesakene i løpet av de nærmeste to årene. EUs importforbud kan delvis omgås fordi EU tillater at urfolksprodukter blir importert, men Grønland-administrasjonen hevder at forbudet uansett vil påvirke negativt på alle selprodukter, uavhengig av opprinnelse. 2010-01-29 Kilde: YLE Svak kronekurs kan få Sverige på fote Til nå har den økonomiske krisen rammet nesten like hardt både i Sverige og Finland, men i det lange løp kan det vise seg at Sverige gjør det bedre. Likevel har vi ikke sett at Sverige har hatt konkrete fordeler av den lave kronen, men her har Sverige et klart konkurransefortrinn på lang sikt, skriver forskere i en rapport fra det finske forskningsinstituttet Etlas. I publikasjonen får den nordiske modellen mye ros. Spesielt Finland og Sverige har på mange måter vært bedre forberedt på den økonomiske krisen, sier ekspertene. 2010-01-28 Kilde: Iceland Review Folkeavstemningen på Island fortsatt i rute Statsminister Jóhanna Sigurdardóttir kunngjorde i går at dersom Alltingets etterforskningskomite avleverer sin rapport om bankkollapsen en uke før folkeavstemningen om Icesave-loven 6. mars, blir ikke folkeavstemningen utsatt. Regjeringen vil vurdere situasjonen nærmere om ti til 15 dager for å se om de som arbeidet med rapporten kan gi mer detaljerte svar på når den kan publiseres, fortalte Sigurdardóttir til RUV. Regjeringen vil vente og se hvordan arbeidet med rapporten utvikler seg før man beslutter å utsette folkeavstemningen. Hvis arbeidet ikke kan avsluttes en uke før folkeavstemningen, skal saken revurderes. Stemmegivningen i utlandet begynner i dag. Det er ingen nyheter om mulige reforhandlinger av Icesave-avtalen med britiske og nederlandske myndigheter. De har understreket at en tverrpolitisk enighet må oppnås på Island først, rapporter Fréttabladid. Diskusjoner mellom lederne av alle politiske partier på Island pågår nå, men det er intet nytt fra den fronten heller. Men ifølge avisens kilder, er den islandske regjeringen stadig mer optimistisk når det gjelder reforhandling av avtalen. 2010-01-27 Kilde: The Guardian Islands barn betaler for krakket Eksperter på folkehelse har merket tegn til familiesammenbrudd i kjølvannet av den finansielle krisen i 2008 som etterlot de fleste voksne i alvorlige gjeldsproblemer. Geir Gunnlaugsson, Islands direktør for folkehelsen, er ikke i tvil om hvem som er blitt hardest rammet av den økonomiske krisen som inntraff for 15 måneder siden, nemlig barna. Det har vært en økning i rapporter til barnevernet, som har vært på vakt for problemer i kjølvannet av finanskrisen, om å overvåke alt fra mishandling til psykisk helse. Vi tror at det har vært økende belastning i interfamiliære relasjoner - konflikter mellom foreldrene, for eksempel, men også press på familiens budsjetter - og at dette igjen påvirker barna, sier Gunnlaugsson. Hans bekymring er gjentatt av andre. Det dreier seg for det meste om deres psykiske velferd. Barna spør også: Hva er det som skjer? Hva mener vi med "krise"? Hva vil skje? sier professor Halldor Guðmundsson fra Universitetet på Island. Den største bekymringen for begge ekspertene er virkningen den langsiktige ledigheten vil ha på den yngre generasjonen som aldri har opplevd noe annet enn nær null arbeidsledighet. Noen grupper har nå opplevd et helt år med arbeidsledighet og det er en helt ny opplevelse for det islandske samfunnet, så vi vil nok merke virkningene av det på velferd og psykisk helse i befolkningen, sier Gunnlaugsson. På bakgrunn av en arbeidsledighet på 8 % som fortsatt er økende, vokser frykten for masseutvandring av de unge, særlig til Skandinavia. Herdis Ólöf Kjartansdóttir, en 23 år gammel økonomistudent ved Universitetet på Island, sier: Jeg tror det er veldig vanskelig å bli uteksaminert akkurat nå, så det er mulighet for en større migrasjon. En kusine av meg har allerede flyttet til Norge med hele familien - hennes foreldre, hennes to søsken, hennes kjæreste og hennes sønn. De har alle fått jobb der. 2010-01-26 Kilde: Fiskeri- og kystdepartementet Norge og EU har inngått ny kvoteavtale Vi har forhandlet med EU i mange runder denne høsten, men utfordringene var så vanskelige at vi måtte gjenoppta forhandlingene i januar. At vi nå har avtalene på plass har stor betydning for næringen i Norge og EU, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. I tillegg til den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU har partene inngått en langsiktig, bilateral avtale om makrell. Denne avtalen regulerer viktige forhold som fordelingen mellom partene av den totale makrellkvoten Norge og EU har til disposisjon, og spørsmål om gjensidig soneadgang i partenes fiske etter makrell. Avtalen legger til grunn at totalkvoter baseres på den forvaltningsstrategi som kyststatene til enhver tid måtte vedta. Avtalen forplikter også partene til å arbeide for å få på plass en kyststatsavtale som inkluderer andre parter. Dette arbeidet vil fortsette i mars. Den årlige bilaterale avtalen er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter for en rekke fiskebestander. EUs torskekvote i norsk sone i Barentshavet blir 20 050 tonn i 2010. 2010-01-26 Kilde: YLE Arbeidsledigheten vokser fortsatt i Finland Arbeidsledigheten steg to 7,9 prosent i desember 2009. Det er 1,8 prosentpoeng høyere enn i samme periode i 2008, ifølge Statistikcentralen og Sysselsettings- og økonomidepartementet. Økningen i arbeidsledigheten var størst i regionene Uusimaa og Sørvest-Finland. Om lag 206.000 mennesker i Finland var arbeidsledige ved utgangen av fjoråret. Ledigheten er høyest blant menn, cirka 11.000 flere kvinner og 34.000 flere menn ble registrert ledige i desember 2009 enn i desember 2008. Arbeidsledigheten blant menn steg 2,6 prosentpoeng til 8,7 prosent. For kvinner vokste ledigheten 0,9 prosentpoeng til 7 prosent. Arbeidsledigheten blant ungdom har også skutt i været. I desember 2009 var 20,2 prosent av unge mellom 15 og 24 arbeidsledige, opp 7,8 prosentpoeng fra desember 2008. Generelt økte arbeidsledigheten i Finland i fjor. Den gjennomsnittlige ledigheten i 2009 var 8,2 prosent, mens den i 2008 var 6,4 prosent. 2010-01-25 Kilde: Reuters Norge benekter mekling for Island Norge er ikke mekler for Island i diskusjoner med Storbritannia og Nederland om mer enn 5 milliarder dollar. Islandske medier rapporterte søndag at islandske myndigheter har kontaktet flere regjeringer om muligheten for en meklerrolle, og Norge er tradisjonelt en alliert. Norge har ikke noen rolle som mekler i dag knyttet til Island, sier en talskvinne for norsk UD. Hun nektet å si om en slik rolle er mulig, og sa bare at Norge er "i nær kontakt" med den islandske regjeringen. Norge meklet mellom Storbritannia og Island i torskekrigene på 1970-tallet om fiskerettigheter i Nord-Atlanteren. Island skylder den britiske og nederlandske regjeringene pengene for tap knyttet til kollapsen i Icesave i slutten av 2008, men vilkårene for tilbakebetaling er ennå ikke avgjort. Tidligere denne måneden nektet Islands president å undertegne en lov som fastsetter vilkårene, noe som tvang fram en folkeavstemning om saken, og stoppet den internasjonale bistanden som er viktig for utvklingen i Islands hardt rammede økonomi. Folkeavstemningen blir holdt 6. mars. 2010-01-24 Kilde: Harstad Tidende Island vil ha Norge som mekler i Icesave-striden Island har tatt kontakt med flere land for å finne noen som kan mekle i forhandlingene om Icesave-avtalen. Den mest aktuelle kandidaten er Norge, melder fjernsynskanalen Stöd 2. Fjernsynskanalen sier ikke hvor den har sine opplysninger fra, men slår fast at Norge er den mest aktuelle mekleren i Islands forhandlinger om Icesave-avtalen med Nederland og Storbritannia. Den 6. mars skal Island holde en folkeavstemning om Icesave-avtalen, som går ut på at Island skal kompensere tapene som Storbritannia og Nederland dekket da den islandske banken Icesave gikk konkurs. Saken går til folkeavstemning fordi Islands president la ned veto mot avtalen. I mellomtiden undersøker Islands regjering om det er mulig å løse konflikten ved å forhandle fram en ny avtale. 2010-01-23 Kilde: visir.is Tre hundre protesterte på Austurvelli Tre hundre mennesker deltok i protestmøtet som ble holdt på Austurvelli i dag. John Bear Lúðvíksson, forfatter av boken "Skjulte krefter", holdt tale. Så beskrev Atli Steinn Guðmundsson sin situasjon. Atli Steinn er en ung familiefar som har besluttet å flytte fra landet med familien sin for å søke lykken i utlandet. 2010-01-22 Kilde: barentsobserver.com Fornøyd med framdriften i delelinjeforhandlingene Russland og Norge er fornøyd med framdriften i forhandlingene om delelinjen i Barentshavet, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Vi er i en prosess med forhandlinger som ikke bør kalles regulering av en tvist, sa Lavrov i dag i en tale der han trakk fram de viktigste sakene i russisk utenrikspolitikk i året som har gått. Vi er i en prosess om grenselinjen i Barentshavet, og denne prosessen går framover, sa han. Deler av grensen er allerede avtalt, signert og godkjent av myndighetene, sa Lavrov. Dette har nedfelt viktige prinsipper som skal brukes ved fastsetting av resten av grensen. Den russiske utenriksministeren ville ikke oppgi en dato for når prosessen vil være ferdig, men understreket at både russisk og norsk side er fornøyd med framdriften. 2010-01-22 Kilde: ABC Nyheter Islands president hyllet i India 5. januar nedla Islands president Olafur Ragnar Grimsson veto mot den omstridte Icesave-avtalen og ble utsatt for flengende kritikk i mange europeiske land. Forrige uke fikk han Nehru-prisen av Indias president for fremme av internasjonal forståelse. Her hjemme har et anonymitetens skjær hvilt over Grimsson til han grep inn i den betente Icesave-striden og utsatte Island for anklager om å løpe fra sine internasjonale forpliktelser. Men i India framstår Grimsson som en lysende stjerne på linje med tidligere vinnere av Jawaharlal Nehur-prisen for internasjonal forståelse. Blant Grimssons forgjengere er Martin Luther King, Nelson Mandela, Olof Palme og fjorårets prismottaker, Brasils president Lula da Silva. Indias president Pratihiba Patil hyllet Grimsson som en bemerkelsesverdig leder med globale visjoner og talsmann for fred og forståelse, under pris-seremonien i New Delhi. Prisen er på 5 millioner rupees, eller 500.000 norske kroner, noe som sikkert kommer godt med på Sagaøya i disse dager. Du har ved ditt personlige eksempel oppmuntret politiske ledere til å heve seg over saker som skiller folk og partier, og demonstrer statsmannskap til beste for våre felles interesser, sa Indias visepresident Hamid Ansari i sin hyllingstale til Grimsson. 2010-01-22 Kilde: Fiskebåt Framdrift i fiskeriforhandlingene med EU Det er framdrift i forhandlingene. Norge og EU har en konstruktiv dialog som gir håp om en løsning. Men det gjenstår mye arbeid og mye skal falle på plass i løpet av den siste forhandlingsdagen. Det sa den norske forhandlingslederen Ann Kristin Westberg i går kveld. Westberg ønsker ikke å kommentere hvilke løsninger som diskuteres. Men jeg er optimist med tanke på en løsning, sier Westberg. 2020-01-21 Kilde: visir.is Ingen svar fra Storbritannia og Nederland Ingen svar er mottatt fra Storbritannia og Nederland om de vil starte nye forhandlinger om Icesave. Den islandske regjeringen hadde et møte med opposisjonen nå i ettermiddag. Møtet startet halv fem, og varte godt og vel en time. Man venter på svar fra Storbritannia og Nederland om de vil starte nye forhandlinger om Icesave. Islendingene har ikke sendt en formell forespørsel om saken. På dette stadiet er det uformelle samtaler, sier statsminister Johanna Sigurdardottir. Statsministeren sendte forrige uke et brev til IMFs direktør hvor hun la stor vekt på at Icesave-spørsmålet ikke påvirker tilsynet med Islands økonomiske stilling. 2010-01-20 Kilde: icenews.is Nederland inntar vent og se-holdning i Icesave-saken Den nederlandske regjeringen har mottatt en formell henvendelse fra Island om å reforhandle Icesave-avtalen for tredje gang, og ønsker derfor ikke si noe om forhandlingene kan eller vil skje, sa den nederlandske finansministeren Wouter Bos i et brev til parlamentet. Statsråden sa i sitt brev at han har sympati for vanskelighetene Island står overfor på grunn av Icesave, og at han for øyeblikket ikke ser noe annet å gjøre enn å vente på utfallet av Islands folkeavstemning om lovforslaget som etter planen skal finne sted 6. mars. Bos sier i brevet at den islandske regjeringen konsekvent har framholdt at landet vil stå ved sine finansielle forpliktelser uansett utfallet av folkeavstemningen. Han konkluderer med å si at for Island er det viktig å finne en løsning på problemet, slik at lånene til landet kan fortsette, og begynne å løse kredittkrisen landet har befunnet seg i siden banksystemet kollapset høsten 2008. 2010-01-19 Kilde: islandsk.no Regjeringen og opposisjonen på Island enig om organisering av nye Icesave-forhandlinger De siste ukene har regjeringen og opposisjonen hatt flere møter om Icesave og hvordan eventuelle nye forhandlinger skal organiseres. Opposisjonen har presset på og vist at den er ikke særlig opptatt av å gjennomføre en folkeavstemning. Alle meningsmålinger viser at Icesave loven ikke vil bli godtatt av folket. Det betyr at Island må forhandle på nytt. I går ble regjering og opposisjon enige om at hvis Storbritannia og Nederland aksepterer nye forhandlinger så skal den islandske delegasjonen ledes av tre representanter, der en av representantene skal være utlending. Etter regjeringsmøte i dag tidlig informerte statsminister Jóhanna Sigurðardóttir og finansminister Steingrímur J Sigfússon om at regjeringen hadde tatt kontakt med myndighetene i Storbritannia og Nederland angående nye forhandlinger. Det har også vært kontakt med ledende personer i EU om saken. Det er ingen informasjon om motpartene er klare til nye forhandlinger. Hvem den utenlandske representanten i forhandlingsdelegasjonen kan bli, ville ikke statsministeren si noe om, men navnet Joschka Fischer, Tysklands tidligere utenriksminister har vært nevnt. Dersom Island får aksept for nye forhandlinger vil Alltinget trekke den omstridte loven tilbake og det blir ingen folkeavstemning. 2010-01-19 Kilde: ATL Den nye EU-kommisjonen må vente Utnevnelsen av de nye EU-kommisjonen utsettes fordi Bulgaria har trukket tilbake sin kandidat. Påstander om at Rumjana Zjeleva ikke var helt ærlig da hun redegjorde for sine økonomiske interesser, og generell inkompetanse har gjort at Bulgaria skifter ut sin kommissærkandidat. Det nye navnet skal være Kristalina Georgieva, som nå arbeider for Verdensbanken. Endringene føre til en ytterligere forlengelse av den nåværende kommisjonens embetsperiode. EU-parlamentet skulle ha stemt over den nye kommisjonen tirsdag 26 januar. Men først må prosedyren med gransking og avhør av den nye kandidaten avsluttes. Den sittende kommisjonen, blant andre landbrukskommissær Mariann Fischer Boel, har begrenset myndighet siden deres funksjonstid egentlige utløp i oktober. 2010-01-19 Kilde: Framtid i Nord Island stemmer over Icesave-avtalen 6. mars 6. mars blir det folkeavstemning på Island over Icesave-avtalen om milliardkompensasjon til Storbritannia og Nederland, opplyser landets regjering. Ulike meningsmålinger har vist flertall både for og mot Icesave-avtalen, som går ut på at Island skal betale 3,8 milliarder euro i kompensasjon til Storbritannia og Nederland for tap de dekket da den islandske banken Icesave gikk konkurs. Alltinget har allerede godkjent avtalen, men den må til folkeavstemning etter at president Ólafur Grimsson overraskende la ned veto mot den. Avtalens motstandere mener det er urettferdig at skattebetalerne skal svi for bankenes feiltrinn. Andre mener derimot at avtalen er den eneste veien til en normalisering av den islandske økonomien etter sammenbruddet i 2008. Island har heller ikke kommet med en offisiell forespørsel til Nederland om å reforhandle avtalen, opplyser finansminister Wouter Bos. I et brev til den nederlandske nasjonalforsamlingen skriver Bos at det er lite annet å gjøre enn å vente på utfallet av folkeavstemningen. Han påpeker også at han er beroliget av gjentatte forsikringer fra den islandske regjeringen om at gjelden vil bli betalt, uansett utfall av folkeavstemningen. 2010-01-17 Kilde: EU News from Iceland Regjeringspartiet Venstre Grønne bekrefter sin EU-motstand Rådet i det islandske partiet Venstre Grønne bekreftet i går partiets motstand mot Islands medlemskap i EU. Venstre Grønne har siden stiftelsen av partiet vært imot å bli med i EU, men besluttet å ikke motsette seg at medlemsskapssøknad ble sendt til Brüssel etter parlamentsvalget våren 2009. Dette var for kunne å danne regjering sammen med Sosialdemokratene som er EU-tilhengere. Siden har motstanden mot å bli med i EU vokst raskt blant islendingene. I følge de siste meningsmålingene er om lag to tredeler av befolkningen nå mot islandsk EU-medlemskap. EU-søknaden, som ble godkjent med hårfin ii Alltinget i juli 2009, har også vært svært upopulær i Venstre Grønne. Partiets råd er den høyeste myndighet i Venstre Grønne mellom landsmøtene. Rådets uttalelse lyder: "Partiets råd bekrefter motstanden fra Venstre Grønne mot islandsk medlemskap i EU. Til tross for at søknad om medlemskap er levert, er det partiets absolutte standpunkt at Island skal forbli en selvstendig stat utenfor EU. Rådet i Venstre Grønne oppfordrer ministere, parlamentsmedlemmer og medlemmer av Venstre Grønne over hele landet til å respektere partiets politikk, motsette seg medlemskap i EU og kjempe hardt for det." Dette blir sett på som enda et tegn på splittelsen mellom regjeringspartiene i EU-saken. 2010-01-16 Kilde: icenews.is Alltingsmedlemmer ønsker ingen Icesave-megler fra Skandinavia Parlamentarikere fra det minste partiet i det islandske parlamentet sier at de er imot enhver framtidige nøytral megler i Icesave-spørsmålet fra et skandinavisk land. De fortalte media at de ikke kan støtte et mellomledd som kommer fra et land som har lagt så mye politisk press på Island for å adlyde ønskene til Nederland og Storbritannia. Det er fortsatt mulig at Icesave-spørsmålet vil bli reforhandles mellom Island og Nederland og Storbritannia. Den islandske regjeringen har hatt møte med opposisjonsledere i et forsøk på å hamre ut en felles posisjon om saken, samt å finne ut hvordan kontrakten ville se ut i en ideell verden, hvis alle islandske politiske partier var enige om dette. Dersom kontrakten ikke ender opp med å bli reforhandlet, er det økende påtrykk og entusiasme for ideen om å få inn en nøytral megler fra et uavhengig land land for å styre forhandlingene. Parlamentsmedlem Lilja Mosesdottir fra Venstre Gønne har for eksempel uttrykt at hun foretrekker at den tidligere tyske utenriksministeren Joschka Fischer blir tilbudt rollen. Birgita Jonsdottir, et parlamentsmedlem for Bevegelsen (tidligere Borgerbevegelsen) sier de involverte partene bør se til Frankrike eller USA, men at Island bør motsette seg ideen om en mekler fra Danmark, Finland, Norge eller Sverige. Vi ber om at han eller hun ikke kommer fra Skandinavia, de samme landene som har satt tommeskruen på oss i Icesave-saken, sier hun. 2010-01-15 Kilde: dn.no Euroen er dømt til å dø Søppelvaluta, mener leder av kanadisk analysehus. Internasjonale analytikere sår tvil om valutaunionen. De store økonomiske skjevhetene mellom eurolandene vil sprenge hele valutaunionen, sier internasjonale analytikere. Bare ved å sette i gang seddelpressen, kan eurosamarbeidet reddes, skriver Dagens Næringsliv. Euroen er en søppelvaluta. Jeg har aldri likt euroen. Den europeiske valutaunionen er konstruert på sviktende grunnlag. Jeg er usikker på om euroområdet vil se ut som det gjør i dag om fem til ti år. Den eneste grunnen til å holde på euroen er at alternativene er dårligere, sa Chen Zhao, leder av det anerkjente kanadiske analyseinstituttet BCA Research på Skagenfondenes nyttårskonferanse igår. Zhao mener arbeidskraftens manglende mobilitet, samt ulikhetene i de finansielle systemene mellom eurolandene er for stor til at en union kan overleve. Euroen vil alltid være for dyr for noen land og for billige for andre land, sier Zhao. 2010-01-14 Kilde: icenews.is IMFs støtte til Island avhengig av verdenssamfunnet Dominique Strauss-Kahn, direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF), sa i kveld på en pressekonferanse i Washington at: "Dersom mange land i det internasjonale samfunnet mener at vi bør vente med gjennomgangen av våre hjelpetiltak til Island, så må vi gjøre det". Han sa videre at han forstår sinnet til det islandske folket på grunn av den store gjelden de sitter igjen med etter bankkollapsen. Han gjentok at en Icesave-avtale ikke er avgjørende for fortsatt IMF-hjelp, men at islendingene må forstå at IMF er kontrollert av det internasjonale samfunnet og må lytte til dets standpunkter. IMF er selv avhengig av internasjonalt samarbeid akkurat som Island nå er, sa Strauss-Kahn på pressekonferansen. Han tilføyde imidlertid at IMF ikke er inkassobyrå for noe land. 2010-01-12 Kilde: ABC Nyheter EU-direktiv tvinger ikke Island til å betale Islands statsminister Johanna Sigurdardottir og hennes regjering har gått med på å forgjelde den islandske staten tilsvarende halve Islands brutto nasjonalprodukt. Det skjer i den omstridte Icesave-avtalen med Nederland og Storbritannia - på tross av at den islandske staten etter EUs regler og den islandske bankgarantiloven, ikke har noe ansvar for å garantere tapte bankinnskudd. Dette er den oppsiktsvekkende jussen som ligger under, idet islendingene snart skal stemme over Icesave-loven som deres parlament, Alltinget, har vedtatt. Icesave-avtalen binder den islandske staten til å betale ut over 30 milliarder kroner for innskuddene nederlandske og britiske kunder tapte etter konkursen i den private, islandsk-eide nettbanken Icesave. EØS-avtalen forplikter Island til å følge EUs lovverk for å garantere bankinnskudd. Men ingenting i det tilsier at den islandske staten har ansvar for å erstatte de tapte innskuddene til kundene av Icesave. ABC Nyheter har fått innsyn i meldingen Island sendte 22. januar 1997 om hvordan landet tenkte å gjennomføre EU-direktiv 94/19EC om garantifond for bankinnskudd. EU-direktivet pålegger alle land å ha et slikt garantifond, men stiller landene fritt i hvordan de vil oppfylle forpliktelsen. Statenes forpliktelse er å sørge for at en eller annen ordning blir etablert. Islands lov om garantifond om bankinnskudd pålegger alle banker i landet å sette inn 1 prosent av sin forvaltningskapital i et fond som skal eies og styres av bankene selv. Staten har ifølge denne loven intet garantiansvar. EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal påse at EUs lover følges i Island, Norge og Liechtenstein, har heller ikke reist noen innsigelser mot denne loven. 2010 -01-11 Kilde: atl.nu Tøff utspørring venter EUs kommende landbrukskommissær Mandag starter utspørringen av kandidatene til EU-kommisjonen. En av dem som kan få problemer er Daciana Ciolos, kandidat til posten som landbrukskommisjonær. Av de 26 kandidatene som skal utspørres av EU-parlamentet, er det to som kan få vanskeligheter. En av disse er Daciana Ciolos, tidligere landbruksministeren i Romania, som nå altså er foreslått å erstatte Mariann Fischer Boel. Under Daciana Ciolos tid som landbruksminister ble Romania kritisert for forvaltningen av EU-tilskuddene. Problemene var så alvorlige at utbetalingene fra EU i en periode ble innstilt. Den andre som kan få problemer er Rumiana Jeleva, som nå er utenriksminister i Bulgaria. Kritikken gjelder Bulgariaa problemer med å håndtere organisert kriminalitet og korrupsjon. Hun er foreslått som EU-kommissær for humanitær hjelp og kriseberedskap. 2010-01-11 Kilde: visir.is De nordiske landene forbereder svar til Island Steingrímur Sigfússon møtte i helgen sine kolleger i de nordiske landene om hvilke konsekvenser forsinkelsen i Icesave-saken har for lånet til Island. Det var svært nyttig å ta kontakt. Spesielt var jeg fornøyd med mottakelsen i Norge, sier han. Der diskuterte han med tre statsråder som var klare i sin støtte til at det innvilgede lånet skal utbetales først. Jeg hadde også et godt møte med den danske finansministeren som var forståelsesfull og positiv, men embetsmennene som var med han, var mer forbeholdende, sier Steingrímur Sigfússon. De nordiske lederne skal diskutere saken og gi svar i løpet av uken. 2010-01-09 Kilde: Klassekampen Norge på feil side i Icesave-kampen Eva Joly, kjent norsk-fransk korrupsjonsjeger og nå spesialrådgiver for Island, hilser president Olafur Grimssons vedtak om å sende Icesave-loven til folkeavstemning som en kjærkommen mulighet til å få prøvd på nytt en løsning hun mener er dypt urettferdig for det islandske folket. Hun mener det er mange misforståelser og bastante uttalelser om Islands situasjon. Blant annet gjelder det truslene om at Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke skal betale ut penger før Island har betalt Icesave-gjelden. - Det blir helt feil å bruke IMF som torpedoer for Nederland og Storbritannia. Det er jo ikke snakk om statsgjeld. Det er ikke den islandske staten som har tatt opp lån de har misligholdt. IMF har en systemisk oppgave, de skal passe på makroøkonomien, ikke være pengeinnkrevere for enkeltland. Det er i alles interesse at Island klarer seg, og de nordiske landene burde gå i spissen for å hjelpe Island. Ifølge IMF har tvert om de nordiske landene presset på for å få IMF til å holde igjen lånet til Icesave-saken er avklart? Ja, det er nettopp det. Hvorfor er ikke Norge på Islands side? Norge bør bruke den innflytelsen vi har i pengefondet til å jobbe mot at de skal være torpedo for Storbritannia og Nederland. Vi bør ikke stå blindt bak deres krav, men jobbe for å finne en løsning som ikke knuser Island. Joly tok allerede i august i fjor et kraftig oppgjør i en kronikk i Aftenposten mot det hun kaller «Sviket mot Island». I kronikken skriver hun blant annet at «de skandinaviske landene glimrer med sitt fravær når det gjelder reaksjoner på den utpressingen som Island utsettes for». Islands finansminister Steingrimur Sigfusson hadde fredag morgen møter med finansminister Sigbjørn Johnsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Norge står ved sine forpliktelser til Island. Det avgjørende er at Islands regjering står ved sine forpliktelser overfor IMF, sa Støre etter møtet. Jeg er meget tilfreds med samtalene med Johnsen og Støre. Norge har en positiv holdning og det er viktig, sa Sigfusson etter møtet. Dette endrer ingenting i min kritikk av Norge, sier Eva Joly. 2010-01-08 Kilde: icenews.is Litauen følger opp Latvias støtte til Island Litauens utenriksminister, Vygaudas Usackas, har fulgt opp sin latviske kollegas støtte til Island. Begge har nå gått ut og forsvart Islands beslutning om å holde folkeavstemning om Icesave-konkursen og gjelden til Storbritannia og Nederland. De britiske og nederlandske regjeringene har både reagert sterkt på den islandske presidentens beslutning om å kreve en folkeavstemning, og advart mot at dette kan ha betydning for hvorvidt de vil støtte Islands EU-søknad. Under et telefonmøte om dette spørsmålet med den islandske utenriksministeren, Ossur Skarphedinsson, sa Usasckas at truslene fra enkelte politikere og kommentatorer om internasjonal isolasjon av Island er uakseptable. "Jeg har gitt uttrykk for at vi forstår at den islandske presidenten har denne konstitusjonelle retten", sa Usackas. Etter Usackas mening burde EU-kommisjonen bli involvert i striden rundt Island og betalingen av 3,8 milliarder euro til Storbritannia og Nederland. 2010-01-08 Kilde: ABC Nyheter Folkeavstemning på Island senest i mars Alltinget på Island har vedtatt at folket skal ta stilling til den kontroversielle Icesave-avtalen senest den 6. mars. Det er egentlig snaut tre uker til vårsesjonen skal starte i Alltinget, men de folkevalgte gjorde et unntak fredag for å drøfte folkeavstemningen. Etter en maratondebatt fikk de til slutt vedtatt at folkeavstemningen må holdes senest 6. mars. I alt 49 av de 63 representantene var til stede, og samtlige ga sin tilslutning til forslaget. Alltinget ber samtidig om at regjeringen må legge fram saken på en nøytral måte i pressen. Islands regjering hadde sett for seg at folkeavstemningen kunne holdes den 20. februar, men også andre datoer er foreslått. Det er justisministeren som til slutt fastsetter datoen i samråd med valgkommisjonen. Meningsmålinger har vist flertall både for og mot Icesave-avtalen, som går ut på at Island skal betale 3,8 milliarder euro i kompensasjon til Storbritannia og Nederland for tap de dekket da den islandske banken Icesave gikk konkurs. Alltinget har allerede godkjent avtalen, men den må til folkeavstemning etter at president Ólafur Grimsson overraskende la ned veto mot den. Avtalens motstandere mener det er urettferdig at skattebetalerne skal svi for bankenes feiltrinn. Andre mener derimot at avtalen er den eneste veien til en normalisering av den islandske økonomien etter sammenbruddet i 2008. Islands statsminister Jóhanna Sigurdardóttir sier regjeringen gi folket god informasjon om avtalen og på den måten sikre at «saken blir avsluttet». Jeg har full tillit til de islandske velgerne og er sikker på at de vil ta den rette avgjørelsen, sa hun i Alltinget. 2010-01-08 Kilde: Financial Times Island uten klar juridisk plikt til å betale Whitehall-tjenestemenn kaller betingelsene i Icesave-avtalen generøse. Få islendinger eller uavhengige observatører deler denne oppfatningen. Det som ofte blir oversett i dette intense dramaet, er at Island ikke er klart folkerettslig forpliktet til å betale - et faktum som Fitch's overilte nedgradering av Islands kredittrating 5. januar også overser. Storbritannia vil trolig møte betydelige hindringer i retten. Sjansen for å vinne er ikke mer enn 60 prosent, og selv da er det svært lite sannsynlig at Storbritannia får mer enn i denne avtalen. En langvarig juridisk kamp er ikke i noens interesse. Storbritannia og Nederland må begynne å vise en reell vilje til kompromiss, istedenfor å bruke sin politiske makt i Det internasjonale pengefondet og andre steder til maksimal fordel for seg selv. Enhver framforhandlet avtale skal gjenspeile usikkerheten om hvor mye Island er forpliktet til å betale. Denne usikkerheten bør føre til en betydelig rabatt, sammen med en rimelig rente. Betingelsene i den nåværende låneavtalen strider mot råd gitt av Elihu Root, tidligere amerikansk utenriksminister og fredsprisvinner, til James Brown Scott, hans juridiske rådgiver: "Vi må alltid være varsomme, og særlig i vårt forhold til mindre stater, så vi aldri foreslår avtaler som vi ikke ville akseptert om situasjonen var omvendt." 2010-01-08 Kilde: Klassekampen Islandsk forfatter: Feil at vi må betale Jeg synes ikke at det er riktig at det islandske folket skal betale gjelden kasinokapitalistene har skapt, sier forfatter Einar Már Gudmundsson. Bankene privatiserte gevinsten. Nå nasjonaliseres tapet, sier han. Gudmundsson er en av Islands mest kjente forfattere, og fikk Nordisk Råds litteraturpris i 1995. Han har vært en ledende stemme blant kulturarbeiderne som har engasjert seg i debatten etter at finanskrisa slo knockout på hjemlandet. Selv er Gudmundsson mot at det islandske folket skal betale en gjeld de ikke har vært med på å skape. Samtidig understreker han at de som er enige med ham er i mindretall, og at mediebildet av at Island ikke vil betale gjelden etter Icesave-kollapsen er feil. Dersom loven om tilbakebetaling som ble vedtatt i desember blir forkastet, vil likevel alltingvedtaket fra august bli stående. Det er også et vedtak om tilbakebetaling, men på mer rimelige vilkår for Island. Uansett er det snakk om et valg mellom to dårlige alternativer, påpeker han. Gudmundsson trekker linjene tilbake til bankprivatiseringen først på 2000-tallet. Bankene ble fristilt. Kasinokapitalistene spilte høyt spill, pengene fløt fritt og finansierte luksus for de få. Nå skal vi betale regningen for kasinospillet. Det er logikken i kapitalmarkedet i et nøtteskall: Så lenge alt går bra skal markedet flyte fritt og over alle grenser. Når det kollapser, blir tapet plassert lokalt på et lite område, i dette tilfelle på vesle Island. Island er blitt pålagt å betale tilbake gjeld i en størrelsesorden som er fire ganger høyere per innbygger enn den krigserstatningen som Tyskland ble ilagt i Versailles etter første verdenskrig, påpeker den islandske forfatteren Andri Snær Magnason, og synes hjemlandet står veldig alene i sin tøffe situasjon. Ikke engang de nordiske landene støtter oss, sier han. 2010-01-07 Kilde: Iceland Review Støre: Icesave vil ikke forsinke norske lån Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju med NTB i går at den islandske folkeavstemningen om Icesave vil ikke forsinke Norge lån til Island gjennom Det internasjonale pengefondet. Støre sa også at de nye problemene som har dukket opp på Island ikke vil påvirke Islands medlemskap i EØS, som noen journalister har spekulert om. Støres kommentar om lånet er i strid med en tidligere uttalelse fra finansministeren Sigbjørn Johnsen, som har sagt at det norske lånet ikke vil bli utbetalt før en løsning på Icesave-tvisten er nådd. Etter at den islandske presidenten hadde lagt ned veto mot Icesave-loven, har statsministeren på Island Jóhanna Sigurdardóttir uttrykt bekymring for at de nordiske landene vil utsette sine utbetaling av lån til Island, sammen med en forsinkelse av Det internasjonale pengefondets gjennomgang av det økonomiske stabiliseringprogrammet for Island. Sigurdardóttir hadde advart president Ólafur Ragnar Grímsson om disse potensielle konsekvensene i et brev før han tok sin avgjørelse. Det kontroversielle brevet ble offentliggjort i den nasjonale kringkastingen i går. 2010-01-07 Kilde: icenews.is Latvias utenriksminister forsvarer Island Latvias utenriksminister, Maris Riekstins, har uttalt seg til støtte for Island. Han har sagt at noen lands reaksjon på den islandske presidentens Icesave-vedtak er overdrevet, og forklarer at Island bare følger sine egne demokratiske regler. Han sa at det er den islandske presidentens konstitusjonelle rett å sende ethvert lovforslag til folkeavstemning. Riekstins sier at den skarpe reaksjon fra Storbritannia og Nederland, som blant annet stiller spørsmål ved selve grunnlaget for islandsk politikk, er overdrevet og reiser spørsmålet om en nasjons rett til å gjennomføre sine egne demokratiske prosesser i forhold til avtaler med andre land. "Er disse reaksjonene kommet bare fordi Island er en liten nasjon?" spør Riekstins, og legger til: "Det er vanskelig å forestille seg at de samme landene ville ha handlet slik mot den franske presidenten." Han endte med å si at det er klart at Island akter å stå ved sine forpliktelser. 2010-01-06 Kilde: ABC Nyheter Råkjøret mot Island Beslutningen Islands president Olafur Ragnar Grimsson fattet i går om å stoppe Alltingets siste vedtak om en omstridt Icesave-avtale, har utløst raseri, anklager og rop om krise i mange europeiske land, Norge inkludert. Hvor mye er det egentlig i anklagene mot islendingene? I Norge og andre land gis det inntrykk av at islendingene rett og slett nekter å oppfylle sine internasjonale forpliktelser i EØS-avtalen om at staten skal garantere innskudd i private banker som går konkurs. Det har ikke en eneste alltingspolitiker eller presidenten gått inn for. Tvert i mot sier alle at Island skal oppfylle sine forpliktelser. Men opposisjonen i Alltinget og mange islendinger er uenig med Storbritannia og Nederland i hva det innebærer, og vil ha saken prøvd for en internasjonal domstol. Den norske regjeringen har hele tiden motarbeidet et islandsk ønske om å få oppfylt sin juridiske rett i EØS-avtalen, til å få prøvet sin sak når det er strid. Norge og Norden brukte et kriselån Island desperat trenger etter finanskrisa, som brekkstang for å få islendingene til å godta kravene fra EU-landene uten å mukke. Hvordan ville dere reagert? spør en av de islandske skattebetalerne som ifølge Icesave-avtalen avkreves 100.000 norske kroner i gjennomsnitt for å bøte på finansakrobatenes spekulasjoner. 2010-01-05 Kilde: islandsk.no Hva skjer nå på Island? Nå etter at Islands president Ólafur Ragnar Grímsson har valgt å sende Icesave saken til folket for en avgjørelse, har det oppstått et vakuum på Island. Icesave-saken har preget all politisk debatt. Nå kan utviklingen videre gå i flere retninger. Det mest sannsynlige er at regjeringen trekker tilbake loven som presidenten ikke ville stadfeste. Dermed unngår regjeringen å arrangere en folkeavstemning om en uhyre vanskelig sak. Dersom regjeringen trekker loven, vil loven som Alltinget vedtok i slutten av august og presidenten stadfestet 2. september gjelde, bortsett fra at motpartene Storbritannia og Nederland ikke ville godkjenne de nye vilkårene som Alltinget satte for Icesave-avtalen. Regjeringen vil da måtte ta opp forhandlinger med Storbritannia og Nederland på nytt for å få til et bedre resultat. Et annet alternativ er at regjeringen arrangerer en folkeavstemning, hvor resultatet etter alt å dømme er avgjort på forhånd. Folket vil si nei til å ta på seg gjeld. Dermed framstår Island som et land som ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser. Det vil ha mange konsekvenser som det ikke blir stemt over i folkeavstemning. Å leve med et slikt resultat vil regjeringen neppe tåle. Det vil enten føre til et nytt valg til Alltinget eller at opposisjonen og et av de nåværende regjeringspartiene danner ny regjering. Det vil da bli opp til en ny regjering å forhandle med omverdenen om en løsning på Icesave og andre spørsmål. Det tredje alternativet er at regjeringen vurderer sin status som så svak nå at den velger å gå av. Det kan føre til en ny regjering bestående av opposisjonen og en del av den nåværende regjeringen. Det kan også føre til at man arrangerer nyvalg til Alltinget samtidig med en folkeavstemning om Icesave. 2010-01-05 Kilde: ABC Nyheter Islands president med veto mot Icesave-avtalen Islands president Olaf Ragnar Grimsson vil ikke signere den omstridte Icesave-avtalen som Alltinget vedtok i romjula. Det kunngjorde han på en pressekonferanse som startet klokka 12 i Reykjavik. Dermed utløste han den store spenningen om et enormt viktig økonomisk spørsmål for islendingene. Icesave-avtalen som de folkevalgte i Alltinget gikk inn for med 33 mot 30 stemmer i romjula, innebærer at den islandske staten påtar seg en økonomisk forpliktelse på over 32 milliarder norske kroner. Det utgjør 47 prosent av Islands brutto nasjonalprodukt, eller 100.000 kroner for hver eneste islending. Icesave-saken griper også avgjørende inn i Islands søknad om EU-medlemskap. Nederland og Storbritannia har gjort klart at de vil blokkere Islands søkerprosess uten en Icesave-avtale på plass. I sin tale la president Grimsson stor vekt på at så mange som en fjerdedel av landets stemmeberettigede, hadde bedt ham om å gå til dette skrittet. Meningsmålinger viser at et overveldende flertall av nasjonen er av samme mening, sa presidenten. Oppsiktsvekkende nok gjorde Grimsson det også klart at meldinger han har fått fra enkeltmedlemmer i det islandske parlamentet, Alltinget, viser at det er flertall også der for å avholde en folkeavstemning. President Grimsson har sittet som Islands overhode siden 1996. Før det var han blant annet alltingsrepresentant og partileder for sosialdemokratene Samfylkingin. 2010-01-05 Kilde: icenews.is Icesave-avtalen forkastet av Islands president Islands president, Ólafur Ragnar Grímsson, har gjort kjent at han vil avvise den nye Icesave-loven, som ble vedtatt av Alltinget rett før nyttår. Det er hans intensjon å sende loven til en nasjonal folkeavstemning snarest mulig. I følge islandsk lov betyr presidentens beslutning at loven vil tre i kraft slik regjeringen har planlagt, men den vil bli trukket tilbake igjen i tilfelle den islandske befolkningen stemmer nei i folkeavstemningen. Meningsmålinger viser at mellom 70 og 79 prosent er imot Icesave-avtalen. Det er derfor grunn til å tro at det islandske folket vil stemme nei. 2010-01-04 Kilde: Iceland Review Island venter fortsatt på presidentens Icesave-beslutning Islands president Ólafur Ragnar Grímsson vurderer fortsatt om han skal nedlegge veto mot Icesave-loven, som Alltinget vedtok 30. desember. Antall underskrifter på et opprop som oppfordret presidenten til å nedlegge veto mot loven slik at det blir folkeavstemning om saken, er fortsatt økende. I går kveld var det 62.000 underskrifter, som representerer en firedel av de islandske velgerne. Leder av Selvstendighetspartiet, Bjarni Benediktsson, sa at det er ingen grunn til å vente. Presidenten må avgjøre om han vil stå ved det han tidligere har sagt og nedlegge veto mot loven, eller vise at de forutsetningene som han la til grunn da den forrige Icesave-loven ble vedtatt, bare var tomme ord, sa Benediktsson. Da Grímsson undertegnet den tidligere loven, sa han at han bare hadde gjort det på grunn av forutsetningene som Alltinget hadde tatt inn i loven. Ikke alle disse forutsetningene er inkludert i den nye loven. Lederen for Framskrittspartiet, Sigmundur David Gunnlaugsson, sa presidenten bør ta den tiden han trenger til å tenke over om han skal nedlegge veto mot loven. Han bør søke råd hos utenlandske eksperter, sier Gunnlaugsson, hvoretter han vil bli nødt til å innse at avtalen mellom de islandske, britiske og nederlandske myndighetene om Icesave er helt uakseptabel. Finansminister Steingrímur J. Sigfússon ville ikke kommentere denne saken i går kveld på annen måte enn å si at ballen er på presidentens banehalvdel og at han selv må uttale seg til media. Presidentsekretær Örnólfur Thorsson kunne ikke i natt si når en uttalelse fra presidenten kan forventes. Jusprofessor Eiríkur Tómasson mener at hvis presidenten ikke kunngjør sin beslutning i dag, kan det være i strid med den islandske grunnloven. 2010-01-03 Kilde: ABC Nyheter Islendinger vil ikke betale for bankkollaps Hver fjerde velger på Island har undertegnet et krav om en folkeavstemning om hvorvidt landet skal betale tilbake gjelden etter tidenes bankkollaps. I kravet ber islendingene også president Olaf Ragnar Grimsson om å legge ned et veto mot den omstridte Icesave-avtalen om kompensasjon til Storbritannia og Nederland. «Jeg mener det er et rimelig krav at den økonomiske byrden som legges på nåværende og fremtidige generasjoner av islendinger, i form av Icesave-betalinger til Nederland og Storbritannia, bør bli gjenstand for en folkeavstemning», lyder oppropet som hittil er undertegnet av rundt 61.000 innbyggere. Det tilsvarer 23 prosent av de stemmeberettigede på Island, opplyser organisasjonen InDefence, som har samlet underskriftene. – Vi har klart å fremme vårt syn overfor presidenten og har også bedt han om å avvise avtalen, sier en av personene bak oppropet, Magnus Arni Skulason. Alltinget har godtatt avtalen, som innebærer at islendingene må betale om lag 30 milliarder norske kroner i kompensasjon til innskytere som tapte penger da islandske Landsbanki og nettbanken Icesave gikk over ende under finanskrisen høsten 2008. Summen tilsvarer 40 prosent av Islands bruttonasjonalprodukt eller over 93.000 kroner for hver av de 320.000 innbyggerne på øya. Flertallet i Alltinget var også knapt, 33 stemte for, mens 30 stemte mot. Et regjeringsmedlem har gått av i protest mot avtalen. I en undersøkelse i august oppga 79 prosent av de spurte at de var mot avtalen. Motstanden mot avtalen gjenspeiler oppfatningen mange islendinger har om at vanlige skattebetalere nå må svi for feil begått av finansselskaper som andre land har hatt oppsyn med. President Olafur Ragnar Grimsson har sagt at han synes Icesave-avtalen er problematisk og at han vil tenke seg nøye om før han eventuelt undertegner den. Ifølge den islandske grunnloven må avtalen sendes til folkeavstemning om presidenten forkaster den. 2010-01-03 Kilde: businessweek.com Opprop mot Icesave-avtalen forsinker avgjørelse Islands president Olafur R. Grimsson har utsatt godkjennelsen av Icesave-loven som ble vedtatt av Alltinget i forrige uke, da han veier velgernes motstand mot lovforslaget mot utsiktene til forsuring av internasjonale relasjoner. Det er ikke bestemt når presidenten vil kunngjøre sin beslutning, sier Arni Sigurjónsson, Grimssons visestabssjef i et telefonintervju. Presidenten vil se nærmere på saken i dag. Det er i øyeblikket ingen ting å si om saken, som blir studert nå. Mer enn 60.000 av Islands 320.000 innbyggere har undertegnet et opprop til Grimsson der man oppfordrer han til å nedlegge veto mot lovforslaget. Dersom presidenten avviser Icesave-loven, må lovforslaget enten trekkes tilbake, eller leggges ut til folkeavstemning. Dersom ikke presidenten gir noen kommentarer i dag, tror jeg statsminister Johanna Sigurdardottir vil ta kontakt med han i kveld og oppfordre han til å fullføre saken, på den ene eller andre måten, sa Bjørn Valur Gislason, nestleder i budsjettkomiteen i Alltinget, i et telefonintervju. Lovforslaget, som i følge meningsmålinger omtrent 70 prosent av befolkningen er imot, pålegger Island å låne penger fra Storbritannia og Nederland for å dekke innskyterkravene fra de to landene etter at Landsbanki gikk over ende for mer enn et år siden. Fraværet av klare grenseoverskridende regler om innskytersikkerhet har gjort at oppgjøret for kravene har dratt ut og gjort islandske skattebetalere misfornøyde med å måtte betale for svikt i en privat bank. 2010-01-03 Kilde: BBC Islandsk opprop mot Icesave-loven Nesten en firedel av velgerne på Island har undertegnet et opprop mot planene om å tilbakebetale penger tapt av utlendinger da en islandsk nettbank kollapset. Oppropet oppfordrer presidenten til å nedlegge veto mot lovforslaget, og krever en folkeavstemning om saken. Alltinget har godkjent planene om å refundere 3,8 milliarder euro som nederlandske og britiske sparere tapte da Icesave gikk over ende i 2008. Mange skattebetalere sier de blir tvunget til å betale for bankens feil. Regningen er på 12.000 euro for hver av Islands 320.000 innbyggere. En meningsmåling gjort i august viser at 70% av islendingene er imot avtalen, som ble godkjent av Alltinget tidligere denne uken. Mer enn 56.000 - ca. 23% av Islands velgere - har signert et opprop som oppfordrer president Olafur Ragnar Grimsson til ikke å signere loven. Magnus Arni Skulason, en av initiativtakerne for oppropet, sammenlignet Icesave-betalingen med finansieringen av landets helsevesen. Vi fikk presentere våre argumenter for presidenten, og vi overleverte et opprop der vi ber presidenten om å avvise den nåværende Icesave-avtalen. For rentene på Icesave-lånet kan vi drive helsetjenestene på Island i seks måneder, sier han. Den islandske regjeringen har truet med å gå av dersom avtalen ikke blir godkjent. 2010-01-02 Kilde: Iceland Review Økende press på Islands president I formiddag møtte representanter for InDefence-gruppen president Ólafur Ragnar Grímsson med mer enn 56.000 underskrifter fra islendinger som oppfordrer presidenten til ikke å undertegne Icesave-loven, men i stedet sende den til folkeavstemning. Minst seks hundere personer samlet seg på Bessastaðir, presidentens offisielle residens, denne formiddagen. De sang og bar fakler. Etter møtet med presidenten sa en talsmann for InDefence de var fornøyde. Presidenten hadde ikke angitt hvordan han ville reagere, men mange bloggere synes å anta at han vil nekte å undertegne loven. Ifølge InDefense har minst tre medlemmer av Alltingets regjeringsfraksjon satt sitt navn på listen som oppfordrer presidenten til ikke å signere. Dette er overraskende, tatt i betraktning det faktum at bare to av regjeringens støttespillere stemte mot lovforslaget i Alltinget. Blant dem som støtter forslaget er Ásmundur Dadi Einarsson, styreleder i Heimssýn, Nei til EUs søsterorganisasjon på Island. 2010-01-02 Kilde: Dagens Næringsliv Gjeldskrise i euroland EU-kommisjonen definerer halvparten av de 16 eurolandene som "høyrisiko", skriver Dagens Næringsliv. Etter to år med finanskrise og resesjon må en rekke euroland kutte budsjettunderskudd og få kontroll over voksende gjeld. Budsjettunderskuddet for 2009 i hele eurosonen vokste til 6,4 prosent av BNP, opp fra to prosent året før. For 2010 anslår EU et underskudd på nærmere syv prosent. I eurosonen bør budsjettunderskuddene reduseres senest i 2011, i noen land allerede i 2010, for at tilliten til statsfinansene skal opprettholdes, sa Jean-Claude Trichet i den europeiske sentralbanken nylig. Selv de største eurolandene sliter. Tungvekterne Tyskland og Frankrike vil i år øke forbruket gjennom stimulipakker. Frankrike venter at budsjettunderskuddet i år ender på rundt åtte prosent, ifølge EU. Kreditvurderingsbyrået Fitch advarer om at Frankrike, Irland og Portugal kan slå følge med Hellas og Spania og miste sin topprating. Også Italia er i faresonen og selv Storbritania står nå i akutt fare for at deres statsgjeld blir nedgradert, ifølge Fitch sin siste analyse. 2010-01-02 Kilde: visir.is Hundrevis av mennesker samlet på Bessastaðir Hundrevis av mennesker er samlet foran den islandske presidentboligen Bessastaðir. InDefence vil nå klokken elleve overrekke Olafur Ragnar Grímsson over 60 tusen underskrifter fra folk som oppfordrer presidenten til å nekte å signere Icesave-loven. I følge media som er til stede, er det minst 600 personer som deltar i markeringen som har gått fredelig for seg. 2010-01-01 Kilde: The Telegraph Islandsk opprør kan velte Icesave-avtale Islands president vil lørdag møte aktivister som oppfordrer han til å nedlegge veto mot en avtale som vil bety betaling av £ 3,4 milliarder til tidligere Icesave-kunder i Storbritannia og Nederland. Et veto vil gjenopplive en stygg diplomatisk krangel og reise tvil om landets låneavtale med Det internasjonale pengefondet. Et lovvedtak om å tilbakebetale innskuddene ble vedtatt av Alltinget med knapt flertall denne uken, etter måneder med krangel, men mangel på juridisk klarhet om ansvaret fortsetter å forpeste saken, og Islands skatteytere er rasende. Statsråder har måttet gå spissrotgang forbi demonstranter som ropte "forræder". En kampanje ledet av InDefence, en grasrot-aktivist-gruppe, har sikret seg om lag 50.000 underskrifter, nesten en firedel av alle voksne. President Grimsson har nedlagt det eneste veto på Island i moderne tid da han for seks år siden stoppet en medialov etter et lignende protestskriv. Han vil møte InDefence før han bestemmer seg for hva han skal gjøre. Et veto vil føre til en folkeavstemning, og nesten sikkert til nederlag for regjeringen. Det britisk-nederlandske lånet med rente på 5,5 prosent, anses av kritikere som umulig for Island å betale. Det vil øke Islands statsgjeld med 40 prosentpoeng til totalt 130 prosent av BNP. 2010-01-01 Kilde: Iceland Review Icesave er blitt presidentens hodepine President Ólafur Ragnar Grímsson undertegnet ikke Icesave-loven på møtet med regjeringen i går. Dette var høyst uvanlig, ettersom presidenten normalt ville brukt anledningen til å signere alle lover vedtatt av Alltinget. I sin nyttårstale sa presidenten at: "Demokrati er den veien islendingene velger. I begynnelsen var det snevert definert, men senere bredere. Nå er det økende støtte for direkte demokrati, slik at folk selv styrer i større grad. En bør huske på at folkeviljen er fundamentet som det demokratisk styresettet er bygget på... Presidenten i den unge republikken er gitt makt til å sikre at nasjonen har denne retten, selv om forholdene og konsekvensene må tas i betraktning." Mange tar dette som en indikasjon på at presidenten vil nekte å signere. Han er i en svært vanskelig situasjon. Da han undertegnet en tidligere lov om Icesave, vedtatt av Alltinget i slutten av august 2009, begrunnet han dette med at mange forutsetninger var tatt inn i loven. Disse forholdene har blitt vannet ut etter krav fra de britiske og nederlandske myndighetene. Så hvis presidenten skal være konsekvent, bør han ikke signere loven. Presidenten har bare en gang nektet å signere en lov. I 2004 var Grímsson den første presidenten i Islands historie som brukte presidentens vetorett da han nektet å godkjenne en lov som var ment å hindre konsentrasjon av eierskap i mediesektoren. Hans standpunkt ble sterkt kritisert av Selvstendighetspartiet. Veto ble ifølge presidenten den gang brukt fordi "en splittelse hadde oppstått mellom folket og Alltinget". Meningsmålinger viser at om lag 70% av islendingene er imot Icesave-loven. |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
